HANDLINGSPLAN MOT MOBBING RÅDESKOLENE

Transkript

1 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING RÅDESKOLENE 1

2 2

3 Innholdsfortegnelse SKOLENS ARBEID MOT MOBBING 0. Definisjoner, opplæringsloven 9a - 3 og mål for skolens arbeid mot mobbing 1. Avdekking av mobbing 1.1 Årlig undersøkelse av omfanget av mobbing ved skolen 1.2 Vakt og tilsynsordninger 1.3 Kommunikasjon lærer elev foresatt 1.4 Ved mistanke om mobbing 2. Løsning av mobbesaker 2.1 Skolens prosedyre når mobbing er meldt eller avdekket 2.2 Samarbeid med andre instanser ved mobbing 2.3 Arbeid i etterkant av en mobbesak elevarbeid 2.4 Arbeid i etterkant av en mobbesak organisasjonsarbeid 3. Forebygging 3.1 Relasjon lærer elev 3.2 Relasjon lærer - klasse/gruppe 3.3 Relasjon elev elev 3.4 Relasjon lærer foresatte 3.5 Skolens samarbeid med hjemmene 3.6 Skolestart 3.7 Klasse/gruppestart 3.8 Overganger mellom barnehage-skole og mellom skoleslag 3.9 Sikring av arenaer som skolegård, toaletter, gymnastikkfløy, SFO og skolevei 3.10 Fokus på mobbing i det forebyggende arbeidet 4. Kontinuitet 4.1 Ansvarskjede 4.2 Faste tiltak i et årshjul 4.3 Informasjon om handlingsplanen 4.4 Årlig gjennomgang og revisjon av planen 3

4 0 Personalets handlingsplikt overfor krenkende adferd Opplæringsloven 9a-3 andre ledd Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Det er viktig å understreke at denne bestemmelsen handler om mer enn mobbing. Mobbing, vold, rasisme og diskriminering er bare eksempler på «krenkjande ord eller handlingar». Loven gjelder også andre former for krenkende ord eller handlinger, slik som negative, enkeltstående utsagn om en persons utseende, klær, tro, dialekt osv. Definisjoner: Mobbing: En person blir mobbet når han eller hun, gjentatte ganger og over tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer. Det er en negativ eller aggressiv handling når noen med vilje påfører en annen person skade eller smerte ved fysisk kontakt, ved ord eller på andre måter. For å kunne bruke betegnelsen mobbing skal det også være en viss ubalanse i makt- og styrkeforholdet: den som blir utsatt for de negative handlingene, har vanskelig for å forsvare seg og er noe hjelpeløs overfor den eller de som plager ham eller henne. Etter denne definisjonen, som også blir brukt internasjonalt, er mobbing kjennetegnet av disse tre kriteriene: 1) Det dreier seg om aggressiv eller ondsinnet adferd, som 2) gjentar seg og vedvarer over en viss tid 3) i en mellommenneskelig relasjon som er preget av en viss ubalanse i styrke- eller maktforholdet. Mobbing inntreffer ofte uten noen åpenbar provokasjon fra offeret sin side. Loven omfatter både direkte mobbing, med åpne angrep på offeret, og indirekte mobbing, med sosial isolering og utestenging fra gruppa. Diskriminering: Diskriminering innebærer at en person blir dårligere behandlet eller trakassert, for eksempel på grunn av kjønn, funksjonsdyktighet, trosbekjennelse, hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse. Diskriminering kan både være direkte og indirekte. Rasisme: Rasisme omfatter diskriminering på grunnlag av «rase», hudfarge, nasjonalitet eller etnisk opphav. 4

5 Digital mobbing: Denne formen for mobbing kan inkludere de andre formene, og handler primært om at mobberne har tilgang til sterke virkemidler som bilder, video og tekst. Bilder, video og tekst kan spres raskt og kan være vanskelig å fjerne. Mobbingen skjer ved hjelp av nye verktøy barna har tilgang til, som internett og mobiltelefon. Mobbere bruker sms, mms, mobilkamera, e-post, blogger og hjemmesider som sine midler. (Mediatilsynet.no/trygg-bruk) Lovbestemmelsen gjelder også krenkende ord og handlinger som ikke er mobbing, vold, diskriminering eller rasisme, slik som for eksempel enkeltstående ytringer om utseende eller funksjonshemninger. Ord eller handlinger som i utgangspunktet ikke er ment å være krenkende, vil likevel kunne oppfattes slik. Ulike aldersgrupper og sosiale og kulturelle grupper vil ha ulike normer for adferd. Et utsagn eller en handling som ville være akseptabel innad i gruppen, vil kunne virke krenkende eller skremmende på elever utenfor denne. Her kan det være en utfordring å finne balansen mellom humor og krenkelser. Lovbestemmelsen gjelder både situasjoner der krenkende ord eller handlinger kommer fra medelever og der de kommer fra personalet. Personalet og ledelsen må drøfte seg fram til en felles holdning, slik at de reagerer likt overfor samme type adferd. (Kilde: Det psykososiale miljøet. Det er elevens egen opplevelse av det psykososiale miljøet som er avgjørende. Rektor, skolens personale, medelever og foresatte skal ikke bagatellisere hva eleven opplever. Hvis eleven opplever at noe er ubehagelig og krenkende, skal skolen handle. Alle ansatte har plikt til å gripe inn jf. Skolens handlingstrapp. I denne planen er RESPEKT programmet brukt som fundament. RESPEKT er et skoleutviklingsprogram utviklet ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning. RESPEKT har tre primære innsatsområder; mobbing, konsentrasjon og disiplin samt fire sekundære; skulk, rasisme, vold og negativ gjengdannelse. Målet med RESPEKT er å forebygge og redusere flere typer atferdsproblemer. Prinsippet i RESPEKT er å oppnå målbar endring i elevatferd gjennom å utvikle lærernes og ledelsens handlingskompetanse. Sentrale prinsipper i RESPEKT er utviklingen av kollektive autoritative voksen, konsistens (at tiltakene henger sammen og forsterker hverandre) og kontinuitet (å holde mål og retning for arbeidet over tid). Høsten 2014 startet kommunen med læringsmiljøprosjekt initiert av UDIR. Disse to prosjektene bygger på de samme prinsippene. 5

6 Skolens arbeid mot mobbing Mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt arbeidsmiljø fritt for mobbing på skolen Skolens arbeid mot mobbing beskrives i skolens handlingsplan. Planen bygger på fire innsatsområder: 1. Avdekking av mobbing 2. Løsning av mobbesaker 3. Forebygging av mobbing 4. Kontinuitet i arbeidet 6

7 1. Avdekking av mobbing. Handlingstrapp ved krenkende adferd ( vedlegg nr. 1) Mål: Mobbing som foregår i og ved skolen blir avdekket. Hvilke synlige adferdstegn kan barn og unge som blir mobbet vise? Skole vil ikke gå på skolen, enten hele tiden, på bestemte dager eller til bestemte timer. er redd for å gå til og fra skolen. går omveier til og fra skolen. kommer for sent på skolen eller hjem fra skolen. kommer sulten hjem. klarer seg dårligere på skolen. kommer hjem med ødelagte bøker, gjenstander eller klær. mister bøker, gjenstander eller klær. mister lommepengene gang på gang. Venner unngår venner og andre barn. blir innelukket og slutter med fritidsinteresser. Atferd ber om ekstra penger eller begynner å stjele. nekter å fortelle hva som er galt. begynner å mobbe søsken eller foreldre. blir lett oppfarende, irritabelt, aggressivt og har raseriutbrudd. mister selvtillit. gråter seg i søvn eller har mareritt. Helse har uforklarlige sykdommer endrer sove- eller spisevaner har uforklarlige skrammer og blå merker Hvilke synlige atferdsmessige tegn kan barn og unge som mobber vise? kan være aggressiv. kan være frekk og trassig kan være i generell opposisjon. kan lage konflikter og intriger. kan holde andre utenfor ved verbalspråk og kroppsspråk. (kilde: 7

8 Mål: Avdekke mobbing som foregår i og ved skolen. 1.1 ÅRLIG ELEVUNDERSØKELSE AV OMFANGET AV MOBBING VED SKOLEN Prosedyre ved årlige undersøkelser. Sosiogram f.eks relasjonssirkel 1. 2 trinn. Ikke anonym spørreundersøkelse trinn. Elevundersøkelsen fra Utdanningsdirektoratet trinn. Foresatte informeres i forkant av undersøkelsene. Ansvar i forbindelse med gjennomføring og oppfølging av den årlige undersøkelsen. Skolens ledelse har ansvar for å tilrettelegge og sette i gang undersøkelsene. Kontaktlærer gjennomfører undersøkelsene. Resultatene fra undersøkelsene bearbeides av ledelsen og sosiallærer. De har ansvar for at resultatene offentliggjøres og at nødvendige tiltak settes i verk. På bakgrunn av den ikke anonyme spørreundersøkelsen lager kontaktlærer et sosiogram og tiltak i forhold til dette. Om nødvendig tas undersøkelsen flere ganger i året. Rektor har ansvar for at resultatene fra elevundersøkelsen blir sak i personalgruppa samt alle rådsorganene: Foreldreråd, elevråd, samarbeidsutvalg og skolemiljøutvalget. Personalgruppa har et selvstendig ansvar for å gripe fatt i en negativ utvikling, vurdere resultatene av undersøkelsen for deretter å gjøre nødvendige tiltak trinn. Kontaktlærer tar alltid trivsel og sosial kompetanse opp i samtaler med elever og foresatte i forbindelse med utviklingssamtaler/elevssamtaler.. 8

9 1.2 Vakt og tilsynsordninger Vakt og tilsynsordninger har som mål å minimere negative handlinger, samt gi utsatte elever mulighet til beskyttelse mot overgripere. Sjekkpunkt for vakt og tilsynsordninger i friminuttene: 1. Alle som har tilsyn i fellesområdene på barneskolene bærer vester som gjør dem synlige i skolegård/uteområde. Ytterligere konkretisering: Vestene skal ha navn. Vestene skal også brukes på tur/ uteskole. Vi har lånevester uten navn for studenter m. m Ansvarlig: Hver enkelt lærer, assistent/fagarbeider/miljøarbeider, lærling og midlertidige vikarer. Ledelsen har ansvar for å dele ut vester. 2. De som har vakt skal ha tilsyn med alle områdene på skolen selv om en ikke kan være tilstede overalt hele tiden. Skolens områder er delt inn i ulike soner. Hver sone har sin navngitte vakt. Ytterligere konkretisering: Elevene skal i hovedsak henvende seg til de som har tilsyn. Ansvarlig: De som har tilsyn til enhver tid. 3. Skolen har et område med økt tilsyn.. Her er det alltid minst en voksen til stede. Det vet alle elever om. 4. Tilsyn kan forsterkes i perioder der det registreres eller meldes om konflikter mellom elever eller elevgrupper. Tilsyn kan også forsterkes i andre spesielle tilfeller, f. eks ved snøfall. Den enkeltes ansvar ved tilsynsordninger: Du skal være ute i riktig tid. Alle må følge vedtatt tilsynsplan. Ta oppgaven alvorlig slik at elevene vet at de som har tilsyn er en som er til å stole på. De som er borte, på tur eller ved annet fravær, må si i fra til inspektør at de har tilsyn. Gripe inn ved uønskede episoder og stoppe konflikter, krenkende ord eller handlinger og mobbing. Stoppe mobbing Jfr. Skolens handlingstrapp i tilknytning til 9A. Tiltak ved mobbing er beskrevet senere i handlingsplanen. Informere kontaktlærer hvis man griper inn ved for eksempel større konflikter. På barneskolen kan man gå innom trivselslederne for å sjekke at alt går bra. 9

10 1.3 Kommunikasjon lærer elev foresatte Sjekkpunkt: Den enkelte elevs arbeidsmiljø som utgangspunkt for å avdekke evt. mobbing: 1. Mobbing tas opp i faste læringssamtaler under punktet sosialfungering og oppførsel. Ytterligere konkretisering: Hver elev bør ha minst 2 læringssamtaler i hvert av semestrene (høst/vår). Alle elever oppfordres til å si i fra om mobbing. Ansvarlig: Kontaktlærer er ansvarlig for å innhente informasjon fra eventuelle faglærere, forberede og gjennomføre samtalene med elevene. 2. Mobbing er tema på klasseforeldremøter. Tilgjengelig materiell fra Respekt kan brukes. Ytterligere konkretisering: Skolen har en egen plan for hvilke temaer innenfor mobbeproblematikken som skal tas opp på de ulike årstrinnene. Foreldre oppfordres til å kontakte skolen/ si i fra om mobbing. Ansvarlig: Kontaktlærer og klassekontakter. 3. Mobbing tas opp i utviklingssamtaler med elever og foresatte hver høst og vår. Ytterligere konkretisering: Sosial fungering og oppførsel er et fast punkt i utviklingssamtalen. Utviklingssamtalen skal være skriftliggjort etter fast mal. Utviklingssamtalen skal undertegnes av foresatte. Kopi til elevmappe. Kopi til foresatte. Ansvarlig: Kontaktlærer, foresatte og elev. Eleven skal som hovedregel være med på samtalen. 4. Mobbing som tema tas opp overfor alle foreldrene ved skolen Ytterligere konkretisering: Skolens ledelse i samarbeid med FAU informerer om mobbing, viser til resultater fra elevundersøkelsen og kommer med forslag til tiltak. Ansvarlig: skolens ledelse. 5. Mobbing som tema tas jevnlig opp på klassemøter i løpet av skoleåret. Skolen har en egen plan over hvilke temaer innenfor mobbeproblematikken som skal tas opp på de ulike årstrinnene. Skolens plan for læring av sosiale ferdigheter ses i sammenheng med dette. Ansvarlig: Kontaktlærer/ Faglærer. 10

11 1.4 Ved mistanke om mobbing. Prosedyre når mistanke om mobbing er tilstede: 1. Informasjonsinnhenting gjennom samtale med antatt offer og evt. andre. Ytterligere konkretisering: jfr. Skolens reaksjonstrapp. Snakke med eleven alene og fortelle hva du har sett og hørt. Ansvarlig: Alle ansatte samt skolens ledelse i forhold til de ulike nivåene. 2. Informasjonsinnhenting gjennom observasjon Ytterligere konkretisering: Jfr. handlingstrapp. Drøfte mistanken på teamet, slik at også de andre som har denne eleven observerer og er ekstra oppmerksomme. Følge spesielt med eleven både inne og ute. Ansvarlig: Alle ansatte samt skolens ledelse i forhold til de ulike nivåene. 3. Samordning av informasjon blant skolens ansatte. Ytterligere konkretisering: Bruke personalmøter/teammøter/ elevfokus som felles arena for samordning og handling av vedtatte tiltak. Ansvarlig: Rektor 4. Systematisk informasjonsinnhenting fra elevene: Ytterligere konkretisering: Bruke for eksempel observasjon, verktøyet Innblikk av Tove Flack, jentegrupper samt ha samtaler med hele eller deler av klassen. Ansvarlig: Sosiallærer i samarbeid med kontaktlærer/ faglærer og andre ansatte. 5. Informasjonsinnhenting fra foresatte Ytterligere konkretisering: Foresatte kontaktes. jfr. handlingstrapp Ansvarlig: Alle ansatte og skolens ledelse i forhold til de ulike nivåene i skolens reaksjonstrapp. 11

12 2. Løsning av mobbesaker Mål: Skolen tar ansvar og initiativ for å stoppe mobbing. Dette gjøres på måter som i neste omgang forebygger mobbing ved skolen Skolens fellesstrategi skal sikre at lærere eller foresatte som tar opp en mobbesak vet at den blir seriøst behandlet etter retningslinjer man er blitt enige om. Alle avdekkede mobbesaker bør i prinsippet følge ansvarskjeden observatør-kontaktlærerrektor- hjelpeapparat jf. De ulike nivåene i skolens reaksjonstrapp der alle ansatte har en handlingsplikt som består i av plikt til å gjøre undersøkelser raskt, plikt til å varsle rektor, plikt til å gripe inn. Undersøkelser, samtaler og avtaler/vedtak skal skriftliggjøres. Det må føres referat og/eller logg underveis med den enkelte sak. Det individrettede arbeidet deles i to; handlingsplikt og vedtaksplikt. Vedtaksplikten handler om det individrettede arbeidet, om plikten til å behandle henstillinger fra elever eller foresatte. En henstilling kan være skriftlig eller muntlig. Ved muntlig henvendelse er det viktig å klargjøre om dette er en anmodning om tiltak. En henstilling bør rettes til skolens ledelse ved rektor, men kan også rettes til inspektør, sosiallærer, kontaktlærer, faglærer eller andre ansatte. Henstillingen skal alltid bringes videre til skolens ledelse. Det er rektor som har myndighet til å fatte enkeltvedtak Skolens prosedyrer når mobbing er meldt eller avdekket Skolens prosedyrer ved en mobbesak er : 1. Undersøkelser og observasjon settes i gang for å sikre faktainformasjon Konkretisering: Innhenting av fakta gjennom elevsamtaler, foreldresamtaler, ikke anonyme spørreundersøkelsen, gjennom bruk av Innblikk, og andre formålstjenelige observasjoner. Ansvarlig: Alle ansatte samt skolens ledelse i forhold til skolens reaksjonstrapp. 2. Første samtale med offer etter prosedyre Jfr. Problemløsningssamtalen fra Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning. ( se vedlegg 2.). Ytterligere konkretisering: Samtaler med eleven som er mobbet for å skaffe informasjon og gi støtte. Skolen skal sikre at elevens egen subjektive opplevelse kommer fram. Skolen har ansvar for å legge til rette for et godt samarbeid med foresatte til eleven som blir mobbet. Jfr. Problemløsningssamtalen fra Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning. Ansvarlig: Kontaktlærer/ sosiallærer/ rektor 3. Første samtale med plager etter prosedyre Jfr. Problemløsningssamtalen fra Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning. ( se vedlegg 2.) Ytterligere konkretisering: Er det flere som mobber, snakkes det med en og en av gangen. Hensikten med samtalen er å gi beskjed om at slik atferd er uakseptabel og må 12

13 stoppe umiddelbart. Det gjøres skriftlige avtaler om oppfølging. Skolen har ansvar for å legge til rette for et godt samarbeid med foresatte når det gjelder tiltak som kan/ bør gjøres. Ansvarlig: Kontaktlærer/ sosiallærer/ rektor. Det bør være den samme som snakker med offer og plager. 4. Oppfølgingssamtaler med offer: Ytterligere konkretisering: I disse samtalene bør man få oversikt over eventuelle venner i skolemiljøet, navn på plagerne, navn på viktige statuspersoner i elevmiljøet og beskrivelse av mobbesituasjonene. Vanligvis holder det med 2-3 møter med offeret før man kontakter plagerne. Det bør ikke gå lang tid mellom møtene. Ansvarlig: Kontaktlærer eller eventuelt sosiallærer. 5. Oppfølgingssamtaler med plager: Ytterligere konkretisering: Samtalene med plagerne bør fortsette helt til situasjonen er løst og stabil, men tidene mellom møtene kan økes etter hvert. Prinsippet er at læreren ikke bare griper inn, men viser at han følger nøye med videre. Ansvarlig: Kontaktlærer eller eventuelt sosiallærer. 6. Samtaler med foreldrene til offer Ytterligere konkretisering: Mobbeofferets foreldre blir kontaktet samme dag man har den første samtalen med offeret eller så fort som mulig. Kontakten skjer per telefon, men møter kan avtales. Ansvarlig: Kontaktlærer /sosiallærer. 7. Samtaler med foreldrene til plager Ytterligere konkretisering: Plagernes foreldre kontaktes samme dag som samtalene med deres barn finner sted. Foreldre blir kontaktet per telefon, men møter kan eventuelt avtales. Skolen handlingsplikt skriftliggjøres gjennom et 9a brev. Se vedlegg. Ansvarlig: Kontaktlærer eller eventuelt sosiallærer. Rektors vurdering etter faktainnhenting: Enkeltvedtak fattes (vedlegg 3) Rektor fatter enkeltvedtak raskest mulig om elevens rett etter 9a -1 er ivaretatt eller ikke. Begrunnelse om retten er ivaretatt eller ikke Nevne de faktiske forhold som vedtaket bygger på Begrunne valg av eventuelle tiltak Hvordan følge opp og evaluere tiltakene. Konklusjon må komme klart og tydelig fram Sikre foresattes klagerett Når tiltakene evalueres, vurderes også behov for nye enkeltvedtak. 13

14 2.2 Samarbeid med andre instanser ved mobbing Aktuelle samarbeidsparter utenfor skolen er: Helsesøster, PPT. Det kan også være nødvendig i noen saker å ta kontakt med Barnevern, BUP, politi og kommunens beredskapsteam mot mobbing. Prosedyrer for samarbeid med parter utenfor skolen: Helsesøster er tilgjengelig for samarbeid på skolen 3dager i uken. PPT som faginstans er tilgjengelig for råd og veiledning. Kommunens beredskapsteam mot mobbing skal kun kontaktes i de tilfeller der skolens arbeid ikke har ført frem eller i de tilfeller der foreldre/ foresatte opplever at skolen ikke har tatt tilstrekkelig tak i saken. Faste samarbeidsmøter Samarbeidsmøte mellom skole PPT 1 g/mnd. Ansvarlig: skolens ledelse. Tverrfaglige møter med skole, helsesøster, barnevern og PPT 1 gang i måneden. Ansvarlig: skolens ledelse/ sosiallærer Politiråd: skole, barnevern, utekontakt, allaktivitetshuset v/ leder 2gg/ halvåret. 14

15 2.3 Arbeid i etterkant av en mobbesak - elevarbeid Etter at en mobbesak er løst eller at det er tatt affære for å endre situasjonen, vil det være nødvendig å jobbe strategisk i forhold til de ulike partene: mobbeofferet, mobberne og tilskuerne. Målet med dette arbeidet må være å forebygge at de kommer i noen av disse rollene seinere. 1. Prosedyrer for jobbing i etterkant med enkeltelever: Mobbeoffer: Oppfølgingssamtaler/ dialog i etterkant. Ofte i begynnelsen, deretter noe sjeldnere. Holde på samtalene minst det neste halvåret. Mobber(e): Oppfølgingssamtaler/ dialog i etterkant. Ofte i begynnelsen, deretter mindre hyppige samtaler, holde på samtalene det neste halvåret minst. La tidligere mobbeoffer og mobber gjøre statusoppgaver sammen. Snakke med tilskuerne. Sanksjoner må være i tråd med ordensreglementet. Skolen må dokumentere bruk av sanksjoner. Problemsituasjonene følges inntil de opphører helt. Alle involverte elever skal følges opp i henhold til de enkelt vedtak som fattes i saken. Ansvarlig: Kontaktlærer/ sosiallærer/ rektor 2. Prosedyrer for jobbing i etterkant med klasse/ gruppe: Tilskuerrollen Klasseregler om mobbing/ atferd Sosial handlingsplan (se den enkelte skoles årshjul for psykososialt arbeid.) Ansvarlig: kontaktlærer/ sosiallærer/ rektor 2.4 Arbeid i etterkant av en mobbesak - organisasjonsarbeid Problemløsning på individnivå og etterarbeid etter en mobbesak kan avdekke svakheter i systemet, som bør endres for å virke forebyggende. Det er derfor viktig at hver mobbesak avsluttes med en evaluering der ledelse sammen med aktuelle parter drøfter hva en i organisasjonen kan lære av denne saken med tanke på å forebygge mobbing. Prosedyrer for jobbing i etterkant med fokus på organisasjonen. Problemstilling angir fokus på veiledning: 1. Gjennomgang av saken med tanke på hva den viser av organisering og rutiner, hva som fungerer bra og hva som ikke fungerer godt nok. Ytterligere konkretisering: Sosiallærer, skoleledere og kontaktlærer møtes. Saken tas videre til plangruppa. Veiledning brukes aktivt i forhold til organisasjonsarbeid. 15

16 Ansvarlig: Rektor, sosiallærer og kontaktlærer 2. Informasjon til andre ansatte og drøfting basert på vurderingene i samsvar med punkt 1 ovenfor. Ytterligere konkretisering: Det drøftes på personalmøter på skolen og i møte med SFO. Ansvarlig: Rektor 3. Eventuell endring av prosedyrer i handlingsplanen. Ytterligere konkretisering: Ansvarlig: Rektor Forebygging Mål: Alle elever skal oppleve et godt arbeidsmiljø 3.1 Relasjon lærer - elev Lærer er en tydelig autoritativ voksen som eleven kan ha tillit til. Læreren jobber for en god relasjon til hver enkelt elev. Det betyr at læreren må lytte til eleven og respektere han, men samtidig sette tydelige grenser og være konsekvent i forhold til oppfølging av disse. Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at lærers relasjonsbygging til enkeltelever pågår kontinuerlig og har høy kvalitet: 1. En god klasseleder som ser den enkelte elev og gir støtte. Med god klasseledelse mener vi en autoritativ lærer som: har positiv fokus. eier klasserommet. har god struktur og trygge rammer i undervisningen. bygger gode relasjoner. griper inn med planlagte reaksjoner. 2. Elevsamtaler: vurdering av læring og for læring. 16

17 3. Utviklingssamtaler: Gjennomføres høst og vår. Eleven skal i hovedregel være med på utviklingssamtalen. Dokument fra utviklingssamtalen skal undertegnes av foresatte kopi til elevmappe. Foresatte skal også ha en kopi. Annet: Aldersblanding Felles aktivitetsdager Praktiske fag Fellessamlinger 3.2 Relasjon lærer - klasse/gruppe Lærer utøver tydelig ledelse på en slik måte at klassen/gruppen oppleves som et trygt sted for alle elevene. Læreren stiller krav ut fra kjente atferdsnormer. Det betyr at læreren er en myndig og autoritativ voksen som med god klasseledelse: setter en standard i klassen og gir støtte for å oppnå en slik standard fører kontroll med skolearbeid og sosial atferd gripe inn mot uønsket atferd Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at lærers relasjonsbygging til klassen/gruppen har høy kvalitet: Teamorganisering mot trinnene, slik at elevene har færrest mulig voksne å forholde seg til. Alle voksne følger opp felles reglement og pedagogiske føringer. Sette av tid til klasserådsarbeid jevnlig. Utøve god klasseledelse. Hver skole har sine rutiner for klasseledelse. 17

18 3.3 Relasjon elev - elev Elevene i klassen/gruppen tar vare på hverandre og er opptatt av at alle har det trygt. Det betyr å arbeide for at alle føler seg inkludert og regnet med i fellesskapet. Det betyr å arbeide for at elevene viser omtanke, ansvar og respekt for andres følelser og synspunkter.(empati) Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at de voksnes stimulering av positive relasjoner mellom elevene pågår kontinuerlig og har høy kvalitet: Varierte undervisningsformer som legger til rette for elevmedvirkning og ulike arbeidsformer. Variere samarbeidsformer og gruppering i ulike aktiviteter. Kontinuerlig arbeid med klassemiljø og skolemiljø. (ukas/ dagens elev, hemmelig venn, lekegrupper, jente og guttegrupper etc.) Et aktivt elevråd der eleven får reel medinnflytelse og ansvar i saker som omhandler skolens læringsmiljø og fysiske miljø. Aktiviteter i skolens årshjul. Lære sosial samhandling og det å oppnå og holde på vennskap Relasjon lærer - foresatte Relasjonen mellom lærer og den enkelte elevs foresatte er preget av respekt, tillit og samarbeidsvilje Det betyr god kommunikasjon mellom hjem og skole som bygger på gjensidig og likeverdig samarbeid. Det er skolens ansvar å legge til rette for samarbeidet. Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at lærernes arbeid med å bygge gode relasjoner til foresatte pågår kontinuerlig og har høy kvalitet: Legge til rette praktisk for sted, tid og tilgjengelighet. Foreldresamarbeid som tema i personalet og i foreldregrupper. 18

19 Treffpunkter mellom skole og hjem kan for eksempel være: Åpen skole Felles tilstelninger på skolen og utenfor skolen. Utviklingssamtaler Klassekontaktmøter Foreldremøter Sommer/ vintersamlinger/ avslutninger trinnvis Leke/ spillekvelder Invitere foreldre med på skoleaktiviteter. Kommunikasjon på nett/ telefon Ukebrev 3.5 skolens samarbeid med hjemmene Skolen har et åpent og aktivt samarbeid med de foresatte som gruppe Det betyr at skolen har rutiner som involverer foresatte på klasse og skolenivå. Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at skolens samarbeid med hjemmene har høy kvalitet og bidrar best mulig til utvikling av gode læringsmiljø for elevene: Forberede foreldremøte sammen med klassekontaktene. 17. mai forberedelser og gjennomføring. Rektor/inspektør deltar på klasseforeldremøter rundt oppstart i 1. klasse og 8. klasse, og ved behov. Skriftlig informasjon; ukebrev og hjemmeside. Ha med foreldre i utviklingsprosesser. Det gjennomføres minst ett møte i halvåret i Samarbeidsutvalget og i Skolemiljøutvalget. Referat fra møtene journalføres i kommunens saks-arkikvsystem og meldes opp gtil UMK som referatsak. Skolen ledelse har et aktivt samarbeid med FAU. Eventuelt skolekurs for foreldre. Skoleledelsen inviterer førsteklasseforesatte til minst en kurskveld rett etter skolestart i første klasse. 19

20 FUG (foreldreutvalget for grunnopplæringen) har nyttig informasjon om mobbing og samarbeid mellom skole og hjem på sine hjemmesider: SKOLESTART Skolestarten skal være forutsigbar, trygg og gi alle elever en positiv opplevelse Alle elever i Råde skolen skal møte den samme standarden for god skolestart. Tiltak skolen iverksetter for å sikre en god skolestart for enkelteleven: Jfr skolens prosedyre for God skolestart. Se vedlegg klasse/gruppestart Lærer møter klassen/gruppen på en måte som signaliserer trygg ledelse, ivaretakelse som basis for gjensidig tillit Alle elever i Råde skolen skal møte lærere som utøver god klasseledelse Tiltak skolen iverksetter for å sikre en god årlig start for klasser/grupper: Den enkelte skoles prosedyrer ifm.god skoilestart 3.8 Overganger mellom barnehage-skole og mellom skoleslag Overganger mellom barnehage og skole og mellom skoleslag oppleves som forutsigbart og trygt for elevene Det betyr at elevene og foreldre er forberedt/ har kjennskap til hva som møter dem ved skolestart på ny skole/ ved nytt skoleslag. 20

21 Tiltak skolen iverksetter for å sikre en god overgang for enkelteleven: Jfr. Felles kommunale planer for å sikre gode overganger. Jfr. Årshjul. 3.9 Sikring av arenaer som skolegård, toaletter, gymnastikkfløy, SFO og skolevei Skolen har prosedyrer og sjekkpunkter som gjør at skolegård, toaletter, gymnastikkfløy, SFO og skolevei oppleves som trygge steder. Det betyr at læreren/ skolen skal ha tilstrekkelig kontroll og oversikt over de områdene elevene befinner seg på, slik at de kan føle seg trygge i skoletiden. Tiltak skolen iverksetter for å oppnå trygg skolegård, trygge toaletter, trygg gymnastikkfløy og trygg skolevei for enkelteleven: Trygg skolegård: Vi må ha en god, synlig voksentetthet ute i friminuttene. Vi må også ha en sjekkliste som viser hvilke områder det er viktig å kontrollere når man har tilsyn. Trygge toaletter: Den som har tilsyn må gå innom toalettene. Trygg gymnastikkfløy: Vi må sitte utenfor garderobene til alle har skiftet/ dusjet etter endt gymnastikktime. Trygg skolevei: Vi har tilsyn ved bussen. Skolepatrulje/Spetalen. Samarbeid med foresatte om trygg skolevei Fokus på mobbing i det forebyggende arbeidet Elevene skal utvikle kunnskap om temaet mobbing og bygge opp holdninger som vil motvirke mobbing. Hvordan synliggjøre det forebyggende arbeidet? Bruke «Innblikk» (Tove Flack)/ ikke anonym spørreundersøkelse/ sosiogram til å gjennomføre en sosiometrisk undersøkelse i hver klasse ved oppstarten av hvert skoleår. Dette gjøres skriftlig i hel klasse, eller ved å ta ut en og en elev. Funnene skal danne utgangspunkt for utvikling av kunnskap om: Elevkollektivet Vennskap Tilskuerrollen Kommunikasjon Kroppsspråk Positive ledere Ulike roller 21

22 Trivsel Konfliktløsning 1. Utvikling av kunnskap om mobbing Ytterligere konkretisering: Hver klasse, evt. trinn velger sitt satsningsområde etter de funnene som blir gjort i den sosiometriske undersøkelsen. Ansvarlig: alle lærere på trinnet, elevene og foresatte 2. Utvikling av holdninger mot mobbing Ytterligere konkretisering: De valgte fokusområdene utvikles gjennom kunnskap og praktisk arbeid i læringsmiljø. Ansvarlig: alle lærere på trinnet, elevene og foresatte 3. Elevmedvirkning i arbeidet mot mobbing Ytterligere konkretisering: ansvarliggjøre elevene gjennom refleksjon og praktiske øvelser/ aktiv deltakelse. Ansvarlig: alle lærere på trinnet. 4. Klasse/ gruppeleders arbeid overfor elevene angående mobbing Ytterligere konkretisering: Gjennomføre og oppsummere den sosiometriske undersøkelsen. På bakgrunn av dette lages en plan for skoleåret. Ansvarlig: Kontaktlærer og teamets lærere. 5. Klasse/ gruppeleders arbeid overfor foresatte angående mobbing Ytterligere konkretisering: Handlingsplanen tas opp på foreldremøte og i utviklingssamtaler minst en gang i året og ellers etter behov. Ansvarlig: Kontaktlærer og teamets lærere. 4. Kontinuitet Mål: Skolens arbeid med å forebygge, avdekke og stoppe mobbing foregår kontinuerlig 4.1 Ansvarskjede Prinsippet er at problemer løses på lavest mulige nivå, men at lærere vet når saker skal meldes videre og vet hvem de kan henvende seg til hvis problemene ikke kan løses på deres nivå. Det vil altså være som en trapp, der problemene søkes løst lavest mulig, men der en går lenger opp i trappen når nødvendig. Det settes opp en oversikt over hvem som har ansvar for hva som gjøres når det gjelder mobbing. Ansvarskjede: observatør kontaktlærer sosiallærer rektor hjelpeapparat (der i blant kommunens beredskapsteam mot mobbing 22

23 4.2 Faste tiltak i et årshjul For å sikre kontinuitet i tiltak for å forebygge og avdekke mobbing settes faste tiltak på skolen inn i en kalender over skoleåret. Det settes opp en oversikt som følger skoleåret og hvem som er ansvarlig for gjennomføring av de ulike tiltakene: OPPGAVE TIDSPUNKT ANSVAR 1. Skolens ledelse og ansatte gjennomgår vedtatt reaksjonstrapp med fokus på følgende områder: Ved skolestart. Rektor Hva er et godt psykososialt miljø? Hva er krenkende atferd? Hva er terskelen for å gripe inn? Hvem gjør hva? Når skal skolens ledelse varsles? Når skal enkeltvedtak fattes? 2. Skolens planer og tiltak for forebyggende Ved skolestart. Rektor og holdningsskapende arbeid gjennomsyrer skolehverdagen. 3. Opplæring og informasjon til alle ansatte. Ved skolestart. Rektor Plan for å sikre et godt psykososialt miljø. Ordensreglementet. 4. Nye foresatte gjøres kjent med Første foreldremøtet om Rektor/kontaktlærer handlingsplanen mot mobbing, ordensreglementet. høsten. 5. Elever og foresatte informeres om handlingsplanen og ordensreglementet. Høst Kontaktlærer 6. Ikke-anonym spørreundersøkelse/innblikk/sosiogram Relasjonssirkel 1.-2 trinn Høst Kontaktlærer/sosiallærer 7. Årlig elevundersøkelse trinn udir. Høst Kontaktlærer/sosiallærer /rektor 8. Funn i utviklingssamtalen vurderes Høst Kontaktlærer/rektor 9 Vakt- og tilsynsordningen evalueres. Høst Rektor 10. Funn i utviklingssamtalen vurderes Vår Kontaktlærer/rektor Gjennomgang av elevundersøkelsen tas Vår Rektor opp i personalet, elevråd, FAU, SMU, SU 12 Ikke anonym spørreundersøkelse/innblikk Sosiogram Vår 8.trinn Kontaktlærer/sosiallærer 13. Skolen skal evaluere sitt forebyggendee Vår Rektor og holdningsskapende arbeid hvert år. Evaluering og ev. revidering foretas på personalmøtte, elevråd, FAU, SMU, SU 14 Handlingsplanen skal revideres hvert år. Vår Rektor 15 Vakt- og tilsynsordninger evalueres Vår Rektor 16 Tiltak og aktiviteter vedr. skolens miljø Løpende elevrådskontakt tas opp i elevråd 17 Samarbeid hjem-skole løpende Kontaktlærer 18 Internkontroll. Sjekkpunkter/Praksis i forhold til oppfølging av opplæringslovens kap 9a Løpende Rektor 23

24 (elevenesskolemiljø), 11-1a (skole miljøutvalget), 2-9 (ordensreglement, 2-10 (bortvisning) 19 Skolenes arbeid med det psukososiale miljøet er til drøfting minst en gang i året. Skoleledermøter Skoleledergruppa 4.3 Informasjon om handlingsplanen Nyansatte må innføres i handlingsplanen slik at de kan delta i skolens arbeid mot mobbing. Nye elever og foresatte må bli kjent med skolens arbeid mot mobbing. Tiltak for å informere nyansatte: Tiltak for å informere elevene: Tiltak for å informere foresatte: Se skolens årshjul for psykososialt arbeid. 4.3 Ansvarlig for gjennomgang og revisjon av planen For å gjøre planen til et aktivt verktøy i organisasjonen vil det være nødvendig med en årlig gjennomgang for å vurdere om planen fungerer tilfredsstillende eller om det er nødvendig med revisjon. Tidspunkt for årlig gjennomgang av planen: Se skolens årshjul for psykososialt arbeid. Ansvarlig for at årlig gjennomgang av planen gjøres: Se skolens årshjul for psykososialt arbeid. Litteratur som tar for seg relasjonen lærer elev og lærer klasse/gruppe: Berger, A-H. (2000). Som elevene ser det: hva får elevene til å bråke eller lære? Oslo. Cappelen Akademisk. Ertesvåg, S. & Størksen, S.(2011). Implementering av skuleomfattande arbeid. SAF, UiS. Ertesvåg, S. K. & Vaaland, G.S.(2007). Prevention and reduction of behavioural problems in school: An evaluation of the Respect-program. I Educational psychology, 27(6), pp Fuglestad, O. L. (1993). Samspel og motspell. Oslo. Samlaget. Gordon, T. (1979). Snakk med oss lærer. Oslo. Dreyer. Juul, J. & Jensen, H. (2003). Fra lydighet til ansvarlighet: pedagogisk relasjonskompetanse. Oslo. Pedagogisk forum. 24

25 Molnar, A. (1993). Skolen og problemelevene. Oslo. Universitetsforlaget. Nordahl, T. (2002). Eleven som aktør. Oslo: Universitetsforlaget. Nordahl, T. (2008). Klassen som læringsmiljø og lærerens ansvar. I Krejsler, J.B. & Moos, L.(red.) Klasseledelse maktkampe i praksis, pædagogik og politikk. S Nordahl, T., Gravkrok, Ø., Knudsmoen, H., Larsen, T.M.B. og Rørnes, K.(2006). Forebyggende innsatser i skolen. Sosial og helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet. Nordahl, T. & Sørlie, M-A. (1997). Elever som viser problematferd i skolen pedagogiske utfordringer. I I.M. Helgeland (red.). Utfordrende ungdom i skolen. Revidert utgave. Oslo: Kommuneforlaget. Ogden T. (2001). Sosial kompetanse og problematferd i skolen: kompetanseutviklende og problemløsende arbeid i skolen. Oslo. Gyldendal, akademisk. Ogden, T. (2002. Klasse- og undervisningsledelse. Bedre skole småskriftserie nr. 6. Oslo. Bedre Skole. Roland E. (1998). Elevkollektivet. Stavanger. Rebell forlag. Roland, E. & Vaaland, G.S. (2011). Klasseledelse og atferdsvansker. SAF, UiS. Roland, E. & Vaaland, G.S. (2011). Respektprogrammet. SAF, UiS. Roland, E. & Vaaland, G.S. (2003) Zero, SAFs program mot mobbing. Lærerveiledning. Stavanger. Senter for atferdsforskning. Roland, P. (2011). Problematferd i skolen hvordan kan pedagoger håndtere aggressiv atferd? SAF, UiS. Rørnes, K., Overland, T., Roland, E. & Tveitereid, K. (2006). Læreren som leder. I Forebyggende innsatser i skolen. Sosial og helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet. Schmuck, R. & Schmuck, P. (1992). Livet i klasserommet. ny utg. Oslo: Cappelen forlag. Shariff, S. (2008). Cyber-bullying. Issues and solutions for the school, the classroom and the home. London, Routledge. Skaalvik, E. M. & Skaalvik, S. (2005). Skolen som læringsarena. Selvoppfatning, motivasjon og læring. Oslo. Universitetsforlaget. Slåttøy, A. (2002). Problematferd i klasserommet. Oslo: Cappelen Akademiske forlag. Utdanningsdirektoratet (2011). Arbeid mot mobbing. Veileder for ansatte og ledere i grunnskolen. Utdanningsdirektoratet (2008). Elevenes skolemiljø. Kapittel 9a i opplæringsloven. Utdanningsdirektoratet (2010). Retten til et godt psykososialt miljø etter opplæringsloven kapittel 9a. RundskrivUdir Utdanningsdirektoratet. Utvikling av sosial kompetanse. Veileder for skolen. Westblad-Dicks, M. (2002). Å håndtere livet i skolen. Det gode møtet mellom lærere, elever og foreldre. Oslo. Kommuneforlaget.. Westergård, E & Fandrem, H. (2011). Samarbeid mellom hjem og skole. Stavanger, SAF, UiS. FUG (foreldreutvalget for grunnopplæringen) har nyttig informasjon om mobbing og samarbeid mellom skole og hjem på sine hjemmesider: Litteratur som tar for seg temaet gode relasjoner mellom skole og hjem: Andersen, J. (1995). Foreldresamtaler: En innføring. Oslo. Pedagogisk forum. Andersen, J. (1996). Mer foreldresamarbeid. Oslo, Pedagogisk Forum. Andersen, J. (2002). Vanskelige samtaler pågår. Oslo, Pedagogisk Forum. 25

26 Haabeth, I. (2010). Dagbok fra en mors verste mareritt mobbing i skolen. Humanist Forlag. Jensen, J. og Jensen, H. (2007). Profesjonelt forældresamarbeide. København, Akademisk forlag. Kristiansen, T. (2004). Foreldrene - skolens nye ressurs. Utfordringer til samtale mellom lærere og foreldre. Bergen, DAMM & Sønn. Nordahl, T. (2000). Samarbeid mellom hjem og skole. Foreldre i skolen, 2: Nordahl, T. (2007). Hjem og skole. Hvordan skapeet bedre samarbeid?oslo, Universitetsforlaget. Nordahl, T. og M-A. Sørlie (1996). Samarbeid mellom hjem og skole. Erfaringer og utfordringer. I Sandbæk, M. og G. Tveiten (red.): Sammen med familien. Arbeid i partnerskap med barn og familie. Oslo: Kommuneforlaget. Roland, E. (1996). Mobbing, håndbok til foreldre. Stavanger. Rebell forlag. Roland, E. (1998). Elevkollektivet. Stavanger. Rebell forlag. Slåttøy, A. (Cappelen Akademiske forlag.2002). Problematferd i klasserommet. Oslo. Litteratur som tar for seg betydningen av gode overganger og god skolestart: FUB, FUG & Utdanningsforbundet (2011). Med spent forventning Sjekkliste for en god overgang fra barnehage til skole. Kunnskapsdepartementet. (2008). Veileder. Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole. Løge, I. K., Bø., Omdal, H. & Thorsen, A. A. (2003). Hva skjer ved overgangen barnehage skole? Tverrfaglig samarbeid rundt skolestart teori og evaluering. SAF, HiS. Roland, E. (1998). Elevkollektivet. Stavanger, Rebell forlag. 26