Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /14 Formannskapet /14 Kommunestyret

Transkript

1 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: Side 1 av 14 FA-L10, TI-&13 14/31 14/533 Jan Inge Helmersen Regionalplan for Vefsna, høringsuttale Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /14 Formannskapet /14 Kommunestyret Rådmannens innstilling Hattfjelldal kommunestyre vedtar følgende kommentarer og merknader som uttalelse til forslag til Regional plan for Vefsna: Jf. Plan- og bygningslovens 8-4 har kommunen vesentlige innvendinger mot at regional plan for Vefsna blir vedtatt før det er gjort betydelige opprettinger knyttet til følgende forhold: 1. Fastsettingen av forvaltningsklasser innehar flere påviselige feil og er fastsatt på sviktende grunnlag. Fastsettingen må skje i forhold til reell og historisk bruk av området. 2. Avgrensing av utredningsområdet i henhold til reell kantsone av Vefsna med sidevassdrag. 3. Lakseførende strekning, denne er trukket mye lengre enn det som er historisk kjent har vært mulig å få laks. 4. Begrensningen på 10 MW på små vannkraftverk som foreslås i planen må fjernes slik at planbestemmelsen blir i samsvar med Stortingets vedtak. Det norske Storting har i sitt vedtak følgende formulering: Stor tinget samtykker i at det i regionalt planprosjekt innan samla vassforvaltning for Vefsna, vert opna for små vasskraftverk utan nærare avgrensingar i storleiken på installert ef fekt dersom disse ikkje på nokon måte er i strid med verneverdiane. Generell uttale/virkninger av planen: Samlet sett har Hattfjelldal kommune ikke tillit til at foreliggende plankart speiler de faktiske forhold i terrenget på en tilstrekkelig god måte for å ivareta og forvalte de interesser og motsetninger som er knyttet til næringsliv, bosetning og vassdragsvern. Hattfjelldal kommune kan ikke godta at regional plan for Vefsna setter strenge retningslinjer etter en klassifisering og avgrensing som er gjort på et faglig for tynt grunnlag. Regional plan må derfor bli mer fleksibel på disse punktene. Etter kommunens vurdering må følgende endringer gjøres: I regional plan må retningslinjene oppmykes slik at det blir større fleksibilitet innenfor hver klasse, samt at den geografiske fastsetting av forvaltningsklassene og

2 Side 2 av 14 utredningsområdet gjennomgås. En slik gjennomgang kan overlates kommunene gjennom kommunal planlegging, herunder kommuneplanens arealdel eller ved reguleringsplaner som berører vassdraget. Samlet sett vil virkningene av planforslaget være at det lokale handlingsrommet er redusert mer enn det som ville vært hvis NFK holdt seg til nasjonale retningslinjer. NFK har snevret dette handlingsrommet ytterligere inn ved å lage strengere retningslinjer enn de nasjonale. Gjennom møter med Nordland fylkeskommune har det fremkommet at de forskjellige forvaltningsklassene i stor grad er fastsatt med bakgrunn i ortofoto og perifer kunnskap. Det er eksempler både i Vefsn, Grane og Hattfjelldal som viser at områder som har eksempelvis blitt gitt forvaltningsklasse 3, lite berørt, har det i realiteten vært skogsdrift så sent som opp til dags dato. I noen områder er det også regulert fritidsbebyggelse. Dette vil tilsi at klassefastsettingen opplagt har vært gjort på et sviktende grunnlag. Eksempler på dette følger uttalen. Konsekvensvurdering etter tema, -angående Landbruk (jord- og skogbruk) side 51, Samlet sett vurderes konsekvensene av planen som positive for landbruk(jord- og skogbruk Kommunen kan ikke se at planen innebærer noen positiv konsekvens for disse næringene. Det mer riktige hadde vært å bruke en av de andre alternativene: liten/ingen konsekvens eller negativ konsekvens. Handlingsprogrammet: Når det gjelder kommunens deltakelse betinger det at kommunen blir tilført eksterne midler for disse tiltakene. Bestemmelser og retningslinjer må utformes slik at de blir gjeldende hvis elva blir friskmeldt. De må da lages slik at det differensieres for den betydning laksen har i de ulike deler av elva. Det er en kjensgjerning at mengde laks avtar til lenger opp i vassdraget en kommer og den vil slik sett ha marginal betydning i de øvre deler. Det forutsettes at Nordland fylkeskommune tar initiativ til dialog med kommunene for å komme frem til omforente løsninger på de forannevnte momenter. Hvis dette ikke skjer bes det om at planforslaget bringes inn for departementet. Videre begrunnelse følger av den generelle uttalelsen. Stian Skjærvik rådmann Formannskapet Møtebehandling: Bjørnar Hansen foreslår å utsette saken til onsdag Bjørnar Hansen sitt forslag om å utsette saken enstemmig vedtatt. FS-006/14 Vedtak: Saken utsettes til onsdag

3 Side 3 av 14

4 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Høringsuttalelse.docx Regional plan - del III.docx Side 4 av 14 Saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I Nordland Høring av Regionalplan for Vefsna Fylkeskommune 3 I Skjærvik, Stian VS: Foreløpig utkast til høringsuttalelse 4 I Skjærvik, Stian VS: Utkast del III Saksopplysninger: Vefsna ble gjennom St. prp. 53( ) vernet. I vernevedtaket heter det: I Stor tinget vedtek at følgjande vassdrag vert tatt inn i Verneplan for vassdrag i det omfang som er fram stilt i proposisjonen: Objekt Fylke Vassdrag 020/3 Aust-Agder/ Vest-Agder Tovdalsvassdraget nedanfor Heresfossfjorden 151/2 Nordland Vefsna, utan Gluggvasselva, Fiskelauselva og Elsvasselva II Stor tinget samtykker i at det i regionalt planprosjekt innan samla vassfor valtning for Vefsna, ver t opna for små vasskraftverk utan nærare avgrensingar i storleiken på installer t ef fekt dersom disse ikkje på nokon måte er i strid med verneverdiane. III Stor tinget samtykker i konsesjonshandsaming av kombiner t skredsikrings- og vasskraftutbyggingsprosjekt i Aurland kommune. Saka ver t lagt fram for Stor tinget for avgjerd. Mandatet, eller bestillingen for den regionale planen som nå er på høring ligger i vedtakets romertall II. Med bakgrunn i dette ble det meldt oppstart av planarbeid i Nordland fylkeskommune. Saken ble behandlet i FT sak011/10 Melding om oppstart - Regional plan for Vefsna, den i saken ble følgende vedtak fattet: 1. Under forutsetning av tilskudd fra Olje- og energidepartementet vedtar fylkestinget oppstart av arbeidet med Regional plan for Vefsna, og ber Fylkesrådet utarbeide forslag til planen i henhold til plan- og bygningsloven kap. 8.

5 Side 5 av Fylkestinget ønsker at planen skal danne et godt grunnlag for differensiert, lokal forvaltning av vassdraget med tilhørende nedbørsfelt. Fylkestinget ønsker at arbeidet med den regionale planen om mulig koordineres med utarbeidelse av lokale arealplaner (for eksempel kommuneplanens arealdel). Planprogram ble fastsatt av fylkesrådet 8.mai Det en i denne saken skal ta stilling til er om den regionale planen som nå er til høring er i forhold til det mandat fylkeskommunen fikk gjennom Stortingets vedtak (st.prp. 53), likeså om den er i henhold til det vedtak Fylkestinget gjorde i sak 011/10. Videre om den er i tråd med de forventninger Stortinget hadde da de bestilte en regional plan for Vefsna. Og det skal vurderes om kommunens interesser er tilstrekkelig ivaretatt. Planforslaget med kartportal finnes digitalt på følgende adresse: Vurdering: Førsteinntrykket av planen tilsier at det ikke er blitt brukt kjent kunnskap om blant annet bruken av elva og arealene rundt. Innenfor kommunen mener vi å ha kunnskap til en del ting som vedrører elva og den bruk som har vært knyttet til vassdraget og tilgrensende areal. Det er da også en betydelig del av vassdraget. Ca. 45 % av kommunens areal er i Vefsnas nedbørsfelt. Har planen blitt slik intensjonen var fra da Stortinget fattet vedtak om at det, som et prøveprosjekt, skal utarbeides en regional plan? Hvis vi leser vedtaket er det grunn til å undre seg. II Stor tinget samtykker i at det i regionalt planprosjekt innan samla vassfor valtning for Vefsna, ver t opna for små vasskraftverk utan nærare avgrensingar i storleiken på installer t ef fekt dersom disse ikkje på nokon måte er i strid med verneverdiane. Her står vitterlig utan nærare avgrensingar, mens i planen har dette blitt tolket til at dette betyr inntil 10 MW i Vefsna. (side 40) Som et bakteppe for det vi nå holder på med er det greit å ha med seg den nære historien forut for vernevedtaket når det gjelder Vefsna vassdraget. Forut for vernevedtaket var det stor lokal politisk motstand mot vern av Vefsna. Etter at regjeringen hadde utarbeidet St. prp. Nr. 53( ) hadde energi- og miljøkomiteen saken til behandling, Inst. S. nr. 289 ( ). Innstillingens merknader følger nedenfor, uthevelser gjort av saksbehandler: Komiteens merknader Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ann-Kristin Engstad, Asmund Kristoffersen, Marianne Marthinsen, Tore Nordtun, Torny Pedersen og Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen, Tord Lien og Ketil Solvik-Olsen, fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark og Ivar Kristiansen, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Holten Hjemdal, fra Senterpartiet, Erling Sande, og fra Venstre, lederen Gunnar Kvassheim, viser til at Olje- og energidepartementet i proposisjonen legger frem forslag til avsluttende supplering av Verneplan for vassdrag. Med den foreslåtte suppleringen vil det være vernet vassdrag tilsvarende et utbyggingspotensial på om lag 45 TWh. Komiteen har merket seg at departementet i proposisjonen skriver at: "På denne bakgrunn finn departementet at ein må vere varsam med å redusere potensialet for fornybar energi gjennom ytterligare vern, men at ei utviding av verneplan likevel er aktuell dersom det blir påvist særskilte kvaliteter som manglar i planen. Dette må samstundes vurderast i lys av dagens klimautfordringar og trongen på fornybar energi."

6 Side 6 av 14 Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens vurdering. Komiteens medlemmer fra Høyre deler departementets advarsel om at en må være forsiktig med ytterligere vassdragsvern, dersom vi skal kunne utnytte vårt potensial for fornybar energiproduksjon for å møte klimautfordringen. Vefsna Komiteen viser til at det i proposisjonen er foreslått å innlemme Vefsnavassdraget i Verneplan for vassdrag. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, slutter seg til Regjeringens vurdering av at Vefsna har svært store vernekvaliteter. Flertallet er svært positiv til Regjeringens forslag om å etablere et næringsfond for de berørte kommunene på 150 mill. kroner. Flertallet viser til at Regjeringen foreslår å etablere et prøveprosjekt for samla vassdragsforvaltning i Vefsna. Flertallet viser til at det er et behov for differensiert forvaltning av verneområdet på grunn av at verneverdiene er ujevnt fordelt i verneområdet. Flertallet er på denne bakgrunn opptatt av at prosjektet må gi gode erfaringer med hensyn til å ivareta verneverdiene, samtidig som det må legges til rette for å utnytte et tilgjengelig vannkraftpotensial. Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener at en eventuell konsesjonsbehandling kan fristilles fra tidligere forutsetninger om 1 MW som maksimal utbygging i verna vassdrag, fordi en forutsetning er at det nye regimet skal gi tilsvarende sikkerhet for verneverdiene. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Vefsna har et teoretisk kraftproduksjonspotensial på om lag 1,8 TWh pr. år. Disse medlemmer er videre kjent med prosjektet "Muligheter Helgeland", der Statkraft og Helgelandskraft i fellesskap planlegger nødvendig rehabilitering av eksisterende kraftanlegg og eventuelle nyanlegg i Helgelandsområdet der dette kan kombineres med viktige miljø- og naturhensyn. Disse medlemmer viser til at dette prosjektet kan gi en årlig kraftproduksjon på 1,5 TWh fornybar kraft. Disse medlemmer peker på at lokale og regionale myndigheter har anmodet meget sterkt om at dette prosjektet må bli angitt en nærmere vurdering og eventuell konsesjonsbehandling før det fattes et vernevedtak. Disse medlemmer har i den forbindelse merket seg uttalelse fra en av de berørte kommunene i området, Grane kommune, 24. september 2008, der kommunestyret motsetter seg på det sterkeste et vernevedtak for vern av Vefsnavassdraget uten at det gjennomføres grundige konsekvensutredninger. Grane kommunestyre viser til at Vefsnavassdraget er vurdert vernet i alle verneplanprosessene i Norge, deler av vassdraget er verna, resten har Stortinget sagt kan vurderes konsesjonsbehandlet for kraftutbygging når kraftbehovet tilsier det. Grane kommunestyre viser videre til at: " prosjektet Muligheter Helgeland er krevd konsekvensutredet i mange år av hele Helgeland og Nordland, det er også stilt krav om konsekvensutredning av eventuelt vern og at Stortinget har selv vedtatt et utredningsdirektiv for å sikre at det blir gjennomført grundige konsekvensutredninger i forkant av vern. Dette er kraftig forsterka i den nye planloven der vern uansett skal konsekvensutredes." Grane kommunestyre sier videre at: " vi bør forvente av en regjering som har satt miljø som et prioritert saksfelt at det gjennomføres en saksutredning som ivaretar alle sider i en så kompleks sak som Vefsna saken." Kommunestyret peker videre på at: " i en tid der klimaforandringene krever at en er i stand til å få frem ny forurensingsfri kraft er det meningsløst å svare på utfordringa med å verne et av de aller største potensialene i Norge for miljøvennlig kraft, det er alt dokumentert at miljøkonsekvensene med realisering ville være svært små, det må konsekvensutredes grundig." Kommunestyret konkluderer med at: "Muligheter Helgeland passer inn i det som står skrevet i Soria Moria vedrørende energi og miljø. Hva har regjeringen å tape på å utrede dette på en forsvarlig måte? Vi mener vår klode er mer verdt enn politisk spill." Disse medlemmer har videre merket seg at de andre kommunene i området, Hemnes, Vefsn og Hattfjelldal, også er imot vern av Vefsna. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen har forsøkt å møte den lokale motstanden mot vern av Vefsnavassdraget gjennom å opprette næringsfond i den berørte regionen, men at dette ikke endrer de grunnleggende forhold bak lokale innvendingene mot vern. Komiteens medlemmer fra Høyre deler de samme innvendinger mot vern som blant annet Grane kommunestyre presenterer. Særlig gjelder dette klimautfordringen og behovet for økt andel fornybar energi. Disse medlemmer peker på at i dagens europeiske energimarked står kullkraft for marginalproduksjonen. Disse medlemmer har merket seg at dersom prosjektet "Muligheter Helgeland" realiseres, vil det kunne erstatte 1,5 TWh med kullkraft i det europeiske kraftmarkedet, og dermed redusere klimagassutslippene i våre europeiske naboland med 1,1 1,4 million tonn CO2 pr. år. Sett i forhold til de alvorlige klimautfordringer verden står overfor blir det etter disse medlemmers mening galt dersom man tar klimatrusselen på alvor å ekskludere Vefsnavassdraget for utbygging av utslippsfri vannkraft. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at det er viktig å ta vare på viktige miljøverdier også i og rundt vassdrag. Disse medlemmer peker imidlertid på at moderne vannkraftutbygging innebærer små naturinngrep, og at det aktuelle prosjektet i Vefsna "Muligheter Helgeland" innebærer svært skånsom utbygging der det er tatt viktige miljø- og naturhensyn.

7 Side 7 av 14 Disse medlemmer peker på at all kraftproduksjon har miljøulemper, men sett i forhold til alternativ produksjon av den samme energimengde som "Muligheter Helgeland", fremstår dette prosjektet som svært miljøvennlig. Disse medlemmer peker på at skulle den samme energimengde blitt produsert med fornybar vindkraft, ville det ha medført bygging av vindturbiner. Disse medlemmer peker på at dette ville vært et klart mer skjemmende naturinngrep i vår kystnatur. I tillegg ville vindkraft utløst økt behov for regulerbar vannkraft, mens "Muligheter Helgeland" ville ha gitt et positivt bidrag når det gjelder regulerbar kraft. Disse medlemmer har videre merket seg at mens NVE anbefaler vern av Øystese, der Regjeringen ikke går inn for vern, så anbefaler NVE at Vefsna ikke vernes. Disse medlemmer har merket seg NVE sin høringsuttalelse til St.prp. nr. 75 ( ) Supplering av verneplan av vassdrag, der de blant annet skriver at: "NVE kan ikke se bort fra at de nye utbyggingsplanene for Vefsna innebærer en betydelig energiproduksjon. Miljøkonsekvenser av en utbygging må forventes å være redusert i forhold til tidligere planer. NVE kan heller ikke se bort fra samstemte høringsuttalelser fra lokale og regionale politiske myndigheter som ønsker en konsekvensutredning av en utbygging i vassdraget. NVE anbefaler ut fra dette at vassdraget ikke vernes, men at en konsekvensutredning kan gjennomføres som grunnlag for en eventuell senere konsesjonsbehandling. En konsekvensutredning bør i den forbindelse redegjøre for konsekvensene for vassdragets samlede verneverdi." På bakgrunn av behovet for å sette klimautfordringen øverst på den politiske dagsorden gjennom økt produksjon av fornybar energi, små lokale miljøkonsekvenser av utbyggingsprosjektet "Muligheter Helgeland", lokal motstand mot vern og NVE sin anbefaling, går komiteens medlemmer fra Høyre imot å innlemme Vefsna i Verneplan for vassdrag. Sekundært mener disse medlemmer at strekningen Trofors Mosjøen innlemmes i verneplanen, slik at Vefsnavassdraget ovenfor Trofors kan konsekvensutredes for kraftutbygging. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg den sterke lokale motstanden mot vern av Vefsna. Disse medlemmer viser til at berørte kommuner og en rekke høringsinstanser lokalt og regionalt har uttrykt stor skuffelse over manglende prosess i saken, og mener at lokaldemokratiet er blitt totalt tilsidesatt. Ifølge høringsuttalelser fra de fire berørte kommunene Hatfjelldal, Grane, Vefsn og Hemnes, uttaler de at beslutningen i saken er tuftet på en politisk hestehandel i Soria Moria. Disse 4 kommunene mener således at en slik sviktende lokal forankring i vernesaken vil bære galt av sted over tid. Disse medlemmer har stor forståelse for kommunenes innsigelser, frustrasjon og oppgitthet i denne saken, og er like forundret som disse kommunene over at Regjeringen sier nei til en konsekvensutredning. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn gå imot vern av Vefsna, og krever en konsekvensutredning med en påfølgende folkeavstemning før eventuelt vern av Vefsna kan gjennomføres. Disse medlemmer ønsker en grundig konsekvensanalyse, som skal vise så vel de negative som de positive virkningene av vern kontra kraftutbygging. På denne bakgrunn mener disse medlemmer det er feil å verne Vefsna permanent før det er gjennomført en grundig konsekvensutredning, som synliggjør både fordelene og ulempene med fullt vern i forhold til en miljøskånsom utbygging i tråd med det "Muligheter Helgeland" viser til. Disse medlemmer viser til at hele 391 vassdrag i Norge allerede er vernet mot vannkraftutbygging gjennom 4 verneplaner i perioden , samt supplerende verneplan i Disse medlemmer vil påpeke at det er få andre land som har vernet et så stort antall vassdrag som Norge. De vernede vassdragene representerer et kraftpotensial på 45 TWh. Til sammenlikning er det i dag utbygget ca. 122 TWh vannkraft, mens det gjenstående vannkraftpotensialet er beregnet til 38 TWh (NVE) Disse medlemmer viser til at en miljøskånsom utbygging av Vefsna ville kunne gitt rundt 1,8 TWh ny miljøvennlig vannkraft. Dette er en svært betydelig kraftmengde, som representerer store økonomiske verdier for lokalsamfunnet og som sikrer storsamfunnets behov for mer kraftforsyning. Disse medlemmer vil på bakgrunn av det store omfanget av vassdragsvern ikke redusere utbyggingspotensialet for fornybar energi gjennom en ytterligere opptrapping av vassdragsvernet. Disse medlemmer går av disse grunner imot å inkludere Vefsna i Verneplan for vassdrag. Disse medlemmer stiller seg sterkt kritiske til den udemokratiske måten Regjeringen har gått frem på for å verne Vefsna. Disse medlemmer ser med bekymring på statlig tvangsvern av vassdrag der det fremkommer stor lokal motstand. Disse medlemmer mener en slik sterk sentralstyring er ringeforakt for det lokale selvstyret, samt dårlig distriktspolitikk. Disse medlemmer stiller seg skeptiske til at sentrale myndigheter totalt overkjører kommunene i saker om lokal utnyttelse av eget naturressursgrunnlag. Disse medlemmer mener en slik politikk bidrar til å avfolke norske distriktskommuner. Disse medlemmer viser til at de fire kommunene som rammes hardest av vern av Vefsna, ser på kraftutbygging som et viktig bidrag til å skape nye arbeidsplasser, styrke kommuneøkonomien og sikre bosettingen i kommunene. Disse medlemmer fremmer følgende forslag: "Vefsna tas ikke inn i Vernerplan for vassdrag. Spørsmålet om vern av Vefsna avgjøres først etter at det er forelagt en konsekvensutredning av virkningene av både vern og en skånsom utbygging som "Muligheter Helgeland" skisserer. Det gjennomføres en folkeavstemning om vern i de fire berørte kommunene Vefsn, Grane, Hattfjelldal og Hemnes etter at konsekvensutredningen foreligger."komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er positivt at Regjeringen nå foreslår å verne Vefsnavassdraget. Forslaget burde imidlertid vært fremmet langt tidligere. Disse medlemmer vil peke på at verneforslaget er i samsvar med det Stortinget sluttet seg til i forbindelse med behandlingen av suppleringen av Verneplan for vassdrag, hvor regjeringen Bondevik II varslet en sak om vern av Vefsna.

8 Side 8 av 14 Disse medlemmer registrerer at Regjeringen i forslaget åpner for å oppheve grensen for utbygging i vernede vassdrag på 1 MW i Vefsna. Disse medlemmer vil påpeke at det er viktig at det ikke tillates utbygginger i vassdraget med sideelver som bidrar til å uthule vernet. Sitat slutt! Dette viser at for Stortingets folk var dette ingen enkel sak. At de til slutt endte opp med et kompromiss gjennom både næringsfond og et prøveprosjekt med regional plan viser med all tydelighet det. Det er derfor grunn til å ta seg den tid som er nødvendig slik at planen som nå er til behandling blir så god som mulig, og innenfor de forventninger Statsråden hadde. Hva ble sagt under Stortingsdebatten 9.juni-09 om verneplan for vassdrag - avsluttende supplering? Jeg tror framtiden vil vise oss at det er et meget spennende prøveprosjekt for en samlet vassdragsforvaltning som settes i gang i Vefsna. Utgangspunktet for det er at verneverdiene i området er ujevnt fordelt, og at det derfor er behov for differensiert forvaltning. Der sier flertallet veldig tydelig at en kan vurdere å igangsette småkraftutbygging der hvor en har nullstilt begrensingen på 1 MW. Forutsetningen er at en ikke skal ødelegge de verneverdiene som er i området. Jeg tror at den tilnærmingen til Vefsna i ettertid kan vise seg å ha mye for seg. Det er en viktig prøvestein. Jeg håper og tror at de kan lykkes. Terje Aasland medlem Energi og miljøkomiteen. Ansvarlig Statsråd Terje Riis Johansen uttalte følgende: Det legges opp til et helhetlig planprosjekt i tilknytning til vernet. Planlegginga skal skje i tett dialog med de berørte kommunene. Det legges til rette for mindre, skånsomme kraftutbygginger i sidevassdrag der dette ikke er i strid med verneverdiene. Her gir både ansvarlig Statsråd og medlemmet fra energi- og miljøkomiteen uttrykk for de forventninger de hadde. Spørsmålet er om planlegginga har skjedd i tett dialog med de berørte kommunene, og har man lykkes? Når det gjelder kartportalen til planen er det en side av planarbeidet hvor det ikke har vært fulltreff. Utredningsområdet er her inndelt i forskjellige forvaltningsklasser. Forvaltningsklasse 3 ihht RPRVV( rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag) har i planen følgende ordlyd: Områder uten inngrep og vesentlige spor av menneskelig aktivitet. I vår kommune er det flere eksempler på at områder i plankartet har blitt definert som forvaltningsklasse 3 uten at det medfører riktighet. Det nevnes som eksempel på dette: Mørnhustjørna(Storvassbekken) hvor et hyttefelt og skogsareal som er drevet er innlemmet markert som forv. Klasse 3 Gryteselv Stormlia, samme sak her, intensivt drevet skogområde Sandskarlia, samme sak her Skardvatnet, regulert hytteområde i kommuneplanens arealdel. Kvalpskarelva, samme sak her, intensivt drevet skogområde Det har tydeligvis gått litt fort i svingene da man ikke har tatt seg tid til å sammenholde skogbruksplankart og innhente lokal kunnskap om arealenes bruk. Det er også å merke seg at utredningsområdet har blitt betraktelig større enn det som rikspolitiske retningslinjer legger opp til. Da er det snakk om hundremetersbeltet. Eksempelvis i Sandskarlia har dette blitt til et belte på meter eller 300 meter på begge sider av vannstrengen. Vefsnas betydning som laksevassdrag i Hattfjelldal. Det er grunn til å undre seg over hvilken vektlegging nasjonalt laksevassdrag har fått i denne planen. Riktignok sier St. prp. 53 at dette er en av føringene for planarbeidet. Lakseførende strekning er dratt mye lenger enn det som er kjent at laksen har kommet seg.

9 Side 9 av 14 I planarbeidet burde en allikevel ha dvelt litt ved den kjensgjerning at dette er et Nasjonalt laksevassdrag, Uten laks!, - og slik har det vært i over 3 tiår. Noen nærmere parallell til eventyret om keiserens nye klær er det vanskelig å finne. Laksetrappa i Laksforsen ble stengt i Etter det har det ikke vært noe laksefiske ovenfor Laksforsen. Som en illustrasjon på hva laksefisket kan bety i Hattfjelldal, hvis laksen kommer tilbake kan en få ved se tilbake på hvilke fangster og hva dette utgjorde i kroner for den største rettighetshaveren i Hattfjelldal. Siden er sakset fra arealplan for Statens eiendommer i Hattfjelldal kommune, august Her fremgår det at oppfisket laks i Hattfjelldal i 1977 var ca. 700 kilo. Samme år ble det solgt fiskekort for kr Hvis en legger konsumprisindeksen til grunn vil det i 2012 kroner utgjort kr Dette var i de gode 70-årene når det gjelder laksefisket( før gyroen), - i den del av elvestrekningen som ligger i Hattfjelldal. Laksefisket kan selvfølgelig generere andre inntekter enn de som er knyttet til rettighetshaverne. I Hattfjelldal vil en med den korte sesongen dette fisket pågår, måtte være forsiktig med å forvente de helt store inntekter. Sesongen vil være fra tidligst midten av juli til utgangen av august, eller ca. 1 og en halv måned. Potensialet kan være større, men slik er det alltid. Det er ikke bestandig en får ut det teoretiske potensiale. Nedenfor er sakset en tabell over oppfisket kvantum for hele vassdraget. (Nina oppdragsmelding 510, Trondheim,desember 1997)

10 Side 10 av 14 Figur 2. Artig oppfisket kvantum av laks og sjøaure i Vefsna i perioden (Norges Offisielle Statistikk). Sammenholder en disse to tabellene ser det ut til at Hattfjelldals andel av oppfisket mengde fisk historisk ligger på ca. 10 %. Det vil si at 90 % av potensielt oppfanget kvantum også i framtiden vil ligge utenfor Hattfjelldals grenser. Når det gjelder planen, legger den etter saksbehandlers syn meget stor vekt på at laksen skal komme tilbake. Bestemmelser og retningslinjer er utformet slik at det er ingen fleksibilitet i framtidig forvaltning. Det er lov å være optimistisk, men det må være greit å ha noe realisme inn i dette med planer som skal legge føringer for så mange ting innen forvaltning. Vi håper alle at Gyrobehandlingen skal være vellykket, men historien har vist at det ikke er noen naturlov. Når det gjelder laks vil de største mulighetene naturligvis ligge i de nedre deler. Laksens betydning i forvaltningen i de øvre deler av vassdraget er kanskje ikke den samme. Skal en ha differensiert forvaltning bør en kanskje skjele til at laksen ikke er like viktig i hele vassdraget. Lakseførende strekning, her er det i foreliggende kart gjort en del antagelser som ikke har rot i virkeligheten. Har eksempelvis laksen gått til Valliforsen? Historisk, eller den tid det var laks i elva, fisket en ovenfor Mikkeljordforsen uten lakskort. Dette av den enkle grunn at ovenfor der var det ikke laks! Slik planen nå foreligger differensierer den ikke på det som er gode og mindre gode forhold for laksefiske. Det er en kjensgjerning at til lengre opp i vassdraget en kommer, dess mindre fisk. Handlingsprogrammet: Hattfjelldal kommune registrerer at i handlingsprogrammet er kommunene tillagt ansvar for gjennomføring av en rekke tiltak. Det fordres derfor at ved å samtykke i handlingsprogrammet vil kommunen også samtykke i at disse oppgavene blir tillagt kommunen. Hattfjelldal kommune er i dag i en slik økonomisk situasjon at kommunen ikke er i stand til å påta seg ekstra oppgaver med mindre

11 Side 11 av 14 finansieringen til dette arbeidet kommer utenfra. Dette vil kunne gi konsekvenser med tanke på gjennomføringen av handlingsprogrammet slik det foreligger. Noen av tiltakene er forvaltningsoppgaver som kommunen uansett har ansvar for. Andre tiltak er oppgaver som kommunen eventuelt frivillig må påta seg. Er disse i tråd med hva kommunen har tenkt å holde på med? Formannskap og Kommunestyre bør ettergå handlingsprogrammet slik at kommunen ikke blir pålagt oppgaver den ikke har tenkt å holde på med. Planens virkning Etter som virkningene av planen vil ha betydning for Hattfjelldal kommunes planlegging og derigjennom kommunens innbyggere er det viktig å prøve å forstå hva det innebærer. Virkninger av den regionale planen jfr det siteres derfra: En regional plan er et uttrykk for regional politikk. Regional plan for Vefsna bygger på nasjonal politikk omformet til regional dialekt. Når planen er vedtatt innebærer dette at nasjonale og lokale myndigheter har respektert den regionale politikken i planen. Til planforslaget er det utarbeidet planbestemmelser, retningslinjer og plankart. Samlet sett er disse en avveining av sektorpolitikk som legger føringer for at tiltak som kan etableres innen planområdet må være avklart i en kommunal plan i henhold til plan- og bygningsloven. Den regionale planen gir ikke tillatelse til tiltak. Grunnlaget for de nødvendige tillatelser må gjøres med bakgrunn i vedtatte kommunale planer. Den regionale planen for Vefsna vil slik sett være sektorovergripende. Planen gir rammer for videre planlegging og enkeltsaksbehandling i kommunene. Gjennom plan- og bygningsloven har kommunene fått et betydelig ansvar for forvaltningen av vassdraget og dets tilgrensende områder. Kommunene har som planmyndighet det primære ansvaret for arealforvaltning. Når ulike interesser står mot hverandre, skal det i planprosessene gjøres avveiinger og prioriteringer. Det forventes at kommunene i sine arealdeler til kommuneplanene tar inn retningslinjer som juridisk bindende bestemmelser. I plankartet til den regionale planen er det vist tre ulike forvaltningsklasser Der kommunene eller staten fremmer planer som er i strid med den regionale plan vil dette kunne medføre innsigelse. Det er verdt å merke seg at det forventes at kommunene tar inn de regionale retningslinjer som juridisk bindende bestemmelser i sine planer. En slik politikk er med på å innskrenke kommunene sin rolle som primær planmyndighet. Kommunens handlingsrom blir innskrenket av retninglinjene og bestemmelser i den regionale planen. Kommunen bør derfor ikke godta at regional plan for Vefsna setter strenge retningslinjer etter en klassifisering og avgrensing som er gjort på et sviktende grunnlag. Regional plan må derfor bli mer fleksibel på disse punktene. Etter kommunens vurdering har Nordland fylkeskommune derfor to valg. I regional plan kan retningslinjene oppmykes slik at det blir større fleksibilitet innenfor hver klasse, eller så må den geografiske fastsettingen av klassene og utredningsområdet gjennomgås. En slik gjennomgang kan eventuelt også overlates til kommunene gjennom kommunal planlegging, herunder kommuneplanens arealdel eller ved reguleringsplaner som berører vassdraget. Samlet sett har Hattfjelldal kommune ikke tillit til at foreliggende plankart speiler de faktiske forhold i terrenget på en tilstrekkelig god måte for å ivareta og forvalte de interesser og motsetninger som er knyttet til næringsliv, bosetning og vassdragsvern. For Hattfjelldal kommune må en se på de bortfall av muligheter som planen gir oppveies av de muligheter en eventuell mulighet til inntekter fra eksempelvis laksefiske. Eller det som går på nytte/kostnadsvurdering. Bærekraftighetsbegrepet står sentralt i norsk forvaltning. Det innbefatter også økonomisk bærekraft. Som et paradoks kan en si at det som virkelig truet vill laksbestanden i elva var at den ble infisert av Gyro. De andre tiltakene som blir nevnt i forhold til forvaltning av nasjonale laksevassdrag har så langt ikke vært trusselen for laksen i Vefsna. Eksempel på et slikt tiltak kan være grusuttak. Dette foregikk også da elva var frisk.

12 Hattfjelldal kommune ser positivt på forslag til etableringer av kraftverk, og vil vektlegge tungt de positive samfunnsmessige konsekvensene slike etableringer vil ha. Det bes om at man gjennom regional plan for Vefsna strekker seg langt for å ikke legge hindringer for gode prosjekter der de ikke Side 12 av 14 Å satse alt på den forutsetning at laksen kommer tilbake blir som å legge alle eggene i en kurv. Det kan gå bra, men hva hvis det ikke gjør det? Har vi en plan B, eller står og faller alt med denne ene muligheten? Når det gjelder innspill til planen er de som kommer fra Hattfjelldal hovedsakelig knyttet til muligheter for utbygging av vannkraft i sidevassdrag, samt masseuttak. Hattfjelldal kommune har gjennom Strategisk kommuneplan følgende strategi for vannkraft, pkt. 4.2 Hattfjelldal har store uutnyttede kraftressurser i vann og vassdrag. I samlet plan for vassdrag i Norge er flere vassdrag i Hattfjelldal i en kategori der det kan søkes konsesjonsbehandling for utbygging. Fremtidige utbygginger må skje innenfor begrepet på naturens premisser. I tillegg til kraftproduksjon må det biologiske mangfoldet ivaretas. Nye kraftutbygginger innenfor begrepet på naturens premisser skal komme lokalsamfunnet til gode i størst mulig utstrekning. Slike eventuelle utbygginger skal skje gjennom bærekraftig utvikling, med størst mulig utnyttelse av vannkraftressursene for lokalsamfunnet. Gjennom et notat fra Sweco Norge er det blitt gjort en vurdering av planens virkning på samfunnsinteressen vannkraft (se egen utredning). For Hattfjelldals del er det gjort en vurdering av hva som kan være sannsynlig utfall av en søknad om bygging av kraftverk i Susendalskroken. Konklusjonen er: Susendalskroken kraftverk vil ikke få konsesjon dersom retningslinjene følges. Begrunnelsen knytter seg til at retningslinjene er for steile. Det går en trekkvei for rein både nær inntaksområdet og ved avløpsområdet fra kraftstasjonen. Iht retningslinjene kan det da ikke tillates kraftverk selv om dette kunne vært ordnet med å ta hensyn til reindriftas behov. Det en generelt kan si er at det er flere ting i retningslinjene som må oppmykes hvis det skal være mulighet for å kunne oppfylle hva Flertallet i energi- og miljøkomiteen sa. Flertallet er på denne bakgrunn opptatt av at prosjektet må gi gode erfaringer med hensyn til å ivareta verneverdiene, samtidig som det må legges til rette for å utnytte et tilgjengelig vannkraftpotensial. Eksempelvis vil særskilte retningslinjer for små vannkraftverk i vassdraget, bokstav D 5 sette en stopper for nesten alle planer om vannkraft i nedbørsfeltet. Her heter det : Det skal ikke tillates utbygging av små vannkraftverk dersom det medfører negative konsekvenser for gyte- og oppvekstområder for innlandsfisk. Det er altså ikke bare laksen som har fått et spesielt vern. Under samme retningslinjer, bokstav B prioriterte og rødlistede arter har retningslinjen blitt adskillig mer innsnevret i forhold til OED sine retningslinjer på området i det ikke skilles på truethetskategori: Kritisk truet (CR) Sterkt truet (EN) Sårbar (VU) Nær truet (NT) Også arter i kategoriene Datamangel (DD) og ikke vurdert kan være av interesse. Generelt kan en si at det er en minskende truethetsgrad nedover listen. Forekomst av arter i kategorier høyt på listen tillegges større vekt enn arter som er plassert lenger ned på listen. Slik ordlegger OED seg i forhold til rødlistede arter, - retningslinjene i reg. plan sier følgende. B2 Utbygging av små vannkraftverk skal ikke tillates dersom det er fare for at prioriterte arter eller rødlistede arter i kategoriene nær truet (NT), sårbar (VU), sterkt truet (EN) og kritisk truet (CR), blir skadelidende. Altså en betydelig innskjerpelse i retningslinjene, da den regionale planen ikke skiller på truethetskategori. Retningslinjene har her fått mer form av bestemmelse og ikke retningslinje. Det samme gjelder for de øvrige momenter som skal vurderes under begrepet biologisk mangfold. Skal ikke tillates, er gjennomgående det som blir brukt.

13 Side 13 av 14 har negative virkninger for viktige vassdragsinteresser for øvrig. Saksbehandler mener at vernets intensjon ikke må tolkes slik, at der det foreligger verneverdier skal det tilsi et automatisk nei til tiltaket. Det må vurderes hvorvidt tiltaket kan etableres uten at det får uakseptable virkninger for det som skal beskyttes. Det finnes et begrep som heter avbøtende tiltak. Når det gjelder grusuttak fra elva, er dette et tiltak som NFK har funnet det nødvendig å lage regionale planbestemmelser for. For de øvrige tiltak er det kun retningslinjer og ingen bestemmelser. Planbestemmelsen pålegger utredninger som skal sikre at forhold for villaksen ikke forringes. Saksbehandler er av den oppfatning at planen tar det for gitt at laksen kommer tilbake. Både bestemmelser og retningslinjer bør utformes slik at de blir gjeldende hvis elva blir friskmeldt, og at det da lages retningslinjer og bestemmelser som differensier for den betydning laksen har i de ulike deler av elva. Det er en kjensgjerning at mengde laks avtar til lenger opp i vassdraget en kommer og den vil slik sett ha marginal betydning i de øvre deler. De masseuttak som er i Hattfjelldal, er og har vært positive bidrag til befolkningens liv. Dette gjennom tilgang på gode masser til støypsand, grus til bygging og vedlikehold av veier langs vassdraget. Altså svært viktige deler av folks liv. Finner vi at det i planen er lagt til rette for å utnytte et tilgjengelig vannkraftpotensial? Saksbehandler finner ikke det.

14 Side 14 av 14 Administrative og økonomiske konsekvenser: Handlingsprogrammet er ufullstendig. Det burde ikke være for mye forlangt at kommunene blir rådført om de tiltak de skal være med å sette ut i livet. Kontering: Skal kommunen sette av midler for å oppfylle handlingsprogrammet? Konklusjon/anbefaling: Flere direkte påviselige feil gjør at planen slik den er framlagt framstår som ufullstendig. Mange av de retningslinjer og bestemmelser som er i forslaget tar det for gitt at elva vil bli friskmeldt. Saksbehandler er av den oppfatning at både bestemmelser og retningslinjer bør utformes slik at de blir gjeldende hvis elva blir friskmeldt. De må da lages slik at det differensieres for den betydning laksen har i de ulike deler av elva. Det er en kjensgjerning at mengde laks avtar til lenger opp i vassdraget en kommer og den vil slik sett ha marginal betydning i de øvre deler. Jan Inge Helmersen skogbrukssjef