VEFSN KOMMUNE Formannskapssekretær Saksbehandler: Rigmor J. Leknes, Tlf Epost:

Transkript

1 VEFSN KOMMUNE Formannskapssekretær Saksbehandler: Rigmor J. Leknes, Tlf Epost: Vår dato: Deres dato: Vår referanse: 12/ Deres referanse: Arkivkode: 130 Vår referanse bes oppgitt ved henvendelser Nordland fylkeskommune Plan og miljø Fylkeshuset 8048 BODØ UTTALELSE TIL OFFENTLIG ETTERSYN AV REGIONAL PLAN FOR VEFSNA Jeg viser til brev herfra i går. Den uttalelsen er som dere kanskje har oppdaget, gammel. Det beklager jeg og jeg ber om at dere ser bort fra den. Her er formannskapets nye og riktige uttalelse. Formannskapet behandlet i møte sak 23/14 Følgende vedtak ble fattet: 1. Vefsn kommune har følgende vesentlige innvendinger til regional plan for Vefsna: Jf. plan- og bygningslovens 8-4 har Vefsn kommune vesentlige innvendinger mot at regional plan blir vedtatt uten at endringer gjøres knyttet til følgende forhold: 1. Avgrensning av utredningsområdet i henhold til reell kantsone av Vefsna og sidevassdrag. 2. Fastsetting av forvaltningsklasser i forhold til reell og historisk bruk av området. Det forutsettes at Nordland fylkeskommune tar initiativ til dialog med kommunene for å komme frem til omforente løsninger på de foreliggende problemstillingene. Hvis dette ikke skjer bes det om at planforslaget blir sendt til KMD for endelig avgjørelse. Videre begrunnelse følger av den generelle uttalelsen. 2. Vefsn kommune har videre følgende merknader til offentlig ettersyn av regional plan for Vefsna: Planforslaget innebærer at Vefsn, Grane og Hattfjelldal kommuner får et nytt verktøy for arealforvaltning og forvaltning av vassdragsverdier i kommunen. Det innebærer også at kommunene må ta et økt ansvar knyttet til arealforvaltningen i området. Telefon: Telefaks: Kommunenr: 1824 Postadr: Besøksadr: Postboks 560, 8651 MOSJØEN Rådhuset Org.nr: Bankgiro: Webadr:

2 Vefsn kommune ønsker å vektlegge hensynet til næringsliv og utvikling av næringsliv knyttet til elvestrengen tungt. Planforslaget legger ikke direkte til rette for tiltak knyttet til disse hensynene. Vefsn kommune legger til grunn at den største fremtidige attraksjonsfaktoren både for reiseliv andre interesserte i regionen kan bli Vefsna i seg selv. En frisk lakseelv vil kunne trekke mange sportsfiske- og friluftslivsinteresserte til regionen. Derfor er det særlig viktig at man gjennom forvaltningen av Vefsna ivaretar og styrker laksestammen. Planen som helhet Vefsn kommune ønsker først å rose fylkeskommunen for arbeidsmengden og ressursene som er lagt ned i dette planarbeidet. Planen omhandler mange tema og er svært omfattende. På de fleste områder er planen også mer enn tilfredsstillende. Særlig må den elektroniske plankartløsningen trekkes fram som en nyvinning med stort potensial, samtidig som kartleggingen som har blitt gjort med tanke på bonitering av vassdraget samt landskap gir ny kunnskap som lett kan overføres til den kommunale arealforvaltningen. Regional plan for Vefsna er enda et relativt tunglest og et vanskelig dokument å tolke. Kommunene erfarer at selv drevne planfolk har vanskeligheter for å redegjøre konkret for planens virkninger. Planen er dermed ikke enkel i bruk. Grunneiere og andre berørte i området har også reagert negativt til planforslaget ut fra forestillinger om planforslagets virkninger for egen bruk av elva og elvenære områder. Dette har også til tider ført til en del oppstandelse og frykt blant lokale interessehavere som i ettertid har vist seg å være grunnløst eller ikke like begrensende som først fryktet. Det viser seg imidlertid at planforslagets virkninger i stor grad er akseptable etter at man har fått hjelp til å tolke innholdet i planen. Planforslaget er imidlertid ikke godt nok utformet så lenge det ikke er mulig for allmennheten generelt å forstå plandokumentet gjennom å lese det. Fylkeskommunen bør derfor gå gjennom planforslaget med tanke på justering av språk og uttrykksform. Man bør også lage et informasjonshefte med mer konkrete eksempler som kan være aktuelle for grunneieres og allmennhetens interesser i området. Herunder kan det være beskrivelse av hva som vil være aktuelle føringer for eksempelvis skogbruk, friluftsliv, bolig- og fritidsbebyggelse, samt andre tiltak som privatpersoner tradisjonelt er ansvarlig for. Plankart Plankartet viser soner for de forskjellige forvaltningsklassene. I Vefsn er alle forvaltningsklassene representert. Plankartet, og særlig kartbaseløsningen vil kunne bli gode virkemidler i den videre kommunale forvaltningen. Det forutsettes at også grunnkartene kan være tilgjengelige for kommunen slik at de kan lastes ned og nyttes i utformingen av for eksempel reguleringsplaner og kommuneplaner. Videre bes det om at fylkeskommunen avsetter ressurser til vedlikehold og videreutvikling av kartløsningen. Om forvaltningsklasser: Gjennom møter med Nordland fylkeskommune har det fremkommet at de forskjellige forvaltningsklassene i stor grad er fastsatt med bakgrunn i ortofoto og perifer kunnskap. Det er eksempler både i Vefsn, Grane og Hattfjelldal som viser at områder som har eksempelvis blitt gitt klasse 3, lite berørt, har det i realiteten vært skogsdrift så sent som på 1990-tallet. Dette vil tilsi at klassefastsettingen opplagt har vært gjort på et sviktende grunnlag. Vedlagt til uttalelsen ligger eksempler fra Statskog som beskriver Statskogs skogsdrift i Eiterådalen i Vefsn kommune. Videre vises det til uttalelse fra Eolus Vind Norge AS der

3 konsekvensutredningen i forbindelse med konsesjonsbehandlingen av Øyfjellet Vindpark refereres (kopi av uttalelse mottatt ). Det fremgår her at områder vist som klasse 3 i plankartet til regional plan for Vefsna er vesentlig berørt av tidligere skogdrift og andre inngrep. Det vises også til eksempler referert i Grane og Hattfjelldals kommuners uttalelser til regional plan for Vefsna. Bildet viser utklipp fra Eiterådalen. Her er fastsettelsen av utredningsgrensen mot sør lengre enn ventet, samt det har blitt drevet skogsdrift innen område avsatt til klasse 3. Om avgrensing av utredningsområdet Kommunene har registrert at i enkelte områder er utredningsområdet fastsatt bredere enn det som kan oppfattes som den funksjonelle kantsonen. På forespørsel har saksbehandler hos Nordland fylkeskommune svart at denne er fastsatt ut fra at utredningen har også inkludert forslag til tiltak som innebar en større geografisk utstrekning utover det arealet som var direkte knyttet til elvestrengen eller til det aktuelle sidevassdraget. Denne breddeutvidelsen er i noen tilfeller betydelig, og det lar seg ikke knytte opp mot det som kan beskrives som en funksjonell kantsone. Ut fra forutsetningene i planprogrammet skal Planarbeidet (...) ta utgangspunkt i den sonen som står i direkte samspill med Vefsna og dens sideelver både økologisk, topografisk og/eller bruksmessig. Denne sonen kan være smalere eller breiere enn 100 meter. Ved å utvide den for å inkludere eksempelvis rørledninger til fremtidige kraftverk, vil man også gjøre retningslinjene for den aktuelle forvaltningsklassen gjeldende for andre tiltak som ikke er knyttet til vassdraget på annen måte enn at de berører samme området som en planlagt rørledning. Dette kan eksempelvis være eventuelle skogsbilveger, planlagt avvirkning i skogbruket eller etablering av bygninger i form av boliger eller fritidsboliger.

4 Bildet viser utredingsgrensen på Kvalfors. Grensen er ikke fastsatt i henhold til veg i området. Ut fra disse hensynene ber kommunen om at område vist som utredningsområde i plankartet blir avgrenset til å omfatte kun kantsonen. Dette bør primært gjøres etter registreringer i terrenget, og ikke kun ut fra estimater fra ortofoto eller kartbaser. Dette kan også overlates til kommunal planlegging, og knyttes som en vurdering til hvert enkelt tiltak. Hvorvidt et tiltak vil bli omfattet av planens retningslinjer for utredningsområdet og forvaltningsklasser bør dermed ikke være avhengig av hvor tiltaket er plassert, men hvorvidt tiltaket har konsekvenser som rammer elvestrengen og den aktuelle kantsonen. Dette lar seg presisere i regional plan. Vefsn kommune kan ikke godta at regional plan for Vefsna setter strenge retningslinjer etter en klassifisering og avgrensing som er gjort på et sviktende grunnlag. Regional plan må derfor bli mer fleksibel på disse punktene. Etter kommunens vurdering kan Nordland fylkeskommune gjøre dette på to måter. I regional plan kan retningslinjene oppmykes slik at det blir større fleksibilitet innenfor hver klasse, eller så kan den geografiske fastsettingen av klassene og utredningsområdet gjennomgås. Samlet sett har Vefsn kommune ikke tillit til at foreliggende plankart speiler de faktiske forhold i terrenget på en tilstrekkelig god måte for å ivareta og forvalte de interesser og motsetninger som er knyttet til næringsliv, bosetning og vassdragsvern. Om medvirkningsarbeidet i planprosessen: Fra deltakere i arbeidsgruppene har det også fremkommet kritikk knyttet til at man ikke fikk gjennomført en god klassifiseringsjobb. Vefsn kommune har stor forståelse for omfanget av et slikt klassifiseringsarbeid, og er inneforstått med at dette kan medføre at det foreligger mangler i grunnlaget for klassifiseringen. Slik planen er utformet, med klare, og strenge retningslinjer som gjelder for de forskjellige klassene, vil det imidlertid være nødvendig med en høy presisjon når man gjennomfører den geografiske fastsettelsen. Det er derfor ikke tilstrekkelig at klassifiseringsarbeidet gjennomføres uten at dette innebærer befaringer i de aktuelle områdene og særlig i de områder der man har strenge retningslinjer. Vefsn kommune

5 deler derfor bekymringen som er gitt fra deltagere i arbeidsgruppene om kvaliteten på arbeidet som der ble gjennomført. Videre mener Vefsn kommune at det er kritikkverdig at ikke kommunene fikk anledning til å uttale seg til kunnskapsgrunnlaget når det ble sendt på høring til øvrige fagmyndigheter. Vefsn kommune ser i ettertid at de forhold som her kritiseres er nettopp kunnskap som kommunen kunne ha gitt bedre innspill på gjennom en slik høringsrunde. Småkraft Forslag til regional plan for Vefsna er uklar på hvordan småkraftsaker skal behandles. Det er fastsatt egne særskilte retningslinjer for små vannkraftverk i vassdraget, men ikke klart definert hvorvidt dette er retningslinjer som erstatter øvrige retningslinjer i planområdet, eller hvorvidt de særskilte retningslinjene gjelder i tillegg til øvrige retningslinjene. I følge saksbehandler hos Nordland fylkeskommune vil ikke øvrige retningslinjer slå inn i slike saker, dette ut fra at kraftanlegg ikke faller inn under tiltak slik definert i plan- og bygningslovens 1-3. Dette virker ikke å være tilfelle da 1-3 etter kommunens tolkning kun gjelder anlegg for overføring eller omforming av elektrisk energi, dvs; kraftledninger og transformatoranlegg. Det er så langt vi kan se ikke gitt unntak for anlegg for produksjon av elektrisk energi i plan- og bygningsloven. Det bes om at det klargjøres konkret om hvilke virkninger regional plan for Vefsna vil få for småkraft. Vefsn kommune mener videre at det ikke vil være formålstjenlig å fastsette en absolutt grense for øvre installert effekt på vannkraftverk i Vefsnavassdraget. Teksten i St.prp.nr 53 tilsier at man kan tillate mindre, skånsom kraftproduksjon i sidevassdrag der dette ikke er i noen grad i strid med verneverdiene. Videre oppheves 1 MW-grensen slik den gjelder for øvrige vernete vassdrag. Det vises her til ordlyden i Stortingets vedtak punt II: Stortinget samtykker i at det i regionalt planprosjekt innan samla vassforvaltning for Vefsna vert opna for små vasskraftverk utan nærare avgrensingar i storleiken på installert effekt, dersom disse ikkje på nokon måte er i strid med verneverdiane. Vefsn kommune mener at når man ut fra gitte forutsetninger åpner for kraftproduksjon i vassdraget bør man maksimere utbyttet av inngrepet, da vil også en grense på 10 MW kunne bli kunstig lav i tilfeller. Vefsn kommune ser særskilt positivt på forslag til etableringer av kraftverk, og vil vektlegge de positive samfunnsmessige konsekvensene slike etableringer vil ha tungt. Det bes om at man gjennom regional plan for Vefsna strekker seg langt for å ikke legge hindringer for gode prosjekter der de ikke har negative virkninger for viktige vassdragsinteresser for øvrig. Vefsn kommune mener at vernets intensjon ikke må tolkes slik at det at det foreligger verneverdier skal tilsi et automatisk nei til tiltaket, men at man må vurdere hvorvidt tiltaket kan etableres uten at det får uakseptable virkninger for verneinteressene i området. Konsekvensutredningen: Konsekvensutredningen sammenstiller planens virkninger mot nullalternativet som er satt til å være en elveforvaltning i henhold til rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag uten en spesifiserende regional plan. Dette er riktig fremgangsmåte i henhold til krav satt i forskrift om konsekvensutredninger. Konsekvensutredningen er, som øvrige deler av planen ikke enkel å lese og forstå uten at man har omfattende bakgrunnskunnskaper. For vanlige innbyggere, grunneiere og andre interessehavere i området vurderes forskjellen mellom forvaltningsregimet slik det var før vernevedtaket og slik det vil være etter at regional plan for

6 Vefsna er vedtatt som en mer lett forståelig problemstilling. Konsekvensutredningen burde derfor også inkludere en beskrivelse av situasjonen etter tidligere forvaltningspraksis, slik at denne også vil kunne legges til grunn for sammenstillingen av planens konsekvenser. Regional planbestemmelse for uttak av grus Planforslaget er ikke tydelig på hvordan en eventuell reguleringsplan for et tiltak som ikke er hjemlet i kommuneplan skal behandles, og bestemmelsen kunne med fordel struktureres og ordlegges klarere. Det burde i planbeskrivelsen beskrives mer inngående hvordan bestemmelsen skal tolkes i de forskjellige tilfellene. Det er heller ikke sagt noe i planen om eventuelle overgangsordninger som gjelder. Det er eksempelvis ikke klart definert hvorvidt eksisterende grusuttak som i dag er hjemlet i kommuneplanens arealdel heretter være opphevet regional plan gjelde fremfor kommuneplanens arealdel eller reguleringsplaner i planområdet I dag er det en varierende praksis blant grunneierne i området med å ta ut sand- og grusressurser fra elva. Det er ikke større, kommersielle uttak av grus fra Vefsna i Vefsn, men enkeltgrunneiere tar ut grus i mindre skala. Dette benyttes i hovedsak til gårdens eget behov, herunder noe støypsand eller veggrus. Vefsn kommune har i økende grad krevd reguleringsplaner for private tiltak. I den grad at grusuttak fra Vefsna eller fra områder i nærheten av Vefsna overstiger det som kan beskrives som forventet egenbruk, vil Vefsn kommune i første rekke ønske å kreve at tiltakshaver utarbeider en privat detaljregulering som detaljstyrer uttaket. Vefsn kommune ser at konsekvensen av regional planbestemmelse er at kommunene må estimere en bærekraftig uttaksmengde. Hvor mye grus Vefsna bærer med seg varierer fra sted til sted og fra år til år. Grusuttak ett sted i elva vil også påvirke grusressursene og vannmiljøet nedstrøms av uttaket. Det foreslås derfor at det lages en forvaltningsplan for grusuttak i Vefsna, eller at grusuttak blir et tema i en samlet forvaltningsplan for Vefsna. Dette for å dokumentere tilgjengelig grusmengde i vassdraget. Vefsn kommune har ikke tilgjengelig fagkompetanse på temaet, og det foreslås derfor at ansvaret for beregning av tilgjengelig grusmasse blir tillagt NVE som fagmyndighet. Med denne kunnskapen i bunn kan kommunene lettere forvalte grusressursene til det beste for miljøet og samfunnet. Handlingsprogrammet: Vefsn kommune har følgende innspill til handlingsprogrammet: Punkt 1) bør endres til: Det skal utarbeides en konkret tiltaks- og finansieringsplan i tråd med DN-rapport Handlingsplan for restaurering av laksetrapper. Endringen legger til tiltak, slik at finansieringen knyttes direkte opp til de aktuelle tiltakene. Punkt 2) bør endres til: Det skal utarbeides en felles strategi for profilering av Vefsna. Vefsn kommune mener det er viktig at ikke bare skilting foregår etter en felles mal, men at malen også omfatter alle deler av profileringen. Dette vil i fremtiden forbedre og forenkle arbeidet med markedsføring og profilering.

7 Punkt 3) bør endres til: Det skal arbeides for etablering av et kompetansesenter for lokal forvaltning og næring. Endringen speiler at kompetansesenteret ikke bare arbeider lokalt i Vefsn, men spesialiserer seg på lokal forvaltning og næring også utenfor Vefsnaregionen. I tillegg bør det snarest utarbeides en plan for logistikk og adkomst til ulike deler av elva, både med tanke på å kanalisere dette til utvalgte områder, men og med tanke på sikkerhet. Hovedansvar bør ligge hos kommunene, med medvirkning fra Jernbaneverket og Vefsn Laks. Vefsn kommune registrerer at i handlingsprogrammet er kommunene tillagt ansvar for gjennomføring av en rekke tiltak. Det fordres derfor at ved å samtykke i handlingsprogrammet vil kommunen også samtykke i at disse oppgavene blir tillagt kommunen. De foreslåtte tiltakene fremstår som gode, og vil kunne styrke regionen og kommunene. Noen av disse tiltakene er forvaltningsoppgaver som kommunen uansett selv har ansvar for. Enkelte av tiltakene er likevel oppgaver som kommunen eventuelt da frivillig må påta seg. Vefsn kommune er i dag i en slik økonomisk situasjon at kommunen ikke ser seg i stand til å påta seg ekstra oppgaver med mindre finansieringen til dette arbeidet kommer utenfra. Dette vil kunne gi konsekvenser i med tanke på gjennomføringen av handlingsprogrammet slik det foreligger. Laks og reiseliv. Gjennom arbeidet med regional plan for Vefsna er hensynet til villaksstammen tillagt stor vekt. Hvordan man utvikler Vefsnaregionen med tanke på å skape et godt reiselivsprodukt i et internasjonalt marked knyttet til denne ressursen er likevel ikke tilstrekkelig utredet enda. Vefsn kommune legger til grunn at det foreligger et betydelig potensial for videreutvikling av reiseliv knyttet til Vefsna. I temakart for reiseliv er bare Laksforsen registrert som aktuell attraksjonsfaktor for reiseliv i planområdet. Dette mener Vefsn kommune blir en feilvurdering. Vefsn kommune legger til grunn at i en slik sammenheng vil hele vassdraget være en attraksjonsfaktor. Arbeidet med tilrettelegging, tilgjengelighet og servicefunksjoner bør påbegynnes i perioden før elva blir friskmeldt, og ikke etter slik det er skissert i planforslagets del 1 B punkt 1.1. Fungerende laksetrapper er helt nødvendig for at elva skal nå sitt gyte- og produksjonspotensial og det er viktig at disse er klare når friskmeldingen foreligger. Det opplyses om at antallet laksetrapper referert i planforslaget er feil. Det er til sammen 7 laksetrapper fordelt på 6 fall som trenger restaurering. Det er to laksetrapper i Forsjordforsen. Retningslinjer B: Arealpolitiske retningslinjer i utredningsområdet: B6: Retningslinjen sier at vannstrengen skal planlegges med formålet natur- og friluftsområder. Formålet finnes ikke i gjeldende SOSI-standard for kommuneplanens arealdel. Retningslinjen bør omformuleres. Det forutsettes videre at de foretrukne formålene vil være 6600 Naturområde, 6700 Friluftsområde eller 6800 kombinerte formål forutsatt at det er de to før nevnte formål som kombineres. Dette bør spesifiseres.

8 C: Arealpolitiske retningslinjer i henhold til forvaltningsklasser: Det antas at det er en språklig feil i forklaringen til forvaltningsklasse 1. Området er forbeholdt bolig- og næringsbebyggelse som er planavklart og er viktige som nærturområder. Ut fra forklaringen slik den foreligger vil forvaltningsklasse 1 kun gjelde i områder med bolig- og næringsbebyggelse som er planavklart og som samtidig nyttes til viktige nærturområder. Da formuleringen heller ikke tar høyde for bebyggelse eller nødvendig infrastruktur med offentlige funksjoner anses formuleringen i forskrift om rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag som bedre. Det foreslås derfor at andre setning i forklaringen til forvaltningsklasse 1 strykes. D: Retningslinjer for små vannkraftverk i vassdraget Retningslinjene er i stor grad overført direkte fra regional plan for småkraftverk. E2: Retningslinjen tar ikke hensyn til viktighet av flyttlei, og gir heller ikke anledning til å finne gode alternative løsninger til hvordan flytting kan foregå. Retningslinjen bør gi unntak slik at den kan åpne for utbygging der gode alternative løsninger kan etableres innenfor det som tillates etter reindriftslovens 22. Denne retningslinjen burde derfor ha fått gul farge. Vefsn kommune ser ikke sammenhengen mellom reindrift og verneverdier knyttet til vassdraget. Begrunnelse: Regional plan for Vefsna vil kunne bli et svært godt planverk for videre forvaltning av arealressursene knyttet til elva. Imidlertid er plandokumentet ikke enda tilstrekkelig godt nok utformet til at det bør vedtas slik det foreligger. Fellesuttalelsen fra Vefsn, Grane og Hattfjelldal støttes. Med hilsen Rigmor J. Leknes formannskapssekretær Vedlegg: Gjenpart: