Perspektivanalysen Analyse av økonomiske konsekvenser for Bodø kommune frem til 2029

Transkript

1 Perspektivanalysen Analyse av økonomiske konsekvenser for Bodø kommune frem til

2 Innholdsfortegnelse 1.0 INNLEDNING PERSPEKTIVER ØKONOMISKE UTSIKTER NASJONALT KOMMUNAL ØKONOMISK BÆREKRAFT BEFOLKNINGSPROGNOSER PREMIEAVVIK OG AMORTISERING BÆREKRAFTIG KOMMUNEØKONOMI ØKONOMISKE HANDLINGSREGLER Resultatgrad Fondsgrad Gjeldsgrad Finansieringsgrad Indeks summen av handlingsreglene KOSTNADSUTVIKLING DEMOGRAFISK KOSTNADSENDRINGER DRIFTSKOSTNADER OPPSUMMERING DRIFTSKOSTNADER INNTEKTSANALYSE SKATT- OG RAMMETILSKUDD ØVRIGE INNTEKTER OPPSUMMERING DRIFTSINNTEKTER FINANS FINANSINNTEKTER FINANSUTGIFTER OPPSUMMERING FINANSINNTEKTER OG FINANSUTGIFTER ØKONOMISK ANALYSE BÆREKRAFTIG UTVIKLING Oppsummering utgifter og inntekter i analyse perioden Driftstilpasning i analyseperioden Utvikling handlingsregler i analyseperioden Utvikling indeks i analyseperioden IKKE BÆREKRAFTIG KOMMUNE ØKONOMI OPPSUMMERING PERSPEKTIVANALYSEN BUDSJETTRAMMER VEDLEGG 1 - BEGREPSAVKLARINGER VEDLEGG 2- INDEKSBEREGNING VEDLEGG 3 - UTGIFTER OG INNTEKTER ALLE ÅR I ANALYSEPERIODEN VEDLEGG 4 SAMMENLIGNING AV HANDLINGSREGLER OG INDEKS MOT ANDRE SAMMENLIGNBARE KOMMUNER

3 1.0 Innledning Hensikten med perspektivanalysen er å analysere de økonomiske rammebetingelsene og påpeke konsekvensene av dette i et langt perspektiv. Bystyret vil da kunne aktivt forholde seg til fremtidige utfordringer gjennom å vedta økonomiske målsettinger for å oppnå en bærekraftig kommune økonomi. Perspektivanalysen har fokus på økonomisk analyse i et 10 års perspektiv. Analysen vurderer kommune økonomien i forhold til sentrale handlingsregler. Handlingsreglene har til hensikt å gjøre det enklere å kunne vurdere om kommune økonomien er bærekraftig. Målsettinger og definisjoner blir vurdert. Nytt i denne perspektivanalysen er innføring av en indeks som er en samlet vektet vurdering av handlingsreglene. På lik linje med andre kommuner kan ikke Bodø kommune bruke mere penger enn det inntektene tilsier, slik at en inntektsanalyse vil være sentralt i en perspektivanalyse. Inntektene sees i sammenheng med driftsnivået og gjeldsnivået til kommunen. Gjeldsnivået påvirker driften gjennom renter og avdrag og utfra. Perspektivanalysen er også første del av økonomiplanprosessen Perspektiver 2.1 Økonomiske utsikter nasjonalt Styringsrenten har vært på 0,5% siden mars I 2017 falt likevel pengemarkedsrenten. Den gjennomsnittlig renten på boliglån lå omkring 2,5% i Utlånsrenten falt svakt gjennom høsten, men nedgangen i renten til husholdningene var mindre enn nedgangen i pengemarkedsrenten. Renten på foretakslån fulgte utviklingen i pengemarkedsrenten. Den siste tiden har pengemarkedsrenten økt noe. Veksten i fastlandsøkonomien tok seg opp i fjor etter lav vekst i I følge Penge politisk rapport 1/18 (mars 2017) fra Norges Bank er det sannsynlig at risikobildet taler for en noe tidligere renteoppgang. Ifølge prognosen til Norges Bank vil styringsrenten bli satt opp etter sommeren Deretter anslåes at renten heves gradvis til utgangen av Renteprognosen innebærer en økning i boliglånsrenten fra om lag 2,5% i dag til om lag 4 prosent ved utgangen av I beregningen av fremtidige renteutgifter for Bodø kommune legges denne forutsetningen til grunn etter at inneværende planperiode er avsluttet. 3

4 Figur 1 Anslag på styringsrenten i referansebanen (Kilde Norges Bank) Den stripede linjen viser Norges Bank prognose på styringsrenten fram til utgangen av De forskjellige fargekodene viser sannsynligheten for å treffe de ulike prognosene. 2.2 Kommunal økonomisk bærekraft Kommunelovens formålsbestemmelse viser til bærekraftig utvikling som et viktig hensyn. En bærekraftig utvikling er en utvikling som ivaretar dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. Begrepet brukes for å karakterisere miljømessige, institusjonelle, sosiale og økonomiske forhold. Målet om bærekraftig økonomisk utvikling omtales også som generasjonsprinsippet eller det finansielle ansvarsprinsipp. Departementet uttaler i forarbeidene til kommuneloven at det er vanskelig å gi noen entydig og god definisjon på "effektiv kommunaløkonomisk styring". Videre har departementet uttalt: "De fleste vil likevel være enig om at en økonomisk styring som sikrer et stabilt velferdstilbud på kort og lang sikt, og som sikrer at kommunen ved inngangen til ny budsjettperiode ressursmessig minst står like godt rustet til å løse velferdsoppgavene som ved inngangen til foregående budsjettperiode, er kriterier som bør være oppfylt". Teknisk beregningsutvalg (TBU) betrakter netto driftsresultat som hovedindikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren. Netto driftsresultat viser årets driftsoverskudd, dvs. driftsutgifter minus driftsinntekter, etter at renter og avdrag er betalt, og er et uttrykk for hva kommunen har til disposisjon til avsetninger til framtidig bruk og til egenfinansiering av investeringer. Netto driftsresultat kan dermed sies å være et uttrykk for kommunenes økonomiske handlefrihet. TBU har konkludert med at nivået på netto driftsresultat for kommunesektoren bør være 1,75% av brutto driftsinntekter. 4

5 Det økte gjeldsnivået har ført til at kommunenes rente- og avdragsutgifter har økt, selv om lave renter har bidratt til å begrense belastningen på kommunenes budsjetter og regnskaper. Høy gjeld er ikke nødvendigvis et problem, dersom kommunene har forutsetninger for å betjene den samlede gjelden på både kort og lang sikt uten at det får konsekvenser for tjenestetilbudet for nåværende og framtidige innbyggere. Det er ikke et mål at kommunene skal ha så lav gjeld som mulig hvis det for eksempel betyr at de ikke ivaretar nødvendige utbygginger eller vedlikehold av bygningsmassen. Riksrevisjonen går utfra at et gjeldsnivå ikke skal overstige 75% av driftsinntektene. For noen kommuner kan et gjeldsnivå på over 75% være bærekraftig. Hvorvidt en kommunes gjeld er bærekraftig, beror ikke bare på gjeldsnivå, men også på andre økonomiske indikatorer som sier noe om hvor robust kommuneøkonomien er og hvor stort det økonomiske handlingsrommet er. Disposisjonsfondet er det eneste fondet som fritt kan benyttes til å dekke utgifter i både drifts- og investeringsregnskapet. Størrelsen på disposisjonsfondet er et utrykk for hvor stor økonomisk buffer kommunen har for sin løpende drift, og er den delen av reservene som best gir uttrykk for den økonomiske handlefriheten. Det finnes ingen klar norm for disposisjonsfondets størrelse, men i en rapport om økonomiske nøkkeltall anbefaler Telemarksforsking at disposisjonsfondet utgjør mellom fem og ti prosent av kommunens driftsinntekter. 2.3 Befolkningsprognoser Når en deler landet inn etter kommunenes beligenhet i forhold til tettsteder av ulik størrelse, mener SSB det vil være betydelige forskjeller i befolkningsveksten fremover. Det har vært en sentralisering av befolkning over lang tid. Det skyldes det innenlandske flyttemønsteret, hvor strømmen først og fremst går til storbyområdene. SSB mener at denne utviklingen vil fortsette. SSBs prognose legger til grunn ulike alternativer i forhold til fruktbarhet, levealder, innenlands flytting og netto innvandring. I den videre betraktningen er hovedalternativet lagt til grunn også kalt Middels-modellen (MMMM). Dette er også forutsetningen for beregning av skatt- og rammetilskuddet frem til Siden 2008 har befolkningen i Bodø vokst fra innbyggere til innbyggere i Det er en befolkningsøkning med innbygger. Økningen er stabil. Endringene i befolkning henger sammen med flyttemønsteret og fødselsoverskuddet se figur 2. Figur 2 Befolkningsendringer 5

6 Figuren viser at flytting innenlands over tid representerer den største befolkningslekkasjen. Det er befolkningen mellom år som flytter sørover. Unntaket er årene 2009 og 2017 hvor alle kategorier bidro til befolkningsvekst i Bodø kommune. Figuren viser også at det er utenlands flytting (tilflytting/innvandring) som bidrar mest over tid til befolkningsvekst i Bodø. Det er usikkerhet knyttet til om til flyttingen fra utenlandet vil fortsette, da det er tegn som tyder på at denne avtar. Prognosene til SSB viser fortsatt vekst for Bodø kommune. Det forventes at utviklingen som kommunen har hatt fortsetter også inn mot MMMM alternativet tilsier at befolkning vil øke til innbygger i 2029, det er en økning på 5213 innbyggere i perioden. Det er befolkningsgruppene 0-5 år, 6-15 år og over 67 år som har størst betydning for kommunal tjenesteproduksjon. Forventet utvikling for disse befolkningsgruppene vises i figuren nedenfor. Figur 3 Befolkningsprognoser enkelte befolkningsgrupper i perioden Gruppen over 67 år vil øke betydelig i perioden, mens de øvrige gruppene vil oppleve en begrenset vekst. Denne endringen får betydning for fremtid kommunal tjenesteproduksjon, samt for rammeoverføringene fra staten. 2.3 Premieavvik og amortisering Da ordningen med pensjonskostnad ble innført i 2002 var forutsetningen at den skulle sikre en utjevning av pensjonspremien over år. Noen år skulle det være positive premieavvik og andre år negative premieavvik. Slik har det ikke blitt. Premieavvik forklares som differansen i kr mellom det kommunen betaler inn i pensjonspremie til pensjonsselskapet (for eksempel KLP) og en beregnet kostnad basert på kriterier fastsatt av finansdepartementet. Når premieinnbetalingen overstiger den beregnede pensjonskostnaden, oppstår et positivt premieavvik. Dette er ikke reelle midler, men det skal behandles som en inntekt som rent teknisk reduserer den samlede pensjonsutgiften i regnskapet. Positivt premieavvik avsettes i balansen som gjeld og må tilbakeføres til drift etter gjeldene regler. Dette er såkalt amortisering. Netto premieavvik er premieavvik minus amortisering. 6

7 Positive premieavvik kan skjule ubalansert drift i regnskapet dersom dette gir er positivt netto premieavvik. Positive premieavvik er i realiteten et driftslån som må belastes driften på et senere tidspunkt såkalt amortisering. Figur 4 Utvikling og konsekvenser av premieavvik (i mill. kroner). Akkumulert premieavvik ved utgangen 2017 er på 228,7 mill. kr. Når netto premieavvik (premieavvik minus amortisering) blir negativt vil det belaste driften og redusere netto driftsresultat. Eller motsatt - når netto premieavvik blir positivt vil det forbedre netto driftsresultat. I 2016 ble resultatet forbedret med 14,6 mill. kr og i 2017 ble resultatet redusert med 3,2 mill. kr. Bodø kommune har et premieavviksfond for å minimere driftskonsekvensen. Premieavviksfondet er ikke stort nok for å tilbakebetale det totale akkumulerte premieavvik, men kan benyttes ved negative premieavvik for å minimere driftskonsekvensene. Det er ikke mulig å lage en entydig prognose frem til 2029 på fremtidige netto premieavvik. Slike prognoser finnes ikke, men det en vet er at Bodø kommune har et akkumulert premieavvik som skal amortiseres. For 2018 vil denne amortiseringen utgjøre 44,6 mill. kr. I hele økonomiplanperioden er amortiseringen på tilsammen 166,9 mill. kr når en tar utgangspunkt i saldoen ved utgangen av Denne amortiseringen kan reduserer netto driftsresultat. Figur 5 Amortisering premieavvikssaldoen 2017 (i mill. kroner). Grafen viser amortiseringskonsekvensene av premieavvikssaldoen Dette kan gi en driftsbelasting og redusert netto driftsresultat i kommende økonomiplanperiode, men den endelig konsekvensen avgjøres av premieavviket i den kommende perioden. Det er ikke mulig å forutsi premieavviket i kommende periode da det er for mange usikkerhetsfaktorer. Sannsynligheten for at netto premieavvik går fra å være et «tryllestøv» til å bli «sand i maskineriet» er stor. Det er etablert et premieavviksfond for å minimere konsekvensene av et negativ netto premieavvik. Premieavviksfondet er på ca 90 mill. kr etter siste vedtak, men det er ikke nok for å demme opp for 7

8 alle driftskonsekvensene knyttet til premieavviket. Det er sannsynlig at netto premieavviket vil på et eller annet tidspunkt i perioden redusere netto driftsresultat. 3.0 Bærekraftig kommuneøkonomi For en tjenesteproduserende enhet som Bodø kommune er økonomi ikke noe mål i seg selv, men et middel for å kunne tilby gode tjenester til befolkning. En bærekraftig økonomi er nødvendig for å kunne tilby et tjenestetilbud av tilstrekkelig omfang og kvalitet over flere generasjoner. 3.1 Økonomiske handlingsregler Innføring av økonomiske handlingsregler er en enkel metodikk for å sikre informasjon om kommunen har en bærekraftig økonomi. Handlingsreglene skal være enkle å forstå, samtidig som de gir fokus på kjernen i kommunens økonomi. Driften må være tilpasset kommunens inntekter, slik at alle handlingsregler er i forhold til brutto driftsinntekter. De fire handlingsreglene omfatter: Resultatgrad Fondsgrad Gjeldsgrad Finansieringsgrad I tillegg introduseres en indeks, som er en vektet sum av de økonomiske handlingsreglene Bruken av handlingsregler og indeks skal medvirke til at rammebetingelsene i budsjettprosessen er tydelig definert. Rådmannen foreslår noen endringer i definisjoner for handlingsreglene gjeldsgrad og finansieringsgrad. Metoden som er benyttet tidligere er for komplisert å beregne, da det er vanskelig å skille ut den riktige gjelden til VA område. Det vil heller ikke være mulig å sammenligne seg med andre kommuner. Handlingsreglene gjeldsgrad og finansieringsgrad vil nå bli vurdert i forhold til netto lånegjeld. Dette er den offisielle definisjonen som benyttes av riksrevisjonen og andre. Målsettingene for gjeldsgrad og finansieringsgrad må tilpasse den nye definisjonen. Tabell 1 Oversikt handlingsregler og målsettinger Vedtatt målsetting 2017 Forslag ny målsetting fra 2018 Resultatgrad 1,75 % 1,75 % Fondsgrad 3,00 % 3,00 % Gjeldsgrad* 50,00 % 85,00 % Finansieringsgrad* 5,00 % 11,00 % *Endret definisjon på gjeld til Netto lånegjeld fra Gir endret målsetting på gjeldsgrad og fin.grad fra 2018 Netto lånegjeld er langsiktig gjeld (eksklusiv pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån (formidlingslån og utlån av egne midler) og ubrukte lånemidler. Riksrevisjonen anbefaler at kommunens netto lånegjeld ikke overstiger 75% av brutto driftsinntekter. Dette oppfattes som en gjennomsnittbetraktning og må derfor vurderes i forhold til kommunens situasjons og betalingsevne. Ved utgangen 2017 er gjeldsnivået i Bodø kommune 93,3%. Av dette er ca 25-30% av lånegjelda knyttet til VA investeringer, noe som innebærer at ca 63-68% av denne lånegjelda belaster driften med renter og avdrag 8

9 Bodø kommune er i vekst og har behov for investeringer for å imøtekomme veksten. Videre tyder de to siste års resultat på at kommune har betalingsevne i forhold til nåværende gjeldsnivå. Høy gjeld øker også risikoen i forhold til renteøkning, slik at en må ta det i betraktning når gjeldsnivået vurderes. Det blir vurdert at den langsiktige netto lånegjelda ikke bør overstige 85 %, noe som er 10% over anbefalingen til riksrevisjonen. Finansieringsgraden er et resultat av gjeldsmengden, avdragstiden og rentenivået. Korrigert for dette vil tilsvarende målsettingen være på 11 % for finansieringsgraden Resultatgrad Resultatgrad er netto driftsresultat i forhold til brutto driftsinntekter. Teknisk beregningsutvalg (TBU) anbefaler en resultatgrad på 1,75 %. Ifølge TBU er resultatgraden det viktigste nøkkeltallet for regnskapsresultatet i en kommune. Riktig nivå på resultatgrad vil sikre en bærekraftig kommuneøkonomi over tid, slik at Bodø kommune kan: Unngår at kommunens verdier forringes Skape handlefrihet. Muliggjøre oppbygging av fond. Bygge egenkapital til fremtidige investeringer som erstatning for låneopptak. Nedenfor er en oversikt over utvikling av resultatgraden til Bodø kommune de siste 10 år. Figur 6 Utvikling resultatgrad Bodø kommune. Resultatet til Bodø kommune i 2017 og 2016 er omtrent på et anbefalt nivå og betydelig forbedret fra foregående år. Resultat i 2017 ble 1,98 % og gir gode forutsetninger for videre drift. Resultatgraden fra 2008 til 2013 er korrigert slik at den er sammenlignbar med resultatgraden fra og med I perioden 2008 til 2013 ble det faktiske netto driftsresultatet kamuflert av momskompensasjon fra investeringer. I tillegg har også netto premieavvik bidratt til resultatforbedringer i hele perioden se figur 4. 9

10 3.1.2 Fondsgrad Fondsgrad er disposisjonsfond i forhold til brutto driftsinntekter. Nivået på disposisjonsfond avhenger av om kommunen klarer å oppnå en tilstrekkelig positiv resultatgrad. Fondsgraden omfatter ikke bundne fondsmidler og ubundne investeringsfond. Fondsgrad er et mål på nivået på disposisjonsfondet slik at Bodø kommune kan ha: Buffer mot uforutsette hendelser. Sikkerhet mot plutselige renteøkninger. Handlefrihet til å gripe de muligheter som byr seg. Egenkapital i fremtidige investeringer Samlet disposisjonsfond vil varier over tid i tråd med de økonomiske resultatene. Det finnes ingen klar norm for disposisjonsfondets størrelse, men i en rapport om økonomiske nøkkeltall anbefaler Telemarksforsking at disposisjonsfondet utgjør mellom fem og ti prosent av kommunens brutto driftsinntekter. Siden Bodø kommune er en kommune i vekst vurderes det at 3% er tilstrekkelig for å kunne håndtere naturlige svingninger. Midler fra et overskudd kan også benyttes som erstatning for lånemidler til investeringer uten at det først avsettes til fond og fondsgraden kan dermed bli lavere enn anbefalingen til Telemarksforskning. Nedenfor er en oversikt over fondsgraden til Bodø kommune de siste 10 år. Figur 7 Utvikling fondsgrad Bodø Kommune. Et positivt netto driftsresultat medfører at fondsgraden økte ytterligere i 2017 til 2,95%. Regnskapet 2017 viser et disposisjonsfond på 118,0 mill. kr. Nivået på disposisjonsfondet totalt er omtrent i tråd med tidligere anbefalt nivå på 3 %. Disposisjonsfondet er todelt ved at noe settes av på et såkalt premieavviksfond som skal håndtere svingninger i netto premieavvik. Premieavviksfondet er på omtrent 61 mill. kr ved avsluttet regnskap 2017 (økt til 90 mill. etter siste vedtak om disponering av overskudd). Dette er ikke tilstrekkelig til å dekke opp det akkumulert premieavviket på 228,7 mill. kr. 10

11 Figur 8 Utvikling fondsmidler Bodø Kommune (i 1000 kr). Det er helt normalt å håndtere svingninger i driften med bruk av disposisjonsfond, men det er ikke en løsning over tid. Bruk av disposisjonsfond gir kommunen bedre tid til å tilpasse driften til driftsinntektene. Manglende avsetninger til disposisjonsfond over tid fører til at inntektssvikt/utgiftsøkninger må hentes inn gjennom hurtige reduksjoner i eksisterende drift, noe som erfaringsmessig er meget utfordrende Gjeldsgrad Gjeldsgrad er netto lånegjeld i forhold til brutto driftsinntekter. I tidligere perspektivanalyser har gjeldsgraden vært knyttet til lånegjeld til ordinære investeringer i forhold til brutto driftsinntekter. Siden låneopptak skjer samlet er det vanskelig å skille mellom lånegjeld til VA og øvrige investeringer. Startlån kan enkelt skilles ut. Beregningen av gjeldsgraden endres til å omfattes netto lånegjeld, da denne definisjonen benyttes av riksrevisjonen og andre. Disse tallene er enkle å finne i regnskapet. Med denne definisjonen kan vi også vi kan sammenligne oss med andre kommuner. Se vedlegg 4. Riksrevisjonen anbefaler at kommunens netto lånegjeld ikke overstiger 75% av brutto driftsinntekter. Dette oppfattes som en gjennomsnittbetraktning og må derfor vurderes i forhold til kommunens situasjons og betalingsevne. Det blir vurdert at den langsiktige netto lånegjelda ikke bør overstige 85% for Bodø kommune. Figur 9 Utvikling gjeldsgrad for netto lånegjeld 11

12 Ved utgangen av 2017 er gjeldsgraden på 93,3%, noe som er en økning fra 2016 på 4,3%. Årsaken til endringen i gjeldsgraden kan være økning i gjeld, eller lavere inntekter. Figur 10 Utvikling netto lånegjeld og driftsinntekter Figur 10 viser at gjelda øker mere enn inntektene. Endringer i inntektene som følge av opprinnelig økning i eiendomsskatten i 2017 er ikke nok for å kompensere for økt gjeldsnivå. Utviklingen viser at gjeldsbelastningen øker i Bodø Kommune. Økt gjeldsnivået påvirker driften med økte finanskostnader. Riktig gjeldsgrad er det Bodø kommune har råd til over tid Finansieringsgrad Finansieringsgrad er summen av alle renter og avdrag i forhold til brutto driftsinntekter. Gjeldsgrad og finansieringsgrad henger sammen. Avdrag og rentebelastning er en konsekvens av netto lånegjeld. Finansieringsgrad påvirkes også av rentenivå og avdragstid. Rentenivået er nå veldig lavt. Avdragstiden avgjøres av kommunen og bør gjenspeile verdiene som bygges. Avdragstiden er nå omtrent 28 år, inkl. 40 år på «rådhus» lånet og utsatte avdrag i økonomiplanperioden Siden definisjonen på lånegjeld er endret til netto lånegjeld må målsetting for en bærekraftig finansieringsgrad tilpasses. Bodø kommune er i vekst og det vurderes at 11% er det Bodø kommune har midler til å dekke på langsikt. Med et høyt gjeldsnivå og lav rente er kommunen risikoeksponert for renteøkninger med mindre hele låneporteføljen er på faste rentevilkår. I dag er 20% av netto lånegjeld fastrentelån. Fastrentelån reduserer risikoen ved renteøkninger med koster mere i form av noe høyere rente. Fastrentelån begrenser også handlefriheten til kommunen ved at avdragstiden er fast. 80% av låneporteføljen er risikoeksponert. Rentenivået er for tiden historisk lavt og avdragstiden er noe forlenget i økonomiplanperioden. Utviklingen fra 2016 til 2017 viser en reduksjon i finansieringsgraden og henger primært sammen med utsettelse av avdrag. 12

13 Figur 11 Utviklingen finansieringsgrad Har kommunen et godt inntektsgrunnlag vil finansieringsgraden kunne være høyere enn i kommuner med et begrenset inntektsgrunnlag. Riktig finansieringsgrad er det Bodø kommune har råd til over tid. Se vedlegg 4 for sammenligning med andre kommuner Indeks summen av handlingsreglene Rana kommune og Nord Universitet har i forbindelse med arbeidet for å synliggjøre kommunal økonomisk bærekraft (KØB) utarbeidet en samlet indeks. En indeks er en vektet sum av handlingsreglene. Hovedhensikten med en indeks er at den skal være enkel og intuitiv å forstå for alle beslutningstagere. Videre at det bidrar til riktige beslutninger for å sikre kommunal økonomisk bærekraft. En indeks må innfri tre kriterier (jfr Nord Universitet v/ Levi Gårseth-Nesbakk): Lett å måle Flere enn tre basis indikatorer Robust over tid Bodø kommune har i denne perspektivanalysen utarbeidet en indeks basert på de fire handlingsreglene. Siden vi har endret måling av gjeldsgrad og finansieringsgrad er alt lett å måle. Vektingen er vurdert til et nivå som skal gi robusthet over tid, men dette kan vurderes ytterligere. Tabell 2 Oversikt indeksberegning Indeks beregning Målsetting (nye) Vekting Resultat2008 Resultat2012 Resultat2017 Resultatgrad 1,75 % 50 % 47,12 % 48,65 % 50,11 % Fondsgrad 3,00 % 10 % 10,31 % 10,11 % 10,02 % Gjeldsgrad 85,00 % 30 % 26,90 % 32,06 % 27,52 % Finansieringsgrad 11,00 % 10 % 9,81 % 10,15 % 10,33 % Indeks 94,14 % 100,97 % 97,98 % Indeks over 100 er definert som bra. Det er lagt stor vekt på resultatgraden, noe som er i samsvar med oppfatningen til riksrevisjonen og TBU. I indeksen er resultatgrad og finansieringsgrad, som er 13

14 fra driftsregnskapet, vektet tilsammen 60%. Fra balansen er fondsgrad og gjeldsgrad vektet tilsammen med 40%. En kan oppnå en indeks på over 100 uten at alle handlingsreglene er over målsetting. Vektingen blir derfor viktig for at indeksen er robust. Se vedlegg 2 for ytterligere detaljer om beregning av indeks. Sammensetningen for 2017 vises i edderkoppdiagrammet i figur 12. Figur 12 Handlingsregler i forhold til vektet målsetting Den svarte linja i diagrammet viser optimal sammensetning av handlingsreglene. Figuren viser at det er gjeldsgraden som er årsaken til at indeksen er lavere enn 100 i Øvrige indikatorer bidrar til en bærekraftig kommune økonomi. Indeksen vil variere over tid. Figur 13 viser beregnet indeks i perioden 2008 til Figur 13 Utvikling indeks Til tross for et netto driftsresultat i tråd med anbefalingen i både 2016 og 2017 er indeksen under 100. Årsaken er høy gjeld, slik at resultatet burde vært mye bedre for å kompensere for høy gjeld. I 14

15 perioden med en indeks på over 100 er resultatgraden lav, men dette blir kompensert med gode verdier på alle de tre andre indikatorene. I bunn året 2008 var det både et svært dårlig resultat og en dårlig gjeldsgrad. Beregningen ligger til grunn korrigert netto driftsresultat i perioden jfr. figur 6. Hva er riktig indeks? Etter valg av indikatorer bestemmes indeksen av målsettinger og vekting av disse. Målsettinger er basert på anbefalinger til Teknisk Beregningsutvalg og Riksrevisjonen. Når det gjelder vektingen i indeksen er et holdepunktet at riksrevisjonen mener at resultatgraden er den viktigste indikatoren for en bærekraftig kommune økonomi. Den er vektet 50% i indeksen. Rådmannen ønsker et samarbeid med Nord Universitet for å få dette vurdert nærmere, slik at en indeks kan fremstå som en god samlet økonomisk styringsindikator for Bodø kommune. Her kan en også vurdere om målsettingene på handlingsreglene er på et riktig nivå. En riktig indeks vil være et bidrag i den økonomiske vurderinger av alle større investeringssaker for å sikre at kommunal økonomisk bærekraft ivaretas. Bodø kommune vil innføre dette som et krav når større investeringer skal vurderes. En riktig indeks sammen med alle handlingsreglene vil også bli benyttes som et løpende styringsverktøy. Løpende målinger kan tilrettelegges i det digitale styringssystemet til Bodø kommune. 4.0 Kostnadsutvikling 4.1 Demografisk kostnadsendringer Teknisk Beregningsutvalg utarbeider hvert år en beregning som viser hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen. I beregningen av demografiske kostnadsendringer legges SSB s befolkningsprognose (MMMM) fra 2016 til grunn for beregningen. Tallene hentes direkte fra analyseverktøyet «Framsikt». Tabell 3 Utvikling demografiske kostnadsendringer for Bodø kommune (Kilde Framsikt) Aldersgruppe Totalt 0-5 år -3,5-1,8 9,8 8,5 13,6 11,7 8,2 6,7 3,4 1,5 1,1 59, år 4,0 2,5-4,9-6,9 6,6 - -3,8-0,5 8,2 9,1 24, år -0,7-1,0-0,3-0,8 0,7-0,5 0,8 1,8 0,8 0,7-0,1 1, år 6,3 4,2 3,8 2,5 2,9 2,6 1,6 2,7 4,0 2,4 3,6 36,5 67 år og eldre 16,1 28,0 22,5 25,9 24,6 34,8 29,4 31,2 30,6 34,0 35,5 312,5 Total 22,2 31,8 35,9 41,0 34,9 55,2 39,9 38,5 38,4 46,8 49,1 433,7 Akkumulert fra ,2 54,1 89,9 130,9 165,8 221,1 261,0 299,5 337,9 384,7 433,7 Akkumulert fra ,9 90,1 130,1 168,6 206,9 253,7 302,8 Tabellen over viser endringen fra 2018 til 2028 i mill. kr. Det betyr at hvis kommunen skal levere akkurat de sammen tjenestene og det samme servicenivået som i dag, vil utgiftene øke med 433,72 mill. kr innen Det har til nå vært vanlig at disse kostnadene blir kompensert i de frie inntektene til kommunene i Statsbudsjettet. Vi ser at på sikt må 72 % av kommunens vekst utgifter gå til tjenester rettet mot de eldre over 67år, mens bare 19 % er vekst i utgifter rettet som barn og unge i aldersgruppen 0 til 15 år. 15

16 Det forutsettes at de demografiske utgiftsøkningene i perioden er ivaretatt i vedtatt økonomiplan. For resten av analyseperioden legges beregnet demografisk utgiftsøkning til grunn. 4.2 Driftskostnader Lønn og sosiale kostnader I analysen er det tatt utgangspunkt i økonomiplan Deretter er de demografiske utgiftsøkning fordelt utover fra og med Analysen er også heftet med en annen stor usikkerhet rundt pensjonssatsene. Endringer i disse satsene vil komme, men det er vanskelig å anslå hvor mye og i hvilken retning satsene vil gå. Variasjoner i satsen kan også dempes ved å benytte pensjonsfondet i Bodø kommunal pensjonskasse fram til det er oppbrukt. Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjon I analysen er det tatt utgangspunkt i økonomiplan Det forventes at økt aktivitet også medfører en økt utgift for kommunen innen kjøp av varer og tjenester. Det er lagt inn en vekst på 6 mill. kr i året i perioden , noe som er basert på historiske tall. Kjøp av varer og tjenester som erstatter tjenesteproduksjon I analysen er det tatt utgangspunkt i økonomiplan Det forventes at økt aktivitet også medfører en økt utgift for kommunen innen kjøp av varer og tjenester som erstatter tjenesteproduksjon. Det er lagt inn en vekst på 2 mill. kr i året i perioden , noe som er basert på historiske tall. Overføringer I analysen er det tatt utgangspunkt i økonomiplan Det forventes at økt aktivitet også medfører en endring for kommunen innen overføringer. Det er lagt inn en vekst på 2,5 mill. kr i året i perioden , noe som er basert på historiske tall. Fordelte utgifter Denne posten gjelder interne overføringer og intern kjøp. De interne overføringene skal på kommunenivå gå i null. I analysen er det tatt utgangspunkt i økonomiplan Det er lagt inn en forventet økning i internsalget fra og med 2022 med 4,0 mill. kr i året som følge av at avdelingene får tilført midler gjennom den demografiske utviklingen. 4.3 Oppsummering driftskostnader Alle tallene er i 2018 kr. Det innebærer at en ikke har korrigert for framtidig lønns- og prisvekst. Forutsetningene for alle tallene fremkommer i punktene ovenfor. I tillegg er kostnadene økt i 2018 med 53,1 mill. kroner, som er i tråd med vedtaket om disponering av overskuddet i Se også pkt 5.3 kostnader og inntekter er korrigert for regulert budsjett i økonomiplan perioden. 16

17 Tabell 4 - Ordinære driftskostnader før driftstilpasning Økonomisk oversiktdriftsutgifter Regnskap Lønnsutgifter og sos utg Kjøp av varer og tjenester Avskrivninger Andre utgifter Sum driftsutgifter Avskrivinger må sees i sammenhengen med motposten under finans. Tallene er usikre og mest usikre imot sluttene av prognose perioden. Den største usikkerheten er pensjonsutgifter, men det vil etter rådmannens oppfatning være et godt grunnlag for den økonomiske planleggingen i tiden fremover. 5.0 Inntektsanalyse Inntektene til kommunen består primært av rammeoverføringer fra staten. Dette er regulert av statlige føringer og fordelingsmodeller. Av andre betydelige inntektskilder, har kommunen inntekter fra kraft og eiendomsskatt. Analyser av framtidige inntekter vil danne grunnlaget for de økonomiske rammene kommunen har tilgjengelig for drift av tjenestetilbudet til kommunenes befolkning. Inntektene er i samsvar med demografisk utvikling etter Forutsetter at gjeldende økonomiplan ivaretar demografiske inntekts kompensasjon. Når det gjelder eiendomsskatten følger den utviklingen i tråd med bystyrets vedtak. 5.1 Skatt- og rammetilskudd Skatt- og rammetilskuddet er kommunens største inntektskilde. Denne inntekten fordeles ut til kommunen gjennom inntektssystemet, der objektive kriterier er førende for hvor mye kommunen får i samlet inntekt. For beregning av fremtidige rammeoverføringer benyttes KS prognosemodell. Bodø kommune er en mindre sterk skattekommune som ligger under 100 prosent av landsgjennomsnittet. Ved beregning av skatteinntekten legges det inn et skattenivå som opprettholdes i hele perioden. Det er ikke tatt hensyn til at staten kan endre forutsetninger og beregningsmetoder eller at det skjer noen nye bedriftsetableringer i Bodø som vil kunne øke skatteinngangen. Det er 2 utjevningsnøkler i inntektssystemet som er med på å utjevne skjevheter mellom kommunene: 1. Utgifts utjevningen består av cirka 30 objektive kriterier (alder, antall døde, skilte, reiseavstander o.l.) som til slutt indikerer om kommunen er en lettdrevet (effektiv) kommune eller en tungdrevet (ineffektiv) kommune sammenlignet med landssnittet. 2. Inntektsutjevningen gjelder skjevheter i kommunenes skattenivå, da det er store forskjeller mellom kommunene på dette området, også her beregnes et landssnitt. Kommuneskatten påvirkes av skattøren som blir fastsatt hver høst i Statsbudsjettet. Følgende forutsetninger er benyttet i et forsøk på å framskrive kommunens skatt og rammetilskudd fra 2022: SSB MMMM befolkningsprognose for Bodø og landet De andre kriteriene forblir uendret Skatten skal ligger mellom 93,2,5-94,3 % av landssnitt i perioden 17

18 Bodø kommune fortsatt vil være en effektiv kommune med en indeks på rundt 0,94 mot landssnittet på 1,00 Den demografiske kostnaden beregnet i kapittel 5 forutsettes dekket av økt skatt/rammetilskudd I revidert nasjonalbudsjett som ble lagt fra 14.mai 2018 står det blant annet at Regjeringen legger opp til at kommunene får mellom 2,6 og 3,2 mrd. kroner av den foreslåtte veksten i frie inntekter i Øvrige inntekter Eiendomsskatt Bodø kommune har i opprinnelig budsjett 2018 følgende forutsetninger for eiendomsskatten: Alle boliger og fritidseiendommer i kommunen Verker og bruk i hele kommunen 4,9 promille Kr ,- i bunnfradrag på boliger/fritidsboliger som ikke benyttes til næringsvirksomhet Regnskapet for Bodø kommune i 2017 viser en samlet inntekt på 248,8 mill. kr, mens budsjett 2018 ligger på 252,6 mill. kr. Fra 2019 er det vedtatt å redusere eiendomsskatten til 3,9 promille, noe som utgjør omtrent 51 mill. kr. Reduksjonen i eiendomsskatt vil kreve driftstilpasninger. Det er vedtatt å redusere eiendomsskatten allerede fra 2018 med omtrent 25 mill. kr. Denne reduksjonen skal dekkes av overskuddet i Verker og bruk vil få en endret sats vedtatt i stortinget. Dette vil sannsynligvis redusere inntekten fra Beløpet er usikkert og ikke tatt inn i denne analysen. I analysen er det tatt utgangspunkt i økonomiplan og vedtak om endringer i eiendomsskatten. Det er lagt inn en normal vekst på 1,5 mill. kr i året i perioden pga antatt nye bygg. I perspektivanalysen er det utover disse endringen ikke lagt inn ytterligere endringer i eiendomsskatten. Brukerbetalinger Brukerbetalinger er inntekter knyttet til faste avtaler/abonnementer om generelle kommunale tjenester, slik som: Brukerbetalinger for hjemmetjenester Dagopphold Egenandeler Vederlag for opphold på institusjon (også den delen av brukerbetalingen som eventuelt refunderes fra NAV når NAV dekker en del av brukerbetalingen). Oppholdsbetaling i barnehager Oppholdsbetaling i SFO Foreldrebetaling kultur- og musikkskoler Vederlag for sykehjemsplasser Regnskapet for Bodø kommune i 2017 viser en samlet inntekt på 133,4 mill. kr, mens budsjett 2018 ligger på 140,2 mill. kr. Faktorer som vil påvirke inntektene framover: Antall barnehagebarn 18

19 Antall barn i SFO Antall brukere av kultur- og musikkskoler Antall beboere på institusjon/sykehjem I analysen er det tatt utgangspunkt i økonomiplan Det er lagt inn en normal vekst på 2,5 mill. kr i året i perioden Andre salgs- og leieinntekter Andre salgs- og leieinntekter er inntekter knyttet til salg av varer og tjenester, billetter, husleieinntekter, festeavgifter, utleie av lokaler, kommunale gebyrer (vann, avløp, feiing, renovasjon) og tilknytningsgebyr. Regnskapet for Bodø kommune i 2017 viser en samlet inntekt på 365,1 mill. kr, mens budsjett 2018 ligger på 316,3 mill. kr. Faktorer som vil påvirke inntektene framover: Antall nye boliger (kommunale avgifter) Planlegging av nye boliger (byggesak) Leiemarkedet El-priser (kvotekraft) Følgende forutsetninger er lagt inn for å framskrive salgs- og leieinntekter fra og med 2022: Fortsatt vekst i antall boliger Fortsatt press på leiemarkedet, Økning i kommunale avgifter på grunn av investeringsplanen Forventer kvotekraftinntekter på samme nivå som i dag I analysen er det tatt utgangspunkt i økonomiplan Det er lagt inn en normal vekst på 2,0 mill. kr i året i perioden Overføringer med krav til motytelse Overføringer med krav til motytelse er inntekter knyttet til refusjoner fra staten, sykelønnsrefusjon, kompensasjon for merverdiavgift, refusjon fra fylkeskommuner, refusjon fra kommuner, refusjon fra andre (private), salg til IKS der kommunen selv er deltager og salg til kommunalt foretak i egen kommune. Regnskapet for Bodø kommune i 2017 viser en samlet inntekt på 478,4 mill. kr, mens budsjett 2018 ligger på 432,2 mill. kr. Det er lagt inn følgende forutsetninger i et forsøk på å framskrive overføringer med krav til motytelse: Sykefraværet som tidligere år Ressurskrevende bruker holder seg på dagens nivå Bodø kommune får sin andel av øremerkede tilskudd I analysen er det tatt utgangspunkt i økonomiplan Det er lagt inn en normal vekst på 3,0 mill. kr i året i perioden Andre statlige overføringer Andre statlige overføringer er slik som: Vertskommunetilskudd (HVPU) Lønnstilskudd til omsorgssektoren 19

20 Utbedringstilskudd boliger Integreringstilskudd Tilskudd til bosetting av mindreårige flyktninger Engangstilskudd flyktninger over 60 år Hjemfallsinntekter Prosjektskjønnsmidler Statlig tilskudd som gjelder ren videreformidling, som spillemidler Regnskapet for Bodø kommune i 2017 viser en samlet inntekt på 139,2 mill. kr, mens budsjett 2018 ligger på 117,6 mill. kr. Faktorer som vil påvirke inntektene framover: Antall flyktninger Satser for flykninger angitt i Statsbudsjettet I analysen er det tatt utgangspunkt i økonomiplan Det legges til grunn uendrede satser for flyktninger. Det er lagt inn en normal vekst på 1,0 mill. kr i året i perioden Andre overføringer Andre overføringer er slik som: Overføringer fra fylkeskommunen Overføringer fra kommuner Overføringer fra kommunale foretak Overføringer fra andre (private) eksempel gaver Overføringer fra IKS der kommunen selv er deltager Regnskapet for Bodø kommune i 2017 viser en samlet inntekt på 0,55 mill. kr, mens budsjett 2018 ligger på 3,9 mill. kr. Faktorer som vil påvirke inntektene framover: Investeringer som gir grunnlag for spillemidler Givergleden fra andre I analysen er det tatt utgangspunkt i økonomiplan Det legges til grunn uendrede satser for flyktninger. Forutsetter at dette nivået på inntektene i perioden ligger på samme nivå som i Oppsummering driftsinntekter Alle tallene er i 2018 kr. Det innebærer at en ikke har korrigert for framtidig lønns- og prisvekst. Forutsetningene for alle tallene fremkommer i punktene ovenfor. Tabell 5 Prognose inntekter perioden (i tusen kr). Økonomisk oversikt - driftsinntekter Regnskap Brukerbetalinger Skatt/ramme Eiendomsskatt (inkl korr) Andre inntekter (inkl korr) Sum driftsinntekter

21 Inntektsrammen som er beregnet i tabell 5 viser inntektsramme og vil være de midlene som er tilgjengelig for drift av tjenestetilbudet i kommunen. Inntektene er også justert opp i forhold til vedtatt budsjett, da det erfaringsmessig vil være økt inntektsramme i regulert budsjett. Netto driftsinntekter er beregningsgrunnlaget for alle handlingsregler, slik at denne korrigeringen er nødvendig. Kostnadssiden endres tilsvarende, slik at netto vedtatt driftsramme er ivaretatt. Tallene er usikre og mest usikre imot sluttene av prognoseperioden, men det vil etter rådmannens oppfatning være et godt grunnlag for den økonomiske planleggingen i tiden fremover. 6.0 Finans 6.1 Finansinntekter Det er lagt til grunn gjeldende økonomiplan Utbytte For Bodø kommune gjelder dette utbytte fra selskaper som Bodø kommune eier. Dette gjelder følgende selskaper: SKS, Bodø energi, Saltens bilruter og Iris. Utbytte i 2017 var på 38,9 mill. kroner. I økonomiplan er det budsjettert med 30,9 mill. kr i utbytte i Reduksjonen fra 2017 til 2018 er på grunn av forventede kapitalbehov vedrørende investeringer og lavere strømpriser i SKS/Bodø Energi i Utbytte økes til 38,9 mill. kr i 2019 og Fra 2021 er dette økt til 48,4 mill. kr, noe som viderefører i perioden Etter budsjettvedtaket forventes det et ekstra ordinært utbytte på 10 mill. kroner. Dette skal ihht vedtak avsettes i sin helhet på et nytt næringsfond. Renteinntekter Her inngår renteinntekter på kommunens innskudd og plasseringer, samt renteinntekter på formidlingslån. Renteinntektene på formidlingslånene finansierer renteutgiftene kommunen har på startlånene i Husbanken. I analysen er det tatt utgangspunkt i økonomiplan Det legges opp til en økning i finansinntektene på 0,5 mill. kr årlig fra og med 2022 som følge av fortsatt vekst innenfor startlånsordningen. 6.2 Finansutgifter Investeringer påvirker driften gjennom låneopptak. Tilbakebetaling av lån i form av renter og avdrag belaster driften i lang tid fremover. Bodø kommune har allerede en høy lånegjeld (se vedlegg 4), slik at nye planlagte låneopptak vil medføre ytterligere press på kommunens økonomi. Det er finanskostnader til ordinære investeringer som vil belaste driften fremover og finansieres av de frie inntektene. Kapitalkostnader som skyldes lån til VA-område finansieres av kommunale avgifter, og startlån fra husbanken er selvfinansierende. Inntekten som dekker disse finanskostnadene er på brukerbetalinger (kommunale avgifter) og renteinntekter. Avdragsutgifter til startlån føres over investeringsregnskapet og påvirker ikke driftsregnskapet. Sett i forhold til de langsiktige vurderinger knyttet til de økonomiske konjunkturene både internasjonalt og nasjonalt forutsettes et lavt rentenivå i perioden 2018 til 2021, men at renta vil øke til 4 % innen Renta vil være 4% frem til Løpetid på nye lån settes i utgangspunktet til 25 år. Lånet til det nye rådhuset er på 40 år, hvor de første 5 år er avdragsfri. Det forutsettes at cirka 20 21

22 % av låneporteføljen (eks startlån) på fastrente opprettholdes i perioden. Det gir noe høyere renter, men i dag er nivået på fastrente 10 år historisk lavt. Bodø kommune har klare målsettinger om vekst. Beregning av framtidig kostnader av renter og avdrag bygger på investeringsnivået som er vedtatt i økonomiplanen I denne perioden er det vedtatt en lånefinansiert investeringsramme på 2,6 mrd. kroner. I perioden er ulike alternativ investeringsrammer vurdert. Startlån påvirker ikke ordinær drift og holdes utenfor vurderingen. Det understrekes at lånerammen for 2022 til 2029 ikke er vedtatt. I denne perspektivanalysen er en kun opptatt av lånerammen og en tar ikke stilling til hva som skal lånefinansieres. Det er fire alternative lånefinansierte investeringsnivåer som blir vurdert for perioden : Ingen investeringer fra 2022 Viderefører investeringsnivået i Totalt 4,1 mrd. kr. Forsinket bærekraftig investeringsnivå. Totalt 1,7 mrd. kr. Bærekraftig investeringsnivå. Totalt 0,8 mrd.kr Med bærekraftig investeringsnivå menes at gjeldsgraden i slutten av analyse perioden er i tråd med målsettingen på gjeldsgraden. Forsinket bærekraftig investeringsnivå oppnår denne målsettingen i 2034, dvs 5 år forsinket. Gjeldsnivået vil også påvirke finansieringsgraden, men den får et resultat i tråd med forutsetningen for rentenivå og avdragstid. Tabell 6a Vedtatte lånerammer pr år i perioden (i 1000 kr). Vedtatt øk.plan Alternative lånerammer Alle alternativer Tabell 6b Alternative lånerammer pr år i perioden (i 1000 kr) Alternative investeringsnivåer Alternative lånerammer Ingen investeringer fra Viderefører inv.nivået Forsinket bærekraftig inv.nivå Bærekraftig investeringsnivå Tabell 7a Vedtatt finansiering kostnader for lånefinansiering (1000 kr). Vedtatt øk.plan Alternative finanskostnader Alle alternativer Tabell 7b Beregnede finansierings kostnader for lånefinansiering (1000 kr). Alternative investeringsnivåer Alternative finanskostnader Ingen investeringer fra Viderefører inv.nivået Forsinket bærekraftig inv.nivå Bærekraftig investeringsnivå Avdragene til startlån føres i investeringsregnskapet, mens renter til startlån føres i driftsregnskapet. Renter startlån utgjør ca 3% av finanskostnadene. 22

23 Alternativ 1 -Ingen investeringer fra 2021 Figur 14 Konsekvenser ved ingen låneopptak fra 2022 Gjeldsgrad og finansieringsgrad for ordinære investeringer øker frem mot 2021 som en følge av vedtatte lånerammer i perioden og vedtatte finanskostnader i samme periode. Fra 2017 til 2021 øker finanskostnadene med cirka 140 mill. kr til 450 mill.kr. Dette øker ytterligere frem mot 2024 til totalt 526 mill. kroner, før dette avtar til 446 mill. kr i Selv om det er en viss usikkerhet i tallene, er det sannsynlig at det vil innebære utfordringer i å tilpasse driftsnivået i Bodø kommune. Alternativt må inntektene økes tilsvarende. Med ingen låneopptak etter 2021 vil gjeldsgraden og finansieringsgraden komme på et anbefalt nivå i Det er ikke realistisk å tro at en i perioden 2022 til 2029 ikke skal ta opp lån til investeringer, men dette viser at låneopptaket i perioden er høyt. Alternativ 2 -Viderefører investeringsnivået 2020 Figur 15 Konsekvenser låneopptak med 2021 lånenivå fra

24 Gjeldsgrad og finansieringsgrad for ordinære investeringer øker frem mot 2021 som en følge av vedtatte lånerammer i perioden og vedtatte finanskostnader i samme periode. Selv om det er en viss usikkerhet i tallene, er det sannsynlig at det vil være umulig å tilpasse driftsnivået til dette lånenivået som vil kreve 700 mill. kroner i renter og avdrag i Et årlig lånenivå på 512 mill. kr fra 2022 vil være umulig å gjennomføre uten betydelige reduksjoner i tjenestetilbudet. Alternativ 3 Forsinket bærekraftig investeringsnivå Figur 16 Konsekvenser forsinket bærekraftig investeringsnivå fra 2022 Gjeldsgrad og finansieringsgrad for ordinære investeringer øker frem mot 2021 som en følge av vedtatte lånerammer i perioden og vedtatte finanskostnader i samme periode. Selv om det er en viss usikkerhet i tallene, vil også dette lånenivået gi en del utfordringer med å tilpasse driftsnivået til dette lånenivået. I 2029 er det beregnet en gjeldsgrad på 102% og en finansieringsgrad på 12,3%. Det er grunn til å anta at også dette lånenivå vil kreve betydelige driftstilpasninger. Alternativ 4 Bærekraftig investeringsnivå fra 2022 Bystyret har vedtatt følgende: Bystyret har til hensikt å redusere investeringsnivået i perioden for å oppnå en bærekraftig tjenesteproduksjon. Dette alternativet «bærekraftig investeringsnivå fra 2022» legger opp til et lånenivå som medfører at en oppnår målet om en gjeldsgrad på 85% i Finansieringsgraden derimot blir en konsekvens av gjeldsnivået, forutsatt avdragstid og rentenivå. 24

25 Figur 17 Konsekvenser ved ingen låneopptak fra 2022 Det forutsettes en lånerammen på 0,8 mrd. kr i perioden 2022 til For en myk overgang fra den vedtatte investeringsplanen, slik at en kontrollert kan avslutte/gjennomføre større prosjekter, er fordelt med 300 mill. kr i 2022, 200 mill.kr i 2023 og deretter 50 mill. kr pr år i resten av perioden. Gjeldsgrad og finansieringsgrad for ordinære investeringer øker frem mot 2021 som en følge av vedtatte lånerammer og finanskostnader i perioden Finanskostnadene øker frem mot 2024 til 566 mill. kroner, før dette avtar til 501 mill. kr i Selv om det er en viss usikkerhet i tallene, er det sannsynlig at dette lånenivå vil innebære tilpasninger i driftsnivået. Med den forutsatte låneprofilen, avdragstid og rentenivå fra 2022 vil gjeldsgraden og finansieringsgraden bli i tråd med målsettingen på hhv 85% og 11% i Det er ikke realistisk å tro at en i perioden 2022 til 2029 ikke skal ta opp lån til investeringer, men dette viser at låneopptaket i perioden er høyt og at dette må modereres i perioden Skal en nå målsettingen på gjeldsgrad og finansieringsgraden og dermed en bærekraftig kommuneøkonomi må en også håpe på stabilt rentenivå i perioden. Til grunn i den videre analysen benyttes låneopptaket i alternativ 4 og forutsatt avdragstid og rentenivå. 6.3 Oppsummering finansinntekter og finansutgifter Alle tallene er i 2018 kr. Lån til ordinære investeringer er forutsatt med en rentebane som bygger på signaler fra Norges Bank. Avdragstiden er i gjennomsnitt 28 år. Ny lån har i utgangspunktet en avdragstid på 25 år og lånet til rådhuset har en avdragstid på 40 år med avdragsfrihet første 5 år. Øvrige forutsetningene og beregninger for tallene fremkommer i punktene ovenfor. 25

26 Med utgangspunkt i lånealternativ 4 blir avdrag og renteutgiftene som vist i tabellen under. Det er også tatt høyde for et ekstra ordinært utbytte i 2018 på 10 mill. kroner. Tabell 8 Oversikt finansinntekter og finansutgifter. Økonomisk oversikt- Finans Regnskap Renteinntekter og utbytte Renteutgifter og avdrag Motpost avskrivninger Sum finansinntekter og utgifter Tallene i en prognose er alltid usikre og mest usikre imot sluttene av prognoseperioden. Perioden 2018 til 2021 er i samsvar med vedtatt økonomiplan. Den største usikkerheten er rentebanen og fremtidig utbytte, men det vil etter rådmannens oppfatning være et godt grunnlag for den økonomiske planleggingen i tiden fremover. 7.0 Økonomisk analyse Spørsmålet er ikke hva det koster spørsmålet er hva kommunen har råd til. Kostnadsrammene til Bodø kommune i perioden er beregnet med utgangspunkt i inntektsprognosene i samme periode. Konsekvensene vurderes i forhold til i måloppnåelse av alle handlingsregler ved periodens slutt, jfr tabell Bærekraftig utvikling Oppsummering utgifter og inntekter i analyse perioden Tabell 9 viser oversikten for driftsinntekter, driftsutgifter, samt finansinntekter og utgifter. Summen av dette viser netto driftsresultat. For å oppnå målsettingene for handlingsreglene, samt tilpasning til de siste politiske vedtak, må det gjennomføres driftstilpasninger. Driftstilpasninger vises i egen linje i tabellen. Tabell 9 Netto driftsresultat i perioden med og uten driftstilpasninger (1000 kr). Økonomisk oversikt- Resultat eks driftstilpasning Regnskap Driftsinntekter Driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter og utgifter Netto driftsresultat Driftstilpasning (akkumulert) * Netto driftsresultat (inkl tilpasning) *Vedtatte drifttilpasninger 42 mill. kr pluss 12 mill.kr i øk.plan kommer i tillegg til driftstilpasninger som er beregnet. Driftstilpasninger i øk.plan perioden i tabellen over er en konskevens av vedtakene om redusert eiendomsskatt og økte avsetninger til næringsfond. Tabell 10 er endringer i balansen og er i hovedsak avsetninger og bruk av fondsmidler. Det forutsettes at regnskapsmessig mer/mindreforbruk er null i perioden

27 Tabell 10 Regnskapsmessig resultat med driftstilpasninger (1000 kr) * Økonomisk oversikt- Disp driftsresultat, samt gjeld Regnskap Bruk av tidl. års mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av næringsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsatt til disposisjonsfond Avsatt næringsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Disp.fond (inkl næring/premieavv) Gjeld Indeks 94,6 90,3 87,0 85,7 85,9 91,3 100,6 *Se vedlegg 3 for en komplett tabell pr år for hele analyseperioden I analysen er det gjort få endringer i årene Følgende er endret: Det er tatt hensyn til nytt vedtak om redusert eiendomsskatt i perioden. Dette dekkes av overskuddet fra 2017 i 2018 Økt drift i 2018 på 53 mill. kr dekkes av overskuddet fra 2017 i 2018 Det opprettes et næringsfond fra 2018 med ekstra ordinært utbytte, samt at dette økes med 5 mill. kr pr år i øk. plan perioden. Alle ledige midler avsettes disposisjonsfond i 2018 slik at det regnskapsmessige resultatet blir null for hele økonomiplan perioden Det legges opp til at regnskapsmessig mer/mindre forbruk er null I perioden mellom 2022 til 2029 er følgende forutsetninger: Det legges opp til et positivt resultat i perioden 2022 til Det legges opp til at alle målsettinger på handlingsreglene nåes innen Det er ikke laget noen styringsregler for et næringsfond ennå, men jfr vedtak forutsettes det at det avsettes midler fra ekstraordinært utbytte på 10 mill. kr til et næringsfond i 2018, jfr vedtak. Avsetningene økes gradvis til å omfatte alt utbytte fra Omfanget er avhengig av et positivt resultat. Det legges ikke inn bruk av fondet i perioden, noe som medfører at fondet blir stort. Det blir også fondsgraden. Avsetninger utover utbytte settes av på ordinært/premie disposisjonsfond. Nye vurderinger av inntekter og utgifter er lagt inn fra I forhold til gjeld og finansieringskostnader er alternativ 4 lagt til grunn. Investeringsramme på 0,8 mrd. kr i perioden 2022 til Det legges opp til at regnskapsmessig mer/mindre forbruk er null Noen faktorer som ikke er lagt inn i tallgrunnlaget er: Hverken amortisering av premieavvik eller forventninger til fremtidige premieavvik ligger ikke inne i analysen av konsekvensene for perioden Se vurderte konsekvenser punkt 2.3. Konsekvenser av prosjekt ny by ny flyplass er ikke innarbeidet. Etter 2022 er konkrete investeringer prosjekter ikke vurdert. Det er kun lagt til en låneramme. 27

28 7.1.2 Driftstilpasning i analyseperioden Med de forutsetningene som er lagt inn i analysen må kommunen gjennomføre driftstilpasninger frem til 2029 for å få en bærekraftig kommuneøkonomi. Figur 18 Forutsatte driftstilpasninger (i mill. kr) De blå søylene er driftstilpasninger i vedtatt økonomiplan og kommer i tillegg til driftstilpasninger i tabell 9. Totalt 54 mill. kroner i driftstilpasninger er vedtatt økonomiplanen For å imøtekomme redusert eiendomsskatt allerede fra 2019 og økte avsetninger til næringsfondet må det utføres ytterligere driftstilpasninger på 55,3 mill. kroner. Dette vises som orange søyler i perioden Totale tilpasninger økonomiplan perioden er da 109,9 mill. kroner. For å få et positivt netto driftsresultat fra 2022 og en bærekraftig kommunen økonomi innen 2029 må ytterligere driftstilpasninger gjennomføres fra Driftstilpasninger i perioden 2022 til 2029 er beregnet til 130,5 mill. kroner. Denne tilpasningen henger direkte sammen med høyere finansutgifter og lånegjeld. Totalt i hele perioden er det beregnet at det må utføres driftstilpasninger på 240,4 mill. kroner. Når det gjelder driftstilpasninger er det mest nærliggende å redusere driftsnivået. Det innebærer redusert kvalitet på tjenestetilbudet og reduksjon i aktivitet. Siden kommuneøkonomien består av 80% lønn består varige driftstilpasninger i reduksjon av antall ansatte. Dette er selvfølgelig utfordrende og andre muligheter er også mulig. Nedenfor er en oversikt over andre muligheter. Langsiktige tiltak: Redusere investeringsnivået for å begrense låneopptak Reduserer låneopptak ved å selge eiendommer eller selge eierandeler Økning av eiendomsskatten Kortsiktige tiltak: Forlenge avdragstiden på lån Bruke fond/tidligere års overskudd for å dekke opp driftsunderskudd Bruk av premiefond i Bodø kommunal pensjonskasse 28

29 Både endringer av eiendomsskatt og endring av avdragstiden er tiltak som allerede er benyttet i gjeldende økonomiplan. Innholdet i driftstilpasninger vil bli vurdert nærmere i kommende økonomiplan Utvikling handlingsregler i analyseperioden Riktig nivå på handlingsreglene er det Bodø kommune har råd til over tid. Det legges opp til at alle målsettinger på handlingsreglene nåes innen Det høye investeringsnivået er en utfordring for kommunens handlefrihet. Det medfører også at gjeldsgraden øker og finansieringsgraden øker i perioden, men at ved utgangen av analyseperioden er i tråd med handlingsreglene. Unntaket er fondsgraden som øker betydelig over målsetting, men det er innafor det anbefalte nivået fra Telemarksforskning. Resultatgraden forutsettes positiv fra 2022 og påvirkes av Bodø kommunes evne til å gjennomføre tilstrekkelige driftspasninger frem til Figurene nedenfor viser utviklingen av handlingsreglene. Figur 19 Utvikling handlingsregler. Resultatgraden vil med gjeldene forutsetningen alltid være i positiv fra 2022 og nå anbefalt nivå på 1,75% i Positiv resultatutvikling fra 2022 gir også en stabil utvikling av fondsgraden. Fondsgraden (inkl næringsfondet) er på ca 9% i 2029 og dermed innenfor det anbefalte nivået fra Telemarksforskning. Gjeldsgraden øker opp mot 130% i perioden fram til 2021, men at det reduseres fra 2022 og at anbefalt nivå på 85% oppnås i 2029 forutsatt investeringsnivået i alternativ 4 som ligger på 0,8 mrd. kr i perioden Finansieringsgraden er i samsvar med netto lånegjeld. 29

30 7.1.4 Utvikling indeks i analyseperioden Indeks er en vektet sum av alle fire handlingsregler. Kommunal bærekraftig økonomi er en realitet når indeksen over 100. Under 100 viser at økonomien er utfordrende og at korrigerende tiltak bør iverksettes. Lånealternativ 4 legger opp til begrensninger i låneopptaket frem til 2029, samt at det forutsettes driftstilpasninger på total 240 mill. kroner i perioden Figur 20 Utvikling indeks inkl driftstilpasninger Se vedlegg 2 for ytterligere forklaring og beregning av indeks. 7.2 Ikke bærekraftig kommune økonomi Hva kan skje dersom driftstilpasninger ikke blir gjennomført og låneopptaket blir som alternativ 3? Dette alternativet er bare for å vise konsekvensene ved å styre mot en ikke bærekraftig kommune økonomi. Netto driftsresultat må minimum være null for at det skal være en økonomisk ansvarlig drift. Et negativt driftsresultat kan på kort sikt dekkes opp av fondsmidler, men dersom dette gjennomføres over flere år vil fondsmidlene være borte i løpet av kort tid. Dersom driftstilpasninger ikke blir gjennomført som forutsatt i perioden vil disposisjonsfondet (inkl premieavviksfond og næringsfond) være brukt opp innen Når alle fondsmidler er brukt er konsekvensen at kommune ikke får finansiert tjenesteproduksjonen. Fra 2022 vil det bli negative regnskapsmessig resultater. Det vil åpenbart gi flere uheldige effekter. Figur 21 Utvikling handlingsregler ikke bærekraftig kommune økonomi 30

31 7.3 Oppsummering perspektivanalysen Perspektivanalysen har fokus på økonomisk analyse i et 10 års perspektiv som vurderes i forhold til sentrale handlingsregler. Hensikten er å analysere hva som kreves for å oppnå en bærekraftig kommuneøkonomien. En bærekraftig utvikling er en utvikling som ivaretar dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. Handlingsreglene har til hensikt å gjøre det enklere å kunne gjøre denne vurderingen. Alle handlingsregelen er i forhold til brutto driftsinntekter. Det forutsattes at inntektssystemet ikke endres i analyse perioden. Inntektene sees i sammenheng med forventet befolkningsutvikling, driftsnivået og gjeldsnivået til kommunen. Gjeldsnivået er en konsekvens av tidligere og fremtidige investeringer og påvirker driften gjennom renter og avdrag. Nytt i denne perspektivanalysen er innføring av en indeks som er en samlet vektet vurdering av handlingsreglene. Perspektivanalysen forutsetter måloppnåelse av handlingsreglene og indeksen i Måloppnåelse krever følgende: Investeringene er i tråd med låne alternativ 4 Driftstilpasninger på 240 mill. kr gjennomføres Resultatet til Bodø kommune i 2017 og 2016 er omtrent på et anbefalt nivå og betydelig forbedret fra foregående år. Resultat i 2017 ble 1,98 % og gir gode forutsetninger for videre drift. Et positivt netto driftsresultat medfører at fondsgraden økte ytterligere i 2017 til 2,95%. Resultatgraden vil med gjeldene forutsetningen alltid være i positiv fra 2022 og nå anbefalt nivå på 1,75% i Positiv resultatutvikling fra 2022 gir også en stabil utvikling av fondsgraden. Fondsgraden (inkl næringsfondet) er over målsetting, men innafor anbefalt nivå fra Telemarksforskning. Denne utviklingen krever driftstilpasninger i perioden på akkumulert 240 mill. kroner frem til Beregningen av gjeldsgraden endres til å omfatte netto lånegjeld, da denne definisjonen benyttes av riksrevisjonen og andre. Ved utgangen av 2017 er gjeldsgraden på 93,3%, noe som er en økning fra 2016 på 4,3%. Utviklingen viser at gjeldsbelastningen øker i Bodø Kommune. Gjeldsgrad og finansieringsgrad henger sammen. Rentenivået er for tiden historisk lavt og avdragstiden er noe forlenget i økonomiplanperioden. Dette fremkommer også ved at gjelden øker samtidig som finansieringsgraden reduseres. Utviklingen fra 2016 til 2017 viser en reduksjon i finansieringsgraden og henger primært sammen med utsettelse av avdrag. Det høye investeringsnivået er en utfordring for kommunens handlefrihet. Gjeldsgraden øker opp mot 130% i perioden fram til 2021, men at det reduseres fra 2022 og at anbefalt nivå oppnås i 2029 forutsatt et lånenivå på 0,8 mrd. kr i perioden Finansieringsgraden øker i takt med økt netto lånegjeld. Riktig gjeldsnivå og finansieringsgrad er det Bodø kommune har råd til over tid. Bodø kommune har i denne perspektivanalysen utarbeidet en indeks basert på de fire handlingsreglene. Indeks er en vektet sum av alle fire handlingsregler. Siden vi har endret måling av gjeldsgrad og finansieringsgrad er alt lett å måle. Vektingen er vurdert til et nivå som skal gi robusthet over tid. Kommunal bærekraftig økonomi er en realitet når indeksen er 100. Under 100 viser at økonomien er utfordrende og at korrigerende tiltak bør iverksettes. I 2017 var indeksen 97,68. Det er gjeldsgraden som er årsaken til at indeksen er lavere enn 100 i Øvrige indikatorer 31

32 bidra til en bærekraftig kommune økonomi i Det er ikke tilstrekkelig med begrenset låneopptak i perioden 2022 til 2029, det vil også være behov for ytterligere driftstilpasninger på 240 mill. kroner for å oppnå en indeks på 100 i rammer I denne analysen har rådmannen hatt fokus på at gjeldende økonomiplan skal være førende for perioden De fleste endringene fra denne analysen kommer fra Videre kan rammene bli endret som en følge av statsbudsjettet, tertialvedtak og lønnsoppgjøret mv. Dette vil bli kontinuerlig oppdatert når endringer foreligger, men perspektivanalysen gir et godt uttrykk for de utfordringene i de kommende budsjettprosessene. Tabellen nedenfor viser budsjettrammene avdelingsvis basert på økonomiplanen Perspektivanalysen viser at det er behov for driftstilpasninger, noe som også fremkommer i tabellen nedenfor. Tabell 11 rammer og konsekvenser i perioden (1000 kr). ramme neste økonomiplan periode Utgifter Helse og omsorg Oppvekst og kultur Teknisk Utbygging og eiendom Administrasjon Næring og utvikling Økonomi og finans Kommunens fellesområde Utgifter totalt Inntekter Helse og omsorg Oppvekst og kultur Teknisk Utbygging og eiendom Administrasjon Næring og utvikling Økonomi og finans Kommunens fellesområde Inntekter totalt Regnskapsmessig merforbruk Driftstilpasninger 2018 * Driftstilpasninger vedtatt øk.plan Driftstilpasninger perspektiv Driftstilpasninger totalt * 35 mill. kroner er fordelt avdelinger.. Resternde dekkes ved bruk av disp. fond i 2018 Utgifter og inntekter totalt inneholder ikke fordelte driftstilpasninger på kommunens fellesområdet, samt finans-inntekter/utgifter og sum avsetninger. I tillegg til tidligere nevnt driftstilpasninger som er i vedtatt økonomiplan og øvrige driftstilpasninger, kommer driftstilpasninger i 2018 på 61 mill. kroner som analysen forutsetter er løst i I økonomiplanprosessen vil driftstilpasninger bli fordelt på avdelinger og fellesområdet. I økonomiplanprosessen vil også alle tall blir korrigert for lønns- og prisstigning, samt at beregninger for skatt- og rammetilskuddet vil bli oppdatert. 32

33 Vedlegg 1 - Begrepsavklaringer Handlingsregler Et sett med sentrale styringsregler for å beskrive den økonomiske situasjonen til kommunen. Det er prosentvise beregninger i forhold til brutto driftsinntekter. Bærekraft En bærekraftig utvikling imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få tilfredsstille sine behov. Kommunal økonomisk bærekraft /KØB KØB er at tjenestetilbudet minst er i samsvar krav i lover og regler og det kan opprettholdes over lengre tid uten vesentlig kvalitetsmessig forringelse av tjenestetilbudet. En bærekraftig økonomisk utvikling omtales også som det finansielle ansvarsprinsipp, slik at kostnadene ved å produsere tjenester dekkes av dem som har nytte av tjenestene. Indeks KØB Det er ikke en felles kommunal indeks for KØB, men en indeks er et vektet resultat av handlingsregler for å vurdere den kommunale økonomiske bærekraft. Avsetninger Avsetninger er midler kommunen har satt av til en spesifikk framtidig utgift eller til et fond. Brutto driftsinntekter Brutto driftsinntekter er summen av skatteinntekter, rammetilskudd, øremerkede tilskudd og gebyrer/salgs- og leieinntekter. Disposisjonsfond Disposisjonsfond er oppsparte midler som fritt kan benyttes til finansiering av drift og investeringer. Disposisjonsfondet sier noe om hvor stor økonomisk buffer er kommunene har for sin løpende drift. Gjeldsbelastning Gjeldsbelastning er de forpliktelsene kommunen har i form av lån med rente- og avdragsutgifter som vil påvirke kommunens framtidige økonomiske handlingsrom. Gjeldsnivå Gjeldsnivå er netto lånegjeld i forhold til brutto driftsinntekter. Netto driftsresultat Netto driftsresultat viser over- eller underskudd for året, dvs. driftsutgifter minus driftsinntekter, etter at renter og avdrag er betalt. Netto driftsresultat er et utrykk for hva kommunen har til disposisjon til avsetninger og investeringer. Netto lånegjeld Netto lånegjeld er langsiktig gjeld (eksklusiv pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån (formidlingslån og utlån av egne midler) og ubrukte lånemidler. Premieavvik Premieavvik er differansen mellom betalt pensjonspremie og beregnet netto pensjonskostnad. Premieavviket betegner avviket mellom det kommunen faktisk betaler til pensjonsselskapet i premie, og det som utgiftsføres i driftsregnskapet. 33

34 Vedlegg 2- Indeksberegning Indeks er en vektet sum av alle fire handlingsreglene. Kommunal økonomisk bærekraft (KØB) er definert som 100 eller høyere Indeks 94,6 90,3 87,0 85,7 85,9 87,0 89,0 91,3 93,6 95,9 98,4 100,6 Mål 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Målsettinger pr handlingsregel må defineres. Baseres på anbefalinger fra TBU, Riksrevisjonen og Telem.forsk.. Målsettinger Resultatgrad 1,75 % 1,75 % 1,75 % 1,75 % 1,75 % 1,75 % 1,75 % 1,75 % 1,75 % 1,75 % 1,75 % 1,75 % Fondsgrad 3,00 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % Gjeldsgrad 85,00 % 85 % 85 % 85 % 85 % 85 % 85 % 85 % 85 % 85 % 85 % 85 % Finansieringsgrad 11,0 % 11,0 % 11,0 % 11,0 % 11,0 % 11,0 % 11,0 % 11,0 % 11,0 % 11,0 % 11,0 % 11,0 % Vekting pr handlingsregel må defineres. Riksrevisjonen mener at resultatgrad er den viktigste handlingsregelen. Sammen med finansieringsgrad vektes drifts 60%, men balansen vektes 40%. IndeksVekting Resultatgrad 50 % 50 % 50 % 50 % 50 % 50 % 50 % 50 % 50 % 50 % 50 % 50 % Fondsgrad 10 % 10 % 10 % 10 % 10 % 10 % 10 % 10 % 10 % 10 % 10 % 10 % Gjeldsgrad 30 % 30 % 30 % 30 % 30 % 30 % 30 % 30 % 30 % 30 % 30 % 30 % Finansieringsgrad 10 % 10 % 10 % 10 % 10 % 10 % 10 % 10 % 10 % 10 % 10 % 10 % Sum 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Resultat Resultatgrad -1,83 % -0,16 % -0,05 % -0,03 % 0,28 % 0,35 % 0,01 % 0,26 % 0,52 % 0,80 % 1,55 % 1,75 % Fondsgrad 4,20 % 4,16 % 4,20 % 4,26 % 4,24 % 4,26 % 3,94 % 3,89 % 3,87 % 3,91 % 4,31 % 4,92 % Gjeldsgrad 98,5 % 115,4 % 125,9 % 130,1 % 129,7 % 125,8 % 118,6 % 111,6 % 104,6 % 97,7 % 91,2 % 85,0 % Finansieringsgrad 7,38 % 8,70 % 10,18 % 10,86 % 12,10 % 12,92 % 13,21 % 12,83 % 12,46 % 12,08 % 11,29 % 11,01 % Avvik mellom resultat og målsettinger Resultatgrad -3,58 % -1,91 % -1,80 % -1,78 % -1,47 % -1,40 % -1,74 % -1,49 % -1,23 % -0,95 % -0,20 % 0,00 % Fondsgrad 1,20 % 1,16 % 1,20 % 1,26 % 1,48 % 1,73 % 1,64 % 1,81 % 2,24 % 2,94 % 4,37 % 6,00 % Gjeldsgrad -13,53 % -30,43 % -40,89 % -45,08 % -44,71 % -40,85 % -33,59 % -26,56 % -19,58 % -12,68 % -6,21 % 0,02 % Finansieringsgrad 3,62 % 2,30 % 0,82 % 0,14 % -1,10 % -1,92 % -2,21 % -1,83 % -1,46 % -1,08 % -0,29 % -0,01 % Vektet avvik er avvik multiplisert med vekting. Vektet avvik (siden målsettingen har ulikt nivå ) Resultatgrad -1,79 % -0,96 % -0,90 % -0,89 % -0,74 % -0,70 % -0,87 % -0,74 % -0,61 % -0,47 % -0,10 % 0,00 % Fondsgrad 0,12 % 0,12 % 0,12 % 0,13 % 0,15 % 0,17 % 0,16 % 0,18 % 0,22 % 0,29 % 0,44 % 0,60 % Gjeldsgrad -4,06 % -9,13 % -12,27 % -13,52 % -13,41 % -12,25 % -10,08 % -7,97 % -5,87 % -3,80 % -1,86 % 0,01 % Finansieringsgrad 0,36 % 0,23 % 0,08 % 0,01 % -0,11 % -0,19 % -0,22 % -0,18 % -0,15 % -0,11 % -0,03 % 0,00 % Indeks er summen av vektet resultat pr handlingsregel. Vektet resultat er summen av vekting og vektet avvik. Indeks (sum vekting og vektet prosentvis avvik) Resultatgrad 48,21 % 49,04 % 49,10 % 49,11 % 49,26 % 49,30 % 49,13 % 49,26 % 49,39 % 49,53 % 49,90 % 50,00 % Fondsgrad 10,12 % 10,12 % 10,12 % 10,13 % 10,15 % 10,17 % 10,16 % 10,18 % 10,22 % 10,29 % 10,44 % 10,60 % Gjeldsgrad 25,94 % 20,87 % 17,73 % 16,48 % 16,59 % 17,75 % 19,92 % 22,03 % 24,13 % 26,20 % 28,14 % 30,01 % Finansieringsgrad 10,36 % 10,23 % 10,08 % 10,01 % 9,89 % 9,81 % 9,78 % 9,82 % 9,85 % 9,89 % 9,97 % 10,00 % Indeks 94,64 % 90,26 % 87,03 % 85,73 % 85,89 % 87,03 % 89,00 % 91,29 % 93,59 % 95,91 % 98,44 % 100,60 % 34

35 Vedlegg 3 - Utgifter og inntekter alle år i analyseperioden Økonomisk oversikt- Resultat eks driftstilpasning Regnskap Driftsinntekter Driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter og utgifter Netto driftsresultat Driftstilpasning (akkumulert) * Netto driftsresultat (inkl tilpasning) Økonomisk oversikt- Disp driftsresultat, samt gjeld Regnskap Bruk av tidl. års mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av næringsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsatt til disposisjonsfond Avsatt næringsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Disp.fond (inkl næring/premieavv) Gjeld Indeks 94,6 90,3 87,0 85,7 85,9 87,0 89,0 91,3 93,6 95,9 98,4 100,6 35

36 Vedlegg 4 Sammenligning av handlingsregler og indeks mot andre sammenlignbare kommuner Indeks Indeksberegningen viser at Bodø kommune og Tromsø kommune har en ikke bærekraftig økonomi i Alle andre kommuner har en indeks på over 100 i Edderkopp diagrammet nedenfor viser at det er gjeldsnivået i Tromsø og Bodø som gjør at indeksen er under 100. Sandefjord kommune derimot har en indeks på 125 og har en sterk og bærekraftig økonomi. Sandefjord kommer bra ut på alle handlingsregler og spesielt er gjeldsnivået lavere enn sammenligningskommunene. 36

37 Resultatgrad Fondsgrad Gjeldsgrad 37

38 Finansieringsgrad 38

39 Alle sammenligningskommunene har et positivt netto driftsresultat i Finansieringsgraden i 2017 er 7,7% for Bodø kommune. Det er høyest av alle sammenlignings-kommuner, selv om Tromsø har en høyere gjeldsgrad enn Bodø. I perpektivanalysen legges det opp til en gjeldsgrad på 85% og en finansieringsgrad på 11% i Finansieringsgraden øker med 3,3% poeng frem til 2029 forutsatt gjeldsnivå, avdragstid og rentenivå. Det er beregnet at finansutgiftene vil øke med over 200 mill. kroner i analyseperioden frem til 2029 (inkl vedtatt øk.plan). Blir det økonomisk bærekraftig? 39

40 Fra Revidert nasjonalbudsjett 2018 står følgende om resultatgraden og gjeldsgraden: C. Foreløpige tall fra KOSTRA viser et netto driftsresultat samlet sett på 3,8% av driftsinntektene i Det er 0,4% enheter lavere enn i Resultatet ligger over det anbefalte nivået til TBU. Ved beregning va netto driftsresultat er det de beregnede pensjonskostnader og ikke de løpende pensjonspremiene som inngår. De betale pensjonspremiene har over flere år vært høyere enn de regnskapsførte pensjonskostnadene. Det har gitt et stort akkumulert premieavvik. Ved utgangen av 2017 var det samlede akkumulerte premieavviket 28,1 mrd. kroner i kommunesektoren. E. For kommunesektoren utgjorde nettogjelden 47,5% av inntektene ved utgangen av Netto gjelden har vært stabil de siste fire årene, men siden 2008 har det vært en økning på 16 prosentenheter. Gjeldsgraden varier betydelig mellom kommunene. Basert på rapporterte tall i 2017 hadde 11 kommuner en netto renteeksponert gjeld som var høyere enn 100% av driftsinntektene, mens