Er skadevirkningene av seksuelt misbruk mot barn overdrevet av fagfolk?
|
|
- Ragnvald Martinsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Er skadevirkningene av seksuelt misbruk mot barn overdrevet av fagfolk? Skrevet av: Psykolog A. Savita Dalsbø Trondheim Kommune, BFT, Tiltak Østbyen, Bassengbakken 1, 7004 Trondheim Telefon: Fordypning: Klinisk arbeid med barn og unge
2 Som terapeut og fagperson er jeg interessert i hvordan vi husker og hvordan erfaring former oss. Og som en følge av det, hvordan vi som fagpersoner undersøker dette for å få kunnskap slik at vi i klinikken kan møte pasienter på en best mulig måte. Spesielt har jeg vært opptatt av hvordan krenkelser og/eller seksuelle overgrep blir husket og hvordan dette former barnets/individets videre utvikling i forholdet til seg selv og sin egen kropp. Studier av og klinisk arbeid med barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep viser at det er et komplisert psykologisk landskap å trenge inn i. Å få valide og reliable svar på i hvilken grad barnet og barnets utvikling er påvirket av sine seksuelle overgrep, har vist seg å være psykologisk og metodisk utfordrende (Beitchman, Zucker, Hood, DaCosta & Akman, 1991; Beitchman, Zucker, Hood, DaCosta, Akman, & Cassavia, 1992). Kringlen (2002) påstår i en artikkel om seksuelle overgrep at: åpenbart har skadevirkningene vært overdrevet av fagfolk (s.202, Kringlen, 2002). For å drøfte og belyse hvorvidt det fins grunnlag for en slik holdning vil jeg ta utgangspunkt i studier av pasienter med overgrepshistorier bak seg, kunnskap om hukommelse og utvikling av selvet. Jeg ønsker i denne oppgaven å bidra til at vi som møter pasienter med overgrepshistorier er årvåkne og unngår å tenke enkle løsninger, bl.a. fordi de kliniske måleinstrumentene er for grove og upresise. Ved å tenke nytt og i retning av mer kvalitative studier, kan vi få kunnskap om hva overgrep mot barn kan føre til. Jeg ønsker også å se nærmere på hva nevropsykologisk forskning om hukommelse kan bidra til for å forstå hva ekstreme spenningstilstander kan gjøre med barnets hjerne og utvikling av erfaringsbaserte nevropsykologiske systemer. 2
3 Om skadevirkningene av seksuelt misbruk av barn er overdrevet av fagfolk vil bli belyst ut i fra tre perspektiv: 1. Studier av pasienter med overgrepshistorie bak seg. 2. Kunnskap om hukommelse. 3. Utvikling av selvet. Definisjon Grunnleggende elementer i de fleste definisjoner av seksuelle overgrep mot barn, er at handlingen skjer for å tilfredsstille overgriperen på bekostning av de utsatte barnas behov, (Barne- og familiedepartementet, 2005). Seksuelle overgrep mot barn kan da også defineres som en krenkelse av barnet, både fysisk og psykologisk. 1. STUDIER AV PASIENTER MED OVERGREPSHISTORIER BAK SEG Negative langtidsvirkninger er vist i en rekke metaanalyser (f. eks. Myers, Diedrich, Lee, Fincher & Stern,1999; Beckett, 1996). Det er derfor overraskende at man i en studie gjort i en collegepopulasjon (Rind, Tromowitch & Bausermann, 1998) konkluderte med relativt harmløse negative langtidsvirkninger. Denne studien, også kalt Rind-studien, ble brukt av bl.a. Kringlen (2002) for å underbygge at skadevirkningen av seksuelt misbruk mot barn er overdrevet av fagfolk. Rind-studien (1998) har senere blitt kritisert av bl.a. Mossige (2000) og Halvorsen (2003), hvor kritikken bl.a. fokuserte på målefeil, utvalgsfeil og problemer med selv-rapport. Andre som har studert mennesker som har gjennomlevd seksuelt misbruk 3
4 konkluderer at den største trusselen mot validitet i resultatene er underrapportering både av tidligere misbruk og sen-følgene (Ondersma, Berlinger, Cordon, Goodman & Barnett, 1998). Underrapportering kan ha sammenheng med de ulike fasene forståelsen av og synet på seksuelt misbruk mot barn har gjennomgått siden andre verdenskrig. Ondersma et al. (1998) beskriver en lang periode hvor benektning av seksuelle overgrep mot barn dominert samfunnet. Seksuelt misbruk mot barn fikk økt oppmerksomhet fra mange hold fra 70-tallet (Myers et al.1999). Deretter kom det såkalte the backlash på 1980-tallet hvor man brukte ord som incesthysteri. Mange mente at en del fagfolk gikk i fellen i sin overivrighet og overidentifisering med de misbrukte (Halvorsen, 2003). Alt dette skjedde til tross for at kunnskapen om traumatisk amnesi da var over 100 år gammel (Mollon, 1999). Colton (2005) viser til studier av misbrukerens Machiavelliske tendenser som en ytterligere årsak til benektning og underrapportering. Det foreligger massiv dokumentasjon på at barn som har blitt krenket, har unnlatt å fortelle dette, fordi misbrukeren bruker sin makt i forhold til offeret ved å gi offeret ansvaret for misbruket. Dokumentasjon av misbruk innenfor den katolske kirke viser at selv om misbrukeren hadde tatt videoopptak av overgrepene og dette ble vist for barnet, benektet barnet fremdeles overgrepet (Bass og Thornton, 1991). Disse psykologiske fenomenene er klinisk utfordrende i møte med misbrukte barn. Det går også an å tenke at det her kan finnes en del mørketall. Akkumulert kunnskap fra studier av krenkede og misbrukte mennesker viser at krenkelser og sykdom henger sammen (Kirkengen, 2005). Studiene viser hvordan krenkelser i barndommen fører til helseproblemer senere i livet. Disse studiene tar for seg krenkelser hos begge kjønn, krenkelser som inneholder vold, seksuelt misbruk eller begge deler. Studiene viser de 4
5 helsemessige konsekvensene dette får i den voksnes kropp, og hvordan det krenkede barn høyst sannsynlig blir syke av dette ved at krenkelsen blir omformet til kroppslige symptomer som igjen blir diagnostisert til sykdommer i somatikken. Dette hevder Kirkengen (2005) kan føre til operative inngrep. Etter operasjonene er smertene der like fullt, så denne tilnærmingen fører ikke i disse tilfellene til symptomlette hos disse pasientene. Kirkengen (2005) viser videre til studier av krenkede barn som dør en somatisk død tidligere enn ikke krenkede barn, ikke fordi krenkelsen dreper barnet, men dreper den voksne som må romme det krenkede barnet. Bl.a. viser hun til at studier av kvinner som har lidt overlast ved langvarig å undertrykke sterke følelser har hyppigere forekomst av brystkreft, og dør oftere av dette. Dette forklares ved imunoligiske studier av mekanismer som blir aktivert ved langvarig undertrykking av sterke følelser. Dette fører i tur til høyere forekomst av stress, kreft, hjerteog karsykdommer, depresjon, PTSD og psykoser. Det er også høyere forekomst av risikoadferd i de krenkedes livs forløp ved at de forsterker sine skader og krenkelser fordi andres respektløshet har ført til skader av egen selvrespekt. Mollon (1999) sammenfatter hvilke langtidsvirkninger seksuelle overgrep i barndommen kan gi. Dette har vært mest studert hos kvinnelige ofre, men lignende langtidsvirkninger er også funnet hos mannlige ofre. Det er vanskelig å finne spesifikke effekter av seksuelt misbruk fordi misbruket ofte foregår i en matrise av et generelt forstyrret oppvekstmiljø og pga. metodiske svakheter når man måler effekten. Hvem misbruker er, hvor lenge varte misbruket, hvor grovt var misbruket og andre faktorer i oppvekstmiljøet ser ut til å påvirke effekten. Selv om dette er forsøkt målt og studert, viser oversiktsartikler at man ikke har kommet fram til å postulere eksistensen av et såkalt post seksuelt misbruk syndrom (Beitchman, 1991). 5
6 Likevel blir flere psykopatologiske tilstander hyppigere rapportert hos voksne som effekter av barnemishandling, inkludert seksuelt misbruk som barn: Depresjon, inkludert følelse av håpløshet og hjelpeløshet. Selvmordsforsøk og andre former for selvskading. Angst, panikk, mareritt, gjentatte flash-back av traumet (PTSD). Følelsesløshet, dissosiering og multippel personlighetsforstyrrelse. Søvnproblemer. Lav selvfølelse; negativt selvbilde. Problemer med å stole på andre. Problemer med selv å være foreldre. Tendens til å bli misbrukt igjen. Seksuelle problemer: angst, skyld, utilfredsstilt, ikke å få orgasme, flere seksualpartnere enn gjennomsnittet. Promiskuitet. Rus missbruk, alkoholisme. Forstyrret tenkning samt andre kognitive forstyrrelser. Tabell 1: Psykopatalogiske tilstander hyppig rapportert ved barnemishandling, inkludert seksuelt misbruk av barn (Mollon, 1999). En studie av gravide ved St. Olavs Hospital i Trondheim viser det oppsiktsvekkende resultat at over halvparten av kvinner som er blitt utsatt for seksuelle overgrep som barn, opplever komplikasjoner når de skal føde, mot en fjerdedel av kvinner som ikke rapporterte misbruk (Fremstad, 2005). Andre studier i Norge viser at svangerskap, fødsel og barseltid hos 6
7 incestutsatte kvinner kan oppleves som en livskrise hvor faren for retraumatisering er tilstede (Andersen, 2006). Andersen viser til at kroppen ofte oppleves som fremmed for den incestutsatte. Dette utgjør en utfordring for helsepersonell, men også en mulighet til å bidra positivt til for å gi incestutsatte en bedre opplevelse av graviditet, fødsel og barseltid. 2. KUNNSKAP OM HUKOMMELSE Ideen om at vår hukommelse er som et bibliotek hvor man kan hente fram statiske representasjoner har vist seg ikke å være dekkende. Forskning på fenomenet har paradoksalt nok gitt et nytt, utfordrende og komplekst grunnlag for å konstruere minneframkallende teknikker på. Det har vist seg problematisk å gjenhente tilbake minner for så å sette merkelapper å dem. Fenomener som falske minner og fortrengning maner til faglig varsomhet og her er det fortsatt mange ubesvarte problemstillinger. Vår rekonstruktive hukommelse viser at tolkning av minnespor påvirkes av nåtid. Fordi tolkningen er i nåtidsform og måten man minnes på er i nåtidsform vil minnesporet blir påvirket hver gang det blir gjenkalt. Dette åpner opp for nye ideer om vår hukommelsen, for eksempel et mer fenomenologisk/eksistensialistisk perspektiv. Merlou-Ponty (2002) hevder at man har en sansing om fortiden, fordi man bærer meningen om den i seg. Han hevder at vi besitter en form for kroppslig hukommelse og at vi tilegner oss erfaring og kunnskap gjennom vår kroppslige væren-i-verden. Kroppen vår er med i alt vi gjør i vår bevisste og ubevisste tilstand, den er vårt sanseapparat ut i verden. Det vi opplever og lærer, påvirker og forandrer oss, det blir meningsbærende og vår utvikling formes av dette. 7
8 Videre er det interessant å se på om kunnskap om det nevrobiologiske grunnlag for hukommelse kan bidra til og belyse problemstillinger om vår rekonstruktive hukommelse. LeDoux (1998) hevder at vår hjernes psykologiske funksjon har en sammenheng med hvordan hjernestrukturene samarbeider og hvordan de er formet av vår utviklingshistorie fylogenetisk og individuelt. Han foreslår at det er to veier i hjernen for informasjonsprossesering the low road (amygdala, direkte og ubevisst) og the high road (neo-cortex, indirekte og bevisst). Low road (LR) er forbundet med emosjoner og autonom respons. High-road (HR) med rasjonell tenkning og refleksjon. LR og HR er forbundet, og det er flere nervebaner som sender impulser fra LR til HR enn fra HR til LR. LeDoux (1998) mener at dette kan forklare hvordan en emosjon noen ganger kan fylle hele selvet. Spesielt gjelder dette reaksjoner på averssive stimuli, som gir frykt, angst, stress eller sinne som respons. Dette er responser som må gå raskt for å unngå farer og ulykker, for eksempel man hopper raskt ut av veien hvis bussen skal kjøre på en. Først etter å ha hoppet tenker man at man hoppet for å unngå å bli påkjørt. LeDoux (1998) argumenterer for at LR får en til å handle i slike situasjoner. Når LR er aktivert, er aktiveringen ikke lett å undertrykke. Det tar tid å få HR til å regulere LR responsen og i noen tilfeller er dette svært vanskelig, for eksempel ved angst. Det er vist i dyremodeller at amygdala (LR) kan lære. Man har funnet long-term synaptic potentiation (LTP) i amygdala, spesielt når det gjelder raske former for assosiativ læring (Chapman, Kairiss, Keenan & Brown, 1990). Man antar at LTP er den cellulære mekanisme for hukommelse. Fordi amygdala er så velutviklet allerede fra fødselen av, vil den kunne inneholde rå, nonverbale og primære emosjonelle opplevelser. Det er videre interessant å 8
9 legge merke til at in vitro forsøk med LTP i hippocampus viser at LTP der er modifiserbar for ekstinksjon. Det samme gjelder ikke LTP i amygdala i disse forsøkene viste LTP i amygdala seg som resistent mot ekstinksjon (LeDoux,1998). Antatt at LTP er den cellulære mekanismen for hukommelse, betyr dette at minnespor i hippocampus kan modifiseres og bli borte, mens minnespor i amygdala er robuste og varige. Amygdala Amygdala er en del av det limbiske system, og har en sentral rolle i fight/flight respons og atferdsresponser som er forbundet med sinne og frykt. Amygdala ser også ut til å ha en integrerende rolle i forhold til atferd, autonome responser og hormonell sekresjon ved sinne, stress og frykt. Man anser amygdala som funksjonell fra første levedag. Kling og Brothers (1992) har i metaanalyser og ved egen forskning vist at amygdala har en sentral rolle når det gjelder responsmønstre i sosial atferd, persepsjon og reaksjon. De viser til at amygdala utgjør et av våre biologiske grunnlag for emosjoner hvor vi lagrer responsmønstre til sosial adferd. De finner støtte for at sosial persepsjon og relasjon er knyttes til hverandre i disse responsmønstrene. Morris, Öhmann & Dolan (1998) viste at amygdala har en sentral rolle i bevisst og ubevisst emosjonell læring hos mennesker, og at den har en sentral rolle for sosial persepsjon. Dette betyr at amygdala utgjør en viktig komponent for å gjenkjenne relevant sosial kunnskap, spesielt ved ansiktsgjenkjenning. 9
10 Hippocampus Kringlen (2002) hevder at årsaken til at seksuelle overgrep mot barn ikke er så skadelig er fenomenet infantil amnesi. Denne infantile amnesi skyldes forsinket modning av hjernen. Langtids hukommelse blir lagret i hippocampus som ikke begynner å fungere før 3-4 årsalderen (s.204, Kringlen, 2002). Man kan ved å lese Kringlens (2002) beskrivelse av langtidshukommelsen og hippocampus bli forledet til å tro at barnets hukommelseskapasitet og funksjon står og faller ved denne hjernestrukturen alene. Dette er en overforenkling og kan misoppfattes. Studier av pasienter med skader i hippocampus viser at disse ofte får anterograd amnesi, dvs. manglende evne til å gjenkalle minner om det som skjedde etter skaden (Carlson,1998). I noen tilfeller oppstår også retrograd amnesi; manglende evne til å huske det som skjedde før skaden. Dyremodeller og studier av pasienter med skader i midtre del av temporallappene støtter hypotesen om at hippocampus har en viktig funksjon i konsolidering av hukommelse. Det at en hjernestruktur ikke er fullt utviklet/modnet betyr ikke at den ikke har eller er i funksjon. Det nyfødte barnets hippocampus er i likhet med andre hjernestrukturer, ikke skadet. Studier av hjernens plastisitet gir støtte til at nevral utvikling pågår hele livet. Nyere spedbarnsstudier viser at spedbarn har kapasitet til å konsolidere hukommelsesspor, både implisitte og eksplisitte fra en ukes alder (Heimann, 2002). Forklaringen på den infantile amnesi kan være at vi ikke kan gjenhente episodisk hukommelse, før vi har et relativt velutviklet språk. To vanlige feil som gjøres når man skal forsøke å forstå hvordan barnets 10
11 hukommelse utvikler seg og fungerer er iflg. Heimann (2002) at man for det første undervurderer spedbarnets generelle kompetanse og for det andre tror at bare deler av vårt hukommelsessystem er funksjonelle under det første leveåret. 3. UTVIKLING AV SELVET Fordi det i psykoterapi er vanlig å ta utgangspunkt i selvbegrepet for å se nærmere på pasientens indre liv (Vollestad, 2006), er det interessant å se på om selvpsykologi med hovedvekt på utviklingspsykologi kan bidra til å belyse problemstillingen i denne oppgaven. Som andre områder innenfor det psykologiske fagfelt har også selvpsykologien utviklet seg til en ganske bred og forskjelligartet bevegelse (Karterud og Monsen, 1997). Allikevel finner man en del sammenfallende synspunkter som betydningen av empati, subjektivitetens forrang, betydning av selvobjektbegrepet og selvobjektoverføringer. I klinikken tar man utgangspunkt i fornemmelsen av selvet eller selvsystemet hos pasienten. Denne fornemmelsen er knyttet til opplevelsen av å være hel og sammenhengende i tid og rom. Selvet antas derfor å være en distinkt, integrert dannelse. Vollestad (2006) forslår en ny modell for selvet: Selvsystemet kan defineres som et nettverk av potensielle måter å erfare, tenke og handle på mens en selvtilstand gjerne brukes for å betegne den organisering av erfaring, tenkning og handling som i en gitt situasjon er aktivert (s.945, Vollestad, 2006). Gunstig utvikling er avhengig av samspillet mellom barnet og dets omsorgsgivere. Daniel Stern (1998) har utdypet utvikling av selvet som teoretiker, kliniker og forsker. Han prøver å belyse hva slags interpersonlig verden som blir til i løpet av barnets utviklingshistorie og hvordan sosialiseringsprosessen bidrar i dette. Stern (1998) hevder at 11
12 selvet er et klinisk viktig begrep for å forstå barnets subjektive opplevelser av dets eget sosiale liv. Hva barnet opplever om seg selv og seg selv med andre påvirker og former den psykologiske utvikling. Han viser til spedbarnsstudier som bekrefter at barnet allerede fra fødselen har kapasiteter når det gjelder persepsjon, læring, hukommelse og gjenkjenning. Disse kapasitetene gjør barnet i stand til å utvikle ulike former for selvfornemmelser i sin transaksjon med betydningsfulle andre. De ulike former for selvfornemmelser utvikles i den daglige sosiale interaksjon. Barnets persepsjon er holistisk fra starten av, og utvikling av selvet utgjør et basalt organiserende perspektiv for all interpersonlig aktivitet. Prosessuelt definerer Stern (1998) selvet som invariante oppmerksomhetsmønstre. Han viser hvordan preverbale fornemmelser av selvet er mulig og at dette ikke nødvendigvis skyldes kognisjon alene, men mer en fornemmelse av å være seg selv versus andre og seg selv sammen med andre. Når barnet utvikler og tar i bruk språket lager det en splittelse i to samtidige former for selvopplevelse med andre. Hittil har barnet kun forholdt seg til direkte levd opplevelse av å være sammen med andre. Nå får barnet tilgang til verbalt formidlet opplevelse. Den direkte opplevde del kan bare delvis uttrykkes med den verbalt formidlede del. Dermed er mulighetene for fremmedgjøring til stede. Den direkte opplevde verden kan gå under overflaten og dekkes til av verbale løgner og selvbedrag. Spesielt følelsesrepresentasjoner har en tendens til å gå i dekning. Stern (1998) diskuterer tre former for selvspaltethet; fortrengning, forkastelse og benekting. Fortrengning kan ses på som om veien fra levd erfaring til representasjon i språket er blokkert. Forkastelse kan ses på som om veien fra språkrepresentasjon til levd erfaring er blokkert (det å skape mening i en fortelling eller knytte 12
13 følelser til ord er vanskelig). Benektning er en forvrengning av persepsjonen eller virkeligheten. En annen som også har utdypet dette som kliniker, forsker og teoretiker er Allan N. Shore (1994). Han hevder at studiet av menneskets emosjonelle og sosiale adferd, mer enn andre vitenskapelige problemstillinger, krever et integrerende perspektiv av flere vitenskapelige disipliner. Og at Poppers falsifiserbarhetsprinsipp ikke er en fruktbar vei for å studere dette da det ikke er mulig å studere menneskets sosialiseringsprosess under kontrollerte forhold hvor man kan operasjonalisere og lage hypoteser som er testbare underveis i prosessen. I sin bok viser Shore (1994) til nevrologiske studier og biologisk grunnforskning som belyser hvordan sosialiseringsprosessen blir til emosjonelle erfaringer, som igjen fører til hvordan selvbevisstheten utvikler seg og hvordan vi på bakgrunn av denne erfaringen regulerer oss i forhold til andre. Han viser bl.a. til hvordan barnets tidlige erfaringer med ydmykelse og skamfull avvisning konstruerer the bad self. Barnet vil som følge av dette utvikle et indre vokabular som inneholder negativ beskrivelse og validering av seg selv. The bad self utgjør en viktig reguleringsfunksjon av emosjonell og sosial adferd. Denne reguleringsfunksjonen utvikles i de første to leveårene, men avsluttes aldri. Han viser hvordan preverbale fornemmelser av å være god eller slem blir til i barnets sosialiseringsprosess. Videre ser Shore (1994) på hvordan selvet utvikles som et affektreguleringssystem ved å vise til multidisiplinære kontaktpunkter. Han viser at noen hjernestrukturer er modulerbare av spenningstilstander og erfaringsavhengige i sin utvikling. Utviklingen av disse hjernestrukturene spiller en sentral rolle i den adaptive reguleringen av følelser, motivasjon og adferd. 13
14 Man kan tenke seg at seksuelt misbruk av små barn ikke er en optimal følelsesmessig inntoning, men utgjøre en intens spenningstilstand og at disse erfaringene vil sette spor når barnet affektsystem utvikles. I de første leveårene kan vi se at hjernen utvikler seg både anatomisk og nevralt. Selv om deler av denne prosessen er modning er også deler påvirket av erfaring. Bl.a. stress påvirker denne prosessen ved å mobilisere en intens fight-or-flight reaksjon i barnet. Teicher (2002) hevder at ved å unngå for tidlig intenst stress og høyfrekvent aktivering av fight-or-flight responser vil barnets hjerne utvikle seg på en måte som er mindre aggressiv, mer følelsesmessig stabil, sosial, empatisk og hemisfærisk integrert. Dette betyr at høyfrekvente stressresponser i barnets hjerne utgjør en risikofaktor for at barnets erfaringsbaserte affektsystem blir påvirket på en negativ måte. DISKUSJON Å rekonstruere barndommens erfaringer i klinikken gir oss en rekke faglige utfordringer. Selv om vi finner at hukommelsen bare har en viss objektiv del i denne rekonstruksjonen, og at den faktisk også gir en rekke feil, er det likevel ikke riktig å foreslå at ideen om seksuelt misbruk er et komfortabelt narrativ ved psykiske lidelser, som Kringlen (2002) gjør. En rekke kliniske studier viser at gjenhentede minner om seksuelle overgrep ikke får pasientene til å føle seg bedre (Mollon, 1999). Mange pasienter med en overgrepshistorie bak seg bruker mye energi på å fortrenge eller la være å tenke på de traumatiske opplevelsene, derfor blir de ofte verre i en terapeutisk sammenheng. Vår rekonstruktive hukommelse viser at minnespor påvirkes av nåtid, tolkningen er i nåtidsform og måten man minnes på er i nåtidsform. Det har vist seg problematisk å gjenhente minner for så å sette merkelapper å dem. Forskning på fenomenet har paradoksalt nok gitt et 14
15 utfordrende og komplekst grunnlag for å konstruere minneframkallende teknikker på (Lofthus & Hoffman, 1989). Det er her fortsatt mange ubesvarte problemstillinger. At falske minner om seksuelle overgrep kan plantes inn i hukommelsen, kan også bety at minner om seksuelle overgrep kan fortrenges. Dette fenomenet maner til faglig varsomhet. Barnets hjerne kan huske å lære allerede fra fødselen av. Man kan se en kraftig utvikling av barnets hjerne de første 3 år. Å avfeie at barns opplevelse av seksuelle overgrep ikke kan huskes og derfor ikke er skadelig, er det ikke belegg for. Det er nå sterke holdepunkter for at barns opplevelse av seksuelle overgrep kan huskes. Fortsatt er det mange ubesvarte spørsmål om barnets hukommelse og utvikling av hjernen, men allerede nå ligger forskningsresultater på bordet som maner til våkenhet og ingen enkle løsninger i dette komplekse psykologiske landskap. En relativ ny og kontroversiell behandlingsform, EMDR (Eye Movement Desensitization and Reprosessing), har vist seg å redusere symptomer hos traumatiserte pasienter (Shapiro, 2001). Også EMDR med barn som har opplevd ulike former for traumer viser god effekt av denne behandlingsformen (Tinker, Becker & Wilson, 1999). Behandlingen kombinerer nevropsykologi, hukommelsesforskning og selvpsykologi i sin protokoll. Selve protokollen innebærer at pasienten velger et minne å arbeide med, og dertil hørende negativ kognisjon som utrykker en negativ selvattribusjon. Deretter finner man en positiv kognisjon som bedre ivaretar klientens selvaktelse, og dens validitet. Deretter identifiseres følelser og kroppslig tilstand knyttet til minnet. I tillegg jobber man med fortid, nåtid og framtid. Denne behandlingsformen og kvalitative studier av traumatiserte pasienter som får EMDR behandling, gir ingen støtte til at skadevirkningene av seksuelt misbruk mot barn er overdrevet av fagfolk. Tvert imot viser disse studiene til at negativ selvattribuering og 15
16 maladaptiv lagring av minnene påvirker pasientenes selvsystem på en negativ måte. Behandlingsformen gir samtidig oppmuntrende resultater i forhold til at traumatiserte barn kan få adekvat behandling (Lovett, 1999; Edmund, Rubin & Wambach, 1999). KONKLUSJON Hvordan barnet som forteller om seksuelle overgrep og hvordan den voksen som begynner å huske historier om seksuelle overgrep blir møtt i helsevesenet, er avgjørende for hva slags mening og fenomenologisk opplevelse dette gir pasienten. Kirkengen (2006) sier at for å kunne møte disse menneskene og tilby dem adekvat hjelp må biomedisinens teorigrunnlag endres, man må bort fra kropp/sjel dualismen og over til et mer fenomenologisk teorigrunnlag som inneholder en modell for hvordan erfaring blir til kropp. Det foreligger massiv dokumentasjon fra kvalitative studier av krenkedes barns livsløp og helse som tilsier at skadevirkningene ikke er overdrevet, men at de har alvorlige og store menneskelige og samfunnsøkonomiske kostnader (Kirkengen, 2005). Når man sammenholder hva slags skadevirkninger seksuelt misbruk mot barn kan gi både individuelt og samfunnsøkonomisk, er det naturlig å se på hvilke konsekvenser det kan føre til når noen fagfolk (f. eks. Kringlen, 2002) går ut og markedsfører at skadevirkningene åpenbart er overdrevet av fagfolk. Dette kan i verste fall føre til at seksuelt misbruk mot barn ikke blir faglig vektlagt, at man ikke får ressurser til å studere dette, og sist, men ikke minst, blir førende for hvordan seksuelt misbrukte mennesker blir møtt i hjelpeapparatet. Dette er også en alvorlig skadevirkning, men denne gang påført av fagfolk. 16
17 REFERANSER Andersen, A. H. (2006). Når kroppen blir fremmed Incestutsattes opplevelser av svangerskap, fødsel og barseltid. Forelesning på Seminar om incestutsatte og svangerskap, Det psykologiske fakultet, Bergen. Barne- og Familiedepartementet. (2005). Strategi mot seksuelle og fysiske overgrep mot barn ( ). Oslo: Statens forvaltningstjeneste. Bass, E. & Thornton, L. (1991). I never told anyone. HarperPerennial: New York. Beckett, K. (1996). Culture and the politics of signification: The case of child sexual abuse. Social problems, 43, Beitchman, J. H., Zucker, K. J., Hood, J. E., DaCosta, G. A. & Akman, D. (1991). A review of the short-term effects of child sexual abuse. Child Abuse & Neglect, 15, Beitchman, J. H., Zucker, K. J., Hood, J. E., DaCosta, G. A., Akman, D. & Cassavia, E. (1992). A review of the long-term effects of child sexual abuse. Child Abuse & Neglect, 16, Carlson, N. A. (1998). Physiology of Behavior. Boston, USA: Allyn and Bacon. Chapman, P.F., Kairiss, E. W., Keenan, C.L. & Brown, T.H. (1990). Long-term synaptic potentation in the amygdala. Synapse, 60(3), Colton, M. (2005). Offence related beliefs of child sexual abusers: an exploratory analysis. Presentert på Temaer om seksuelle overgrep, RBUP Trondheim. Edmond, T., Rubin, A. & Wambach, K. (1999). The effectiveness of EMDR with adult female survivors of childhood sexual abuse. Social Work Reseach, 23, Fremstad, J. J. (2005). Overgrep påvirker fødslene. Pulsen, 4, 4-5. Trondheim: St. Olavs Hospital. 17
18 Halvorsen, J. S. (2003). Hvor skadelig er seksuelt misbruk for et barn? Tidsskrift Norsk Lægeforening, 123, Heimann, M. (2002). Spädbarnets svårfangade minne. Tidsskrift Norsk Lægeforening, 2, Karterud, S. & Monsen, J.T. (red.). (1997). Selvpsykologi utvikling etter Kohut. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Kirkengen, A. L. (2005). Hvordan krenkede barn blir syke voksne. Oslo: Universitetsforlaget. Kling, A., S. & Brothers, L., A. (1992). The amygdala and social behavior. I J. P. Aggleton (Red.), The amygdala: neurobiological aspects of emotion, memory, and mental dysfunction. ( ). USA: Wiley-Liss. Kringlen, E. (2002). Seksuelle overgrep, gjenvunnet hukommelse og multippel personlighetsforstyrrelse. Tidsskrift Norsk Lægeforening, 2, LeDoux, J. (1998). The Emotional Brain. New York: Touchstone. Lofthus, E. F., & Hoffman, H. (1989). Misinformation and memory: the creation of new memories. J Exp Psychology, 118, Lovett, J. (1999). Small Wonders: Healing childhood trauma with EMDR. New York: The Free Press. Merleau-Ponty, M. (2002). Phenomenology of perception. New York: Routledge Classics. Mollon, P. (1999). Multiple selves, multiple voices working with trauma, violation and dissociation. UK: Wiley. Morris, J., S., Öhman, A. & Dolan, R., J. (1998). Conscious and unconscious emotional learning in the human amygdala. Nature, 393,
19 Mossige, S. (2000). Resultater og problemer i internasjonal forskning om seksuelle overgrep mot barn. Tidsskrift for Norsk psykologforening 37, Myers, J. E. B., Diedrich, S., Lee, D., Fincher, K. M. & Stern, R. (1999). Professional writing on child sexual abuse from 1900 to 1975: Dominant themes and impact on prosecution. Child Maltreatment, 4, Ondersma, S., Chaffin, M., Berlinder, L., Cordon, I., Goodman, G. & Barnett, D. (2001). Sex with children is abuse: Comment on Rind, Tromowitch, and Bauserman (1998). Psychological Bulletin, 127, Rind, B., Tromowitch, P. & Bauserman, R. (1998). A meta-analytic examination of assumed properties of child abuse using college students. Psychological Bulletin, 124, Shapiro, F. (2001). Eye Movement Desensitization and Reprocessing: Basic principles, protocols and procedures. New York: Guilford Press. Shore, A. N. (1994). Affect Regulation and the origin of the Self. USA: Lawrence Erlbaum Associates. Stern, D. (1998). The interpersonal world of the infant. New York: Basic Books. Teicher, M. H. (2002, mars utg.). Scars that won t heal: neurobiology of child abuse. Scientific American, Wilson, S. A., Becker, L. A. & Tinker, R. H. (1995). Eye Movement Desensitization and Reprocessing (EMDR) treatment for psychologiclly traumatized individuals. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 6(6), Vollestad, J. (2006). Det mangfoldige selvet: teorier om selvtilstander i kognitiv og psykodynamisk psykoterapi. Tidskrift for Norsk Psykologforening, 43,
Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III
Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Psychological treatments for chronic posttraumatic disorder Systematic review and meta-analysis Traume fokusert
DetaljerTraumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog
Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Hvorfor satsningsområde Underrapportert og feildiagnostisert Økt kunnskap om alvorlige konsekvenser av dårlige oppvekstvilkår Svært kostnadskrevende for samfunnet
DetaljerDialogens helbredende krefter
Hva er det med samtaler som har helbredende krefter på psykisk smerte? Psykologspeisialist Per Arne Lidbom 22.09.17 Tidligere: Dialogens helbredende krefter Homostasetenking «få regulert trykket» - Nøytral
DetaljerPsychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling
Psychodynamic treatment of addiction 1 Psykodynamisk = dynamisk samspill biologi, psykologi, sosiale faktorer Egenskaper ved rusmidlet Egenskaper ved personen Egenskaper ved miljøet 2 Elektriske impulser
DetaljerTraumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009
Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 En multimodal og integrativ behandling med vekt på identitetsbygging gjennom en narrativ tilnærming. Brukermedvirkning Initiert
DetaljerBarn og traumer. Senter for krisepsykologi i Bergen. Ma-strau@online.no. Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008
Barn og traumer Marianne Straume Senter for krisepsykologi i Bergen Ma-strau@online.no Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008 BARN SOM UTSETTES FOR STORE PÅKJENNINGER, ACE studien. 17000 - helseplan
DetaljerEn integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars Teori om avhengighet 1
En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars 2013 Teori om avhengighet 1 Teori vsmodell Modeller en beskrivelse av et fenomen (system, tilstand, hendelser) som beskriver
DetaljerTraumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering
Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering Fagdag for intensivsykepleiere, 23.05.12 Ottar Bjerkeset Lege dr.med/psykiater, HNT/ NTNU Tema Reaksjoner på stress Fysiologi, atferd
DetaljerSeksualitet som team i psykologisk behandling
Seksualitet som team i psykologisk behandling Psyk spes. Sidsel Schaller Psyk.spes. Stephane Vildalen Psyk.spes. Olav Henrichsson Bendiksby Symposium 1 Psykologikongressen Oslo 2014 Refleksjoner over
DetaljerVold, overgrep og omsorgssvikt - Forståelse og realistiske forventninger psykologspesialist Marianne S. Ryeng
Vold, overgrep og omsorgssvikt - Forståelse og realistiske forventninger psykologspesialist Marianne S. Ryeng RVTS Nord Hvem er vi? Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging,
DetaljerVold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.
Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell
DetaljerSorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv
Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg
DetaljerBarneBlikk Traumebevisst BUP. Barnepsykolog Heine Steinkopf Barnepsykolog Anette Andersen RVTS sør
BarneBlikk Traumebevisst BUP Barnepsykolog Heine Steinkopf Barnepsykolog Anette Andersen RVTS sør Hjerneøvelse Refleksjonsøvelse Hjernen formes av bruken FagPresang Experiences Build Brain Architecture:
DetaljerNår barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre?
1 Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre? Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 2016 Norsk Psykolog Forening, Oslo, 14-15 april Førsteamanuensis/psykologspesialist Psykologisk institutt,
DetaljerDET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016
DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016 DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT? Mary Nivison Forskningsleder, Viken
DetaljerUtfordrende atferd og traume PUA-seminaret Psykologspesialist Arvid Nikolai Kildahl
Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme Utfordrende atferd og traume PUA-seminaret 2016-12.04.16 Psykologspesialist Arvid Nikolai Kildahl Hva er et traume? Skremmende/overveldende hendelse/serie
DetaljerVOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke
VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,
DetaljerOm selvbiografisk hukommelse og erindringer: betydning for en personlig identitet
Om selvbiografisk hukommelse og erindringer: betydning for en personlig identitet Selvbiografisk hukommelse tidlige minner av episoder opplevd av personen selv: representerer hukommelse som begivenheter,
DetaljerEn annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens
Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne
DetaljerSmå barns vennskap. Ingrid Lund, Universitetet i Agder
Små barns vennskap Ingrid Lund, Universitetet i Agder Aller først.. Barnets erfaringer gjennom tilknytning. Nærhet, avstand, varme, kulde, smil, sinne, tålmodighet, utålmodighet, glede, fortvilelse lagres
DetaljerÆrlig Modig Troverdig
Landsforeningenmot seksuelleovergrep Postboks70 7201Kyrksæterøra Trondheim2.mai2014 FylkesmanneniSørETrøndelag Avd.Helseogomsorg Postboks4710Sluppen 7468Trondheim Rettighetsklage+ + LandsforeningenmotseksuelleovergrepLMSOklagerpånedleggelsesvedtaketavenregional
DetaljerMasteroppave i sexologi Wenche Fjeld, NFSS 2014
Masteroppave i sexologi Wenche Fjeld, NFSS 2014 Bakgrunn og avgrensninger Teori Metode Resultater Sammenfattende analyse og diskusjon Konklusjon Helsepolitisk perspektiv; seksualpolitikk i omsorgen for
DetaljerPSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar
PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar Nedenfor følger 90 oppgaver. Fra disse blir det hentet 10 oppgaver til eksamen. Av de 10 oppgavene du får på eksamen skal du besvare 6, men du velger
DetaljerKognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut
Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:
DetaljerEmosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster
Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema
DetaljerLæring og mestring 2018
Læring og mestring 2018 «Når livet har satt seg i kroppen» (Haugli L, Steen E: Når livet setter seg i kroppen. Oslo 2011. Bazar forlag) Et L og M kurs, utviklet i prosjektet «Stopp en halv-beveg deg- og
DetaljerPsykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk
Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer
DetaljerHelsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn
Helsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn Hanne Klæboe Greger PhD, LIS BUP klinikk Komplekse traumer Kronisk omsorgssvikt Gjentatte overgrep Voldelige hjemmeforhold Forekomst
DetaljerTre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985
Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger
DetaljerIntervensjoner: Prinsipper
Intervensjoner: Prinsipper Fortrinnsvis korte utsagn fra terapeuten Fokus på prosess Fokus på pasientens sinn (og ikke på adferd) Affektfokusert Relaterer til pågående hendelse eller aktivitet - psykisk
DetaljerEmosjonell kompetanse hos barn. Psykologspesialist/PhD Silja Berg Kårstad
Emosjonell kompetanse hos barn Psykologspesialist/PhD Silja Berg Kårstad Tema Hvem er jeg? Viktige begrep Betydningen av emosjonell kompetanse Utvikling av emosjonell kompetanse Forskning på trønderbarn
DetaljerAnke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD
Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD En grunnmodell for kognitiv terapi for PTSD? Håkon Stenmark Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Kognitiv
Detaljer1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser
Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Manuellterapeut Gustav S. Bjørke 1. Unngåelse Anamnese: - Ofte definert debut - Mye utredning, sparsomme
DetaljerPersonlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser
Personlighetspsykiatrikonferansen 2012: Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Overlege Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP www.personlighetspsykiatri.no
DetaljerPsykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim
Psykologi anno 2010 Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del II: læreplansmål Psykologi 2, del 1 og del 4: Beskrive ulike former
DetaljerIntroduksjon til mindfulness
Introduksjon til mindfulness 10. mai 2012 Hva er mindfulness? Bevisst tilstedeværelse, i øyeblikket, uten å dømme Bevisst tilstedeværelse Det motsatte av å være på autopilot I øyeblikket Bring det vandrende
DetaljerKRIG ER EN KATASTROFE FOR BARN ULLEVÅLSEMINARET 16.11. 2011 Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi, Bergen KATASTROFEN SVIKET TAPET TRAUMET SVIKET BARN OPPLEVER SEG SOM SVEKET FORDI VOKSENVERDENEN
DetaljerMän som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold
Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold
DetaljerISAAC 27.mai 2008 Alle har noe de skal ha sagt
ISAAC 27.mai 2008 Alle har noe de skal ha sagt Det nære språket (Horgen 2006): Om språkmiljø for utvikling Noen nye perspektiv når vi ønsker å skape kommunikasjon mellom oss og menneskene med omfattende
DetaljerTraumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014
Traumesensitiv omsorg helgesamling for fosterforeldre Psykolog Reidar Thyholdt RVTS-Vest 2014 HVA ER PSYKSKE TRAUMER? Hva vi legger i begrepet PSYKISK TRAUME Selve HENDELSEN Den objektive situasjonen som
DetaljerPasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur
Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren
DetaljerTIL BARNS BESTE. Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker. NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt
TIL BARNS BESTE Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt Illustrasjon Gunnlaug Hembery Moen Min bakgrunn Arbeid med menn som
DetaljerInnhold. Forord... 13
Innhold Forord... 13 Kapittel 1 Introduksjon til fagfeltet affekt og kognisjon... 15 Å late som ingenting i tre uker... 15 Fascinasjonen for det irrasjonelle... 16 Bokens fokus og overordnede budskap...
DetaljerLevd liv Lånt styrke. En traumebevisst tilnærming til arbeid med skolefravær. Reidar Thyholdt Espen Rutle Johansson RVTS Vest.
Levd liv Lånt styrke En traumebevisst tilnærming til arbeid med skolefravær Reidar Thyholdt Espen Rutle Johansson RVTS Vest Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) Region
DetaljerHvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
DetaljerReviktimisering og sårbarhet
Line Kolstad Rødseth Sosialkonsulent 25. APRIL 2018 Individuell oppfølging Vernepleier med spesiell interesse for voldtekt, reviktimisering og sårbarhet Variert brukergruppe med svært varierte behov Støttesamtaler
DetaljerHva er et traume? Et indre jordskjelv en personlig tsunami. Ole Greger Lillevik
Traumeforståelse Hva er et traume? Et indre jordskjelv en personlig tsunami Mennesket har vanligvis erfaring med at verden er tilstrekkelig trygg og forutsigbar. Et traume oppstår dersom personen har opplevd
DetaljerFysisk aktivitet og psykisk helse
Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre
DetaljerHvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski
Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,
DetaljerRelasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/
Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv
DetaljerAntall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)
Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Totalt (overlapp) Diagnostiserbart 410 000 (37%) 90000 (8%) 450 000 (41%) Moderat til alvorlig
DetaljerPersonlighet og aldring
Personlighet og aldring Ved en ikke-psykiater Geir Rørbakken Grimstad april 2017 Personlighet Hvordan vi tenker, handler og føler over tid Normal variasjon mellom mennesker Personlighetstrekk 1. Ekstroversjon
DetaljerNår noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.
Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper
DetaljerPsykologi anno 2010. Del I: Psykologi er mer enn psykoterapi. Ved psykologspesialist Åste Herheim
Psykologi anno 2010 Del I: Psykologi er mer enn psykoterapi Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del I: læreplanmål Fra psykologi 2, del 1: beskrive og forklare forskjellen på ulike
DetaljerSkjebne eller patologi
Skjebne eller patologi Introduksjon til kryss-kulturell forhold ved traumereaksjoner Akiah Ottesen Berg, NORMENT & Akuttpsykiatrisk avdeling, OUS Psykolog, PhD a.o.berg@medisin.uio.no Verden er i rask
DetaljerNARSISSISTISK KRENKELSE må tas på alvor for barnas skyld!
NARSISSISTISKKRENKELSE måtaspåalvor forbarnasskyld! RuneFardal,Psykologistudent,September,2008 Ienrekkesakerdesisteårharenforeldereller nær voksentattlivetavsinebarni settinger der de frykter å miste kontakten
DetaljerFest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/
Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet
DetaljerTerapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord
Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN 2016 Nina Arefjord Psykologspesialist nnar@bergensklinikkene.no Innhold 1. Definisjon av mentalisering 2. Hvorfor er det så viktig at terapeuten
DetaljerTilknytningsorientert miljøterapi som behandlingsform ved komplekse traumer hos barn og unge. 26. Oktober 2017
Tilknytningsorientert miljøterapi som behandlingsform ved komplekse traumer hos barn og unge. 26. Oktober 2017 Dagens tema Tilknytningsorientert og traumesensitiv miljøterapi som behandling Traumesensitiv
DetaljerTraumeforståelse Unge som forgriper seg seksuelt. BRIS 11.03 2015 Inger Lise Andersen
Traumeforståelse Unge som forgriper seg seksuelt BRIS 11.03 2015 Inger Lise Andersen Viktige bidrag på traumefeltet Flere felt virker sammen. Utviklingspsykologi og traumepsykologi forenes. Begge fremmer
DetaljerVIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET J Æ R E N D P S
VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET J Æ R E N D P S VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET Begrepet tilhørighet. Som et grunnleggende behov. Effekten av tilhørighet. Tilhørighet i samfunnet: også et
DetaljerÅ leve med traumet som en del av livet
Å leve med traumet som en del av livet BRIS Drammen 13.03.2012 Renate Grønvold Bugge Spesialist i klinisk psykologi og arbeids og organisasjonspsykologi www.kriseledelse.no 1 Traume Hendelse langt utover
Detaljer(Satt sammen av Tomm Erik, Redaksjonen utsattmann)
Fra rapporten etter internasjonal konferanse om seksuelle overgrep mot gutter og menn, The Power to Hurt The Power to Heal 29.-30. januar 2009 Minst 5 % av den mannlige befolkningen i Norge er utsatt for
DetaljerUtredning. http://www.ptsd.va.gov/professional/assessment/ overview/faq-ptsd-professionals.asp
Traumer Utredning Utredning http://www.ptsd.va.gov/professional/assessment/ overview/faq-ptsd-professionals.asp -PTSD har en komorbid tilstand knyttet til seg oftere enn den ikke har det,- utred derfor
DetaljerRegional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme. Emosjonsregulering. v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen
Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Emosjonsregulering v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen Emosjoner Grunnleggende emosjoner -søking/utforsking, frykt, sinne, seksuell lyst,
Detaljer«Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge
Psykologiens Dag 2012 Psykologi - hjelper det? Hva virker, for hvem og på hvilken måte? «Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge Tine K. Jensen Psykologisk
DetaljerInnhold. Kapittel 1 Innledning... Hva handler denne boken om?...
Innhold Forord... Kapittel 1 Innledning.... Hva handler denne boken om?......................... Kapittel 2 Fenomen, diagnose og perspektiver... Avhengighet av hva?................................. Avhengighet
DetaljerEksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode
Psykologisk institutt Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode Faglig kontakt under eksamen: Kjellrun Englund Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 17.12.14 Eksamenstid
DetaljerBygging av mestringstillit
Bygging av mestringstillit Grunnlagsforståelser: Om å møte andre folk og tenke at de er tilregnelige selv om de erfarer å være situasjonsstyrte (årsaksbestemte) Noen mål Forklare automatisert atferd Løfte
DetaljerMST-CAN. Audun Formo Hay, leder / veileder, MST-CAN Bernadette Christensen, fagdirektør NUBU
MST-CAN Audun Formo Hay, leder / veileder, MST-CAN Bernadette Christensen, fagdirektør NUBU MST-CAN Multisystemic Therapy Child Abuse and Neglect En behandling for familier der det forekommer vold og /
DetaljerMIND THE GAP ETTER TRAUME April 2012 Magne Raundalen Senter for Krisepsykologi 4/20/2012 1
MIND THE GAP ETTER TRAUME April 2012 Magne Raundalen Senter for Krisepsykologi 4/20/2012 1 TRAUMEBEGREPET KNYTTET TIL PTSD-DIAGNOSE POST TRAUMATISK STRESS FORSTYRRELSE SENTRALE KJENNETEGN: a) Påtrengende
DetaljerLangvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid
U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Faculty of Psychology Langvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid Dissertation for the PhD degree Irene Øyeflaten
DetaljerFra bekymring til handling
Fra bekymring til handling Den avdekkende samtalen Reidun Dybsland 1 Å innta et barneperspektiv Barn har rett til å uttale seg og er viktige informanter når vi søker å beskrive og forstå den virkeligheten
DetaljerÅ bli eldre. Undervisning 3. Mars 2011
Å bli eldre Undervisning 3. Mars 2011 De fleste eldre er friske, men de fleste syke er eldre. Hva er alder? Kronologisk alder: antall år. Funksjonell alder: funksjonsevne i forhold til kronologisk alder.
DetaljerKognitive symptomer -Usynlige, men betydningsfulle. v/kjersti Træland Hanssen, nevropsykolog
Kognitive symptomer -Usynlige, men betydningsfulle v/kjersti Træland Hanssen, nevropsykolog Bakteppe: Har kravene til å håndtere informasjon noen sinne vært høyere? Symptomutfordringer kommer i tillegg
DetaljerSORG OG SYKDOM - HÅP. Kildehuset Gruppeanalytiker Oddveig Hellebust
SORG OG SYKDOM - HÅP Kildehuset 20.01.2017 Gruppeanalytiker Oddveig Hellebust 1 HVA ER SORG? Sorg er et begrep, men sorgen bærer den enkeltes historie med seg Sorg oppleves individuelt Sorg kan forstås
DetaljerPosttramatisk Stresslidelse
Posttramatisk Stresslidelse Presentasjon av Psykologspesialist Henning Melhus Jeg har embetseksamen i klinisk psykologi fra Bergen. Arbeidet ved SUS siden 2004, både med barn, poliklinisk og på sengepost.
DetaljerIndre avmakt og misbruk av ytre makt.
Indre avmakt og misbruk av ytre makt. Per Isdal Alternativ til Vold per@atv-stiftelsen.no erfaringsbasert - 25 år som terapeut for menn som bruker vold mot sin partner - 12 år (med Thore Langfeldt) som
DetaljerPTSD. TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus
PTSD TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus plan for foredraget definere PTSD-begrepet differensialdiagnoser svikt - skade - årsakskjede oppsummering
DetaljerTraumebevisst praksis
Traumebevisst praksis Sandefjord 30.05.16 Seniorrådgiver Pål Solhaug Menneskemøter Hvilke briller har vi på? Hva vil det si å være «traumebevisst»? Forståelse av hvordan hjernen og kroppen formes av bruken
DetaljerTrening i detaljert selvbiografisk hukommelse ved depresjon. Psykolog Torkil Berge Seminar Diakonhjemmet Sykehus 23 januar 2013
Trening i detaljert selvbiografisk hukommelse ved depresjon Psykolog Torkil Berge Seminar Diakonhjemmet Sykehus 23 januar 2013 Tre nivåer i hukommelsen Minner om perioder av livet (den tiden jeg gikk på
DetaljerSelvskading og spiseforstyrrelser
Studier viser at det er en sterk sammenheng mellom selvskading og spiseforstyrrelser. Både selvskadere og personer med spiseforstyrrelser har vansker med å beherske vonde følelser som angst, sinne, fortvilelse
Detaljer«Potensielt traumatiserende hendelser (PTH)
«Potensielt traumatiserende hendelser (PTH) Noen råd om hvordan forebygge og dempe langvarige reaksjoner» Refleksjoner og dialog v Lars Weisæth og Venke A. Johansen POTENSIELT TRAUMATISERENDE HENDELSER
DetaljerIngen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten
Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg
DetaljerAvhengighet til rusmidler - syk eller slem - etiske utfordringer
Avhengighet til rusmidler - syk eller slem - etiske utfordringer Terje Simonsen UNN Nevrobiologi - 1 Sentralnervesystemet består av mer enn 100 milliarder nerveceller Hver nervecelle står i kontakt med
DetaljerMST-CAN. Audun Formo Hay, leder / veileder, MST-CAN Bernadette Christensen, fagdirektør NUBU
MST-CAN Audun Formo Hay, leder / veileder, MST-CAN Bernadette Christensen, fagdirektør NUBU MST-CAN Multisystemic Therapy Child Abuse and Neglect En behandling for familier der det forekommer vold og /
DetaljerTraumerelaterte lidelser og disossiasjon. Marianne Jakobsen, psykiater/forsker 11.Mai 2007
Traumerelaterte lidelser og disossiasjon Marianne Jakobsen, psykiater/forsker 11.Mai 2007 Dissosiasjon Fortrengning? Konversjon? Hysteri? Somatisering? Normalfenomen? Bevissthetsforstyrrelse? Skapt av
DetaljerTraumebevisst omsorg. NSH konferanse, Oslo 20.april, 2012 Inger Lise Andersen
Traumebevisst omsorg NSH konferanse, Oslo 20.april, 2012 Inger Lise Andersen Traumebevisst omsorg Hva er traumer, og hvordan oppstår det? Inger Lise Andersen - RVTS Sør Typer traumer Enkle traumer ( enkeltstående
DetaljerHva er AVHENGIGHET? Et komplisert spørsmål. November 2012 Hans Olav Fekjær
Hva er AVHENGIGHET? Et komplisert spørsmål November 2012 Hans Olav Fekjær Avhengighet er et ord i dagligtalen Vi føler oss avhengige av mange ting På rusfeltet stammer begrepet avhengighet fra teorien
Detaljer1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen.
1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. Minner kan gå i arv Dine barn kan arve din frykt og redsel, enten du vil
DetaljerBEHANDLINGSKOMPONENTER I TF-CBT
BEHANDLINGSKOMPONENTER I TF-CBT Husk hver komponent bidrar til en gradvis eksponering til traumet. Psykoedukasjon Terapeuten gir barnet og foreldre faktabasert kunnskap om traumet barnet har erfart. Informasjon
DetaljerNevropsykoanalyse konsekvenser for behandling. Fra dinosaurer til Star Wars.
Nevropsykoanalyse konsekvenser for behandling Fra dinosaurer til Star Wars. Nevropsykoanalyse konsekvenser for behandling. Resten av dagen: Kort oppsummert om psykodynamisk psykoterapi / relasjon / nevrale
DetaljerMän som använder våld i nära relationer. Psykolog Per Isdal 10.11.2010 - Tjörn
Män som använder våld i nära relationer Psykolog Per Isdal 10.11.2010 - Tjörn Per Isdal Alternativ til Vold STAVANGER Alternativ til Vold (www.atv stiftelsen.no) MENINGEN MED VOLDEN: Jente 21 år DEN
DetaljerKva er psykologiske traumer?
Traumeforståelse Kva er psykologiske traumer? Ordet traume betyr skade eller sår Psykologisk traume = overveldande vond oppleving som ein ikkje klarer å komme seg unna - Kva definerer ei traumatisk hending?
DetaljerOm betydningen av fysisk aktivitet for psykisk helse. Velferd, aldring og livskvalitet 29. november 2018
Om betydningen av fysisk aktivitet for psykisk helse. Velferd, aldring og livskvalitet 29. november 2018 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Psykiske lidelser Psykiske lidelser
DetaljerInnhold. Forord Innledning Mindfulness i psykologisk behandling... 11
Innhold 5 Innhold Forord... 9 Innledning... 11 Mindfulness i psykologisk behandling... 11 Kapittel 1 Hva er mindfulness?... 15 Mindfulness som bevissthetstilstand... 20 Mindfulness og erfaringsaspekter...
DetaljerLæreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerVerdiMelding. RVTS fagmiljø innen psykiske traumer
VerdiMelding RVTS fagmiljø innen psykiske traumer Hjelpere finner, forstår og hjelper barn, unge og voksne på en traumebevisst måte. VÅR DRØM «Et Traumebevisst Samfunn der mennesker som er krenket kjenner
DetaljerGravide, og barn (0-6år) med foreldre med en psykisk vanske, rus eller voldsproblematikk.
1 Målgruppe Gravide, og barn (0-6år) med foreldre med en psykisk vanske, rus eller voldsproblematikk. Foreldres psykiske vansker, volds- og rusproblem innebærer betydelig utrygghet for barn. Det fører
DetaljerBarneBlikk Traumebevisst BUP. Barnepsykolog Heine Steinkopf Barnepsykolog Anette Andersen RVTS sør
BarneBlikk Traumebevisst BUP Barnepsykolog Heine Steinkopf Barnepsykolog Anette Andersen RVTS sør 2 3 4 5 6 7 8 Vi vil oppdage deg Refleksjonsboka Tilbakebøydning Å skape mening Hvordan? Hvorfor? Personlig,
Detaljer