Ganddal bydelsutvalg Melding 7/09 -A/-Å ENDING I NAVNESETTINGEN AV STEDSNAVN I SANDNES KOMMUNE

Transkript

1 Ganddal bydelsutvalg Melding 7/09 SAKSPROTOKOLL Arkivsak Arkivkode E: L32 Saksbehandler Janne Hestad Saksgang Møtedato Saknr Utvalg for kultur og oppvekst /09 -A/-Å ENDING I NAVNESETTINGEN AV STEDSNAVN I SANDNES KOMMUNE Rådmannen har i saksutrening datert foreslått følgende: 1. Som hovedregel skal en ved bruk av svake hunnkjønnsord i bestemt form i stedsnavn benytte a-ending i henhold til Lov om stadnamn, Sandnes kommunes tidligere normeringspraksis og brev fra Kultur og kirkedepartementet (av ). 2. I helt spesielle tilfeller kan utvalget gjøre unntak fra hovedregelen. Stanley Wirak (Ap) foreslo: 2. Utvalg for kultur og oppvekst kan, når særlige grunner taler for det, fastsette endingen å. Utvalget vil i sin vurdering legge vekt på lokale navnetradisjoner og forhold. 3. Dagens praksis, der utvalget legger betydelig vekt på bydelsutvalgenes anbefalinger i navnesaker i kommunen videreføres. Kåre-L. Jørgensen (Frp) foreslo å stryke ordet svake i rådmannens innstilling pkt. 1. Knut O. Eldhuset (V) foreslo: 1. Som hovedregel skal en ved bruk av svake hunnkjønnsord i bestemt form i stedsnavn benytte å-ending i henhold til Lov om stadnamn. Votering: Eldhusets forslag fikk 1 stemme (V) og falt. Rådmannens innstilling datert , pkt. 1 ble enstemmig vedtatt med Jørgensens forslag om å stryke ordet svake. Ved alternativ votering over rådmannens innstilling datert , pkt. 2, og Wiraks forslag til nytt pkt. 2, ble Wiraks forslag enstemmig vedtatt. Wiraks forslag pkt. 3 ble enstemmig vedtatt.

2 VEDTAK: 1. Som hovedregel skal en ved bruk av hunnkjønnsord i bestemt form i stedsnavn benytte a-ending i henhold til Lov om stadnamn, Sandnes kommunes tidligere normeringspraksis og brev fra Kultur og kirkedepartementet (av ). 2. Utvalg for kultur og oppvekst kan, når særlige grunner taler for det, fastsette endingen å. Utvalget vil i sin vurdering legge vekt på lokale navnetradisjoner og forhold. 3. Dagens praksis, der utvalget legger betydelig vekt på bydelsutvalgenes anbefalinger i navnesaker i kommunen videreføres. Utvalg for kultur og oppvekst har fattet endelig vedtak i saken. Sandnes, 17. mars 2009 Rett utskrift: Sissel Hellevik sekretær 2

3 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : : E: L32 : Janne Hestad Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst A/-Å - ENDING I NAVNESETTINGEN AV STEDSNAVN I SANDNES KOMMUNE Bakgrunn Bakgrunnen for at denne saken tas opp er en henvendelse fra Sandnes mållag (av ) rettet til Utvalg for kultur og oppvekst. Utvalg for kultur og oppvekst vedtok i møte at: Saken er av stor prinsipiell betydning i forhold til a å endingsspørsmålet, det utarbeides egen saksutredning hvor bydelsutvalgene gis anledning til å uttale seg om dette spørsmålet. Sandnes mållag gjør i sin henvendelsen rede for sitt syn på hvordan de ønsker en skal ta vare på de språklige kulturminnene i kommunene og har som målsetting at Sandnes kommune skal fatte et generelt vedtak, og spesielt om å-endingene, hvordan de vil bruke Lov om stadnamn for å ta vare på de språklige kulturminnene. Sandnes mållag tolker begrepet rettskrivingsprinsipp i loven dit hen at : Rett skriving av stadnamn har slik sitt eige rettskrivingsgrunnlag og vil i mange høve avvika frå den rettskrivinga som me finn i ordbøker og andre fasitar. I forhold til å- ending i hunnkjønnsord mener Sandnes mållag at den folkemengden som i språket har å- ending i hunnkjønnsord/bunden form på sørvestlandet, er så stor at den kan defineres som et grunnlag for å bruke å-ending som samleform for regionen. Sandnes mållag og kultursjefen har ulikt syn når det gjelder forståelsen av Lov om stadnamn med tilhørende forskrifter, først og fremst om riktig forståelse av begrepet rettskrivingsprinsipp og innholdet i kommentarer til forskriften 3bII (a- ending av svake hunnkjønnsord i bunden form). Sandnes mållag mener at det ved revisjon av Lov om stadnamn (2006) og nye forskrifter/kommentarer til forskriftene (2007) gir åpning for bruk av å- ending på veinavn i Sandnes. De har sendt en henvendelse til Kultur- og kirkedepartementet (KKD) angående denne saken. Svaret fra KKD ble lagt frem i møte mellom Sandnes mållag og kulturadministrasjonen ( ). Det kom i dette møtet frem at det er ulike syn hos partene i forhold til tolkning av svaret fra KKD i forhold til spørsmålet om a-/å- ending. Sandnes mållag mener også at kommunen ikke viser konsekvens i vedtak i forhold til a-/åending. Lov om stadnamn Lov om stadnamn trådde i kraft Loven gjelder når stat, fylkeskommune og kommune skal fastsette stedsnavn eller skrivemåten av disse. Lovens formål er å ta vare på stedsnavn som et kulturminne, gi det en skriftform som er praktisk og tjenelig og medvirke til kjennskap til og aktiv bruk av navnene. I rundskriv av gir kulturdepartementet Side 1 av 7

4 retningslinjer til kommuner og fylkeskommuner i forhold til saksbehandling av stedsnavn. Rundskrivet viser til hvilke rettigheter og plikter loven legger til kommunenes behandling av navnesaker, blant annet at sakene skal til Stedsnavntjenesten for tilråding og til de aktuelle høringsinstansene for uttale. Stedsnavntjenesten gir anbefalinger om skrivemåten av stedsnavn, og er et fast rådgivende organ i Sandnes kommunes behandling av navnesaker. Stedsnavntjenesten ligger administrativt under Språkrådet, som er statens fagorgan i språkspørsmål og underlagt Kultur og kirkedepartementet. Sandnes kommune har valgt Sandnes mållag, bydelsutvalgene og Sandnes historie og ættesogelag som høringsinstanser. Lov om stadnamn (Lov 18. mai 1990 nr.11) ble endret av lov 10. juni 2005 nr 35, som trådde i kraft 1. august Forskriften til den nye loven (med kommentarer til lovteksten), gitt av Kulturdepartementet med hjemmel i endringsloven 13, tok til å gjelde fra 1. juni Tidligere vedtak og saksbehandling. I 2000 ble det gjort en gjennomgang av kommunens gatenavnregister. Hensikten med dette var å få rette opp eventuelle feil i gatenavnregisteret og forminske usikkerheten rundt skrivemåten av gatenavn, både innad i kommunen og eksternt. Et eksempel: på kommunens offisielle gatenavnskilt sto det både Høylandsgaten, Høylandsgate og Høylandsgata. Sak 68/00: Navn med etterleddet GATE. Prinsippavgjørelse ble lagt frem for Utvalg for kultur, park og utemiljø (møtedato ); Saken tar opp spørsmålet om etterleddet gate skal ha a- eller å- ending. Denne saken var til høring hos Sandnes mållag, Sandnes historie- og ættesogelag og bydelsutvalgene. Saken var også til behandling hos Stedsnavntjenesten på Vestlandet (som også tidligere har tatt opp denne problemstillingen i Sandnes, i skriv av ). Vedtaket ble som følger: Skriveformen gata innføres som etterledd i alle aktuelle gatenavn. Skriv sendt til Sandnes mållag ( ): Vurdering klage på vedtaket i kulturutvalget om stedsnavnene Vassvik og Selvik. Bakgrunnen for skrivet er opprinnelig en klagesak fra Sandnes mållag der de i henvendelse til kommunen mener at lovforståelsen av stadnamnloven til kommunen er feil, blant annet i forhold til begrepet rettskrivingsprinsipp og å-endinger. Skrivet er en gjennomgang av kommunenes saksbehandling på feltet og presisering av kommunens forståelse av lovteksten i forhold til de to forhold nevnt ovenfor. Brevet viser blant annet til en telefonsamtale med Statens navnekonsulenter v/ Kjell Erik Steinbru ( ) der han går god for at kommunens formuleringer omkring rettskrivingsprinsippet er helt i tråd med Lov om stadnamn og dens intensjoner. Sandnes kommune ber Språkrådet om en vurdering av spørsmålet rundt fortolkning av stedsnavnloven; betydningen av begrepet rettskrivingsprinsipp og forholdet mellom rettskrivingsprinsipp/rettskriving og ending i bestemt form av hunnkjønnsord. I forhold til spørsmålet om ending i bestemt form av hunnkjønnsord, refererer de til stadnamnloven og konkluderer med at regelverket ikke gir grunnlag for bruk av å- ending i bestemt form entall av hunnkjønnsord i stedsnavn i vårt område. Når det gjelder begrepet rettskrivingsprinsipp referer de til stadnamnloven og Ot.prp.nr.42 ( ) Om lov om endringer i lov 18.mai 1990 nr. 11 om stadnamn. Et rettskrivingsprinsipp er en grunnregel for hvordan tale skal overføres til skrift. Det er ikke satt opp et autorativt sett med rettskrivingsprinsipper som gjelder for norsk skriftspråk. Derfor kan betegnelsen gjeldende rettskrivingsprinsipp være litt Side 2 av 7

5 misvisende. Det er vanlig å regne med følgende rettskrivingsprinsipp (fra Kulbrandstad: Språkets mønstre) : - Det ortofone prinsippet: Det vil si at i vår alfabetiske skrift er det slik at hver språklyd skal svare til en bokstav og omvendt. - Sammenhengsprinsippet: Det kan illustreres med at selv om uttalen av skogs er med /-ks/, skriver vi det med g for å vise sammenhengen med skog. - Det etymologiske prinsippet: Vi skriver sand og hjelm trass i vanlig uttale /sann/ og /jelm/, fordi disse ordene ble skrevet med nd og hj- i norrønt. Tidligere navnevedtak Sandnes kommune har 68 gatenavn med a- ending (som Hovemarka, Leirgata, Lennsmannsgata). Sandnes kommune har 15 veinavn som ender på å (Luftå, Nissemyrå, Sygnasjå). 10 av disse navnene er vedtatt før Lov om stadnamn ble innført i Kultursjefen er ikke innstilt på å ta disse innarbeidede navnene opp på nytt. De resterende fem er vedtatt som en følge av at en etter Lov om stadnamn i enkelttilfeller kan gjøre unntak fra hovedregelen om a- ending i svake hunnkjønnsord når særlige grunner taler for det. I disse fem tilfellene har vedtaksorganet funnet sterke nok grunner for å bryte med hovedregelen. Å- ending kan derfor unntaksvis brukes, men ikke som generell navnepraksis. Brev fra Kultur og kirkedepartementet Mållaget sendte en henvendelse til KKD med utgangspunkt å få klarhet i om det etter revidering av Lov om Stadnamn og nye forskrifter gir åpning for bruk av å-endingen på deler av Sørvestlandet. Svaret fra departementet (datert ) viser til at departementet diskuterte om bruken av å- ending skulle tas inn i samarbeid med utarbeidelsen av nye forskrifter/rettledning. Resultatet ble at det ikke ble tatt inn. Det innebærer at på Vestlandet skal sterke hunnkjønnsord som hovedregel få endingen a, selv om uttalen er med - å. Departementet tar også med at det i 3 i forskriftene til Lov om stadnamn uttrykkes at det kan gis rom for å-ending når særlige grunner talar for det. Dette må ses på som unntak og opp til vedtaksorganet å avgjøre. Mållaget tolker dette svaret slik at en her ser en åpning for å konsekvent benytte å- ending. Kultursjefen tolker svaret slik at å- ending ble vurdert som samleform, men resultatet ble at det ikke ble tatt inn i loven. Derfor skal alle svake hunkjønnsord skrives med a- ending på Vestlandet. Men loven gir likevel vedtaksorganet mulighet til å avvike fra hovedreglene i enkeltsaker der særlige grunner taler for det. Høringsuttalelser fra bydelsutvalgene Med dette som bakgrunn ble saken angående en prinsipiell avgjørelse vedrørende a/å- ending lagt frem for Utvalg for kultur og oppvekst i møte Kort tid før møtedato ble administrasjonen gjort oppmerksom på at henvendelsen angående a/-å fra Sandnes mållag hadde blitt sendt til alle bydelsutvalgene for behandling. Vedtakene fra bydelsutvalgene ble innhentet og lagt frem på bordet for utvalget. Utvalget gjør følgende vedtak: Saken er av stor prinsipiell betydning i forhold til a-å endingsspørsmålet, det utarbeides egen saksutredning hvor bydelsutvalgene gis anledning til å uttale seg om dette spørsmålet. Saken A-/å- ending i navnesetting av stedsnavn i Sandnes kommune blir sendt på høring til alle bydelsutvalgene ( ). Under gjengis vedtakene fra bydelsutvalgene med kultursjefens kommentar: Hana bydelsutvalg (utskrift av protokoll, møtedato ). Hana bydelsutvalg ber den politiske ledelsen om å delegere saker vedrørende stedsnavn til det enkelte bydelsutvalg. Side 3 av 7

6 Kommentar: ut fra navneregelverket er det Utvalg for kultur og oppvekst som fatter vedtak om navn. Med hensyn til en konsistent saksbehandling tilrås ikke en slik løsning som Hana bydelsutvalg hentyder. I navnesaker er bydelsutvalgenes høringsuttalelser gitt stor tyngde i tråd med kulturpolitiske signaler og som videre vurderes opp mot lovgivning og faglige råd. Stangeland bydelsutvalg (utskrift av protokoll, møtedato ). Bydelsutvalget vil understreke prinsippet om at stedsnavn er vesentlige kulturminner og må tas vare på så langt mulig. Bydelsutvalget støtter følgende prinsipper for valg av stadnamn: Anbefalingene fra det lokale bydelsutvalg bør følges. Gate- og stedsnavn bør ligge tett opp til det lokale dialektuttrykket for stedet. Gate- og stedsnavn kan gjerne ende på å der det er i tråd med det lokale dialektuttrykket. Figgjo bydelsutvalg (utskrift av protokoll, møtedato ). Figgjo bydelsutvalg påklager at kultursjefen har totalt neglisjert tidligere uttalelser. Bydelsutvalget viser til vedtak i sak 15/08 i møte hvor utvalget ønsker Å- ending, siden den regionale samleform er Å-ending på store deler av Vestlandet. Ganddal bydelsutvalg (utskrift av protokoll, møtedato ). Ganddal bydelsutvalg ønsker at både a- og å-ending brukes i lokale stedsnavn der hvor det er naturlig. Riska bydeslutvalg (utskrift av protokoll, møtedato ). Sentral sekretær legger ved tidligere vedtak i den videre behandling. Bydelsutvalget opprettholder sitt tidligere vedtak. Vedlegg: /tidligere vedtak, utskrift av protokoll, møtedato ): Bydelsutvalget ber om at en som hovedprinsipp bruker lokale navn ved fastsettelse av vei-/gate- og stedsnavn, og nytter lokal uttale som skrivemåte. Sandved bydelsutvalg (utskrift av protokoll, møtedato ). Sandved bydelsutvalg slutter seg til kultursjefens innstilling. Høle bydelsutvalg (utskrift av protokoll, møtedato ). Høle bydelsutvalg vil støtte Sandnes Mållag i denne saka. Bydelsutvalget vil påpeke at deres meninger om A-/Å-endinger i stedsnavn er av betydning for å ivareta stedsnavn som kulturminne. Side 4 av 7

7 Sviland bydelsutvalg (utskrift av protokoll, møtedato ). Sviland bydelsutvalg henviser til forrige vedtak og bydelsutvalget står ennå ved det vedtaket. Vedtak Sviland bydelsutvalg , sak 18/08; Rett skriving av stadnamn. Egil Astad i Sandnes mållag orienterte om rett skriving av stadnamn. Det er forskjell på rettskriving og hvordan en uttaler navn. Vår dialekt tilsier at en skal bruka å-ending. Sviland bydelsutvalg gjorde enstemmig følgende vedtak: Når vi får tilbake navneforslagene frå kommunen, vil vi skriva namna slik vi uttaler dem. Sviland bydelsutvalg ønsker å følge Sandnes mållags måte å skrive stadnamn på, refererer brev av ) Malmheim bydelsutvalg (utskrift av protokoll, møtedato ). 1. Som hovedregel skal en ved bruk av svake hunnkjønnsord i bestemt form i stedsnavn benytte å-ending som regional samleform, i henhold til Lov om stadnamn og brev fra Kultur- og kirkedepartementet (av ). 2. I helt spesielle tilfeller kan utvalget gjøre unntak fra hovedregelen. Soma bydelsutvalg (utskrift av protokoll, møtedato ). Soma bydelsutvalg er i hovedtrekk enig i kultursjefens konklusjon, men vil presisere at det er viktig at unntak blir aktivt brukt i samarbeid med bydelsutvalgene, når det gjelder skrivemåte på lokale stedsnavn. Sandnes mållag ønsker kopi av dette vedtaket. Kommentar: viser til kultursjefens synspunkt i denne saken. Eventuelle unntak fra hovedregelen vil måtte gjøres i vert enkelt navnetilfelle. Lura bydelsutvalg (utskrift av protokoll, møtedato ). Lura bydelsutvalg slutter seg til rådmannens innstilling av Lura bydelsutvalg forutsetter imidlertid at utvalgets innstilling vedrørende lokale gatenavn tillegges vesentlig vekt. I gitte tilfeller forventer bydelsutvalget at å-ending kan brukes. Lura bydelsutvalg mener det lokale historielaget må være en naturlig høringsinstans ved fastsetting av lokale navn. Kommentar: kultursjefen mener at å benytte Lura historielag som høringsinnstans i navnesaker vedrørende Lura bydel er en god ide. Navnesaker rettet til Lura bydelsutvalg vil heretter også bli sendt til Lura historielag. Austrått bydelsutvalg (utskrift av protokoll, møtedato ). Austrått bydelsutvalg mener at som hovedregel skal en ved bruk av svake hunnkjønnsord i bestemt for i stedsnavn benytte å-ending som regional samleform, i henhold til Lov om stadnamn og brev fra Kultur og kirkedepartementet (av ). I helt spesielle tilfeller kan utvalget gjøre unntak fra hovedregelen. Side 5 av 7

8 måtte gjøres i vert enkelt navnetilfelle. Trones og sentrum bydelsutvalg (utskrift av protokoll, møtedato ). Bydelsutvalget støtter kultursjefens forslag til vedtak og tar saken til orientering. Vurdering Med utgangspunkt i henvendelsen fra mållaget, sier Lov om stadnamn følgende ( 4): Dersom ikkje anna er fastsett i denne lova, skal det ved fastsetjing av skrivemåten av stadnamn takast utgangspunkt i den nedervde lokale uttalen. I samtale med Stedsnavntjenesten gjør de oppmerksom på at et språklig kulturminne og lokal nedervd uttale skal gjelde hele navnet, ikke kun deler av det. 3 i forskriftene til loven utdyper dette nærmere med at det skal velges en tillatt form i den målformen som passer best med den nedarvede lokale uttalen. Det kan likevel velges regionale samleformer når særlige grunner taler for det. Nedarvet lokal uttale beskrives som den uttalen som er overlevert frå tidligere generasjoner, som har vært vanlig på stedet, og som fremdeles er i levende bruk (fra kommentarer til Lov om stadnamn, 2). 4 i Lov om stadnamn viser videre til at skrivemåten skal følge gjeldende rettskrivings - prinsipp for norsk. Begrepet rettskrivningsprinsipp er forklart i kommentarene til lovteksten på følgende måte : ( ) vil seie dei allmenne reglane for korleis lydar og lydkombinasjonar skal skrivast. Desse prinsippa blir realisert gjennom rettskrivinga. I forskriften spesifiserer det videre med at navn som inneholder allment kjente ord eller navneledd, som hovedregel skal skrives i samsvar med gjeldende rettskriving ( 4). Rettledningen til forskrift om skrivemåten punkt 3b, Særlege reglar om skrivemåten av norske stadnamn nokre presiseringar, viser punkt II til at: Svake hokjønnsord får i bunden form som hovudregel endinga a. Kort oppsummert; Når ikke annet er fastsatt i loven skal det velges en skrivemåte med utgangspunkt i lokal, nedarvet uttale. Hvis ikke særlige grunner taler for noe annet, skal det derfor velges en tillatt form i den målformen som passer best med den nedarvede lokale uttalen. Skrivemåten skal følge gjeldende rettskrivingsprinsipp. Prinsippene realiseres gjennom rettskriving, dvs. normert norsk skriftspråk. Inneholder noen av leddene i navnet allment kjente ord, skal disse som hovedregel skrives etter norsk rettskriving. Fastsetting av stedsnavn følger derfor som hovedregel normert norsk rettskriving. Likevel, i særskilte tilfeller eller ved særskilte grunner, kan vedtaksorganet avvike fra hovedregelen som et unntak. Brevet fra Kultur- og kirkedepartementet gjør rede for at spørsmålet om å åpne for muligheten til å- ending ble diskutert ved revideringen av stadnamnloven og de nye forskriftene, men de valgte å ikke ta det inn. Derfor skal hokjønnsord i bestemt form på Vestlandet skrives med a- ending, så fremt ikke særskilte grunner gjør at vedtaksorganet i enkeltsaker kan vedta noe annet. Det fremgår av høringen av saken hos kommunens bydelsutvalg at det er ulike syn på lovforståelse, saksgang og generell oppfattelse av saken. Utvalg for kultur og oppvekst bør ha et helhetlig perspektiv på navnevedtak som gjelder kommunen og det er viktig for byen at en har en konsistent navngivning. Konklusjon På bakgrunn av dette mener kultursjefen at en i Sandnes kommune følger Lov om stadnamn (med forskrifter), Sandnes kommunes tidligere normeringspraksis og de anbefalinger Stedsnavntjenesten og Kultur- og kirkedepartementet har kommet med. Side 6 av 7

9 Kultursjefen mener at departementets brev med henvisninger til Lov om stadnamn/forskrifter klart viser at det etter revideringen av stedsnavnloven og nye forskrifter, fremdeles ikke er tillatt med å- ending i skriftformer på Vestlandet, foruten i enkeltsaker med særskilt grunnlag som gjør det mulig å gjøre avvik fra hovedregelen. Forslag til VEDTAK: 1. Som hovedregel skal en ved bruk av svake hunnkjønnsord i bestemt form i stedsnavn benytte a-ending i henhold til Lov om stadnamn, Sandnes kommunes tidligere normeringspraksis og brev fra Kultur og kirkedepartementet (av ). 2. I helt spesielle tilfeller kan utvalget gjøre unntak fra hovedregelen. RÅDMANNEN I SANDNES, Hans Kjetil Aas Kommunaldirektør Erland Bræin Kultursjef Vedlegg: 1. Brev til bydelsutvalgene i Sandnes kommune, datert Kopi av saksprotokoll Utvalg for kultur og oppvekst, møtedato , sak 75/ Henvendelse fra Sandnes mållag (med kopi av brev svar brev fra Kultur- og kirkedepartementet av )til Utvalg for kultur og oppvekst, mottatt Brev fra Språkrådet, datert Brev til Sandnes mållag, datert Sak til Utvalg for kultur, park og utemiljø: Navn med etterledd av ordet gate. Prinsippavgjørelse, møtedato , sak 68/00. Utskrift av saksprotokoll vedtak 68/ Brev til byplansjefen angående gjennomgang av kommunens navneregister, datert Side 7 av 7