Region øst Ressursavdelingen Veg- og gateplanlegging Oslo 1 Februar ROS-analyse. Fv. 169 Momoen - Løken

Transkript

1 Region øst Ressursavdelingen Veg- og gateplanlegging Oslo 1 Februar 2018 ROS-analyse Fv. 169 Momoen - Løken

2

3 Forord Statens vegvesen utarbeider detaljreguleringsplan for gang og sykkelveg langs fv. 169 Hølandsvegen mellom Momoen og Løken. Etter Plan- og bygningslovens 4.3 skal planmyndigheten ved utarbeidelse av planer for utbygging påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. ROS-analysen er gjennomført i henhold til håndbok V721 Risikovurdering i vegtrafikken. Rapporten er skrevet av Live Hesthagen. Det ble avholdt Hazid-samling i Oslo 8. februar 2018, med følgende deltagere fra prosjektgruppa i Statens vegvesen: Gjerulf Smeland, prosessleder for ROS-analysen og fagansvarlig Trafikksikkerhet Astrid Flugsrud, prosjektleder Tamara Lakic, fagansvarlig Veg/prosjektering Livar Ulvestad fagansvarlig Utbygging Hilde Bjørdal, fagansvarlig Gang og sykkel/kollektiv Live Hesthagen, referent og fagansvarlig Naturmiljø og Naturressurser 2

4 Innhold Forord Innledning Planområdet Beskrivelse av prosjektet Analysemetode Risikovurderingens fem trinn Beskrive analyseobjektet, formål og vurderingskriterier Identifisere forhold som kan føre til uønskede hendelser Vurdere risiko Foreslå tiltak Dokumentere Analyse Analyseobjektet Identifisering av uønskede hendelser Vurdere risiko Vurderinger og forslag til tiltak Sårbarhet... 9 Vedlegg Risikovurderingsskjema C- tegninger F- tegninger

5 1. Innledning Statens vegvesen utarbeider detaljreguleringsplan for gang- og sykkelveg langs fv.169 Hølandsvegen, fra Momoen til Løken. Strekningen er en manglende lenke i dagens gang- og sykkelvegtilbud og en del av skolevegen til Løken barneskole. Hensikten med planarbeidet er derfor å sikre skolebarn en trygg skoleveg. Ny gang og sykkelveg kobler seg til eksisterende system ved Lunder bussholdeplass ved Momoen og avsluttes ved Elverhøy bussholdeplass. Her vil det legges til rette for kryssing av fylkesvegen til eksisterende system som leder videre til tettstedet Løken. 1.1 Planområdet Planområdet ligger i Aurskog-Høland kommune i Akershus fylke. Fv. 169 Hølandsvegen er en viktig lokalveg i området. To busslinjer trafikkerer strekningen, hvorav en skolelinje. Figur 1: Kart over planområdet. Planstrekningen er inntegnet i rødt. 1.2 Beskrivelse av prosjektet Fylkesveg 169 fra Momoen til Løken går igjennom et jordbrukslandskap. Gang- og sykkelvegen er planlagt sør for fylkesvegen, og vil stort sett berøre dyrka mark og enkelte større skogholt. Noen steder vil hager også berøres. Flere steder vil gang- og sykkelvegen krysse atkomstveger. To bekker krysses på strekningen, den ene medfører at det må etableres en konstruksjon. Årsdøgntrafikken på strekningen er i underkant av (2015). Hastigheten på strekningen er 80 km/t, men er senket til 50 km/t ved Momoen og til 60 km/t ved Løken. Strekningen er på 2,4 km og gang- og sykkelvegen skal ha en bredde på 3,5 m. Mellom gang- og sykkelvegen og fylkesvegen er det planlagt en 3 meter bred grøft. 4

6 2. Analysemetode I denne analysen er risikovurdering i henhold til håndbok 721 Risikovurdering i vegtrafikken valgt som metode. En risikovurdering er en kvalitativ risikoanalyse der risikoen blir definert ut fra uønskede hendelser og sannsynlighet for hendelser og konsekvens av disse hendelsene. En risikovurdering utføres i en arbeidsgruppe (Hazid-samling) bestående av minst tre personer. Personene bør ha forskjellig kompetanse for å kunne se saken fra ulike sider. 2.1 Risikovurderingens fem trinn Beskrive analyseobjektet, formål og vurderingskriterier Før arbeidet igangsettes må man finne ut av hva analysen skal brukes til, og hvilke beslutninger analysen skal gi et grunnlag for. Dette er viktig for at vurderingene gir et relevant resultat. Analyseobjektet avgrenses geografisk og i tid samt i forhold til hvilke faktorer som skal analyseres. I tillegg må det vurderes hvilken risiko som aksepteres, før man setter inn tiltak mot den uønskede hendelsen. Det må klarlegges hvilke kriterier resultatene skal vurderes mot, og hva som er høy og lav risiko. Risikomatriser utarbeides på forhånd Identifisere forhold som kan føre til uønskede hendelser I denne sammenheng vurderes forhold som kan føre til uønskede hendelser. Først ses det på hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe, både med hensyn på mennesker og på miljø. Uønskede hendelser knyttet til skade på ansatte ved anlegget vurderes i arbeidet med SHA-planen. Deretter vurderes hvilke farlige forhold eller risikofaktorer som kan bidra til de uønskede hendelsene. Identifiseringen av sikkerhetsproblemer gjøres på grunnlag av innsamlede data og gruppens kompetanse i HAZID møtet. 5

7 2.1.3 Vurdere risiko En vurdering av risiko skal si noe om størrelsen på problemet, hvor ofte man antar at den uønskede hendelsen vil skje og hvilke konsekvenser de vil få. Hyppigheten av hendelser beskrives som sannsynlighet pr. år eller som en frekvens innenfor et tidsintervall. Konsekvenser av de uønskede hendelsene kategoriseres slik at man viser alvorlighetsgraden av hendelsen, som f.eks. lett skadd, hardt skadd og drept. For miljø vil tilsvarende alvorlighetsgrad være knyttet til restaureringstid og hvor lang tid det vil ta før skaden er rettet opp. Risikovurderingen vises i en matrise som viser frekvensen av uønskede hendelser og hvilke konsekvenser de vil få. Matrisen har farger for å vise hvor alvorlig man vurderer de forskjellige hendelsene, samt at de utgjør grunnlaget for om det skal iverksettes tiltak eller ikke Foreslå tiltak Neste skritt i analysen er å vurdere mulige risikoreduserende tiltak. Utgangspunktet for å vurdere tiltak er gjerne risikomatrisen. Før man bestemmer seg for risikoreduserende tiltak bør det foretas en grov vurdering av effekten av tiltaket i forhold til kostnader Dokumentere Dersom resultatene fra analysen skal kunne brukes av andre, må datagrunnlaget, vurderingene og konklusjonene kunne dokumenteres. Dette gjøres ved å følge rapportmalen som er beskrevet i Håndbok V721 Risikovurderinger i vegtrafikken, som bygger på de fem trinnene i en risikovurdering og som bidrar til en systematikk i dokumentasjonen. 3. Analyse 3.1 Analyseobjektet For Fv. 169 Hølandsvegen skal risiko for både helse og for miljø vurderes, og med to forskjellige risikomatriser for de to ulike fagområdene. I tillegg blir hvert fagområde vurdert for både driftsfase og anleggsfase. Analyseobjektet er avgrenset i vest ved Lunder bussholdeplass, og strekker seg østover til Elverhøy bussholdeplass. Strekningen er skoleveg for Løken skole og kobling mellom bygdene Momoen og Løken. Det er idrettsanlegg og flere andre målpunkt mellom de to tettstedene. 3.2 Identifisering av uønskede hendelser I forkant av HAZID-møtet ble det identifisert uønskede hendelser. Videre ble det gitt anledning til å komme med flere uønskede hendelser i selve møtet. Identifiserte uønskede hendelser er gitt i Tabell 1 nedenfor. 6

8 Tabell 1: Identifiserte uønskede hendelser Driftsfasen Uønskede hendelser Helse 1 Ulykke med myke trafikanter i fotgjengerkryssinger 2 Ulykke med myke trafikanter som ferdes på gsv 3 Utforkjøringsulykke med sykkel som medfører personskade 4 Syklist treffer rekkverk og blir skadet 5 Ulykke mellom syklist og kryssende kjøretøy i avkjørsler 6 Utforkjøringsulykke med bil som medfører personskade Miljø 7 Forurensning av vann Anleggsfasen Helse 8 Ras som medfører personskade 9 Ulykke med myke trafikanter 10 Møteulykke mellom motorkjøretøy som medfører personskade Miljø 11 Ras som medfører forurensing 12 Spredning av svartelistede plantearter 13 Spredning av planteskadegjørere 14 Spredning av forurensede masser 15 Forurensning av vann 16 Unødvendig tap av vegetasjon 17 Unødvendig tap av dyrka mark 3.3 Vurdere risiko De uønskede hendelsene er alle vurdert i forhold til sannsynlighet og konsekvens. Risikomatrisene i denne ROSanalysen baserer seg på risikomatrisen fra Håndbok V721 Risikovurderinger i vegtrafikken, men er tilpasset dette prosjektet. Det er utarbeidet egne matriser for drifts- og anleggsfasen for begge fagområdene. Risikomatrisen har tre fargekoder som viser hvor alvorlig man vurderer de forskjellige hendelsene, samtidig som de utgjør grunnlaget for om det er behov for å iverksette tiltak eller ikke. For hendelser som havner i grønt område er det ikke behov for tiltak. For hendelser i gult område skal det vurderes tiltak, mens det for hendelser i rødt område skal gjennomføres tiltak. Tabell 2: Risikomatrise for driftsfasen. Tall i matrisen representerer uønskede hendelser fra Tabell 1. KONSEKVENS SANNSYNLIGHET HELSE Lettere skadd Hardt skadd Drept Flere drept Hvert år 1-5 år 5-10 år 3, år år 5 >60 år 2 7

9 KONSEKVENS SANNSYNLIGHET MILJØ Restaureringstid < 1 år Hvert år 1-5 år 5-10 år år år 7 Restaureringstid 1-5 år Restaureringstid 5-10 år Restaureringstid > 10 år >60 år Tabell 3: Risikomatrise for anleggsfasen. Tall i matrisen representerer uønskede hendelser fra Tabell 1. KONSEKVENS SANNSYNLIGHET HELSE Lettere skadd Hardt skadd Drept Flere drept Hvert år 1-5 år 5-10 år år år 8, 10 >60 år KONSEKVENS MILJØ Restaureringstid < 1 år Restaureringstid 1-5 år Restaureringstid 5-10 år Restaureringstid > 10 år SANNSYNLIGHET Forventet å kunne skje Vil kunne skje Registrert i tilsv.prosjekt Reg. lign. hendelser , Aldri registrert 8

10 3.4 Vurderinger og forslag til tiltak I driftsfasen ble det identifisert risiko knyttet til ulykker. Ulykker med bil er knyttet til utforkjøringsulykker med motorkjøretøy. For ulykker med myke trafikanter er utforkjøringsulykker og at syklist treffer rekkverk samt påkjørsel knyttet til krysningspunktene ved bussholdeplassene mest sannsynlig. For å unngå ulykker knyttet til krysningspunktene ved bussholdeplassene er det foreslått forsterket belysning ved Vesteng og Elverøy bussholdeplasser. Ved Elverøy krysser gang/sykkelvegtraseen fylkesvegen, og det vil bli økende trafikk av myke trafikanter. Derfor foreslås ytterligere tilrettelegging av krysningspunktet ved at krysset på nordøstsiden av fylkesvegen strammes opp, og at dagens fortau utvides til gsv med rabatt. Det foreslås også å vurdere nedskilting til 50 km/t ved dette krysningspunktet. Av andre tiltak foreslås å vurdere rekkverk, sikre god avslutning på rekkverkene og ivareta sikttrekantene. For miljø er det identifisert fare for at tankbil kjører ut ved bekken og medfører forurensning av vannet. Risikoen anses for så lav at det ikke er behov for tiltak. I anleggsfasen er det identifisert tre uønskede hendelser med tanke på liv og helse. For å unngå ulykker mellom myke trafikanter og anleggstrafikk som følge av stor aktivitet, smalere vegareal og varierende kjøremønster, er det foreslått ekstra oppfølging av entreprenør med hensyn på sikker jobb-analyser (SJA) samt sikre tilgjengeligheten til bussholdeplassene gjennom hele anleggsperioden Det er også en viss sannsynlighet for møteulykke mellom motorkjøretøy i anleggsperioden. Oppfølging av entreprenør og SJA er tiltak som er foreslått også her. For miljø er det identifisert flere uønskede hendelser som krever tiltak. Ved støping av fundamenter til bro, ble det vurdert som relativt sannsynlig at det kan forekomme utslipp av betong til bekken. Krav til entreprenør i kontrakt er foreslått som tiltak. Det er foreløpig ikke gjennomført kartlegging av fremmede skadelige arter eller planteskadegjørere. Under HAZID-møtet ble det derfor forutsatt at begge disse faktorene er tilstede og risikoen for spredning ble vurdert ut ifra dette. Krav til entreprenør ved håndtering av masser er foreslått som tiltak. Videre ble risiko for unødvendig tap av vegetasjon og dyrka mark vurdert som høy, og det er foreslått å stille krav til begrenset anleggsbelte. Det ble også foreslått å stille krav til entreprenør om å være årvåken ved graving i masser i tilfelle det påtreffes forurensede masser. 4. Sårbarhet Sårbarhet er uttrykk for de problemer et system får med å fungere når det utsettes for en uønsket hendelse, samt de problemer systemet får med å gjenoppta sin virksomhet etter at hendelsen har inntruffet. Det er få sårbare forhold identifisert for fv. 169 Hølandsvegen. Dersom det skulle skje store skader på vegen som følge av f.eks. ras, så finnes det alternative ruter. Brudd på ledninger og kabler kan f.eks. føre til at omkringliggende boliger mister strøm og/eller internett. Dette vil det imidlertid være relativt lett å reparere, slik at sårbarheten er liten. Fylkesvegen er ikke trasé for nasjonalt fibernett og det er heller ikke sykehus i nærheten som kan bli berørt av brudd på ledninger. Bekkene som fylkesvegen krysser er ikke kjent som ørret- eller lakseførende. 9

11 Vedlegg 1. Risikovurderingsskjema Nr. Uønsket hendelse Årsak / Beskrivelse Sannsynlighet Konsekvens Risiko Mulige tiltak Virkning av tiltak DRIFTSFASEN - HELSE 1 Ulykke med myke trafikanter i fotgjengerkryssinger (profil 1500 og 2330) 2 Ulykke med myke trafikanter som ferdes på gs-vegen 3 Utforkjøringsulykke med sykkel som medfører personskade (profil 2200) -Fotgjenger/syklist blir påkjørt av motorkjøretøy ved fotgjengerkryssing over fv 169 eller over sideveger -Kjøretøy kjører utfor vegbanen, havner på gs-vegen hvor fotgjenger blir påkjørt, fører/passasjer skadet. -Syklist kjører utfor skråning og blir skadet i sideterrenget Hardt skadd Forsterket belysning (profil 1500 og profil 2350). Oppstramming av kryss, vurdere utvidelse av dagens fortau til gsv med rabatt og nedskilting til 50 km/t (profil 2350). > 60 Lettere skade 5-10 Lettere skadd Vurdere rekkverk ved profil i videre prosjektering. Reduserer risikoen for at fotgjengere og syklister blir påkjørt av motorkjøretøy ved kryssing av fylkesvegen. 4 Syklist treffer rekkverk Lettere skadd Sikre god avslutning på rekkverk. 5 Ulykke mellom syklist og kryssende kjøretøy i avkjørsler 6 Utforkjøringsulykke med bil som medfører personskade -Fotgjenger/syklist blir påkjørt av Lettere skadd Ivareta sikttrekanter. motorkjøretøy som krysser gs-veg ved avkjørsler -Fører eller passasjer blir skadet ved utforkjøring 5-10 Lettere skadd Sikre god avslutning på rekkverk. DRIFTSFASEN - MILJØ 7 Forurensning av vann Tankbil kjører ut ved bekk Restaureringstid <1år ANLEGGSFASEN - HELSE 8 Ras som medfører personskade. -Anleggsarbeid på dårlig grunn kan forårsake ras og trafikanter kan bli skadet 9 Ulykke med myke trafikanter (profil 50, 1500, 2350) -Stor aktivitet og smalere veger og varierende kjøremønster kan forårsake sammenstøt mellom motorkjøretøy og myke trafikanter (inkl. ev. anleggsmaskiner) Lettere skadd 5-10 Hardt skadd Sørge for at entreprenør gjennomfører sikker jobbanalyse (SJA). Sikre tilgjengelighet til bussholdeplassene gjennom hele anleggsperioden. Reduserer risikoen for at myke trafikanter blir påkjørt av motorkjøretøy eller anleggsmaskiner. 10 Møteulykke mellom motorkjøretøy som medfører personskade -Stor aktivitet og smalere veger og varierende kjøremønster kan forårsake sammenstøt mellom motorkjøretøy (inkl. ev. anleggsmaskiner) Lettere skadd Påse at at entreprenør gjennomfører SJA og følger varslingsplaner ANLEGGSFASEN - MILJØ 11 Ras som medfører forurensning. Anleggsarbeid på dårlig grunn kan Reg. lign. Hendelser forårsake ras som forurenser vann. Restaureringstid <1år 12 Spredning av svartelistede plantearter. 13 Spredning av planteskadegjørere (floghavre, potetcystenematode) Det er ikke gjennomført registrering av uønskede arter i området. Dette må gjøres. Masseflytting kan spre uønskede arter. Gravearbeider på tvers av landbrukseiendommer kan spre planteskadegjørere. 14 Spredning av forurensede masser. Gravearbeider i forurenset grunn kan spre forurensning til rene masser. 15 Forurensning av vann Arbeider ved bekk (graving og støping av fundament) kan forurense bekken. 16 Unødvendig tap av vegetasjon Mest mulig vegetasjon bør bevares. Sikrer mot flom. Kantvegetasjon langs elva bør bevares. Forventes å kunne skje Restaureringstid 1-5år Krav i kontrakt til entreprenør Reduserer risikoen for at for håndtering av masser. uønskede plantearter spres. Vil kunne skje Restaureringstid 5-10år Registrert i tilsvarende prosjekter Restaureringstid <1år Krav i kontrakt til entreprenør Reduserer risikoen for at for håndtering av masser. planteskadegjørere spres. Krav i kontrakt til årvåkenhet ved graving i masser. Vil kunne skje Restaureringstid <1år Krav i kontrakt til entreprenør Reduserer risikoen for at ved støping av fundament til bekken forurenses. bru. Registrert i tilsvarende prosjekter 17 Unødvendig tap av dyrka mark. Jordvern. Registrert i tilsvarende prosjekter Restaureringstid 5-10år Restaureringstid 5-10år Begrense anleggsbelte der det Unngår unødvendig tap av er ønskelig å ta vare på vegetasjon. vegetasjon. Krav til entreprenør om å Begrenser unødvendig tap vurdere behovet for av dyrka mark. anleggsbelte. Begrense anleggsbelte for å ivareta mest mulig dyrka mark. 10

12 2. C- tegninger Figur 2 C001 Figur 3 C002 11

13 Figur 4 C003 Figur 5 C004 12

14 3. F- tegninger Figur 6 F001 Figur 7 F002 13

15 Figur 8 F003 Figur 9 F004 14

16 Figur 10 F005 Figur 11 F006 15

17 Statens vegvesen Region øst Ressursavdelingen Postboks 1010 Nordre Ål 2605 LILLEHAMMER Tlf: (+47) vegvesen.no Trygt fram sammen