Intensive Short-Term Dynamic Psychotherapy (ISTDP) Intensiv Dynamisk Korttidsterapi

Transkript

1 Intensive Short-Term Dynamic Psychotherapy (ISTDP) Intensiv Dynamisk Korttidsterapi Rus og følelser KoRus Sør og Fylkesmannen i Agder Strand Hotell Fevik 1. og 2. april 2019 Roger Sandvik Hansen Psykologspesialist Norsk Institutt for ISTDP Roger.Sandvik.Hansen@istdp.no

2 Et krav som kan stilles til behandlingsmodeller:! - En teori om hva som skaper og opprettholder psykiske lidelser! - En teori om endring.! ISTDP en transdiagnostisk modell.!!

3 Det gode, det vonde, og det grusomme.!

4 Bånd tilknytning/ positive følelser Sinne Sorg Smerte Skyld

5 Komplekse følelser vs. enkeltfølelser I ISTDP fokuserer vi på komplekse følelser

6 Fra følelse til patologi (utvikling av og opprettholdende mekanismer for psykopatologi) Når følelser er for intense, skremmende eller konfliktfylte og truer tilknytning - vil følelsene i stedet for at de oppleves/integreres kunne bli blokkert vendes innover og bli omdannet/trigge angst. Angst (indre kroppslig ubehag) vil igjen drive (uhensiktsmessig) forsvar i den hensikt å redusere ubehaget (angsten). Hvis følelsene er utenfor personens oppmerksomhet/ bevissthet (ubevisst) vil også angst og uhensiktsmessige forsvarsmekanismer (som driver symptomer) kunne være ubevisste.

7 Symptom/ vansker/problem Konflikttriangelet Forsvar Angst Impulser/Følelser Stimuli/hendelse

8 Konflikt- og persontriangelet Forsvar Angst Overføringen Nåværende relasjoner Impulser/ Følelser Tidligere relasjoner

9 Endringsforståelse Hjelpe pasienten med ny tilgang til følelser uten at de blokkeres av forsvar eller pasienten overveldes av angst. Sentrale følelser: sinne/raseri skyldfølelse over sinne/ raseri sorg/tristhet positive følelser (lengsler etter tilknytning). Når pasienten får tilgang til og opplever følelse vil angstnivået reduseres umiddelbart. Med ny tilgang til tidligere utilgjengelige/blokkerte følelser vil dette åpne opp minner om følelsenes opprinnelse og en ny gjennomarbeiding er mulig. Symptomdrivende forsvar erstattes med adaptiv håndtering av følelser.

10 Bånd til foreldre/tilknytning Traumatisk(e) hendelser/ vanskelige relasjonelle erfaringer Smerte/tristhet/fortvilelse/redsel Sinne/raseri Skyld P.g.a. båndet vekkes ubevisst skyldfølelse over ubevisst sinne/raseri som igjen driver ubevisst angst. Kontakt og følelser unngås; - Selvbildeproblematikk - Symptomer - Mellommenneskelige vansker - Selvdestruktiv atferd

11 ISTDP i kortversjon To reach to the person stuck underneath. Try to attach (Abbass, 2013)

12 Hva får disse tidligere relasjonserfaringene å si for terapeutens forsøk på etablering av en god bevisst arbeidsallianse i nåtid? Når vi inviterer til å etablere et (terapeutisk) bånd, så vekkes disse komplekse følelsene ubevisst i pasientens kropp.

13 Mobilisering av ubevisste følelser i nåværende relasjoner Når hun/han nå slipper noen nær skjer tre ting: Den nåværende relasjonen aktiverer ubevisste smertefulle følelser fra fortiden. Ubevisst angst lades ut gjennom kroppen og setter den i ubalanse (kronisk uregulert angst kan resultere i symptomlidelser/somatiske plager)*. Ubevisste forsvarsmekanismer mot følelser eller kontakt aktiveres automatisk (og driver psykopatologi).

14 Endringsforståelse Hjelpe pasienten med ny tilgang til følelser uten at de blokkeres av forsvar eller pasienten overveldes av angst. Sentrale følelser: sinne/raseri skyldfølelse over sinne/ raseri sorg/tristhet positive følelser (lengsler etter tilknytning). Når pasienten får tilgang til og opplever følelse vil angstnivået reduseres umiddelbart. Med ny tilgang til tidligere utilgjengelige/blokkerte følelser vil dette åpne opp minner om følelsenes opprinnelse og en ny gjennomarbeiding er mulig. Symptomdrivende forsvar erstattes med adaptiv håndtering av følelser.

15 Intensive Short-Term Dynamic Psychotherapy (ISTDP) Intensiv Dynamisk Korttidsterapi Workshop. Når følelser blir overveldende. Rus og følelser KoRus Sør og Fylkesmannen i Agder Strand Hotell Fevik 1. og 2. april 2019 Roger Sandvik Hansen Psykologspesialist Norsk Institutt for ISTDP Roger.Sandvik.Hansen@istdp.no

16

17 Mobilisering av ubevisste følelser i nåværende relasjoner Å slippe noen nær: Den nåværende relasjonen aktiverer ubevisste smertefulle følelser fra fortiden. Ubevisst angst lades ut gjennom kroppen og setter den i ubalanse (kronisk uregulert angst kan resultere i symptomlidelser/somatiske plager). Ubevisste forsvarsmekanismer mot følelser eller kontakt aktiveres automatisk (og driver psykopatologi).

18 To typiske problemstillinger i klinisk praksis I. Noen pasienter vil lett kunne bli overveldet (havner utenfor eget toleransevindu) av mobilisering av gamle følelser i en ny relasjon. De kan få umiddelbar symptomøkning i timen (utmattelse, depresjon, dissosiasjon, svimmelhet, tåkesyn, migrene, kvalme etc.). DE HAVNER FORT UTENFOR SITT EGET TOLERANSEVINDU OG TRENGER REGULERING/ RESTRUKTURERING OG KAPASITETSBYGGING FØR EKSPONERING FOR UNDERLIGGENDE FØLELSER.

19 To typiske problemstillinger i klinisk praksis II Andre blir anspente/engstelige og har tilgang på effektive og som oftest ubevisste strategier som undertrykker følelser/angst og som kommer i veien for behandlingsprosessen. FOR LAV FØLELSESAKTIVERING, TILGANG PÅ GODE UNNGÅELSESSTRATEGIER. KREVER EN MER AKTIV MOBILISERING OG MER AKTIVT FORSVARS- OG MOTSTANDSARBEID HJELP TIL Å SE EGET FORSVAR OG HJELP TIL Å OVERKOMME EGNE INDRE BARRIERER TIL HINDER FOR BEHANDLING.

20 Konflikt- og persontriangelet Forsvar Angst Overføringen Nåværende relasjoner Impulser/ Følelser Tidligere relasjoner

21 Spørsmål Hvordan kan jeg vite om pasienten foran meg har ubevisste følelser knyttet fra tidligere relasjoner/traumer som aktiveres i møte med meg?

22 Spekulasjon vs. observasjon Vi observerer tegn på at ubevisst angst kanaliseres i pasientens kropp (fysiske symptomer).

23 Psykodiagnostikk av angst Biofysiologisk kanal for utladning via de somatiske og autonome grener av nervesystemet, en evolusjonær tilpasning av fryktsystemet hos alle dyr (Panksepp). I ISTDP refererer angst til et fysiologisk utladningsmønster i kroppen, - ikke til et kognitivt begrep. Fokus på fysiske symptomer ved angst.

24 Davanloos ulike angstutladningsmønstre Ved hjelp av videoanalyser av terapiforløp hevdet Davanloo at følelser kan blokkeres somatisk gjennom minst 4 ulike angstutladningsmønstre. 1. Tverrstripet muskualtur 2. Glatt muskulatur 3. Kognitive perseptuelle forstyrrelser 4. Konversjon

25 Lytt med øynene Siden angst lades ut i kroppen gjennom det somatiske og autonome nervesystem, må vi lytte til pasientens kropp ved å se etter kroppslige signaler.

26 Kanaler for utlading av ubevisst angst: 1. Tverrstripet muskulatur Tomler og hender presses sammen. Armer, skuldre og nakke strammer seg. Spenninger i interkostal-muskulatur: sukking. Stramme magemuskler, spenninger i ben og føtter.

27 Kanaler for utlading av ubevisst angst: 2. Glatt muskulatur Relativt fravær av tverrstripet muskelspenninger, istedet aktivering av glatt muskulatur Gastrointestinale Vaskulære Bronkier Blære F.eks. kramper i magen, kvalme, halsbrann, migrene.

28 Kanaler for utlading av ubevisst angst: 3. Kognitive/Perseptuelle forstyrrelser Drifting, dissosiering, går blank, klarer ikke holde tråden, hukommelsesvansker. Sløret syn, uklart syn, tunnelsyn Nedsatt hørsel, piper/suser i ørene. Dysfunksjon/tap av andre sanser. Projektive prosesser/hallusinasjoner. Nevrologiske plager: Svimmelhet, besvimelser, lammelser. Siden det ikke foreligger noen muskulær anspenthet kan pasienten se fysisk relativt rolig og avslappet ut, men være kognitivt forvirret.

29 Kanaler for utlading av ubevist angst: 4. Konversjon Relativt fravær av tverrstripet muskelspenning. Istedet blir pasienten svak i deler av eller i all viljestyrt muskulatur.

30 Fire ulike angstutladningsmønstre (Abbass, 2005). Angstkanal Observasjoner Eks. på relaterte helseprobleme Tverrstripet muskulatur Glatt musklatur Kognitive/ persepteulle forstyrrelser Konversjon Progressivt fra å gni seg i hendene, spenninger i armer, nakke, skuldre og dype respiratoriske sukk (til ben). Relativt fravær av tverrstripet muskelspenninger, istedet aktivering av glatt muskulatur (akutt/kronisk spenning/sammentrekning i blodårer). F.eks. kvalme, kramper i magen og halsbrann. Relativt fravær av tverrstripet muskelspenning, mister tråden, blir forvirret og får tåkesyn/tunnelsyn, nedsatt hørsel (piping/susing). Relativt fravær av tverrstripet muskelspenning. Istedet blir pasienten svak i deler av eller i all vjljestyrt muskulatur. Muskel/skjelettplager, fibromyalgi, spenningshodepine, muskelkramper, ryggplager, brystsmerter, magesmerter, kortpustethet, panikkanfall og slitenhet. Gastrointestinale plager, løs avføring, diaré, irritabel tarm syndrom (IBS), kvalme, magesmerter, halsbrann. Blære: urinblærekramper, plutselig urinering. Krampe i koronararterien, høyt blodtrykk, migrene, bronchial spasm, jelly legs. Tåkesyn, tunnelsyn, blindhet, mental forvirring hukommelsestap, svimmelhet, besvimelser, psykogene ikke-epileptiske anfall (PNES), paresthesias, konversjonslidelser Faller, paralyse, tap av talen (aphonia), svakhe

31 ANGSTREGULERING! (Klassisk angstregulering)!

32 Angstregulering I. Intervensjon: Knytter symptom til angst. 1 Symptom 2 Angst Følelser Stimuli

33 Angstregulering I. Intervensjon: Knytter symptom til angst. Eks. «Tåkesyn er ofte et tegn på angst» «Svimmelhet er ofte et tegn på angst»

34 Angstregulering II. Intervensjon: Knyttersammen: 1.Stimuli-2.Følelse-3.Angst- 4 Symptom 4.Symptom 3 Angst 2 Følelser 1 Stimuli

35 Angstregulering II. Intervensjon: Tenke rundt: Stimuli-Følelser-Angst-Symptom "Svimmelhet er ofte et tegn på angst (knytter symptom til angst). Du har noen følelser ovenfor kjæresten din (knytter følelse til stimuli). Disse følelsene gjør deg engstelig (knytter sammen følelse og angst) og angsten går over i svimmelhet (knytter symptomet til angst). Gir dette mening?" (invitasjon til å tenke rundt kausalitet)

36 Hvorfor bruker vi akkurat disse intervensjonene? Vi ønsker at pasienten skal innse at et kroppslig symptom er et tegn på angst. På den måten vet hun når hun blir engstelig, og hun kan se tilbake for å se hva som nettopp utløste angst. Det er et verktøy for selvregulering som hun kan bruke hvor som helst. Vi ønsker også at pasienten skal se konflikttrekanten: Hun har følelser. De utløser angst. Og angst utløser et forsvar. Her har vi ikke nevnt forsvaret. Vi bare pekte ut følelser og angst, så angstsymptom. Det hjelper pasienten å se at det er et mønster: Følelser utløser angst. Dette hjelper pasienten til å se at hennes angst er forståelig. Og hvis det er forståelig, er det mulig å behandle.

37 Vi gjør det også av en annen grunn: Når angst kanaliseres som kognitive perseptuelle forstyrrelser, er det for høy angst til at pasientens hjerne kan fungere optimalt. Angsten må reguleres. Når vi påpeker konflikttrekanten, intellektualiserer vi for pasienten (tilbyr et forsvar - isolering av affekt i kognisjon), og bidrar til å regulere hennes angst. Når angsten er tilbake i tverrstripet muskulatur, kan vi utforske (følelser) igjen. Denne enkle metoden for å regulere angst fungerer for mange pasienter.