Vurdering av forurensningspåvirkning på Isesjø fra planlagt boligområde ved Bodalstranda, Sarpsborg kommune

Transkript

1 KUNDE / PROSJEKT Kamperhaugen Boligutvikling Bodalstranda PROSJEKTLEDER Karin Anja Andersen DATO PROSJEKTNUMMER OPPRETTET AV Frode Løset/Sondre Ski REV. DATO KVALITETSSIKRING Jannike GB Jensen Vurdering av forurensningspåvirkning på Isesjø fra planlagt boligområde ved Bodalstranda, Sarpsborg kommune Sammendrag Kamperhaugen Boligutvikling har utarbeidet et forslag til detaljreguleringsplan for et boligområde ved Bodalsstranda, sør for Isesjø i Sarpsborg kommune. Tiltaket omfatter 130 boliger. I høringen av detaljreguleringsplanen har Østfold fylkeskommune fremmet innsigelse. Årsaken er manglende utredninger basert på vannforskriftens 12 og grenseverdier for god økologisk og kjemisk tilstand i innsjøen. I dette notatet vurderes forurensningspåvirkningen på Isesjø fra det planlagte boligfeltet. Det er innhentet informasjon fra tidligere undersøkelser, vannkjemiske overvåkningsdata og fra Vannmiljøbasen. I tillegg er vurderingene basert på en utredning om overvannshåndtering og om sirkulasjon i Isesjø, utført av Sweco i Planområdet omfatter ca 110 da. Det ligger i hellende terreng mot Isesjø. Influensområdet inntil planlagt boligfelt er preget av innmark, der betydelige arealer også er erosjonsutsatt. Avrenning av næringstoffer (særlig P og N) fra jordbruksarealer er også en viktig faktor for vannkvaliteten i innsjøen. Isesjøen er vel 6,3 km 2 med et nedbørfelt på hele 140 km 2. Innsjøen er klassifisert som kalkfattig humøs. Den er råvannskilde for drikkevann i Sarpsborg kommune. Det er utarbeidet en tiltaksplan for Isesjøen i Fosforverdiene økte i perioden I tilltaksplanen fra 2005 ble det satt mål for innsjøen. Vannområdet Glomma Sør gjennomførte undersøkelser i 2017 som bekreftet at innsjøen har moderat økologisk tilstand med en nokså høyt fosfornivå. Nivået er såpass høyt at det ikke ansees som overraskende om innsjøen tidvis opplever algeoppblomstringer. Nitrogenverdiene tilsier også moderat tilstand. Vannkjemidata av råvannet indikerer at flere målte parametre ligger over Mattilsynets anbefalte grenseverdier (kimtall, turbiditet, fargetall og tidvis coliforme bakterier og e-coli). For fosfor og Sweco Norge AS 1 (15)

2 nitrogen er Isesjø klassifisert til moderat tilstand, til klorofyll-a til dårlig tilstand. Samlet er tilstanden karakterisert til dårlig av NIVA i Notater fra Sweco vurderer tilleggspåvirkningen på Isesjø som følge av et planlagt boligfelt på 130 boliger. Konklusjonen fra disse notatene og gjennomgang av vannprøvedata og litteratur fra innsjøen, tyder på at planlagt utbygging ikke vil føre til vesentlig forringelse eller overgang fra en tilstandsklasse til en annen. Dvs at ny aktivitet ikke vurderes å medføre at miljømål ikke nås eller at tilstanden forringes (jfr. 12 i Vannforskriften). 2 (15) FEIL! FANT IKKE REFERANSEKILDEN.

3 Innhold Sammendrag... 1 Innhold Bakgrunn Planområdet Kunnskapsgrunnlag Om Isesjøen Undersøkelser av vannkvalitet Drikkevann og grenseverdier Landbruk Mulige påvirkning av planlagt boligfelt på vannkvalitet Konklusjon Litteratur og referanser (15)

4 1. Bakgrunn Østfold fylkeskommune har fremmet innsigelse til forslag til detaljreguleringsplan for Bodalstranda, et planlagt boligområde sør for Isesjøen i Sarpsborg kommune. Innsigelsen er gitt «pga. manglende utredninger basert på vannforskriftens 12 og vurdert i forhold til vannforskriftens grenseverdier for god økologisk og kjemisk tilstand for Isesjø. For å imøtekomme krav i innsigelsen fra Fylkeskommunen, er tiltaket utredet ytterligere nedenfor. Vurderingene er basert på tidligere utredninger fra Sweco vedr. overvannshåndtering og sirkulasjon i Isesjø. Det er i tillegg innhentet kunnskap om vannkjemi fra innsjøen, supplert med overvåkningsdata og historikk om utviklingen av vannkvalitet i innsjøen. Til sist er det gjort en vurdering av hva planlagt boligmasse ved Bodalstranda vil kunne ha for virkning for vannkjemien i Isesjøen. Figur 1. Utklipp fra illustrasjonsplanen for området.. 4 (15) FEIL! FANT IKKE REFERANSEKILDEN.

5 2. Planområdet Planområdet er ca 110 da og planlagt område for boliger og veier utgjør ca 50 da (Figur 1). Det er planlagt bygget 130 boliger. Isesjøen ligger 38 moh. Planområdet grenser til bebyggelse i sør, jordbruksarealer i øst og vest og en kantsone av skog med ca. 200 m bredde i nord mot Isesjøen. 120 boliger ligger innenfor område med avrenning til Isesjøen, mens 10 boliger planlegges i den sørvestre delen av området mellom Bodals vei og vegen til Vannverket. Overvannet herfra belaster ikke Isesjøen (Sweco 2017 a). Området er en del av Raet med randmorene, tykke strandavsetninger og noe marine avsetninger ( 3. Kunnskapsgrunnlag Det er innhentet vannkjemiske data for Isesjø fra de siste årene fra Sarpsborg kommune og fra Vannportalen. I forbindelse med Isesjø Vannverk, har Sarpsborg kommune tatt råvannsprøver i resipienten siden Resultatene fra et utvalg av disse prøvene fra de fem siste år er også gjennomgått. I 2017 ble det gjennomført en utredning på phytoplankton på to stasjoner i Isesjøen i regi av Vannområde Glomma Sør. Resultatene er nylig rapportert og er gjengitt i tabell 1 og Om Isesjøen Isesjøen, vannforekomst L, inngår i vannregion Glomma, vannområde Glomma Sør, i Sarpsborg kommune. Innsjøen er karakterisert som "Middels til stor, kalkfattig, humøs", vanntype 7 ( 5 (15)

6 Figur 2. Planlagt boligområde vil ligge sentralt i bildet mellom eksisterende boligfelt og hogstflate. Isesjøen er råvannskilde for drikkevann for Sarpsborg kommune, med inntak på m dyp.. Arealet er 6350 daa og største dyp er 25 m, middeldyp 9,5 m. Den planlagte utvidelsen av boligområdet ligger like sør for Isesjø, der nåværende avrenning fra planområdet er via en bekk med direkte utløp i nærheten av eksisterende vannverk og inntaksledning. Isesjø har innløps- og utløpsbekker i nordenden. Innsjøen er dypest i sørlig del. Denne delen har også lengst oppholdstid, vurdert til 5,2 år og er dermed mest utsatt for eutrofiering. 3.2 Undersøkelser av vannkvalitet Tiltaksplan 2005 Det ble utarbeidet en tiltaksplan for Isesjø i 2005 (Sarpsborg kommune 2005). Denne oppsummerer endringer i vannkvaliteten fra overvåkningen startet på tidlig 1980-tallet og til I 1988 ble innsjøen beskrevet som middels næringsrik til næringsrik, i 2005 middels næringsrik. I perioden fra 1988 til 2005 økte fosforverdiene fra ca. 8 µg/l til 24 µg/l samtidig som algemengden økte. Sammensetningen av alger ble karakterisert som god fordi det var en god økologisk balanse i forholdet mellom dyreplankton og planteplankton og denne balansen medvirket til at algeproduksjonen i sjøen omsettes raskt. I tiltaksplanen for 2005 ble det satt følgende mål for Isesjø; «Isesjø skal ivaretas som råvannskilde for drikkevann, som leveområde for planter og dyr og som rekreasjonsområde for 6 (15) FEIL! FANT IKKE REFERANSEKILDEN.

7 kommunens befolkning». I dette inngikk blant annet at det ikke skulle foregå masseoppblomstring av problemalger som kunne påvirke drikkevannskvaliteten og at vannkvaliteten skulle tilfredsstille normene for egnet badevann. Planter og dyr skal ha et tilfredsstillende økologisk livsmiljø. Tabell 1. Fosforregnskap for Isesjø beregnet av Jordforsk (2003). Vannområde Glomma Sør I 2010/2011 ble det gjennomført en klassifisering av vannforekomstene innenfor Vannområde Glomma Sør (Haande m.fl. 2012). Isesjøen ble her klassifisert med tilstandsklasse IV dårlig (se nedenfor) totalt sett. Moderat for fosfor og nitrogen og dårlig for klorofyll-a og siktedyp. Tabell 2. Klassifisering av Isesjøen i tilstandsklasser der D er dårlig, G er god, M er moderat. Kilde: Haande m.fl (15)

8 I langtidsplanen for Vannregion Glomma, vannområde Glomma Sør, er de to vannforekomstene Tunevannet og Isesjø omtalt spesielt. «Både Tunevannet og Isesjø har vært næringsrike innsjøer i lengre tid, der økosystemet har kommet ut av balanse og oppblomstring av blågrønnalger er et problem. Innsjøer med tilsvarende utfordringer hvor det er gjennomført tiltak over flere år, viser at det er et svært langsiktig arbeid å snu denne utviklingen. Kommunen har på grunn av vannkvalitet og store brukerinteresser hatt et spesielt fokus på Tunevannet og Isesjø. Det er utarbeidet egne handlingsplaner for disse innsjøene. I juni 2014 vedtok Bystyret også å utarbeide et tiltaksprogram for vann som skal omfatte alle vannforekomster i Sarpsborg med risiko for ikke å nå miljømålet, og vannforekomster med behov for forebyggende tiltak. Dette inkluderer reviderte tiltaksplaner for Tunevannet (i 2016) og Isesjø (2017/2018). Undersøkelse Glomma Sør 2017 I 2017 ble det på oppdrag av vannområde Glomma Sør gjennomført undersøkelser av planteplankton og enkelte vannkjemiske parametere i flere innsjøer innenfor vannområde Øyeren Sør i Vannregion Glomma (Stabell 2017). Det ble tatt prøver på to stasjoner i Isesjøen (Isesjøen nord og sør). Begge gav som resultat at innsjøen, i henhold til klassifiseringsveilederen, har økologisk moderat tilstand og med et gjennomsnittlig fosfornivå på 22 µg/l, altså omtrent som i Tabell 3 nedenfor er hentet fra rapporten. De øverste radene viser resultater fra prøver tatt i nordre del, den andre tabellen i søndre del. Samlet sett viser tabellene at det er flere arter av planteplankton som er typiske for næringsrike forhold som inngår, og biomasseøkning om sommeren tilsier at det er en viss tilførsel av næringssalter med en nokså stor konsentrasjon av fosfor. Totalt sett er økologisk tilstand for fosfor vurdert til klasse III moderat i henhold til klassifiseringsveilederen. I utredningen sammenholdes resultater fra Tunevannet og Isesjøen. Isesjøen har noe lavere fosforkonsentrasjon enn Tunevannet, men har vesentlig lavere algeforekomster. Rapporten angir at dette kan skyldes at andelen tilgjengelig fosfor er systematisk lavere i Isesjøen, men det er også mulig at algeproduksjonen her transporteres mer effektivt oppover i næringskjedene. Dette er også kommentert i Vannområdet sin rapport i 2017 der Isesjøen angis å være i god økologisk balanse mhp. dyreplankton og planteplankton. Samtidig er det arter i Isesjøen som potensielt kan skape oppblomstringer. Med så høye fosforverdier som ble målt i 2017, konkluderer rapporten med at det ikke vil være overraskende om forholdene enkelte år blir klart dårligere enn det som ble registrert i (15) FEIL! FANT IKKE REFERANSEKILDEN.

9 Tabell 3. Tabell med kommentarer er kopiert fra Stabell (2018) der planteplanktonsamfunnet i Isesjøen er dokumentert i Kommunen har satt i gang et prosjekt høsten 2017, som går ut på å gjenoppta arbeidet med å vurdere tiltak for stabil vannstand og flomdemping i Isesjø. Prosjektet bygger i stor grad på tilgjengelig viten fra tidligere om innsjøen. 9 (15)

10 3.3 Drikkevann og grenseverdier I forbindelse med driften av Vannverket, er det i mange år tatt råvannsprøver fra resipienten. Vannprøver fra de siste fem år vitner om en relativt stabil vannkvalitet for de analyserte parametre (bakterier/parasitter, ph, farge, turbiditet). Vannprøver i samme periode (kilde Sarpsborg kommune), indikerer at det er perioder der konsentrasjonen av E-coli og koliforme bakterier ligger langt over grenseverdien (som er null). For kimtall er grenseverdien i drikkevannsforskriften 100/ml. I mange av prøvene har antallet ligget på mellom 100 og 600. For turbiditet er anbefalt grenseverdi < 1, mens verdiene i sommerhalvåret ser ut til å ligge fra godt over 1 - opptil 8. For fargetall anbefaler Mattilsynet at dette ikke overskrider 20 mg/l. Dette har i råvannsprøvene ligget på mellom 20 og 100. For benzo (a) pyren er grenseverdien for drikkevann satt til 0,010 ug/l. 3.4 Landbruk Nedslagsfeltet til Isesjøen er stort (140 km 2 ) og ca. 5 km 2 består av dyrka mark. Selve planområdet er omgitt av jorder og avrenning fra disse har betydning for fosfornivået og algeproduksjonen i Isesjøen. Det er gjort en analyse av potensiale for forurensning fra landbruket i tiltaksplanen fra Det angis at fosfortapet fra landbruksarealene var ca. 260 kg/år. Dette var før en del tiltak ble satt i verk. Sweco (2017a) har også beregnet tap av fosfor fra landbruksarealer innenfor planområdet. Erosjonskart for området ( viser at flere av landbruksarealene inntil planområdet er erosjonsutsatte. Figur 3. Erosjonsrisiko fra landbruksarealer nær planlagt boligområde. Kilde: 10 (15) FEIL! FANT IKKE REFERANSEKILDEN.

11 Områder som er klassifisert med stor erosjonsrisiko inntil planlagt boligområde utgjør i alt 61 daa vest for området og 3 daa øst for området. I tillegg er jorder inntil planområdet i nord klassifisert med middels erosjonsrisiko (11 daa). Arealene sør for innsjøen består hovedsakelig av arealer med svært god jordkvalitet, noe middels jordkvalitet. Det er gjort tiltak for å redusere avrenning fra jordbruksarealer og spredt avløp de seinere år. 4. Mulige påvirkning av planlagt boligfelt på vannkvalitet Forurensningsbelastning Sweco (2017a) har utredet overvannsavrenningen vha. en overvannsmodell. For planområdet angis dagens avrenning 100 l/s for årsnedbør 800 mm. Etter utbygging som planlagt, angir en vannføring fra planområdet på 200 l/s, dvs. en fordobling. Forurensningsbelastningen fra åpne flater i planområdet er beregnet å øke med 2,8 kg P pr. år etter en utbygging med 130 boliger. Dette er avrenning fra åpne flater og vil hovedsakelig være bundet fosfor, ikke reaktivt fosfor (PO4). For nitrogen er økningen 20 kg. For PAH er beregnet økt belastning fra 0, kg/år og for benso(a)pyren fra 0,00021 til 0,0074 kg/år. For PAH har myndighetene satt en grenseverdi 0,10 ug/l. mens for benso (a)pyren er denne satt til 0,01 ug/l. Sweco (2017 b) har også gjennomført en vurdering av eventuell påvirkning av tiltaket på sprangsjiktet i innsjøen. Konklusjonen fra utredningen er at det er en ubetydelig risiko for at overvann som slippes via bekk til Isesjø, vil ha påvirkning på sprangsjiktet. I ROS-analysen som er gjennomført (Sweco 2017c) er det identifisert risikomomenter i forhold til påvirkning av drikkevannet i anleggs- og driftsfase og angitt en rekke tiltak. Tiltakene går i stor grad på aktsomhet i anleggsfasen. Klassifisering av vanntilstand dagens verdier Vanndirektivets målsetting er at tilstanden i ferskvann, grunnvann og vann i kystnære områder skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god tilstand. For Isesjøen er målsettingen blant annet at «innsjøen skal være egnet for fisking og ha vannkvalitet som tilfredsstiller normene for badevann»,,,,,. Likeledes skal den ha en vannkvalitet som er slik at eksisterende vannbehandlingsanlegg kan levere tilfredsstillende drikkevann. Virkeområdet for Vannforskriftens 12 gjelder for områder som ligger innenfor vedtatt forvaltningsplan der den aktuelle vannforekomsten inngår. 12 benyttes når det skal vurderes når de fattes enkeltvedtak om ny aktivitet eller nye inngrep i en vannforekomst. 12 første ledd kommer til anvendelse når ny virksomhet medfører at miljømålene i forskriftens 4-6 ikke nås eller at tilstanden forverres. I klassifiseringsveilederen er den økologiske tilstanden uttrykt med klasser. Det er kun forringelser der en går fra en klasse til en annen klasse med dårligere vannkvalitet som innebærer begrepet «forringelse». Den negative påvirkningen må være av en viss varighet. 11 (15)

12 Tilstandsvurdering og antatt påvirkning fra nytt boligområde Isesjøen er karakterisert til moderat økologisk tilstand i henhold til fosfor og nitrogen, mens den er karakterisert som dårlig i forbindelse med klassifiseringsarbeidet utført i Fosfornivået var i følge flere overvåkningsrunder i 2017 i snitt 22 µg/l. Nitrogenkonsentrasjonen i innsjøen er i vannprøver tatt av Sarpsborg kommune og Haande m.fl 2012 hovedsakelig beliggende fra µg N/l. I forhold til klassifiseringsveilederen indikerer dette økologisk moderat miljøtilstand også for nitrogen. Målinger av råvannskvaliteten fra perioden indikerer at vannkvaliteten er god både når det gjelder bakterier, kimtall og farge. I Sweco sitt notat vedr. overvannsvurdering (Sweco 2017 a), er det estimert forurensningsmengde fra planområdet før og etter en utbygging samt angitt avbøtende tiltak. Det som først og fremst bidrar til overflateavrenning fra nytt boligfelt er harde overflater som tak og asfalterte arealer. I notatet er merbelastningen som følge av avrenning av overflatevann fra planlagt boligfelt estimert til ca. 2,8 kg fosfor, uten avbøtende tiltak, 2.3 kg med avbøtende tiltak. Det totale fosforbudsjettet for innsjøen ble i tiltaksanalysen i 2003 estimert til ca. 2,4 tonn. Merbelastningen som følge av økte tilførsler av fosfor fra det planlagte boligfeltet tilsvarer ca. 0,1% av fosforbudsjettet fra Selv om fosforbelastningen på innsjøen er noe redusert fra 2003 som følge av avkloakkering og tiltak i jordbruket, utgjør den økte belastningen en svært liten andel og noe som er godt innenfor usikkerhetene i beregningene av fosforregnskapet. Det er estimert 20 kg økning i avrenningen av nitrogen fra området som følge av boligfeltet (Sweco 2017a). Dette er såpass lite at det ikke ansees å ha nevneverdig betydning for vannkvaliteten i vassdraget. Det er forutsatt at all planlagt ny bebyggelse er koblet til renseanlegg og at avløp fra ny bebyggelse derfor ikke påvirker vannkvaliteten for bakterier, kimtall og farge. Med gjennomføring av avbøtende tiltak i form av en overvannsdam, vil avrenning av PAH og benso(a)pyren fra planområdet reduseres betydelig. Det er estimert en reduksjon i konsentrasjonene på 83 % for PAH og 80 % for benso (a) pyren. Etter rensing er konsentrasjonen estimert til henholdsvis 0,037 ug/l for PAH og 0,0037 ug/l for benso(a)pyren. I drikkevannsforskriften er grenseverdi angitt til henholdsvis 0,010 ug/l for benso(a)pyren og 0,10 ug/l for PAH. Estimerte verdier ligger således under grenseverdiene for drikkevann. 5. Konklusjon Dersom det etableres en overvannsdam nedstrøms boligområdet, er det estimert en forurensningsmengde fra planområdet på 2,3 kg P/år for fosfor, 0,0015 kg/år for PAH og 0,00015 kg/år for benso(a)pyren. Utfra planområdets beliggenhet, størrelsen på resipienten, estimert påvirkning fra overvannsavrenning og sammenstillingen ovenfor, vurderes tiltakets effekt på vannkvaliteten i Isesjøen og på Isesjø som drikkevannsressurs som ubetydelig. Paragraf 12 i Vannforskriften omhandler hvordan ny aktivitet eller nye inngrep skal vurderes når tilstandsklassen i en vannforekomst forventes å bli forringet eller at miljømålene ikke nås. 12 (15) FEIL! FANT IKKE REFERANSEKILDEN.

13 I denne saken vurderes at tiltaket ikke vil føre til forringelse eller overgang fra en tilstandsklasse til en annen, dvs at ny aktivitet ikke vurderes å medføre at miljømål ikke nås eller at tilstanden forringes. Aktuelle avbøtende tiltak kan være: Oppsamling av overflatevann i kummer i planlagt boligfelt. Etablering av overvannsdam nedstrøms planområde. 13 (15)

14 6. Litteratur og referanser Jordforsk 2003 att. Borch, H. og Blankenborg, A.G.B. Tiltaksanalyse for Isesjø. Beregning av tilførsel av fosfor og forslag til tiltak innen avløp og landbruk. Jordforsk rapport 97:2003. Direktoratsgruppa, Vanndirektivet (2013). Veileder 02:2013. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. 119 s. SF forskrift Forskrift om vannforsyning og drikkevann Haande, S., Eriksen, T., Kile, M., Hagman, C., Borch, H., Brænden, R., Arnesen, J. F. & Raudsandmoen, L. (2012). Tilstandsklassifisering av vannforekomster i Vannområde Glomma Sør for Øyeren (2011) i henhold til vannforskriften, L.NR : NIVA. 152 s. Jordforsk 2003 att. Borch, H. og Blankenborg, A.G.B. Tiltaksanalyse for Isesjø. Beregning av tilførsel av fosfor og forslag til tiltak innen avløp og landbruk. Jordforsk rapport 97:2003. Miljødirektoratet Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota. M Sarpsborg kommune Isesjø tiltaksplan. Vedtatt i bystyret s. Sarpsborg kommune Overordnet plan for vannmiljø i Sarpsborg kommune. Tilstand, utfordringer, mål og prioritereringer Stabell, T Klassifisering av innsjøer i Vannområde Glomma sør for Øyeren etter kvalitetselementet «planteplankton». Datarapport, Faun Rapport Sweco 2017a. Bodalstranda overvannshåndtering. Notat 15 s. Sweco 2017b. Bodalstranda strømnings- og sprangsjiktsutredning Isesjø. Notat 6s. Sweco 2017c. ROS-analyse. Risikovurdering før etablering av boligbebyggelse ved Isesjø. Notat 10 s. Vannområde Glomma Langtidsplan Nettsider m.m (15) FEIL! FANT IKKE REFERANSEKILDEN.

15 Kontaktpersoner Sarpsborg kommune: Liv Mette Poverud Jan Stordahl 15 (15)