Fylkesplan Handlingsplan 2010 satsingsområdet Kompetanse. Vedteke i Fylkesutvalet 22. mars Vi vågar litt meir...

Transkript

1 Fylkesplan Handlingsplan 2010 satsingsområdet Kompetanse Vedteke i Fylkesutvalet 22. mars 2010 Vi vågar litt meir... 1

2 Trykk: Fellsetenesta, Fylkeshuset eks Førtrykk: Møre og Romsdal fylkeskommune, info.avdelinga JoF Hovudmål i perioden Møre og Romsdal har eit attraktivt, internasjonalt og nyskapande næringsliv og ein utviklingsorientert offentleg sektor, som saman medverkar til berekraftig utvikling gjennom større breidde i arbeidslivet og livskraftige lokalsamfunn. 2

3 Innhald side Handlingsplanen 2010 ny fanesak 4 resultatmål Resultatmål 1 5 Resultatmål 2 6 Resultatmål 3 7 Resultatmål 4 8 Resultatmål 5 9 Resultatmål 6 10 Resultatmål 7 11 Resultatmål 8 11 Resultatmål 9 12 Resultatmål Resultatmål

4 Handlingsplanen 2010 ny fanesak! Handlingsplanar for 2010 på satsingsområdet Kompetanse vart vedteke i fylkesutvalet 22. mars Saka vart og handsama i den partssamansette yrkesopplæringsnemnda og i det fylkeskommunale utdanningsutvalet I all hovudsak er handlingsplanane ei vidareføring av arbeidet som starta i Det er nokre endringar i ansvarsplassering som følge av at forsøket med einskapsfylket er avslutta. Det gjeld først og fremst resultatmål 11: Det skal etablerast eit system for samarbeid mellom høgskolane, fylket og kommunane om kjøp av etter- og vidareutdanning for førskolelærarar, lærarar og helse og sosialpersonell. Her blir arbeidet framover knytt til den nasjonale satsinga Kompetanseløftet 2015, når det gjeld omsorgspersonell i kommunane, og til den nasjonale satsinga GNIST-rekruttering når det gjeld førskolelærarar og lærarar. Utdanningsavdelinga i fylkeskommunen deltek i begge satsingane. Av same grunn er resultatmål 1 vald til ny fanesak for satsingsområdet Kompetanse i 2010: Gjennomføringsgraden (fullført og bestått) i vidaregåande opplæring etter 5 års opplæring skal aukast frå 70% i 2007 (2002-kullet) til 75% ved utgangen av planperioden. Eit sterkt fokus på dette resultatmålet samsvarar i stor grad med utfordringane vi står overfor i grunnopplæringa. Skal vi nå målet om at fleire elevar skal fullføre og bestå vidaregåande opplæring med yrkeskompetanse eller studiekompetanse, må vi få til eit breitt og systematisk samarbeid med kommunane, næringslivet, NAV og ulike støtteinstansar. Når det gjeld internasjonaliseringsmålet (5): Talet på elevar og lærlingar som nyttar internasjonale utvekslingsordningar skal aukast med minst 10% for elevar og 30% for lærlingar frå 2008-nivået, kom arbeidet ikkje i gang på fylkesnivået i Større innsats her krev styrka personellressurs i utdanningsavdelinga, og dette blir tatt opp i budsjetthandsaminga for Partnarskap Dei viktigste partnarane våre for å nå resultatmåla i denne handlingsplanen er: Kommunane i Møre og Romsdal KS Partane i arbeidslivet Næringslivet Opplæringskontora Fylkesmannen i Møre og Romsdal Statlege etatar (NAV m.fl.) Partnarane vil vere involvert i arbeidet på ulike måtar. Dei viktigaste møteplassane mellom partnarar på satsingsområdet kompetanse er yrkesopplæringsnemnda (LO, NHO, KS, HSH), samlingar for opplæringskontora om opplæring i bedrift, møte for skoleleiarar i vidaregåande skolar, samlingar for kommunale skolefaglege leiarar, Ungt Entreprenørskap, forum for kompetanseutvikling i grunnopplæringa og dialogforum med kommunane i Kompetanseløftet 2015, (begge fora vert drevne av Fylkesmannen i Møre og Romsdal). Forventningar til staten Fleire av resultatmåla på satsingsområdet kompetanse er i tillegg til regionale utfordringar, også prega av sterke sentrale føringar. Det gjeld først og fremst rekruttering og kompetanse til den kommunale helse- og omsorgstenesta, og utvikling og profesjonalisering av karriererettleiing i eit livslangt perspektiv i grunnopplæringa. Fokus på internasjonalisering, entreprenørskap i utdanning og tilrettelegiing for minoritetsspråklege i grunnopplæringa er og nasjonale satsingsområde. Sterk satsing her i fylket er avhengig av at den fylkeskommunale ramma og rammene til kommunane blir styrka i høve til å følge opp desse satsingane vidare. Overføring av ansvaret for fagskolane til fylkeskommunen, er ikkje følgd opp med sikker statleg finansiering. Dette gjer det vanskeleg å satse sterkt på utvikling av nye tilbod dei første åra, ut over det vi kan få til i spleiselag med næringslivet. 4

5 RESULTATMÅL 1 - ny fanesak Gjennomføringsgraden (fullført og bestått) i vidaregåande opplæring etter 5 års opplæring skal aukast frå 70% i 2008 til 75% ved utgangen av planperioden.* Utfordringane * Måltalet er endra for å følge offentleggjering av SSB statististikken. Dvs at referansetalet 70% svarar til gjennomføringsgraden etter 5 år for 2002-kullet, offentleggjort i Gjennomføringsgraden for 2003 kullet var 71% i 2009, altså ei svak betring det året. Men det er altfor tidleg å seie noko om effekt av dei tiltak vi no sett inn. Dei første kulla i Kunnskapsløftet har hatt 5 års opplæring våren Handlingsplanen for 2010 bygger på rapporten for 2009, med vekt på systematisk samordning på utvalde innsatsområde i samsvar med det kunnskapsgrunnlaget vi no har på feltet. m. MÅL FOR Betre Kunnskapsgrunnlag Undersøkingar: - Kva har skjedd med elevar vg2 året etter - Årsaker til redusert gjennomføring på - studiespesialisering. - Konsekvensar av avslag på søknad om spesialundervisning kartlegging før tiltak Arbeidet startast opp i Betre overgangar mellom trinn Betre rutinar ungdomstrinn/vgs: Tema for regionmøta i karriererettleiingsprosjektet Tidleg formidling: - Oppfølging av innsatsen ved vgs - Opplæringskontor meir aktive i lærekandidatordninga samling 27/ Felles læringsarenaer for lærarar/instruktørar - Regionvise lærarkurs i prosjekt til fordjuping vår Betre tilpassa opplæring Tettare oppfølging av elevar i risikosona for fråfall prosjekt for systematisering av tiltak: Kartlegging av nivå og læringsstilar Evaluerbare og konkrete læringsmål/vurderingsarbeid Jakta på 2-aren Yrkesretting av fellesfaga på yrkesfag Fleksibel og tilpassa bruk av læringsressursar, læremiddel/ikt Fleksible læringsmetodar/-arenaer - entreprenørskap leksehjelp når det blir gitt lekser Sommarskole og påfølgande lokalgitt eksamen for elevar som stryk i faga Struktur på skoledagen: Fråversregistrering, måltid Mrfk (UA/vgs) ** Opplæringsregion Nord Det blir tilsatt rådgjevar i inntaksseksjonen i ua i analysearbeid for å følge opp dei to første punkta ca Utprøving i karriererettleiingsprosjektet i samarbeid med inntaksseksjonen Utd.avd, opplæringskontor, vg Kommunar, NAV, Ynemnda *** Utdanningsavdelinga /Dei vidaregåande skolane Utd.avd/vgs, PPT, OT, opplæringskontor/lærebedrifter, NAV 4. Betre samordning av støtta rundt elevar, lærlingar og vaksne. Samarbeid/partnarskapsavtalar mellom NAV, kommunar/ppt og vidaregåande skolar/ot og opplæringskontor Budsjett for Resultatmål 1 Finansiering hovudsakleg over ordinært driftsbudsjett og prosjektfinansiering, nytt prosjekt Tettare oppfølging med løyving frå Udir på 3,6 mill kr i Forventningar til staten: Det er eit stort behov for å betre kunnskapsgrunnlaget når det gjeld evaluering av tiltak og kunnskap om effekt av ulike tiltak ** MRFK: Møre og Romsdal fylkeskommune ** (UA/VGS: utdanningsavdelinga / vidaregåande skolar *** Ynemnda: yrkesopplæringsnemnda) 5

6 RESULTATMÅL 2 Ein konjunkturnedgang skal ikkje føre til reduksjon i kvalitet og omfang i opplæringstilbodet for lærlingane i fylket. Konjunkturnedgangen vi no står overfor vil truleg og få konsekvensar for tilgangen på læreplassar. I 2009 vart det formidla 768 søkarar til lærekontrakt i oktober, dvs 75% mot 76% i oktober året før. Nedgangen vart ikkje så stor som frykta. Auken i tilskottet til lærebedriftene tilsvarande kr 4800 pr lærekontrakt over statsbudsjettet for å stimulere bedriftene til å ta inn lærlingar i nedgangstidene er vidareført i Dette året har vi høve til å prioritere bruken av midlane til konjunkturutsette bransjar. Andre tiltak som vil vere aktuelle er: Intensjonsavtalar med bransjar og kommunar om å ta inn fleire lærlingar, kvalitetssikring og praksisretting av alternativ opplæring vg3 i bedrift. IN m. MÅL FOR Fylkesutdanningssjefen legg fram ei sak om bruk av ekstramidlane til lærlingtilskottet (kr 10,8 mill) for yrkesopplæringsnemnda Praksisretta gode tilbod vg3 som alternativ til dei som ikkje får læreplass planlegging vår 2010 i samarbeid med vgs 3. Handlingsplan for fleire læreplassar blir diskutert på samling med opplæringskontora i Geiranger april Mrfk (UA og vgs) ynemnda kommunane lærebedrifter Dei vidaregåande skolane opplæringskontor Budsjett for Resultatmål 2 Møre og Romsdal fylke forvaltar lærlingtilskott til lærebedrifter. Vi har fått 10,8 mill. kr til dette i 2010 Førebelse forventningar til staten: Auken i lærlingtilskottet bør bli permanent og følgjast opp med nye auke 6

7 RESULTATMÅL 3 Møre og Romsdal skal vere mellom dei fem beste fylka i landet når det gjeld dokumentert læringsresultat for elevane i vidaregåande opplæring. Resultat for gjennomføring av vidaregåande opplæring og dokumentasjon av læring syner store skilnader mellom kommunar, skolar og utdanningsprogram. Her manglar vi god komparativ statistikk for læringsresultat, og må førebels halde oss til rein karakterstatistikk for å dokumentere resultat. Gode tiltak for å redusere skilnadene føreset ei god oversikt over status, kunnskap om årsaker og kva tiltak som bør settast i verk. Utdanningsavdelinga kartlegg status/resultat og kjem med framlegg om tiltak i samband med det sektorinterne kvalitetsarbeidet. Rapportering til fylkestinget følgjer årshjulet for kvalitetsarbeidet i sektoren. m. MÅL FOR Læringsresultat er ein del av rapporteringa på kvalitetsarbeidet i utdanningssektoren til fylkestinget i oktober 2. Kvalitetsplan med tiltak for betre læringsresultat kommande periode blir vedtatt i fylkestinget i juni 2010 Mrfk v UA og dei vg skolane Opplæringskontor Lærebedrifter Budsjett: Ordinært driftsbudsjett for sektoren Forventningar til staten: Betre kunnskapsgrunnlag 7

8 RESULTATMÅL 4 For å dekke behovet i kommunane, skal det vere tilgang til tilrettelagt utdanning for vaksne og unge innan helsearbeidarfaget i samsvar med Kompetanseløftet Kompetanseløftet 2015 skal sikre nok og rett kompetanse i pleie- og omsorgssektoren i kommunane i åra som kjem. Tal frå Helsedirektoratet viser at det er behov for 175 nyutdanna helsefagarbeidarar i vårt fylke kvart år. Berre 72 elevar, dvs elleve fleire søkarar enn året før, søkte læreplass hausten Ei satsing på vaksenopplæring må difor til for å sikre oppkvalifisering m. ARBEIDSMÅL FOR 2010 av tilsette i sektoren og rekruttering av ledige vaksne/ vaksne som ønsker omskolering. Det er alt utvikla gode samarbeidsrelasjonar mellom KS v/aksjon Helsefagarbeidar, Fylkesmannens helse- og sosialavdeling og utdanningsavdelinga i MRFK i dette arbeidet. Om lag 50% av det fylkeskommunale budsjettet til vaksenopplæring skal framleis gå til helse- og sosialfaglege tilbod, også når ramma blir auka med ca 2 mill kr dette året. Arbeidet for dette resultatmålet må sjåast i samanheng med resultatmålet om utvikling av fagskoletilbodet i helsefag resultatmål 9 ANSVAR 1. Nye planar for tiltak blir utarbeidd i samarbeid med Kompetanseløftet 2015 og Aksjon helsefagarbeidar: - fokus på rekruttering og kompetanseheving for vaksne - evalueringskonferanse om Aksjon helsefagarbeidar - årleg dialogmøte med kommunane - konferanse rekruttering og arbeidsmiljø i h/s-sektoren i kommunane - Årleg vg2 samling for elevar på helsearbeidarfaget og kommunar 2. Utvikle gode opplæringsmodellar for vaksne som har jobb i omsorgssektoren 3. Utvikle gode opplæringsmodellar for vaksne som ønsker å omskolere seg til ein jobb i omsorgssektoren Mrfk UA, FMHS og vgs Aksjon Helse-fagarbeidar Opplæringskontor Kommunar Helseføretak 4. Utvikle opplæringstilbod for innvandrarar/minoritetsspråklege i h/s-fag, jfr mål 8 Budsjett for Resultatmål 4 50% av vaksenopplæringsmidlane skal gå til kompetanseutvikling til omsorgs- og oppvekstsektoren i kommunane. Fylkesbudsjettet til vaksenopplæring blir auka med to mill kr i budsjettet for 2010 Forventningar til staten: Kommunane må framleis få statlege midlar til kompetanseheving gjennom det statlege Kompetanseløftet

9 RESULTATMÅL 5 Talet på elevar og lærlingar som nyttar internasjonale utvekslingsordningar skal aukast med minst 10 % for elevar og 30 % for lærlingar frå 2008-nivået. Målet er todelt og det er behov for ulike tiltak. Mange vidaregåande skolar er svært aktive både når det gjeld å delta i ulike Leonardoprosjekt og andre samarbeidsprosjekt med skolar i andre land. Her er utfordringa å spreie søkerkompetanse til skolar som ikkje har stor aktivitet. m. ARBEIDSMÅL FOR 2010 Når det gjeld lærlingar, er det svært liten utvekslingsaktivitet gjennom Leonardo. Det er grunn til å tru at det skuldast manglande kapasitet og søkarkompetanse i høve til å gjennomføre den komplekse søknadsprosedyren som krevst. Det er framleis ikkje saksbehandlarkapasitet på utdanningsavdelinga til å dekke dette feltet. Om vi får gjort noko med innsatsområde avheng av om vi får på plass ein ressurs på feltet. 1. Det skal jobbast for å finne inndekning for ei 50%-stilling til dette arbeidet i utdanningsavdelinga 2. Det skal gjennomførast ei analyse av status for skolar og lærebedrifter i fylket innan 1. september i løpet av 2010 Mrfk v UA Dei vidaregåande skolane Opplæringskontor Lærebedrifter Budsjett for Resultatmål 5 Møre og Romsdal fylke: Det er behov for 50% personalressurs til å drive fram feltet i utdanningssektoren i MRFK 9

10 RESULTATMÅL 6 Fleire jenter skal velje tekniske utdanningar, og fleire gutar skal velje helse- og omsorgsfag og lærarutdanning samanlikna med 2008-nivået. Ei betre kjønnsfordeling i val av utdanning og yrke vil gi ein meir fleksibel arbeidsmarknad. Møre og Romsdal fylke deltek som 1 av 6 fylke i eit prosjekt initiert av KD for å rekruttere og behalde menn i barnehagen. Utviklinga av system i grunnopplæringa trekk kjønnsperspektivet inn i yrkes- og utdannings-rettleiingsprosessen, mellom anna i faget Utdanningsval. Karrieredagane har hatt fokus på kjønn i 2007, 2008 og 2009: Dobbelt så mange muligheter, og det er løyvd midlar frå KRD for gjennomføring også i I alt elevar har delteke på karrieredagane desse åra. Karrieredagane vektlegg utprøving og oppleving av yrke og utdanning og går føre seg på lokasjonar som høgskolar og industriområde. m. ARBEIDSMÅL FOR Tema i karriererettleiingsprosjektet: - Konferanse for skoleleiarar, rådgivarar og kontaktlærarar i vgs og usk mars - Regionale nettverk i rådgiving Mrfk v UA/Vgs Opplæringskontor Næringslivet Høgskolane 2. Tema i arbeidet for rekruttering til h/s-faga arbeidsgruppa til Fylkesmannens h/s-avdeling og Aksjon Helsefagarbeidar vurdere info-samling for gutar på ungdomstrinnet 3. Karrieredagar gjennomføres i 4 regionar i uke med fokus på kjønn: Dobbelt så mange muligheter! Budsjett for Resultatmål 6 Møre og Romsdal fylke fekk løyving på kr ,- frå KRD til bruk på karrieredagane i Karriererettleiingsprosjektet har eiget budsjett Forventningar til staten: Arbeidet for å endre kjønnsbestemte val krev kontinuerleg systematisk innsats som må prioriterast tverrfagleg nasjonalt: - Vise utdanningsvegar la unge få prøve seg tidleg innsats! - Ta vare på dei som har valt utradisjonelt i utdanning - Ta vare på dei som har valt utradisjonelt i arbeidslivet 10

11 RESULTATMÅL 7 og 8 7. Systemet for vurdering og dokumentasjon av realkompetanse skal vidareutviklast. Dokumentasjonen av kompetansen skal kunne brukast når vaksne søkjer jobb og som grunnlag når det skal leggjast til rette eit opplæringstilbod for vaksne. 8. Minoritetsspråklege som har busett seg i Møre og Romsdal skal få tilbod om norskopplæring og anna kvalifisering som gjer at dei snarast råd kan ta del i arbeidslivet. Resultatmål 7 dreier seg også om vaksne minoritetsspråklege, slik at desse to måla må sjåast under eitt. Læringa på arbeidsplassen og i næringslivet gir eit viktig bidrag i den totale kompetanseutviklinga i samfunnet. Mykje av den bedriftsinterne opplæringa er uformell. Møre og Romsdal fylke har eit ansvar for å bygge ut systemet for vurdering og dokumentasjon av realkompetanse som grunnlag for avkorta opplæring tilpassa den vaksne i vidaregåande opplæring. Minoritetsspråklege er ei viktig målgruppe i dette arbeidet. Det er behov for både yrkes- og utdanningsrettleiing og motiveringstiltak for vaksne. NAV opnar for utprøving av karrieresenter for livslang læring. Karrieresenter skal tilby rettleiingstenester i høve målgrupper utanfor grunnopplæringa, mellom anna også minoritetsspråklege og arbeidslause. m. ARBEIDSMÅL FOR Etablere arbeidsdeling mellom vgs som utviklar sterke fagmiljø til ulike oppgåver i vo-feltet Mrfk v UA/vgs 2. Prosjekt for partnarskap karriererettleiing/karrieresenter etablert i Ålesund januar 3. Prosjekt for partnarskap karriererettleiing/karrieresenter etablerast i Sunndal våren Utvikle opplæringstilbod i samarbeid med kommunane, spesielt tilrettelagt for vaksne Innvandrarar/minoritetsspråklege m norskopplæring knytt til den faglege læreplanen NAV Kommunar Næringslivet Budsjett for Resultatmål 7 og 8 MRFK: Budsjett for utprøving av karrieresenter er 1,9 mill kr for For utvida utprøving vil det vere aktuelt å søke regional- og næringsavdelinga om midlar i tillegg Forventningar til staten: Større ramme til vaksenopplæring generelt og framhald i løyvingar til partnarskap for karriererettleiing/karrieresenter i tre år framover 11

12 RESULTATMÅL 9 Det skal opprettast minst to godkjende fagskoletilbod innan helse- og sosialfag og godkjende fagkoletilbod innan boreteknikk og havbotninstallasjonar. Målet er todelt, og omfattar store og ulike fagmiljø i fylket. Skal helse- og sosialfaga få auka rekruttering, må det finnast høve til etter- og vidareutdanning. Møre og Romsdal fylke er sterke når det gjeld fagskoletilbod i tekniske og maritime fag, men fråverande når det gjeld helse- og sosialfag. Finansiering er ei utfordring både når det gjeld dei maritime tilboda og h/s-tilboda framover. Eit fagskoletilbod i boring vart sett igong studieåret , og eit fagskoletilbod i havbotninnstallasjonar blir sett igong hausten Det er godkjend eit fagskoletilbod i psykisk helsearbeid v/fagskolen Kristiansund vgs, og dei søker no om godkjenning i kreftomsorg. Borgund vgs søkjer om godkjenning i eldreomsorg og psykisk helsearbeid, og Romsdal vgs søker om godkjenning i eldreomsorg hausten Det er ikkje avklart om Ørsta vgs søkjer godkjenning i løpet av dette året. Alle desse skolane deltek i ei arbeidsgruppe for samordning og utvikling av tilbod i helse- og sosialfaglege tilbod i fagskolen. Det er etablert eitt fagskolestyre, og ein rådgjevar er tilsett i utdanningsavdelinga for å følgje opp hele dette feltet. m. MÅL FOR Nasjonal Fagskolekonferanse i Kristiansund mai 2. Oppstart fagskoletilbod i Kristiansund i psykisk helsevern haust Vidareføring av dei nye petroleumsretta tilboda i samarbeid med næringa haust Arbeidsgruppa for å samordne søknader frå skolane i MR til NOKUT om fagskoletilbod innan helse- og sosialfag held fram i Søknader om godkjenning i eldreomsorg og kreftomsorg blir sendt innan fristen Mrfk i samarbeid med med Kommunane Helseføretaket Næringslivet vgs Budsjett for Resultatmål 9 Møre og Romsdal fylke Eige fagskolebudsjett og øremerka statlege midlar til h/s-fagskole Forventningar til staten: Både fagskoletilbod i tekniske tilbod og helse- og sosialfaglege tilbod er underfinansierte frå staten si side. Dette må rettast opp tidleg i planperioden 12

13 RESULTATMÅL 10 Det skal leggast vekt på entreprenørskapshaldningar og læringsmetodar i entreprenørskap i heile grunnopplæringa og i høgare utdanning i fylket. Ungt Entreprenørskap (UE) held fram i arbeidet med å få meir bruk av entreprenørskaps-metodar i heile grunnopplæringa og i høgare utdanning. Faget utdanningsval på ungdomstrinnet er eit satsingsområde og krev samarbeid mellom ungdomstrinnet og dei vidaregåande skolane. Metodane for elevbedrift/ungdomsbedrift/ studentbedrift og gründercamp med meir, nyttast både på grunn- og vidaregåande og høgskoletrinn. Det er m. ARBEIDSMÅL FOR 2010 eit potensiale for større aktivitet på alle trinn, kanskje spesielt på høgskolenivået. Utfordringa er å få entreprenørskapsmetodar til å bli ein sjølvsagt del av pedagogisk verksemd på alle nivå og i alle fag på alle trinn. Kompetanseheving av lærarar og å få dette inn i lærarutdanninga er viktig i dette arbeidet. Programmet hoppid.no avsluttast våren 2010 etter det blir det ei utfordring å forsterke innsatsen i regionane i samarbeid med kommunane og grunnskolar og vidaregåande skolar. Sjå strategiplanar og årsplanar til hoppid.no og Ungt Entreprenørskap i fylket. - Tiltak i grunnskolen: Gründercamp, Økonomi og karrierevalg, Jobbskygging, Vårt lokalsamfunn m. fleire. - Tiltak i vgs: Ungdomsbedrift, gründercamp, fylkesmesse og Frå utdanning til jobb. MRFK v/hoppid.no og UE Grunnskolar Vidaregåande skolar HøgskolarNæringslivet UE ALUMNI NHO - Tiltak i høgskolen: Studentbedrift, gründercamp og fylkesmesse - Kurs i UE sine program for PPU og ålmennlærarstudentar 2. Plan for vidareføring av innsatsen i regionane etter avslutning av hoppid.no våren Budsjett for Resultatmål MRFK finansierar dagleg leiarstilling i UE, kontorplass og adm tenester, ellers eige budsjett for UE Forventningar til staten: Vidareføring av løyvingar til entreprenørskapsarbeid i grunnopplæringa og høgskolar/universitet 13

14 RESULTATMÅL 11 Det skal etablerast eit system for samarbeid mellom høgskolane, fylket og kommunane om kjøp av etter- og vidareutdanning for førskolelærarar, lærarar og helse- og sosialpersonell. Det er behov for betre samordning mellom kommunane og med fylket om bestilling av etter- og vidareutdanning og forsking frå høgskolane i fylket. Målet må vere å få betre samsvar mellom behov for etter- og vidareutdanning og tilbodet som høgskolane i fylket har. Aktørar i arbeidslivet i Møre og Romsdal etterlyser eit betre samarbeid mellom dei tre høgskolane i fylket om å dekke kompetansebehov her i fylket. Utdanningstilboda må kunne tilpassast etterspørselen frå arbeidslivet. Etter at forsøket med einskapsfylket er avslutta, vil dette resultatmålet ikkje lenger vere ei fanesak, som MRFK sett av eigne ressursar til å drive fram. Arbeidet blir todelt og knytt opp til to pågåande statlege satsingar: Kompetanseløftet 2015 m arbeidsgruppe, årlege dialogmøte m kommunane. GNIST m eigen arbeidsgruppe (møte 6 gg/år), fylkesgruppe (2-4 gg/år)og referansegruppe (Rådet for kompetanseheving 2gg/år) m. ARBEIDSMÅL FOR Sjå eigen plan for arbeidet i GNIST partnarskap for lærarrekruttering: Tiltak for rekruttering Tiltak for varig vidareutdanningssystem Rettleiing for nyutdanna lærarar 2. Sjå eigen plan for arbeidet i Kompetanseløftet 2015 Fylkesmannens utdanningsavd. Kommunar Høgskolar Lærarorg Kommunar Helseføretak MRFK/vidaregåande skolar Høgskolane Tilsetteorganisasjonar Budsjett for Resultatmål 11 Kompetanseutviklingsmidlar i kommunar og fylkeskommunar Statlege midlar til Kompetanseløftet 2015 Forventningar til staten: Staten må løyve midlar til gjennomføring av tiltak i Kompetanseløftet 2015 og GNIST- partnarskapen 14

15 15

16 Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen Molde Telefon Fax: plan 16