YRKESOPPLÆRINGSNEMNDA I MØRE OG ROMSDAL. Årsoversikt 2011

Transkript

1 YRKESOPPLÆRINGSNEMNDA I MØRE OG ROMSDAL Årsoversikt 2011 Leiaren har ordet Næringslivet i Møre og Romsdal har på ny lagt eit godt år bak seg. Trass i krisetid i Europa og store delar av verda elles, så greier dei fleste seg godt. Ein av grunnane til at næringslivet i Møre og Romsdal er robust er dyktige fagfolk på alle nivå. Høg kompetanse gjev gode og konkurransedyktige produkt. Skulane i fylket har ei særskilt viktig rolle i å bidra til at vi får nye, dyktige fagfolk inn i bedriftene. Skulane i Møre og Romsdal gjer det godt på mange kvalitetsindikatorar, og vi har ein vidaregåande skule å være stolt av i fylket vårt. Vestlandet har om lag halvparten av alle lærlingar i Noreg. Vi kan sjå ein liten auke i talet på lærekontraktar og det blir arbeidd hardt inn mot fleire sektorar for å få opp talet på lærlingar slik at det i større grad samsvarar med behovet i framtida. Her er det mange som må hjelpe til, også partane i arbeidslivet. Dårlege basisferdigheiter er ein av dei største årsakene til at ungdom ikkje kjem seg ut i arbeidslivet eller fell ut av det på eit seinare tidspunkt. Dagens samfunn set store krav til den einskilde og til deira evne i mellom anna lesing, skriving og matematikk. Det blir gjort mykje bra i skulane i fylket for å betre basisferdighetene til elevane, ein må i framtida styrkje dette arbeidet for å gje flest mogleg eit godt grunnlag for si yrkeskarriere. Yrkesopplæringsnemnda har på sine møte i 2011 jamleg hatt inne fagfolk som har informert om sitt arbeid med fråfallsproblematikken som er størst i yrkesfaga. Dette er kanskje den største utfordringa vi står framfor akkurat no, og er eit problem både for den einskilde elev og for eit fylke som sårt trengt arbeidskraft. Saka er kompleks og har inga enkel løysing men her krevst det framleis mykje fokus og hardt arbeid. Med venleg helsing Rune Solenes Opstad 1

2 Yrkesopplæringsnemnda i Møre og Romsdal Yrkesopplæringsnemnda har etter lovendringa i 2007, ein rådgjevande funksjon for Møre og Romsdal fylkeskommune når det gjeld fag- og yrkesopplæringa i fylket. Møre og Romsdal fylkeskommune har det faglege og administrative ansvaret på området, men har plikt til å legge fram for yrkesopplæringsnemnda alle saker om kvalitet i fag- og yrkesopplæringa før dei vert handsama i fylkespolitiske organ. Organiseringa går fram av Opplæringslova, og lova gir føresegner om m.a. rettar og plikter for lærlingane og bedriftene og om fag- og sveineprøver. Yrkesopplæringsnemnda hadde 5 møte og handsama 20 saker i Medlemer i Yrkesopplæringsnemnda Medlemer: Rune Opstad (leiar) Nils Peter Hole (nestleiar) Terje Holmedal Roald Røsand Roar Reiten Marita Forseth Tobias Skaaren Sigbjørn Lien Botten Torgeir Dahl Sissel Larsen Ingeborg Hiller Ole Bjørn Helberg Representerer: LO Møre og Romsdal NHO Møre og Romsdal LO Fagforbundet NHO Møre og Romsdal KS HSH Lærlingrepresentant LO Lærlingrepresentant LO Møre og Romsdal fylke Møre og Romsdal fylke Observatør, NAV Observatør, Utdanningsforbundet Utdanningsavdelinga i Møre og Romsdal fylke er sekretariat for yrkesopplæringsnemnda, og har desse arbeidsoppgåvene innan opplæring i bedrift: Arbeide for kvalitet i fag- og yrkesopplæringa i Møre og Romsdal Oppretthalde og vidareutvikle samarbeidet med partane i arbeidslivet Godkjenne lærebedrifter/faglege leiarar/lærekontraktar/hevingar/ oppmeldingar til fagprøve Kompetanseutvikling for instruktørar, faglege leiarar og prøvenemnder Formidle søkjarar frå vidaregåande skole til lærebedrifter Følgje opp bedrifter og opplæringskontor/-ringar, lærlingar og lærekandidatar Leggje til rette for ungdom med behov for særskilt tilrettelagt fagopplæring Utbetale tilskot til lærebedrifter Leggje til rette og administrere fag-/og sveineprøver og dele ut fag-/og sveinebrev og kompetansebevis for elevar, lærlingar og praksiskandidatar Delta i planarbeid i fylket Rapportering til yrkesopplæringsnemnda, utdanningsutvalet og fylkestinget 2

3 HOVUDOPPGÅVER I 2011 Tiltak for betre gjennomføring redusere fråfall Manglande gjennomføring er eit stort problem i vidaregåande opplæring, særskilt på dei yrkesfaglege utdanningsprogramma der gjennomføringa er lågast. Undersøkingar viser at manglande fullføring heng saman med fleire faktorar, mellom anna svake karakterar og mykje fråver. Kartlegging av problem og tidleg innsats, innhaldet i opplæringa, oppfølging av den einskilde eleven og ikkje minst tilgangen på læreplassar er viktige faktorar for gjennomføring. Sårbare fasar er både overgangen mellom ungdomstrinnet og vidaregåande skole, og mellom opplæring i skole (vg1 og vg2) og opplæring i bedrift (vg3) for yrkesfaga. Arbeidet for tidleg formidling og kontakt mellom skolar og lærebedrifter gjennom prosjekt til fordjuping er viktig i dette arbeidet. Det er gjennomført møte om opplæring i bedrift med elevar på vg2 som har søkt læreplass fem stader i fylket. Rådgjevarane på fag- og yrkesopplæring har kontaktmøte med yrkesfaglege utdanningsprogram i samband med søkinga til neste skoleår. Fylkestinget vedtok i 2008 dette resultatmålet i perioden : Gjennomføringsgraden (fullført og bestått) i vidaregåande opplæring etter 5 års opplæring skal aukast frå 70 % i 2008 til 75 % ved utgangen av planperioden. Samarbeidet mellom utdanningsavdelinga, opplæringskontora og kommunane er sentralt for å styrke formidlinga til læreplass. Kompetanseutvikling i lærebedriftene Også i 2010 har det vore satsa på kompetanseutvikling for opplæringskontor, instruktørar og faglege leiarar. Det vart gjennomført tre dagsamlingar for nye instruktørar og faglege leiarar. I Ålesund 13.september, Molde 14.september og i Kristiansund 15.september. Til saman 180 deltakarar. Tema for desse kursa var instruktørrolla og lovverk. Vi inviterte og til 2 samlingar over 2 dagar for instruktørar og faglege leiarar som har hatt ansvar for lærlingar ei tid. Til saman 65 deltakarar. På desse samlingane var det lagt opp til gruppearbeid og fordjuping av læreplanar. Opplæringskontora har gjennomført opplæring for egne instruktørar i sine lærefag med støtte frå utdanningsavdelinga. Utdanningsavdelinga har arrangert ekstra instruktøropplæring i frisørfaget der og lærarar frå VG2 var invitert. Til saman 190 personar har delteke på desse kursa. Prøvenemnder Lærlingar og praksiskandidatar kunne gjennomføre fagprøve etter R94 ut året Prøvenemndene har difor vurdert både etter gamle og nye læreplanar. Det har ikkje vore fellessamling for alle prøvenemnder i 2011 då det har vore arbeidd med val av nye nemnder som skulle vere klar frå 1.januar Enkelte prøvenemnder har hatt samlingar innafor eige fagområde. Fagkonsulentane har delteke på desse samlingane. Faglege nettverk Alle fagkonsulentane har delteke som kontaktpersonar for skoleeigar i faglege nettverk med dei vidaregåande skolane for sine utdanningsprogram også dette året. Vurderingsarbeid i høve til dei nye læreplanane har vore eit sentralt tema. Helsefagarbeidaren Arbeidet med innføring av helsearbeidarfaget held fram. Utdanningsavdelinga har delteke i ulike samarbeidstiltak med Aksjon Helsefagarbeidar og det statlege Kompetanseløftet 2015 for helsepersonell i kommunane, mellom anna fylkesmeisterskap for elevar på vg1- og vg2. Det var 4 møter i 2011 i arbeidsgruppa for økt rekruttering til helsearbeidarfaget. 3

4 Aksjon fleire læreplassar På bakgrunn av at talet på elevar som får læreplass har gått ned, har vi starta Aksjon fleire læreplassar. Det vart gjort vedtak i Yrkesopplæringsnemnda Dette skulle vere eit samarbeid med fleire. Yrkesopplæringsnemnda, dei vidaregåande skolane, opplæringskontora og utdanningsavdelinga. Arbeidet med aksjonen starta opp i Å få nok læreplassar til elevar som ønskjer læreplass innafor helsearbeidarfaget og barneog ungdomsarbeidarfaget, har vist seg å vere vanskeleg. Det vart difor arrangert fleire møte mellom skolar, opplæringskontor og utdanningsavdelinga. Alle kommunar på Nordmøre vart invitert i den første fasen. I tillegg har det vore arrangert fleire møte med opplæringskontor og bransjar om aksjonen. I 2010 og 2011 fekk vi ekstra midlar gjennom statsbudsjettet som vi kunne bruke til m.a. å skaffe fleire læreplassar. (Tiltakspakken) Desse midlane vart og bruka til å stimulere bedrifter til å ta inn lærlingar som det var vanskeleg å få læreplass til. Aksjon fleire læreplassar held fram i NØKKELTAL FOR 2011 Formidling til læreplass tal nye lærekontraktar I alt vart det formidla 790 primærsøkarar til læreplass skoleåret 11/12 pr (tal frå Udir) Dette var 36 fleire enn i 201, på same tid. Ved årsskiftet var det 2135 løpande lærekontraktar. I 2010 var det 2074 på same tid. Formidlingsprosenten (rekna i høve til søkartalet i mars) vart i vårt fylke 79%. Dette er rekna ut frå tala Det var inngått til saman 1097 nye lærekontraktar i I 2010 vart det inngått 1079, medan det i 2009 vart inngått VG3 i skole som alternativ til læreplass Det er mangel på læreplassar i einskilde fag. Vi venter likevel i det lengste med å opprette VG3 i skole som alternativ til opplæring i bedrift, fordi dette vanlegvis ikkje vil vere det beste alternativet for å få til fullføring for dei elevane det gjeld. Dette skoleåret vart det sett i gang ei gruppe i vg3 tømrarfaget på Fræna vidaregåande skole. Vi legg vekt på å ha gode opplegg med stor grad av arbeidspraksis i desse tilboda, og at dei skal ha rammevilkår så likt arbeidslivet som mogeleg for elevane. I 2011 var det mangel på læreplassar i elektrikarfaget. Opplæringskontoret for elektrofag fekk ansvar for å legge til rette eit tilbod til desse elevane. Opplæringa er eit år, ekstra teori vert gitt av opplæringskontoret. Opplæringa starta 1.november. Lærekandidatordninga Nokre søkjarar vil ha problem med å gjennomføre opplæringa etter heile læreplana med sikte på fag- eller sveinebrev. Lærekandidatordninga er eit alternativ for søkjarar som tek sikte på kompetanse i delar av læreplanane. I Møre og Romsdal har vi gode erfaringar med god tilrettelegging av opplæring i bedrift for lærekandidatar i samarbeid med lærebedrifta, PPT, NAV og føresette. Lærekandidaten får dokumentert sin kompetanse ut frå den opplæringa han/ho har gjennomgått ved ei kompetanseprøve og kompetansebevis. Vi hadde 104 løpande opplæringskontraktar i I 2010 var det 91.Det vart avlagt 21 kompetanseprøver i

5 Heving av lærekontraktar I 2011 vart til saman 87 lærekontraktar heva. Dette utgjer 4% av løpande lærekontraktar dette året. Dette er ein markert nedgang i høve til året før (171/ 8,2%). Det er flest hevingar innan lærefaga i Teknikk og industriell produksjon, Design og handverk og Helse og sosialfag. Oftast er det lærlingen som ønskjer heving, pga feilval eller ønske om læreplass nærare heimplassen. Mange av lærlingane finn seg raskt ein ny læreplass etter ei hevingssak. Tett oppfølging av lærebedriftene vil virke førebyggane i høve til hevingar. Vaksenopplæring i yrkesfaga I 2011 har vi hatt 65 ulike kurs tilrettelagt for vaksne, ein auke på 25 frå året før. I tillegg til helsearbeidarfaget så har det vore kurs i barne- og ungdomsarbeidarfaget, tannhelse, helseservice, transport og logistikk, industriteknologi, fiskereiskap og akvakultur. 15 av dei vidaregåande skolane i fylket tilbyr kurs for vaksne, 5 av dei tilbyr og kurs som fører fram til generell studiekompetanse. Om lag 975 vaksne har starta på kurs i vaksne fekk vurdert sin realkompetanse. Prøvenemnder fag- og sveineprøver I Møre og Romsdal har vi oppnemnd 459 prøvenemndsmedlemer i 86 fag. Prøvenemndene består av to personar, leiar og medlem. Leiar har dobbelstemme. Nokre av prøvenemndsmedlemane er medlem av fleire nemnder, og i nokre fag, der det blir avvikla mange prøver, har vi fleire prøvenemnder. Alle prøvenemndene er oppnemnd for ein 4-års periode. Noverande periode vart avslutta Det har vore gjennomført 1617 fag/-sveineprøver for lærlingar, skoleelevar og praksiskandidatar i I 2010 var det avlagt 1502 prøver. 78 av kandidatane besto ikkje første gongs prøve. Dette gir ein strykprosent på 4,8. Året før vart strykprosenten 6,0. Lærebedrifter Fagopplæringa har i 2011 hatt 1290 godkjende lærebedrifter i Møre og Romsdal Fylke. Av dei er det 940 bedrifter som er medlem av opplæringskontor, ca 350 bedrifter er frittståande lærebedrifter. Økonomi Ulike tilskot til lærebedrifter i år 2011 utgjorde om lag 105 millionar kroner. Dette er 3 millionar meir enn året før. Opplæringskontor/-ringar Opplæringskontora og opplæringsringane i Møre og Romsdal er godt organisert, og vi har gjennom året hatt eit godt samarbeid. Dette er viktig sidan 72% av alle lærebedriftene er organisert i opplæringskontor. Vi har hatt to felles samlingar over to dagar i 2011 der tema har vore NY GIV, hospitering, vurdering for læring og internasjonalisering. Opplæringskontora har kontraktansvar for alle lærlingane i sine medlemsbedrifter. Dei er aktivt med i arbeidet med å formidle lærlingar til sine medlemsbedrifter. Dei har ansvar for opplæringa i sine bedrifter og dei skal syte for oppfølging av lærlingar. I tillegg skal dei vere med å rekruttere ungdom til sine fag, og skaffe nye læreplassar. Dei har og ansvaret for at læringsmiljøet er best mogleg, og tilbyr supplerande opplæring for eigne instruktørar. Opplæringsringar er eit formelt samarbeid mellom fleire bedrifter, der kontrakt- og opplæringsansvaret ligg ved den einskilde bedrift. Møre og Romsdal Fylke har i dag 30 opplæringskontor (inkl. 5 opplæringskontor i andre fylke) og 9 opplæringsringar. 5

6 Likestilling Det er framleis ei svært tradisjonell kjønnsfordeling i val av lærefag, som det går fram i tabellvedlegget. Berre 1 av 69 nye lærekontraktar i helsearbeidarfaget vart teikna med gutar. 12 kontraktar av 155 ulike fag innafor elektrofag vart teikna av jenter. På TIP vart det teikna 39 kontraktar med jenter av i alt 395. Fokus på likestilling er difor viktig både når det gjeld rettleiing for utdannings- og yrkesval, i formidling til læreplass og i oppfølging av lærlingane. Med fokus på Dobbelt så mange muligheiter ønskjer ein å gi elevane opplevingar av utdanningar og yrke på tvers av tradisjonelle kjønnsroller. Internasjonalisering Utdanningsavdelinga hadde i 2011tilsett ein person som skulle fokusere på internasjonalisering for lærlingar. Han gikk over i ny stilling og det har ikkje lukkast å komme noko vidare med dette arbeidet. Mange vidaregåande skolar er aktive i mobilitetsprogram i Leonardo, og nokre inkluderar og lærlingar i utvekslings-programma. Det er vedteke eit eige resultatmål om deltaking i internasjonale utvekslingsordningar i fylkestingsperioden Dette gir von om større aktivitet på feltet framover. Det er særlig ønske om å auke talet på lærlingar som deltek. 6

7 Medarbeidarar i Utdanningsavdelinga med oppgåver og ansvar knytt til fagopplæringa Namn/stilling Oppgåver Telefon/e-post Leiar for utdanningssektoren i Møre og Per Hoem Fylkesutdanningssjef Romsdal fylkeskommune med ansvar for vidaregåande opplæring i skole og bedrift Per.hoem@mrfylke.no Inger Anita Sjømæling Seksjonsleiar Ola Ivar Eikebø Ruth Farstadvoll Gjerde Alf Gundersen John Steinar Skomsø Astri Sjåvik Inger Lise Trønningsdal Torill Stavik Angvik Venke Sandvik Hanne Småge Leiar av seksjon fag- og yrkesopplæring Sakshandsamar for elektrofag Sakshandsamar i trearbeidsfag, byggfag, prosessfag og tekniske byggfag Sakshandsamar i design og handverk Medier og kommunikasjon Sakshandsamar i tekniske og industrielle fag, vektarfaget Sakshandsamar i kontor- og butikkfag, IKT servicefag, restaurant- og matfag,naturbruk Sakshandsamar i helsefaga, aktivitørfaget m.m. Sakshandsamar for vaksenopplæring Utbetaling/refusjon av tilskot Registrering av lærekontraktar Registrering av lærebedrifter Statistikk Formidling Ajourhald prøvenemnder Sekretær for yrkesopplæringsnemnda Utbetaling av tilskot Sakshandsamar av oppmeldingar Inger.sjomaling@mrfylke.no Ola.ivar.eikebo@mrfylke.no Ruth.farstadvoll.gjerde@mrfylke.no Alf.gundersen@mrfylke.no John.s.skomso@mrfylke.no Astri.sjavik@mrfylke.no Inger.lise.tronningsdal@mrfylke.no Torill.angvik@mrfylke.no Venke.sandvik@mrfylke.no Hanne.smage@mrfylke.no Lillian Aarønes Sekretær Liv Signy Hellen Utskriving av kompetansebevis Mottak av prøveprotokollar Søknader til Statens Lånekasse for lærlingar Prosjekt fleire læreplassar Lillian.aarones@mrfylke.no liv.signy.hellen@mrfylke.no 7