Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet

Transkript

1 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2013 Rune Solenes Opstad Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet Eit kjønnsdelt utdannings- og arbeidsmarked Bakgrunn I fylkesplanen for er det 6 gjennomgåande perspektiv, likestilling og inkludering er eit av dei. I fylkesplanen står det om den kjønnsdelte arbeidsmarknaden: Yrkesaktiviteten blant norske kvinner er svært høg samanlikna med dei fleste vestlege land utanfor Norden. Samtidig har Noreg ein av dei mest kjønnsdelte arbeidsmarknadane i Europa. Dette er svært tydeleg i Møre og Romsdal, kor arbeidsmarknaden og næringsstrukturen speglar ein næringsstruktur prega av produksjonsnæringar. Arbeidsmarknaden er klart kjønnsdelt og det er eit tydelig kjønnsskille i arbeidstid og løn. Og om likestilling i utdanning: Undersøkingar nasjonalt viser at val av utdanning og yrke har klar samanheng med kjønn. Skilnadane får konsekvensar for framtidig utdanningsval og rekruttering til arbeidslivet. Likestilling i Møre og Romsdal: Statistisk sentralbyrå (SSB) har sidan 1999 publisert ein indeks om likestilling mellom kvinner og menn. I 2012 vart denne revidert, og no med fleire indikatorar. Den dekker dermed fleire dimensjonar i forhold til likestilling mellom kjønna. Denne indeksen viser at Møre og Romsdal kjem relativt dårleg ut på likestilling i forhold til resten av landet. Dei indikatorane Møre og Romsdal skårar dårleg på er: Kjønnsfordeling blant kommunestyrerepresentantar Forholdet mellom menns og kvinners bruttoinntekt Forholdet mellom menns og kvinners deltidsarbeid Grad av kjønnsbalansert næringsstruktur Kjønnsbalanse i offentleg sektor Kjønnsbalanse i privat sektor Møre og Romsdal saman med Sogn og Fjordane skårar lågast av alle fylka på indikatoren «Grad av kjønnsbalansert næringsstruktur». Og berre Rogaland har ein dårlegare skår enn Møre og Romsdal når det gjeld kjønnsbalanse i offentleg sektor.

2 Side 2 Møre og Romsdal skårar også relativt lågt på indikatoren «Forholdet mellom kvinner og menn med høgare utdanning». Som i alle andre fylke i landet er det no slik at fleire kvinner enn menn har høgare utdanning. Møre og Romsdal skårar godt på indikatoren som gjeld del barn i barnehagen og del fedre som tek ut heile fedrekvoten eller meir av foreldrepengeperioden. Befolkningsstatistikk: Møre og Romsdal (saman med resten av Vestlandet) har det største overskuddet av menn i heile landet. Spesielt er dette merkbart i dei yngre årsklassane. Tabellen nedanfor syner at andel kvinner per 100 menn i aldersgruppa i Møre og Romsdal er lågast av samtlege fylke.

3 Side 3

4 Side 4 Valg av utdanningsprogram i videregående opplæring: Restaurant og matfag er det utdanningsprogrammet der det er størst likevekt mellom kjønna. Legg merke til at 799 (62%) av dei som no vel studiespesialisering er kvinner, auka kjem mellom anna pga at Design og Håndverk har mista ¾ av søkermassen på få år. Lærlingar: Av dei 2023 lærlingane som vi har i Møre og Romsdal er menn og 553 kvinner. Det tilsvarar henholdsvis 73% og 27%. Utval av fag: Tømrarfaget: 61 menn og 1 kvinne Frisørfaget: 41 kvinner og ingen menn Elektrikarfaget: 89 menn og 3 kvinner Barne- og ungdomsarbeidarfaget: 43 kvinner og 2 menn Helsearbeidarfaget: 68 kvinner og 2 menn Bilfaget: 38 menn og 2 kvinner Industrimekanikar: 65 menn og 3 kvinner

5 Side 5 Dette er tal for dei som er ferdig i 2013, for dei i 2014 er tallene enda verre. Antalet personar med høgare utdanning er i Møre og Romsdal under landsgjennomsnittet. Ser ein på fordelinga mellom kjønna så er den også veldig skeiv. Det er eit klart fleirtall av jenter som tek studiespesialisering og dette slår og ut på statistikken over dei som faktisk tek høgare utdanning. Knut Grythfeldt og Kåre Heggen har i ein rapport utarbeidd for Senter for profesjonsstudier slått fast at det er klare indikasjonar på at eit relativt desentralisert høgskolemønster i Norge er særs viktig for å sikre tilgang på kvalifisert arbeidskraft i ulike delar av landet. Dei skriv at i Vestlandshøgskolane har ein utprega lokal og regional rekruttering. Her kjem mellom halvparten og trefjerdedelar av velferdsstudentane (lærarar, sykepleiarar, sosialarbeidarar og førskolelærarar) frå eige fylke. Ein ser og at kor ein utdannar seg har stor følgje for kvar ein buset seg og kor ein finn arbeid. 92,8 % av sjukepleiarar som utdannar seg på Vestlandet arbeider på Vestlandet to år etter fullført grad. Tala er nesten like høge for førskolelærar, lærarar og sosialarbeidarar. Talet for resterande fag er 84,8%. Næringslivet: Næringslivet i Møre og Romsdal har behov for arbeidskraft både med videregåande opplæring og med høgskole- og universitetsutdanning. Den siste bedriftsundersøkelsen fra NAV syner at bare Finnmark har fleire mislykka rekrutteringsforsøk enn bedriftane i Møre og Romsdal.

6 Side 6 Flest mislykka forsøk finn vi i helseyrka, sykepleiarar og lærarar. Men og innafor fag som handverkarar, kokkar, tømrarar, snekkarar, røyrleggarar osv. er det mangel på arbeidskraft. Ser vi på figuren nedanfor så ser vi at det er stor skilnad i kvinneandelen mellom offentleg og privat sektor; Går vi nærare inn på tala ser vi at skilnadane er størst i sekundærnæringane og i helse- og sosialtenestene. Sekundærnæringane (industri og andre råvarearbeidande næringar) har ei stor overvekt menn, medan situasjonen er heilt omvendt innafor helse- og sosialtenestene.

7 Yrkesval (og om ein står i deltid) har følgje for lønsforskjellar mellom kvinner og menn. Møre og Romsdal er eit av fylka der det er størst skilnad mellom kvinner og menns brutto lønningar. Berre to fylke har større skeivfordeling når det gjeld deltidsarbeid enn i vårt fylke. Side 7

8 Side 8 Tilbakemeldingar fra rådgjevarane: Under arbeidet med prosjektet Den gode skoleeigar har vi bedt om ei vurdering frå erfarne rådgjevarar og oppsummert deiras meiningar.; Vi har et særs kjønnsdelt arbeidsmarknad. Dette gjenspeiles i utdanningssystemet. Om skolen er eit speilbilde av samfunnet eller vise versa er vel kanskje vanskeleg å avgjere. Usikkert kva som er høna og egget her. Denne kjønnsdelinga er sementert i tilsettingar på skolane, det er flest menn som arbeider på guttefaga og flest kvinner på jentefaga. Forslag til vedtak: Utdanningsutvalet tek saka til vitande. Sverre Hollen fylkesutdanningssjef