De ville og vanskelige strømprisene - litt om situasjon og bakgrunn

Transkript

1 LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/11 De ville og vanskelige strømprisene - litt om situasjon og bakgrunn 1. Store men ulike prisutslag 2. Hva bruker vi strøm til og hvordan kan vi redusere forbruket? 3. Hvorfor stiger prisene? 4. Mange utfordringer Januar 2011

2 1. kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv * * * Nok en gang preges avisoverskriftene av et anstrengt kraftmarked i Norge og Norden, med priser langt over det vi er blitt vant til. Også tidligere har vi opplevde store prisvariasjoner Strømpris til husholdninger, kvartalstall øre/kwh (SSB) Nettleie kommer i tillegg og er ganske stabil Prisene varierer fra sesong til sesong og fra år til år. Strømmen er dyrest i kalde og tørre år, og dyrest om vinteren. Med ujevne mellomrom opplever vi prissjokk som i 1. kvartal 2003 da vi hadde bak oss en nedbørfattig høst, og i 1.kvartal 2010 da vi hadde rekordkulde. 4 kvartal 2010 ble en ny pristopp (ikke med på figuren). Også denne gang er det klimatiske forhold som spiller hovedrollen. Likevel er det mange forhold som medvirker til strømprisenes gang. Vi ser at prisen på strøm har økt over tid, og har lagt seg på et betydelig høyere nivå enn før Nå er det sjelden kvartalsprisen er under 30 øre, mens vi i perioden før 2002 sjelden hadde priser over 20 øre per kilowattime. I tørre og kalde år må vi importere mye og da må prisen stige, mens i varme og våte år må vi eksportere mye kraft og da vil prisen holde seg lav. I det følgende omtaler vi noen utviklingstrekk for strøm- og kraftforsyning. Dette er noe av bakgrunnen for et nytt offentlig utvalg som nå blir opprettet av regjeringen etter initiativ fra LO. 2

3 1. kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv Aksetittel 1. STORE MEN ULIKE PRISUTSLAG Endringer i kraftprisen (det som produsentleddet mottar)er det som betyr mest for variasjonene i strømprisen til forbrukerne. Den utgjør om lag 1/3 av den totale strømregninga som ellers består av nettleie og avgifter. De to siste komponentene endrer seg lite. Det den enkelte betaler avhenger av om en har standard variabel kontrakt (de fleste), spotpris (billigst over tid, men også mest risikabelt) eller fastpris (dyrest i lengden, men billigst nå). Statistikk fra NVE 1 tyder på at 4. kvartalsprisen på strøm blir snaut 60 øre per kilowattime. Den mest variable prisen (på spotmarkedet) blir 5 øre høyere. Strømprisen varierer også etter bosted, men for en gjennomsnittshusholdning betyr dagens nivå nesten en dobling av prisen fra 4.kvartal i Økningen blir på nesten 2000 kr per kvartal, når en regner med et standard forbruk for en familiehusholdning på kwh i året. Det tilsvarer gjennomsnittet for en enebolig. Økingen i strømprisen for 4. kvartal alene betyr om lag 1 pst høyere samlet prisstigning, og et tilsvarende fall i kjøpekraft for arbeidstakerne. Endringen i strømprisen står således for rundt halvparten av den samlede prisstigning. For spotpriskunden blir utslagene enda større, med en økning på nær 100 pst fra 4 kvartal 2009 og en økning på 80 pst siden 3. kvartal Strømpris til husholdninger, kvartalstall (SSB) års fastpriskontrakter Variabel pris (ikke tilknyttet elspot) 3

4 De som har tegnet fastpriskontrakt opplever lite utslag på strømregninga. De har sluppet med lavere pris i 2010 og vil betale betydelig lavere gjennomsnittspis gjennom denne vinteren enn andre strømkunder. De har vært heldige denne gangen, men antas normalt å betale en høyere strømpris over tid. For å ha et rimelig perspektiv på strømprisen, kan det også være relevant å sammenlikne oss med andre land. Gjennomgående betaler husholdninger og bedrifter i Norge betydelig lavere pris på strøm enn i våre naboland. Det kommer av at både kraftpris og avgifter er lavere. Husholdningene i Danmark betaler elavgift på om lag en krone per kilowattime, mot tilsvarende i Norge bare 13 øre. Det er sjelden store forskjeller på selve kraftprisen i Norge og Danmark, siden vi har et felles kraftmarked. Går vi utenfor Norden, er også prisen på kraft normalt høyere enn hos oss. Men nå har det på grunn av tørt og kaldt vær vært omvendt, slik at Norge har måttet importere kraft mesteparten av tiden. I 2010 importerte vi 7,6 TWh netto, eller tilsvarende rundt 5 pst av samlet norsk forbruk. Bak dette nettotallet ligger også en betydelig eksport, som nå altså har vært klart lavere enn importen. 4

5 2. HVA BRUKER VI STRØM TIL OG HVORDAN KAN VI REDUSERE FORBRUKET? Husholdningene og mindre kraftbrukere i tjenesteyting og industri tilhører gruppen alminnelig forsyning og får kraft på samme vilkår. De står for 96,7 TWh (brutto), men kraftkrevende industri forbrukte 28,7 TWh i Kraftforbruket i alminnelig forsyning har økt jevnt og trutt i hele etterkrigstiden, med unntak i enkelte kriseår som Forbrukerne bruker over halvparten av strømmen på romoppvarming, og resten til øvrig forbruk. Det såkalt elspesifikke forbruket knyttet til belysning, elektriske apparater og lignende kan ikke erstattes med annen energi. Dette utgjør om lag 25 pst av totalt energiforbruk i husholdningene. Oppvarming av vann og rom (75 pst) kan derimot gjøres med andre kilder. Husholdningene kan erstatte strøm med ved, pellets, eller installere varmepumpe som teoretisk kan redusere strømforbruket. Store investeringer er mest lønnsomme i forbindelse med renovering og nybygg. Enova gir støtte til slike tiltak, som blir mer lønnsomme jo høyere strømprisen og kulda er. Også etterisolering av hus, utskifting av gamle vinduer, bruk av tetningslister og gjennomgang av bygningsdetaljer kan være gode tiltak. Ofte viser det seg dessverre at energiomlegginger og energisparetiltak ikke gir de innsparingene som er teoretisk forventet og som reklamen sier. For eksempel viser en undersøkelse i SSB 2 at boligeiere med varmepumpe ikke bruker mindre strøm enn boliger uten. Det på tross av at varmepumper bruker bare 1/3 av strømmen for samme oppvarming ifølge merkingen, og at reklamen forespeiler halvering av strømforbruket. Det skyldes at gevinsten kan tas ut i høyere komfort, og at husholdningene bruker mindre ved og olje som energikilde. De fleste kan gjøre noe for å redusere strømregninga selv, men det er som regel ikke billig og krever flere kilder til oppvarming. Elektrisk oppvarming er mest vanlig i norske husholdninger. 98 prosent av alle husholdninger har elektriske ovner og/eller varmekabler ifølge rapporten (2006), mens vedovn er det nest vanligste oppvarmingsutstyret. 69 prosent av alle husholdninger har vedovn eller peis, men da gjerne i kombinasjon med elektriske ovner. Ca. 43 prosent har denne kombinasjonen, mens ca 4,5 prosent har varmepumpe i tilegg til vedovn og elektriske ovner. Pelletsovner er fortsatt Rapport 2005/41 Energibruk i husholdninger og forbruk etter husholdningstype 5

6 lite utbredt. 13 prosent av husholdningene har åpen peis, men gjerne i kombinasjon med lukket vedovn. 6

7 3. HVORFOR STIGER PRISENE? Når vi skal forklare prisutviklingen bør vi skille mellom de kortsiktige svingningene og det som er den underliggende tendens på lang sikt. I begge tilfeller er det imidlertid forholdet mellom forbruket på den ene siden og produksjonskapasitet og import på den andre som er vesentlig. I begge tilfeller er det også slik at prisnivået er det som medvirker til at strømbrukerne til enhver tid kan få dekket sitt behov. Prisen heves når det oppstår knapphet. Uten denne mekanismen, måtte strømleverandørene tidvis måtte stenge leveransen gjennom direkte rasjonering. Den store prisstigning i det siste skyldes to forhold: a) For det første gikk vi inn i vinteren med rekordlave vannmagasiner, de som lagrer regnvannet og snøen fra i fjor slik at de kan sendes i rør til turbinene som produserer strømmen. Det er altså lite vann å lage strøm av. Det betyr at vi må spare på det lille som er, for det kommer ikke nytt vann før snøen fra i år begynner å smelte i fjellet i april en gang. Det betyr at Norge må importere strøm fra andre land i Norden og Europa. For at det skal skje må prisen i kraftmarkedet bli så høy at vi betaler for prisen på kraft der, som koster mer enn i Norge og for transporten. Da stiger prisen i kraftmarkedet. b) For det andre bruker vi mer strøm når det er kaldt, fordi mye av strømmen brukes til rom- og vannoppvarming. Det gjør at knappheten øker og prisene blir enda høyere. Økte muligheter for strømutveksling med utlandet har dempet de kortsiktige svingningene. Men fordi Norge ikke har alternative kilder gasskraft, atomkraft og kullkraft som andre land, er vi også lettere utsatt for kortsiktige svingninger. Når vi ser mer langsiktig på det, er det andre forhold som må trekkes fram. Strømprisene var lave på 1990-tallet da vi etter mange år med regulert marked hadde stor kapasitet til produksjon i forhold til forbruket. Unntaket var enkelte kalde og tørre år. Siden 1990-tallet er det tre grunnleggende drivkrefter bak strømprisene: Befolkning og inntektsnivå har vokst kraftig, med økende etterspørsel etter strøm som resultat. I følge NVE 3 er både antall husholdninger, størrelsen på boligene og privat konsum viktige drivkrefter, men strømforbruket per husholdning faller likevel pga energieffektivisering. 7

8 Utbyggingen av ny produksjonskapasitet har vært moderat og Norge har liten egen reservekapasistet i form av varmekraft som kan balansere i tørrår Klimapolitikken med økte avgifter og kvotepris på utslipp har som hensikt å gjøre energiforbruket dyrere og energipriser har generelt steget siden Fra 2003 da oljeprisene begynte å stige, har også andre energipriser stadig økt i takt med oljeprisen og økende global vekst, med et intermesso under finanskrisen med fall i energiprisene. Som forklart i innledningen svinger strømprisene rundt nivået i Europa, og er høyere i år vi har nettoimport av strøm, og lavere når situasjonen er motsatt, og det er situasjonen i omtrent 2 av 3 år. I forbindelse med finanskrisa falt alle råvare og metallpriser, og kraftkrevende industri måtte stenge ned deler av produksjonen. Forbruket i denne delen falt fra 34 TWh i 2008 til 26 TWh i I 2010 økte forbruket noe til nesten 29 TWh, i takt med at flere industribedrifter startet opp igjen etter uåret Det er usikkert om nivået tar seg opp til det høye nivået for finanskrisa. Det avhenger bl.a. om en lykkes med å framforhandle flere nye kraftkontrakter som gir forutsigbar kraftpris for bedriftene, som har mesteparten av sitt forbruk på slike kontrakter. Det gjør at de i stor grad skjermes for prisvariasjonene. I normalår er kraftmarkedet i Norge og Norden i en bra balanse, slik at det blir noe kraft til overs for eksport. Med de store svingningene vi opplever er det imidlertid ikke nok å ha en god balanse i normalår. Vår tørrårssikring består i våre utenlandskabler og i mobile gasskraftverk som myndighetene ikke ønsker å bruke. Vi blir da avhengige av import, noe som i høst har vist seg problematisk da svensk kjernekraft har ligget nede pga langvarig vedlikehold. Dette har bidratt til at importen fra Sverige uteble, med behov for eksport til Sverige i en periode da det var stort behov for å spare på vannet. Dette har bidratt til dagens prissjokk. Økt innslag av varmekraft vil kunne bøte på dette, men ikke fornybar kraft. I tida framover forventes det høyere priser etter hvert som knapphet på energi ventes å øke noe, og kvoteprisen på karbon øker. Dette avhenger av at Europa ikke slakker på sine ambisjoner i klimapolitikken. I tillegg kan det ventes økt tilbud av fornybar kraft som følge av fornybardirektivet i EU og grønne sertifikater i Norge og Sverige. Dette trekker prisen i motsatt retning. Selv om forbruket av kraft til alminnelig forsyning antas å stige noe også framover, er en avhengig av at kraftkrevende industri opprettholder eller øker sin etterspørsel etter kraft, om en ikke tar sikte på sterk økning i eksporten av kraft til Europa. Det ville lede til reduserte inntekter for kraftselskapene og et ubalansert kraftmarked. Et slikt inntektsfall vil ramme både kommunal og statlig økonomi. 8

9 4. MANGE UTFORDRINGER Som det fremgår av det foranstående, er det viktige og tunge samfunnstrekk som påvirker pris- og forsyningssituasjon for strøm. Disse har vi på viktige punkter felles med andre land. Paradoksalt nok har land med en mer stabil kraftproduksjon basert på kull og kjernekraft, som i de fleste av våre naboland, mer svingende kraftpriser enn vi har i Norge over døgnet. Det skyldes at en i slike land har et dominerende husholdningsforbruk som er stort om morgenen og om ettermiddagen, og lavest om natta. I perioden har Norge hatt nettoeksport i 10 år og nettoimport i 8 år. Ser en på summen av eksport og import for alle årene, har Norge eksportert 175 TWh mens vi har importert 133 TWh. Dette gir en nettoeksport på 42 TWh i perioden Vi har bak oss tre år på rad med stor nettoeksport før det snudde i Det mest fremtredende trekket er altså at balansen varierer fra år til år, og at vi over tid har hatt litt mer eksport enn import. Brutto eksport og import er mye høyere enn nettoeksporten. Vi er avhengige av en betydelig kraftutveksling med nabolandene. Kraftbalansen er ikke blitt vesentlig dårligere enn på 1990-tallet (med unntak av Nordvestlandet der en har hatt stor økning av kraftforbruket særlig knyttet til olje og gassvirksomhet uten utbygging av ny kraft). Det skyldes at vi har hatt mer nedbør og varmere vintre de fleste år, slik at den såkalte normalårsproduksjonen fra vannkraften er økt i perioden. Det er også bygd ut noe ny vannkraft (mest småkraft) og ca 1 TWh vindkraft, samt 5 TWh gasskraft. Fra 1993 til 2009 økte den utbygde vannkraften målt på denne måten med 7 TWh, fra 116 til 123 TWh. Dermed har den totale produksjonskapasiteten holdt tritt med forbruksutviklingen i et normalår, og nettoeksporten blir da et resultat av det årlige avviket fra normalproduksjon og forbruk. I 2009 var forbruket særlig lavt pga nedstengning av kraftintensiv industri. Kraftbalansen TWh * 2010 Samlet Produksjon av elektrisitet Forbruk (brutto) Netto eksport Kilde SSB, NVE, LO (2010) Import fra og eksport til et område som Norge og Sverige med mye vannkraft og særlig magasiner som kan lagre vann, gir da en utjevning for begge parter. Vi 9

10 sender krafta til Tyskland og Nederland når forbruket topper seg der, og får høyere pris for vannkrafta. Så mottar vi billig varmekraft om natta og skrur igjen kranene. Det gir prisutjevning over døgn og årstid. Også kraftutvekslingen med Sverige og Danmark er stor og viktig for kraftbalansen. Vi kan også stabilisere vårt eget kraftmarked gjennom et større innslag av gasskraft eller annen varmekraft. Nå utgjør vannkraft 95 pst, annen fornybar 1 pst og gasskraft resten. Et større innslag av gasskraft ville virket stabiliserende og redusert behovet for kraftledninger, se Samfunnsnotat nr Her er det også beskrevet hvordan industriens kraftforbruk er en viktig stabilisator i det norske kraftsystemet. Det bør utredes nærmere hvordan et klimatilpasset kraftmarked som gir trygg alminnelig forsyning og gode vilkår for kraftkrevende industri bør utvikles. Dette er bakgrunnen for at LO har fått gjennomslag for at et bredt sammensatt utvalg skal nedsettes og starte arbeidet tidlig i