17/62 17/1930 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL /63 17/1119 NY FORSKRIFT OM FORVALTNING AV BEVER 2017

Transkript

1 SAKSLISTE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for næring og drift Møtested: Kommunehuset Møtedato: Tid: 14:00 Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for næring og drift Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 17/62 17/1930 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL /63 17/1119 NY FORSKRIFT OM FORVALTNING AV BEVER /64 16/3029 FRIVILLIGE UTBYGGINGSAVTALER FOR OMRÅDET TEMPELSETER TIL KRØDSHERAD GRENSE 17/65 17/1041 GNR 122 BNR 17 UTSLIPP 17/66 16/2070 KLAGEBEHANDLING GNR 23 BNR 91 TOMT 4 - VEDTAK OM UTNYTTELSE AV TOMT 17/67 17/1901 DISPENSASJON GNR 167 BNR 761 TILBYGG FRITIDSBOLIG 17/68 17/1909 DISPENSASJONSSØKNAD GNR 145 BNR 299 FRITIDSBOLIG OG ANNEKS 17/69 16/1087 GNR 143 BNR 4, 7 - REGULERINGSPLAN FOR HYTTEOMRÅDET GAMLESETER 17/70 17/1458 GNR 103 BNR 1 OG 5 - MINDRE ENDRING AV WEGGESRUDSETER HYTTEOMRÅDE

2 17/71 16/1026 GNR 34 BNR 1 TUKUDALEN PUKKVERK 17/72 16/1860 GNR 167 BNR 15 - REGULERINGSPLAN BERGHEIM HYTTETUN 17/73 17/1927 VEINAVN HIÅSSKOGEN/HIÅSSKOGVEIEN 17/74 17/1930 DELEGERTE VEDTAK 17/75 17/1930 REFERERTE SAKER 17/76 17/848 DISPENSASJON GNR 145 BNR 325 FRITIDSBOLIG 17/77 17/1854 DISPENSASJON GNR 167 BNR 6 FNR 14 FORLENGELSE AV VEI - FRITIDSBOLIG Sakene er utlagt på kommunehuset fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til sekretæren, tlf eller e-post post@sigdal.kommune.no. Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Prestfoss, Svein Jakob Hollerud (sign.) leder 2

3 Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 62/17 Arkivsaknr.: 17/ Løpenr.: 7304/17 Arkivnr.: 033 Saksbeh.: Siri Skare Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-17/62 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL Rådmannens forslag til vedtak: Protokoll av godkjennes. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift Vedlegg: Møteprotokoll av SIDE: 3

4 Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 63/17 Arkivsaknr.: 17/ Løpenr.: 7586/17 Arkivnr.: K49 Saksbeh.: Ingar Aasestad Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-17/63 NY FORSKRIFT OM FORVALTNING AV BEVER 2017 Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune vedtar «Mål for forvaltning av bever i Sigdal kommune» og «Forskrift om adgang til jakt og fangst av bever i Sigdal kommune» som framlagt. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift Vedlegg: Høring på ny forskrift om forvaltning av bever i Sigdal kommune samt fastsetting av kommunale målsetninger for beverforvaltningen Saksutredning Konklusjon: Sigdal kommune har i tråd med ny nasjonal forskrift om forvaltning av bever (beverforskriften), sendt på offentlig høring forslag til ny lokal forskrift om adgang til jakt og fangst av bever, samt fastsetting av kommunale målsettinger for beverforvaltningen. Kommunen har i forslaget til forvaltningsmål nedfelt at hovedmålet er en levedyktig og bærekraftig beverbestand, samtidig med at ulempene for landbruksnæring og andre samfunnsinteresser skal holdes på et lavt nivå. Forslaget til forskrift innebærer at det åpnes for fortsatt adgang til jakt og fangst på bever i hele kommunen innen ordinær jakttidsramme. Det er ikke innkommet høringsuttalelser som gjør det nødvendig å endre på forslaget til forvaltningsmål og forslag til forskrift for beverjakt i Sigdal kommune. Bakgrunn: 15. mai 2017 trådte ny, nasjonal forskrift om forvaltning av bever i kraft. Forskriften stiller krav om at kommunen skal utarbeide mål for forvaltning av bever. Kommunen kan videre åpne opp for jakt på bever, dersom bestandssituasjonen tillater det. Dersom kommunen åpner opp for jakt, blir beverjakten i stor grad som annen småviltjakt, uten vald og fellingstillatelser. Det blir da opp til jaktrettshaverne å vurdere og fastsette nivået på avskytingen med utgangspunkt i kommunens målsetninger. Felte bever skal da kun rapporteres fra den enkelte jeger til SSB ved SIDE: 4

5 Sak 63/17 avslutningen av jaktåret. Kommunen kan selv bestemme jakttid innenfor rammene for jakt som er satt i nasjonal forskrift om jakt- og fangsttider. Det kan ikke jaktes bever i kommunen før forskriften er vedtatt og kunngjort. Den nye, nasjonale beverforskrift finnes her: ?q=bever. For å rasjonalisere saksgangen, har kommunen valgt å sende ut på høring både forslag til mål for beverforvaltningen og ny forskrift, samtidig. Ordinær jakttid for bever er 1/10-30/4. For at forskriften skal foreligge tidsnok til jaktstart i år, ble høringsfristen satt kortere enn det som er vanlig ved fastsetting av lokal forskrift. Dokumentene ble sendt på høring 10/7 med høringsfrist 10/8. Forslaget ble sendt til de følgende: Offentlige instanser: Buskerud fylkeskommune Modum kommune Flesberg kommune Rollag kommune Krødsherad kommune Organisasjoner: Sigdal og Eggedal JF Sigdal og Eggedal Bondelag Sigdal og Eggedal skogeierområde Naturvernforbundet i Buskerud, Driftsplanområdene for elg i kommunen I tillegg ble forslaget bekjentgjort på kommunens nettsider og fikk for øvrig også oppslag hos NRK Buskerud. Forslaget vurderes således som godt bekjentgjort. Det innkom tre høringsuttalelser. Sigdal og Eggedal skogeierområde og Greenskogen driftsplanområde støttet høringsforslaget uten innvendinger. Fylkesmannen i Buskerud støttet også forslaget, men peker på behov for interkommunalt samarbeid og koordinering. Det pekes på at beverforskriften tilsier at nabokommuner med felles vassdrag bør samarbeide og koordinere sin forvaltning, jamfør 2 siste ledd. Videre mener fylkesmannen at forslaget til kommunal målsetting for forvaltningen av bever i Sigdal kommune er konkret med målbare størrelser som bør gi gode indikatorer for en god, praktisk og fleksibel forvaltning. Fylkesmannen anser at denne samsvarer godt med beverforskriftens formål og derav også forvaltningsmålet for arter i naturmangfoldloven 5. Dette forutsetter imidlertid at kommunen har rimelig god oversikt over bestanden og bestandsutviklingen og legger til rette for å framskaffe og oppdatere dette kunnskapsgrunnlaget. SIDE: 5

6 Vurdering: Sak 63/17 Sigdal kommune tok før høringen kontakt med Modum kommune for å vurdere behovet for en felles forskrift. Vi vurderte det imidlertid slik at samordning av en felles forskrift ville gitt en langt mer omfattende saksgang, samtidig som den praktiske nytteverdien ville være liten. Kommunen vil i samarbeid med grunneierne, måtte gjennomføre en kartlegging av beverbestanden i kommunen år om annet for en sjekk av om forvaltningsmålet nås. Det er ikke innkommet høringsuttalelser som gjør det nødvendig å endre på forslaget til forvaltningsmål og forslag til forskrift for beverjakt i Sigdal kommune. SIDE: 6

7 Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 64/17 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 7736/17 Arkivnr.: 143 Saksbeh.: Kjell Ove Hovde Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-17/64 Formannskapet FS-/ Kommunestyret KS-/ FRIVILLIGE UTBYGGINGSAVTALER FOR OMRÅDET TEMPELSETER TIL KRØDSHERAD GRENSE Rådmannens forslag til vedtak: Administrasjonen får fullmakt til å gi tilbud om å lage frivillige utbyggingsavtaler med grunneierne i området Tempelseter til Krødsherad grense. Avtalene skal omhandle innbetaling av beløp knyttet opp mot salg av tidligere godkjente hyttetomter. Og innbetalt beløp skal disponeres til bygging av sykkelsti mellom Tempelseter og Leppejuv/Krødsherad grense. Avtalene skal følge malen vist i vedlegg til saken nevnt som Utbyggingsavtale Ved å underskrive avtalene forplikter grunneierne seg til følgende: - Innbetaling av et beløp på ,- kr for hver tidligere godkjente hyttetomt som selges. - Pengene skal innbetales til en privat fondskonto som eies i fellesskap av grunneierne med utbyggingsinteresser i området Tempelseter til Krødsherad grense. - Innbetalte midler skal gå til planlegging og bygging av sykkelsti mellom Tempelseter og Leppejuv. - Avtalen dekker ikke interne skiløyper og annen grønn infrastruktur innenfor reguleringsområdene. - Grunneierne i området står kollektivt ansvarlig for gjennomføring av byggingen av sykkelstien. Sigdal kommune gir et rentefritt lån på kr med en løpetid på 8 år til forskuttering av byggingen av sykkelsti. Lånet gis til grunneierne i fellesskap mellom Tempelseter og Krødsherad grense, og skal nedbetales med kr for hver tomt som selges til lånet er nedbetalt. Restlånet forfaller etter 8 år. Grunneierne hefter for sin andel av restlånet med et beløp utregnet som brøken av antall ubebygde tomter i aktuell grunneiers avtale, sett opp mot det totale antallet ubebygde tomter i underskrevne utbyggingsavtaler i området. SIDE: 7

8 Sak 64/17 (Grunneiers ubebygde tomter i utbyggingsavtalen/ Totalt antall ubebygde tomter i utbyggingsavtalene x gjenstående lånebeløp. ) Beløpet finansieres fra disposisjonsfondet, og kan utbetales når grunneierne i fellesskap har opprettet en fondskonto til bygging av sykkelstien. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: - Utbyggingsavtale for området Norefjell Vest. Saksutredning Konklusjon: Administrasjonen får fullmakt til lage frivillige utbyggingsavtaler med grunneierne i området Tempelseter til Krødsherad grense etter prinsipper omtalt i denne saken og med eksempel fra Norefjell Vest området. Sigdal kommune bidrar med et rentefritt lån på 1,5 mill kr med 8 års nedbetalingstid for å sikre raskere oppstart av sykkelstien. Bakgrunn: Det vises til tidligere sak i kommunestyret om utbyggingsavtaler og infrastrukturfond. I forbindelse med saken om reguleringsplan for Gamlesetra har det kommet tilbud fra grunneierne av området om å skrive en utbyggingsavtale som skal finansiere sykkelstien. Det har vært dialog mellom grunneierne og administrasjonen i flere omganger, og utkastet til avtale har vært til juridisk sjekk. Avtalene lå med saken om reguleringsplan for Gamlesetra til kommunestyret i juni, men ble sendt tilbake til administrasjonen for å gå runden om Hovedutvalg for næring og drift og formannskapet før saken ble fremmet på nytt for kommunestyret. I etterkant har administrasjonen gjort undersøkelser også rundt kommunens adgang til å gi lån til et tiltak som sykkelsti. Vurdering: Det har vært et ønske gjennom mange år i Sigdal å få på plass utbyggingsavtaler og infrastrukturfond for å finansiere grønn infrastruktur. Fordi det mangler et omfattende planleggingsarbeid som konkretiserer behovet og kostnadene med dette har ikke kommunen pr dags dato anledning til å pålegge grunneierne innbetaling til infrastrukturfond. Det har nå kommet initiativ fra noen grunneiere om å skrive frivillige avtaler om innbetaling av beløp for tidligere godkjente, ubebygde tomter, til et privat infrastrukturfond. De første er de to avtalene som er knyttet opp mot reguleringsplanen for Gamlesetra. Flere grunneiere har muntlig sagt seg villig til å skrive avtaler etter samme opplegg som de før nevnte avtalene. Etter at prinsippene om utbyggingsavtaler er vedtatt vil det være naturlig for administrasjonen å kontakte de andre grunneierne i området. Hensikten vil være å skrive tilsvarende avtaler for disse også. SIDE: 8

9 Sak 64/17 Avtalene er basert på innbetaling av kr for hver tidligere godkjente tomt som selges. I og med at salget av godkjente tomter går over mange år, har det vært diskutert muligheten for at Sigdal kommune går inn og forskutterer beløpet med et rentefritt lån. Med dette vil sykkelstien kunne realiseres raskere, og lånet nedbetales etter hvert som tomtene selges. Det er foreslått at restlånet forfaller etter 8 år. Spørsmålet om forskuttering er forelagt Kommunerevisjonen. Deres tilbakemelding er at kommunen ikke har anledning til å oppta lån for å forskuttere for byggingen av sykkelstien, siden denne ligger på andre grunneieres grunn og ikke skal bli kommunal etterpå. Om det hadde vært mulig å forskuttere ved låneopptak ville beløp over kr måttet godkjennes av Fylkesmannen. Bruk av midler kommunen har kan de derimot disponere fritt. Det vil si at om Sigdal kommune ønsker å bruke av disposisjonsfondet eller budsjettmidler til å forskuttere for sykkelsti har man full anledning til dette. Det er ønskelig at sykkelstien kan bygges så raskt som mulig, for å kunne bedre sommertilbudet, og kunne kjøre skiløyper med mindre snø på vinteren. Hvis Sigdal kommune ønsker kan de bruke noe av disposisjonsfondet til å forskuttere stien. Opprinnelig var det foreslått en forskuttering av tilsvarende beløp som lå i utbyggingsavtalene. Ut fra at dette vil bli et høyt beløp foreslår administrasjonen at det gis et kollektivt rentefritt lån til grunneierne i området på kr som er øremerket sykkelstien. Kostnaden for kommunen med denne løsningen vil være utsettelse med bruken av denne delen av disposisjonsfondet, som vil komme tilbake stykkevis i løpet av lånets levetid. En slik forskuttering kan bidra til å gi egenkapital for grunneierne for å søke om ytterligere støtte til stien fra andre finansieringskilder. Når det gjelder ansvaret for bygging av sykkelstien har det vært kontakt mot Eggedal Turlag i forhold til om de kan tenke seg å stå som ansvarlige for gjennomføring av tiltaket. Turlaget har svart tilbake at de ikke ønsker å stå som ansvarlige, men at de gjerne vil få delta i prosessen. De mener grunneierne selv må stå for gjennomføringen. Administrasjonene støtter denne tanken. Erfaring fra bygging av skogsbilveier tilsier at dersom grunneierne sammen enes om å engasjere noen til å gjøre en prosjektering og merking av traseen, denne legges ut på anbud, og det engasjeres egen byggeledelse, burde prosjektet la seg gjennomføre av grunneierne selv. Det vises for øvrig til avtaleteksten i vedlagte avtale, og saken om reguleringsplan for Gamlesetra.. SIDE: 9

10 Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 65/17 Arkivsaknr.: 17/ Løpenr.: 7620/17 Arkivnr.: GNR 122/17 Saksbeh.: Vidar Paulsen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-17/65 GNR 122 BNR 17 UTSLIPP Rådmannens forslag til vedtak: Søknad om utslippstillatelse med 6 kbm slamavskiller og spredegrøfter på 54 kvm for gnr 122 bnr 17 avslås, jmf. forurensningsforskriftens Begrunnelse for avslaget: Anlegget er ikke dimensjonert i forhold til at vann ikke skal være innlagt. Anlegget er i strid med reguleringsplanen for området. I områder hvor reguleringsplanen sier at, "Det er ikke tillatt å legg inn vann i hyttene". Skal vi akseptere at det blir montert renseløsninger, som er konstruert for boliger med permanent vann innlagt. Skal vi akseptere at kran på utsiden blir midlertidig koblet sammen med tank og rørsystem på innsiden uten at det foreligger en utslippstillatelse. Jeg mener at vi må sette klare tydelige grenser for hva som kan aksepteres, slik at det ikke skaper grobunn for kreative løsninger. Saken avgjøres av: Hovedutvalget for næring og drift Saksutredning Konklusjon: I områder hvor reguleringsplanen sier at, "Det er ikke tillatt å legg inn vann i hyttene". Skal vi akseptere at det blir montert renseløsninger, som er konstruert for boliger med permanent vann innlagt. Skal vi akseptere at kran på utsiden blir midlertidig koblet sammen med tank og rørsystem på innsiden uten at det foreligger en utslippstillatelse. Jeg mener at vi må sette klare grenser for hva som kan aksepteres, slik at det ikke skaper grobunn for kreative løsninger. Bakgrunn: I forbindelse med oppføring av fritidsbolig på Brennlifeltet hytteområde. Ble det innsend en utslippssøknad utarbeidet av Anleggsplan AS på vegene av tiltakshaver. Søknaden inneholdt en skissert over et konvensjonelt infiltrasjonsanlegg med en slamavskiller på 6m3 med støtbelaster SIDE: 10

11 Sak 65/17 og spredegrøfter på 54kvm. Størrelsen på infiltrasjonsflaten er beregnet ut fra formel, A=dimensjonerende vannmengde/jordmassenes infiltrasjonskapasitet, hvor dim. vannmengde er satt til 1000 liter/døgn. Det står også skrevet i søknaden at, "både vannforsyning og rensing av avløpsvann er sett i sammenheng". Reguleringsplanen for området er revidert sist i 2007, men hoveddelen av planen kommer fra 1989 og Et av punktene i plane, punkt. 6 sier, "Det er ikke tillatt å legg inn vann i hyttene. Utslipp av spillvann fra hyttene samt privet- og renovasjonsordning i bygeområdet skal følge enhver tids gjeldende bestemmelser i Sigdal kommune". På bakgrunn av dette ble utslippssøknaden avslått med begrunnelse, ikke lov med vann inn, ikke behov for søknadspliktige tiltak. Tiltakshaver har signalisert at han ønsker å klage på avgjørelsen. Med begrunnelse at det ikke var noen intensjon å legge vann inn i boligen, men at anlegget ble dimensjonert for fremtiden. Vurdering: Reguleringsplanen for Brennlifeltet hytteområde ble sist revidert i 2007, men at hoveddelen av planen er fra 1989 og Dette er en gammel plan som ikke henger med i tiden, men som trenger en oppgradering. Det er også flere slike planer i Sigdal Kommune med samme ordlyden i reguleringsplanen. Har vanskelig for å forstå en slik overdimensjonering av avløpsanlegg til fremtidig bruk. Flertallet av renseløsningene bruker vann som en del av prosessen. Prinsippet i en slamavskiller, krever en del vann/væske for at det skal kunne fungere. Hvordan skal du få en slamavskiller til å fungere uten vann? Vann er transportøren av Slammet i en slamavskiller. Når behovet for store mengder vann er til stede. Er veien kort fra bøttefylling med utvendig tappekran. Til at utvendig kran blir sammenkoblet med innvendig tank og rørsystem. Det er et prinsipielt spørsmål i hvilken grad en skal tillate løsninger for utslipp som åpenbart er dimensjonert for andre formål enn det skisseres i forhold til ikke innlagt vann. Administrasjonen ønsker en politisk avklaring på om det er greit å overdimensjonere avløpsanlegg i områder hvor det ikke er tillatt innlagt vann. SIDE: 11

12 Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 66/17 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 7360/17 Arkivnr.: GNR 23/122 Saksbeh.: Henrik O. Mørch Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-17/66 KLAGEBEHANDLING GNR 23 BNR 91 TOMT 4 - VEDTAK OM UTNYTTELSE AV TOMT Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalget for næring og drift viser til klage på vedtak ND-40/16 datert 15/ Klagen tas til følge. Jamfør forvaltningslovens 34 siste ledd oppheves vedtak ND-40/16. Saken avgjøres av: Hovedutvalget for næring og drift Vedlegg: 1. Klage 2. Samlet saksfremstilling ND-40/16 3. Kart 4. Situasjonsplan levert med varslet søknad datert 21/ Tegninger levert med varslet søknad datert 21/ Norsk Standard NS :2013 Saksutredning Konklusjon: Administrasjonen anbefaler å ta innkommen klage til følge og oppheve vedtak ND-16/2070 datert 26/ Søknaden skal nabovarsles på nytt i forbindelse med fornyet søknad om tiltak. Bakgrunn: Det er søkt om oppføring av bolig med tre utleieenheter på eiendommen 23/122. I forbindelse med nabovarsling av tiltaket er det sendt klage til kommunen fra to berørte naboer. Klagen omhandler manglende nabovarsling av dispensasjonsbehandling for utnyttelse av eiendommen i mai SIDE: 12

13 Sak 66/17 Bakgrunnen for dispensasjonssøknaden i 2016 var tiltakshavers ønske om å klarlegge hvilke muligheter eiendommen kunne gi for en senere søknad. Tiltakshavers hovedønske om å dele tomta i 2 deler og oppføre 2 frittliggende boenheter ble ikke innvilget. Klagefrist Ettersom dispensasjonssøknaden som førte til vedtak ND-40/16 ikke var nabovarslet, har naboer ikke blitt kjent med vedtaket før søknad om tiltak ble varslet i juni Klagen er derfor å anse som mottatt innenfor klagefristen og tas til behandling jf. forvaltningsloven 29 annet ledd. Vurdering: Krav om nabovarsling er hjemlet i plan- og bygningsloven Jamfør første pkt. i annet ledd kan varsel unnlates når arbeidet ikke, eller i liten grad berører interessene til naboer og gjenboere. Administrasjonen har under behandling av saken vurdert at vilkårene for å kunne unnlate varsling var oppfylt ettersom rådmannens forslag til vedtak ikke endret rammebetingelsene for tomta fastsatt i reguleringsplanen. Følgende vurdering ligger til grunn for konklusjonen: 1. Dispensasjonssøknaden handlet i utgangspunktet om deling av tomta. Slik endring av plan ville vært belagt med krav om nabovarsling, men den delen av søknaden ble avslått. 2. Reguleringsplanen tillater oppføring av enebolig. Definisjon og utforming av enebolig er ikke nærmere angitt i bestemmelsen, men etter Norsk Standard NS :2013 kan enebolig (bygningstype 112) også inneholde inntil tre mindre deler som kan benyttes som selvstendige boenheter med alle nødvendige romfunksjoner. Administrasjonen vurderer derfor at oppføring av enebolig med tre utleieenheter ikke er belagt med krav om dispensasjon dersom øvrige vilkår i reguleringsplanen overholdes. Spørsmålet ble i sak 40/16 allikevel behandlet som dispensasjon ettersom søknaden inneholdt flere alternativer og tiltakshaver ønsket saken behandlet slik. På bakgrunn av utvikling i saken for øvrig anser imidlertid administrasjonen det som uheldig at dispensasjonssøknaden ikke ble nabovarslet i første runde slik at eventuelle merknader kunne vært svart ut på et tidligere tidspunkt. Klagen bør derfor tas til følge. Søknad om rammetillatelse som er nabovarslet og mottatt her den 21/ omhandlet kun 1 bolig på 63m 2 som første del av tiltaket. Denne søknaden var mangelfull, og etter påfølgende dialog mellom tiltakshaver og administrasjonen har en kommet frem til at søknaden revideres og varsles på nytt, fordi den nå skal inneholde hele prosjektet. Dersom søknaden utløser krav om dispensasjon, vil dette fremgå i fornyet søknad og nabovarsel og legges frem for hovedutvalget for næring og drift for avgjørelse. Vedtak ND-40/16 anses således å være uten betydning for de berørte parter på det nåværende tidspunkt og kan oppheves. SIDE: 13

14 Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 67/17 Arkivsaknr.: 17/ Løpenr.: 7308/17 Arkivnr.: GNR 167/761 Saksbeh.: Henrik O. Mørch Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-17/67 DISPENSASJON GNR 167 BNR 761 TILBYGG FRITIDSBOLIG Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalget for næring og drift viser til plan- og bygningslovens kap. 19 og innvilger dispensasjon fra 2-2 og 2-3 i reguleringsplanen for Haglebu Øst, id ifm. søknad om tiltak på eiendommen 167/761. Det gis dermed tillatelse til omdisponering av tilgjengelig bebyggelsesareal iht. utnyttelsesgraden samt etablering av liten kjeller for deler av tiltaket. Hensikten bak bestemmelsene anses ikke å være vesentlig tilsidesatt og fordelene for søknaden er klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Saken avgjøres av: Hovedutvalget for næring og drift Vedlegg: 1. Prosjektbeskrivelse 2. Dispensasjonssøknad 3. Reguleringsbestemmelser 4. Kart 5. Situasjonsplan 6. Tegninger Saksutredning Konklusjon: Administrasjonen konkluderer med at tiltaket er godt tilpasset eiendommen. Dispensasjonssøknaden oppfyller nødvendige vilkår jf. plan- og bygningslovens kap. 19 og det anbefales derfor at søknaden innvilges. Bakgrunn: Det er søkt om tillatelse til tiltak på eiendommen 167/761 som er del av reguleringsområdet for Haglebu Øst, ID Tiltaket utløser krav om dispensasjon fra reguleringsbestemmelse 2-2 vedr. disponering av tillatt utnyttelsesgrad av eiendommen og 2-3 vedr. anlegg av liten kjeller. SIDE: 14

15 Sak 67/17 Eksisterende bebyggelse på eiendommen er en fritidsbolig på 96m 2 BYA, et anneks på 15m 2 BYA og to boder på hhv. 4 og 8m 2 BYA. Det er ikke kjøreveg inn på tomta men vegen avsluttes med en parkeringsplass på naboeiendommen helt inntil tomtegrensen. Naboer er varslet og det er ikke innkommet merknader innen fristen. Vurdering: 2-2 i reguleringsplanen angir utnyttelsesgraden for tomta. Det er tillatt oppført totalt 200m 2 BYA, hvorav største bygning ikke skal være over 150m 2 BYA. Parkeringsareal på 36m 2 skal medregnes i det bebygde arealet. Administrasjonen anser at hensikten bak bestemmelsen er å unngå store sammenhengende bygningskropper og fasader. Mindre bygninger er ofte enklere å tilpasse terrenget, noe som fører til mindre inngrep. En legger med slik bestemmelse også opp til å ta vare på grønnstruktur på og tomta. Omsøkt tilbygg gir et areal på største bygning på 192m 2. Dette er en relativ stor overskridelse av grenseverdien, men tilbygget er utformet slik at bygningskroppen ikke blir massiv og dominerende. Den planlagte hesteskoformen på bygget benytter seg av egnet bebyggelsesareal og gir lite terrenginngrep, samt at variasjon i møneretning og eksteriør på fasader er med på å bryte store, sammenhengende flater. Det foreligger skriftlig erklæring fra grunneier, som sikrer hjemmelshaver på eiendommen 167/761 parkering på etablert plass på naboeiendommen 167/4. Dette innebærer at det ikke blir anlagt vei og parkering på tomta og dermed blir mere grøntareal uberørt av inngrep. Ettersom alle uthus unntatt en 8m 2 stor bod skal rives, overskrides ikke den totale utnyttelsesgraden på 200m 2 BYA. 2-3 i reguleringsplanen angir at det kun er tillatt å oppføre bygninger i en etasje. Bygninger skal ligge lavest mulig i terrenget. maksimal grunnmurshøyde på 0,5meter. Mønehøyde er tillatt med maksimalt 5meter, gesimshøyde 3,5meter målt fra gjennomsnittlig terreng. Det er søkt om kjeller på deler av tilbygget. Dette medfører at gjennomsnittlig gesimshøyde blir 3,7meter men alle fasader med unntak av østre fasade har gesimshøyde under grenseverdien på 3,5meter. Terrenget danner en naturlig fordypning der kjelleren er planlagt. Dersom en skulle oppført tilbygg her i tråd med maks grunnmurshøyde på 0,5meter, ville det vært nødvendig med betydelig tilkjøring av masser for å fylle opp terrenget. Ettersom terrenget stiger noe mot øst, før det går bratt ned mot veien, vil ikke den noe høye østre fasade gi noen uheldig siluettvirkning. Fasaden er dessuten dekket av mye vegetasjon. Mønehøyden på bygningen overstiger ikke grenseverdien, noe som indikerer at resten av hytta er godt innenfor kravet, selv med kjeller. Etter en samlet vurdering anses derfor hensikten bak disse bestemmelsene ikke som vesentlig tilsidesatt. Alternativet til denne søknaden ville være å rive eksisterende bebyggelse. Dette ønsker tiltakshaver å unngå ettersom det er gjort nylige investeringer i både bad og kjøkken på eksisterende hytte. Administrasjonen anser det etter befaring på tomta også som uhensiktsmessig å rive hovedhytta. En tilpasning til denne gir en totalt sett lavere bebyggelse enn det en kan forvente av en ny bygning. Utformingen av tilbygget gir også vesentlig større variasjon på bygningsfasader uten store sammenhengende flater. Å bevare deler av eksisterende bebyggelse gir også en miljøgevinst ettersom bruksverdien til dagens hytte blir vesentlig forlenget. SIDE: 15

16 Sak 67/17 En vesentlig ulempe ved dispensasjoner er en eventuell presedensvirkning for tilsvarende søknader. Men ettersom søknaden er svært godt tilpasset eiendommens beskaffenhet og naturgitte forutsetninger, anser teknisk sektor at det i dette tilfelle ikke vil kunne utløses presedens. Således konkluderer administrasjonen med at fordelene ved å innvilge dispensasjonen vil være klart større enn ulempene. Vilkår for å kunne gi dispensasjon anses som oppfylt i søknaden. SIDE: 16

17 Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 68/17 Arkivsaknr.: 17/ Løpenr.: 7607/17 Arkivnr.: GNR 145/299 Saksbeh.: Henrik O. Mørch Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-17/68 DISPENSASJONSSØKNAD GNR 145 BNR 299 FRITIDSBOLIG OG ANNEKS Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalget for næring og drift viser til plan- og bygningslovens kap. 19 og innvilger dispensasjon fra 5-1, tredde ledd i reguleringsplanen for Søre Teigelia, ID Dispensasjonen innebærer en mønehøyde på 5,9meter. Etter en samlet vurdering settes ikke hensikten bak bestemmelsen vesentlig til sides og fordeler ved tiltaket kan vurderes som større enn ulempene. Saken avgjøres av: Hovedutvalget for næring og drift Vedlegg: 1. Dispensasjonssøknad 2. Reguleringsbestemmelser 3. Kart 4. Situasjonskart 5. Tegninger 6. 3-D modell Saksutredning Konklusjon: Administrasjonen anser at overskridelsen på 20cm er marginal. Den aktuelle eiendommen er en eldre tomt. Nye tomter som ble etablert i dagens reviderte reguleringsplan har i all hovedsak en høydebegrensning på 6,3meter. Tomta og plassering av bygningen på eiendommen anses å være egnet for det omsøkte tiltaket. Søknaden anbefales. Bakgrunn: Det er søkt om tillatelse til oppføring av fritidsbolig på eiendommen 145/299 (tomt F2) i Søre Teigelia hyttefelt. Bygningen er på 139m 2 BYA og har oppstue som fører til at mønehøyden er på 5,9meter. Dette utløser krav om dispensasjon fra reguleringsplanbestemmelsen 5-1 tredde ledd om maks mønehøyde på 5,7meter. SIDE: 17

18 Sak 68/17 Vurdering: Overskridelsen av høyden på 20cm vurderes som marginal. Bygningen ligger godt plassert på tomtas flateste område og tilbaketrukket mot stigende terreng, slik at høyden ikke gir uheldig siluettvirkning. Mønelinjen vil fortsatt ligge lavere enn bakenforliggende hyttebebyggelse og dermed ikke påvirke utsikten utover hva en må kunne forvente i et regulert hytteområde. Nye og tilsvarende tomter i samme planområde har i all hovedsak fått en høydebegrensning på 6,3meter. Tomt F2 er del av den eldre utgaven av reguleringsplanen for Søre Teigelia. Ved revisjon og fortetting av reguleringsplanen har en ikke vurdert beskaffenheten for eksisterende tomter på nytt i forhold til evt. nye planbestemmelser. Denne hytta ligger godt innenfor dette kravet. Etter tilbakemelding fra teknisk sektor er fyllingen redusert til maks 130cm på deler av tomta. Dette er 20cm lavere enn grensesnittet i planen. Administrasjonen anser at hensikten bak bestemmelsen ikke er vesentlig tilsidesatt. Fordeler og ulemper skal bedømmes utfra samfunnsmessige hensyn av planfaglig og arealdisponeringsmessig karakter. Teknisk sektor anser at eiendommen, dersom den hadde gjennomgått samme vurdering som nye tomter ved revidering av reguleringsplanen, ville fått samme bestemmelser som nye tilsvarende tomter på 6,3meter. Dispensasjonen vil ikke føre til uheldig presedens, ettersom forutsetningene av høydepåvirkningen vil være svært ulike fra tomt til tomt. I dette tilfelle kan en ikke se at tiltaket gir uheldige samfunnsmessige ulemper som overstiger fordeler ved verdiøkningen på eiendommen. Etter en samlet vurdering konkluderer administrasjonen med at kriteriene for å kunne innvilge dispensasjon jf. plan- og bygningslovens kap 19 er oppfylt og at søknaden kan innvilges. SIDE: 18

19 Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 69/17 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 7557/17 Arkivnr.: GNR 143/4 Saksbeh.: Thea Sandsbråten Solum Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-17/69 Kommunestyret KS-/ GNR 143 BNR 4, 7 REGULERINGSPLAN FOR HYTTEOMRÅDET GAMLESETER Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune viser til plan- og bygningsloven 12-10, og og egengodkjenner reguleringsplan for Gamlesetra med gnr 143 bnr 4, 7 og 549 med planid , med tilhørende bestemmelser datert og plankart datert Vedtaket forutsetter at eksisterende skiløyper opprettholdes både over Gamlesetervollen og i retning Haugheimseter fram til tilfredsstillende nye skiløyper er etablert. De enkelte utbyggingsområdene skal bære kostnadene til nødvendig teknisk- og grønn infrastruktur som følge av reguleringsplan. For tiltak som er felles for flere utbyggingsområder forutsettes kostnadene fordelt forholdsmessig mellom utbyggingsprosjektene. Det settes følgende forutsetninger for vedtaket: - Vedlagt utbyggingsavtaler for Gamleseter (PlanID ) og Norefjell Vest (PlanID ) må være underskrevet av grunneierne før vedtaket er gyldig. - Dersom forbeholdet i avtalen for Norefjell Vest punkt 4 kommer til anvendelse må avtalen reforhandles. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Oversiktskart 1: Utsnitt fra kommunedelplan for Norefjell Vest Plankart datert Bestemmelser datert Planbeskrivelse av Avtale om omlegging av skiløype Brev fra NVE hvor de trekker innsigelsen Brev fra Anders Widding SIDE: 19

20 Sak 69/17 Vedtak KS 57/17 Forslag til frivillig infrastrukturavtale for reguleringsplan Norefjell Vest/Svarttjern- Rakketjern med planid Forslag til frivillig infrastrukturavtale for reguleringsplan Gamleseter med planid Saksutredning Konklusjon: Det var innsigelse fra NVE, men den er trukket, og ingen innsigelser til planen fra andre offentlige instanser, men merknader fra naboer. Det er gjort endringer for å komme naboene i møte. Det er en forutsetning at grunneierne i området må underskrive frivillige utbyggingsavtaler med kommunen som dreier seg om grønn infrastruktur. Bakgrunn: Grunneier er Anders Widding og Jostein Guttormsen. Området ligger ved Gamlesetervannet mellom Tempelseter og Djupsjøen. Området ligger ikke innenfor gjeldende kommuneplan, men i sin helhet innenfor kommunedelplan for Norefjell Vest i området S1 og S2 som er avsatt til seterområde i kommunedelplanen og LNF-2. I bestemmelsen for seterområdet heter det at «Innen seterområdet kan eksisterende bebyggelse istandsettes/gjenoppbygges. Bruksendring av eksisterende bygninger til hytte eller bruk av bygningene i forbindelse med kommersiell/servicerettet seterdrift med overnattingstilbud kan tillates med basis i godkjent reguleringsplan.» Området merket med LNF-2 har bestemmelse som følger «I LNF-2 området tillates etablert fire nye fritidsboliger med hjemmel i forutgående bebyggelsesplan. Vannforsyning, avløp og adkomst må kunne løses i henhold til gjeldende regelverk.» Planområdet omfatter selve Gamlesetra med setervoll og 4 eksisterende hytter. Det er foreslått 6 nye tomter innenfor planområdet. To av fritidsboligene er godkjent tidligere med plassering (se planbeskrivelse) og 4 er nye som det i følge bestemmelsene for kommunedelplanen er greit å legge inn da de ligger i LNF-2. Deler av planområdet er skogbevokst, men rundt Gamlesetra og Gamlesetervannet er det åpent terreng. De foreslåtte tomtene er lagt der det er skogvokst og i nærheten av eksisterende hytter og i god avstand til seter og setervoll. Plasseringen av tomtene er bra og det er et beskjedent antall tomter som ikke vil ødelegge setermiljøet. Området rundt setra er avsatt med hensynssone bevaring kulturmiljø. Det er egne bestemmelser for denne hensynssonen som er foreslått av Buskerud Fylkeskommune. Setermiljøet er derfor godt ivaretatt. Det ble ikke funnet automatisk fredede kulturminner i planområdet. Vurdering: Vurdering etter naturmangfoldlova: Lov om forvaltning av naturens mangfold av 19. juni 2009 fastsetter mål for ivaretakelse av naturtyper og arter. Loven omhandler sentrale prinsipper som skal legges til grunn også for arealplanlegging etter anna lovverk. De miljørettslige prinsippene for offentlig SIDE: 20

21 Sak 69/17 beslutningstaking i henhold til 8-12 skal vurderes. Naturdatabasen er sjekket og det er ikke registreringer som viser at viktige arter eller naturtyper blir påvirka. Administrasjonen har diskutert med planlegger og grunneier etter offentlig ettersyn for å gå igjennom merknadene og justere plankartet og bestemmelsene spesielt med tanke på flomskredfare. Reguleringsplan for Gamlesetra har vært ute på offentlig ettersyn i perioden til Det kom inn 9 merknader. Merknadene er som følger; Direktoratet for mineralforvaltning De har ingen merknad til saken. Mattilsynet De mener at kravet til trygt og leveringssikkert drikkevann er ivaretatt ved at alle nye fritidsboliger i planområdet skal kobles til Tempelseter vann og avløp og forventer at en godkjent VA-plan vil kreve at alle nye fritidsboliger kobles til felles avløpsanlegg. Statens vegvesen De skriver at adkomst til planområde er via Eggedalskrysset fra FV287 til kommunal veg. De har ingen merknader til saken. Norges vassdrags- og energidirektorat NVE hadde innsigelse til planen ved offentlig ettersyn fordi de mente sikkerheten mot skred ikke var tilstrekkelig vurdert og ivaretatt i planen. Deler av planområdet ligger innenfor området avmerket med aktsomhetsområde for jord og flomskred i NVE sitt skrednett. I slike tilfeller må den reelle skredfaren vurderes nærmere før planer for bygging vedtas. De har trukket innsigelsen sin etter at rapporten for flomskred ble laget, og det ble presisert fra Bakkehøi i NGI hva som måtte til av tiltak. De har etterlyst et kart som viser faresonen slik terrenget er i dag, uten sikring. Og skriver videre at det er faresonen slik terrenget fremstår uten sikring som skal være grunnlag for en hensynssone. Administrasjonens vurdering; Planlegger har fått utredet en flomskredvurdering innenfor området av Norges geotekniske institutt (NGI) ved Bakkehøi. I tillegg har det kommet presiseringer i e-poster. Det er lagt inn et rekkefølgekrav i bestemmelsene om at det skal lages sikringsvoll mot bekken før det kan gjøres tiltak innenfor hensynssonen. Etter at skredvurderingen er gjennomført og innsigelsen er trukket føler administrasjonen seg trygg på at sikkerheten er ivaretatt. Buskerud Fylkeskommune De har tidligere gjennomført arkeologiske registreringer av planområdet og det ble ikke funnet automatisk fredede kulturminner. De ser det som positivt at området rundt Gamlesetra er avsatt med hensynssone og ber om at teksten «Terrenginngrep for veier og lignende skal utføres på en skånsom måte, og tilpasses eksisterende terreng og vegetasjon. Veiskjæringer skal så lang som mulig unngås» tas med i bestemmelsene. Ellers har de ingen merknad til saken. SIDE: 21

22 Sak 69/17 Fylkesmannen i Buskerud De anbefaler at kommunen reduserer tillatt BYA på tomtene av hensyn til eksisterende landskapsverdier, videre forutsetter de at fare for jord og flomskred utredes. De ber kommunen legge inn myrområdet i kartet og forutsetter at tomt G57 og adkomstveien ikke påvirker myrområdet. Videre ber de kommunen vurdere tomt G60 og G61 da de vil kunne endre landskapsbildet opp mot Norefjell. De ser det som svært positivt at skiløypa blir lagt utenom bebyggelse og veiene i området, og mener at dette vil medføre en bedre og mer helhetlig turopplevelse for brukere av løypenettet. Administrasjonens vurdering; Utnyttelse og byggehøyder er vurdert ut i fra tomtenes beliggenhet og topografi. Plassering av tomtene er også vurdert ut i fra topologi. Det er stigning bak tomtene, og det vil derfor ikke bli silhuettvirkning av dem. Det er viktig at det blir bygd hytter som passer til tomta, slik at en unngår mye terrengbearbeiding. Tillatt utnyttelse er forskjellig på tomtene. Størrelsen og høyden på største tilleggsbygg og byggeområdet er endret etter innspill fra administrasjonen underveis i planprosessen og administrasjonen mener at det er greit slik det er lagt inn i kart og bestemmelser nå. Faren for jord og flomskred er utredet. Se vurdering under NVE sitt innspill. Myrområdene er lagt inn i kartet, og det viser at tomt G57 og vei ikke ligger i myr. For skiløypeendring, se tidligere i saken. Styret i Gamleseter Vel ved Sverre Erling Nilsen De lurer på hvordan tilgangen til fjellet blir via dagens tursti når hyttene er på plass. Administrasjonens vurdering; Tilgangen til fjellet er ment å være på samme måte som i dag. Stien som går vest for bekken er ment å kunne brukes som nå. Ingen foreslåtte hyttetomter berører eksisterende sti opp mot fjellet. Anne Lill Gade og Kari Ellen Gade Han skriver at eksisterende sti og skiløypa ikke er tegnet inn i kartet til forslag til reguleringsplan og at det ikke fremgår hvordan eksisterende skiløypa fra hyttene skal komme inn på den omlagte hovedskiløypa mellom Tempelseter og Djupsjøen. Administrasjonens vurdering; Den eksisterende stien går fra Gamlesetra og oppover på vest-sida av bekken. Det legges ikke opp til noe hyttebygging som vil ødelegge for dagens sti. Området er avsatt til friluftsformål, og er forenelig med å ha sti der. Hvordan eksisterende hyttefolk skal komme seg inn på løypa avhenger av hvilken hytte de er på. Det vil fortsatt gå en intern skiløype i enden av Gamlesetervannet og den fører inn på hovedskiløypa. Det vil fortsatt være mulig å gå på ski over setervollen dersom en kommer fra veien. Internløypa går i dag over Gamlesetervannet litt nord for midt på vannet, og det er fortsatt meninga at denne skal være der. Går en der, kommer en inn på hovedskiløypa slik som i dag. Det er lagt inn et krav om at dagens skiløype skal kjøres fram til tilfredsstillende annen løype er etablert. SIDE: 22

23 Sak 69/17 Morten Lysheim Han har hytte på Haugheimseter og skriver at kartet ikke viser hvordan skiløypa er koblet sammen med hovedskiløypa mellom Tempelseter og Norefjellstua. Han mener at eget formål skiløype i den traseen hvor dagens skiløype går, er eneste måten å sikre denne løypa på for framtiden. Administrasjonens vurdering; Dagens løype rett forbi eksisterende hytte (G55) er foreslått endret slik at den legges rundt kollen for å få den litt lenger unna eksisterende hytter. En slipper da en kryssing av vei. Det er lagt inn et krav om at dagens skiløype skal kjøres fram til tilfredsstillende annen løype er etablert. Skiløypa går i dag gjennom planområdet og krysser bilveien som går inn til de innerste eksisterende hyttene. Denne er foreslått lagt om i planen. Det vil fortsatt være en internløype som ligger ned mot Gamlesetervannet. Det er en fordel å slippe kryssing av skiløype og vei, selv om dette ikke er en veldig skummel kryssing. Administrasjonen ser det derfor som positivt å legge om skiløypa. For de som vil rusle rundt Gamlesetervannet, vil det fortsatt gå en internløype der. Det legges også opp til at det kan anlegges sykkelsti i løypetraseen der hovedskiløypa går. Det vil åpne opp for at det kan bygges sykkelsti sammenhengende mellom Tempelseter og grensa til Krødsherad. Noe som antagelig vil føre til at flere bruker hyttene sine i sommerhalvåret og mer fysisk aktivitet blant folk. Omlegginga av skiløype er diskutert i møte med Horgen og Økland hos Fylkesmannen og ble godt mottatt av dem. Da saken ble vedtatt lagt ut på offentlig ettersyn ble det vedtatt å legge inn rekkefølgekrav om at skiløype/sykkelsti skal opparbeides før byggetillatelser gis. Sigdal kommune forventer at de enkelte utbyggingsområdene bærer kostnadene til nødvendig teknisk- og grønn infrastruktur som følger av reguleringsplan. Dersom omlegging av skiløype er nødvendig for å få gjennomført planen, er det derfor naturlig at den som ønsker å få vedtatt en slik plan også dekker kostnader med omleggingen. Kostandene må stå i rimelighet til omfanget av planen. Dersom tiltaket er felles for flere utbyggingsområder forutsettes kostandene fordelt mellom utbyggingsområdene jf. regelverket rundt utbyggingsavtaler. Gjennom vedtak i KS sak 11/17 ble det stilt krav om at det skulle opprettes dialog mellom kommunen og grunneiere for området for å komme fram til en framdrifts- og finansieringsplan for omlegging av skiløype og sykkelsti. Administrasjonen har hatt møter med grunneierne. Med bakgrunn i møtene og tilbud fra grunneierne er det utarbeidet forslag til en frivillig avtale knyttet opp mot reguleringsplanene Gamleseter og Norefjell Vest. Avtalen har vært til juridisk gjennomgang hoa Advokatene Bull & Co. Kopi av avtalene er vedlagt saken. Det er enighet mellom administrasjonen og grunneierne om at de vedlagte avtalene er tilfredsstillende for å løse finansiering av sykkelstien, og dermed også en trase som det kan kjøres skiløype i med lite snø. Det kan bli noen språklige endringer på de vedlagte avtalene, men prinsippene er det enighet om. I avtalen er det foreslått at grunneierne i området skal stå som utførende for byggingen av sykkelstien i samarbeid med Eggedal Turlag. Dette er drøftet med Turlaget. SIDE: 23

24 Sak 69/17 Det er viktig å merke seg forbeholdet i punkt 4 i avtalen for reguleringsplan for Norefjell Vest. Denne skyldes at det ligger et rekkefølgekrav i denne planen som forutsetter planfri krysning av en hovedvei i utbyggingsområdet. Utfordringen med denne løypa er at det er 9 veikrysninger til lenger bort, og et planfritt kryss av løypa på et sted vil derfor i liten grad løse utfordringen med veikrysninger for denne løypa. Grunneierne har derfor foreslått å legge om skiløypa og oppgradere denne slik at den blir uten krysninger av vei, og kan kjøres på mindre snø. Administrasjonen har vært positive til en slik løsning som en avløsning av rekkefølgekravet om planfri krysning. For å løse dette rekkefølgekravet måtte det foretas en mindre endring av reguleringsplanen. I høringen av denne endringen kom det inn negative høringsinnspill fra hyttenaboer som mente den nye løypa kom for langt fra deres hytter. Dette førte til at det ikke kunne foretas en mindre endring av reguleringsplanen, og det må dermed gjøres en full endring av reguleringsplanen. Grunneierne er innstilt på dette, men tar forbehold om at denne endringen må godkjennes for at utbyggingsavtalen skal være gyldig. Administrasjonen vurderer dette til å være et logisk akseptabelt forbehold. Saken var oppe i kommunestyret til behandling Saken ble da sendt tilbake til hovedutvalget for næring og drift for ny behandling. Administrasjonen ble anmodet om å arbeide videre for å få på plass frivillige avtaler med de andre grunneierne for opparbeidelse av sykkelsti i området Tempelseter Leppejuv. Det vises til egen sak om frivillig utbyggingsavtale for området Tempelseter Krødsherad grense.. SIDE: 24

25 Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 70/17 Arkivsaknr.: 17/ Løpenr.: 6757/17 Arkivnr.: GNR 103/1 Saksbeh.:Thea Sandsbråten Solum Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-17/70 GNR 103 BNR 1 OG 5 - MINDRE ENDRING AV WEGGESRUDSETER HYTTEOMRÅDE Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune viser til plan- og bygningsloven og vedtar mindre endring av reguleringsplan Weggesrudseter med planid Endringen består i at veg til gnr 103/57, gnr 103/1/20 (tomt 31) og hytte rett nord for gnr 103/20 legges om i forhold til reguleringsplanen. Dersom det under anleggsarbeidet eller annen virksomhet i planområdet dukker opp automatisk fredet kulturminner, skal arbeidet straks stanses og fylkeskommunens kulturvernavdeling må varsles, jfr. Lov om kulturminner 8. Det er viktig at de som utfører arbeid i marken gjøres kjent med denne bestemmelse. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift Vedlegg: Oversiktskart 1: Gjeldende reguleringskart vedtatt Reguleringskart hvor ønsket endring er tegnet inn Uttalelse fra Fylkesmannen i Buskerud Saksutredning Konklusjon: Det er ikke innsigelser fra offentlige instanser eller merknader fra naboer som hindrer mindre endring av planen. Endringen anbefales av administrasjonen da det gir mindre terrenginngrep. Bakgrunn og vurdering: Grunneier for reguleringsområdet er Thomas Weggesrud. Området ligger ved Grytevatn med innkjøring fra Hiåsskogen. I forbindelse med at det skal bygges vei til tomt 31 og Gnr 103/57 SIDE: 25

26 Sak 70/17 har det kommet ønske om å endre på traseen. Veien ønskes lagt ca. 70 meter sør for der den er tegnet i reguleringskartet. Grunnen til at endringen ønskes er at det vil føre til mindre terrenginngrep enn der vegen opprinnelig er tegnet. I området er det skogsterreng, og det ligger på ca. 425 m.o.h. både der vegen er lagt i reguleringsplanen og der den ønskes flyttet til. Vegen vil bli lite synlig på avstand. De nærmeste naboene er varslet og har ingen merknader til endringen. Det har heller ikke Fylkesmannen i Buskerud. Det er ikke fare for steinsprang, snø- eller jordskred i følge skrednett hos NVE. Heller ikke flom. Vurdering etter naturmangfoldlova: Lov om forvaltning av naturens mangfold av 19. juni 2009 fastsetter mål for ivaretakelse av naturtyper og arter. Loven omhandler sentrale prinsipper som skal legges til grunn også for arealplanlegging etter anna lovverk. De miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i henhold til 8-12 skal vurderes. Ut fra hva som er kjent av dokumentasjon i området foreligger det ikke registreringer slik at viktige arter eller naturtyper blir påvirka. Administrasjonen anbefaler endringen.. SIDE: 26

27 Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 71/17 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 5170/17 Arkivnr.: GNR 34/1 Saksbeh.: Rita Khatib Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-17/71 GNR 34 BNR 1 TUKUDALEN PUKKVERK Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalget for næring og drift viser til plan- og bygningsloven 12-3, og og legger reguleringsplan for Tukudalen Pukkverk gnr 34 bnr 1 med planid ut til offentlig ettersyn. Saken avgjøres av: Hovedutvalget for næring og drift Vedlegg: Oversiktskart 1: Oversiktskart kommuneplan Forslag til bestemmelser datert Forslag til reguleringskart mottatt Planbeskrivelse datert Konsekvensanalyse datert Saksutredning Konklusjon: Forslag til reguleringsplan for Tukudalen Pukkverk legges ut til offentlig ettersyn. Bakgrunn: Grunneier er Hans Petter Skartum. Planforslaget fremmes av Geotest AS v/ Roar Hovland. Formålet med planarbeidet er å sikre en optimal utnyttelse av fjellressursene i området. Gjennom planarbeidet vil man søke å finne løsninger som gjør at man får en rasjonell og enkel drift som i størst mulig grad tar hensyn til natur, miljø, naboer og friluftsinteresser. Planområdet ligger ved Fv. 191, ca. 3 km fra Prestfoss. Planområdet utgjør 83,8 daa, der 48,7 daa er masseuttak, 34,4 daa er vegetasjon-skjerm og 0,7 daa er landbruksformål. Planområdet er i kommuneplanen avsatt til LNFR-areal. Det er kunngjort oppstart og forslagstiller har mottatt innspill til planen. Disse er kommentert i planbeskrivelsen. SIDE: 27

28 Sak 71/17 Vurdering: Pukkverket har vært i drift siden 1982 og levert knuste fraksjoner. Det samlede uttaket fra pukkverket ligger på ca m 3 noe som tilsvarer tonn utskutte masser. Med et årlig uttak på tonn vil pukkverket ha en driftstid på ca. 30 år. Masseuttak må ha driftskonsesjon jfr. mineralloven 43. Krav for å få driftskonsesjon er at driftsplanen er godkjent av Direktoratet for mineralforvaltning. Driftsplanen må være i samsvar med godkjent reguleringsplan. Driftsplanen for Tukudalen pukkverk er levert til Direktoratet for mineralforvaltning, men den endelige godkjennelsen kan først gis når reguleringsplanen er vedtatt. Det er utført konsekvensanalyse for støy, støv og inngjerding av brudd. Støykilden ligger på sålenivå i et dagbrudd som er skjermet av fjellvegger og skog. Omliggende bebyggelse ligger i hvit sone dvs. en sone hvor støyforholdene er tilfredsstillende. Undersøkelse av støvnedfallet viser at det ikke overskrider grenseverdiene. Det er utarbeidet regler for når en kan drive her, både mht klokkeslett og ukedager. I reguleringsbestemmelsene punkt 1.2 Miljø/sikkerhet er det foreslått driftstider for produksjon og drift fra klokken på hverdager og uttransport fra klokken på lørdager. Det er utarbeidet tekniske tegninger der det er tegnet inn frisiktsone mot fylkesveien og en regner ikke med mer trafikk enn tidligere. Vurdering etter naturmangfoldlova: Lov om forvaltning av naturens mangfold av 19. juni 2009 fastsetter mål for ivaretakelse av naturtyper og arter. Loven omhandler sentrale prinsipper som skal legges til grunn også for arealplanlegging etter anna lovverk. De miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i henhold til 8-12 skal vurderes. Ut fra hva som er kjent av dokumentasjon i området foreligger det ikke registreringer slik at viktige arter eller naturtyper blir påvirka. Det er foretatt en enkel ROS-analyse for planområdet. NVE sitt skredkart viser ingen fare for snøskred og flomfare i planområdet. Det er kommet inn merknader til planforslaget. Forslagstiller har kommentert merknadene i planbeskrivelsen. Administrasjonen kommenterer ikke disse merknadene utover hva vi selv mener bør komme frem. Området skal tilbakeføres til LNFR når driftsperioden er over. Dette er tatt med i reguleringsbestemmelsene. Administrasjonen anbefaler at reguleringsplan for Tukudalen pukkverk legges ut til offentlig ettersyn. SIDE: 28