Behandling av saker som blir gjort etter at utsending av møtesaker er gjort, blir i referert i møtet.

Transkript

1 SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Formannskapet Møtested: Haglebu fjellstue Møtedato: Tid: Det innkalles med dette til møte i Formannskapet. Klokka Møte med grunneiere og næringsliv. Klokka Møte med Formannskapene i Flå, Nore-og Uvdal og Krødsherad. Det blir en orientering om status kommunedelplan. Det serveres lunsj og middag. De medlemmer og varamedlemmer som ønsker å få sakspapirene på papir, skal etter dette møte hente sine sakspapirer i sentralbordet, på kommunehuset en uke før møte. Behandling av saker som blir gjort etter at utsending av møtesaker er gjort, blir i referert i møtet. Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 17/60 17/2234 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL /61 17/1063 ETISKE RETNINGSLINJER/ETIKKPLAKAT 17/62 17/1577 LOKALE LØNNSFORHANDLINGER 2017, KAP. 3, 4 OG 5 17/63 16/1087 GNR 143 BNR 4, 7 REGULERINGSPLAN FOR HYTTEOMRÅDET GAMLESETER 17/64 16/3029 FRIVILLIGE UTBYGGINGSAVTALER FOR OMRÅDET TEMPELSETER TIL KRØDSHERAD GRENSE

2 17/65 17/674 SAMARBEIDSAVTALE OM SKOLEPLASSER FOR ELEVER I SIGDAL- BINGEN 17/66 17/124 MELDINGER FORMANNSKAPET Sakene er utlagt på kommunehuset fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til sekretæren, tlf eller e-post post@sigdal.kommune.no. Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Prestfoss, Anne Kristine Norman (sign.) ordfører 2

3 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Sak 60/17 Arkivsaknr.: 17/ Løpenr.: 7936/17 Arkivnr.: 033 Saksbeh.: Trude Aalien Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-17/60 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL Rådmannens forslag til vedtak: Møteprotokoll fra godkjennes. Saken avgjøres av: Formannskapet Vedlegg: Møteprotokoll fra SIDE: 3

4 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Sak 61/17 Arkivsaknr.: 17/ Løpenr.: 3932/17 Arkivnr.: 007 &00 Saksbeh.:Hilde Teksle Gundersen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Ungdomsrådet UR-17/10 Hovedutvalg for helse og sosial HS-17/9 Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne RFF-17/10 Arbeidsmiljøutvalget AM-17/13 Eldrerådet EL-17/10 Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-17/22 Hovedutvalget for næring og drift ND-17/60 Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-17/33 Administrasjonsutvalget AD-/ Formannskapet FS-17/61 Kommunestyret KS-/ ETISKE RETNINGSLINJER/ETIKKPLAKAT Rådmannens forslag til vedtak: Etiske retningslinjer og etikkplakat for Sigdal kommune vedtas. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Etiske retningslinjer Etikkplakat Saksutredning Konklusjon: De etiske retningslinjer og etikkplakat for Sigdal kommune er revidert og legges frem til behandling. Bakgrunn: De etiske retningslinjene og etikkplakaten er en revidering av tidligere vedtatte retningslinjer i Sigdal kommune. I revideringen er det i tillegg til Sigdal kommunes gamle retningslinjer og etikkplakat sett på retningslinjer til andre kommuner og forslag fra KS om gode etiske retningslinjer. Vurdering: Etiske normer utrykker hva som er rett og galt i ord og handling. SIDE: 4

5 Sak 61/17 Ansatte og folkevalgte skal behandle brukere, innbyggere og kolleger med respekt, bruke felleskapets midler på den mest effektive måten og følge gjeldende lover og regler. Reglene sørger for at valgene våre ikke går på bekostning av fellesskapets beste, og de setter en standard for hvordan vi skal utføre oppgavene våre på en måte som gjør at alle kan ha tillit til oss. Ledergruppa med hovedtillitsvalgte har vært delaktige i arbeidet med de nye retningslinjene. Rådmannens forslag til vedtak: Etiske retningslinjer og etikkplakat for Sigdal kommune vedtas. Ungdomsrådet behandlet saksnr. 10/17 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt Ungdomsrådets forslag til vedtak : Etiske retningslinjer og etikkplakat for Sigdal kommune vedtas Hovedutvalg for helse og sosial behandlet saksnr. 9/17 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak til vedtak ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalg for helse og sosials vedtak: Etiske retningslinjer og etikkplakat for Sigdal kommune vedtas. Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne behandlet saksnr. 10/17 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevnes forslag til vedtak: Etiske retningslinjer og etikkplakat for Sigdal kommune vedtas. Arbeidsmiljøutvalget behandlet saksnr. 13/17 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Arbeidsmiljøutvalgets vedtak: Etiske retningslinjer og etikkplakat for Sigdal kommune vedtas. Eldrerådet behandlet saksnr. 10/17 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Eldrerådets forslag til vedtak: Etiske retningslinjer og etikkplakat for Sigdal kommune vedtas. SIDE: 5

6 Sak 61/17 Hovedutvalget for oppvekst og kultur behandlet saksnr. 22/17 den Behandling: Jonas Nikolaisen ( H) kom med følgende tilbakemelding til saken: Sak 22/17 Etiske retningslinjer og etikkplakat henger sammen med sak om sosiale medier. Sak om sosiale medier ble behandlet i administrasjonsutvalget i sak 14/17 den , men er ikke meldt opp som sak til Hovedutvalget for oppvekst og kultur. Det ble derfor ikke stemt over rådmannens forslag til vedtak, men det ble enstemmig vedtatt at at sak 22/17 utsettes og tas opp til behandling igjen i møte i Hovedutvalget i august og sees i sammenheng med sak om soiale medier. Hovedutvalget for oppvekst og kulturs forslag til vedtak: Sak 22/17 utsettes til møtet i august. Sak om sosiale medier meldes opp til behandling i Hovedutvalget for oppvekst og kultur til møte i august og sees i sammenheng med sak 22/17. Hovedutvalget for næring og drift behandlet saksnr. 60/17 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak, enstemmig vedtatt. Hovedutvalget for næring og drifts forslag til vedtak: Etiske retningslinjer og etikkplakat for Sigdal kommune vedtas. SIDE: 6

7 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Sak 62/17 Arkivsaknr.: 17/ Løpenr.: 6434/17 Arkivnr.: 510 Saksbeh.: Toril Marlene Staxrud Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-17/62 LOKALE LØNNSFORHANDLINGER 2017, KAP. 3, 4 OG 5 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Formannskapet tar de lokale føringene for kap. 3, kap. 4 og kap. 5 forhandlingene 2017 til orientering. 2. Det administrative forhandlingsutvalget gis fullmakt til å gjennomføre og godkjenne forhandlingsresultatet for de lokale kap. 4 forhandlingene med inntil kr. 5000,- utover pottens størrelse. 3. Det administrative forhandlingsutvalget gis fullmakt til å gjennomføre og godkjenne forhandlingsresultatet for kap. 3 og kap. 5 forhandlingene for Det administrative forhandlingsutvalget sammen med organisasjonene gis fullmakt til å vedta annen virkningsdato for kap. 3 og 5 forhandlinger.. 5. Forhandlingsresultatet refereres for formannskapet. Saken avgjøres av: Formannskapet Vedlegg: Organisasjonskart, lønnspolitisk plan Saksutredning Konklusjon: Forhandlingene i kap 4. gjennomføres i 2017, et mellomoppgjørs år. Dette ble besluttet i hovedoppgjøret Det er avsatt en pott på 0,9 %, til lokale lønnsforhandlinger i kap. 4 som skal gjelde fra Det administrative forhandlingsutvalget gis fullmakt til å godkjenne et forhandlingsresultat for de lokale kap. 4 forhandlingen som overstiger potten med inntil kr. 5000,-. Etter enighet med organisasjonene Delta og Fagforbundet falle tidligere gitte tillegg på kr ,- for 1-årig videreutdanning på fagskolenivå bort når ny stillingsgruppe tas i bruk fra andre personlige tillegg som er gitt i tidligere forhandlinger fra 2006 ligger fortsatt på topp. Medarbeidere i kap (med unntak av rådmann og personalsjefen), 3.4.2, 3.4.3, 3.5 og kap 5 får sin lønn fastsatt ved lokale forhandlinger hvert år. Det legges opp til at de SIDE: 7

8 Sak 62/17 som forhandles for i kap , 3.4.2, 3.4.3, 3.5 og kap. 5 ikke skal ha dårligere lønnsutvikling enn de det forhandles for etter kap. 4. Det administrative forhandlingsutvalget gis fullmakt til å gjennomføre og godkjenne kap , 3.4.2, 3.4.3, 3.5 og kap. 5 forhandlingene for Virkningsdatoer for kap 3 og 5 er satt til , i tillegg ønsker forhandlingsutvalget sammen med organisasjonene å se på fremtidige virkningsdatoer for forhandlinger fremover. Det er ingen sentrale føringer på forhandlingene, men det oppfordres til at partene ser på skjevheter. Videre ønsker rådmannen å bruke lønn som virkemiddel for rekruttere og beholde, belønne medarbeidere som yter en ekstra innsats, er åpen for nye oppgaver og/eller hever sin kompetanse. Lokale lønnsforhandlinger skal gjennomføres etter lokal lønnspolitisk plan. Bakgrunn: I forbindelse med hovedforhandlingene i 2016 ble det fastsatt sentrale føringer for kap. 4 forhandlingene Årets mellomoppgjør endte på 2,4 % (hvorav 0,9 % er satt av til lokale lønnsforhandlinger)-. Det sentrale oppgjøret i kap 4 har virkedato , og det lokale lønnsoppgjøret har virkningsdato Hovedtillitsvalgte med hel permisjon avlønnes med minimum kr ,- (2016 sum). Minimumslønnen er ikke tallfestet i mellomoppgjøret, men de sentrale parter legger opp til at frikjøpte hovedtillitsvalgte skal gjøres på linje med det som er avtalt for stillinger i kap 4. Timelønn pensjonister er kr. 196,-. Vi skal bruke Sigdal kommunes lønnspolitiske plan i forhandlingene. Økonomiske ramme 2017 Årslønnsvekstramme for stillinger i HTA kap. 4. Overheng til ,9 % Anslag lønnsglidning ,2 % Sentrale tillegg pr ,9 % Midler til lokale forhandlinger 0,9 % pr ,4 % Anslag årslønnsvekst ,4 % Minstelønn pr Stillingsgrupper Gruppe 1 Ufaglærte Fagarbeider Fagarbeider med videreutdanning 0 år 2 år 4 år 6 år 8 år 10 år 16 år SIDE: 8

9 Gruppe 2 Lærer og 3-årig høyskole Adjunkt og 4-årig høyskole Adjunkt m/tilleggsutd. Og 5- årig høyskole Lektor og mastergrad Lektor m/tilleggsutd Sak 62/ Det er avsatt en pott på 0,9 %, som skal gjelde fra til lokale kap. 4 forhandlinger. Det er ingen pro rata andel av potten til undervisningspersonalet eller andre ansatt grupper. Potten for de lokale kap. 4 forhandlingen er beregnet av KS basert på PAI tall kommunene sendte inn i desember I følge disse beregningene er lokal pott på kr ,-. Denne skal sjekkes mot lokal utregning og det administrative forhandlingsutvalget vil sammen med organisasjonene bestemme hvilken utregning som gjelder for årets pott. Det administrative forhandlingsutvalget vil i drøftingsmøte med organisasjonene ta opp endring av virkningsdato. Forhandlingsutvalget ønsker at virkningsdatoen skal være og 1.1 i årene fremover. For 2017 må det være en virkningsdato 1.5 hvor en del av den fremforhandlede summen gis fra og resterende sum med virkning fra Ved forhandlingene i 2018 vil virkningsdatoen da blir Kap , 3.4.2, 3.4.3, 3.5 og kap. 5 forhandlinger Arbeidstakere som kommer inn under kap. 5 (ansatte med høyere akademisk utdannelse) i HTA, får i sin helhet lønnen fastsatt lokalt, uavhengig av hva om skjer mellom de sentrale partene som forhandler for arbeidstakere i kap. 4. Det er den enkelte kommunen selv som avgjør hvor store ressurser som skal benyttes til kap. 5 forhandlinger. Det er vanlig at det administrative forhandlingsutvalget får fullmakt til å gjennomføre og godkjenne forhandlingene med utgangspunkt i sentrale føringer som; lønnsutviklingen i tariffområdet, samt kommunens totale situasjon, herunder økonomi og krav til effektivitet. Andre ledere som rapporterer direkte til ledere som nevnt over (rådmann/personalsjef), får fastsatt sin lønn etter forhandlinger lokalt, jfr. Kap 3.4.1, 3.4.2, og 3.5. Det er organisasjonsstrukturen som avgjør hvilke ansatte som skal forhandles for i kap. 3. I fjor ble resterende leder i kap 4 forhandlet over i kap 3, Disse skal tas med i lokale lønnsforhandlinger kap. 3 for første gang i Dette er ledere med delegert budsjett, - økonomi- og personalansvar. Tvisteløsninger kap 3 og 5 Ved forhandlinger for toppledere er det ingen anke mulighet. Hvis partene ikke kommer til enighet ved forhandlingene, kan tvisten ikke ankes. Arbeidsgivers siste tilbud skal vedtas. Hvis partene ikke kommer til enighet ved 3.4.2, og 3.5 forhandlinger, avgjøres tvisten ved lokal nemd eller pendelvoldgift, jr. Hovedavtalens del A 6-2. Hvis partene ikke kommer til enighet ved 5.1 forhandlinger, kan hver av partene bringe tvisten inn for behandling ved lokal nemd etter Hovedavtalens del A 6-2. SIDE: 9

10 Sak 62/17 Føringer for lokale lønnsforhandlinger kap. 4 forhandlinger Lokale forhandlinger etter HTA kap. 4 føres av det administrative forhandlingsutvalget. Det avsettes en pott på 0,9 % med virkning fra Til tross for at en opererer med et gitt kronebeløp, kan det være vanskelig å få forhandlingene til å gå opp på krona. Ved de siste forhandlingene har det administrative forhandlingsutvalget fått fullmakt til å godkjenne et oppgjør som går inntil kr. 5000,- utover den beregnede pottens størrelse. En slik fullmakt innebærer at forhandlingsutvalget slipper å gå tilbake til formannskapet for å få protokollen godkjent. Det er et mål og ikke overskride potten mer enn høyst nødvendig. Det er første gang lokale forhandlinger i kap. 4 gjennomføres i et år med mellomoppgjør. Pottens prosentvise størrelse ble fastsatt ved hovedforhandlingene i Ny lønnsstige i kap 4 fra 2017 Ved de sentrale forhandlingene i 2016 ble det enighet mellom partene at fagarbeidere med videreutdanning, tilsvarende 1-årig fagskoleutdanning, kan lønnes etter ny stillingsgruppe. Dette er ansatte som fra tidligere forhandlinger har fått inntil kr ,- i lokale tillegg for kompetanse videreutdanning. Det er enighet mellom forhandlingsutvalget og organisasjonene (Delta og Fagforbundet) at ansatte med videreutdanning skal ta i bruke den nye stillingsgruppen og at tillegg som tidligere er gitt for 1-årig videreutdanning fagskole faller bort fra Andre personlige tillegg som er gitt ved tidligere lokale forhandlinger (2006, 2008, 2010 og 2014) vil fortsatt ligge på topp. Tvisteløsninger kap 4 Hvis partene ikke kommer til enighet ved kap 4 forhandlinger, kan partene bringe tvisten inn for organisatorisk behandling mellom de sentrale parter. Dersom organisatorisk behandling ikke fører frem, gjelder Hovedavtalens del A 6-3. Føringer for lokale kap , 3.4.2, og kap. 5 forhandlinger Lokale kap , 3.4.2, 3.4.3, 3.5 og kap 5 forhandlinger gjennomføres av det administrative forhandlingsutvalget unntatt for medlemmer av forhandlingsutvalget. Medlemmer av forhandlingsutvalget vil få sin lønn fastsatt av politikerne etter forhandlinger med den enkeltes arbeidstaker-organisasjon. Det administrative forhandlingsutvalget bør av praktiske hensyn få fullmakt til å godkjenne forhandlingsresultatet som senere refereres for politisk nivå. De sentrale føringene legger opp til at lederstruktur er fastsatt lokalt. Organisasjonsstrukturen/kartet er i så måte avgjørende for hvem det forhandler på etter kap. 3. Det legges opptil at de det forhandles for i kap , 3.4.2, 3.4.3, 3.5 og kap. 5 ikke skal ha en dårligere lønnsutvikling enn de som forhandles for i kap. 4. Utover de sentrale føringene i HTA ønsker rådmannen å benytte lokal pott til oppretting av skjevheter og belønne medarbeidere som yter en ekstra innsats, er åpne for nye oppgaver og/eller hver sin kompetanse. Gjennomføring av forhandlingene Det er satt en frist for gjennomføring av de lokale forhandlingene til med en frist for anke den SIDE: 10

11 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Sak 63/17 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 7557/17 Arkivnr.: GNR 143/4 Saksbeh.:Thea Sandsbråten Solum Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-17/69 Formannskapet FS-17/63 Kommunestyret KS-/ GNR 143 BNR 4, 7 REGULERINGSPLAN FOR HYTTEOMRÅDET GAMLESETER Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune viser til plan- og bygningsloven 12-10, og og egengodkjenner reguleringsplan for Gamlesetra med gnr 143 bnr 4, 7 og 549 med planid , med tilhørende bestemmelser datert og plankart datert Vedtaket forutsetter at eksisterende skiløyper opprettholdes både over Gamlesetervollen og i retning Haugheimseter fram til tilfredsstillende nye skiløyper er etablert. De enkelte utbyggingsområdene skal bære kostnadene til nødvendig teknisk- og grønn infrastruktur som følge av reguleringsplan. For tiltak som er felles for flere utbyggingsområder forutsettes kostnadene fordelt forholdsmessig mellom utbyggingsprosjektene. Det settes følgende forutsetninger for vedtaket: - Vedlagt utbyggingsavtaler for Gamleseter (PlanID ) og Norefjell Vest (PlanID ) må være underskrevet av grunneierne før vedtaket er gyldig. - Dersom forbeholdet i avtalen for Norefjell Vest punkt 4 kommer til anvendelse må avtalen reforhandles. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Oversiktskart 1: Utsnitt fra kommunedelplan for Norefjell Vest Plankart datert Bestemmelser datert Planbeskrivelse av Avtale om omlegging av skiløype Brev fra NVE hvor de trekker innsigelsen Brev fra Anders Widding SIDE: 11

12 Sak 63/17 Vedtak KS 57/17 Forslag til frivillig infrastrukturavtale for reguleringsplan Norefjell Vest/Svarttjern- Rakketjern med planid Forslag til frivillig infrastrukturavtale for reguleringsplan Gamleseter med planid Saksutredning Konklusjon: Det var innsigelse fra NVE, men den er trukket, og ingen innsigelser til planen fra andre offentlige instanser, men merknader fra naboer. Det er gjort endringer for å komme naboene i møte. Det er en forutsetning at grunneierne i området må underskrive frivillige utbyggingsavtaler med kommunen som dreier seg om grønn infrastruktur. Bakgrunn: Grunneier er Anders Widding og Jostein Guttormsen. Området ligger ved Gamlesetervannet mellom Tempelseter og Djupsjøen. Området ligger ikke innenfor gjeldende kommuneplan, men i sin helhet innenfor kommunedelplan for Norefjell Vest i området S1 og S2 som er avsatt til seterområde i kommunedelplanen og LNF-2. I bestemmelsen for seterområdet heter det at «Innen seterområdet kan eksisterende bebyggelse istandsettes/gjenoppbygges. Bruksendring av eksisterende bygninger til hytte eller bruk av bygningene i forbindelse med kommersiell/servicerettet seterdrift med overnattingstilbud kan tillates med basis i godkjent reguleringsplan.» Området merket med LNF-2 har bestemmelse som følger «I LNF-2 området tillates etablert fire nye fritidsboliger med hjemmel i forutgående bebyggelsesplan. Vannforsyning, avløp og adkomst må kunne løses i henhold til gjeldende regelverk.» Planområdet omfatter selve Gamlesetra med setervoll og 4 eksisterende hytter. Det er foreslått 6 nye tomter innenfor planområdet. To av fritidsboligene er godkjent tidligere med plassering (se planbeskrivelse) og 4 er nye som det i følge bestemmelsene for kommunedelplanen er greit å legge inn da de ligger i LNF-2. Deler av planområdet er skogbevokst, men rundt Gamlesetra og Gamlesetervannet er det åpent terreng. De foreslåtte tomtene er lagt der det er skogvokst og i nærheten av eksisterende hytter og i god avstand til seter og setervoll. Plasseringen av tomtene er bra og det er et beskjedent antall tomter som ikke vil ødelegge setermiljøet. Området rundt setra er avsatt med hensynssone bevaring kulturmiljø. Det er egne bestemmelser for denne hensynssonen som er foreslått av Buskerud Fylkeskommune. Setermiljøet er derfor godt ivaretatt. Det ble ikke funnet automatisk fredede kulturminner i planområdet. Vurdering: Vurdering etter naturmangfoldlova: Lov om forvaltning av naturens mangfold av 19. juni 2009 fastsetter mål for ivaretakelse av naturtyper og arter. Loven omhandler sentrale prinsipper som skal legges til grunn også for arealplanlegging etter anna lovverk. De miljørettslige prinsippene for offentlig SIDE: 12

13 Sak 63/17 beslutningstaking i henhold til 8-12 skal vurderes. Naturdatabasen er sjekket og det er ikke registreringer som viser at viktige arter eller naturtyper blir påvirka. Administrasjonen har diskutert med planlegger og grunneier etter offentlig ettersyn for å gå igjennom merknadene og justere plankartet og bestemmelsene spesielt med tanke på flomskredfare. Reguleringsplan for Gamlesetra har vært ute på offentlig ettersyn i perioden til Det kom inn 9 merknader. Merknadene er som følger; Direktoratet for mineralforvaltning De har ingen merknad til saken. Mattilsynet De mener at kravet til trygt og leveringssikkert drikkevann er ivaretatt ved at alle nye fritidsboliger i planområdet skal kobles til Tempelseter vann og avløp og forventer at en godkjent VA-plan vil kreve at alle nye fritidsboliger kobles til felles avløpsanlegg. Statens vegvesen De skriver at adkomst til planområde er via Eggedalskrysset fra FV287 til kommunal veg. De har ingen merknader til saken. Norges vassdrags- og energidirektorat NVE hadde innsigelse til planen ved offentlig ettersyn fordi de mente sikkerheten mot skred ikke var tilstrekkelig vurdert og ivaretatt i planen. Deler av planområdet ligger innenfor området avmerket med aktsomhetsområde for jord og flomskred i NVE sitt skrednett. I slike tilfeller må den reelle skredfaren vurderes nærmere før planer for bygging vedtas. De har trukket innsigelsen sin etter at rapporten for flomskred ble laget, og det ble presisert fra Bakkehøi i NGI hva som måtte til av tiltak. De har etterlyst et kart som viser faresonen slik terrenget er i dag, uten sikring. Og skriver videre at det er faresonen slik terrenget fremstår uten sikring som skal være grunnlag for en hensynssone. Administrasjonens vurdering; Planlegger har fått utredet en flomskredvurdering innenfor området av Norges geotekniske institutt (NGI) ved Bakkehøi. I tillegg har det kommet presiseringer i e-poster. Det er lagt inn et rekkefølgekrav i bestemmelsene om at det skal lages sikringsvoll mot bekken før det kan gjøres tiltak innenfor hensynssonen. Etter at skredvurderingen er gjennomført og innsigelsen er trukket føler administrasjonen seg trygg på at sikkerheten er ivaretatt. Buskerud Fylkeskommune De har tidligere gjennomført arkeologiske registreringer av planområdet og det ble ikke funnet automatisk fredede kulturminner. De ser det som positivt at området rundt Gamlesetra er avsatt med hensynssone og ber om at teksten «Terrenginngrep for veier og lignende skal utføres på en skånsom måte, og tilpasses eksisterende terreng og vegetasjon. Veiskjæringer skal så lang som mulig unngås» tas med i bestemmelsene. Ellers har de ingen merknad til saken. SIDE: 13

14 Sak 63/17 Fylkesmannen i Buskerud De anbefaler at kommunen reduserer tillatt BYA på tomtene av hensyn til eksisterende landskapsverdier, videre forutsetter de at fare for jord og flomskred utredes. De ber kommunen legge inn myrområdet i kartet og forutsetter at tomt G57 og adkomstveien ikke påvirker myrområdet. Videre ber de kommunen vurdere tomt G60 og G61 da de vil kunne endre landskapsbildet opp mot Norefjell. De ser det som svært positivt at skiløypa blir lagt utenom bebyggelse og veiene i området, og mener at dette vil medføre en bedre og mer helhetlig turopplevelse for brukere av løypenettet. Administrasjonens vurdering; Utnyttelse og byggehøyder er vurdert ut i fra tomtenes beliggenhet og topografi. Plassering av tomtene er også vurdert ut i fra topologi. Det er stigning bak tomtene, og det vil derfor ikke bli silhuettvirkning av dem. Det er viktig at det blir bygd hytter som passer til tomta, slik at en unngår mye terrengbearbeiding. Tillatt utnyttelse er forskjellig på tomtene. Størrelsen og høyden på største tilleggsbygg og byggeområdet er endret etter innspill fra administrasjonen underveis i planprosessen og administrasjonen mener at det er greit slik det er lagt inn i kart og bestemmelser nå. Faren for jord og flomskred er utredet. Se vurdering under NVE sitt innspill. Myrområdene er lagt inn i kartet, og det viser at tomt G57 og vei ikke ligger i myr. For skiløypeendring, se tidligere i saken. Styret i Gamleseter Vel ved Sverre Erling Nilsen De lurer på hvordan tilgangen til fjellet blir via dagens tursti når hyttene er på plass. Administrasjonens vurdering; Tilgangen til fjellet er ment å være på samme måte som i dag. Stien som går vest for bekken er ment å kunne brukes som nå. Ingen foreslåtte hyttetomter berører eksisterende sti opp mot fjellet. Anne Lill Gade og Kari Ellen Gade Han skriver at eksisterende sti og skiløypa ikke er tegnet inn i kartet til forslag til reguleringsplan og at det ikke fremgår hvordan eksisterende skiløypa fra hyttene skal komme inn på den omlagte hovedskiløypa mellom Tempelseter og Djupsjøen. Administrasjonens vurdering; Den eksisterende stien går fra Gamlesetra og oppover på vest-sida av bekken. Det legges ikke opp til noe hyttebygging som vil ødelegge for dagens sti. Området er avsatt til friluftsformål, og er forenelig med å ha sti der. Hvordan eksisterende hyttefolk skal komme seg inn på løypa avhenger av hvilken hytte de er på. Det vil fortsatt gå en intern skiløype i enden av Gamlesetervannet og den fører inn på hovedskiløypa. Det vil fortsatt være mulig å gå på ski over setervollen dersom en kommer fra veien. Internløypa går i dag over Gamlesetervannet litt nord for midt på vannet, og det er fortsatt meninga at denne skal være der. Går en der, kommer en inn på hovedskiløypa slik som i dag. Det er lagt inn et krav om at dagens skiløype skal kjøres fram til tilfredsstillende annen løype er etablert. SIDE: 14

15 Sak 63/17 Morten Lysheim Han har hytte på Haugheimseter og skriver at kartet ikke viser hvordan skiløypa er koblet sammen med hovedskiløypa mellom Tempelseter og Norefjellstua. Han mener at eget formål skiløype i den traseen hvor dagens skiløype går, er eneste måten å sikre denne løypa på for framtiden. Administrasjonens vurdering; Dagens løype rett forbi eksisterende hytte (G55) er foreslått endret slik at den legges rundt kollen for å få den litt lenger unna eksisterende hytter. En slipper da en kryssing av vei. Det er lagt inn et krav om at dagens skiløype skal kjøres fram til tilfredsstillende annen løype er etablert. Skiløypa går i dag gjennom planområdet og krysser bilveien som går inn til de innerste eksisterende hyttene. Denne er foreslått lagt om i planen. Det vil fortsatt være en internløype som ligger ned mot Gamlesetervannet. Det er en fordel å slippe kryssing av skiløype og vei, selv om dette ikke er en veldig skummel kryssing. Administrasjonen ser det derfor som positivt å legge om skiløypa. For de som vil rusle rundt Gamlesetervannet, vil det fortsatt gå en internløype der. Det legges også opp til at det kan anlegges sykkelsti i løypetraseen der hovedskiløypa går. Det vil åpne opp for at det kan bygges sykkelsti sammenhengende mellom Tempelseter og grensa til Krødsherad. Noe som antagelig vil føre til at flere bruker hyttene sine i sommerhalvåret og mer fysisk aktivitet blant folk. Omlegginga av skiløype er diskutert i møte med Horgen og Økland hos Fylkesmannen og ble godt mottatt av dem. Da saken ble vedtatt lagt ut på offentlig ettersyn ble det vedtatt å legge inn rekkefølgekrav om at skiløype/sykkelsti skal opparbeides før byggetillatelser gis. Sigdal kommune forventer at de enkelte utbyggingsområdene bærer kostnadene til nødvendig teknisk- og grønn infrastruktur som følger av reguleringsplan. Dersom omlegging av skiløype er nødvendig for å få gjennomført planen, er det derfor naturlig at den som ønsker å få vedtatt en slik plan også dekker kostnader med omleggingen. Kostandene må stå i rimelighet til omfanget av planen. Dersom tiltaket er felles for flere utbyggingsområder forutsettes kostandene fordelt mellom utbyggingsområdene jf. regelverket rundt utbyggingsavtaler. Gjennom vedtak i KS sak 11/17 ble det stilt krav om at det skulle opprettes dialog mellom kommunen og grunneiere for området for å komme fram til en framdrifts- og finansieringsplan for omlegging av skiløype og sykkelsti. Administrasjonen har hatt møter med grunneierne. Med bakgrunn i møtene og tilbud fra grunneierne er det utarbeidet forslag til en frivillig avtale knyttet opp mot reguleringsplanene Gamleseter og Norefjell Vest. Avtalen har vært til juridisk gjennomgang hoa Advokatene Bull & Co. Kopi av avtalene er vedlagt saken. Det er enighet mellom administrasjonen og grunneierne om at de vedlagte avtalene er tilfredsstillende for å løse finansiering av sykkelstien, og dermed også en trase som det kan kjøres skiløype i med lite snø. Det kan bli noen språklige endringer på de vedlagte avtalene, men prinsippene er det enighet om. I avtalen er det foreslått at grunneierne i området skal stå som utførende for byggingen av sykkelstien i samarbeid med Eggedal Turlag. Dette er drøftet med Turlaget. SIDE: 15

16 Sak 63/17 Det er viktig å merke seg forbeholdet i punkt 4 i avtalen for reguleringsplan for Norefjell Vest. Denne skyldes at det ligger et rekkefølgekrav i denne planen som forutsetter planfri krysning av en hovedvei i utbyggingsområdet. Utfordringen med denne løypa er at det er 9 veikrysninger til lenger bort, og et planfritt kryss av løypa på et sted vil derfor i liten grad løse utfordringen med veikrysninger for denne løypa. Grunneierne har derfor foreslått å legge om skiløypa og oppgradere denne slik at den blir uten krysninger av vei, og kan kjøres på mindre snø. Administrasjonen har vært positive til en slik løsning som en avløsning av rekkefølgekravet om planfri krysning. For å løse dette rekkefølgekravet måtte det foretas en mindre endring av reguleringsplanen. I høringen av denne endringen kom det inn negative høringsinnspill fra hyttenaboer som mente den nye løypa kom for langt fra deres hytter. Dette førte til at det ikke kunne foretas en mindre endring av reguleringsplanen, og det må dermed gjøres en full endring av reguleringsplanen. Grunneierne er innstilt på dette, men tar forbehold om at denne endringen må godkjennes for at utbyggingsavtalen skal være gyldig. Administrasjonen vurderer dette til å være et logisk akseptabelt forbehold. Saken var oppe i kommunestyret til behandling Saken ble da sendt tilbake til hovedutvalget for næring og drift for ny behandling. Administrasjonen ble anmodet om å arbeide videre for å få på plass frivillige avtaler med de andre grunneierne for opparbeidelse av sykkelsti i området Tempelseter Leppejuv. Det vises til egen sak om frivillig utbyggingsavtale for området Tempelseter Krødsherad grense. SIDE: 16

17 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Sak 64/17 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 7736/17 Arkivnr.: 143 Saksbeh.: Kjell Ove Hovde Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-17/64 Formannskapet FS-17/64 Kommunestyret KS-/ FRIVILLIGE UTBYGGINGSAVTALER FOR OMRÅDET TEMPELSETER TIL KRØDSHERAD GRENSE Rådmannens forslag til vedtak: Administrasjonen får fullmakt til å gi tilbud om å lage frivillige utbyggingsavtaler med grunneierne i området Tempelseter til Krødsherad grense. Avtalene skal omhandle innbetaling av beløp knyttet opp mot salg av tidligere godkjente hyttetomter. Og innbetalt beløp skal disponeres til bygging av sykkelsti mellom Tempelseter og Leppejuv/Krødsherad grense. Avtalene skal følge malen vist i vedlegg til saken nevnt som Utbyggingsavtale Ved å underskrive avtalene forplikter grunneierne seg til følgende: - Innbetaling av et beløp på ,- kr for hver tidligere godkjente hyttetomt som selges. - Pengene skal innbetales til en privat fondskonto som eies i fellesskap av grunneierne med utbyggingsinteresser i området Tempelseter til Krødsherad grense. - Innbetalte midler skal gå til planlegging og bygging av sykkelsti mellom Tempelseter og Leppejuv. - Avtalen dekker ikke interne skiløyper og annen grønn infrastruktur innenfor reguleringsområdene. - Grunneierne i området står kollektivt ansvarlig for gjennomføring av byggingen av sykkelstien. Sigdal kommune gir et rentefritt lån på kr med en løpetid på 8 år til forskuttering av byggingen av sykkelsti. Lånet gis til grunneierne i fellesskap mellom Tempelseter og Krødsherad grense, og skal nedbetales med kr for hver tomt som selges til lånet er nedbetalt. Restlånet forfaller etter 8 år. Grunneierne hefter for sin andel av restlånet med et beløp utregnet som brøken av antall ubebygde tomter i aktuell grunneiers avtale, sett opp mot det totale antallet ubebygde tomter i underskrevne utbyggingsavtaler i området. (Grunneiers ubebygde tomter i utbyggingsavtalen/ Totalt antall ubebygde tomter i utbyggingsavtalene x gjenstående lånebeløp. ) SIDE: 17

18 Sak 64/17 Beløpet finansieres fra disposisjonsfondet, og kan utbetales når grunneierne i fellesskap har opprettet en fondskonto til bygging av sykkelstien. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Utbyggingsavtale for området Norefjell Vest. Saksutredning Konklusjon: Administrasjonen får fullmakt til lage frivillige utbyggingsavtaler med grunneierne i området Tempelseter til Krødsherad grense etter prinsipper omtalt i denne saken og med eksempel fra Norefjell Vest området. Sigdal kommune bidrar med et rentefritt lån på 1,5 mill kr med 8 års nedbetalingstid for å sikre raskere oppstart av sykkelstien. Bakgrunn: Det vises til tidligere sak i kommunestyret om utbyggingsavtaler og infrastrukturfond. I forbindelse med saken om reguleringsplan for Gamlesetra har det kommet tilbud fra grunneierne av området om å skrive en utbyggingsavtale som skal finansiere sykkelstien. Det har vært dialog mellom grunneierne og administrasjonen i flere omganger, og utkastet til avtale har vært til juridisk sjekk. Avtalene lå med saken om reguleringsplan for Gamlesetra til kommunestyret i juni, men ble sendt tilbake til administrasjonen for å gå runden om Hovedutvalg for næring og drift og formannskapet før saken ble fremmet på nytt for kommunestyret. I etterkant har administrasjonen gjort undersøkelser også rundt kommunens adgang til å gi lån til et tiltak som sykkelsti. Vurdering: Det har vært et ønske gjennom mange år i Sigdal å få på plass utbyggingsavtaler og infrastrukturfond for å finansiere grønn infrastruktur. Fordi det mangler et omfattende planleggingsarbeid som konkretiserer behovet og kostnadene med dette har ikke kommunen pr dags dato anledning til å pålegge grunneierne innbetaling til infrastrukturfond. Det har nå kommet initiativ fra noen grunneiere om å skrive frivillige avtaler om innbetaling av beløp for tidligere godkjente, ubebygde tomter, til et privat infrastrukturfond. De første er de to avtalene som er knyttet opp mot reguleringsplanen for Gamlesetra. Flere grunneiere har muntlig sagt seg villig til å skrive avtaler etter samme opplegg som de før nevnte avtalene. Etter at prinsippene om utbyggingsavtaler er vedtatt vil det være naturlig for administrasjonen å kontakte de andre grunneierne i området. Hensikten vil være å skrive tilsvarende avtaler for disse også. Avtalene er basert på innbetaling av kr for hver tidligere godkjente tomt som selges. I og med at salget av godkjente tomter går over mange år, har det vært diskutert muligheten for at Sigdal kommune går inn og forskutterer beløpet med et rentefritt lån. Med dette vil sykkelstien SIDE: 18

19 Sak 64/17 kunne realiseres raskere, og lånet nedbetales etter hvert som tomtene selges. Det er foreslått at restlånet forfaller etter 8 år. Spørsmålet om forskuttering er forelagt Kommunerevisjonen. Deres tilbakemelding er at kommunen ikke har anledning til å oppta lån for å forskuttere for byggingen av sykkelstien, siden denne ligger på andre grunneieres grunn og ikke skal bli kommunal etterpå. Om det hadde vært mulig å forskuttere ved låneopptak ville beløp over kr måttet godkjennes av Fylkesmannen. Bruk av midler kommunen har kan de derimot disponere fritt. Det vil si at om Sigdal kommune ønsker å bruke av disposisjonsfondet eller budsjettmidler til å forskuttere for sykkelsti har man full anledning til dette. Det er ønskelig at sykkelstien kan bygges så raskt som mulig, for å kunne bedre sommertilbudet, og kunne kjøre skiløyper med mindre snø på vinteren. Hvis Sigdal kommune ønsker kan de bruke noe av disposisjonsfondet til å forskuttere stien. Opprinnelig var det foreslått en forskuttering av tilsvarende beløp som lå i utbyggingsavtalene. Ut fra at dette vil bli et høyt beløp foreslår administrasjonen at det gis et kollektivt rentefritt lån til grunneierne i området på kr som er øremerket sykkelstien. Kostnaden for kommunen med denne løsningen vil være utsettelse med bruken av denne delen av disposisjonsfondet, som vil komme tilbake stykkevis i løpet av lånets levetid. En slik forskuttering kan bidra til å gi egenkapital for grunneierne for å søke om ytterligere støtte til stien fra andre finansieringskilder. Når det gjelder ansvaret for bygging av sykkelstien har det vært kontakt mot Eggedal Turlag i forhold til om de kan tenke seg å stå som ansvarlige for gjennomføring av tiltaket. Turlaget har svart tilbake at de ikke ønsker å stå som ansvarlige, men at de gjerne vil få delta i prosessen. De mener grunneierne selv må stå for gjennomføringen. Administrasjonene støtter denne tanken. Erfaring fra bygging av skogsbilveier tilsier at dersom grunneierne sammen enes om å engasjere noen til å gjøre en prosjektering og merking av traseen, denne legges ut på anbud, og det engasjeres egen byggeledelse, burde prosjektet la seg gjennomføre av grunneierne selv. Det vises for øvrig til avtaleteksten i vedlagte avtale, og saken om reguleringsplan for Gamlesetra. SIDE: 19

20 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Sak 65/17 Arkivsaknr.: 17/674-1 Løpenr.: 2397/17 Arkivnr.: A05 &01 Saksbeh.: Susanne Taalesen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-17/31 Formannskapet FS-17/65 Kommunestyret KS-/ SAMARBEIDSAVTALE OM SKOLEPLASSER FOR ELEVER I SIGDAL- BINGEN Rådmannens forslag til vedtak: Samarbeidsavtale om kjøp av skoleplass for elever i Sigdals- Bingen vedtas. Saken avgjøres av Kommunestyret Vedlegg: Samarbeidsavtale mellom Sigdal og Øvre Eiker kommune om kjøp av skoleplasser i Bingen. Saksutredning Konklusjon: Det inngås en samarbeidsavtale mellom Sigdal og Øvre Eiker i forhold til kjøp av skoleplasser for elever i Sigdals- Bingen med virkning fra høsten Samarbeidsavtalen tas opp til revisjon i I løpet av denne perioden jobbes det frem en intensjonsavtale om justering av kommunegrenser i område kalt «Sigdals-Bingen», slik at det vil bli en forutsigbar og varig løsning for innbyggerne. Bakgrunn: I Kommunestyresak 29/17 den 27/4-2017, ble følgende vedtak fattet etter en prosess rundt søknad fra en elev som ønsket skolegang i Øvre Eiker: «I tråd med opplæringsloven innvilges alle elever bosatt i Sigdal kommune skolegang på Sigdalsskolen i det 10 årige grunnskoleløpet. Det tilbys eller innvilges ikke skoleplass i andre kommuner, dersom eleven har folkeregistrert adresse i Sigdal. Avgjørelser ved søknad om skolegang i annen kommune fattes av administrasjonen i tråd med gjeldende delegeringsreglement. Eventuelle søknader om dispensasjon fra disse retningslinjer skal fremlegges politiske utvalg til orientering. Området Sigdals-Bingen har ingen reel kulturell tilknytning til Sigdal og beboere i dette området sokner i praksis til Øvre Eiker/Modum. Derfor skal elever som er bosatt i dette SIDE: 20

21 Sak 65/17 området gis mulighet til skolegang i Øvre Eiker inntil eventuell justering av kommunegrenser er gjennomført. Nødvendige avtaler mellom kommunen inngås i tråd med lov og forskrift.» Vurdering: Administrasjonen har på bakgrunn av dette vedtaket utarbeidet en samarbeidsavtale om kjøp av skoleplasser mellom Sigdal kommune og Øvre Eiker kommune. I avtalen fremgår det hvilke elever avtalen gjelder for, hvem som er avtaleparter, hvilket ansvar partene har, det økonomiske oppgjøret mellom kommunene og varighet på avtalen. For å sikre forutsigbarhet og klare retningslinjer foreslås det at avtalen tas opp til revisjon i Innen dette tidsperspektivet vil det trolig foreligge en intensjonsavtale om justering av kommunegrenser i område kalt «Sigdals-Bingen», slik at det vil bli en forutsigbar og varig løsning for innbyggerne SIDE: 21

22 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Sak 66/17 Arkivsaknr.: 17/ Løpenr.: 7935/17 Arkivnr.: 060 Saksbeh.: Jostein Harm Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-17/66 MELDINGER FORMANNSKAPET Rådmannens forslag til vedtak: Meldingene tas til orientering. Saken avgjøres av: Formannskapet Vedlegg: Saksfremlegg «Retninglinjer sosiale medier», arkivsak 17/960 Handlingsplan: Vold i nære relasjoner, rev august 2017 SIDE: 22