18/18 18/771 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL /19 18/756 SØKNAD OM STØTTE TIL NÆRINGSANALYSE FOR SIGDAL

Transkript

1 SAKSLISTE Styre/råd/utvalg: Formannskapet Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: 17:00 Det innkalles med dette til ekstramøte i Formannskapet Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 18/18 18/771 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL /19 18/756 SØKNAD OM STØTTE TIL NÆRINGSANALYSE FOR SIGDAL Sakene er utlagt på kommunehuset fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til sekretæren, tlf eller e-post post@sigdal.kommune.no. Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Prestfoss, Anne Kristine Norman(sign) Ordfører

2 Formannskapet MØTEBOK Sak 18/18 Arkivsaknr.: 18/771-1 Løpenr.: 3592/18 Arkivnr.: 033 Saksbeh.: Trude Aalien Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-18/18 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL Rådmannens forslag til vedtak: Møteprotokoll fra godkjennes. Saken avgjøres av Formannskapet Vedlegg MØTEPROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN SIDE: 2

3 Formannskapet MØTEBOK Arkivsaknr.: 18/756-2 Løpenr.: 3507/18 Arkivnr.: 233 U01 Saksbeh.: Kjell Ove Hovde Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-18/19 Kommunestyret KS-/ SØKNAD OM STØTTE TIL NÆRINGSANALYSE FOR SIGDAL Rådmannens forslag til vedtak: Saken fremmes uten innstilling. Saken avgjøres av Kommunestyret Vedlegg Søknad om støtte til næringsanalyse fra Sigdal Utvikling Saksutredning Konklusjon Hvis kommunestyret ønsker at Sigdal kommune skal delfinansiere prosjektet anbefaler vi at det stilles krav om deltagelse i en styringsgruppe, for å gi kommunens føringer for gjennomføring og for å forankre prosjektet politisk. For å sikre forankring blant bygdas næringsaktører vil vi anbefale at det bør være åpne møter i forkant og etter gjennomført analyse. En mulig finansiering av prosjektet vil være fra disposisjonsfondet med et beløp på kr. Bakgrunn Sigdal Utvikling jobber med en finansieringsmodell for nærings-/ reiselivsstrategi for Sigdals reiselivsutvikling. I forbindelse med arbeidet med sentrumsutvikling i Eggedal har det blitt stilt spørsmål rundt sammenhengen mellom reiselivsutviklingen på fjellet og ønsket befolkningsutvikling; hva er sannsynlig tilstrekkelig kommersiell utvikling for at vi skal kunne nå kommunens mål om vekst? Klarer vi en slik utvikling med lokale ressurser? I tillegg til reisemålsanalysen mener de at det burde ses nærmere på hva som kan gjøres for at fjellet i større grad bidrar til de ønskede målene om befolkningsvekst. Videre henviser de til at Hyttebrukerundersøkelsen for Sigdal sier at vi bare tar ut 16% av vårt potensiale fra den gjennomsnittlige hyttekunden i Norge. Det pekes på at dette er en stor utfordring som krever flere svar enn vi har i dag. Og at det kan være behov for å ta ytterligere næringsmessige grep innen framtidig reiseliv for at veksten skal bli en realitet. De har diskutert forholdt rundt alpint i fjellet, «flytte-tanker» om en langrennstadion fra fjellet og ned i bygda, sammen med behovet for varme senger og et større aktivitetssenter i sentrum. Mulighetsstudien for Eggedal sentrum SIDE: 3

4 diskuterer ikke kommunedelplanen generelt, men det vil kunne påvirke arealplanleggingen i sentrum hvordan aktivitetsscenariet kan bli i fjellet. Sigdal Utvikling ser for seg en finansieringsmodell av et slikt arbeid med en tredeling, og som et tillegg til det arbeidet som er planlagt med kommunedelplanen. De anslår at en slik utredning vil koste det samme som mulighetsstudien. De foreslår en tredeling av kostnadene mellom Sigdal Utvikling, Sigdal kommune og næringslivet/utbyggere, med kr fra hver av disse. De forutsetter videre at Sigdal kommune bidrar på lik linje med Krødsherad kommune vedrørende «ett fjell»-konseptutredninger, og at ikke Sigdal Utvikling må inn og bidra i den finansieringen. De ønsker å fokusere på potensielle næringsmessige virkninger basert på de arealmessige mulighetene som finnes, og ser på dette som en sentral øvelse for at det tas riktige arealmessige grep for en vekst i Sigdal kommune. Videre påpeker de at de ikke tror at alpinanlegg er eneste løsning på utfordringen, men at bredden i aktiviteter sannsynligvis er viktig for Sigdal kommunes vekstmuligheter. For fjellet har vi alle funksjoner og våre gjester opplever at fjellet fungerer og forbedres, men de påpeker at utfordringen for Sigdal er at en vesentlig større del av verdiskapningen går til Krødsherad kommune. Sigdal er en større hyttekommune enn Krødsherad, men en «mygg» i reiselivssammenheng. Sigdal Utvikling er opptatt av at en slik prosess både vil kunne være nyttig informasjon til arealinnspillene, og vil kunne starte noen prosesser hos lokale næringsaktører. Søknaden fremmes til formannskap og kommunestyre 22 mars, etter ønske fra Formannskapet i deres møte 6. mars. Vurdering Den innkomne søknaden er skissebasert, og inneholder lite konkretiseringer rundt mål for prosjektet. Administrasjonen erfarer at prosjektet er tenkt som en teoretisk analyse med veiledning fra oppdragsgiver. Den konkrete organiseringen er ikke avklart. Arbeidet er tenkt gjennomført som en ringvirkningsanalyse, hvor ulike valg av strategisk utviklingsbane skisseres. Konkret kan dette være konsekvensene av ulike valg med for eksempel videreføring av dagens hyttebygging, kontra et alternativ med alpin utvikling som ytterkanter. En handelsanalyse og en ringvirkningsanalyse for øvrig næringsliv kan også være aktuelt. Det vil være et viktig fokus på sammenhengen mellom Eggedal sentrum og fjellet, og tiltak som kan knytte fjell og bygd sammen. Det kan være aktuelt med et workshop i begynnelsen av prosjektet for å forankre prosjektet blant næringsaktørene i hele bygda. Prosjektet er tenkt gjennomført i april og mai, slik at resultatet kan presenteres i form av en rapport før innspillsrunden til kommunedelplanen. Administrasjonen vil anbefale at kommunen stiller noen krav for å være med å finansiere prosjektet. Det bør være politisk representasjon i en styringsgruppe i prosjektet, og det må sikres at prosjektet forankres i bygdas næringsliv, gjerne gjennom åpne møter/workshops i forkant og etterkant av analysearbeidet. Tidshorisonten for arbeidet er svært kort, og det vil derfor naturlig være svært begrenset hvor omfattende medvirkningsprosess det kan være. Tanken med en slik strategisk analyse som viser ringvirkningene av ulike valg er svært positiv. For at arbeidet med prosjektet skal få direkte relevans til den pågående kommunedelplanen, vil lokale innspill og bred forankring være viktig. Videre vil realistiske SIDE: 4

5 rammer for hva som er handlingsrommet arealmessig og økonomisk også være viktig for hva det utredes konsekvensene av. Det er mange pågående prosesser i forbindelse med kommunedelplanarbeidet i den anslåtte prosjektperioden. Kommunens administrasjon er i stor grad bundet opp i disse prosessene, og det er derfor liten administrativ kapasitet til å bidra inn i den skisserte prosessen. SIDE: 5