Barnehagen som bibliotek: Bremanger folkebibliotek og Davik barnehage

Transkript

1 Barnehagen som bibliotek: Bremanger folkebibliotek og Davik barnehage Alle foto: Davik barnehage Sogn og Fjordane fylkesbibliotek: Barnehagen ville utvikle seg til å bli ein barnehage med lesande og bokglade barn. Gjennom tidleg start, tettare samarbeid med folkebiblioteket, involvering av foreldra og medvite fokus på lesing og bøker i bruk, har dei vore med på å skape lesarhistorier hos dei yngste. Prosjektet har gjort personalet meir reflektert, og dei har tatt i bruk varierte formidlingsmetodar. Lesing er blitt ein like naturleg del av kvardagen som anna. Barnehagen har tatt initiativ til eit tettare samarbeid med folkebiblioteket, og saman har dei fått til jamlege besøk frå barnebibliotekar, bokkassar og garderobebibliotek i barnehagen. I tillegg har barnehagen: arrangert bokkafé med foreldre hatt tema om lesing på foreldremøte late store barn lese/fortelje ei bok til dei som er mindre hatt presentasjon av «mi favorittbok» kor barna tok med seg bøker heimanfrå skrive bok sjølv og skrive dikt i lag med 1. og 2.klasse jobba med dialogisk lesing, bokdramatisering, e-bøker og digital formidling hatt lesestunder ute i det fri Davik barnehage viser at med rett innsats kan bøker og lesing bli ein like sjøvsagt del av barnehagekvardagen som Lego og rolleleik. Lesing i barnehagen treng ikkje å vere vaksenstyrt, barnehagen melder at barna på eige initiativ finn fram bøker i frileiken sin.

2 Likeins kan bøker bli fullt integrert i det pedagogiske fokuset i barnehagen. Så og si alle tema som ein barnehage jobbar med, kan knytast opp mot bøker. Og bøkene kan brukast i mange ulike samanhengar, enten det er på do i forbindelse med pottetrening eller ute i skogen. I tillegg til språkstimulering og omgrepslæring kan bøker vere utgangspunkt for å lage teater, kostyme, figurar eller kunstutstilling for å nemne noko. Biletboka «Gruffalo» har blitt Davik barnehage «si» bok som dei har fordjupa seg i og jobba aktivt med. Ved å la små barn komme inn i eit bokunivers og la dei vere der over lang tid, - i sin kvardag, kan ein vere med på å forme lesarhistorier. Samarbeid med bibliotek er sentralt for at barnehagebarn skal få ta del i slike bokunivers. Dei gode erfaringane frå Davik barnehage er eit direkte resultat av samarbeidet med folkebiblioteket. Resultat av prosjektet: Bibliotekaren har utvikla litterære «program» med dramatisering, song og høgtlesing som kan brukast i andre barnehagar eller bibliotek. Biblioteket har gjort seg erfaringar med korleis ein kan etablere barnehagebibliotek. Dei har fått kunnskap om kva bøker som passar, høveleg utlånstid, slitasje, plassering, formidling av tilbodet m.m. Dette er kunnskap som kan formidlast vidare til bibliotek som ynskjer å etablere barnehagebibliotek. Biblioteket har fått auka kunnskap om målgruppa og kor viktig det er å nå dei aller yngste lesarane og foreldra deira. Biblioteket har gitt barnehagen den bokkunnskapen dei følte dei mangla. Kunnskap om og tilgang til eit mangfald av bøker gjer at barnehagen kan ta bøkene i bruk på nye måtar. I barnehagen har dei jobba med enkelte bøker over lang tid og på den måten late barna få vere i eit bokunivers i kvardagen, ei oppleving som kan vere med på å forme lesarhistorier. Personalet har blitt meir reflektert når det gjeld val av bøker og nyttar meir varierte formidlingsmetodar enn tidlegare. Det blir brukt meir tid på samtale med barna. Barnehagen er del av eit oppvekstsenter, og skulen og barnehagen er samlokaliserte. Tidleg innsats i barnehagen har gitt meir trykk på leseprosjekt i skulen for å følgje opp satsinga.

3 Pedagogisk leiar Astrid Olsbø ved Davik barnehage: Tidleg start om å skape lesarhistorier gjennom samarbeid Målgruppe: Davik barnehage har ei avdeling med barn frå 1-5 år. Den eldste aldersgruppa, 3-5-åringane har deltatt i prosjektet. Bakgrunn: Vi vil at alle barn i barnehagen skal finne bøker : -som skaper interesse -som treffer deira utviklingsnivå -som er gjenkjennande -som viser veg til nye erfaringar/kunnskap Vi vil bidra til at alle skal bli glade i bøker! Barnehagen ligg langt frå nærmaste folkebibliotek, og er difor aldri på biblioteket. Barnehagen har ei lita boksamling som ein fornya med nokre få bøker kvart år. Mange barn var glade i å lese, men vi ynskte å inspirere alle barna i barnehagen til å bli glade i bøker. Det var eit ynske om å tilby barna meir variert og nyare barnelitteratur enn det vi hadde tilgang til. Vi ville bli ein barnehage med «lesande» barn. Gjennom prosjektet oppretta vi samarbeid med Bremanger folkebibliotek. Barne- og ungdomsbibliotekar Trond Strand kom til barnehagen 3-4 gongar pr. semester. Ved oppstart av prosjektet hadde vi informasjonsmøte med foreldregruppa. Her deltok forskarane Kjell Ivar Skjerdingstad og Silje Linhart frå OsloMet, Bente Lund frå fylkesbiblioteket og Trond Strand. For å auke interessa for lesing er det viktig med samarbeid med foreldre. Difor fekk vi laga eige bibliotek i garderoben. Her kunne foreldre og barn låne bøker med heim. Bøkene blir skifta ut når bibliotekaren kjem på besøk. Aktivitetar: Besøk av barnebibliotekar: Bibliotekaren viser fram og les høgt frå ei eller to bøker. Dei snakkar om boka før dei dramatiserer eller syng innhaldet. På førehand har bibliotekar bytta ut bøkene i samlinga til biblioteket. Nye bøker er lagde ned i bokkassa som har fått kallenamnet «bokbussen». Besøket avsluttast med at barna finn seg nye bøker frå «bokbussen».

4 Barnebibliotekar Trond Strand les høgt og syner fram boka med dokumentkamera. Og etterpå «leiker» dei boka i lag.

5 Etter leik og høgtlesing er det tid for å sjå på dei nye bøkene bibliotekaren har lagt i bokkassa. Kos med bok: Etter lunsj vart eit av leikeromma «stillerom». Her la vi til rette med stemningsfullt lys, madrassar, kosedyr, puter og bøker. Barna fekk kome stille inn i rommet, finne seg ei bok og lese sjølve. Dei kunne sjølve bestemme kor lenge dei ville vere i stillerommet. Alle måtte lese ei bok, etter det kunne dei gå ut, eller finne seg ei ny bok. Store les til små: Barna som deltok i prosjektet fekk i oppgåve å finne ei bok som passa til eit av dei minste barna. Dei fekk øve seg i å fortelje utifrå bilda, før dei henta barnet som dei skulle formidle boka til.

6 Etablere lese-/formidlingsplass i skogen: Å vere i naturen og lese bøker gav rom for spanande måtar å dramatisere innhaldet i bøkene på. Vi kjøpte òg felthandbøker som vart brukte både i skogen og i fjæra.

7 Bokkafè: I samband med utskifting av bøkene i biblioteket baka vi bollar og inviterte foreldra til ei kosestund med bøker, lesing og kaffi. Besøk frå Nynorsksenteret: Vi arrangerte foreldremøte der nynorsksenteret presenterte mykje god nynorsk barnelitteratur, og snakka med foreldra om kvifor det er viktig å lese til barna. Mi favorittbok: Som eit ledd i samarbeidet med heimen vart barna oppmoda om å ta med ei bok heimanfrå som dei likar spesielt godt og presentere den for dei andre barna. Verdens beste traktorbok: «Eg likar denne boka fordi eg likar traktorar.» Karius og Baktus: «Eg likar denne boka fordi eg likar Karius og Baktus. Eg syns alle sidene er fine.» Skrive bok sjølve: Barna fekk presentert eit bilde, og gjennom samtale og fantasering skreiv vi ei forteljing. Ein periode arbeidde vi med dikt og vi laga vår eiga diktsamling. Formidlingsmetodar: Personalet i barnehagen hadde ynske om å bli meir bevisst på å variere måten ein formidlar barnebøkene på. Vi valde å prøve ut dialogisk lesing som metode. Her fordjupar vi oss i ei bok over ein lang periode. Dette er ein metode der barna blir tekne aktivt med i lesinga gjennom spørsmål, gjenfortelling og samtale. Det blir lagt vekt på omgrepsinnlæring gjennom Gode ord.

8 Vi tok for oss biletboka Gruffalo av Julia Donaldson og Axel Scheffler, som fylkesbiblioteket hadde presentert på oppstartsmøtet. Bokomslag: Omnipax forlag I «Gruffaloskogen». Skiltet viser veg til slangen sitt hus. Dette er ei fortelling på rim om ei mus som unngår å bli eten opp av skogens rovdyr ved å dikte om sin farlige venn, Gruffalo. Når så Gruffalo plutseleg står føre musa, klar til å ete ho, klarar den snartenkte musa å lure han til å tru at musa er den farlegaste skapningen i heile skogen. Barnehagen har laga sin eigen Gruffalofigur og gjenskapt skogen og stadene frå boka i sitt eige nærmiljø. Her har dei også dramatisert innhaldet frå boka.

9 Resultat: Samarbeidet med biblioteket har gitt oss mange gode lesestunder. Fornyinga av bokutvalet har skapt ei levande boksamling, og formidlinga i barnehagen set alle stor pris på. Barna gler seg til alle besøk av bibliotekaren. Personalet har lært mykje av å vere med når han formidlar bøker gjennom lesing og leik. Vi ser eit stort engasjement i heile barnegruppa når det gjeld å lese bøker. Biblioteket i gangen er stadig i bruk i leiken. Barna lagar seg «hytter» under sofaen, bak skap, stolar og vogner. Her finn vi dei både åleine og saman med andre barn, med bøker i fanget. Kjekt å sjå at barna i større grad enn tidlegare vel lesing som aktivitet i frileiken. Vi vil fortsetje det gode arbeidet for at bøker og dagleg lesing skal vere like naturleg val som Lego og rolleleik. Vi har fått gode tilbakemeldingar frå foreldra. Det har gjennom heile prosjektperioden vore godt frammøte på alle invitasjonar til bokkafé og andre møte. Vi har òg gode erfaringar med felles opplevingar for barn og foreldre med m.a. besøk av bibliotekar som formidlar på bokkafé. Måloppnåing: Vårt utgangspunkt var at vi skulle skape lesarhistorier gjennom samarbeid. Vi ser at vi er avhengig av samarbeid, både med foreldre og bibliotek. Personalet har gjennom denne perioden blitt meir reflektert når det gjeld val av bøker og brukar meir varierte formidlingsmetodar enn tidlegare. Det blir brukt meir tid på refleksjon og samtale med barna. Boka har fått ein ny plass i barnehagen. Vi har éi avdeling, men bokkasser på alle rom. Vi set av tid til lesing på vekeplanen og arbeider for at alle skal bli lest for kvar dag. Erfaringar andre kan ha nytte av: For å halde lesegløden oppe med så små barn, må ein ha eit nært samarbeid med foreldra. Difor er det lurt at biblioteket er plassert i garderoben, godt synleg og lett tilgjengeleg. Vi sender ut påminning om når Trond kjem med nye bøker. Vi har òg lagt vekt på at barna får møte ulike sjangrar innan barnelitteraturen. Skal ein lykkast i arbeidet med at alle barn skal bli glade i bøker, må heile personalgruppa vere engasjert og interessert. I tillegg til at bibliotekaren kjem på besøk etter fast plan, har vi hatt planfesta aktivitetar kvar månad som er med og minner personalet om å halde fokus på satsinga vår. Davik, januar 2018