Referat fra møte i kommunalt foreldreutvalg (KFU), Levanger kommune

Transkript

1 Levanger rådhus Referat fra møte i kommunalt foreldreutvalg (KFU), Levanger kommune FAU-representanter fra skoler i Levanger kommune. Fremmøtte fra Åsen, Ekne, Skogn, Halsan, Ytterøy, Nesheim og Frol og seniorrådgiver for grunnskolen Hilde Henriksen Karlsen. Ikke møtt fra Levanger ungdomsskole. 1) Sakliste for hvert møte sendes ca. 1 uke i forveien. Det er planlagt to møter høsten 2018 og tre møter våren Datoer for møtene er disse: Onsdag , klokka , torsdag , onsdag og onsdag 5. juni 2019, fra klokka ) Samarbeidsutvalg i skolen. Praktisk info om kommunale vedtekter i forhold til foreldreutvalget. 3) FAU bør ha et organisasjnsnummer for hver skole med tanke på kontonummer og som organisasjon. 4) Et ønske om å skape mer engasjement rundt FAU og økt entusiasme blant foreldre i skolen. Kan et foreldremøte med temakveld, som for eksempel lekser eller barneoppdragelse være aktuelt? Vær oppmerksomme på ressurser som kan brukes internt i kommunen, f.eks. politikontakten, SLT koordinator, helsestasjon etc. 5) FUG (Foreldreutvalget for grunnopplæringen). Se vedlegg. 6) Kunnskapsløftet, ny læreplan i 2020 (2019). Er under utarbeidelse, vil være klar i 2019, implementeres i skolene i ) Tema foreldremøter ble luftet. Hvordan få flest foreldre til å komme på foreldremøter og få mer glød fra klassekontaktene? Noen skoler/klasser har gode rutiner, mens andre ikke har den samme iveren blant foreldre. Kan formøter før foreldremøter og kanskje svarslipp om hvem som kommer/ikke kommer på lapp/schoollink være et virkemiddel? 8) Trafikksikkerhet ift. KFU skal tas med videre. Skoleskyss fra AtB med Trønderbilene. Elever med mer enn 4 km til skolen har rett til skyss, dette gjelder fra 2. klasse. 1. klasse 2 km. Unntaksskyss ved farlig skoleveg e.l. Sekretær Marita Gjemble, Frol. Se vedlegg ad. framtidige møter.

2 Samarbeidsorganer i grunnskolen Informasjon til Driftskomiteen

3 Samarbeidsorganer, jf oppll.kap : Samarbeidsutvalg 11-2: Elevråd 11-4: Foreldreråd 11-7: Fellesregler Kap 9: 9a-5: Elevdeltaking i skolemiljøarbeidet 9a-6: Informasjonsplikt og uttalerett (gjelder alle samarbeidsorganer) Friskolelova, kap 5 Samarbeidsorganer i grunnskolen Marit E. Aksnes, kommunalsjef 2

4 11-1: Samarbeidsutvalg ved grunnskoler Ved kvar grunnskole skal det vere eit samarbeidsutval med to representantar for undervisningspersonalet, ein for andre tilsette, to for foreldrerådet, to for elevane og to for kommunen. Den eine av representantane for kommunen skal vere rektor ved skolen. Elevrepresentantane skal ikkje vere til stades når saker som er omfatta av teieplikt etter lover eller forskrifter, blir behandla i samarbeidsutvalet. Samarbeidsutvalet har rett til å uttale seg i alle saker som gjeld skolen. Samarbeidsorganer i grunnskolen Marit E. Aksnes, kommunalsjef 3

5 Dersom samarbeidsutvalet får delegert styringsoppgåver frå kommunen, kan kommunen nemne opp fleire representantar til utvalet[ ] Kommunen kan skipe eit felles samarbeidsutval for grunnskole og kommunal barnehage[ ] Samarbeidsorganer i grunnskolen Marit E. Aksnes, kommunalsjef 4

6 11-7- Fellesregler Råda og utvala etter reglane i 11-1 til 11-6 vel sjølv leiar og nestleiar. Dei vel også sekretær. Samarbeidsorganer i grunnskolen Marit E. Aksnes, kommunalsjef 5

7 9a-6: Informasjonsplikt og uttalerett Samarbeidsutvalet, skoleutvalet, skolemiljøutvalet og dessutan elevrådet og foreldrerådet skal haldast løpande underretta om alle tilhøve - deriblant hendingar, planar og vedtak - som har vesentleg betydning for skolemiljøet. Råda og utvala har på førespurnad rett til å få framlagt dokumentasjon for det systematiske helse-, miljø- og tryggleiksarbeidet ved skolen. Råda og utvala som er nemnde i første ledd, skal så tidleg som mogleg takast med i planlegginga og gjennomføringa av miljøtiltak ved den enkelte skolen, og har rett til å uttale seg og komme med framlegg i alle saker som har betydning for skolemiljøet. Dersom skolen blir klar over tilhøve ved skolemiljøet som kan ha negativ verknad for helsa til elevane, skal elevane og dei føresette snarast mogleg varslast om det. Samarbeidsorganer i grunnskolen Marit E. Aksnes, kommunalsjef 6

8 Friskoleloven Kap. 5-Styrings- og rådsorgan 5-1: Styret: Som øvste ansvarlege organ skal kvar skole ha eit styre. Skolen sitt styre skal oppnemnast i samsvar med det rettsgrunnlaget skolen blir driven etter. Rett til å vere til stades på møte i styret, til å seie meininga si og få denne tilført protokollen, har: a. ein representant oppnemnd av vertskommunen når det gjeld ein grunnskole, ein representant oppnemnd av fylkeskommunen når det gjeld ein vidaregåande skole. B,c,d,e,f: En repr frå elevrådet, foreldrerådet, undervisningspersonalet, andre tilsette, daglig leder. Samarbeidsorganer i grunnskolen Marit E. Aksnes, kommunalsjef 7

9 5-2.Styret sine oppgåver (friskoleloven) Styret har den øvste leiinga av skolen og skal sjå til at skolen blir driven i samsvar med gjeldande lover og forskrifter. a. sjå til at elevar i opplæringspliktig alder som blir tekne inn ved skolen, får oppfylt retten til grunnskoleopplæring, og melde frå til foreldra og heimkommunen til elevar som over lengre tid ikkje møter fram til undervisninga utan lovleg grunn. b. fastsetje storleiken på skolepengane, c. vedta budsjett og rekneskap for skolen d. fastsetje inntaks- og ordensreglement for skolen, e. fremje saker om flytting etter 3-3 første ledd og bortvising etter 3-10 andre ledd Samarbeidsorganer i grunnskolen Marit E. Aksnes, kommunalsjef 8

10 5-2.Styret sine oppgåver (friskoleloven) forts f. ha ansvar for at skolen har ei forsvarleg økonomi- og rekneskapsforvaltning, g. sjå til at offentlege tilskot og skolepengar kjem elevane til gode,sjå til at offentlege krav og føresetnader for verksemda blir oppfylte. h. sørgje for å ha rett og nødvendig kompetanse i verksemda. Styret skal ha eit system som gir undervisningspersonale, skoleleiarar og personale med særoppgåver ved skolen høve til nødvendig kompetanseutvikling, med sikte på å fornye og utvide den faglege og pedagogiske kunnskapen og å halde seg orienterte om og vere på høgd med utviklinga i skolen og samfunnet i. tilsetje dagleg leiar j. drøfte den årlege rapporten om tilstanden i skolen som er utarbeidd etter tredje ledd. Samarbeidsorganer i grunnskolen Marit E. Aksnes, kommunalsjef 9

11 Levangerstandard? Samarbeidsutvalget er skolens øverste, rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ for alle parter i skolesamfunnet. Utvalget skal særlig arbeide for god kommunikasjon og informasjon mellom skolens ledelse, elever, foreldre og ansatte, og skal styrke elever og foreldres mulighet for medvirkning i skolen. Samarbeidsorganer i grunnskolen Marit E. Aksnes, kommunalsjef 10

12 Aktuelle saker/tema for SU Elevenes arbeidsmiljø Brukerundersøkelser- (eks elev- og foreldreundersøkelsen) Samarbeidsavtale mellom skole og hjem Overgangsrutiner mellom barnehage og skole Skoleskyss og trafikkforhold Skolens virksomhetsplan og årsrapport Skolevurdering Skolehelsetjeneste og ressursteam Utfyllende ordensregler til kommunal forskrift om ordensreglement tilpasset den enkelte skole, SFO og leksehjelp Inndeling av skoledagen Skolens lokale fag- og timefordeling Nasjonale prøver, og skolebidragsindikatorrapport Samarbeidsorganer i grunnskolen Marit E. Aksnes, kommunalsjef 11

13 Aktuelle saker/tema for SU forts.. Planer for utbygging, ombygging, ominnredning av skolens arealer og uteanlegg Velferdssaker for elevene Elevbedrift Info om krisesaker og «mediesaker» Retningslinjer for skoleturer Saker av betydning for skolens drift i forbindelse med kommunens budsjettforslag Utlysningstekst ved tilsetting av rektor Utleie/bruk av skolens lokaler etter skoletid Innhold og organisering av skolefritidsordningen innenfor vedtatt budsjett Samarbeidsorganer i grunnskolen Marit E. Aksnes, kommunalsjef 12

14 Gode tips! SU konstituerer seg senest innen 1. oktober (gjeldende fungerer inntil nytt) Alle medlemmene i samarbeidsutvalget må vite hvilken rolle SU har, og hvorfor de sitter i dette utvalget, og hvem de representerer. Rektor er viktig tilrettelegger! Rektor og leder for SU har regelmessige møter mellom SU-møtene. Det er viktig å legge en møteplan for hele året/halvåret. Avklar forventninger mht hvilke saker som er av ekstra interesse for SU, og hva slags info SU vil ha, samt hvordan saker skal meldes. Avklar saksgang i hver enkelt sak (SU er ofte siste instans) Protokoll fra møter NB! Representantene i samarbeidsutvalget har taushetsplikt(skriftlig taushetsløfte) i saker som er underlagt lovbestemt taushetsplikt. Elever ikke til stede i slike saker. Samarbeidsorganer i grunnskolen Marit E. Aksnes, kommunalsjef 13

15 Den politiske representanten har et særlig ansvar for å informere samarbeidsutvalget om skolepolitiske saker og bidra til at samarbeidsutvalget kan drøfte saker før de behandles i politiske utvalg eller kommunestyret. Den politiske representanten skal også ivareta skolens interesser overfor organer med beslutningsmyndighet. Samarbeidsorganer i grunnskolen Marit E. Aksnes, kommunalsjef 14

16 Kommunalt foreldreutvalg - Levanger Kommunalt foreldreutvalg i Levanger kommune (KFU Levanger) er et fellesorgan for alle foreldre/foresatte med barn i grunnskolene i Levanger kommune representert gjennom FAU. KFU Levanger skal fortrinnsvis engasjere seg i saker av generell betydning for alle skolene i kommunen. KFU Levanger skal: Arbeide for å fremme et godt samarbeid mellom foreldrene, elevene, skolen, skoleadministrasjonen og politiske beslutningsorgan i kommune Bidra til erfaringsutveksling, idèskaping, informasjonsarbeid og foreldresamarbeid på og mellom de ulike grunnskolene i kommunen Legge til rette forøkt foreldreengasjement i grunnskolen Samarbeidsorganer i grunnskolen Marit E. Aksnes, kommunalsjef 15

17 Vedtekter kommunalt foreldreutvalg Vedtekter Kommunalt foreldreutvalg Vedtekter som PDF - word - revidert siste gang pr ( 3.2) Forkortelser brukt i vedtektene: Kommunalt foreldreutvalg (KFU) Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) Samarbeidsorganer i grunnskolen Marit E. Aksnes, kommunalsjef 16

18 MEDLEM AV FAU

19 Forord Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) håper dette heftet kan være et praktisk hjelpemiddel for medlemmene i Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU). Forskning viser at foreldre i liten grad har reell medvirkning i skolens virksomhet, selv om lover og forskrifter sier at slik skal det være. Det er usikkerhet blant ansatte i skole og hos foreldrene om hva samarbeidsroller og -oppgaver skal være. I dette heftet prøver vi å svare på dette. FUG ønsker lykke til med FAU-arbeidet! Foreldreutvalget for grunnopplæringen Mars 2012 Innhold 3_Hvorfor har skolens foreldre et FAU? 3_Hva gjør et FAU? MEDLEM AV FAU Foreldreutvalget for grunnopplæringen post@fug.no FUG 2012, 2. utgave Layout: Månelyst as Foto: istockphoto 4_Hvordan jobber et FAU? 7_Hvem er medlemmer av FAU? 8_Foreldrenes plassering i systemet 10_Opplæringsloven 11_Sitat fra Kunnskapsløftet fug.no Medlem av FAU_2

20 FAU FAU er forkortelse for Foreldrerådets arbeidsutvalg. Alle foreldre som har barn i skolen, er medlemmer av skolens foreldreråd. Foreldrerådet velger et arbeidsutvalg (FAU), og FAU fungerer som et styre for foreldrerådet. Hvorfor har skolens foreldre et FAU? Mandatet hva er FAUs rolle? Foreldrene har rett til medvirkning i skolen. FAU skal sikre reell medvirkning fra foreldre og ha medansvar for at elevenes læringsmiljø er trygt og godt. Som medlem av FAU kan du få anledning til å bli godt kjent med skolens virksomhet anledning til å bli kjent med skolens ledelse anledning til å bli kjent med andre foreldre mulighet til å bidra til kvalitetsutvikling av skolen bidra til en bedre skolehverdag for elevene Hvilke retningslinjer fins for FAU? Går vi til lover og planer for skolen, finner vi retningslinjer som: Foreldre skal ha medansvar i skolen FAU skal fremme fellesinteressene til foreldrene medvirke til at foreldre tar aktivt del i arbeidet for å skape et godt skolemiljø bidra til et godt samarbeid mellom hjem og skole legge til rette for positiv utvikling hos elevene skape kontakt mellom skolen og nærmiljøet (Se bakerst i heftet, der står aktuelle henvisninger til lovverk og læreplan.) Disse retningslinjene er utgangspunkt for å konkretisere mandat, roller og oppgaver. Hva gjør et FAU? Eksempler på oppgaver og saker kan være: Diskutere saker som tas opp i politiske utvalg i kommunen samarbeidsutvalget elevrådet foreldremøtene Medvirke aktivt i vurdering av skolen utviklingsarbeid i skolen utvikling av et trygt læringsmiljø for elevene planlegging og oppfølging for å fjerne mobbing sosiale tiltak for elevene organiseringen av undervisningen utforming av egen skoles mål prosjekter som gjennomføres i skolen (f.eks. IKT) arbeidet med det fysiske skolemiljøet arbeidet med nærmiljøets trafikkforhold å få et godt samarbeid mellom hjem og skole fug.no Medlem av FAU_3

21 Planlegge og gjennomføre (sammen med skoleledelsen) kurs/informasjon til alle foreldre samlinger for foreldre og lærere samling for foreldrekontaktene (skolering og erfaringsutveksling) Informasjon til alle foreldre gjennom egne foreldresider på skolens nettsted Samarbeide med elevrådet skolens ledelse og ansatte foreldre ved skolen foreldrekontaktene, og bidra til at samarbeidet på gruppe/klassenivået fungerer og gi/få råd av skolens ansatte og ledelse og innhente synspunkter fra alle foreldre (organisere dette arbeidet) Spørsmål til drøfting: Hva har vært drøftet på FAU-møter det siste året? Hvilke saker fortsetter vi med? Hvilke saker dropper vi? Hvilke nye arbeidsoppgaver vil vi ta fatt i? FAU kan være med på og sikre kvaliteten på overgangen mellom skoleslagene (fra barnehage til barneskole, barneskole til ungdomsskole, ungdomsskole til videregående opplæring) foreldres første møte med skolen, når elevene skrives inn, og på den første samlingen for foreldrene på første og åttende trinn FAU kan på eget initiativ ta opp saker kan ha kontakt med lag, organisasjoner og næringsliv i nærmiljøet kan være/ha en (foreldre-)ressursbank for temaer i opplæringen Dette var mange punkter! De kan brukes som et utgangspunkt når FAU skal drøfte hvilke av oppgavene som er viktige på egen skole. Ta utgangspunkt i det dere vanligvis gjør, om noe av dette skal endres og om det er idéer i punktene over som dere kan bruke. fug.no Medlem av FAU_4

22 Hvordan jobber et FAU? FAU bør utarbeide mål for eget arbeid ha et reglement ha en valgordning som fungerer og skaper kontinuitet ha god dialog og jevnlige møter med skolens ledelse bidra til at foreldrekontaktene har retningslinjer lage en plan for FAU-arbeidet ha eget budsjett for FAU diskutere hva som er viktigst å prioritere dette året Reell foreldremedvirkning mer enn dugnader Tradisjonelt har FAUs oppgaver i hovedsak dreid seg om skolens utemiljø og arrangementer (f.eks. 17. mai, juleavslutning, dugnader, aktivitetsdager, osv.). Hovedtendensen er også at FAU får oppgavene sine fra skolens ledelse; FAUs arbeid blir mest på skolens premisser. Utfordringen for FAUene er selv å kunne ta initiativ til oppgaver og å komme mer med i «skolens indre liv», bidra til at foreldrene får mer innflytelse på skolens virksomhet, på vurdering av skolen, endring og utvikling, at foreldrenes synspunkter skal bli hørt, tatt hensyn til og være med. Et medansvar for oppvekstmiljø som stadig blir tøffere Vi vet at kriminalitet, vold, mobbing, rusmidler og rasisme er faktorer som stadig blir mer truende for den enkelte av oss. En del av den forebyggende virksomhet er å etablere et godt og tett samarbeid mellom foreldre og skole. Barn og unge trenger voksne som samarbeider og som kan skape gode nettverk. Spørsmål til drøfting: Hvilke deler av skolens virksomhet er vi med på? Hvor har vi reell medvirkning? På hvilke områder ønsker vi i FAU å få reell medvirkning og hvordan kan vi oppnå det? «Medvirkning» avklar begrepet! Målene og oppgavene til FAU må være klart definert. I ethvert FAU og sammen med skoleledelsen må det diskuteres hvilke saker skal FAU få/gi informasjon om om det er oppgaver som skolen gjerne ser FAU tar hånd om og utføre i hvilke saksområder er FAU med på å legge premisser FAUs rolle og oppgaver er forskjellig fra skole til skole. Ethvert FAU bør ta en gjennomgang av egne oppgaver slik at FAU fungerer mer i retning av målsettingen om reell foreldremedvirkning i utvikling av elevenes læring, utvikling og trivsel. Lag en helhetlig plan for hjem-skole-samarbeidet for skolen FAU kan, i samarbeid med skoleleder, invitere foreldrekontakter og kontaktlærere til felles planleggingsmøte ved skolestart. Det bør settes av tid til å utarbeide en årsplan, en konkret handlingsplan, for samarbeidet mellom hjem og skole, både på gruppe/klassenivå, for FAU og for samarbeidsutvalget/driftsstyret. Dersom skolen har eget styre, skal arbeidet i rådsorganene også tilpasses møteplan og saker for styret. Det er viktig å bestemme hvem som har ansvar for hva, og på hvilket tidspunkt oppgavene skal gjøres. Lag en årsplan for FAU FAUs plan bør inngå i en helhetlig plan for møter i samarbeidsutvalget/ driftsstyret og foreldremøter på gruppe/klassenivå, ha sammenheng med skolens aktivitetsplan og skolerute og inneholde blant annet møtedager (som tilpasses møter i samarbeidsutvalget og elevrådet) jevnlige møter med skolens ledelse felles treff med foreldrekontakter (og kontaktlærerne?) realistisk nivå på antall oppgaver og aktiviteter tiltaksbeskrivelser av arbeidsområdene/oppgavene fug.no Medlem av FAU_5

23 Spørsmål til drøfting: Hvilke oppgaver er foreldre og skolens ansatte sammen om? (For eksempel oppgaver knyttet til elevenes faglige, sosiale og personlige utvikling hva er foreldrenes oppgaver/ ansvar, hva er skolens oppgaver/ansvar, hvilke oppgaver skal vi samarbeide om?) For å sikre god informasjon om arbeidet i FAU, bør referatet fra FAUmøtene sendes alle foreldrene ved skolen, og FAU-stoff legges inn på skolens nettside. Faste og forpliktende vedtekter Det bør foreligge vedtekter for FAU på hver skole. Vedtektene bør inneholde formål valgordning og sammensetning møte- og arbeidsrutiner (sakspapirer, fordeling av saker, forberedelse, ansvar, oppfølgingsrutiner, o.a.) økonomi arbeidsområder årsmøte (eventuelt noe om ekstraordinært årsmøte) endring av vedtekter organisering internt i FAU (valg av leder, nestleder, kasserer, arbeidsgrupper, o.a.) Hjem-skole-samarbeid en god investering i barns og unges oppvekstmiljø Foreldre har travle hverdager, det er mye å følge opp når man har barn i skolealder. Noen foreldre har mye tid de vil sette av til samarbeid med skolen og er aktivt med i elevenes læringsmiljø. Andre har ikke så god tid og mulighet til det. Men om vi nå blir bedt om å være med i FAU, eller om vi selv har tatt initiativ til å bli valgt, så er utfordringen å gjøre mest mulig ut av møtetid og tiden vi kan bruke til oppfølgingsarbeid. Så gjelder også her: Når oppgavene og mandatet er klart, nyttes tiden best. Når arbeidet fører til gode resultater for elevene, oppleves tiden som vel anvendt. FUG vil oppfordre foreldre til å engasjere seg i elevens læringsmiljø og skole, for egen del, for skolens del og fremfor alt for elevenes beste! Foreldre er først og fremst opptatt av hva som skjer med sine egne barn. Barna lever i et skolesamfunn og er en del av et sosialt fellesskap. Har vi nok kunnskap? De fleste av oss trenger å få informasjon og kunnskap om hvordan skolen er organisert læreplanen hvem som styrer hva o.a. Alle foreldre trenger noe informasjon om skolen og skolesystemet. Tillitsvalgte foreldre trenger noe ekstra for lettere å kunne takle oppgavene som foreldrekontakt eller medlem av rådsorganene. FAU må kunne forvente at skolen gir dem skolering. Det burde være «fast post» for alle nyvalgte foreldrerepresentanter. FAU kan, i samarbeid med skolens ledelse, lage en «kurspakke» som gjennomføres jevnlig. Flere skoler kan slå seg sammen og arrangere felles kurskvelder, eller kommunen kan samle FAUene fra alle skolene i kommunen til fellessamlinger. I noen kommuner er det det kommunale foreldreutvalget som tar initiativ til slike samlinger. fug.no Medlem av FAU_6

24 Hvem er medlemmer av FAU? Hvordan velges FAU? Valgordninger og sammensetning av FAU Valgordninger og sammensetning avhenger av skolens størrelse. Det er foreldrerådet (alle foreldre som har barn ved skolen) som fastsetter valgordningen. Foreldrerådet avgjør også hvor mange foreldrerepresentanter som skal være med i arbeidsutvalget. Retningslinjer for valgordningen bør være skriftlige og inngå i vedtektene for FAU. Valgordning og sammensetning kan for eksempel være: En foreldrekontakt fra hver gruppe/klasse går inn som medlem av FAU. Dette kan være viktig for å sikre informasjonsflyt mellom FAU og den enkelte gruppe/klasse. Dersom det er to foreldrekontakter i hver gruppe/klasse, og de velges for to år om gangen, bør disse overlappe hverandre. Da blir det en på valg hvert år. Dette for å sikre kontinuiteten og erfaringene som er opparbeidet. Det kan være naturlig at den som har lengst erfaring, sitter i FAU. Å være både foreldrekontakt og FAU-representant kan oppleves som en for stor arbeidsbelastning. Det kan velges en FAU-representant fra hvert trinn. Dersom det er mer enn én gruppe/klasse på hvert trinn, kan en av foreldrekontaktene på hvert trinn velges inn i FAU. I så fall må det legges til rette for god informasjon mellom FAU-representanten og foreldrekontaktene. Det kan velges en FAU-representant i hver gruppe eller for hvert trinn i tillegg til foreldrekontakter. På denne måten kan oppgavene innenfor hjem-skole-samarbeid fordeles på flere. Dersom valgperioden i FAU for eksempel er på to eller flere år, vil denne ordningen være en fordel. Det kan også være fritt valg av medlemmer til FAU. Valgkomiteen (oppnevnt av FAU) spør en rekke kandidater før årsmøtet. Hver gruppe/klasse kan for eksempel velge sin kandidat som vil kjempe om plass i FAU. Det formelle valget foretas av årsmøtet. En slik ordning bør sikre at alle trinnene er godt representert. En ordning med direkte valg kan gi kandidater som er særlig motiverte og innstilte på å gjøre en klart definert oppgave. Det kan være viktig å drive valgkampanje og motivere for hjem-skolesamarbeid (det finnes eksempler på at foreldre har stått i kø for å få et verv i FAU!). Ved fritt valg kan man også stille seg til disposisjon for å gjennomføre særskilte oppgaver. Hvis FAUs rolle og oppgaver er klart definert, vil det nok være lettere å rekruttere da vet man hva man går til! Uansett valgordning det er en stor fordel om en av kandidatene har lyst til å være leder. Hvor mange medlemmer skal FAU ha? Skolens størrelse vil være avg jørende for antall representanter i FAU. Antall representanter i FAU kan variere fra noen få (5 7 personer) opp til tjue. Ved noen skoler er FAU-medlemmene delt inn i et styre (leder, nestleder, kasserer, sekretær) som koordinerer og leder arbeidet, mens de resterende er delt inn i mindre undergrupper som arbeider med nærmere definerte oppgaver eller prosjekter (f.eks. bruk av data i skolen, skolevurdering, utviklingsprosjekter, arrangementer, informasjonstiltak, flerkulturell satsning, spesialundervisning, nettverksansvarlig for foreldrekontaktene, trafikkspørsmål o.a.). fug.no Medlem av FAU_7

25 Klar ved skolestart arbeidet går kontinuerlig Uansett valgordning, retningslinjene må være klart definerte, gjøres kjent for alle og følges opp! Det er viktig at FAU kan være klar til å sette i gang arbeidet sitt allerede ved skolestart. Valgene bør holdes før sommerferien. Det bør være likt antall kvinner og menn i FAU. Hvis skolen har elever fra språklige minoriteter, bør også disse gruppene være representert. Foreldrenes plassering i systemet Stortinget Kommuneadministrasjonen Kunnskapsdepartementet KD Utdanningsdirektoratet Foreldreutvalget for grunnopplæringen FUG Fylkesmannen v/utdanningsavdelingen Kommunalt foreldreutvalg KFU Kommunestyret Rektor Skolemiljøutvalg (elever og foreldre skal ha flertall) Samarbeidsutvalg eller driftsstyre* FAU (Foreldrerådets arbeidsutvalg) Elevråd Foreldrekontakter Elevrepresentanter Lærerrepresentant Ansattes representant Foreldreråd (alle foreldre som har barn ved skolen) Elever Lærere Andre ansatte Ruten med stiplet ramme (KFU) er ikke lovfestet organ * Det er kommunen som avgjør om det skal være samarbeidsutvalg eller driftsstyre ved skolene (Opplæringsloven 11-1). Ruter med grå bakgrunn er foreldreorgan eller organ der foreldre er representert. fug.no Medlem av FAU_8

26 Samarbeid med skoleleder, skoleeier og ansatte i skolen Rektor har ikke møterett i FAU. Det kan legges inn faste tidspunkt eller deler av møtet der rektor er med, til gjensidig informasjon og drøfting. I en del saker kan FAU be om at en representant fra skolen redegjør eller innleder for en spesiell sak. FAU-leder eller nestleder kan ha faste trefftider slik at gjensidig informasjon sikres og saker (i både foreldrefora og ansattes fora) kan forberedes og planlegges. Når FAU deltar aktivt i skolevurdering og planlegging av virksomhet/utvikling, er det hensiktsmessig med noen felles møter. Spørsmål til drøfting: Hvordan skal vi håndtere motsetninger og konflikter mellom hjem og skole? Motsetninger og uenighet kan oppstå i samarbeidet mellom hjem og skole. I starten av et samarbeid bør man lage retningslinjer for konflikthåndtering før uenigheten er et faktum. Retningslinjene kan inneholde hvem man skal henvende seg til, at uenighet skal tas opp på et tidligst mulig tidspunkt, at man må akseptere at foreldre og ansatte i skolen har ulik tilnærming til et problem, at det er viktig å tenke på elevenes beste når det oppstår uenighet mellom hjem og skole, at kompromiss er bedre enn en vinn/ tap-løsning, o.a. Samarbeid med andre foreldre FAU må, før møter i skolens styre (der disse fins) eller samarbeidsutvalget, drøfte saker som skal opp slik at foreldrerepresentantene er godt forberedt. Det må derfor være sammenheng mellom sakslisten til FAU og samarbeidsutvalget (styret). FAU kan på eget initiativ fremme saker for samarbeidsutvalget. FAU må holde god kontakt med andre foreldre. Det kan bl.a. gjøres ved å ha egne nettverkssamlinger for foreldrekontakter. Her kan det tilrettelegges for skolering, for erfaringsutveksling mellom foreldrekontaktene på skolen, og slik sikre at råd, tips og ideer deles mellom alle grupper/ klasser. FAU må informere om sitt arbeid, innhente informasjon, legge ut saker til drøfting og gi innspill i foreldremøter. FAU må også sikre at alle foreldre er kjent med sine rettigheter og plikter som foreldre til barn i grunnskolen. FAU-representantene må være synlige for alle foreldre. For eksempel når foreldrene til barna på 1. trinn samles ved skolestart, kan leder av FAU (eller en annen i FAU) også ønske velkommen, presentere FAU, informere om foreldremedvirkning og samarbeid og snakke om forventninger. I mange kommuner har foreldre dannet et foreldreutvalg på kommunalt nivå (KFU). En representant fra hvert FAU møter i KFU. Ved å danne et KFU kan foreldrene lettere nå frem hos de politiske organene. KFU er også nettverket for erfaringsutveksling mellom FAUene. (FUG har materiell om opprettelse av et KFU.) Hvem har ansvar for at FAU kommer i gang med sitt arbeid? Det er skolen, ved rektor, som har ansvaret for at hjem-skolesamarbeidet og arbeidet i rådsorganene kommer i gang. Skolen har ansvar for å legge til rette, for å informere og for at samarbeidet preges av likeverdighet og dialog. Når skolen har tatt initiativet, er det like mye foreldrene som har ansvar for at samarbeidet fortsetter og videreutvikles. fug.no Medlem av FAU_9

27 En tydelig profil på hjem-skole-samarbeid Ved noen skoler er det klart formulert hvilke retningslinjer som fins for samarbeidet og hvert år arrangeres kurs for nye foreldretillitsvalgte. Det fins også eksempler på at retningslinjer, rutiner, ansvar og skolering er felles for alle skolene i en kommune. På denne måten unngås at enhver nyvalgt foreldrerepresentant må starte «på bar bakke», og man sikrer klare forventninger som skoleledere og lærere skal følge opp. Økonomi Det er vanligvis ikke store kostnader forbundet med å avholde FAUmøter. Men det koster å sende brev, ta telefoner, kopiere, reise på besøk til andre skoler, delta på samlinger, o.a. FAU-medlemmene skal ikke belastes med utgifter i forbindelse med verv i skolen! Ved hver skole bør det være midler avsatt til rådsorganer og foreldretillitsvalgte! Opplæringsloven 1-1. Formålet med opplæringa 1-1 Formålet med opplæringa Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. (...) Samarbeidsutval ved grunnskolar «Ved kvar grunnskole skal det vere eit samarbeidsutval med to representantar for undervisningspersonalet, ein for andre tilsette, to for foreldrerådet, to for elevane og to for kommunen. ( )» 11-1a. Skolemiljøutval ved grunnskolar Ved kvar grunnskole skal det vere eit skolemiljøutval. I skolemiljøutvalet skal elevane, foreldrerådet, dei tilsette, skoleleiinga og kommunen vere representerte. Skolemiljøutvalet skal vere sett saman slik at representantane for elevane og foreldra til saman er i fleirtal. (...) Foreldreråd ved grunnskolar «På kvar grunnskole skal det vere eit foreldreråd der alle foreldre som har barn i skolen, er medlemmer. Foreldrerådet skal fremje fellesinteressene til foreldra og medverke til at elevar og foreldre tek aktivt del i arbeidet for å skape godt skolemiljø. Foreldrerådet skal arbeide for å skape godt samhald mellom heimen og skolen, leggje til rette for trivsel og positiv utvikling hjå elevane og skape kontakt mellom skolen og lokalsamfunnet. fug.no Medlem av FAU_10

28 Foreldrerådet vel eit arbeidsutval. Arbeidsutvalet vel to representantar med personlege vararepresentantar til samarbeidsutvalet. Leiaren for arbeidsutvalet skal vere den eine av representantane.» Sitat fra Kunnskapsløftet Samarbeid med hjemmet Foreldrene/de foresatte har hovedansvaret for egne barn og de har stor betydning for barnas motivasjon og læringsutbytte. Samarbeidet mellom skole og hjem er sentralt både i forhold til å skape gode læringsvilkår for den enkelte og et godt læringsmiljø i gruppen og på skolen. En forutsetning for godt samarbeid er god kommunikasjon. I samarbeidet vil g jensidig kommunikasjon om elevenes faglige og sosiale utvikling og deres trivsel stå sentralt. Samarbeidet mellom skole og hjem er viktig i hele grunnopplæringen, men vil endre karakter og form etter hvert som elevene blir eldre og får større ansvar for egen læring og utvikling. Samarbeid mellom skolen og hjemmet er et gjensidig ansvar, men skolen skal ta initiativ og legge til rette for samarbeidet. Opplæringsloven, forskrift til loven og Læreplanverket danner grunnlaget for samarbeidet, og foreldrene/de foresatte skal ha reell mulighet for innflytelse på egne barns læringsarbeid faglig og sosialt. Hjemmet skal få informasjon om målene for opplæringen i fagene, elevenes faglige utvikling i forhold til målene og hvordan hjemmet kan bidra til å fremme elevenes måloppnåelse. Videre skal hjemmet ha informasjon om hvordan opplæringen er lagt opp og hvilke arbeidsmåter og vurderingsformer som brukes. Det må også legges til rette for at foreldrene/de foresatte får nødvendige opplysninger for å kunne delta i reelle drøftinger om utviklingen av skolen. (Oppl.l. 1-1 og forskrift kap. 20). (Hentet fra Kunnskapsløftet del II, Prinsipper for opplæringen) Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) er et nasjonalt utvalg for og med foreldre som har barn i skolen. FUG er opptatt av: Hjem-skole-samarbeid Å ivareta foreldrenes interesser i skolesammenheng Å gi kunnskap om hvordan et hjem-skole-samarbeid fungerer Å gi kunnskap om hvordan foreldre kan støtte sine barn Å sette dagsorden og støtte foreldre når det gjelder sentrale tema som inneklima, mobbing, foreldremøter, skolearbeid, med mer. en nettressurs for foreldre med barn i skolen Medlem av FAU FUG 2012