Disseksjon av øyet. Undervisning som er gått ut på dato?

Transkript

1 Disseksjon av øyet. Undervisning som er gått ut på dato? av Kristine Norebø Shaimaa Almandhi Jorunn M. Blindheim

2 1.0 Innledning Undervisningsopplegg Gjennomføring og elevenes reaksjoner Noen aha-opplevelser fra elevene Oppsummering av undervisningen Teori Lærers valg av metoder i en teoretisk sammenheng Videre arbeid Refleksjon Avslutning Kilder Vedlegg 1. Elevark om disseksjon 11 1

3 1.0 Innledning Vi vil i denne oppgaven skissere et undervisningsopplegg som allerede er gjennomført i en 9.klasse. Opplegget er egentlig ganske tradisjonelt, disseksjon av kuøye, med teoretisk tilnærming før det praktiske. Vi vil ha fokus på hvordan vi kunne ha videreutviklet opplegget for å sikre dybdelæring hos elevene, og se om dette kan knyttes mot den nye læreplanen som kommer i Undervisningsopplegg I forbindelse med at vi arbeidet med kroppen, nervesystemet og sansene våre, fant vi ut at vi skulle fordype oss i oppbyggingen av øyet. Dette skulle vi gjøre ved å gjennomføre disseksjon av øye fra storfe. Vi satt av to timer spesielt til dette. Begge timene foregikk i halv klasse, i grupper på elever Gjennomføring og elevenes reaksjoner Vi startet den første økta med å presentere det som skulle skje neste uke; altså disseksjonen. Når dette ble presentert responderte de to halve klassene veldig ulikt. Den første gruppa mottok nyheten med litt hurra stemning; dette skulle bli gøy! Den andre halvdelen mottok det mer med gisp og vemmelse. Æsj!, Huff. Stakkars ku osv. Noen ble kvalm av å tenke på det. Begge gruppene syns synd i kua. Jeg spurte hva de trodde resten av kua ble brukt til? Ingen av de syns synd i kua når de spiste fredagstaco eller kjøttboller. Dette roet ned stemningen. Til de som syntes dette var fryktelig ekkelt, sa jeg at alle skulle være til stede i rommet slik at de fikk med seg noe, men at de selv fikk vurdere hvor nært opp i de ville gå. Vi brukte timen vi til å studere oppbyggingen av øyet rent teoretisk. Vi studerte bilder i læreboken og så på en 3D-modell av øyet på naturfagssalen. Alle elevene fikke en tegning av øyet som de kunne sette navn på og fargelegge. De limte den inn i kladdeboka. Dette var arbeid elevene koste seg med, noen brukte god tid på å fargelegge og skrive ekstra fint. Lærer fant frem 3D-modellen og gikk igjennom den i felleskap, de ble også sendt rundt. Elevene lurte på om de måtte pugge alle navnene, jeg sa at det ikke var et poeng i seg selv, men at det er lurt å heller prøve å huske at øyet har flere hinner, og at disse har ulike oppgaver, mer enn å kunne alle navnene. Økt to var selve disseksjonen. Elevene arbeidet i grupper på 3-4 elever. De skulle følge en detaljert fremgangsmåte og svare på spørsmål underveis (se vedlegg 1). Vi beregnet 10 øyer pr. klasse. Vi startet med å å gå gjennom fremgangsmåten. Fremgangsmåten er detaljert og ønsket er at de skal følge den slavisk og sørge for å finne svar på 2

4 spørsmål underveis. Svarene kan være muntlige eller skriftlige. Videre viste jeg frem utstyret gruppene skulle ha. Det er enkelt og greit; hansker, hver sin plastbalje til å arbeide i, skalpell med nytt blad, øye fra storfe og et begerglass med vann dersom de trenger å skylle noe. De syntes at øyet var veldig mye større enn hva de hadde tenkt seg. I tillegg til det praktiske hadde vi litt fokus på hvordan samarbeide under disseksjonen og tekniske ferdigheter som er lure å kunne. For eksempel kan det være lurt med flere små snitt i stedet for rå kraft, og noen ganger må én skjære mens en annen holder vevet i strekk. En elev i den andre gruppa gav tydelig uttrykk for at dette ikke var noe særlig, han tok plass bakerst i hjørnet. Når vi skulle starte opp fulgte én til etter og tok plass bak i hjørnet. På første gruppe var alle motiverte for å komme i gang. Noen (på begge gruppene!) lurte på om de fikk lov å poppe øyet det slik at spruten skulle stå. Det fikk de selvsagt ikke lov til, men jeg valgte da og fortelle en egen opplevd historie, for å beskrive hvor sterkt øyet egentlig ervirkeligheten er ikke alltid slik som på film. Min datter falt ned fra en sofa i barnehagen og traff en bokhylle av tre med fjeset. Tannkjøttet sprakk, og hun fikk brudd mellom øyehulen og bihulen. Hun måtte opereres. Kirurgen forklarte i ettertid at alt tydet på at øyeeple hadde tatt imot og blitt presset så hardt nedover at disse beina i ansiktet hadde gitt etter. Jeg fortalte hvordan jeg selv hadde protestert når han fortalte det, Ville ikke øyet eksplodere da?- Neida. Øyet tåler langt mer enn vi tror! 2.2. Noen aha-opplevelser fra elevene Det første elevene skulle gjøre var studere musklene og finne synsnerven. Synsnerven gikk raskt å finne for mange, det var ulikt hvor mye av den som satt på, noen øyne hadde 3-4 cm, noen hadde 0,5 cm, men alle fant en tjukk, lys nerve på baksiden. Størrelsen på synsnerven var noe elevene undret seg over. Hva har skjedd her siden så mye er borte? Har kua hatt skadet syn eller har det skjedd noe under slaktinga? Videre skulle de finne musklene. Her ble de fleste mer usikker, og det krevde at jeg var rundt og hjalp de å leite. Her var det avgjørende for lærer å stille de rette spørsmålene for at elevene selv skulle resonnere seg frem til hvor musklene var og hvordan de så ut. Hvordan tror dere muskler skal se ut? Mange koblet da at muskler var kjøtt og mente at kjøtt hadde en egen farge; 3

5 det med kjøttfarge var muskler, det hvite var sener og fett. Når de skulle begynne å snitte opp øyet overrasket det umiddelbart elevene hvor seig og sterk senehinnen var å snitte i. De måtte jobbe litt for å få stort nok hull til å få ut glasslegemet. Wow var vel det begrepet som gikk mest igjen når de kunne helle ut innholdet. Fint ord egentlig, uttrykker begeistring. Og når elevene blir begeistret er kanalene åpne. En situasjon som dette tenker vi som lærere må brukes aktivt for videre læring på elevenes premisser. Det tok ikke lang tid før de så fant linsen fremst på glasslegemet og fikk løsnet denne. En gutt tok den mellom to fingre for å sjekke hvor hard den var og ødelagte den umiddelbart, mens de andre skylte den i kaldt vann, og la den på oppskriften sin på bordet, og fikk sett forstørrede bokstaver gjennom denne. Gruppa som nå var uten linse fikk se hos en annen gruppe. Nå skulle elevene vrenge øyet, det var vanskelig å forstå. Vrenge?? Ja slik som du gjør med en sokk eller et putevar- Å,ja! Eleven fikk studert innsiden. Den hadde en blågrønn gylden farge. -Hva heter denne hinna? Ingen som vet -Hva gjør denne hinna? stillhet, blankt, -Hva er denne hinnen dekket av da? Endelig en jente som sier nølende, Er det ikke der det er noe med staver og tapper? -Så flott! Det er helt riktig, hinnen heter netthinnen, det er her bildet i øyet blir dannet og den er dekket av tapper og staver, sanseceller. Har hele netthinnen sanseceller? Samme jente sier nå Du tenker på den blinde flekken. Siste punkt på fremgangsmåten er nå, å finne den blinde flekken. Alle gruppene klarte å finne den på egenhånd. De er kry for det Oppsummering av undervisningen Elevene (som deltok) syntes det var en gøy time. Noen foreslo at vi kunne skjære i hjernen neste gang. I løpet av økten var det en jente til på gruppe to som meldte seg ut og trakk seg bort på nabobordet, men hun observerte hele tiden hva gruppa gjorde. En elev ville ha med seg linsa hjem. Jeg stusset litt over spørsmålet, lurte på hva hun ville med den? Hun ville bare ha den, fordi den var kul! Eg vurderte det slik at det var best å få 4

6 den kassert sammen med resten av materialet. sa at vi ikke kan være sikker på om det er bakterier ol. på den, som ikke bør være verken i lomma eller på rommet hjemme. Hun gav seg på det. Etter timen tenker jeg at elevene trengte mye mer veiledning enn det jeg hadde tenkt, siden jeg selv syntes at fremgangsmåten var ganske detaljert. De ble fort usikre. og noen grupper jobbet veldig seint. Kanskje skulle jeg ikke sagt det med mange små snitt. De tok heller ikke opp spørsmål underveis uten at jeg gikk rundt og spurte. En løsning kunne vært at en elev på hver gruppe hatt som ansvar å lese/stille spørsmål til de andre. Videre var de heller ikke så flinke å rullere på oppgavene, det ble litt slik at den som brukte kniven gjorde det, jeg prøvde i en viss grad å gå inn å styre dette slik at alle fikk prøve, men opplevde det slik at de styrte det greit. Noen syntes det holdt lenge å se på. og det var et bevisst valg fra gruppen sin side og fordele det slik. Selve disseksjonsøkten så ut til å være veldig lærerik og motiverende. Det var mange smil å se mens vi holdt på. De lærer ting på flere plan. både om øyet og dets oppbygging, de gjør seg noen a-ha opplevelser underveis. Videre lærer de også noe av å bruke utstyr. Skalpell er jo ikke dagligdags verktøy for de fleste. Jeg var litt skuffet underveis i økt to over hvor lite det virket som de hadde med fra økt 1. Men vurderer likevel det som viktig å ha med dette grunnlaget. Jeg er ganske sikker på at dette er en økt de kommer til å huske godt, og at det faglige utbyttet har vært stort. Jeg kommer nok til å gjennomføre dette med flere klasser senere Teori 3.1. Lærers valg av metoder i en teoretisk sammenheng. John Deweys kjente sitat learning by doing er en forenkling av det egentlige sitatet Learn to know by doing and do by knowing. Dewey peker på nødvendigheten av at eleven gjør seg egne erfaringer, samtidig som han peker på viktigheten av at eleven tilegner seg fagkunnskap som han kan anvende i praktiske situasjoner. Språk og praktisk erfaring kan bindes sammen ved at elevene kan bruke det vitenskapelige språket til å beskrive observasjoner de gjør i praksis. 5

7 Når vi skulle sette igang å studere øyets oppbygging i virkeligheten, var det derfor avgjørende for det faglige utbyttet at eleven kjente til både en del vitenskapelige navn, og også hvordan en kunne forvente at et øye skulle se ut. Dette begrunner hvorfor vi valgte å ta oss god tid til dette før vi satte i gang med disseksjonen. Man kunne også valgt å gjøre disse to parallelt, men da hadde aktiviteten blitt mer tidkrevende. I boka Elever som forskere i naturfag, Knain og Kolstø 2011, blir vi satt godt inn i begrepet Utforskende arbeidsmåte, dette dekker et stort spenn av ulike arbeidsmåter. Disse arbeidsmåtene kan ha ulik grad av frihet. Ofte assosieres begrepet med åpne, elevstyrte forsøk, men de kan også være lærerstyrte og lukket. Vår utforsking av øyet kommer under denne kategorien, hvor lærer har satt opp en detaljert fremgangsmåte som elevene skal følge. Motivet for å velge styre dette så nøye, er at en ønsker at elevene skal sitte igjen med bestemte og ganske like erfaringer etter endt økt. En kunne selvsagt valgt en friere metode, men vi kunne da satt igjen med stor variasjon av kunnskapsutbytte. Dette var ikke ønskelig i denne sammenheng Videre arbeid Etter å ha studert øyet og dets oppbygging, er det fristende å ta fatt på øyets funksjon med det samme. Planen er likevel å la det ligge en stund, men å ta det opp igjen ved en senere anledning. Vi vil da prøve å sende lys gjennom øyet og se om vi kan fange opp bilde på netthinna. Som oppfølging av dette vil det være naturlig å fortsette å sende lys gjennom andre linser. Se på forskjellen av konkav, konveks, lysbryting, brennpunkt osv. Dette leder igjen videre til synskorigerende hjelpemiddel som briller, linser. Hvordan tror elevene at dette fungerer? Har de noen gang hørt om at folk opererer synet sitt? Etter dette omfattende arbeidet med øyet tenker vi også kan være et fint utgangspunkt for å jobbe videre med andre biologiemner. Når de har sett de ulike delene av øyet er det lettere å jobbe med sansecelle, reseptorer og reseptorer og å jobbe med nervesystemet. Et spesifikt mål i den nåværende læreplanen lyder slik: beskrive nervesystemet og hormonsystemet og forklare hvordan de styrer prosesser i kroppen. 3.3 Refleksjon Skolen er på vei mot en ny tid, med nye læreplaner. Høsten 2020 blir det nye læreplaner og med dette er dybdelæring et veldig sentralt begrep. Store norske leksikon sier at dybdelæring er en form for læring der elever relaterer nye ideer og begreper til tidligere kunnskap og erfaringer. Udir sine sider snakker om dybdelæring som å gradvis utvikle kunnskap og varig forståelse av begreper, metoder og sammenhenger i fag og mellom fagområder. 6

8 Ut i fra disse sitatene er det mye å ta tak i ut i fra skissert opplegg over. Å dissekere et øye slik som beskrevet relaterer ny og gammel kunnskap sammen. Elevene har en tanke om hvordan et øye fungerer og hvor mye det tåler. De har kjent på hvordan det er å ta på øyet, kjenner noen som forbedrer synet sitt ved å bruke linser rett på øyet og de vet hvordan øyet reagerer på luft, rusk og lys. Dette er supre ting å ta utgangspunkt i for å få en dypere forståelse for øyet og bruker tidligere erfaringer som utgangspunkt for øvelsen. Fokuset til lærer om å kunne funksjonen til øyet mer enn å pugge navn på de ulike hinnene viser også hvordan skolen har og holder på å endre retning. For å gå fra faktakunnskap hvor reproduksjon er målet, har vi gått mot sammenheng- og systemkompetanse hvor man skal kunne sette sammen kunnskap på tvers av emner og fag. Hadde vi gjort opplegget en gang til ville vi ha planlagt spørsmål som for eksempel kunne startet med: Hva ville endres hvis? Hvordan henger dette sammen med? Hva er årsaken til disse problemene? Problemløsning, samarbeid, analyse og selvstendighet er andre stikkord som ofte nevnes med dybdelæring. Vi ser tydelig bruk av samarbeid i oppgaven, men den enkelte er også selvstendig i sin arbeidsoppgave innad i gruppen. De må hele tiden analysere det de ser for å finne ut om det er muskler, fett eller hinne. For å jobbe videre herfra og sikre at elevene også produserer ny kunnskap videre kunne man jobbet med ulike aspekter videre. Elevene synes tydelig synd i kua og er opptatt av dette. Vi kunne kanskje jobbet videre med hvor maten vår egentlig kommer fra, og jobbet med produksjon av mat, import/eksport av mat og bærekraftig mat. Dette åpner opp for tverfaglighet. Dette er i tråd med den nye læreplanen som ligger til høring hvor bærekraftig utvikling står sentralt. Kanskje kan en se på bærekraftighet i matproduksjon? Er det noen etiske dilemma knyttet til å spise kjøtt? Dette er kanskje å sette det litt på spissen siden de færreste spiser et kuøye til middag, men vi har fanget et engasjement hos elevene som er viktig å jobbe videre med. Elevene fikk her en ganske spesifikk metode som skulle følges, som ble gjort med ulikt hell. De trengte mye veiledning underveis. Et høyt nivå innen dybdekunnskap handler om produksjon av kunnskap og innovasjon. Her kunne de reflekte sammen og alene for hvordan de kunne ha forbedret denne fremgangsmåten og kanskje funnet egne løsninger på hvordan best mulig måte å dissekere et øye på. Hva kunne være en annen løsning på?? Er det en bedre løsning å? Hva kan vi gjøre for å forbedre? I den nye læreplanen slik vi ser det nå, vil målene være mere overordnede begreper og lærer kan selv velge gode metoder for å jobbe mot disse målene (utgangspunkt i høringsdokumentene 18.oktober 2018) Vi har laget en skisse for hvordan dette opplegget kunne blitt brukt i en slik sammenheng. 7

9 Andre kunnskaper: bruke egnede metoder for å innhente data i egen utforsking, kunne skille mellom observasjon og slutninger, foreslå forbedring i egen utforsking. Overordnede begrep: hypotese, argumentasjon, Underordnede begrep: netthinne, senehinne, hornhinne, synsnerve, linse Støtteord: bilder, fremgangsmåte Konkreter: Disseksjon av øyet 3.4. Avslutning I stortingsmelding 28, Fag - fordypning - forståelse - en fornyelse av Kunnskapsløftet, argumenteres det for nødvendigheten med en endring i skolen som er i takt med de endringene vi ser i samfunnet. Arbeidslivet krever ny type teknologi hvor barnehage og skole har et ansvar for å formidle denne kunnskapen, og hjelpe elever til å bruke kunnskapen på en måte som er samfunnsnyttig. Et viktig moment i stortingsmeldingen er å bruke mer tid per emne, slik at elevene får dybdelæring, og ikke bare overflatelæring. Dette samsvarer igjen med den skisserte nye læreplanen i Fra høringsutkastet fra okt 2018 har vi plukket ut noen ting i fra kjerneelementer i faget: Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter: Elevene skal oppleve naturfag som et praktisk og utforskende fag. Elevene skal gjennom opplevelse, undring, utforskning og erfaring forstå verden omkring seg i et naturvitenskapelig perspektiv. Og fra kropp og helse Elevene skal lære om kroppens oppbygning og funksjoner for å få et godt grunnlag til å kunne ta vare på egen kropp og helse i et livslangt perspektiv. Det elevene lærer om egen kropp kan overføres til dyr og andre organismer. Disse elementene er sånn vi ser det godt forenlig med den gjennomførte økta, som var både praktisk og utforskende, og som gav elevene en annen type opplevelse enn de vanligvis møter i faget. Det berører også i aller høyeste grad kroppens oppbygging og funksjoner, men vi kan kanskje ikke love at de er blitt bedre rustet til å ta vare på helsa si. Når vi videre undersøker kompetansemål i faget som er tema knyttet til sanser og nervesystem finner vi ingenting under 10 årstrinn. Når det gjelder kroppen er det tema som rus, seksualitet og helse og ernæring som er tatt med. Heller ikke under 7. årstrinn er dette tatt med som et kompetansemål. Her er temaene knyttet til pubertet, energiomsetning i kroppen og helse. I den nye læreplanen ville de redusere omfanget for å legge til rette for dybdelæring og da kan færre kompetansemål for at det igjen skal være rom for dybdelæring. 8

10 Fra gjeldende læreplan leser vi at elevene skal gjennomføre forsøk med lys,syn og farge,beskrive og forklare resultatene. Dette gjør det naturlig å lære om øye og synssansen og om linser, lys, lysbrytning, prismer og andre forhold som påvirker synsinntrykk. Videre fra dagens læreplan er det satt opp å gjøre greie for oppbygginga av og funksjonen til organsystem i kroppen og drøfte årsaker til sykdommer som har samanheng med livsstil. Den nye læreplanen har en tydelig retning hvor folkehelse og livsmestring står sentralt. Hvis vi ser gammelt mål og nytt mål opp mot hverandre er vår undervisning kanskje en sekvens som holder på å gå ut på dato i dagen skole? 9

11 4.0 Kilder elaring/ Sjøberg, S. (1998). Naturfag som allmenndannelse- en kritisk fagdikaktikk. Oslo: Gyldendahl Norsk forlag AS

12 5.0. Vedlegg 1. Elevark om disseksjon Disseksjon av øye 1. Studer hvordan øyet er bygd opp utvendig. Finn hvor synsnerven kommer ut på baksiden av øyet. Kan dere se muskler? 2. Etter å ha studert utsiden skal dere skjære bort fettet og muskelrestene som omgir øyet. La synsnerven bli igjen. Ta det gradvis og forsiktig så du ikke skader øyet. 3. Hvilken farge har hinna som dekker mesteparten av øyet? Pirk på hinna og kjenn at den virker seig og sterk. Hva kaller vi denne hinna? Hva kaller vi den gjennomsiktige hinna som er foran pupillen? Hvorfor tror du den er gjennomsiktig? 4. Lag et langt snitt i senehinnen midt på øyet som vist på figur 1. Hva er inni øyet? Hvordan får øyet den runde formen sin? Klarer du å få ut innholdet helt? 5. Studer fremre halvdel. Bak hornhinnen ser dere en mørk sirkel med en ennå mørkere flekk i midten. Den mørke sirkelen er regnbuehinnen, mens den mørkere flekken er pupillen. Hvilken funksjon har pupillen? 6. Prøv å finne linsa i den fremre delen av øyet. Ta den forsiktig ut og legg den på et ark med bokstaver. Hva skjer? Prøv med forskjellig avstand mellom linsen og bokstav. Hva skjer nå? Se på andre ting gjennom linsen. 7. Fjern resten av glasslegemet, vreng øyet og studer innsiden av den bakre halvdelen av øyet. Hva slags oppgave har laget som dekker mesteparten av øyet innvendig? Finn stedet hvor netthinnen går over i synsnerven. Dette punktet kalles den blinde flekk. Figur 1. Et øye som blir delt i to av en skalpell 11