Øyet. Cecilia Richter. Hilde Pettersen. Remi André Antonsen. Høgskolen i Bodø/ Institutt for lærerutdanning og kulturfag Vår 2009

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Øyet. Cecilia Richter. Hilde Pettersen. Remi André Antonsen. Høgskolen i Bodø/ Institutt for lærerutdanning og kulturfag Vår 2009"

Transkript

1 Høgskolen i Bodø/ Institutt for lærerutdanning og kulturfag Vår 2009 Allmennlærerutdanningen/ Naturfag 1 Eksamenskode/ NA125L 001 Mappetekst/ Kropp og helse Øyet av Cecilia Richter Hilde Pettersen Remi André Antonsen

2 Innholdsfortegnelse Innledning... 1 Teori... 1 Materiell og metode... 3 Utstyrsliste... 3 Fremgangsmåte... 4 Resultater... 4 Drøfting... 5 Naturvitenskapelig drøfing... 5 Naturfagsdidaktisk drøfting... 5 Konklusjon... 6 Kildehenvisning... 7

3 Innledning Selv om øyet ofte tas for gitt, er øyet en av våre viktigste sanser for oppfatningen av verden rundt oss. Ingen andre sanser gir oss like mye informasjon om omgivelsene våre som synet. Som en av våre fem sanser er synet helt klart en viktig del av vår hverdag. Men hvordan fungerer egentlig synet vårt og hvordan har det seg at hjernen vår klarer å omdanne lyset som omgir oss til bilder? Mål etter 10. trinn i kunnskapsløftet under kropp og helse at elevene skal kunne: forklare hvordan nervesystemet og hormonsystemet styrer prosesser i kroppen (LK06). Under fenomener og stoffer etter 10. årstrinn finner vi også et relevant læreplanmål: elevene skal kunne gjennomføre forsøk med lys, syn og farger, beskrive og forklare resultatene (LK06). I denne teksten vil vi se nærmere på øyets oppbygning, hvordan øyets dybdesyn fungerer, hvordan vi oppfatter farger og hva den blinde flekken er for noe. Teksten baserer seg på øvelser gjennomført av studenter og er hentet fra ulike læremiddel utlevert i timen, hentet fra Denne teksten tar ikke for seg alle oppgavene vi selv gjennomførte ved naturfag 1, 16. januar 2009, men et litt mer komprimert utvalg. Grunnen til dette er at vi ønsket å komprimere opplegget, slik at det vil være mulig å gjennomføre de praktiske øvelsene i løpet av en skoletime. Framgangsmåten i denne oppgaven tar for seg dette utvalget, slik vi gjennomførte dem som en del av undervisningen på naturfag 1, vi har bare utelatt enkelte oppgaver. Det eneste unntaket er post 4, som i utgangspunktet ble gjennomført kollektivt i forkant av stasjonsarbeidet, men som vi her har satt opp som en egen post. Teori Hvordan fungerer synet? Ved hjelp av sanseceller i øyet klarer øyet å sende signaler gjennom nervesystemet til hjernen. Det finnes forskjellige typer sanseceller som fanger opp forskjellig type energi, men de som vi finner i øyet kaller vi for fotoreseptorer. De reagerer på elektromagnetiske svingninger og en sansecelle er så følsom at den reagerer helt ned til 1

4 den minste mengden lys som finnes, som er en lyskvant. Når sansecellene blir stimulert sendes en nerveimpuls gjennom nervecellene opp til hjernen som får beskjed om at sansecellen er blitt stimulert og et bilde av lyset som sansecellene har registrert (Løvlie/Sirevåg 1997 s. 132ff). Hos virveldyr er det to typer lysfølsomme sanseceller og de kaller vi for staver og tapper. Stavene fanger opp synlig lys i alle bølgelengder og når de stimuleres skaper de en følelse av hvitt lys. Tappene inneholder ulike fotopigmenter og fanger opp lys av ulike bølgelengder som i sin tur gir utslag i at vi oppfatter det som forskjellige farger. Tappene er ikke like følsomme som stavene og derfor ser vi ikke farger i svakt lys (Løvlie/Sirevåg 1997 s. 137f). Bygning av øyet Selve øyet sitter i kuleformede åpninger i hodeskallen. Fra baksiden fører den tykke synsnerven impulser opp til hjernen. Øyet beskyttes av en tykk og hvit bindevev som vi kaller for senehinne, det er dette vi ser som hviten i øyet. Over det som vi ser som farge i øyet, regnbuehinnen (iris) og pupillen, finner vi hornhinnen. Den er dekket med et tynt Hentet fra Naturfag.no cellelag som er en fortsettelse av huden. Årehinnen befinner seg innenfor senehinnen som er rikt på blodårer. Det innerste laget kaller vi for netthinnen der vi finner millioner av lysfølsomme staver og tapper. Under stavene og tappene finner vi pigmentceller som absorberer det lyset som ikke tas opp av stavene og tappene, dette gjør at lyset ikke reflekteres tilbake og forstyrrer synsinntrykket. På fremsiden går årehinna over i regnbuehinnen (iris), i midten er det en åpning som vi kaller pupille. Pupillen regulerer åpningen som slipper inn lys til linsen. Linsen blir holdt på plass av tynne fibre som går fra kanten av linsa til en ringformet fortykkelse som kalles for ciliarlegemet. Inni øyet bakom linsen finner vi glasslegemet, som er en gelelignende væske som fyller øyeeplet (Løvlie/Sirevåg 1997 s. 138). Den gule flekken er et område bak i øyet der de fleste tappene ligger som sørger for at vi har best synsskarphet her (Sand m.fl s.173). 2

5 Dybdesyn Overlappingen mellom de to synsfeltene våre er grunnlaget for vårt dybdesyn. Siden øynene er litt fra hverandre blir bildet litt annerledes i hvert øye. Denne forskjellen er størst på kort avstand. Dybdesynet på kort avstand skyldes at hjernen sammenligner de ulike bildene og tolker forskjellene. Avstandsbedømning for gjenstander langt borte bygger mest på erfaring siden bildene er svært like på lang avstand (Sand m.fl s. 176). Den blinde flekken Den blinde flekken er et tomrom i synsfeltet som finnes i hvert øye. Den befinner seg hvor synsnerven går ut fra netthinnen. Siden det ikke finnes noen lysfølsomme celler her fanges det ikke heller opp noen bilder. Vanligvis legger vi ikke merke til den blinde flekken. En av grunnene til dette er for eksempel at lys som faller på dette punktet vil fanges opp med det andre øyet og ses normalt med det. Dessuten flakker øynene våres rundt hele tiden og er ofte ikke lenge nok på det samme stedet til at hjernen vår oppfatter den blinde flekken (Oftedal 1996 s. 148). Fargesyn Netthinnen har tre typer tapper. Hver type fanger opp en type farge på lyset, rødt, grønt eller blått. Men fargesynet påvirkes også av andre ting, som for eksempel hvor lenge vi ser på den. Når tappecellene har vært utsatt for sin farge over en lengre periode slutter de ofte å fungere, da tar de andre tappecellene over og når du ser vekk fra fargen vil det ofte oppstå en farge som er en annen enn den originale. Dette kalles en komplementærfarge (Oftedal 1996 s. 149). Materiell og metode Utstyrsliste Post 1: Den blinde flekken: Hvitt papir, penn og linjal Post 2: Etterbilder av farger: Fargede ark Post 3: Dybdesyn: Flaske og penn eller blyant Post 4: Sette navn på de ulike delene av øyet: Utlevert kopi, penn 3

6 Samtlige arbeidsark ligger ute på naturfag.no, under temaet Vi utforsker øyet ( Fremgangsmåte På post 1 tegnet vi et kryss og en sort, fylt sirkel på papiret med 6 cm avstand fra hverandre. Papiret ble holdt på armlengdes avstand fra øynene. Deretter holdte vi for venstre øye og så direkte på krysset med det høyre øye. Så fokuserte vi på krysset mens vi langsomt beveget papiret nærmere ansiktet. På post 2 ble et par fargede ark hengt opp på veggen som vi stirret på fra et par tre meters avstand. Så kastet vi blikket til en nøytral del av veggen, for å få fram et etterbilde i farger, selv om veggen er nøytral. Her hadde lysforholdene, bevissthet og trening en del å si for etterbildet. Post 3 gikk ut på å stikke en penn eller en blyant ned i en flaske som sto på et bord mens vi holdt for den ene øyet. Målet for øvelsen var altså å kutte ut dybdesynet. Bilde 1 Dybdesyn (Foto: Hilde) Post 4 var en dobbeltsidig kopi hvor vi først skulle kartlegge eksisterende kunnskap, ved å sette navn på de delene av øyet vi allerede kjente til. Deretter skulle vi etterpå snu arket og sette på de riktige navnene på delene av øyet. Selv jobbet vi i grupper på to tre studenter, og hadde omtrent ti minutter på hver stasjon. Men ettersom vi egentlig gjennomførte flere øvelser enn de som er presentert her, overskred den totale tiden en vanlig skoletime på 45 minutter. Resultater Post 1: Vi fikk det samme resultatet, altså at den fylte sirkelen forsvant etter hvert som vi tok arket nærmere ansiktet. Post2: Da vi flyttet blikket over til en nøytral del av veggen å skulle se på etterbildet fikk vi at fargene på arkene byttet plass. 4

7 Post 3: På denne posten fikk vi to forskjellige resultater. En av oss fikk ikke til å stikke pennen ned i flasken, mens de to andre putten pennen ned på første forsøk Post 4: Her kunne flertallet av studentene omtrent halvparten av navnene som vi skulle plassere på øyet. Drøfting Naturvitenskapelig drøfting Hensikten med aktiviteten av at studentene skulle få prøve ut ulike funksjoner til øyet/synet. Dette ble gjort, og i denne sammenhengen ble ønsket resultat oppnådd av de aller fleste. Det er derimot ikke sikkert at en vil få ønsket resultat med en annen gruppe. Årsaken til dette er at øyet ikke nødvendigvis vil respondere slik som oppgaven tilsier. I studentgruppen var det blant annet to som ikke opplevde vanskeligheter med å sette penn ned i flasken, altså oppgaven med dybdesyn. Naturfagdidaktisk drøfting Denne aktiviteten er enkel og billig å gjennomføre i klassesammenheng. Før stasjonsarbeidet startet ville det være lurt å be elevene notere ned det de opplever på de ulike stasjonene, slik at man etter at alle er ferdige kan ta en felles oppsummering i klasserommet. Da vil man kunne ta opp eventuelle avvik fra det som normalt sett skal skje med elevenes øyne. Vi ser at det kan være lurt å jobbe med teori om øyet i etterkant av aktiviteten, for da kan man bruke øvelsene elevene allerede har gjennomført som eksempler når man forklarer enkeltfenomener relatert til øyet. Resultatene som vi studenter fikk ut av denne aktiviteten vil være omtrent det samme som elever vil få. Men resultatene i seg selv vil mest sannsynlig ikke gi elevene en forståelse alene. Her burde man som nevnt over gå videre med det elevene erfarte slik at ikke oppgavene bare blir noe som er gøy der og da, for så å bli glemt. Man trenger ikke nødvendigvis å bruke de fire stasjonene som er nevnt i denne oppgaven. Vil man fokusere på andre egenskaper ved øyet kan man fint bytte ut eller legge til flere oppgaver. På internett finner man utallige slike forsøk, så å skaffe inspirasjon skulle ikke være vanskelig. 5

8 Under gruppearbeidet burde man være bevisst på gruppesammensetningene på grunn av at gutter oftere inntar lederroller i sammensatte grupper der begge kjønn er representert. Og dermed inntar kanskje jenter en passiv rolle som er lite heldig (van Marion/Strømme 2008 s. 64). Konklusjon Aktiviteten har nytteverdi i forhold til hva elevene lærer mens de holder på med stasjonene, og også i forhold til etterarbeidet. Det at de får noe konkret å forholde seg til vil kanskje hjelpe på for at teorien skal sitte, og at de kanskje forstår det bedre. Det at elevene får gjort noe praktisk i stedet for bare å innta lytterrollen vil i mange tilfeller appellere til de som ikke nødvendigvis lærer best ved og bare lytte. Så ved å gjøre det på denne måten vil man kanskje ha flere elever som har fått utbytte av timen i forhold til om man bare skulle hatt tavleundervisning. 6

9 Kildehenvisning Løvlie, A. og Sirevåg, R. (1997): Biologi 2BI. Cappelens Forlag A.S Naturfag.no: Vi utforsker øyet. ( ) Oftedal, D.E. (1996): Damms store bok om kroppen, N.W.DAMM & SØNN A.S van Marion, P., Strømme, A., (2008): Biologididaktikk., Høyskoleforlaget Sand, O., Sjaastad, Ø.V., Haug, E. og Bjålie, J.G. (2006):Menneskekroppen Fysiologi og anatomi, Gyldendal Norsk Forlag A.S 7

Hermann-gitteret. og de usynlige prikkene. Se på ett av de hvite kryssene i rutenettet på veggen. Ser du de svarte prikkene i de andre kryssene?

Hermann-gitteret. og de usynlige prikkene. Se på ett av de hvite kryssene i rutenettet på veggen. Ser du de svarte prikkene i de andre kryssene? Hermanngitteret og de usynlige prikkene Se på ett av de hvite kryssene i rutenettet på veggen. Ser du de svarte prikkene i de andre kryssene? Hva skjer med prikkene om du flytter blikket? Forandrer effekten

Detaljer

Den gule flekken er det området på netthinnen som har flest tapper, og her ser vi skarpest og best i dagslys.

Den gule flekken er det området på netthinnen som har flest tapper, og her ser vi skarpest og best i dagslys. Netthinnen inneholder to typer sanseceller: staver og tapper. Når lyset treffer dem, dannes det nerveimpulser som går videre til hjernen gjennom synsnerven. Det området på netthinnen hvor synsnervene går

Detaljer

Illusjonsutstillingen Du tror det ikke når du har sett det. Elevhefte. Vitensenteret. Nils Kr. Rossing. Revisjon 4.3. Trondheim

Illusjonsutstillingen Du tror det ikke når du har sett det. Elevhefte. Vitensenteret. Nils Kr. Rossing. Revisjon 4.3. Trondheim Illusjonsutstillingen Du tror det ikke når du har sett det Elevhefte Revisjon 4.3 Vitensenteret Trondheim Nils Kr. Rossing 8 8 Utstillingen Elevark Gå gjennom utstillingen og les oppgavene ved hver modell.

Detaljer

Sansecelle er spesialisert til å omdanne bestemte stimuli til elektriske signaler som kan sendes og behandles av nervesystemet.

Sansecelle er spesialisert til å omdanne bestemte stimuli til elektriske signaler som kan sendes og behandles av nervesystemet. 1 Sansecelle er spesialisert til å omdanne bestemte stimuli til elektriske signaler som kan sendes og behandles av nervesystemet. De kan inngå i et sanseorgan eller ligge mer spredt rundt i kroppen. er

Detaljer

Saltet isløft Rapport 3, Naturfag del 1 Våren Av: Magne Andreassen og Therese Størkersen GLU C

Saltet isløft Rapport 3, Naturfag del 1 Våren Av: Magne Andreassen og Therese Størkersen GLU C Saltet isløft Rapport 3, Naturfag del 1 Våren 2012 GLU2 5-10 C 17.04.12 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 3 2 Teori 3 3 Materiell og metode 4 3.1 Utstyr 4 3.2 Framgangsmåte 4 4 Resultater 5 5 Drøfting 5

Detaljer

BINGO - Kapittel 6. Refleksjon av lys fra en jevn overflate (bilde side 108) Den ytterste linsen i et øye (hornhinne)

BINGO - Kapittel 6. Refleksjon av lys fra en jevn overflate (bilde side 108) Den ytterste linsen i et øye (hornhinne) BINGO - Kapittel 6 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 6 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,

Detaljer

Reflekser. Naturfag 16.11.11. Hanne Marie Freding & Ida-Johanne Klaussen

Reflekser. Naturfag 16.11.11. Hanne Marie Freding & Ida-Johanne Klaussen Reflekser Naturfag 16.11.11 Hanne Marie Freding & Ida-Johanne Klaussen 1. Innledning Dette er et forsøk vi gjennomførte på 9.trinn i første praksisperiode 2011. Forsøket er hentet fra boken Eureka! 9 Naturfag

Detaljer

NATURFAG. Lys og syn øyet som ser (Tellus 10, side 116 132) Rita Sirirud Strandbakke, Dokka ungdomsskole

NATURFAG. Lys og syn øyet som ser (Tellus 10, side 116 132) Rita Sirirud Strandbakke, Dokka ungdomsskole NATURFAG Lys og syn øyet som ser (Tellus 10, side 116 132) BAKGRUNNSKUNNSKAP / FØRLESINGSAKTIVITET Se på bildene. Hva ser du? Skriv tre stikkord: ORDKUNNSKAP Nedenfor ser du ei liste med ord som finnes

Detaljer

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02. ELEKTRISITET - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.2008 Revidert av Lene, Øyvind og NN Innledning Dette forsøket handler om

Detaljer

http://www.bio.uio.no/skolelaboratoriet Velkommen Skolelaboratoriet i biologi, UiO Cato Tandberg

http://www.bio.uio.no/skolelaboratoriet Velkommen Skolelaboratoriet i biologi, UiO Cato Tandberg http://www.bio.uio.no/skolelaboratoriet Velkommen Skolelaboratoriet i biologi, UiO Cato Tandberg Skolelaboratoriet i biologi - Cato Tandberg Sansene våre Hva sier læreplanen.. Etter 2. årstrinn bruke sansene

Detaljer

ØYET. Ved å ta delene fra hverandre, kan du se hvordan øyet er bygd opp. Men hva er det egentlig som gjør at vi kan se?

ØYET. Ved å ta delene fra hverandre, kan du se hvordan øyet er bygd opp. Men hva er det egentlig som gjør at vi kan se? ØYET Ved å ta delene fra hverandre, kan du se hvordan øyet er bygd opp. Men hva er det egentlig som gjør at vi kan se? Når reflektert lys fra det vi ser på, går gjennom pupillen og linsa, dannes det et

Detaljer

Nr. 9 Egg i Eddik. Av Kristine Pedersen, Arne Olav Berg og NN

Nr. 9 Egg i Eddik. Av Kristine Pedersen, Arne Olav Berg og NN Nr. 9 Egg i Eddik Av Kristine Pedersen, Arne Olav Berg og NN Innledning I dette forsøket skal vi legge et rått egg i et glass med eddik. Egget skal ligge i glasset i et døgn og vi skal deretter observere

Detaljer

Synsuka Temauke om syn og det å være blind Arbeidshefte

Synsuka Temauke om syn og det å være blind Arbeidshefte Synsuka Temauke om syn og det å være blind Arbeidshefte Monica Aanstad og Arne Kjeldstad STATPED SKRIFTSERIE NR. 58 B Forord Arbeidsheftet ble opprinnelig laget i forbindelse med Synsuka 2006 for 5. trinn

Detaljer

Hvorfor ser vi ulike farger når vi ser på det samme bildet?

Hvorfor ser vi ulike farger når vi ser på det samme bildet? Hvorfor ser vi ulike farger når vi ser på det samme bildet? Vi er 5B på Bekkestua barneskole. Vi har vært med i nysgjerrigper konkurransen flere ganger. I fjor forsket vi på hvorfor er ull varmere enn

Detaljer

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON 1. 9. 2009 FORSØK I NATURFAG HØGSKOLEN I BODØ MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON Foto: Mari Bjørnevik Mari Bjørnevik, Marianne Tymi Gabrielsen og Marianne Eidissen Hansen 1 Innledning Hensikten med forsøket

Detaljer

Det forventede resultatet er at vannet skal bli blått etter at magnesiumbiten har reagert med det

Det forventede resultatet er at vannet skal bli blått etter at magnesiumbiten har reagert med det Magnesium og vann 1 Innledning I denne aktiviteten er formålet å vise elevene hva som skjer når magnesium reagerer med vann. Fra læreplanens mål kan vi se at elevene etter syvende årstrinn og innenfor

Detaljer

Hvorfor ser vi lite i mørket?

Hvorfor ser vi lite i mørket? Hvorfor ser vi lite i mørket? Innlevert av 5A ved Volla skole (Skedsmo, Akershus) Årets nysgjerrigper 2015 Hei til dere som skal til å lese dette prosjektet! Har dere noen gang lurt på hvorfor vi ser lite

Detaljer

Mappetekst 1 Musefellebilen

Mappetekst 1 Musefellebilen Mappetekst 1 Musefellebilen Naturfag 1 17. august 2009 Hilde Olsen Dyveke Slettmyr Nina Larsen Profesjonshøgskolen Institutt for lærerutdanning, kunst- og kulturfag Side 1 Innhold 1. Innledning... 3 2.

Detaljer

Pulverdetektivene trinn 60 minutter

Pulverdetektivene trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Pulverdetektivene 1. - 2. trinn 60 minutter Pulverdetektivene er et skoleprogram hvor elevene får undersøke ulike stoffer ved å bruke sansene sine, og gjennom å utføre

Detaljer

INSPIRIA science center: Bjørnstadveien 16, 1712 GRÅLUM Telefon: 03245/ E-post:

INSPIRIA science center: Bjørnstadveien 16, 1712 GRÅLUM Telefon: 03245/ E-post: Lærerveiledning: Passer for: Varighet: Lytt til hjertet ditt 9.-10.trinn 90 minutter Lytt til hjertet ditt er et skoleprogram der elevene får lære om hjertet vårt. Hjertets anatomi blir presentert ved

Detaljer

Lytt til hjertet ditt

Lytt til hjertet ditt Lærerveiledning Passer for: Varighet: Lytt til hjertet ditt 9.-10.trinn 90 minutter Lytt til hjertet ditt er et skoleprogram hvor elevene får kunnskap om hjertet gjennom praktiske øvelser og deltakelse

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Naturfag TRINN: 9. Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Naturfag TRINN: 9. Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag TRINN: 9. Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Kunne bruke

Detaljer

Omvisning og verksted for barnehager

Omvisning og verksted for barnehager Rød og gul og blå Omvisning og verksted for barnehager Kjære ansatte og barn i barnehagene Vi på Trondheim Kunstmuseum ønsker alle barnehager velkommen til omvisning og aktivitet i vårt nyoppussede verksted.

Detaljer

Studentenes navn: Olav Myrvoll, Ida Henriette Tostrup og Line Antonsen Hagevik 06. september 2011. NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr.

Studentenes navn: Olav Myrvoll, Ida Henriette Tostrup og Line Antonsen Hagevik 06. september 2011. NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr. Studentenes navn: Olav Myrvoll, Ida Henriette Tostrup og Line Antonsen Hagevik 06. september 2011 NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr. 1 av 4 rapporter Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 2. Teori...4 3. Materiell

Detaljer

Avstiving av ledd. Naturfag 1 16 januar 2010. Camilla Holsmo Karianne Kvernvik Ann Kristin Pedersen

Avstiving av ledd. Naturfag 1 16 januar 2010. Camilla Holsmo Karianne Kvernvik Ann Kristin Pedersen Avstiving av ledd Naturfag 1 16 januar 2010 Camilla Holsmo Karianne Kvernvik Ann Kristin Pedersen Lærerutdanning og kulturfag Allmennlærerutdanningen 1.0 Innledning... 2 2.0 Teori... 4 2.1 Faglige begreper...

Detaljer

På leting i hverdagen 5 øvelser Anbefales brukt som forarbeid og i fase 1. DET KUNNE VÆRT ANNERLEDES!

På leting i hverdagen 5 øvelser Anbefales brukt som forarbeid og i fase 1. DET KUNNE VÆRT ANNERLEDES! På leting i hverdagen 5 øvelser Anbefales brukt som forarbeid og i fase 1. DET KUNNE VÆRT ANNERLEDES! MÅL Å trene elevenes evne til problemløsing At elevene skaffer seg grunnlag til å lage problemstillinger

Detaljer

Forskerspiren i ungdomsskolen

Forskerspiren i ungdomsskolen Forskerspiren i ungdomsskolen Rapport 1 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et undervisningsopplegg fra praksis ved Bodøsjøen skole. Undervisningsopplegget

Detaljer

Illusjonsutstillingen Du tror det ikke når du har sett det

Illusjonsutstillingen Du tror det ikke når du har sett det Illusjonsutstillingen Du tror det ikke når du har sett det Lærerveiledning Utgave 1 Vitensenteret Trondheim Nils Kr. Rossing Vitensenteret i Trondheim 2010 Illusjonsutstilling - Du tror det ikke når du

Detaljer

Skyting med hagle. Førstehjelp for nybegynnere. Her ser vi nærmere på hvordan du holder hagla, kropsstilling og sikting.

Skyting med hagle. Førstehjelp for nybegynnere. Her ser vi nærmere på hvordan du holder hagla, kropsstilling og sikting. Skyting med hagle Førstehjelp for nybegynnere Her ser vi nærmere på hvordan du holder hagla, kropsstilling og sikting. 1 Skyting med hagle. Ei hagle er beregnet på skudd ut til 25 meter. Haglsvermen dekker

Detaljer

Magne Andreassen. Dato: 13.03-2012. NA154L - Naturfag 1 Del 2. Nr. 2 av 4 rapporter. Sky i flaske

Magne Andreassen. Dato: 13.03-2012. NA154L - Naturfag 1 Del 2. Nr. 2 av 4 rapporter. Sky i flaske Magne Andreassen Dato: 13.03-2012 NA154L - Naturfag 1 Del 2 Nr. 2 av 4 rapporter Sky i flaske Innhold 1. Innledning... 3 2. Teori... 3 3. Materiell og metode... 5 4. Resultater... 9 5. Drøfting... 9 Naturfagvitenskapelig

Detaljer

Sammenhengen mellom strøm og spenning

Sammenhengen mellom strøm og spenning Sammenhengen mellom strøm og spenning Naturfag 1 30. oktober 2009 Camilla Holsmo Karianne Kvernvik Allmennlærerutdanningen Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Teori... 3 2.1 Faglige begreper... 3 2.2 Teoriforståelse...

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i Naturfag for 9. trinn 2018/19 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker Augsep Kapittel 1 Lys, syn og farge

Detaljer

Fargetyper. Forstå farger. Skrive ut. Bruke farger. Papirhåndtering. Vedlikehold. Problemløsing. Administrasjon. Stikkordregister

Fargetyper. Forstå farger. Skrive ut. Bruke farger. Papirhåndtering. Vedlikehold. Problemløsing. Administrasjon. Stikkordregister Skriveren gir deg mulighet til å kommunisere i farger. Farger tiltrekker seg oppmerksomhet og gir trykt materiale og informasjon større verdi. Bruk av farger øker lesbarheten, og dokumenter med farger

Detaljer

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom.

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom. Kreative øvelser ikke bare til SMART: 2. Hva er til for hvem? 3. Mester 1. Vi slipper egg 4. Ideer for ideenes skyld 7. Dette har vi bruk for! 10. Saker som ikke brukes? 13. Det fantastiske ordparet 5.

Detaljer

Prosjektet «Naturfag, naturligvis!» Litt om bakgrunnen for prosjektet

Prosjektet «Naturfag, naturligvis!» Litt om bakgrunnen for prosjektet Prosjektet «Naturfag, naturligvis!» Litt om bakgrunnen for prosjektet Questback-undersøkelse sendt til 177 tidligere naturfagstudenter ved Høgskolen i Oslo, 132 svar (svarprosent ca. 75) Formål: Tilbakemelding

Detaljer

Undervisningsopplegg trinn

Undervisningsopplegg trinn Undervisningsopplegg 1.- 4. trinn Utviklet av FRIs Rosa kompetanse skole 2018. Tilbakemeldinger og forslag til endringer sendes til eivind@foreningenfri.no Familiegalleri bevisstgjøring av familiemangfold,

Detaljer

Disseksjon av øyet. Undervisning som er gått ut på dato?

Disseksjon av øyet. Undervisning som er gått ut på dato? Disseksjon av øyet. Undervisning som er gått ut på dato? av Kristine Norebø Shaimaa Almandhi Jorunn M. Blindheim 1.0 Innledning 2 2.0. Undervisningsopplegg 2 2.1. Gjennomføring og elevenes reaksjoner 2

Detaljer

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene

Detaljer

Rapport : Forskerspiren. Fenomener og stoffer. "Å lage nakne egg"

Rapport : Forskerspiren. Fenomener og stoffer. Å lage nakne egg Rapport : Forskerspiren. Fenomener og stoffer. "Å lage nakne egg" Kurskode: NA153L Dato: 20.09.11 Navn: Camilla Edvardsen og Karoline Svensli Mappetekst 2. Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Teori...

Detaljer

Årsplan Naturfag Årstrinn: 9. årstrinn Lærer: Torbjørn Stordalen-Søndenå

Årsplan Naturfag Årstrinn: 9. årstrinn Lærer: Torbjørn Stordalen-Søndenå Årsplan Naturfag 2019-2020 Årstrinn: 9. årstrinn Lærer: Torbjørn Stordalen-Søndenå Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kapittel Mål i læreplanen I praksis: Dette skal eleven lære om Ca. tid på året

Detaljer

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018 VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018 PEDAGOGISK OPPLEGG UNGDOMSSKOLEN OG VIDEREGÅENDE SKOLE Årets tema: «Vær raus» Målgruppe: Ungdomsskole og videregående skole Merk: det finnes et eget opplegg for barneskole,

Detaljer

Sky i flaske. Innledning. Rapport 2 NA154L, Naturfag 1 del 2. Håvard Jeremiassen. Lasse Slettli

Sky i flaske. Innledning. Rapport 2 NA154L, Naturfag 1 del 2. Håvard Jeremiassen. Lasse Slettli Sky i flaske Rapport 2 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et eksperiment som viser skydannelse. Formålet er konkretisert et værfenomen, og der

Detaljer

SMARTcamp! Hvordan gjennomføre en SMARTcamp?

SMARTcamp! Hvordan gjennomføre en SMARTcamp? SMARTcamp! SMARTcamp kan inngå som 1 av de 5 Regnmakeraktivitetene som må gjennomføres før skolen blir en Regnmakerskole. Ved å ta i bruk SMARTcamp som aktivitet slår man to fluer i en smekk, nemlig å

Detaljer

Introduksjon til kursopplegget

Introduksjon til kursopplegget Introduksjon til kursopplegget Denne introduksjonen er tenkt som en veiledning til deg som skal være kursleder på regnskapskurs for små foreninger. Manualen vil inneholde all nødvendig informasjon i forbindelse

Detaljer

Nova 9 elevboka og kompetansemål

Nova 9 elevboka og kompetansemål Nova 9 elevboka og kompetansemål Nedenfor gis det en oversikt over hvilke kompetansemål (for 8. 10. trinn) som er dekket i hvert av kapitlene i Nova 9, og hvilke hovedområder de tilhører. Kompetansemålene

Detaljer

Spørreskjema til elever med 2BI

Spørreskjema til elever med 2BI Spørreskjema til elever med 2BI A1. Kjønn: Jente Gutt A2. Har noen av dine foreldre/foresatte utdanning i realfag (ingeniør, fysikk, kjemi, biologi, biokjemi, matematikk, geofag, astronomi e.l.) fra universitet

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Naturfag for 9. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODE R

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Naturfag for 9. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODE R RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i Naturfag for 9. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODE R Augsep Kapittel 1 Lys, syn og farge Hva lys og farger er. Hvordan synet ditt fungerer. Hvordan

Detaljer

To metoder for å tegne en løk

To metoder for å tegne en løk Utdanningsprogram Programfag Trinn Utviklet og gjennomført år KDA - Kunst, design og arkitektur, Kunst og visuelle virkemiddel Vg1 2012 TITTEL To metoder for å tegne en løk. Observasjon er nøkkelen i tegning.

Detaljer

Ingvil Olsen Djuvik. Lærer på Seljord barneskule FRILUFTSEMINAR UTESKOLE

Ingvil Olsen Djuvik. Lærer på Seljord barneskule FRILUFTSEMINAR UTESKOLE Ingvil Olsen Djuvik Lærer på Seljord barneskule FRILUFTSEMINAR UTESKOLE Skien, 17. april 2013 Begynneropplæring i naturen Naturen er en perfekt arena for begynneropplæring. Naturen er full av former, farger,

Detaljer

DELRAPPORT CLIL SAMFUNNSFAG PÅ ENGELSK 7. TRINN PÅ KASTELLET SKOLE

DELRAPPORT CLIL SAMFUNNSFAG PÅ ENGELSK 7. TRINN PÅ KASTELLET SKOLE DELRAPPORT CLIL SAMFUNNSFAG PÅ ENGELSK 7. TRINN PÅ KASTELLET SKOLE 2008 2009 SKREVET AV PROSJEKTANSVARLIG ANITA NYBERG I denne delrapporten vil jeg forsøke å beskrive klassen som har hatt CLIL høsten 2008,

Detaljer

BallongMysteriet. 5. - 7. trinn 60 minutter

BallongMysteriet. 5. - 7. trinn 60 minutter Lærerveiledning BallongMysteriet Passer for: Varighet: 5. - 7. trinn 60 minutter BallongMysteriet er et skoleprogram hvor elevene får teste ut egne hypoteser, og samtidig lære om sentrale egenskaper til

Detaljer

Disseksjon av hjerte. Naturfag 1 Vår 08. NN, Lene Dypvik og Øyvind Nilsen. 1 Innledning

Disseksjon av hjerte. Naturfag 1 Vår 08. NN, Lene Dypvik og Øyvind Nilsen. 1 Innledning Disseksjon av hjerte Naturfag 1 Vår 08 NN, Lene Dypvik og Øyvind Nilsen 1 Innledning Kroppen er et av de fineste maskinerier en kan tenke seg, samspillet mellom de ulike organene er nøye tilpasset. Barns

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: 34-38. Tema: kjemi.

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: 34-38. Tema: kjemi. Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: 34-38 Tema: kjemi Planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og

Detaljer

NATRONBOMBE. Forfattere: Aleksander og Mads. Samtlige figurer i rapporten er bilder vi selv har tatt.

NATRONBOMBE. Forfattere: Aleksander og Mads. Samtlige figurer i rapporten er bilder vi selv har tatt. NATRONBOMBE Forfattere: Aleksander og Mads. Samtlige figurer i rapporten er bilder vi selv har tatt. Aktiviteten som vi her skal presentere, har vi valgt å kalle for natronbombe. Kort og greit går den

Detaljer

Glaukom - grønn stær (medfødt Glaukom)

Glaukom - grønn stær (medfødt Glaukom) Glaukom - grønn stær (medfødt Glaukom) Informasjonsskriv til foreldre Hva er Glaukom (grønn stær)? Glaukom (grønn stær) er en livslang øyesykdom som er vanligst hos voksne over 65 år, men som også forekommer

Detaljer

Praktisk oppgave i gymsalen.

Praktisk oppgave i gymsalen. Info til lærer Dette heftet inneholder oppgaver som passer å gjøre etter arbeidet med Brann i Matteboken, eller som en aktivitet i løpet av den perioden de arbeider med de andre oppgaveheftene. I aktivitetene

Detaljer

Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus. Hefte med praktiske eksempler

Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus. Hefte med praktiske eksempler Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Hefte med praktiske eksempler Tone Elisabeth Bakken Sandvika, 12.september 2011 På denne og neste tre sider er det kopier fra Tangentens oppgavehefte:

Detaljer

Lytt til hjertet ditt

Lytt til hjertet ditt Lærerveiledning Passer for: Varighet: Lytt til hjertet ditt 9.-10.trinn 90 minutter Lytt til hjertet ditt er et skoleprogram hvor elevene får kunnskap om hjertet gjennom praktiske øvelser og deltakelse

Detaljer

ESERO AKTIVITET HVORDAN SER MÅNEN UT? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn x-x

ESERO AKTIVITET HVORDAN SER MÅNEN UT? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn x-x ESERO AKTIVITET Klassetrinn x-x Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 20 og 50 minutter, fordelt over to skoletimer Å: lære å arbeide sammen lære å bevege seg til

Detaljer

Forslag til kreative øvelser

Forslag til kreative øvelser Forslag til kreative øvelser Her finner dere øvelser dere kan bruke for å trene kreativitet og gjøre elevene trygge i sine respektive grupper. Det er viktig at alle elevene deltar aktivt når dere jobber

Detaljer

ESERO AKTIVITET KONTAKT MED ROMVESENER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 3-4

ESERO AKTIVITET KONTAKT MED ROMVESENER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 3-4 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 3-4 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 70 min. Å: vite at det sendes signaler ut i verdensrommet for å prøve å ta kontakt med romvesener

Detaljer

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram Tema: Elevgruppen besøker en arbeidsplass der engelsk blir brukt som arbeidsspråk.

Detaljer

Regelhefte for: getsmart Begreper

Regelhefte for: getsmart Begreper Regelhefte for: getsmart Begreper Det anbefales at man først ser på powerpoint-reglene når man skal lære seg ulike spill med kortstokkene! Sjekk hjemmesiden for flere powerpoint-presentasjoner. Det vil

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2007. Prosjekttittel: Søvn Klasse: 7A Skole: Uranienborg skole (Oslo, Oslo) Antall deltagere (elever): 26 Dato: 30.04.2007.

Årets nysgjerrigper 2007. Prosjekttittel: Søvn Klasse: 7A Skole: Uranienborg skole (Oslo, Oslo) Antall deltagere (elever): 26 Dato: 30.04.2007. Årets nysgjerrigper 2007 Prosjekttittel: Søvn Klasse: 7A Skole: Uranienborg skole (Oslo, Oslo) Antall deltagere (elever): 26 Dato: 30.04.2007 Side 1 Ansvarlig veileder: Line Holter Deltagere: Sharhzad

Detaljer

Forsag til kreative øvelser

Forsag til kreative øvelser Forsag til kreative øvelser Her finner dere en rekke øvelser dere kan bruke for motivere elevene på å jobbe kreativt og gjøre dem trygge i sin gruppe. Gjennom disse øvelsene får elevene mulighet til å

Detaljer

Sandtaket i Maskinisten

Sandtaket i Maskinisten Sandtaket i Maskinisten Forfattere: Aleksander og Mads. Innledning Denne aktiviteten dreier seg kort sagt om geologi. Mer utdypende går geologi inn på temaer som jord, jordsmonn og jordarter, som også

Detaljer

Veiledning til Fonologisk Vendespill

Veiledning til Fonologisk Vendespill Veiledning til Fonologisk Vendespill FV 13 brukes i arbeidet med fonologisk oppmerksomhet; å lytte og å skille lyder, men er også egnet til arbeid med mer generell språklig oppmerksomhet, i forhold til

Detaljer

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elev ID: Elevspørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning

Detaljer

Hvordan grafisk løsning av visittkort og brosjyrer vil framhevet Tøtta UB?

Hvordan grafisk løsning av visittkort og brosjyrer vil framhevet Tøtta UB? Hvordan grafisk løsning av visittkort og brosjyrer vil framhevet Tøtta UB? Rapport fra arbeidsuka Tidsrom: 13.03 17.03 Emil Enevoldsen Emil Enevoldsen 1 av 6 Forord 13 mars til og med 17 mars 2006 hadde

Detaljer

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Vi vil bidra Utarbeidet av prosjektgruppa i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Forord 17 år gamle Iris ønsker seg mer informasjon om tiltaket hun og familien får fra barneverntjenesten. Tiåringen Oliver

Detaljer

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2019 PEDAGOGISK OPPLEGG UNGDOMSSKOLEN OG VIDEREGÅENDE SKOLE

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2019 PEDAGOGISK OPPLEGG UNGDOMSSKOLEN OG VIDEREGÅENDE SKOLE VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2019 PEDAGOGISK OPPLEGG UNGDOMSSKOLEN OG VIDEREGÅENDE SKOLE Hensikten med opplegget er jobbe med livsmestringstemaer hvor elevene kan reflektere over hva som er viktig for

Detaljer

Geometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI Geometri i skolen Geometri etter 4.

Geometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI Geometri i skolen Geometri etter 4. Geometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI 15-Apr-07 Geometri i skolen dreier seg blant annet om å analysere egenskaper ved to- og tredimensjonale

Detaljer

Selvinnsikt. Verdier personlige

Selvinnsikt. Verdier personlige Selvinnsikt Verdier personlige Variasjoner: Selvinnsikt. Elevene skal finne verdier som er viktige for dem som mennesker. I tillegg skal de gradere dem og prioritere dem. Slik blir dette en øvelse både

Detaljer

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv?

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Innlevert av 7.trinn ved Bispehaugen skole (Trondheim, Sør-Trøndelag) Årets nysgjerrigper 2011 Da sjuende trinn startet skoleåret med naturfag, ble ideen om

Detaljer

Metodehefte; STASJONSARBEID

Metodehefte; STASJONSARBEID Metodehefte; STASJONSARBEID Stasjonsarbeid Stasjonsarbeid er en metode å bruke for å tilrettelegge for tilpasset undervisning. Metoden kan brukes innenfor de fleste fag og er godt egnet for opplæring og

Detaljer

Videreutvikling av ideer- 6 øvelser Anbefales brukt i fase 2, 3 og 4. SCENARIOSPILL

Videreutvikling av ideer- 6 øvelser Anbefales brukt i fase 2, 3 og 4. SCENARIOSPILL Videreutvikling av ideer- 6 øvelser Anbefales brukt i fase 2, 3 og 4. SCENARIOSPILL MÅL At elevene blir bevisst problemstillinger og hva det innebærer. TIDSBRUK En skoletime GJENNOMFØRING 1. Del klassen

Detaljer

DETTE SKAL DU LÆRE OM

DETTE SKAL DU LÆRE OM Kapittel 3 LYS, SYN OG FARGER Du har sikkert sett fargene i en regnbue. Øynene våre er lagd slik at de kan oppfatte lys og farger. Men hva er lys? Og hva er det som gjør at det blir farger? Vi bruker kikkert

Detaljer

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte?

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Innlevert av 5. trinn ved Haukås skole (Bergen Kommune, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2011 Ansvarlig veileder: Birthe Hodnekvam Antall deltagere

Detaljer

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller.

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller. "FBI-spillet" ------------- Et spill for 4 spillere av Henrik Berg Spillmateriale: --------------- 1 vanlig kortstokk - bestående av kort med verdi 1 (ess) til 13 (konge) i fire farger. Kortenes farger

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR SINSEN SKOLE Sist revidert: av Hanne Andersen

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR SINSEN SKOLE Sist revidert: av Hanne Andersen ÅRSPLAN I NATURFAG FOR SINSEN SKOLE 1.trinn Sist revidert: 16.06.2015 av Hanne Andersen Læreverk: Cumulus 1 + arbeidsbok Mylder 1 arbeidsbok + Mylder 2 Spire grønn arbeidsbok Nettressurser: naturfag.no,

Detaljer

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 1 AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 2 For mange mennesker er synet

Detaljer

Ombygging av baklykter til C3.

Ombygging av baklykter til C3. Side 1 Ombygging av baklykter til C3. Biler registrert før 1971 blir godkjent med orginale blinklys uten problemer de aller fleste steder her i landet. Men på biler registrert etter 71 har Vegdirektoratet

Detaljer

Kommunikasjon, språk og tekst på Landvind.

Kommunikasjon, språk og tekst på Landvind. Noen ideer Kommunikasjon, språk og tekst på Landvind. Tema 1: Min bokstav og lyd Målet er at alle barna skal kjenne til sin bokstav (sin bokstav = barnets første bokstav/lyd) og bokstavens lyd. På veggen

Detaljer

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018 VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018 PEDAGOGISK OPPLEGG BARNESKOLE Årets tema: «Vær raus» Målgruppe: Barneskole Mål: Å bli klar over at raushet er viktig både for egen og andres psykiske helse Å tenke over

Detaljer

Jenter og SMERTE og gutter. Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011.

Jenter og SMERTE og gutter. Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011. Jenter og SMERTE og gutter Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011. 1 Innholdsfortegnelse Innhold s. 2 Deltagere s. 2 innledning s. 3 Problemstilling s. 3 Begrensninger

Detaljer

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap Det er viktig at vi passer på øynene for å beskytte synet, særlig fordi synet kan bli

Detaljer

Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter

Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter Hvorfor kan ikke steiner flyte? er et skoleprogram hvor elevene får prøve seg som forskere ved bruk av den

Detaljer

Kompetansemål og årsplan i naturfag for 9.trinn ved NAUS

Kompetansemål og årsplan i naturfag for 9.trinn ved NAUS Kompetansemål og årsplan i naturfag for 9.trinn ved NAUS Mål i læreplanen I praksis: Dette skal 1 Lys, syn og farge gjennomføre forsøk med lys, syn og farger, beskrive og forklare resultatene formulere

Detaljer

ESERO AKTIVITET HVORFOR ER MARS RØD? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 3-4

ESERO AKTIVITET HVORFOR ER MARS RØD? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 3-4 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 3-4 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 25 og 20 minutter, fordelt på 2 skoletimer Å: vite at jorden på planeten Mars inneholder jern

Detaljer

Kortsiktig mål: Få tips om noen nye aktiviteter du kan bruke for å oppnå læringsmål og bedre lese- og skriveferdighet hos elevene dine

Kortsiktig mål: Få tips om noen nye aktiviteter du kan bruke for å oppnå læringsmål og bedre lese- og skriveferdighet hos elevene dine Mål Kortsiktig mål: Få tips om noen nye aktiviteter du kan bruke for å oppnå læringsmål og bedre lese- og skriveferdighet hos elevene dine Langsiktig mål: Få til variert undervisning for å ivareta elevenes

Detaljer

LAG DIN EGEN ISKREM NATURFAG trinn 90 min. SENTRALE BEGREPER: Faseovergang, kjemi, molekyl, atom, fast stoff, væske, gass

LAG DIN EGEN ISKREM NATURFAG trinn 90 min. SENTRALE BEGREPER: Faseovergang, kjemi, molekyl, atom, fast stoff, væske, gass 1 av 5 sider Oppgave LAG DIN EGEN ISKREM 5. 7. trinn 90 min. ca. 2 undervisningsøkter på 45 min SENTRALE BEGREPER: Faseovergang, kjemi, molekyl, atom, fast stoff, væske, gass ANBEFALT FORHÅNDSKUNNSKAP:

Detaljer

Eksempler på øvelser for å bli kjent og fordele roller og ansvar i en gruppe

Eksempler på øvelser for å bli kjent og fordele roller og ansvar i en gruppe Eksempler på øvelser for å bli kjent og fordele roller og ansvar i en gruppe Til lærer: I dette dokumentet har vi samlet et utvalg øvelser som kan brukes i forbindelse med sammensetning av elever i grupper/ungdomsbedrifter.

Detaljer

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser.

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser. Kindereggøvelsen Tekst: Arne Aarrestad Det de fleste hundeeiere sliter mest med når de har en valp eller unghund, er at den vil bort og hilse på alt som beveger seg. Det vanskeligste å passere uten å hilse

Detaljer

START. En tverrfaglig og levende læringsressurs for 1. og 2. trinn.

START. En tverrfaglig og levende læringsressurs for 1. og 2. trinn. START En tverrfaglig og levende læringsressurs for 1. og 2. trinn www.aschehoug.no/start START En tverrfaglig og levende læringsressurs for 1. og 2. trinn Vi vet at du som lærer i småskolen har det veldig

Detaljer

uilts for stjerner Hvert bilde representerer et stjernetegn og har størrelse 66 x 80 cm. Design, tekst og foto: Bente Vold Klausen

uilts for stjerner Hvert bilde representerer et stjernetegn og har størrelse 66 x 80 cm. Design, tekst og foto: Bente Vold Klausen uilts for stjerner I Quiltemagasinets første år, 1999, laget jeg disse stjernetegnbildene, to stjernetegn i hvert nummer gjennom hele året. Bildene ble veldig populære og jeg får fortsatt spørsmål om disse

Detaljer

Misoppfatninger knyttet til brøk

Misoppfatninger knyttet til brøk Misoppfatninger knyttet til brøk 17.04.18 Olav Dalsegg Tokle, Astrid Bondø og Roberth Åsenhus MATEMATIKKSENTERET, NTNU Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 NEVNER REPRESENTERER ANTALL DELER - UAVHENGIG

Detaljer

Løgndetektoren 9. trinn 90 minutter

Løgndetektoren 9. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Løgndetektoren 9. trinn 90 minutter Løgndetektoren er et skoleprogram der elevene skal lage og teste en løgndetektor. Elevene lærer om elektroniske komponenter og

Detaljer

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Kan du se meg blinke? er et skoleprogram der elevene får lage hver sin blinkende dioderefleks som de skal designe selv.

Detaljer