Vannområde Horten-Larvik

Transkript

1 Vannområde Horten-Larvik Horten 17. okt kl Velkommen 2. Prosjektplan ved Agnes/Lars 3. Status i arbeidet med vannforskriften ved Agnes Valg styringsgruppe derav leder. Prioriteringer av saker/tiltak i Oppfølging av tiltak (avløp, båtseptik/skrogvask, fremmede arter, marin forsøpling, overvåkningprogram sed/biota, Holtanbekken) Budsjett og finansieringsplan Kontorplass 1 gang i uken (onsdagssamling) på Færder Nasjonalpark for PL, for bedre samkjøring og koordinering med tiltaksoppfølging i kystvann Initiativ til oppfølging av felles tiltak i Oslofjorden- samordning med øvrige vannområder 4. Møteplan for 2017 (Auli/H-L)- leder/agnes 5. Eventuelt

2 Arbeidsoppgaver i vannområdet Lokal tiltaksanalyse for vannområde Horten - Larvik med endringer og korrigeringer gitt i Regional tiltaksplan , samt eventuelle merknader fra Klima- og miljødepartementet legges til grunn for arbeidet mot For å holde kontinuitet i arbeidet er det behov for å følge opp bestillinger fra vannregionmyndigheten og vedtatte tiltaksplan for vannområde inneværende planperiode. Samtidig med at vedtatt plan skal gjennomføres og gi ønsket miljøresultat starter arbeidet med revidert plan for planperioden

3 Organisering Styringsguppe Prosjektleder med prosjektgruppe Faggruppe Havner/kyst Faggruppe Landbruk Faggruppe Avløp/forurenset grunn Faggruppe Borrevann Faggruppe Biomangfold/ Sjøørret

4 Status faggrupper Faggruppe havner Kystvann: Utarbeidet langsiktig overvåkingsplan for kystvannsforekomster, ved å systematisere eksisterende data og supplere data Søknad sendt 2017 overvåkningsprogram biota/sediment Marin forsøpling: Ren Kystlinje, Interreg samarbeid har hovedfokus på marin forsøpling og da spesielt plastforurensing som er blitt et stort problem både lokalt og globalt. Prosjekt utarbeidet for å kartlegge omfang og mengde mikroplast Aulivassdraget fører med seg ut i utløpsområdet Tønsberg/Oslofjorden. Tilskuddsmidler- Søknad screening av mikroplast i Auli sendt Miljødirektoratet 2017 Til orientering: Samordning mellom vannområder Møte sektormyndigheter/fk/vrm/vo om ytre Oslofjord, Miljødirektoratet 24/01 FjordOs II, prosjekteier Kystverket Beredskapssenteret i Horten «Pålitelig og tilgjengelig havvarsling for Oslofjorden - med fokus på strøm, vannstand, hydrografi og drivbaner for økt beredskap» 2017 Tildelt midler fra Oslofjordfondet kr

5 Status faggrupper Faggruppe Biomangfold- Sjøørret - «Ny start» for Holtanbekken- habitatforbedring og reetablering av anadrom fiskestrekning Søknad sendes Mdir frist 15 feb. - Reetablering og restaurering av anadrom fiskestrekning oppstrøms Borgen Mølle, Aulivassdraget, samt styrking av marginal bestand av elvemusling. Søknad sendt Mdir Til orientering: Kartlegging av oppgangshindere/ bekkelukkinger i Vestfoldferdig vår 2017? Til orientering: Fremmede arter: I forskningsprosjektet Gyrofri ( ) er hensikten å se på risiko for spredning av lakseparasitten Gyrodactylus salaris til blant annet Aulivassdraget. Søknad sendt Mdir-2017 (Les mer; ) Vestfold fylkeskommune er pilot for forskning på Stillehavsøsters sammen med Havforskningsinstituttet -da dette er en fremmed art som truer biomangfoldet i våre kystkommuner. Vi skal nå i gang med et større prosjekt som blir særdeles viktig å følge opp både av lokal, regional og nasjonal interesse. Søknad sendt Mdir 2017

6 Status faggrupper Faggruppe Landbruk Til orientering: Vestfold har pilotprosjekt; Kartlegging av avrenning av næringsstoffer fra gartnerier, Til orientering: Modellen Agricat2 gir mulighet til å kjøre ulike scenarioer som sammenliknes med den faktiske driften av arealene i 2015 (evt. 2016)- for prioritering av de mest kostnadseffektive tiltak. Søknad til Mdir Agricat 2 sendt Strakstiltak i Akersvannet; landbrukstiltak med prioritert på Akersvannets utfordringer. Landbrukstiltak i Vestfold generelt Faggruppe Borrevannet Horten kommune følger opp overvåking vannkvalitet Faggruppe avløp samarbeid mellom vannområdene Aulivassdraget og Horten-Larvik Avløp: Vannområdene Aulivassdraget og Horten-Larvik har et pågående viktig samarbeid på utfordringer innen spredt avløp, der vi har jobbet sammen med fagfolk i kommunene for å få på plass gode verktøy for vannmiljøtiltak. Vi har fått resultater ved at flere av de involverte kommunene nå har vedtatt lokal forskrift for spredte avløp, men dette arbeidet er ikke ferdig og vi har fortsatt

7 Slik får vi ned mikroplastutslippene Forslag til mulige tiltak mot mikroplast fra landbaserte kilder: - Stimulere til valg av metoder for veivasking i tett befolkede områder som både bidrar til bedre luftkvalitet og mindre spredning av mikroplast. - Undersøke muligheter for å rense bort mikroplast i avrenning fra de mest trafikkerte veiene på en kostnadseffektiv måte - Undersøke miljøvennlige alternativer til gummigranulater på kunstgressbaner. - Stille krav til utslipp av mikroplast og miljøgifter fra småbåthavner i egen forskrift - Prøveprosjekt på «båtvaskeri» i småbåthavner for å redusere bruk av bunnstoff på fritidsbåter - Undersøke hvor mye mikroplast som finnes i avløpsslam som brukes som gjødsel, og hvordan dette eventuelt påvirker jordmiljøet - Følge opp petroleumsindustrien for videre kunnskapsinnhenting om mulige mikroplastutslipp - En mulig egen kommunal tilskuddsordning for tiltak mot mikroplast og marin forsøpling - Undersøke muligheten for å rense bort mikrofiber fra utløpsvannet fra vaskemaskiner

8 Renere Oslofjord Skrogvask og septiktømming Pilotprosjekt 2018 «Det grønne martime skiftet» På prosjektsiden er den svenske modellen presentert. Nå har prosjektet bestemt seg for å utvikle et norsk skrogvaskeanlegg med «på stedet» 100% rensing av vaskevannet og båtseptikk. Rensing av vaskevannet og båtseptik «tørrstoffet» går til VESAS/Lindum eller tilsvarende godkjente mottak i regionen for etterarbeide/destruksjon Forskningsbasert måling av alt som renses NIVA eller tilsvarende Utrulling av mer enn 20 miljøvennlige skrogvaskestasjoner og båtseptikkmottak i Oslofjordregionen innen som gir mer enn 100 grønne arbeidsplasser Konstruksjon/produksjon av skrogvask- og båtseptikkløsningen i «NYE Asker Kommune», Slemmestad lokal næringsutvikling og mange nye arbeidsplasser

9 Arbeidsoppgaver 2017 Oppfølging av tiltaksarbeid for; landbruk, avløp, havneaktivitet, forurensede sedimenter og grunn, fremmede arter, habitatforberedende tiltak og vannkvalitet. Oppdatering av vannportalen (VRM melder; Inntil videre er vann-nett ikke aktivert) Initiativ til nettverksbygging for vannområder rundt Oslofjordensamordning av tiltak Feltarbeid prøvetaking Følge opp og bistå vannregionmyndighetet (VRM/VFK) (oppdateringer i databaser, dokumenter, dialog med interessenter) være bindeledd mellom VRM/VFK og kommunal sektor. Koordinere og følge opp kommunene innad i vannområdet og utad mot VFK/VRM/Fylkesmann/statlige og regionale sektormyndigheter Kommunikasjon og informasjon internt i kommunene og med interessenter/brukerinteresser Bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget om miljøtilstand, påvirkninger og effekter av tiltak ved å bidra i planlegging og oppfølging av overvåking (problemkartlegging, tiltaksovervåking) Årlig rapportering til VRM om status og framdrift Bistå spesielt kommunal sektor med å planlegge og iverksette tiltak (lokal tiltaksanalyse fra ord til handling) være en ressurs vedrørende kunnskapsgrunnlaget om vann i kommunal saksbehandling.

10 Budsjett 2017 Horten-Larvik Kostnader 2016 Prosjektleder 50 % stilling, inkl. sos. utg. Møter, reiser, kurs Vannanalyser og overvåking inkl. rapport Delutredninger konsulent, div. utgifter* Finansiering 2016 Larvik kommune Sandefjord kommune Stokke kommune Tønsberg kommune Horten kommune Nøtterøy kommune Fylkesmannen Fylkeskommunen Vannområdets Havnevesener Sum: Sum

11 Budsjett 2017 Aulivassdraget

12 Spesielle naturtyper, arter og verneområder som har betydning for vannmiljøet Horten-Larvik I Vannområdet Horten-Larvik er det flere spesielle naturtyper, arter og verneområder som har betydning for vannmiljøet. Verneområder som; Ramsar, naturreservat, naturminner, biotopvern, landskapsvernområder, fuglereservater, osv. Les mer:

13 Kommunalt ansvar Kommunene har ansvar for areal- og ressursplanleggingen i egen kommune og er sektormyndighet innen ansvarsområdene forurensing og miljø, vann, avløp og landbruk. Jfr. vannforskriften 22 skal kommunene delta i vannregionutvalget (VRU). I vannforskriften heter det også i 22: «Sektormyndigheter, fylkeskommuner og kommuner har innenfor sine ansvarsområder ansvar for å utrede forslag til tiltak, samt på utrede premissene for fastsettelse av miljømål» Det er også flere nasjonale føringer for offentlig forvalting innen samordning og deltakelse i planarbeid innenfor miljøsektoren og vassforvaltinga.

14 Av andre trusler som kan medføre risiko der ferskvann møter kystvann kan nevnes; Fare for spredning av lakseparasitten Gyrodactylus salaris fra vannområdene vestre Breiangen og Drammensfjorden/elva til den nasjonale laksefjorden Svennerbassenget og det nasjonale laksevassdraget Numedalslågen og til andre lakseelver som renner ut i Svennerbassenget. Risiko knyttet til mulig svekket saltbarriere grunnet klimaendringer og betydelig nedbør over lengre perioder bør undersøkes. Sjøsikkerhet/ risiko for forurensing med landspåslag fra grunnstøtinger og gamle skipsvrak. Informasjonsbehov på lokalt nivå. Avfall fra båter (herunder kloakkutslipp fra båter), flygeavfall fra brygger og havner som er kastet på sjøen ved stormkast, vindtransport, drivavfall. Behov for strandrensk ved landpåslag. Kystvannets økosystem i tilsynelatende ubalanse, forsuring, endringer i biologiske bestander og økosystem. Fremmede arter, tap av naturmangfold. Kort oppsummering av de vesentligste spørsmålene/ utfordringene. De viktigste ferskvannsbaserte utfordringene i vannområdet er: Økosystem i ubalanse grunnet menneskets aktivitet. Tap av naturmangfold. Landbrukspåvirkning, tiltak, lukking, utretting, fjerning av randvegetasjon og forurensning Vann og avløp, spredte utslipp fra husholdninger Nedbygging av vannfront og miljøgifter i havneområder Lav prioritet og verdsetting generelt, bekker og vannspeil som bakgårder i landskapet. Mange bekker små gjør en stor å - manglende tradisjon med å se vannområdets ferskvannsbidrag som sjøørretprodusent og som tilførselskilde til kystvannet i sum.

15 Miljøtilstand i 28 kystvannsforekomster i risiko

16 Kost-nytte beregninger for vannområder Når det gjelder investeringskostnader etter vannområde, har særlig vannområde Horten- Larvik høye tall med nesten 50% av de samlede kostnadene. Bak disse tallene ligger hovedsak forslag til utbedring av svært mange spredte avløpsanlegg, Norconsult 2015.

17 Investeringskostnader og årlige driftskostnader for hver sektor/tiltakstype