Rambølls fagtreff vann og avløp 2012

Transkript

1 Rambølls fagtreff vann og avløp 2012 Informasjon fra Fylkesmannen «Va sjer a?» - Forslag til ny mal for utslippsttillatelser - Arbeidet med vannforskriften - Ny nasjonalpark i Vestfold Berit Løkken

2 Kommunale utslippstillatelser Forslag til ny mal for utslippstillatelser for avløpsanlegg. Høringsfrist var 15.november. Behov for å inkludere / utdype krav til ledningsnettet tilbakemeldinger fra tilsynsaksjonene på avløpssektoren i 2008 og 2010 tidligere maler er «utgått» på dato «State of the Nation» - rapporten fra 2010 (oppdatert i 2011 ) overskridelser av rensekrav forvitring på ledningsnett innebærer store kostnader både for å komme opp på et godt nivå og for å sikre fremtidige forhold (110 mrd + 70 mrd) Klimautvalgets innstilling (2010:10) overvann/overflatevann som økende problem økte arealer av tette flater som ra og ledninger er dimensjonert for økt nedbør generelt (hyppigere og økt intensitet)

3 Skjerpede krav til ledningsnett Gjelder kapittel 14 anlegg hvor Fylkesmannen er myndighet Mer detaljerte krav til ledningsnett enn tidligere utdyping i forhold til kapittel 14 Lokal tilnærming variasjon i overløpsmengder (svært lite 15%/20% i normalår) andel fellesledninger ambisjonsnivå mht omlegginger og eventuelt ta i bruk teknikker for lokal overvannshåndtering. Nye tillatelser etter behov; eldre tillatelser / behov for oppdatering, nye rensekrav eller andre endringer

4 Fokus på store fremmedvannmengder, økt nedbør-hyppighet og -intensitet og innvirkning på ledningsnett og ra hydraulisk balanse oversikt lokale nedbørsforhold overløpsdrift og aktuelle tiltak kontroll med lekkasjer og overløp

5 Aktuelle krav Planverktøy og ambisjonsnivå for tiltak avløpsplaner; hovedplaner, saneringsplaner Fornyelse av ledningsnettet (tiltaksplaner for utlekking, innlekking og tilknytning) tilknytningsgrad (100 % eller tilsvarende rensing fram til tilknytning) Virkningsgrad, tap fra ledningsnettet (overløpsmengder, feilkoblinger, lekkasjer /-norm) Risiko og sårbarhetsanalyser for avløpsanlegg (anleggskomponenter, områder med brukerkonflikter, klima-effekter) Vedlikeholdsplaner Påvirkning på sårbare naturtyper og områder med sårbare arter, og ved planlegging av tiltak som kan påvirke naturmangfoldet (aktsomhet ved planlegging av nye traseer, graving, mudring o.l)

6 Hva kan endringene innebære? Tydeligere krav til ledningsnettet oppgradering i dag for lav? Fylkesmannen vil sikre (overordnede) prioriteringer kommunen har andre prioriteringer begrensninger i Fylkesmannens detaljpåvirkninger vinn/vinn-effekter i kommunene større enn alder, fysisk tilstand Kommunene blir mer bundet av egne planer, mindre skippertak Tettere dialog mellom Fylkesmann og kommunene på godt og ondt.. mer detaljstyring mindre kommunalt selvstyre.. avløpssektoren større gjennomslag i egen kommune

7 Behov for en rekke avklaringer.. Detaljeringsgrad Krav til hydraulisk balanse Rapportering (unngå dobbeltrapportering) Er malen god? Veiledning til malen

8 Vannforskriften og oppfølging av EUs Vanndirektiv Utarbeidelse av forvaltningsplaner sikre mest mulig helhetlig beskyttelse og fremme bærekraftig bruk av vassdrag, kystvann og grunnvann Forvaltningsplaner for vann er sektorovergripende regionale planer etter Pbl. Planene skal følges opp ved årlige handlingsprogram Mål og tiltak i forvaltningsplanene skal være i samsvar med naturmangfoldloven Planen gjelder for en seksårsperiode og tiltakene skal være operative innen tre år etter at de er godkjent. Rullering etter 6 år.

9 Utvalgte vannområder første planperiode Godkjent ved Kongelig resolusjon 11.juni rulleres i forvaltningsplanen for

10 Vannområder fase 2 Vestfold Siljan Farrisvassdraget Horten Larvik Aulivassdraget Breiangen Vest Ytre Oslofjord* Telemark Tokke Vinje** Øst-Telemark Midtre Telemark Skien Grenlandsfjordene Kragerøvassdraget Buskerud Eikeren Drammenselva Lierelva** Tyrifjorden Simoa Hallingdal Oppland Valdres Randsfjorden**

11 Planprogram Planprosess Beslutningsgrunnlag PLAN PROGRAM På høring innen utgangen av 2010 VESENTLIGE SPØRSMÅL På høring innen ( ) KARAKTERISERING OG RISIKOVURDERING MILJØMÅL OG KLASSIFISERING UTKAST TIL FORVALTNINGSPLAN OG TILTAKSPROGRAM På høring innen 1.juli 2014 LOKAL TILTAKSANALYSE OVERVÅKING VEDTAK I FYLKESTING og sentral godkjenning innen utgangen av 2015

12

13 Samarbeidsprosjekt Ytre Oslofjord vannregionene Vest-Viken og Glomma Buskerud, Telemark, Vestfold og Østfold har til sammen 25 kystkommuner som sokner til prosjekt ytre Oslofjord. Vannregionene omfatter flere fylker med utenforliggende fjordområder.

14 Vannregion 2 myndighet Vest-viken Vannregion 1 myndighet Glomma Vannregionutvalg Ref.eranse gruppe Referanse gruppe Vannregionutvalg Politisk styringsgruppe Samarbeidsgruppe FK Samarbeidsgruppe FK Politisk styringsgruppe Arbeidsutvalg Arbeidsgruppe Drammenselva Ytre Oslofjord Indre Oslofjord Breiangen vest Horten-Larvik Skien-Grenlandsfj Koordinering mhp -avgrensning - karakterisering - miljømål -tiltak Morsa Glomma sør Haldenvassdraget Kragerøvassdraget

15 Ytre Oslofjord Marinfaglige/ miljøfaglige oppgaver Karakterisering, vurdering av miljøpåvirkning og økonomisk analyse ( 15) Register over beskyttede områder ( 16) Plan for overvåking ( 18) og evt. supplerende overvåking Vurdere klimaendringenes påvirkning på vannmiljø og eventuelle andre utenforliggende forhold som påvirker vannmiljøet og som kan medføre at miljømålene ikke nås

16 Samarbeidsoppgaver Innspill til vesentlige vannforvaltningsspørsmål for brakkvann og kystvann ( 28) Forslag til miljømål for kystvann- og brakkvannsforekomstene ( 4,5,7) Behov for tiltak som reduserer forurensningstilførslene fra landbasert aktivitet Behov for eventuelle utsatte frister for miljømålene eller mindre strenge miljømål ( 8,9,10) Avklare felles saker til behandling i vannområdeutvalgene og i styringsgruppen for Ytre Oslofjord

17 Nasjonalpark i Vestfold

18 Nasjonalpark i Vestfold Hvorfor Sikre marine natur- og kulturverdier, legge til rette for kunnskapsformidling, undervisning og forskning Eksisterende vern landskapsvernområde med et tjuetalls naturreservater (ves. sjøfugl) diverse plantefredninger Markedsføre Vestfold, Tjøme og Nøtterøy kommuner Endret status kan styrke beredskapen Mnge ulike forskrifter byttes ut mot en enklere forvaltning med lokalt eierskap

19 Prosessen Verneplan for Nasjonalpark i Vestfold politisk behandling i berørte kommuner (mai 2012) Styringsgruppe og prosjektgruppe etablert kunngjøring (mai 2012) bred høring; frist januar 2013 dialogmøter: grunneiere, rettighetshavere, naturvern- og friluftsinteresser, landbruk, næringsliv, turisme og fiskeri faglige utredninger (høst 2012) avklaring i departementet, DN (vår 2013) Vedtak i regjering kongelig resolusjon (juni 2013)

20 Utredningsområde, marint miljø inkludert

21 Grunnlagsmateriale NIVAs utredning om marine naturkvaliteter (h 2012) Kulturminner Båtbasert friluftsliv Geologi og næringsutvikling Tidligere arbeider med verneplan for Oslofjorden

22 Innspill til forvaltningsmål og bevaringsmål (NIVA Utredning av marine kvaliteter i og omkring Ormø-Færder landskapsvernområde i Vestfold) Forvaltningsmålet for de viktige marine naturkvaliteter bør være å bevare disse verdiene i området for fremtidige generasjoner. Det innebærer å - ta vare på utbredelsen av økosystemene både på land og i sjø med naturlig forekommende arter og bestander og - sikre at viktige økologiske funksjoner og prosesser opprettholdes Det bør være et mål å sikre at den økologiske tilstanden til de ulike økosystemkomponentene ikke forringes. Målsettingen bør være minst god økologisk status i henhold til vanndirektivets krav

23 Høringsuttalelse til vannområdet Ytre Oslofjord Nasjonalparken vil være som en premiss til at vannkvaliteten blir «best mulig» Vil også vurdere de største påvirkningskildene til vannområdet og som berører nasjonalparkområdet Aulivassdraget Drammenselva Tilførsler som følge av elveerosjon, jordpartikler,næringssalt Vurdere virkning av dårlig vannkvalitet på marine organismer i området Overvåking av miljøtilstanden innvirkning på nasjonalparken Klimautvikling (avløp!!) Oljeforurensninger, miljøgifter (forebyggende tiltak og aksjoner)

24 Forvaltningen av området Nasjonalparkstyre (kommunene og fylkeskommunen) Nasjonalparkforvalter Statens Naturoppsyn Forvaltningsplan

25 Hvorfor presentere nasjonalparken her? Vi er stolte av området vårt! Kan få betydning innenfor avløpsproblematikken overvåking oppfølging av eksisterende krav - sekundærrensing nye krav.. (ledningsnett, spredt bebyggelse / separate utslipp)

26 Takk for meg!