Prosjektplan for vannområde Horten-Larvik Dato: rev

Transkript

1 Prosjektplan for vannområde -Larvik Dato: rev Innledning Vannområdet -Larvik er et vannområde i vannregion Vest-Viken. Vannområdet - Larvik er fastsatt gjennom planprogrammet til regional plan for vannforvaltning Vannområdet har deltatt i vannmiljøarbeidet siden oppstart i 2010/11. Vannområdene er avgrenset til nedslagsfelt. Vannforvaltning med bakgrunn i nedslagsfelt treffer utfordringene som følger av vannforskriften på en svært god måte. I dette arbeidet må en samarbeide på tvers av kommune- og fylkesgrenser dersom ikke de administrative enhetene alene rommer ett vannområde. Det pågår diskusjon om kommunestruktur i Norge. Vestfold er på veg til å få færre kommuner, men prinsippet om nedslagsfelt og vannområder endres neppe, selv om det kan være mulig å justere enkelte vannområder i neste planperiode. Forvaltningen står fritt til å organisere arbeidet i vannområdene slik de mener er hensiktsmessig. Miljødirektoratet påpeker ved inngangen til neste planperioden at forvaltningen må arbeide for å sikre gode og robuste løsninger og tenke lange linjer i arbeidet, også med et perspektiv utover Vann er grunnleggende for alt liv og god vannkvalitet er en viktig ressurs i et samfunn. «Vann som attraksjonsverdi» Vannforekomster i god miljøtilstand styrker stedets attraksjonskraft med ringvirkninger til næringsutvikling, boligformål, rekreasjon og folkehelse. Ansvaret for vannet må tas på lokalt nivå, der det renner. Bakgrunn Regional vannforvaltningsplan for vannregion Vest-Viken ble vedtatt i desember 2015 og foreligger nå som gjeldene plan. Regional plan for vannforvaltning ble godkjent i Klima- og Miljødepartementet (KLD)

2 Den regionale vannforvaltningsplanen skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen, jf. vannforskriften 29 og plan- og bygningsloven 8-2. Planvedtaket skaper forpliktelser for offentlige myndigheter til å søke å følge opp og gjennomføre planen. Planen vil være et innspill til statlig planlegging og et grunnlag for videre tiltak, budsjetter og enkeltvedtak. Forpliktelsen gjelder både for kommuner, statlige organer og regional myndighet. De regionale vannforvaltningsplanene har ikke direkte rettsvirkning overfor den enkelte innbygger. I departementets (KLD) godkjenningsbrev legges det vekt på: Forvaltningsplanen vil bidra til å ivareta forvaltningsmålene for naturtyper, økosystemer og arter i naturmangfoldloven og krav til kunnskapsgrunnlaget oppfylles gjennom karakterisering naturmangfoldloven. Om planprosess og organisering skriver KLD i sin tilbakemelding at medvirkning i vannregion Vest-Viken er godt ivaretatt både gjennom formelle høringer, og gjennom et solid arbeid på vannområdenivå. Dette framgår klart av planen. Organiseringen i vannregion Vest-Viken har vært i tråd med vannforskriften. Kunnskapsgrunnlag for vannforekomster i kystvann er særlig mangelfullt. Det bør være økt fokus på kunnskap og kostnadseffektive tiltak. Arbeidet med klimatilpasning vil bli viktig framover og må inngå i vurdering av miljøtilstand. Det er behov for statlige ressurser til overvåking, men det er stort potensiale for sektormyndigheter til å pålegge virksomheter overvåkning og samarbeide om felles overvåkningsprogram i vannområde. I følge vannforskriften skal vannforvaltingsarbeidet holde fram til alle miljømål er nådd, innen 2021,2027, 2033 og ifølge Miljødirektoratet videre etter dette. Forvaltningsplanene skal rulleres hvert 6. år. Arbeidet med rulleringene skal foregå over 4 års-perioder ( , ). Gjennomføring av tiltak i planen skal skje i tre planperioder ( , og ), på lokalt nivå der vannet renner". Informasjon om det regionale arbeidet ligger ute på 2

3 Vannområde -Larvik Vannområde Larvik utgjør kyst- og ferskvannsforekomster i kommunene, Tønsberg, Tjøme, Nøtterøy, Stokke, Sandefjord og Larvik kommune langs Vestfoldkysten. Vannområdet er avgrenset av forvaltningen og uttrykt i Vannportalens kart. Miljøtilstanden Av innsjøer i vannområdet er det Akersvannet og Borrevannet som har dårligst miljøtilstand. Miljøtilstanden for elver og bekkefelt er hovedsakelig moderat tilstand, med noen unntak i de mer belastede vannforekomstene. Alle har behov for miljøforberedende tiltak. Mindre elver og bekker som drenerer til samme vannforekomst er slått sammen til ett bekkefelt. Flere av disse bekkene er viktige gyteområder for laks og sjøørret (ca. 120 bekker i Vestfold som renner ut i kystvann har sjøørret og noen færre har laks). Den store andelen elver og bekkefelt gjør at man må gjennomføre en prioritering av vassdrag som skal undersøkes. For de mindre bekker er det gjort en representativ beregning ut fra faglig skjønn. Blant saltvannsforekomster er det de kystnære områder som er i RISIKO for ikke å oppnå miljømålet. Miljøtilstanden i kystvannsforekomster er generelt moderat forurenset og undersøkelser viser at miljøtilstanden er dårligst i de mer beskyttende havne- og fjordområder. Sjøbunnen er i flere områder forurenset av miljøgifter fra hovedsakelig tidligere industrivirksomhet, skipsverftvirksomhet, småbåthavner og avfallsdeponi. Lokale tilførsler av næringsstoffer fra jordbruk og spredt bebyggelse uten tilfredsstillende renseløsning påvirker miljøtilstanden i større grad i beskyttede viker med liten vanngjennomstrømninger, der algevekst og periodevis oksygensvinn i bunnvann er konsekvensene. Både avløp- og landbrukssektorer har i flere år satt inn betydelige miljøtiltak, og det videre arbeidet må styrkes og være målrettet. Det er gitt utsatt frist for kystvannsforekomster, slik at en får styrket kunnskapsbehovet før eventuelle tiltak iverksettes. Økologisk og kjemisk miljøtilstand, samt vannforekomster i risiko for å ikke oppnå miljømålet i 2021, - er vist i nedenfor tabell med kakediagram. Mange vannforekomster har 3

4 antatt miljøtilstand da man mangler pålitelig data og udefinert kjemisk miljøtilstand som nødvendiggjør nærmere kartlegging og undersøkelser. Arbeidet i vannområde -Larvik Tiltaksanalyse ble utarbeidet i 2013 og omfatter miljøforbedrende og forebyggende tiltak for vannforekomster som er i risiko for ikke å nå, eller å få forringet miljømålet innen 2021 og for kystvannsforekomster For å nå miljømålene er det nødvendig at de foreslåtte tiltakene gjennomføres. Målet med tiltaksanalysen er å finne fram til de mest kostnadseffektive tiltakene for å nå miljømålene. Gjennom analysen er det foretatt en faglig vurdering og ut fra dette er det forsøkt å rangere relevante tiltak innenfor den enkelte sektor. Disse vurderingene er basert på 4

5 kostnader og effekter der dette er mulig, men tiltak er også foreslått og prioritert på bakgrunn av økologiske og samfunnsnyttig vurderinger. Tiltakene er kostnadsberegnet på grunnlag av det tallmaterialet som er framskaffet. Arbeidet i vannområdet er å regne som et faglig innspill til vannregionmyndigheten og vannregionutvalget. Hovedarenaen for politiske innspill blir i vannregionutvalget, der kommunene og sektorene er representert, og gjennom høring og behandlingen i fylkeskommunene. Arbeidet med den lokale tiltaksanalysen har forutsatt deltagelse fra aktuelle sektormyndighetene, men eierskapet ligger hos kommunene. Vannforskriftens frister går uavhengig organisering og nødvendig oppfølging krever at nødvendige ressurser blir avsatt til arbeidet. Organisering Vannområde Larvik utgjør kyst- og ferskvannsforekomster i kommunene, Tønsberg, Tjøme, Nøtterøy, Stokke, Sandefjord og Larvik kommune langs Vestfoldkysten. Vannområdet er avgrenset av nedbørsfelt og uttrykt i Vannportalens kart. Prosjektorganisering Styringsgruppe Referansegruppe Miljøorg./ Berørte parter/ interessenter Prosjektleder Prosjektgruppe Faggruppe Avløp/forurens et grunn Faggruppe Landbruk Faggruppe Havner Borrevann prosjektet Faggruppe Sjøørret prosjektet Styringsgruppen Alle sentrale aktører i vannområdet bør delta med en representant. Disse er for eksempel politikerne i kommunene, havnevesenet, regulant(er), eventuelle vannverk, Fylkesmannen, fylkeskommunen, mattilsynet og andre sentrale rettighetshavere og aktører. 5

6 Styringsgruppe for vannområde Larvik ble konstituert Leder for styringsgruppa er ordfører Rune Høiseth (AP) i Larvik kommune med varaordfører i Nøtterøy kommune; Bjørn Kåre Sevik (FRP) som stedfortreder. Prosjektgruppen/prosjektleder Representanter/fagfolk danner prosjektgruppe for å samle og bearbeide utkast og rapporter fra egne sektorer og fra faggrupper og andre. Gruppa vil trolig bestå av et fåtall fagpersoner som også vil gå igjen i eventuelle faggrupper. Prosjektleder er ansatt person i 50 % stilling fra Tønsberg kommune. Prosjektleder er sekretær for alle gruppene. Referansegruppen/andre etater Alle berørte sektormyndigheter, aktører, parter og interessenter i vannområdet bør inviteres til å delta med en representant i en referansegruppe, slik at de får nødvendig informasjon til å kunne uttale seg og påvirke arbeidet dersom de mener det er nødvendig. Men det bør være opp til de enkelte å bestemme om de finner det formålstjenlig å møte i gruppa eller om de synes det er tilstrekkelig å bli informert gjennom møtepapirer og på annen måte. Denne gruppa bør orienteres og trekkes inn på møter og lignende når arbeidet berører deres ansvarsområder. Faggrupper Faggrupper er etablert og som skal jobbe med spesielle temaer. Erfaringsmessig vil faggruppen bestå av et fåtall fagpersoner som skal prioriterte og konkretisere tiltak samt bistå i gjennomføring av tiltak. Det legges opp til en bred medvirkningsprosess både på tvers av sektoransvar og fagdisipliner og med befolkningen, lag og organisasjoner. Administrative forpliktelser Larvik kommune har siden 2012 vært prosjektførende kommune i vannområde Larvik-, og har personalansvaret for prosjektleder. Prosjektleder er engasjert i en 50% stilling. Tønsberg kommune har overtatt rollen med arbeidsgiveransvar og budsjett oppfølging for prosjektperioden Egeninnsats Egeninnsatsen fra berørte aktører vil i første rekke bestå i å delta på aktuelle møter og fremskaffe dokumentasjon fra egen virksomhet eller sektor (for eksempel hvor mye fosfor/nitrat som slippes ut og hva avbøtende tiltak vil koste) og deltakelse i møter. Estimert omfang av egeninnsats i 2017: Styringsgruppa: 3-4 dagsverk pr år pr deltaker (møter inkl. forberedelse/etterarbeid) Prosjektgruppa: 10 dagsverk pr år pr deltaker (møter inkl. forberedelse/etterarbeid) Faggrupper: 5-7 dagsverk pr år pr deltaker (møter inkl. forberedelse/etterarbeid) Kommuner (fagpersoner avløp, landbruk, miljøvern): ca 10 dagsverk pr deltaker pr år Andre etater og sektorer: Inntil 5 dagsverk pr deltaker pr år avhengig av involveringsgrad 6

7 Arbeidsmengden for hver deltaker vil variere sterkt gjennom hele perioden, avhengig av hvilke deler av prosjektet som det arbeides med. Arbeid i faggruppene kan ta mer tid enn stipulert. I tillegg vil vannregionmyndigheten og andre invitere til møter, konferanser og kurs. Videreføring av organisering av vannområdene Larvik Vedtatt plan tilrår å videreføre organiseringen med kommunalt lederskap med vannområdekoordinatorer knyttet til vertskommuner og finansiering gjennom spleiselag. Ansvaret for plan og prosessdelen av Regional plan for vannforvaltning ligger til fylkeskommunene og med Buskerud fylkeskommune som interregionalt koordineringsledd og vannregionmyndighet. Ansvaret for gjennomføringen ligger på kommunene og statlige og regionale aktører innenfor ulike sektorer, ved bruk av det lov og forskriftsverk som foreligger i de ulike sektorene. For å nå miljømålene innen frister fastsatt i vannforskriften er det nødvendig at sektorene arbeider sammen om oppfølging av tiltak. Fylkeskommunene Vestfold, Oppland, Telemark og Buskerud følger opp egne vannområder i de 4 fylkene. Fylkesmennene har ansvaret for naturfaglig datagrunnlag, kvalitetssikring og kontroll av arbeidet. Selv om nasjonal evaluering av vannforvaltningen ikke er på plass og at en ikke kjenner resultatet av kommune- og regionreformen, syntes det mest aktuelt at vannområdekoordinatorenes arbeidsforhold gjøres som fast ansetter og/eller at vannområdene inngår avtaler med aktuelle kunnskapsmiljø for planperioden (6 år). Periodene fra og fra får en komme tilbake til før inngangen til disse planperiodene. Dette vil kunne gi en mer varig og robust løsning og være mer i tråd med milepeler fastsatt i vannforskriften. Fylkesrådmannens innstilling 1. Vestfold fylkeskommune anbefaler vannområdene i Vestfold om å videreføre organiseringen med vannområdekoordinatorer i planperioden Vestfold fylkeskommune oppfordrer vannområdene i Vestfold om å delta i spleiselag for å finansiere arbeidet etter modeller vannområdene blir enige om, og som er omtalt i saken. 3. Vestfold fylkeskommune anbefaler et spleiselag med fordeling; 40% på kommunene, 12% fylkesmannen, 24% fylkeskommunen, 24 % stat nasjonalt. 4. Økt fylkeskommunal andel av spleiselaget med kr ,- pr. år til kr ,- pr. år vurderes innarbeidet i budsjett og økonomiplan For å kunne dekke behovet for midler til «Initiativ i vannforvaltningen /vannområdene» vurderes kr innarbeidet i budsjett og økonomiplan for Vestfold fylkeskommunes deltakelse i spleiselaget for planperioden skjer under forutsetning av at stat og kommuner også deltar økonomisk. 7. I de vannområdene som besluttes ledet av politiske styringsgrupper legger Vestfold fylkeskommune til grunn at politisk representasjon fra fylkeskommunen gis anledning til å delta i styringsgruppas møter. Hovedutvalg for klima, energi og næring har behandlet saken i møte sak 20/16 7

8 Møtebehandling/votering Fylkesrådmannens innstilling pkt 1-7 ble enstemmig vedtatt For å sikre en samordnet vannforvaltning legger vannforskriftens 22 og 23 til grunn at det skal være stor grad av samarbeid mellom aktørene i norsk vannforvaltning. I følge plan- og bygningsloven skal det være aktiv medvirkning og deltakelse fra organisasjoner og brukere ( 3-6), og offentlige myndigheters rett og plikt til å delta i planarbeidet ligger fast ( 3-2). Vannforvaltningsarbeidet skal fortsette til miljømålene er nådd i 2033 og trolig videre herfra. Etter 2033 må alle aktører passe på at det gode vannmiljøet en da har oppnådd blir beskyttet og opprettholdt. Fram til da er det nødvendig med et fokusert samarbeide og koordinering på tvers av fylkes- og kommunegrenser og sektorinteresser Samtlige kommuner (med unntak av Tjøme) slutter seg til at arbeidsoppgaver, organisering og finansiering av vannforvaltingsarbeidet blir videreført gjennom vannområder med kommunalt lederskap som i prosjektperioden, fram til partene eventuelt har avtalt en fastere organisering. Tønsberg kommune har påtatt seg arbeidsgiver ansvaret for et 4 års engasjement fra og med 1/ til 31/ av en vannforskriftkoordinator på heltid med fordeling av arbeidsoppgavene på 50% hver i de to vannområdene Larvik og Aulivassdraget. Tønsberg kommune fører prosjektregnskap for de to vannområdene hvor det rapporteres jevnlig til styringsgruppene. Forutsetningen er at de øvrige parter innenfor de to vannområdene forplikter seg til å finansiere sine andeler. Prioriteringen av arbeidsoppgavene utover det som er beskrevet i Regional vannforvaltningsplan skjer gjennom etablerte styringsgrupper for hvert av de to vannområdene. Økonomi Vestfold Fylkeskommune, gjennom vedtaket i Hovedutvalget for klima energi og næring, anbefaler at kommunene bidrar med 40 % av totalkostnadene ved videreføring av vannforskriftarbeidet i de forskjellige vannområdene, resterende dekkes opp med bidrag fra fylkeskommunen og staten og Fylkesmannen. For de to vannområdene denne saken dreier seg om er det foreslått like budsjetter og at arbeidet videreføres med en prosjektkoordinator i 50% stilling i hvert av områdene. Årlig budsjettforslag for hvert vannområde er som følger: Kostnader 2016 Prosjektleder 50 % stilling, inkl sos. utg. Møter/ kurs Vannanalyser/ overvåking Delutredninger konsulent, div utgifter* Sum:

9 40% av dette innebærer at de deltagende kommunene må bidra med kr for hvert av vannområdene. Dette innebærer at: Larvik, Sandefjord, Tønsberg, Færder og da bidrar med årlig kr for årene: og 20 til Vannområde -Larvik og at kommunene: Sandefjord, Tønsberg, Re bidrar med kr hver og Holmestrand kr for vannområdet Aulivassdraget i samme periode. Arbeidsoppgaver i vannområdet Lokal tiltaksanalyse for vannområde - Larvik med endringer og korrigeringer gitt i Regional tiltaksplan , samt eventuelle merknader fra Klima- og miljødepartementet legges til grunn for arbeidet fram mot Samtidig med at vedtatt plan skal gjennomføres og gi ønsket miljøresultat starter arbeidet med revidert plan for planperioden Miljømål om god økologisk tilstand bør ha sterkere fokus i neste planperiode, samtidig som det legges til grunn at miljømål om god kjemisk tilstand følger fastsatt tidsplan fra lokal og regional tiltaksplan. Dette vil en eventuelt komme tilbake til under vesentlige spørsmål neste planperiode. Prosjektplanen angir hvilke tema styringsgruppa har ansvaret (A) for å ta til beslutning og hvilke temaer som styringsgruppa kun tar til orientering (O). FjordOs, Gyrofri, Marint søppel, Sjøørretprosjektet, og Stillehavsøsters er egne og parallelle positive prosjekt i tråd med Vannforskriften, men har egne styringsgrupper og er viktige tema som styringsgruppa i vannområde -Larvik skal orienteres om, men som styringsgruppa ikke har beslutningsmyndighet i. Prosjektene angår kommunene på ulik måte, og det er opp til kommune selv å invitere seg inn i deltakelse. Oppgaver i perioden : (Oppgaver merket A=VO ansvarlig, O= til orientering) Vannområdets ansvar: Følge opp Regional plan for vannforvaltning vannregion Vest-Viken , tiltaksprogram og handlingsprogram. - der vannområde - Larvik blir berørt, herunder grunnvann, overflatevann ferskvann og kystvann. (A) Delta i arbeidet med revidert plan for planperioden (A) Spredt avløp, - følge opp samarbeid mellom vannområde Aulivassdraget og - Larvik. Utarbeide et robust system for tiltaksoppfølging gjennom dialog i fora, vurdere driftsassistanseordning/prinsipper for ettersyn/kontroll (ikke egenkontroll); - faggruppe Avløp. (A) Oppfølging av tiltaksarbeid for landbruk. FMV landbruksavdeling i samarbeid med kommune og næring. Faggruppe Landbruk. (A) 9

10 Havner øke kunnskapsgrunnlaget om miljøtilstanden: overvåkingsplan og problemkartlegging, oppfølging av tiltak og erfaringsutveksling mellom havnene. Forurensede sedimenter og forurenset grunn. Fagruppe Havner. (A) Initiativ fra styringsgruppa; Septiktømming for fritidsbåter- tilrettelegging av faste/mobile tømmestasjoner for båtseptik langs kysten.(a) Oppfølging av lokal tiltaksanlyse, (A). Informasjon og kommunikasjon, (A). Bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget om miljøtilstand, påvirkninger og effekter av tiltak ved å bidra i planlegging og oppfølging av overvåking (problemkartlegging, tiltaksovervåking), (A). Ajourføre nettsiden på vannportalen (A), oppdateringer av data for vannområdet i databaser, dokumenter, dialog med interessenter) være bindeledd mellom vannområdet og sektorene. Skaffe økonomiske ressurser (spleiselag/søke midler), inngå avtaler og oppfølging(a/o). Sørge for bred medvirkning og være kommunikasjonsledd mellom ulike interessegrupper og myndighetsforvaltere. Bistå kommunene etter behov/ etter avtale (O). Årlig rapportering fra vannområde i forhold til vannforskriften.(o) Saker til orientering: Prosjekt Gyrofri- (O) Beredskap mot spredning av lakseparasitten mot vannområde Numedalslågen (Forprosjekt utført, - hovedprosjekt forutsetter ekstern finansiering, det er bevilget ,- fra Oslofjordfondet og det er søkt Miljødirektoratet om kr ,- over 3 år, regionale midler fra VFK, ØFK, BFK og FM - V/Ø/B kr ,- over 3 år). Faggruppe kyst/fremmede arter etableres i prosjektet. Kommuner som deltar er Sande, Larvik og Lardal fra Vestfold. Følg saken på Tiltak mot svartelistet Stillehavsøsters (O) fremmed art, men også en matressurs (Pilotfylke Vestfold fylkeskommune, finansiert bla ved RUF midler fra Vestfold fylkeskommune, og fra FMV. Faggruppe kyst/fremmede arter etableres i prosjektet. Kommuner ikke avklart. Følg saken på Marint søppel (O) Ren kyst. Finansiert over INTERREG med ,- EURO, (herunder kr , timer fordelt over 3 år fra Vestfold fylkeskommune). Færder nasjonalpark i nye Færder kommune ønsker å delta i prosjektet. Flere kommuner ikke avklart. Faggruppe kyst. Følg saken på Kartlegging av oppgangshinder (O) langs hele Vestfolds kyststrekning er utført i Finansiert av Vestfold fylkeskommune med på ,-. Oppfølging av tiltak tas videre av kommunene, SVV, andre. Samarbeid med FMV/VJFF ved Sjøørretprosjektet i Vestfold. Følg saken på Skaffe økonomiske ressurser (spleiselag/søke midler), inngå avtaler og oppfølging.(a/o). 10

11 Arbeidsoppgaver for Tiltak Beskrivelse Frist innen: Iverksetting/oppfølging av tiltak. Oppdatering av Vannportalen Faggruppe Landbruk Faggruppe Avløp. Det kan være behov for detaljplanlegging ut over det som er gjort i tiltaksanalysen - Behov for kommunevise handlingsplaner/ samtaler? Vannområde H-L: prosjektplan, møtereferater, aktuelt stoff Prioritering av tiltak og iverksettingframdriftsplan (Akersvannet/ øvrige eutrofe innsjøer) mm) -Pilotprosjekt på avrenning fra gartneri - «Agricat 2» beregningsmodell for utslipp av næringssalter. Avventer svar på søknad fra MD - Tiltak mot spredt avløp. - Revidering av handlingsplaner for forbedring av pumpestasjoner, ledningsnett og utslippstillatelse - Teoretisk beregning av tilførsler av næringssalter fra hver kommune. Framdrift i forhold til tiltaksanalysen - Flomsonekart - Gemini VA/folkeregistret en mer nøyaktig beregning av antall PE i en sone - Norsk Vann: kurs i tilsyn med mindre renseanlegg Ansvarlig/ Samarbeids partnere 2017 K/VO/FM/F K 2017 PL 2017 K/FM/VO 2017 Mai K/VO Faggruppe havner Faggruppe Biomangfoldsjøørret Faggruppe Kyst/fremmede arter -Tiltak mot tømming av båtseptik fra fritidsbåter. Politisk opprop fra alle kystkommuner langs Oslofjorden- tas videre opp i arbeidsgruppe for Oslofjord - Miljøvennlige småbåthavnerskrogvaskanlegg. Søknad behandles av MD - Stavern havn, Risøykanalen- tiltak for å forbedre miljøtilstanden -Habitatforbedringer. Samarbeid med kommune, fylkesmann og VJFF/ lokale fiskeforeninger etter avtale. - Kjempespringfrø og habitatforbedring i Holtanbekken - Habitatforbedring i Agnesbekken, Larvik kommune? - Oppfølging av prosjektene G. Salaris/Stillehavsøsters - Ren kyst: Tiltak mot marint søppel. Søknad «Seabin prosjekt» til behandling hos MD. - Mikroplast screeningundersøkelser - Oppmodning om å bidra på strandryddedagen 2017 K/VO 2017 VJFF/FM/K/ VO/FK 2017 Mai FK/FM/VO/ K 11

12 Vannovervåkningsprogram Fagsamlinger 2016 Implementering i kommunene - Pågående overvåkningsprogram for ferskvannsforekomstene (feltarbeid, kontrakt med analyselab, Innlegging i Vannmiljø/Vann-nett) - Søknad om overvåkningsprogram for marint område- søknad til behandling MD Delta på og videreformidle/oppfølging i vannområdet, - initiativ fra nasjonale og regionale samlinger og bistå til å formidle vannområdets s utfordringer. Plannettverk Vestfold om vannforskriften og om verktøy i daglig vannforvalting i kommunene FM/VO 2017 VRM/MDir/ FK/VO 2017 Vår/hø st FK/VO Prosjektslutt Gjennomføring av miljømål i Vannforskriften 25 planperiode Gjennomføring av miljømål i Vannforskriften 25 planperiode Gjennomføring av miljømål i Vannforskriften 25 planperiode *Prioritet 1-3 hvor prioritet 1 har høyeste prioritet Tiltak med ansvarlige kommuner Tiltaksanalysen er innarbeidet og vedtatt i regional vannforvaltningsplan for Vest Viken For detaljer henvises til tiltaksanalysen. Nedenfor viser et kortfattet tiltaksoversikt fordelt på ansvarlige kommuner: Tiltak Kantsone Lekkasje fra overløp Vegetasjonssoner Fjerne bekkelukkinger Utsatt jordarbeiding på kornareal Fangdammer Andre hydrotekniske tiltak Ekstraordinær avrenning husdyrhold med 100%. Rensetiltak for spredte avløp (fast bolig) Rensetiltak for spredte avløp (fritidsbolig) Utbedre lekkasje for avløp Kartlegge og utbedre overløp for avløp Ansvarlig kommuner Sandefjord, Stokke,, Tjøme, Larvik, Tønsberg, Nøtterøy, Stokke, Tønsberg, Sandefjord, StokkeTjøme, Larvik, Tønsberg, Nøtterøy, Sandefjord, Stokke, Andebu, Tjøme, Larvik, Tønsberg, Nøtterøy, Sandefjord, Stokke, Andebu, Tjøme, Larvik, Tønsberg, Nøtterøy, Sandefjord, Stokke, Andebu, Tjøme, Larvik, Tønsberg, Nøtterøy, Sandefjord, Stokke, Andebu, Tjøme, Larvik, Tønsberg, Nøtterøy, 12

13 Kartlegge forurensing og utlekking fra deponi ved Blixjordet Undersøkelser av miljøgifter i sjøørret langs Vestfoldkysten Kunnskapsinnhenting, problemkartlegging og tiltaksovervåking i kystvannsforekomster Kartlegging og eventuelle tiltak for sjøørret/biologisk mangfold i bekker Kartlegge påvirkning fra by/tettsteder Redusere vekst av Kjempespringfrø. Utbedre lekkasjer avløp Utbedre kulverter under fylkesveger og mindre veger. Kartlegge forurensinger fra kommunale fyllinger/deponier, Tønsberg, Tjøme, Sandefjord, Stavern og Larvik. Stokke, Tjøme, Larvik, Tønsberg, Nøtterøy, Sandefjord, Stokke, Andebu, Tjøme, Larvik, Tønsberg, Nøtterøy, Sandefjord, Stokke,, Tjøme, Larvik, Tønsberg, Nøtterøy, For kystvannsforekomster er tiltakene følgende: Tiltak Ansvarlig kommuner; Sandefjord, Stokke, Tjøme, Larvik, Tønsberg, Nøtterøy, Redusere tilførsler fra avløp- og jordbrukssektor til kystvannsforekomster Hindre/ redusere tilførsel av forurensing til kystvannsforekomster Etablere vegetasjonssoner Etablere kantsoner ned mot kystvann Etablere tømmestasjoner for båtkloakk langs kysten. Kartlegge kommunal fyllplass og gjennomføre tiltak i Stavern havn Bekkepleie og kultivering av kystbekker Kartlegge vandringshinder og tilrettelegging for biologisk mangfold Påse at krav til resipientovervåkingen ved større avløpsanlegg blir i samsvar med føringene i vannforskriften. Oppsummering Arbeidet med gjennomføring av tiltak for er utfordrende, og det vil fortsatt være viktig med god samhandling og koordinering lokalt i vannområdet og regionalt mot sektormyndigheter. Alt vann i Norge skal oppnå minst god kjemisk og økologisk tilstand innen fastsatte frister definert etter felles sett av faglige kriterier gitt med bakgrunn i vannforskriften. I planperioden er hovedfokus på kunnskapsbygging og tiltaksgjennomføring, samt å få en oversikt over kostnader av tiltak i forhold til miljønytten og å representere vannområdet i produksjonen av den regional planen. I vannområde Larvik har man lykkes godt innen flere tematiske områder. 13

14 Kunnskapsgrunnlaget om påvirkning og omfang innen avløpssektoren er anerkjent som en svært viktig og kostnadskrevende samfunnsoppgave for å nå miljømålene. Landbruket som påvirker er drøftet grundig og næringen og myndigheten er omforent om ambisjonsnivå og tiltak for å skape et bedret vannmiljø. Kunnskapsgrunnlaget om fremmede artes påvirkninger av økosystem i sammenheng med klimaendringer har økt. Dette gjelder særlig risiko for spredning av lakseparasitten G.salaris fra vannområdene Drammenselva, Lierelva, vestre Breiangen (Sandevassdraget) til vannområde Larvik og videre til det nasjonale laksevassdraget i vannområde Numedalslågen, og videre mot Telemark. Elver infisert med G. salaris når ikke god økologisk tilstand etter vannforskriften. Kartlegging av invasjon av stillehavsøsters som pilotprosjekt i Vestfold fylkeskommune i samarbeid med Havforskningsinstituttet viser et bestandsanslag etter kartlegging av utvalgte områder i kommunene Tjøme, Nøtterøy, Tønsberg, Stokke, Sandefjord og Larvik på skjell og med et potensiale på 136 millioner skjell. Stillehavsøsters er en påvirker etter vannforskriften i forhold til økologisk tilstand, men kan også ha et potensiale som råstoff til næring i det grønne skiftet. Statens forvaltningsråd blir tilkjennegitt våren Samtidig med at tiltak for oppfølging av miljømålene for planperioden skal gjennomføres og virke, begynner arbeidet med neste planperiode Det forventes av vannområdene viderefører et aktivt forhold i dette arbeidet, - da det alltid vil være i vannområdene som vannet renner. Det er viktig å etablere en kontinuitet i vannområdene frem til vannforskiftens miljømål er oppnådd og at det samtidig opprettholdes og gjerne forsterkes, strukturer som gjør av vannforekomstene ikke settes i risiko. Relevante bakgrunnsdokumenter ligger på; Vedlegg 1. Tiltaksanalyse vannområde -Larvik rev