Stort potensial for forskning og innovasjon (FoI) i offentlige investeringsprosjekter og anskaffelser

Transkript

1 Stort potensial for forskning og innovasjon (FoI) i offentlige investeringsprosjekter og anskaffelser Abelia Erland Skogli

2 Agenda Sammendrag Potensialet for å øke FoI gjennom offentlige anskaffelser Status for offentlige anskaffelser og dagens virkemidler Fire måter å stille innovasjonskrav på Anbefalinger Vedlegg 11 case fra Europa og Norge/norsk sokkel

3 Sammendrag Stort potensial Offentlige anskaffelser har et stort FoI-utløsende potensial som ikke blir utnyttet fullt 7 Ved å stille krav til FoI i offentlige anskaffelser kan man stimulere investeringer i FoU særlig for de FoU-intensive næringene 1% 1% 6% 24% økning av FoU i offentlige anskaffelser tilsvarer en økning i næringslivets FoU på 4,3 mrd NOK eller 20% prosentpoengs gap mellom veksten i offentlige utgifter som % av BNP og veksten i Norges FoU-intensitet i av variasjonen i FoU-intensitet mellom næringene kan forklares av tilgang til offentlige innkjøpskontrakter av variasjonen i FoU-intensitet mellom næringene kan forklares av tilgang til offentlige innkjøpskontrakter med krav til innovasjon av variasjonen i FoU-intensitet mellom de FoU-intensive næringene kan forklares av tilgang til offentlige innkjøpskontrakter med innovasjonskrav slik gjøres det i andre land og slik kan det gjøres i Norge Internasjonal erfaring og innkjøpspraksis fra den norske sokkelen viser 4 hovedmodeller for å sette krav til FoI i innkjøpskontrakter og statlige investeringsprogrammer Vi anbefaler FoI-stimulerende innkjøpsstrategi som baseres på: Funksjonelle krav Implementering av EU-direktiver Etablering av et katalysator-program á la SBIR SBIR-modellen FoU som % av omsetningen Funksjonelle krav til leverandøren Krav til å utvikle «fundamental» teknologi FoU Innovasjon Omstilling av næringslivet

4 Agenda Sammendrag Potensialet for å øke FoI gjennom offentlige anskaffelser Status for offentlige anskaffelser og dagens virkemidler Fire modeller for økt FoI i store statlige investeringer Anbefalinger slik kan det gjøres i Norge Vedlegg 11 case fra Europa og Norge/norsk sokkel

5 Mer forskning og innovasjon er veien å gå, også for Norge Økt FoU i både offentlig og privat sektor gir gjennomgående høyere BNP per innbygger i OECD-land Det såkalte «norske paradokset» viser seg å være en målefeil Norge går inn i en mer forskningsbasert fremtid for å sikre ny vekst BNP per capita ($US, 2013) Ett prosentpoengs økning FoU-intensitet gir i snitt (i OECD) en økning i BNP per innbygger på over USD etter 3 år ,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 FoU-intensitet (% av BNP, 2010)

6 Hvorfor er økt FoI i offentlige prosjekter og anskaffelser riktig vei å gå? Effektivt virkemiddel: Når det stilles krav til/settes høyere ambisjoner for forskning og innovasjon i offentlige anskaffelser gir det stor effekt på forsknings- og innovasjonsintensiteten i norsk næringsliv, faktisk en mangedobling av FoI ift. ordinære anskaffelser Store tall: Offentlige anskaffelser er med sine 431 mrd. en så stor del av norsk økonomi at «de store talls lov» tilsier høy nominell effekt Lavthengende frukter: Vi starter på et svært lavt nivå de første gevinstene kan høstes relativt lett

7 Vi utnytter ikke muligheten som veksten i offentlig sektor og store samfunnsutfordringer representerer for forskningnorge! Offentlige utgifters andel av BNP øker over dobbelt så raskt som FoUs andel av BNP i Norge. FoU per innbygger henger heller ikke med. FoU per innbygger i de nordiske landene, % +5% 21,24 19,08 22,28 21,95 21,52 21,34 21,29 1,66 1,58 1,76 1,68 1,65 1,65 1, FoU (%BNP) Offentlige utgifter (%BNP) Kilder: Menons analyse; Data fra Verdensbanken, SSB

8 Når det stilles krav til innovasjon gir dette tilsynelatende stor effekt på FoUintensiteten til virksomheter og næringer som leverer til det offentlige FoU-utgifter Ingen sammenheng mellom næringers FoU-utgifter og andel offentlige innkjøpskontrakter/leveranser til offentlig sektor men klar sammenheng mellom FoU-utgifter og offentlige innkjøpskontrakter som inneholder krav til innovasjon FoU-utgifter NOK, R 2 =0, R 2 =0, Offentlige innkjøpskontrakter*krav til innovasjon % bedrifter i næringen, 2012 Offentlige innkjøpskontrakter Kilder: Menons analyse; Data fra Verdensbanken og SSBs innovasjonsundersøkelse

9 Potensialet er enda større om vi legger «innovasjonslista» for offentlige anskaffelser høyere for næringer som har høy FoU-intensitet Utløser mye FoU: For FoU-intensive bransjer er lineær sammenheng mellom deltagelse i offentlige anskaffelser med krav til innovasjon og bransjens FoU-vekst enda sterkere FoU-intensitet R 2 =0, % med offentlige kontrakter med innovasjonskrav Dette utnyttes ikke systematisk i dagens anskaffelsesregime: De som «lever av» FoU burde i enda større grad utfordres på å levere innovasjon Forskning og utviklingsarbeid Annonse- og reklamevirksomhet Datamaskiner og elektroniske produkter Farmasøytiske råvarer og preparater IT tjenester Forlagsvirksomhet Teknisk konsulentvirksomhet Annen industriprod. Metallvarer Petroleums- og kjemiske prod. Informasjonstjenester Elektrisk utstyr Motorvogner og tilhengere Faglig, vitenskap. og teknisk virk. Telekommunikasjon Møbler Administrativ rådgivning Klær Tekstiler Fiske, fangst og fiskeoppdrett Gummi- og plastprodukter Maskiner og utstyr til generell bruk Reparasjon og installasjon Andre transportmidler 2,4 9,7 6,7 6,1 5,4 3,3 2,6 2,2 2,2 2,1 2,1 1,8 1,7 1,6 1,4 1,4 1,2 1,1 1,0 1,0 1,0 0,9 0,8 0,7 FoU-intensitet i ,2 0,0 0,0 0,8 2,4 0,0 1,2 1,8 0,0 0,0 0,6 1,9 2,5 3,1 4,8 3,5 4,1 4,4 4,1 5,2 6,0 6,8 7,1 7,1 10,4 10,2 % med offentlige kontrakter med krav til innovasjon Kilder: Menons analyse; Data fra SSB

10 Om det fortsatt skulle være tvil: Våre analyser viser altså en klar sammenheng mellom bedrifters deltagelse i offentlige anskaffelser med innovasjonskrav og vesentlig økt FoU-intensitet! Endring i FoU intensitet i Annen faglig, vitenskapelig og teknisk virksomhet 22 Data fra SSB sine innovasjonsundersøkelser viser: en sterk positiv sammenheng mellom tilgang til offentlige kontrakter med krav til innovasjon og økning i FoU-intensitet 20 at tilgang til slike kontrakter alene kan forklare ca. 14% av variasjonen i økningen i FoU-intensitet i innen 18 bransjene som var mest FoU-intensive i at bransjene som brukte relativt mye på FoU i 2010 og hvor en større andel av selskaper fikk offentlige innkjøpskontrakter i , investerte enda mer i FoU i 2012 Forskning og utviklingsarbeid R 2 =0,14 Prod. av kull-, raffinerte petroleumsprodukter, kjemikali 8 Forlagsvirksomhet Prod. av metallvarer, unntatt maskiner og utstyr 6 Arkitekt- og teknisk konsulentvirksomhet, teknisk prøving Informasjonstjenester 4 Annen industriprod. 2 Fiske, fangst og fiskeoppdrett 0 Telekommunikasjon Prod. av motorvogner og tilhengere Prod. av klær Tjenester tilknyttet informasjonsteknologi -2 Prod. av datamaskiner og elektroniske og optiske produkte -4 Prod. av farmasøytiske råvarer og preparater -6-8 Annonse- og reklamevirksomhet, markedsundersøkelser 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 6,5 7,0 7,5 8,0 8,5 9,0 9,5 10,0 10,5 % med offentlige kontrakter med innovasjonskrav Kilder: Menons analyse; Data fra Verdensbanken og SSB

11 Tankeeksperiment: Hva om 3 % av næringslivets leveranser gjennom offentlige anskaffelser var FoU? Næringslivets FoU i 2013: 22,6 mrd. Offentlige anskaffelser 2013: + x 3 % = 431 mrd. 35,5 mrd. 13 mrd. eller 60 % økning i næringslivets FoU Merknad: Her tar vi som utgangspunkt at andelen FoU i offentlige anskaffelser i dag er tilnærmet null og at en økning til 3% dermed utgjør en vekst på 3 prosentpoeng. Det finnes ikke tall for FoU-andelen av offentlige anskaffelser og den er sikkert høyere enn null, men illustrasjonen gir likevel en pekepinn på omfang og vekst ved 3 prosentpoengs økning fra et gitt nivå.

12 Agenda Sammendrag Potensialet for å øke FoI gjennom offentlige anskaffelser Status for offentlige anskaffelser og dagens virkemidler Fire modeller for økt FoI i store statlige investeringer Anbefalinger slik kan det gjøres i Norge Vedlegg 11 case fra Europa og Norge/norsk sokkel

13 Status for offentlige anskaffelser og FoI i dag: Vi skal først gå fra «inkvisisjon» til innovasjon, og så begynne å høste lavthengende frukter! Fra DN Magasinets reportasje «Harde bud» 29/8-14

14 Dagens virkemidler for IOA er preget av at to svært ulike politikkområder foreløpig ikke har møttes helt og skapt et nytt politikk- og virkemiddelområde Innovasjonspolitiske virkemidler Innovative Offentlige Anskaffelser Offentlig anskaffelsespolitikk og virkemidler Eksempler: - Næringsutvikling/ - teknisk-økonomisk kompetanse - OFU-ordningen - Forskningsprogrammer med særlig fokus på offentlig-privat - Horisont 2020 Eksempler: - Virkemidler for økt leverandørdialog (LUP) - Koordinering og bestepraksis-deling (Difi) - Implementering av nytt regelverk - Verktøy som for eksempel førkommersielle anskaffelser Eksempler: - Forvaltnings-/juridisk og innkjøp/logistikk kompetanse - Håndhevelse av anskaffelsesregelverket - Spredning av beste praksis i forvaltningen

15 Førkommersielle anskaffelser («PCP) for økt FoI benyttes ikke systematisk i statlige investeringsprosjekter kun ett enkeltstående (men godt kjent!) eksempel "Norge påtar seg en pionerrolle når vi har bestemt at gasskraftverket på Mongstad skal ha rensing av klimagassen CO2. Vi skal gjøre dette mulig. Dette er et stort prosjekt for landet. Det er vår månelanding.» Jens Stoltenberg, nyttårstale 2007 Den rødgrønne regjeringen skrinlegger planene om et fullskala renseanlegg for CO2 på Mongstad. I stedet foreligger det planer om å starte et annet renseanlegg innen 2020.

16 Agenda Sammendrag Potensialet for å øke FoI gjennom offentlige anskaffelser Status for offentlige anskaffelser og dagens virkemidler Fire modeller for økt FoI i store statlige investeringer Anbefalinger slik kan det gjøres i Norge Vedlegg 11 case fra Europa og Norge/norsk sokkel

17 Hvordan kan norske myndigheter mest effektivt øke kravet til FoI i offentlige anskaffelser? Fire ulike modeller 1 Innkjøp av «fundamental» teknologi 3 Funksjonelle krav Katalytiske FoU-anskaffelser med innkjøp Innkjøp av innovative løsninger som av resulterende produkter; tilfredsstiller krav til prestasjon; FoU anskaffelser som en del av «Most economically advantageous omstillingsstrategi for næringslivet; tender» krav i tillegg; Offentlig sektor skaper kompetent Vurdering av FoU-kompetansen, etterspørsel kvaliteten og kapasiteten til leverandører Effekt på: FoU Innovasjon Samfunnsøkonomisk gevinst Effekt på: FoU Innovasjon Samfunnsøkonomisk gevinst 2 Teknologiutvikling for å løse store samfunnsutfordringer 4 Direkte krav til FoU-investeringer FoU-anskaffelser UTEN innkjøp av Anskaffelser av «ready-to-use» resulterende produkter; produkter; Krav til å utvikle teknologi som kan løse Krav til å bruke en viss prosentandel av en stor utfordring for samfunnet; omsetningen fra kontrakten på FoU; Statlig finansiering av relativt små FoU- Leverandøren har ikke nødvendigvis prosjekter før kommersialisering rettigheter til resulterende patenter Effekt på: FoU Innovasjon Samfunnsøkonomisk gevinst Effekt på: FoU Innovasjon Samfunnsøkonomisk gevinst Kilder: Menons analyse

18 Både internasjonal erfaring og innkjøpspraksis på norsk sokkel viser ulike hybrider av tre modeller med overlappende teknologiske krav og innkjøpspraksis 1 Innkjøp av «fundamental» teknologi 3 Funksjonelle krav «Teknologiavtaler» (Norge) Ormen-lange godkjenning (Norge) Storskala integrerte kretser (Japan) Troll, Årsgård og Snøhvit (Norge) Energieffektiv sengsrengjøring på sykehus (Nederland) Biodynamisk belysning (UK) Ny type betong for veier (Tyskland) 2 Teknologiutvikling for å løse store samfunnsutfordringer 4 Direkte krav til FoU-investeringer Sanntids dike overvåkingssystem (Nederland) Dypvannsteknologi (Brasil) Programvare for funksjonshemmede (UK) Kilder: Menons analyse

19 SBIR-modellen er et virkemiddelprogram/organisasjon som har som eksplisitt formål å utløse mer FoI i næringslivet gjennom offentlige anskaffelser/ investeringsprogrammer ved bruk av alle de fire modellene USA Tyskland UK

20 Beste praksis fra de fire modellene vs. SBIR Hovedaspekter ved offentlige innkjøp Behovsvurdering Kravformulering Risikofordeling Valg av leverandør Gjennomføring av kontrakten Beste praksis fra de fire modellene Formulering av strategiske mål og tilsvarende teknologiske behov; Markedsundersøkelser; Teknisk dialog Prestasjonsbaserte funksjonelle krav; F.eks. reduksjon av CO 2 utslipp med x % Staten reduserer markedsrisiko for leverandøren ved å kjøpe produktet; Risikoer blir redusert for innkjøperen gjennom leverandørvalg prosedyrene Kvalitetssikring: krav til testing; krav til % omsetning brukt på FoU; krav til kompetanse; operasjonelle krav til leverandører «Most economically advantageous tender» «Contract performance clauses» SBIR-modellen Vurdering av store utfordringer for samfunnet Funksjonelle krav, ikke nødvendigvis prestasjonsbaserte Kunden finansierer FoU men forplikter seg ikke å kjøpe det resulterende produktet Leverandører blir valgt etter evne til å møte «Technology Requirement Specifications» Prosjekt blir splittet opp i to faser: 1) «feasibility study» og 2) «proof of concept» Kilder: Menons analyse

21 Agenda Sammendrag Potensialet for å øke FoI gjennom offentlige anskaffelser Status for offentlige anskaffelser og dagens virkemidler Fire modeller for økt FoI i store statlige investeringer Anbefalinger slik kan det gjøres i Norge Vedlegg 11 case fra Europa og Norge/norsk sokkel

22 Nye anskaffelsesregler fra våren 2016 gir helt nye muligheter til å sette fart på FoI i offentlige anskaffelser «Oppdragsgiver kan i en og samme kontrakt kombinere det prekommersielle innkjøpet med det etterfølgende kommersielle innkjøpet.»

23 Implementering bør baseres på tilgjengelige mekanismer og erfaringer og gjennomføres på strategisk, planleggende og utførende nivåer Tiltak Implementeringsnivå Strategisk - departement Ferjefri E39 Eksempler Fokus på funksjonalitetsog prestasjonskrav Implementering av EUdirektiver Planleggende - direktorat Det nye regjeringskvartalet SBIR som katalysator Utførende - etat

24 E39: Funksjonskrav må beholdes gjennom hele KS 1 og KS 2! Implementeringsnivå Tiltak Strategisk - departement A B C Planleggende - direktorat A B C Utførende - etat A B C

25 Det nye regjeringskvartalet: Funksjonskrav må beholdes gjennom hele KS 1 og KS 2! Implementeringsnivå Tiltak Strategisk - departement A B C Planleggende - direktorat A B C Utførende - etat A B C

26 Regjeringskvartal-prosjektet består av mange FoI-baserte månelandinger på veien mot ferdigstillelse av landets nye fyrtårn for kunnskapsarbeidsplasser! Nye arbeidsformer: Konseptvalgutredningens anbefaling om en høy andel åpent landskap med underdekning og ikke faste plasser, gir vesentlig bedre arealeffektivitet enn en løsning med bare cellekontorer. En løsning med bare cellekontorer vil i henhold til arealberegningene i utredningen kreve prosent større areal, den anbefalte løsningen er dermed kostnadseffektiv. Forutsetningen om nye arbeidsformer og høyere arealeffektivitet er ambisiøs i forhold til nåværende regjeringsbygg. Hvilke virkninger en slik løsning vil ha for trivsel og produktivitet i departementene er imidlertid mer uklart. Fremtidig regjeringskvartal: Kvalitetssikring av beslutningsunderlag for konseptvalg (KS1), Dovre Group og TØI, 2014

27 Agenda Sammendrag Potensialet for å øke FoI gjennom offentlige anskaffelser Status for offentlige anskaffelser og dagens virkemidler Fire modeller for økt FoI i store statlige investeringer Anbefalinger slik kan det gjøres i Norge Vedlegg 11 case fra Europa og Norge/norsk sokkel

28 Internasjonal erfaring viser at funksjonelle krav har størst påvirkning på FoU, innovasjon og næringsutvikling Case FoI-krav i anskaffelsen Dokumentert effekt på FoU Resultater i form av innovasjon Samfunnsøkonomisk gevinst Ny type betong for veier på Detmolds busstasjon (Tyskland) Funksjonelle (og teknologiske) krav: Bruk 3-5% TiO 2 i betong for å redusere luftforurensning; Livstidskostnader på samme nivå; Leverandørs teknologisk kompetanse og kapasitet FoU-andelen av de totale investeringene i dette prosjektet var fem ganger høyere enn i et vanlig betong-veiprosjekt Nye materialer for veier samt i nye veibygningsmetoder Redusere forurensning innen samferdsel betydelig Oppgradering av hele forsyningskjeden innen betongproduksjon i Tyskland; Økte kompetansen innen materialvitenskap og engineering hos både anskaffer og leverandør Muligheter for andre store infrastrukturprosjekter i Tyskland og andre EU land; store kommersielle muligheter for leverandøren Maskin for energieffektiv sengrengjøring på Erasmus University Medical Center (Nederland) Funksjonelle krav: Redusere CO 2 utslipp og energiforbruk med 20%; Redusere de totale eier/livstidskostnadene FoU-andelen av den totale investeringen var tre ganger så høy som i en gjennomsnitts anskaffelse innenfor medisinsk utstyr ved Erasmus-sykehuset Løsninger som reduserer karbonutslipp gjennom hele forsyningskjeden Reduserte CO2 utslipp med 65% og de totale eierskapskostnadene med 28% Produktiviteten innenfor sengerengjøring økt vesentlig gjennom reduserte kostnader Markedsmuligheter: 6 andre sykehus i Nederland ble interessert i løsningen Renovering av avdelingen på Rotherham General Hospital (UK) Funksjonelle (og teknologiske) krav: Betydelig økning i energieffektivitet gjennom bruk av biodynamisk belysning; Vesentlig forbedring av pasientenes opplevelse FoU-andel på linje med pre-kommersielle anskaffelser av avansert medisinsk utstyr Nytt modulær design med smart belysning; Reduserte energikostnader med 30%; Reduserte livstids vedlikeholdskostnader med 88% Markedsmuligheter: prosjektet var en stor anskaffelse som signaliserte fremtidige behov og genererte muligheter for lignende prosjekter på andre sykehus Sanntids dike overvåkingssystem (Nederland) - SBIR Teknologiutvikling for å løse samfunnsutfordringer: Utvikling av teknologi som viser dikens tilstand i sanntid for å unngå flom Prosjektet utløste betydelige FoU investeringer (begge ble finansiert av kunden) i to alternative løsninger To løsninger: én basert på sensorteknologi og én programvare som gjør det mulig å overvåke fra satellitter Begge løsninger ble kommersialisert Mulige anvendelser innen hele byggebransjen Programvare som setter funksjonshemmede i stand til å bruke mobile enheter (UK) - SBIR Teknologiutvikling for å løse samfunnsutfordringer: «Open source» programvare som konverterer tegnspråk til lyd/tekst/kommando Den offentlige anskafferen finansierte to mindre FoU prosjekter En løsning for tegngjenkjenning basert på Microsoft Kinect teknologi En prototype av oversetter fra tegnspråk Kunden kjøpte ikke produktet Har ikke blitt kommersialisert Statlig anskaffelse av ny industriell teknologi - storskala integrerte kretser (Japan) Krav til å utvikle «fundamental» ny teknologi FoU-andel på 15% av det totale kontraktsbeløpet Innovasjonsringvirkninger innen IT, telekommunikasjon, bilindustrien og medisinsk utstyr Staten som førstegangskjøper baner vei for de private aktørene som i neste omgang kan nyttiggjøre seg innovasjonen Gir økonomisk vekst Dypvannsteknologi innen olje- og gass i Brasil Krav til FoU investering: 5% av salget til Petrobras skal anvendes til FoU; 50% av dette må finansiere FoU på et lokalt universitet eller institutt I og med at det foreligger et absolutt krav til FoU-andel gir dette opplagt en direkte effekt Teknologier for oljeutvinning på store havdyb Tilgang til den største lokale/nasjonale kunden Men kan ikke eksportere innovasjonene Forblir Petrobras eiendom og utnyttes ikke fullt ut Kilder: Menons analyse; Verdensbanken; OECD; PPI Platform Consortium (2014); Edquist & Zabala-Iturriagagoitia (2012); Lember et al. (2014); Morton, Paget & Mena (2013)

29 Det samme viser erfaringene fra norsk sokkel: Funksjonelle krav i kombinasjon med krav til utvikling av helt ny teknologi gir betydelig vekst i FoU-andel Case FoI krav Dokumentert effekt på FoU Resulterende innovasjon Forretningsmessige konsekvenser Teknologiavtaler (1980-tallet) Krav til å utvikle petroleumsteknologi i samarbeid med norske leverandører og forskning FoU investeringer fra oljeselskapene på 400 millioner NOK årlig Eksempler på innovasjon i denne perioden: Kryssing av Norske-renna som muliggjorde gassproduksjon (Statpipe 1985) Flyttende petroleumsinstallasjoner som var første skritt mot FPSOer (Snorre A 1992) Utviklingen av petroleumsrettede leverandørbransjen; Lokalisering av FoU virksomheter til store oljeselskaper og internasjonale leverandørselskaper i Norge; Oppgradering av verdikjeden Senere prosjekter (inkludert Troll (1996), Årsgard (1999) og Snøhvit (2007)) Kombinasjon av teknologiske, samt funksjonelle krav; kostnads- og sikkerhetskrav fra oljeselskapene/oed/sdøe FoU investeringer innen olje-og gassutvinning økte ca. 146% til 75,4 mill NOK i ; FoU-intensitet i 2012 var på 3,8 % innen boring og brønn, 3,4% innen subsea og 2,9% innen offshorefartøy som er mye høyere enn snittet på 1,7% i Norge «Innovativeness index, » viser at subsea, topside, boring og brønnbransjer i Norge skapte innovasjoner på samme nivå som telekom og farma Eksempler på innovasjoner inkluder blant annet: Flergrenseboring Fjernstyring Økt utvinningsgrad på sokkelen (fra ca. 37% i 1992 til 46% I 2009) Muliggjorde lønnsom produksjon under relativt lave olje priser Teknologier ble anvendt b.a. for skifergass produksjon i USA Drev utviklingen i andre næringer (aerospace, medisin, bygging, shipping) Karbonfangst og lagring i Mongstad Funksjonelle krav: Utvikling av en ny løsning for å forhindre store C0 2 utslipp ved forbrenning på kraftverk i Mongstad 5 verdens ledende teknologi leverandører konkurrerer for å utvikle den beste løsningen som skal tilfredsstille Statoils teknologiske krav NA Markedsmuligheter: Statoil og Gassnova er kundene, potensiell tilgang til lignende prosjekter Ormen Lange-godkjenning Teknologiutvikling krav: Utvikling av havbunnskompressorer En mindre andel FoU enn for prosjektene som har vært underlagt både klare funksjonelle og teknologiske krav Havbunnskompressor Viktig for Åsgard-lisensen pga reservoaregenskaper Flere prosjekter med denne standardiserte løsningen Kilder: Menons analyse; SSB; NTVA (2005); Menon (2011); Zhovtobryukh & Reve (2014); Petrella (2014); Osmundsen (2013)