Revidert ROS for. Dag Botnen. Haugaland brann og redning iks

Transkript

1 2018 Revidert ROS for Haugaland brann og redning iks Dag Botnen Haugaland brann og redning iks

2 Innhold 1. INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN OG MÅL 1.2 RAMMER 1.3 DIMENSJONERENDE KRAV TIL BEREDSKAP 2. BESKRIVELSE AV ANALYSEOBJEKTET 2.1 KOMMUNER 2.2 BRANNSTASJONER 2.3 UTRYKNINGSSTATISTIKK 2.4 FREMTIDIGE UTFORDRINGER 2.5 INNBYGGERTALL 3. METODE 3.1 DEFINISJONER OG BEGREP 3.2 GJENNOMFØRING OG METODE 3.3 AKSEPTKRITERIER 4. RISIKO 4.1 FARLIG GODS (TRANSPORT) OG AKUTT FORURENSNING 4.2 PLIVO 4.3 BRANN PÅ SJØ (BÅT) 4.4 BRANN I BYGNING 4.5 HENDELSE PÅ/I INDUSTRI ELLER ANNEN NÆRING 4.6 UTMARKSBRANN 4.7 NATURSKAPT HENDELSE 4.8 PERSON I VANN 4.9 SAMFERDSELSULYKKE 4.10 SAMMENFALLENDE HENDELSE 5. DIMENSJONERENDE HENDELSER 5.1 AKUTT FORURENSNING 5.2 FARLIG GODS 5.3 BRANN PÅ SJØ 5.4 BRANN I BYGNING 5.5 BRANN I NÆRING 5.6 UTMARKSBRANN 5.7 NATURSKAPT HENDELSE 5.8 PERSON I VANN 5.9 SAMFERDSELSULYKKE 5.10 SAMMENFALLENDE HENDELSE 6. OPPSUMMERING

3 1. INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN OG MÅL I forbindelse med arbeidet om etablering av et felles brannvesen på Haugalandet ble det i 2015 utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse for regionen. Arbeidet ble utført av Norconsult as i samarbeid med fagmiljøet på Haugalandet. Formålet med analysen fra 2015 var å gi en bred, overordnet, representativ og beslutningsrelevant fremstilling av risiko for mennesker, ytre miljø og samfunnsverdier. Analysen hadde også i seg identifikasjon av hendelser og beskrev scenarioer for konkrete objekter, herunder indentifisering av risikoreduserende tiltak. I risiko- og sårbarhetsanalysen ble også brannstasjonsstrukturen vurdert og det ble utarbeidet en GIS-analyse. I den politiske behandlingen av selskapsavtale og føringer for selskapet lå det en forutsetning om å gjennomføre en beredskapsanalyse for selskapet sitt geografiske ansvarsområde for å kunne dimensjonere en beredskap for selskapet som kan håndtere de oppgaver som eierkommunene forventer. Det ble utarbeidet en egen beredskapsanalyse for hovedbrannstasjon som ble lagt frem for selskapet sitt representantskap. Det ble med bakgrunn i denne vedtatt at det skal utarbeides en beredskapsanalyse for hele beredskapen med bakgrunn i at det er vanskelig å ta en beslutning om hovedbrannstasjon uten å se beredskapen i en helhet. Det ble gitt mandat til styret om å iverksette dette arbeidet. En del av mandatet er å gjennomgå eksisterende risiko- og sårbarhetsanalyse for å se om det er endringer i risiko og sårbarhet eller områder som ikke er tatt med i forrige analyse fra Det skal ikke lages en ny analyse og utfyllende informasjon er derfor å finne vedlegget «ROS 2015». 1.2 RAMMER Risiko- og sårbarhetsanalysen tar utgangspunkt i analysen som ble utarbeidet i 2015 og der derfor å se på som en revisjon av denne. Risiko- og sårbarhetsanalysen omfatter kun en beskrivelse av risiko og sårbarhet. Beredskapsanalysen vil være et eget dokument som skal beskrive dimensjonerende hendelser og beredskapsplanen skal legge frem løsninger til beredskapen for Haugaland brann og redning iks. Risiko- og sårbarhetsanalysen omfatter kommunene Bokn, Etne, Haugesund, Karmøy, Suldal, Sveio, Tysvær, Utsira og Vindafjord med den informasjon som forefinnes per Kartdata bygger på analysen fra Ny dimensjoneringsforskrift legges til grunn selv om denne ikke er vedtatt per i dag. Det er sannsynlig at denne ikke endres vesentlig fra i dag og frem til den trer i kraft. Risiko- og sårbarhetsanalysen skal sammen med beredskapsanalysen og tilhørende beredskapsplan (branndokument) legges frem for styret og representantskapet hhv 1. mars og 12. mars. 1.3 DIMENSJONERENDE KRAV TIL BEREDSKAP Brann- og eksplosjonsvernlovens 11 sier at brannvesenet skal dimensjoneres for å kunne håndtere brann og ulykker som fastsettes ut fra en risiko- og sårbarhetsanalyse. Dimensjoneringsforskriften beskriver hvordan loven skal tolkes og setter krav til mellom annet: - Det skal etableres en vaktberedskap for å sikre at brannsjefen sin myndighet er ivaretatt under innsats.

4 - Det skal være en beredskapsstyrke på minimum 16 mannskap inkludert 4 utrykningsledere. - Et vaktlag skal bestå av utrykningsleder og 3 mannskap samt mannskap for tankbil og høyderedskap. - Antall vaktlag knyttes mot tettsteder med krav om 1 og 2 vaktlag for hhv 3-50 og innbyggere. - Det kreves vaktlag med hjemmevakt i tettsteder > 3000 innbyggere, vaktlag med dagarbeidstid for tettsteder innbyggere og vaktlag med kontinuerlig vaktordning ved > innbyggere i tettsted. - Innsatstid for tett trehusbebyggelse, pleieinstitusjoner med behov for assistert rømning og næringsområder med konsentrert og omfattende næringsdrift er 10 minutter, men kan forlenges til 20 minutter ved installasjon av automatisk slokkeanlegg. Ellers skal innsatstid til tettsted generelt være < 20 minutter og innsatstid bør være < 30 minutter utenfor tettsted. Krav sett i dimensjoneringsforskrift er å se på som standardkrav og skal økes om en risiko- og sårbarhetsvurdering avdekker risiko og sårbarhet som medfører at forventning til beredskap ikke kan nås ved å følge standardkravene.

5 2. BESKRIVELSE AV ANALYSEOBJEKTET 2.1 KOMMUNER Kommunene Bokn, Etne, Haugesund, Karmøy, Suldal, Tysvær, Utsira, Vindafjord kommuner er foreslått å utgjøre én ny brannregion med ett felles brannvesen. Kommunene Etne og Sveio ligger i distriktet Sunnhordland og de andre kommunene ligger i Nord-Rogaland. Kartutsnittet ovenfor viser avgrensningen av ny foreslått brannregion. Området dekker 9 kommuner med et innbyggertall på ca innbyggere. Beskrivelse av hver enkelt kommune: Bokn kommune er en øykommune med kystlinje på ca. 120 km. E 39 går gjennom kommunen med fastlandsforbindelse til Tysvær i nord og fergesambandet Arsvågen Mortavika over Boknafjorden mot Stavanger. Rogfast - verdens lengste undersjøiske tunnel på 26,7 km er påbegynt. De store næringene på Bokn er knyttet til produksjon av ulike produkter av plast/glassfiber, og oppdrett av laks. Det er noen utfordringer med tilgang på beredskap dagtid som følge av at mange i Bokn pendler til Haugesund og Karmøy. Etne kommune ligg sør i Hordaland fylke og grensar til Kvinnherad, Odda, Suldal, Vindafjord og Sauda kommunar; dei tre sistnemnte ligg i Rogaland. Totalt flatemål er 708 kvadratkilometer og innbyggjartalet er om lag Rundt halvparten av desse bur ved dei 2 tettstadane Etnesjøen og Skånevik. Landbruk er den viktigste næringen, men har også mekanisk industri, varehandel, service og ulike tenesteytande næringar. Etne har samferdsel, vann og vassdrag og fjell og daler som utgjør sin risiko og sårbarhet. Haugesund by fungerer som region-senter for over mennesker på Haugalandet. Byen ligger åpent til ved Nordsjøen, men mesteparten ligger skjermet av øya Karmøy (Karmøy kommune), samt øysamfunnet Røvær (Haugesund kommune) i vest. Mellom Karmøy og Haugesund går skipsleden Karmsundet. Mellom Karmsundet og søre deler av Bømlo (Bømlo kommune) ligger det værharde havstykket Sletta. Haugesund kommune har samferdsel, vann og vassdrag samt industri som sin største risiko. Karmøy kommune er den eneste i landet med tre byer: Kopervik, Skudeneshavn og Åkrehamn. På sørspissen av Karmøy ligger Skudeneshavn. Den har en særegen og vakker trehusbebyggelse fra 1800-tallet. Norsk Hydro, Karmøy Fabrikker er den største bedriften i kommunen. For øvrig er det betydelig mekanisk industri, særlig rettet mot maritim virksomhet og oljevirksomheten. Karmøy har landets eneste gassdistribusjonsselskap med

6 lavtrykksnett for naturgass. Haugesund lufthavn, Karmøy er stamflyplass. Det er noen utfordringer med tilgang på beredskap dagtid som følge av at mange på Karmøy pendler til Haugesund. Suldal kommune er Rogalands største i areal. Innbyggertallet er og er spredd rundt om i hele kommunen. Kommunen har mye fjell og vidder og er den største av eierkommunene i areal 1737 km 2. Kommunesenteret ligger på Sand som har innbyggere. Landbruk er dominerende, men det er også risiko og sårbarhet knyttet til kraftanlegg, samferdsel og industri. Sveio kommune er den sørligste kommunen i Hordaland og har tettstedene Sveio og Førde og er omgitt av sjø og fjorder i vest, øst og nord. Innbyggertallet er i overkant av og har den sterkt trafikkerte E39 gjennomgående i kommunen. Sveio kommune har noe industri, men er i hovedsak er det samferdsel, sjø og vann som utgjør risiko og sårbarhet i kommmunen. Tysvær kommune har Førres-fjorden og Aksdal som største tettsted. Med E 39 og E 134 er kommunen ett trafikalt knutepunkt mellom Bergen Stavanger, og Vest- og Østlandet. Dette genererer nye trafikk, inklusive store mengder tungtransport og transport av farlig gods. Kårstøanlegget sør i kommunen utgjør ett viktig næringsgrunnlag for kommunen, samtidig som det utgjør en risiko for større ulykker som kan ramme både egne innbyggere. Det er noen utfordringer med tilgang på beredskap dagtid som følge av at mange i Tysvær pendler til Haugesund og Karmøy. Utsira er en øy og en kommune i Rogaland. Den ligger 18 km vest for Karmøy. Kommunen er Norges minste målt i folketall med sine 200 innbyggere, og nest minste i areal (etter Kvitsøy). En bilferge, som trafikkerer til/fra Haugesund, forbinder øya med fastlandet. Ferja tar 70 minutter og har avgang 3-4 ganger per dag. Innsatstid til Utsira blir av denne grunn høy for støtteressurser. Mellom fergeleiene på Utsira går Fylkesvei 911, og det er ca. 2 km til hver havn. Vindafjord kommune grenser i sørvest mot Tysvær, i sørøst mot Suldal og i øst mot Etne i Hordaland. Fra sjøsiden grenser Vindafjord mot Sveio i vest, Stord i nordvest og Kvinnherad i nordøst, alle tre kommuner i Hordaland. Kommuneadministrasjonen ligger i Ølensjøen. Næringsliv er hovedsakelig basert på industri, landbruk og tjenesteytende næring. Kommunen er den 5. største landbrukskommunen i landet målt etter husdyrhold. 2.2 BRANNSTASJONER Brannstasjoner er tegnet inn i figur under kap 2.1. Stasjonene klassifiseres som heltids- (Hel) og deltidsstasjoner (Del) samt depot (Dep). Kommune/stasjon Type stasjon Type stasjon Bokn Utsira Etne - Skånevik - Etne Sveio - Sveio - Førde Haugesund - Haugesund - Røvær Heltid Depot Vindafjord - Ølen - Skjold Karmøy Suldal - Kopervik - Skudenes - Åkra - Bø - Vormedal - Feøy - Sand - Suldalsosen - Jelsa Lager Tysvær - Sandeid - Aksdal - Tysværvåg - Nedstrand - Borgøy Lager

7 2.3 UTRYKNINGSSTATISTIKK Utrykningsstatistikken vil variere fra år til år. Det er nasjonalt ført statistikk fra Før dette var det flere år uten at statistikk ble ført og det er derfor utfordrende å dokumentere vekst for de ulike kommunene. Det er ikke mulig å hente ut statistikk per stasjon og det gir noen utfordringer ved analyse knyttet til risiko og sårbarhet for hver enkelt stasjon. 2.4 FREMTIDIGE UTFORDRINGER Den kommende Rogfast-forbindelsen vil gi fergefri vegforbindelse mellom nord og sør i Rogaland under Boknafjorden. Forbindelsen vil erstatte ferjesambandet Mortavika-Arsvågen. Rogfast vil gi økt trafikk til og fra Stavanger/Oslo via E134. Demografiske endringer medfører at tettstedene Åkrehamn, Vedavågen og Kopervik på Karmøy vokser sammen til et tettsted med over innbyggere. Dette utløser krav om kasernert beredskap. Det er forventet utvikling av omfattende boligområder (Kolnes og Skre) og tettstedene vil øke i omfang I løpet av kort tid forventes det også at tettstedet Haugesund passere innbyggere, og dermed utløser krav om to kasernerte vaktlag. I Haugesund forventes det også en fortetting i sentrumsområdet og det vil komme flere høyhus. Videre vil boligområder etableres nordover i retning Sveio. I Tysvær er det forventet omfattende utvidelse av boligområder i Førresfjorden og sørover. Videre vil det bli utviding av Haugaland næringspark (5000 dekar). En fortetting i Aksdal sentrum kan også forventes. Det er stor satsning på utbygging av industriområde på Gismarvik. Videre er det i Suldal planlagt en hydrogengassfabrikk og det forventes økning i trafikk som følge av oppgradering av veinettet. Av andre generelle fremtidige utfordringer så påpeker Brannstudien at befolkningens sammensetning og antall endres. Andelen av befolkningen over 67 år forventes å øke betydelig og andelen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre forventes å øke fra dagens 14 prosent til 26 prosent i Befolkningen vil også fortsette å konsentreres mot tettsteder og byer. Endring i infrastruktur, sosialpolitiske endringer, språkvansker og svakere sikkerhetskultur nevnes også som faktorer som kan gi konsekvenser for brann- og redningsvesenet. 2.5 INNBYGGERTALL Innbyggertallet for regionen kan hentes ut fra Statistisk sentralbyrå. Det som ikke er en del av statistikkgrunnlaget er de personer som ikke har fast bostedsadresse i regionen.

8 Oversikt tettsteder (tall hentet fra Statistisk Sentralbyrå) pr : Kommune Tettsted Innbyggere Suldal Sand 1167 Tysvær Førresfjorden 3825 Aksdal 662 Nedstrand 238 Østenstad 294 Slåttevik 274 Grinde 917 Tysvær/Karmøy Skre i alt 1670 Karmøy Åkrehamn 7846 Sandve 351 Skudeneshavn 3385 Kopervik Våre 251 Avaldsnes 2981 Visnes 562 Ferkingstad 736 Vindafjord Skjold 827 Sandeid 676 Vikedal 459 Ølen 1223 Ølensvåg 434 Etne Etne 1259 Skånevik 580 Bokn Bokn 276 Sveio Sveio 1478 Rophus 362 Haugesund/Karmøy Haugesund i alt Utsira - - Oversikt kommuner (tall hentet fra Statistisk Sentralbyrå) pr : Kommune Forventet 2030 Suldal Tysvær Karmøy Vindafjord Etne Bokn Sveio Haugesund Utsira SUM Variabelt «innbyggertall» er som følge av: 1. studenter/elever ved skoler 2. tilreisende, hyttefolk, cruisetrafikk, gjennomfart.

9 3 METODE 3.1 DEFINISJONER OG BEGREP Risiko er definert som sannsynlighet for at ei ikke-ønsket hendelse inntreffer og konsekvens av hendelsen hvis den inntreffer. Risiko kan settes opp i formelen: Risiko = sannsynlighet x konsekvens Ut fra dette ser vi at jo større konsekvens og sannsynlighet er, jo større er risikoen. Målet er å redusere risikoen ved å få ned sannsynligheten og/eller få ned konsekvensene hvis hendelsen likevel inntreffer. Sannsynlighets- og konsekvenskategorier Det er benyttet verdier fra 1-5 for å beskrive sannsynlighet og konsekvens. Det er valgt verdier innenfor et lite spekter da det blir den verbale vurderingen som blir avgjørende for hvor produktet av sannsynlighet og konsekvens havner. Det er ikke benyttet tall som «hvert år», «hvert 5.» m.v. for å tallfeste sannsynlighet, men heller verbal formulering for å fastsette verdien. Innenfor sannsynlighet for at en hendelse inntreffer er følgende vurdert: svært liten sannsynlighet da det ikke har skjedd tidligere/sjeldent for oss eller andre brannvesen og regionen vår eller vårt brannvesen har ikke spesielle forhold som tilsier at det vil skje. liten sannsynlig, men det kan skje teoretisk sett kan ikke utelukkes. mindre sannsynlighet, men det skjer av og til i brannvesen i Norge og det er derfor også mulig at kan skje oss. noe sannsynlig med bakgrunn i at hendelse har inntruffet tidligere, at det er statistikk som viser at dette skjer regelmessig i Norge eller at det er tenkelig at det kan skje. sannsynlig da hendelsen skjer med jevne mellomrom. Innenfor konsekvens for en hendelse som har inntruffet er følgende vurdert: vil ikke være noen spesiell konsekvens for selskapet. liten konsekvens som raskt vil kunne rettes til det normale. middels konsekvens som er moderate og som ikke vil vedvare over lang tid. alvorlige konsekvenser for selskapet der skadevirkning vil vedvare over lengre tid. katastrofalt for selskapet der skadevirkning er omfattende både på kort og lang sikt. Akseptkriterier er hva eierkommunene og brannvesenet kan akseptere av risiko. Risikoen skal reduseres slik at vi kommer innenfor de kriteriene som vi aksepterer i HBR iks. Skjema som er benyttet i arbeidet med kartlegginger er basert på en matrise med produktet av sannsynlighet og konsekvens. Produktet går da fra Produktet 1-6 blir akseptert og har fargekode grønn. Produktet 8-12 skal vurderes og har fargekode gul. Produktet aksepteres ikke og skal ha risikoreduserende tiltak. Fargekode rød.

10 Risikomatrisen blir etter dette: Sannsynlighet Konsekvens 3.2 GJENNOMFØRING OG METODE Analysen av risiko for menneskers liv og helse, ytre miljø og materielle verdier følger hovedprinsippene i NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger (ref ). Gjennomføring/metode er sett opp med følgende hovedpunkt: a. planlegge og organisere arbeidet inkl. spesifisere mål, rammer, akseptkriterier m.v. b. beskrive arbeidsområder c. kartlegge og identifisere uønskede hendelser d. konsekvens- og sannsynlighetsvurdering av hendelsen e. beskrivelse av risiko og sammenligne med akseptkriterier f. vurdere tiltak og utarbeide handlingsplan g. dokumentasjon av analysen med oppfølging Medvirkning og forankring ROS blir forankret i brannvesen gjennom at det er nedsatt en arbeidsgruppe bestående av brannsjefer (eller den som brannsjefen delegerer til). Hver enkelt deltager i prosjektgruppa har ansvar for å diskuterer og arbeide frem delområder som risiko- og sårbarhetsanalysen skal se på. Brannsjefen i Haugaland brann og redning har i ansvar å legge analysen frem for styret og eierkommuner sammen med beredskapsanalyse og beredskapsplan. 3.3 AKSEPTKRITERIER Følgende akseptkriterier foreslås: a. Mennesker: Innenfor brannvesenet sitt ansvarsområder skal ikke mennesker omkomme eller situasjonen for den forulykkede skal ikke forverres som følge av manglende organisering, kompetanse, utstyr eller minimumskrav til innsatstid for brannvesenet. b. Dyr: Innenfor brannvesenet sitt ansvarsområder skal ikke dyr lide unødvendig eller situasjonen for dyr skal ikke forverres som følge av manglende organisering, kompetanse, utstyr eller minimumskrav til innsatstid for brannvesenet. c. Miljø: Brannvesenet skal bekjempe ulykker med akutt forurensning på en slik måte at utviklingen begrenses til et minimum. d. Økonomi: Økonomiske verdier skal ikke gå tapt som følge av manglende organisering, kompetanse, utstyr eller minimumskrav til innsatstid for brannvesenet. Akseptkriteriene er generelle og det vil innenfor hver enkelt dimensjonerende hendelse være mer spesifikk beskrivelse, jf. beredskapsanalysen. Det er viktig å ha forståelse for at konsekvenser i regionen kan ha ulik alvorlighetsgrad avhengig av lokasjon (f.eks.: boligbrann i Haugesund vs Utsira). Innenfor fargekode grønn vil vi ligge innenfor de akseptkriterier som er sett. Innenfor fargekode gul vil vi være i grenseland for de akseptkriterier som er sett. Innenfor fargekode rød vil vi ikke nå fastsatte akseptkriterier.

11 4 RISIKO 4.1 FARLIG GODS (TRANSPORT) OG AKUTT FORURENSNING Grunnlagsdata Farlig gods og akutt forurensning kan deles i to ulike kategorier, men er likevel valgt i ROS-analysen å ha som et punkt da disse kategoriene går gjerne om hverandre. Uhell med farlig gods er der klassifiserte kjemikalier kommer ut av kontroll. Vi opererer med 9 hovedklasser og noen underklasser av disse. Akutt forurensning er ofte en konsekvens av uhell med farlig gods, men trenger ikke nødvendigvis være det. Det er en rekke kjemikalier som ikke er klassifisert som farlig gods, men som kan skape en akutt forurensning. Videre er det også andre hendelser som ikke er kjemikalier, men som defineres som akutt forurensning. Mesteparten av transporten av farlig gods skjer på forbindelsesveiene nord/sør og vest/øst. Hovedtyngden av farlig gods er brennbare væsker (klasse 3), men også gasser (klasse 2) og etsende stoffer (klasse 8) er høyt oppe volummessig. Fordelingen for alle stoffer i Sør-Norge kan fremstilles grafisk der det vises mengde tonn per år for alle fareklassene samlet. For vår region mellom Stavanger og Bergen ligger tallet på tonn.

12 4.1.2 Vurdering Akutt forurensning/farlig gods er ofte kompliserte hendelser med store miljøkonsekvenser og som medfører store kostnader! Dette utløser krav til kunnskap og ferdigheter! I vår region er det en del industri/næring som benytter kjemikalier i stort omfang. Videre er det mye transport på veinettet, spesielt langs Kyststamveien. Den siste kategorien er transport på sjø der det langs kysten transporteres større mengder hver eneste dag. I tillegg er det stor skipstrafikk inn til Kårstø og lasting av petroleumsprodukter. Vedr. akutt forurensning vil all skipstrafikk med sin bunkersolje være primærrisikoen for vår region. Vi har i dag et skille der havnevesenet har ansvar for sjø og brannvesenet har ansvar for land. Ved påslag på land vil brannvesenet sannsynligvis få en større rolle. Hele landet Utsira Vindafjord Tysvær Sveio Suldal Karmøy Haugesund Etne Bokn Akutt forurensning Ubetydelig forurensning Farlig stoff uten utslipp Det er mange mindre hendelser med små konskevenser, men dette indikerer likevel et potensiale i at hendelser kan inntreffe. Hendelse Sannsynlighet Konsekvens Menneske Miljø Økonomi Risiko Større oljelekkasje som følge av havari/skip Hvert 10. år (2) Lav (1) Stor (5) Middels (3) 10 (miljø) Større utslipp som følge trafikkulykke Hvert 5. år (2) Middels (1) Stor (4) Liten (1) 8 (miljø) Større utslipp som følge av industri Hvert 10. år (1) Middels (1) Stor (5) Liten (1) 5 (miljø) Trafikkulykke med farlig gods Hvert 10. år (3) Middels (3) Middels (3) Liten (1) 9 (mennesker)

13 4.2 PLIVO OG VOLD Grunnlagsdata PLIVO = Pågående og livstruende vold. De tre nødetatene politi, brann og helse, har utarbeidet en felles prosedyre for hvordan de skal opptre og samvirke ved hendelser der det utøves livstruende vold mot flere personer. Prosedyren er ett av flere oppfølgingstiltak etter hendelsene 22. juli Det er få hendelser der brannvesenet er ute på denne hendelseskategorien. Statistikken viser at brannvesenet nasjonalt har kun deltatt på 4 hendelser de siste 2 år. Utfordringen med PLIVO-hendelser er at disse får store konsekvenser og det er avgjørende at første ressurs på stedet er i stand til å gjøre effektive tiltak på et så tidlig tidspunkt som mulig for å redusere disse konsekvensene, ref. hendelse på Varldresekspressen i Det presiseres at det ikke legges opp til at brannvesenet skal overta ansvar og oppgaver til politiet, men at brannvesenet skal være i stand til å ta gode beslutninger i sammen med øvrige beredskapsaktører og i de tilfeller de er først på skadestedet Vurdering Statistisk er det liten sannsynlighet for å få en PLIVO-hendelse i regionen, men konsekvensene kan være store om hendelsen likevel skulle inntreffe. Tenkelige hendelser vil være: - Skyting ved skole eller ved større arrangement - Bruk av kniv eller annet våpen ved løsning av brannvesenet sine oppdrag. - Vold u våpen Sistnevnte tilfelle er kanskje det som er den største utfordringen da brannvesenet har helseoppdrag som en stor del av oppgaveporteføljen. Risikomatrise for hele regionen: Hendelse Sannsynlighet Konsekvens Menneske Miljø Økonomi Risiko Skoleskyting med en eller fleire døde Hvert 10. år (1) Høy (5) Liten (1) Liten (1) 5 (menneske) Truende 3. part ved annen hendelse Hvert 5. år (3) Middels (3) Liten (1) Liten (1) 9 (menneske)

14 4.3 BRANN PÅ SJØ (BÅT) Grunnlagsdata Hendelser på sjø skjer regelmessig, men det må skilles på det som er vårt ansvar og det som defineres som redningsinnsats til sjø (RITS). Sistnevnte ligger under ansvarsområdet til Hovedredningssentralen og koordineres lokalt av Politiet. Når en brann på sjø oppstår, skjer gjerne dette når båten ligger til kai. Større båter kan ligge til kai som følge av vedlikehold og er da normalt ved et skipsverft. For fritidsbåter vil utfordringen være når disse ligger nær bygninger eller andre båter. Dette kan være i en båthavn, men også i perioder der de søker arrangement o.l. Sildajazz.no; 2012 For Haugesund kommune er det en økning i antall anløp av cruiseskip. I 2017 var det passasjerer som gikk i land i Haugesund og prognosen sier at det for 2018 vil være så mange som passasjerer som vil besøke kommunen , Haugesund avis Branner i cruiseskip eller tilsvarende skjer sjelden. De siste år er det registrert to større branner: : Brann i maskinrom på MS Deutschland da denne lå til kai i Eidfjord. Ingen omkomne : Brann i maskinrom på hurtigruta Nordlys da denne var på vei mot Ålesund.

15 4.3.2 Vurdering Statistikk for Haugalandet i perioden : Hele landet Utsira Vindafjord Tysvær Sveio Suldal Karmøy Haugesund Etne Bokn Brann i andre båter/skip Brann i fiskefartøy Brann i fritidsbåt Sannsynligheten for brann i/på båt er liten om vi bruker statistikken for de siste to år. Det som må tas videre er å se på risikoen for brann i båt opp mot arrangement og festivaler. Konsekvenser kan bli store om det starter å brenne i en av båtene som for eksempel ligger i rekke ved Sildajazzen. Utfordringer vil være tilkomst og fare for spredning kombinert med mye mennesker samlet på et lite område. En risiko vil være hendelser som inntreffer på cruiseskip. Disse kan ha så mange som mennesker om bord inklusive besetning. Selv om det er egen beredskap om bord i skipene, vil brannvesenet måtte påregne å bistå ved en hendelse. Risikomatrise for hele regionen: Hendelse Sannsynlighet Konsekvens Menneske Miljø Økonomi Risiko Brann i fritidsbåt ved festival Hvert 10. år (3) Høy (3) Liten (1) Liten (2) 9 (menneske) Brann i større skip ved kai Hvert 10. år (2) Middels (2) Liten (1) Liten (3) 6 (økonomi) Brann i cruiseskip ved kai Hvert 10. år (1) Middels (5) Liten (1) Liten (5) 5 (menneske)

16 4.4 BRANN I BYGNING(ER) Grunnlagsdata Brann i bygning er de hendelser som et brannvesen tradisjonelt er dimensjonert for innenfor beredskap. Det er likevel en dreining i retning av at det er flere andre hendelseskategorier enn brann som brannvesenet rykker ut på. Brann i bygning skjer ukentlig i regionen der det skilles på branntilløp og fullt utviklet branner. I rapporteringssystemet BRIS blir alle branner i bygning kategorisert likt uavhengig om dette er pipebrann eller fullt utviklet brann. Når et er sagt, enhver brann har et potensiale i seg til å bli en stor hendelse Vurdering Statistikk for Haugalandet i perioden : Hele landet Utsira Vindafjord Tysvær Sveio Suldal Karmøy Haugesund Etne Bokn Brann i bygning Sannsynligheten for brann i bygning er relativ høy og det er sannsynlig at en brann i bygning vil utvikle seg til en fullt utviklet brann om det ikke iverksettes tiltak i en tidlig fase. Konsekvensen for en bygningsbrann vil variere fra sted til sted og objekt til objekt. Det som vi regner som de mest sårbare områdene og de objekt der konsekvensen er høyest ved brann er: - Tett trehusbebyggelse. En brann vil kunne medføre rask spredning mellom bygningene. Her vil værsituasjonen og innsatstid være av betydning for utfallet. - Bebyggelse med lang innsatstid. Det vil være avgjørende at de som er nærmest (eier) kan gjøre de første tiltak. Brannvesenet vil ved en fullt utviklet brann i disse områdene måtte konsentrere seg om brannspredning mellom bygninger. - Risikoutsatte grupper. Det er politiske føringer om at de eldre skal bo hjemme fremfor i pleieinstitusjoner. I dag har ca 30 % av de som har hjemmehjelp behov for assistert rømming ut av egen bolig. Vi går inn i en periode der det blir flere eldre og de eldre blir eldre. Risikomatrise for hele regionen: Hendelse Sannsynlighet Konsekvens Menneske Miljø Økonomi Risiko Fullt utviklet brann i bolig med tap av liv Hvert år (3) Høy (5) Liten (1) Liten (2) 15 (menneske) Fullt utviklet brann i større bygning Hvert år (2) Middels (3) Liten (2) Stor (4) 8 (økonomi)

17 4.5 HENDELSE PÅ/I INDUSTRI ELLER ANNEN NÆRING Grunnlagsdata Hendelse kan være brann, uhell med farlige stoffer m.v. Det er få hendelser i industri og næring i regionen, men det er et område med mye aktivitet og potensiale for hendelser er til stede. Det som er dimensjonerende for hver enkelt kommune innenfor industri og næring er: Haugesund Aibel som ligger på Risøy like utenfor bykjernen i Haugesund. Virksomheten er innenfor olje og gass samt vindkraftteknologi. Området utgjør m2 med kontor og produksjonshaller. Det er i dag ca 300 ansatte ved anlegget. Bokn Bokn plast er den største næringen i Bokn der de produserer tanker og kar. Anlegget er på da 3500 m 2 og sysselsetter personer sammen med Vestfold plastindustri. Ventil Europipe II, Trosnavåg. Karmøy FMC Vormedal er en fabrikk som produserer alginat fra tang og tare til medisinsk og industrielt bruk. I prosessen benyttes det ulike former for kjemikalier i større mengder. FMC sysselsetter i dag ca 120 personer. Snurrevarden ventilstasjon (fyllestasjon). Gassrørledning fra Kalstø til Kårstø Hydro aluminium produserer primæraluminium (flytende aluminium). Anlegget er et av Europas største integrerte aluminiumsverk, og anleggets energibehov dekkes av vannkraftverk i Røldal og Suldal. Basert på primæraluminiumet produseres det ferdige aluminiumsprodukt. Anlegget har ca. 650 ansatte. Skude fryseri er et motakssenter for fisk og ligger på Skudenes. Fryseriet har en ammoniakklagring tilsvarende 16 m 3.

18 Tysvær Industrien i Tysvær er i hovedsak knyttet opp mot petroleumsnæring og verksted. Kårstø er et utbygd område med anlegg for behandling av naturgass ilandført i rørledning (Statpipe) fra Statfjord, Gullfaks og andre felt i Nordsjøen. Videre er det rørledninger (Statpipe II) som eksporterer gass til Tyskland. Rørledningen i seg selv utgjør også en risiko for Bokn og Karmøy med sine rør og ventilstasjoner. Foruten selve anlegget vil også maritim trafikk være en risiko. AGA luftgassfabrikk, Susort produserer flytende oksygen, nitrogen og argon. Maskinhall er på 380 m 2 og det er to større tanker på 700 m 3 med flytende oksygen og nitrogen. Suldal Kvildal kraftstasjon. Et vannkraftverk/fjellanlegg med oppstart 1986 og har en effekt på 1240 MW og produksjon på 3028 GWh. Norsk Stein/Berakvam Jelsa Vindafjord Westcon Ølensvåg er et verft som er spesialisert på vedlikehold av skip og offshoreinstallasjoner. Anlegget består mellom annet av flytedokker og dypvannskai. Etne Sveio Utsira Tongane industriområde. Et område med mekanisk industri. Ingen spesiell risiko utover det som forventes innenfor mekanisk produksjon. Det er lite industri i Sveio der næringen utgjør kun 3 % arbeidsplassene. Det er etablert et næringsområde på Ekrene nær grensa til Haugesund. Det er ikke etablert industri av betydning på Utsira.

19 4.5.2 Vurdering Det er ikke mulig å hente ut hendelser som er spesifisert for næring. Det er likevel vurdert risiko og sårbarhet til å ha en høy konsekvens, men det vil ikke være hendelser på slike anlegg som dimensjonerer brannvesenet utover det å kunne håndtere store hendelser på generelt grunnlag. En industri med høy risiko vil ha krav på seg til selv å etablere en beredskap for å håndtere egen risiko og sårbarhet. Risikomatrise for hendelser i industri/næring er for hele regionen: Konsekvens Hendelse Sannsynlighet Risiko Menneske Miljø Økonomi Større hendelse på industrianlegg Hvert 5. år (2) Moderat (3) Moderat (3) Stor (5) 10 (økonomi)

20 4.6 UTMARKSBRANN Grunnlagsdata Regionen er ikke «tunge» på skogbruk, men det dominerende treslaget er furu. Det som ikke har fargekode er ikke klassifisert, men dette er i hovedsak kratt og lyng, noe som forårsaket kompliserte og krevende branner i 2014 på Frøya og i Flatanger. Terrenget kan være krevende da regionen har mye bratt terreng innover mot Suldal, Etne og Vindafjord. Ulendt terreng og vanskelig tilkomst vil gjøre en større skogbrann vanskeligere enn om dette hadde skjedd andre steder i landet. Strategien ved skogbrann er gjennom brannvernlova fastsett ved at brannvesenet skal verne liv, helse, miljø og materielle verdier mot brann i denne prioriterte rekkefølge. Ni av ti skogbranner oppstår som følge av menneskelig aktivitet. Utmarksbranner vil variere fra år til år avhengig av værtype, da spesielt om våren. En stor brann i regionen var brann i 1992 i Sveio da ca 3000 dekar brann. Det har også vært store utmarksbranner (lyngbranner) der eksempelvis ca 9000 dekar brann i Vindafjord/Bjoa i Dette er likevel udramatisk så lenge ikke bebyggelse blir truet. H-avis 2006 I 2012 brann det et større område nær Ryvarden.

21 Utfordringer med skogbranner er: Brannen er mobil og det er viktig å være pro-aktiv. Det stilles store fagkunnskaper i.f.t. skog (brensel), brannforløp og slokkemetoder. Det stilles store krav til ledelse. Det kreves samarbeid på tvers av kommuner og fylke. Dette kan gjerne bli en utfordring da det i tørre perioder i vår region også er tørt andre steder Vurdering Brann i utmark har som regel ikke store økonomiske konsekvenser, men det vil være en trussel når disse når bebyggelse. Slike branner stiller store krav til brannvesenet vedr. ressurser og håndteringsevne. En større utmarksbrann i regionen er vurdert til å være meget sannsynlig og med en frekvens på et år og inntil hvert 5. år. Konsekvensene er vurdert til å være ufarlig for mennesker og en viss fare for økonomiske tap og skade på miljø. Samlet sett er risikoen liten til moderat. Klimaendringer er et forhold som vi må ta med i vurderingene vedr. utmarksbranner. Selv om det lokalt ikke er verken varmere eller kalder statistisk sett, så erfarer vi endringer i været. Oppsummert er det sagt i Stortingsmelding nr 35 at det våte er blitt våtere og det tørre er blitt tørrere. Perioder med tørke varer lengre og skogbrannindeksen vil av den grunn bli høyere. Fordelen med å ha fokus på skogbranner, selv om dette ikke utgjør den største risikoen, er at håndteringen av denne type hendelse gir oss en pekepinn på brannvesenet håndteringsevne av store hendelser generelt. Statistikk for Haugalandet i perioden : Hele landet Vindafjord Tysvær Sveio Suldal Karmøy Haugesund Etne Bokn Brann i gress/innmark Brann i skog/utmark Risikomatrise for brann er for hele regionen: Hendelse Sannsynlighet Konsekvens Menneske Miljø Økonomi Risiko Utmarksbrann 1-50 dekar Hvert år (5) Liten (1) Liten (1) Liten (1) 5 (økonomi) Utmarksbrann dekar Hvert 5. år (4) Liten (1) Liten (1) Liten (2) 8 (økonomi) Utmarksbrann 500 dekar Hvert 5. år (3) Liten (1) Liten (1) Liten (3) 9 (økonomi) Matrisen viser at dette skal vurderes. De er ikke tvil om at det vil oppstå skogbranner og disse vil innimellom bli store. Men selv med store skogbranner, så er ikke de økonomiske konsekvensene så store, og risikoen blir moderat. Det er likevel andre verdier som må legges til grunn i vurderingene: Skogen som rekreasjonsobjekt. Større områder som har brent og som ikke er egnet for rekreasjon vil være uheldig for den kommunen som rammes. Brann i skog kan medføre konsekvenser inn mot hyttefelt som bygges tett inn mot skogs- og utmark. Slik sett kan en skogbrann utvikle seg til å få store økonomiske konsekvenser. En skogbrann vil føre til utrygghet for innbyggere da en brann kan pågå over uker. Videre vil de økonomiske konsekvensene for en kommune bli store som følge av slokkeutgifter (eksempelvis Froland kommune der kostnaden kom på over 50 mill.)

22 4.7 NATURSKAPT HENDELSE Grunnlagsdata Regionen har store kontraster vedr. topografi, nedbør og vind. Det er regelmessig storm og uvèr, flom og ras. For slike naturhendelser er det naturlig å se til risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomført av Fylkesmannen i Rogaland Det som pekes på er følgende risikoområder: Sterk vind: vind med styrke på 35 m/s i kastene før det begynner å oppstå skader av betydning i vår region. Det er sjelden det er omfattende skader som følge av sterk vind. Suldalsosen Store nedbørsmengder: Regionen er vant med mye nedbør og det er ikke vanlig at det oppstår flom som ikke kommunen selv klarer å håndtere. Det er likevel verdt å merke seg at det foreligger prognoser som sier at nedbøren vinterhalvåret vil gradvis øke med inntil 40 % frem mot århundreskiftet. En utfordring er kombinasjonen med store nedbørsmengder og snøsmelting. Flom: Det er en endring de siste årene hvor flom tidligere var forbundet med snøsmelting om våren og nedbør om høsten. Endringen er at det nå oppstår over en lengre vår-/høstperiode og at vi får flomperioder utenom «sesongen». Dette er som en konsekvens av mye nedbør som har gjort jordsmonnet mettet og større nedbørsmengder oppå dette medfører lokale flomsituasjoner. Snø-, jord-, stein- og leirskred: Skred generelt er som regel en konsekvens av værforholdene i forkant av skredet. Skredområder er kartlagt for hele regionen av NVE. Stormflo: Dette må sees i sammenheng med generell økning i vannstand. Denne er estimert til å være mellom cm frem mot En stormflo på 160 cm over dette nivået kan få store konsekvenser for kystnære områder hvis dette kombineres med høye bølger Vurdering 13. januar 2009, RV13 Brannvesenet vil trolig kunne håndtere enkelthendelser sammen med samvirkeaktører, kommune og andre etater. Utfordringen er at naturhendelser skjer parallelt og kan stille store krav til tilgang av ressurser, ledelse og utholdenhet. Eksempelvis vil en flomsituasjon medføre at mange hus samtidig må pumpes. En tørkeperiode vil kunne medføre mange utmarksbranner på samme tid. Vind vil kunne skade infrastruktur over store områder.

23 Statistikk for Haugalandet i perioden : Hele landet Vindafjord Tysvær Sveio Suldal Karmøy Haugesund Etne Bokn Skred Flom Vind Nedbør m.m Risikomatrise for naturhendelser for hele regionen: Hendelse Sannsynlighet Konsekvens Menneske Miljø Økonomi Risiko Jord- og steinskred Hvert 5. år (3) Liten (3) Liten (1) Liten (2) 9 (menneske) Vind som medfører store skader Hvert 5. år (4) Liten (2) Liten (1) Liten (2) 8 (menneske) Flom som medfører store skader Hvert 5. år (3) Liten (1) Liten (1) Liten (3) 9 (økonomi) Se også kapittel 4.11 for sammenfallende hendelser.

24 4.8 PERSON I VANN Grunnlagsdata Alle kommunene grenser opp mot sjø der kystlinjen er til sammen for land og øyer: Haugesund: Karmøy: Utsira: Bokn: Tysvær: Etne: Vindafjord: Suldal: Sveio: SUM: 140 km 635 km 39 km 164 km 415 km 134 km 230 km 300 km 277 km km Utover dette er det mange vann, innsjøer og elver. De største elvene i regionen er Suldalslågen (23 km) og Etneelva (består av flere strekninger på til sammen 38 km). På sjø er det stor ferdsel av skip og båter der hovedtyngden er i vestre del av regionen. For indre del av regionen er elver (laksefiske) og ferdsel på islagte vann forbundet med risiko. Det dør ± 100 personer hvert år i Norge som følge av drukning. Rogaland har de siste årene hatt ± 10 drukninger, noe som gjør til at regionen er overrepresentert sammenlignet med snittet. De fleste drukninger skjer på grunt vann og/eller i overflate. Nasjonalt er fordelingen av drukninger som tabellen viser: Hendelse Fordeling Hendelse Fordeling Gjennom is 4 % Kantring 15 % Fall i brønn/dam 1 % Havari fritidsbåt 8 % Fall fra land 12 % Seiling 4 % Utfor kai 3 % Skipsfart 3 % Bading 8 % Bil i sjø/vann 4 % Dykking 4 % Andre års 8 % Fritidsbåt over bord 5 % Ukjent 21 %

25 4.8.2 Vurdering Det omkommer 2-3 ganger så mange ved drukninger sammenlignet med branner. Det er viktig å være bevisst på at vår database (BRIS) ikke viser korrekte tall da de fleste hendelser som skjer og ved vann klassifiseres som andre hendelser. Eksempelvis vil en bil i sjø klassifiseres som trafikkulykke, sucidale tilfeller (hopp fra bro o.l.) klassifiseres som annen hendelse. Statistikk for Haugalandet i perioden : Bokn Etne Haugesund Person i vann Sokning Karmøy Sveio Tysvær Vindafjord Hele landet Dette er 7 % av alle innrapporterte hendelser i disse to kategoriene denne perioden (Norge). Hendelser som er mest sannsynlige for regionen er: - Kjøretøy ut i elv/vann/sjø - Fall i elv/vann som følge av fritidsaktiviteter eller bading - Drukning av egen vilje Risikomatrise for drukning er for hele regionen: Hendelse Sannsynlighet Konsekvens Menneske Miljø Økonomi Risiko Kjøretøy ut i elv/sjø Årlig (2) Middels (3) Liten (1) Liten (1) 6 (menneske) Uhell som følge av fritidsaktiviteter Årlig (5) Middels (3) Liten (1) Liten (1) 15 (menneske) Drukning av egen vilje Hvert år (5) Middels (3) Liten (1) Liten (1) 15 (menneske) Det er ikke vurdert hendelsen opp mot innsatstid. Det er av stor betydning å ha beredskap som kan iverksette innsats tidlig da hvert minutt under vann reduserer overlevelsessannsynligheten med 10 % (her er det en rekke faktorer som spiller inn; alder, helse, temperatur m.m.).

26 4.9 SAMFERDSELSULYKKE Grunnlagsdata Regionen har mye veier med og mye trafikk. Hovedfartsveien mellom Bergen og Stavanger går gjennom vår region (E39) og vi har E134 som går fra Karmøy og østover i retning Etne. Som følge av industri vil det også være tungtransport på de fleste veiene i regionen som FV46 mot Sauda og Suldal, R13 gjennom Suldal m.fl. Regionen har mange trafikkulykker som følge av høy trafikktetthet og en rekke hovedfartsveier. Ser vi statistikken over tid er det en positiv utvikling med færre drepte. Tar vi med at trafikktettheten vesentlig større nå enn for «toppåret» i 1970, er utviklingen oppsiktsvekkende god. Årsak er høyst sannsynlig en kombinasjon mellom sikrere biler, bedre veier, bedre opplæring og ulike trafikksikkerhetstiltak. Det presiseres at selv om antall drepte i trafikken er lav, er ikke antall trafikkulykker blitt tilsvarende lave. Drepte i trafikken de siste 5 år (snitt) 146 Hardt skadd i trafikken de siste 5 år (snitt) 685 Statens vegvesen har tellepunkt for kjøretøy på ulike steder i veinettet. Følgende målepunkt viser trafikkmengdene for 2016 (ÅDT) der % er tunge kjøretøy: Ølen/Etne: 3900 Mortavika/Arsvågen: 4125 Aksdal sør: 6430 Sveio: 5607 Rogfast: Trailere og lastebiler Vi har ikke statistikk på hvor mange av våre trafikkulykker som vi har der tungtransport er involvert. Ved slike ulykker er det som oftest utforkjøringer uten andre kjøretøy involvert. Vi har noen møteulykker i vår region mellom trailer og personbil, noe som krever mer enn en standardberedskap.

27 Buss Av hendelser med buss er det flere hendelser uten at dette er gått utover det som normalberedskapen skal kunne håndtere. Mengde busser på veinettet tilsier at dette må ha fokus Vurdering Trafikkulykker er en hverdagshendelse. Utfordringene møter vi ved ulykker med tungtransport (lasteller persontransport). Vi har i vår region flere trafikkulykker i året enn vi har branner. Trafikkulykker er de hendelsene som vi har flest av hvis vi ser bort fra unødige alarmer. Hendelser i trafikken utløser normalt ikke krav til oss utover det som vi definerer inn under normalberedskap, men innimellom skjer det hendelser der tyngre kjøretøy er involvert. I disse tilfellene er det potensiale for å få hendelser av stort omfang (mange skadde) eller hendelser der normalberedskapen ikke strekker til (tungredning). Med tanke på den trafikkmengden som vi har i regionen er dette trolig et risikoområde som må prioriteres. Statistikk for Haugalandet i perioden : Sum Vindafjord Tysvær Suldal Sveio Karmøy Haugesund Etne Bokn Trafikkulykke Risikomatrise for uhell med kjøretøy er: Hendelse Sannsynlighet Konsekvens Menneske Miljø Økonomi Risiko Trafikkulykke med frigjøring Årlig (5) Middels (3) Liten (1) Liten (1) 15 (menneske) Tungtrafikkulykke med frigjøring Årlig (2) Middels (3) Liten (2) Liten (1) 6 (menneske) Tungtrafikkulykke med 1-2 døde Hvert 5. år (2) Middels (3) Liten (2) Liten (1) 6 (menneske) Tungtrafikkulykke med mange døde Hvert 10. år (2) Stor (5) Liten (2) Liten (2) 10 (menneske) Matrisen viser at det er de små hendelsene vil kunne håndteres av normalberedskap. Større hendelser har en risiko og utløser krav til tiltak. De største utfordringene ved denne type ulykke er å tilfredsstille ressursbehovet og håndtering av hendelsen på et overordnet nivå.

28 4.10 SAMMENFALLENDE HENDELSE For sammenfallende hendelser lages det en verbal del uten å definere risiko og sårbarhet spesifikt. Sannsynligheten for sammenfallende hendelser vil ha to viktige forutsetninger: 1. størrelse på ansvarsområde for en stasjon. 2. ytre påvirkning. 3. ekstraordinære situasjoner. Ansvarsområde. For en brannstasjon med få innbyggere og lite geografisk areal/infrastruktur vil sannsynligheten for at en hendelse inntreffer i seg selv være liten. Sannsynligheten for at to hendelser skal inntreffe samtidig er da vesentlig mindre. Om Bokn og Haugesund brukes som eksempel: - 30 hendelser med et snitt på 2 timer per år gir en sannsynlighet for innsats på 0,7 % hendelser med snitt på 1 timer per år gir en sannsynlighet for innsats på 5 %. 1 Ytre påvirkning. Det vil være naturlig at det oppstår flere hendelser samtidig når vi har værfenomen som forårsaker hendelser. Dette kan være: - Sterk vind - Stormflo - Store nedbørsmengder - Tørke (skogbrannfare) med mer. Ekstraordinære tiltak. I perioder vil det være høyere trafikktetthet, ulike arrangement/festivaler, ferieavviklinger med mer. Dette kan utløse behov for beredskapsmessige tiltak. 1 Det er flere ikke-reelle hendelser som følge av automatiske brannalarmer med videre i Haugesund sammenlignet med Bokn.

29 5 DIMENSJONERENDE HENDELSER Det som menes med en dimensjonerende hendelse er at denne hendelsen er det som er yttergrensen for hva brannvesenet skal kunne håndtere. Ved å finne denne hendelsen og dimensjonere seg etter denne, vil brannvesenet også ha dimensjonert seg for alle andre hendelser som er av mindre alvorlig karakter. Videre vil vi kunne beskrive hvilke hendelser som vi ikke er dimensjonert for. Det skal defineres dimensjonerende hendelser innenfor følgende områder: 5.1 Farlig gods og akutt forurensning 5.2 PLIVO 5.3 Brann på sjø (båt) 5.4 Brann i bygning(er) 5.5 Brann i næring/industri 5.6 Utmarksbrann 5.7 Naturskapt hendelse 5.8 Person i vann 5.9 Samferdsel 5.10 Sammenfallende hendelse I risiko- og sårbarhetsanalysen vil den dimensjonerende hendelsen kun identifiseres med risiko og sårbarhet. I beredskapsanalysen vil vi komme frem til hvilke tiltak som må gjennomføres for å kunne håndtere disse hendelsene opp mot fastsette akseptkriterier. Ved utvelgelse av hendelser skal det tas utgangspunkt risiko- og sårbarhetsanalyse fra 2015 og der disse ikke samsvarer med dimensjonerende hendelser i dag, skal det suppleres med nye hendelser. Hendelser er valgt ut fra dagens brannstasjonsstruktur med unntak av hovedbrannstasjon og felles brannstasjon for Åkra og Kopervik.

30

31 6 OPPSUMMERING Risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS) bygger på tidligere ROS fra 2015 og avdekker ikke vesentlig avvik fra denne. Det har likevel vært nødvendig med en gjennomgang for å få en rød tråd fra kartlagt risiko og sårbarhet til beredskapsanalyse og til slutt frem til en anbefaling av tiltak for å imøtekomme det som er kartlagt/analysert av risiko og sårbarhet. For å imøtekomme den risiko og sårbarhet vi har i dag, men også kommende risiko og sårbarhet, er det utarbeidet en analyse for hva som må til av mannskap, utstyr og kompetanse for å håndtere våre utfordringer. Forslag til løsninger er beskrevet som et branndokument. Det som kjennetegner risiko og sårbarhet for regionen til Haugaland brann og redning iks er: - Det er mye trafikk på veinettet, både person- og tungtransport. Dette igjen medfører et høyt volum av ulykker og regnes som den største hendelseskategorien. Dette gjelder alle kommuner med unntak av Utsira. - Alle kommunene i samarbeidet er omgitt av sjø og de fleste har også vann og elver. Det er regelmessige oppdrag der beredskapsstyrken må arbeide nær eller i vannrelatert miljø. Risikoen varierer i takt med befolkningstetthet og brukere av vassdrag/sjø. - Brann i bygning, næring, utmark med mer har ikke større eller mindre risiko i vår region sammenlignet med andre landsdeler. Det er likevel branner som er den største hendelseskategorier om vi ser bort fra ulykker på veinettet. Det er også hendelser som kan skje som ikke er lett å planlegge spesifikt for. Dette er utfordringen til ethvert brannvesen, vi kan ikke se for oss alt som kan skje. Dette løses ved å etablere et grunnleggende system for håndtering av hendelser (Enhetlig ledelsessystem). På denne måten er vi forberedt på håndtering av alle grunnoppgaver (styring av ressurser, hms, planlegging, informasjonsflyt med mer) og vi kan bygge videre med faget «oppå» systemet.