Arbeidsgruppa sine vurderinger for vaktordninger

Transkript

1 Vedlegg A Arbeidsgruppa sine vurderinger for vaktordninger 1. Innledning Det er utarbeidet ulike alternativer for vaktordninger og deretter vurdert disse opp mot hverandre. Vurderingene bygger mellom annet på: - Krav sett i lov og forskrift. - Lokal risiko og sårbarhet. - Erfaring fra tidligere år. - Nødvendig håndteringsevne, jf. beredskapsanalyse. Det presiseres at alternativene (markeringer i kart) ikke viser nøyaktige områder, men grovinndeling av regioner. 2. Krav etter lov og forskrift Følgende krav legger føringer på vaktberedskapen for regionen: Dimensjonering og lokalisering (ref 5-1 og 5-2): Kommunen skal ha beredskap for brann og ulykker som sikrer innsats i hele kommunen innenfor gjeldende krav. Samlet innsatsstyrke skal være minst 16 personer, hvorav minst 4 skal være kvalifiserte som utrykningsledere. Et vaktlag skal minst bestå av og 3 brannkonstabler/røykdykkere. Støttestyrke er fører for tankbil og fører for snorkel-/stigebil. Vaktberedskap (ref 5-3 og 5-4): For tettsteder med innbyggertall: < 3 000: beredskapen organiseres med deltidspersonell uten fast vaktordning : deltidspersonell med dreiende vaktordning : heltidspersonell med vakt ved ordinær arbeidstid (ikke støttestyrke) og ellers dreiende vaktordning som deltidspersonell. Utrykningsleder skal ha brannvern som sitt hovedyrke : heltidspersonell m/kasernert vakt. Støttestyrke kan være deltidspersonell m/dreiende vakt. > : det skal være et ekstra vaktlag for inntil innbyggere. Innsatstid (ref 4-8): 10 minutter: tettbebyggelse med særlig fare for rask og omfattende brannspredning, sykehus/ sykehjem m.v., strøk med konsentrert og omfattende næringsdrift o.l minutter: Innsatstid i tettsteder for øvrig. 30 minutter: Innsats utenfor tettsteder fordeles mellom styrkene i regionen, slik at fullstendig dekning sikres 3 1 Til tider hvor det ikke forventes tilstrekkelig oppmøte ved alarmering skal det opprettes lag med dreiende vakt. 2 Innsatstiden kan i særskilte tilfeller være lengre når det er gjennomført tiltak som kompenserer den økte risiko 3 Innsatstiden i slike tilfeller bør ikke overstige 30 minutter.

2 Jelsa Suldalsosen Sand Skjold Sandeid Ølen Skånevik Etne Førde Sveio Bokn Nedstrand Tysværvåg Aksdal Utsira Vormedal Bø Åkrehavn Koparvik Skudeneshamn Haugesund Variabel risiko/midlertidige tiltak (ref. 4-11): Kommunen skal i situasjoner hvor brannrisikoen er vesentlig større enn normalt innføre høyere beredskap, skjerpet vakthold, utplassere materiell o.l. 4 Overordnet vakt (ref. 5-6): Det er krav til overordnet vakt for brannvesen som har tettsteder over innbyggere. Brannsjefen og stedfortreder skal inngå i vaktordningen. Overordnet vakt skal kunne lede samtidig innsats på flere skadesteder. Flere kommuner kan ha felles overordnet vakt. 3. Status per Oversikt tettsteder (tall hentet fra Statistisk Sentralbyrå) pr : Kommune Tettsted Innbyggere Suldal Sand 1167 Tysvær Førresfjorden 3825 Aksdal 662 Nedstrand 238 Østenstad 294 Slåttevik 274 Grinde 917 Tysvær/Karmøy Skre i alt 1670 Karmøy Åkrehamn 7846 Sandve 351 Skudeneshavn 3385 Kopervik Våre 251 Avaldsnes 2981 Visnes 562 Ferkingstad 736 Vindafjord Skjold 827 Sandeid 676 Vikedal 459 Ølen 1223 Ølensvåg 434 Etne Etne 1259 Skånevik 580 Bokn Bokn 276 Sveio Sveio 1478 Rophus 362 Haugesund/Karmøy Haugesund i alt Utsira - - Oversikt over lovpålagte vaktordninger per i dag: Uten fast vaktordning Deltidspersonell m/vakt Dagkasernering Heltidskasernert 4 Dette kan være ved høy brannfare (skogbrann), ved turisttilstrømning, ved arrangementer m.v.

3 4. Vurderinger I vurderingene legges det opp til at Bø og Vormedal brannstasjoner skal slås sammen med en hovedbrannstasjon for Haugesundsregionen. I tillegg skal stasjonene i Kopervik og Åkrehamn legges som følge av større tettsted, og beredskapen samles i kasernert stasjon på Vea. Frem til hovedbrannstasjon er operativ vil dagens stasjonsstruktur opprettholdes. Førresfjorden dekkes av Haugesund, med eventuell forsterkning fra Aksdal stasjon. Videre kreves vaktlag i Skudeneshavn, Kopervik og Åkrehamn. Etter en kartlegging av sårbarhet ved alle brannstasjonene viser det seg at beredskapen ved flere deltidsstasjoner er sårbar (spesielt på dagtid), og det er både ønskelig og behov for vaktordning på flere stasjoner. Følgende grunner er vurdert som årsak til behov for vaktordninger på mannskapsnivå/ utrykningsledelse: 1. flere regioner har stor pendleraktivitet og det er få mannskaper tilgjengelig på dagtid/hverdager. 2. det er en trend i at mannskap skjermer fritid i større grad enn tidligere, noe som medfører en høyere terskel for å rykke ut på alarm. 3. det er, uavhengig av regioner, som regel utfordringer med spesielle deler av året som høytider og ferier. 4. det er sårbart i enkelte regioner som følge av mangel på spesifikk kompetanse. I noen regioner er det få mannskap med klasse C-sertifikat, andre steder kan det være vanskelig å få tilstrekkelig med røykdykkerkompetanse eller utrykningsledere. For å imøtekomme sårbarheten er ikke nødvendigvis innføring av vaktlag eneste løsning. Løsninger som skal vurderes er: 1. vakt for et vaktlag for å sikre oppmøte 24/7. 2. vakt for spesifikk kompetanse for å sikre oppmøte (sjåførvakt, utrykningsledervakt). 3. vakt deler av året og/eller deler av døgnet for å sikre oppmøte i sårbare tidsrom. 4. øke antall mannskaper for å heve sannsynligheten for tilstrekkelig oppmøte. 5. øke antall funksjoner for å heve sannsynligheten for tilstrekkelig oppmøte for funksjonen. 6. spesifikk rekruttering ut fra de sårbare områdene som er kartlagt. 7. kombinasjon av punkt 1-6. Det er viktig å legge vekt på at selv om det ikke stilles forskriftskrav om vaktordninger for alle stasjoner, er det likevel krav om tilstrekkelig oppmøte ved hendelser, og forskrifta legger opp til at vi skal avdekke dette ved en risiko- og sårbarhetsanalyse og legge frem tiltak for å innfri krav. En slik analyse kan avdekke behov for flere sjåfører, utrykningsledere, vaktlag generelt med mer. Etter organisasjonsplan for HBR iks vil det være områdeledere for hver av de fire områdene som regionen er delt inn i. Det er viktig at det organiseres slik at drift av stasjonene, og spesielt deltidsstasjonene, gjøres på en måte som sikrer god kvalitet. Det vil være behov for å tilrettelegge og eventuelt forsterke 1-2 av områdene som følge av stort kontrollspenn. Det blir leder beredskap og områdelederne som må legge frem forslag for ivaretakelse av dette. 4.1 hovedbrannstasjon For brannstasjonene i Haugesund, Bø og Vormedal er det i dag per vaktlag: Stasjon Oppbygging vaktlag totalt Vaktordning Haugesund: 3 mannskap/røyk- og redningsdykkere 1 sjåfør tankbil 1 sjåfør høyderedskap 1 fast vikar 7 mannskap Kasernering Bø: Vaktordning 4 mannskap 3 mannskap/røykdykkere deltid Vormedal: Vaktordning 4 mannskap 3 mannskap/røykdykkere deltid

4 For ny hovedbrannstasjon legges det vekt på: - Hovedbrannstasjonen skal dekke til sammen innbyggere, jf. SSB 1. januar Ser vi dette opp mot formålet med antall vaktlag som er knyttet opp mot sammenfallende hendelser, vil det være behov for to vaktlag for regionen. - Det er ikke vurdert tettsteder hver for seg, men det vurdert til at innbyggertallet genererer hendelser som gjør det sannsynlig at det regelmessig vil være sammenfallende hendelser. - Det er vurdert ordninger ved å sammenligne seg med andre brannvesen av tilsvarende størrelse: Brannvesen Vaktstyrke Innbyggertall Skien: 7 mannskap Sandefjord: 7 mannskap f.o.m Tromsø: 11 mannskap (2 vaktlag à ekstra) Arendal: 6 mannskap Larvik: 7 mannskap Ålesund: Mosseregionen: 5 mannskap Moss 3 mannskap Vestby 3 mannskap Rygge Anbefaling fra arbeidsgruppa er: Stasjon Oppbygging vaktlag totalt Vaktordning A: 3 mannskap/røyk- og redningsdykkere Hovedbrannstasjon: B: 3 mannskap/røykdykkere Støttestyrke: 1 sjåfør tankbil 1 sjåfør høyderedskap 2 faste vikarer 5 12 mannskap Kasernering To alternativer som er vurdert, men ikke tatt med i videre arbeid: 1. Det opprettholdes et vaktlag som i dag, men i tillegg etablere en deltidsstyrke med dreiende hjemmevakt. Dette er likevel ikke tatt med videre da en slik ordning vil medføre en svekket beredskap der deltidsstyrken vil få liten erfaring som følge av at de fleste oppdrag vil være å dekke sekundær beredskap når hovedlaget er på oppdrag. 2. Dagkasernering for å avhjelpe med daglige rutiner/arbeidsoppgaver, administrative oppgaver og hjelpetjenester, men vil være sårbar kveld og natt. Denne løsningen anbefales av den grunn heller ikke. 5 Det skal utredes hvilke løsninger som er optimale opp mot drift på hovedstasjonen. Her kan det være alternativt med vikarpool og det kan være kombinasjonsløsning. Løsninger må også sees i sammenheng med kasernert stasjon på Vea.

5 4.2 Vea brannstasjon For brannstasjonene i Kopervik og Åkrehamn er det i dag per vaktlag: Stasjon Oppbygging vaktlag totalt Vaktordning Kopervik: Åkrehamn: 3 mannskap/røykdykkere 1 sjåfør tankbil 3 mannskap/røykdykkere 5 mannskap 4 mannskap Vaktordning deltid Vaktordning deltid For ny brannstasjon på Veasletta legges det vekt på: - Det er for tettstedene Kopervik, Åkrehamn, Våre og Ferkingstad til sammen innbyggere (jf. SSB ). Ser vi dette opp mot formålet med antall vaktlag som er knyttet opp mot sammenfallende hendelser, vil det være behov for kasernering for regionen. - Det er ikke vurdert tettsteder hver for seg, men det vurdert til at innbyggertallet genererer hendelser som gjør det sannsynlig at det regelmessig vil være sammenfallende hendelser. - Ut fra prognoser vil det om kort tid være mer enn i disse to tettstedene. Anbefaling fra arbeidsgruppa er: Stasjon Oppbygging vaktlag totalt Vaktordning Veasletta 3 mannskap/røyk- og redningsdykkere 1 sjåfør tankbil eller høyderedskap 1 fast vikar 6 6 mannskap Kasernering 4.3 deltidsstasjoner Et standard vaktlag er definert til å være og 3 mannskap/røykdykkere. Status for de ulike stasjonene og forslag til endring har arbeidsgruppa vurdert til: Deltidsstasjoner Skudeneshamn Utsira Aksdal Tysværvåg Nedstrand Bokn Sveio Førde Etne Skånevik Ølen Sandeid Skjold Sand Suldalsosen Jelsa Vaktordning Dreiende vakt 4x4, deltidsmannskap. Ingen vaktordning. Vaktordning (2 mannskap) i helg Utrykningsledervakt + 1 mannskap (fremskutt enhet) Utrykningsledervakt + 1 mannskap (fremskutt enhet) Utrykningsledervakt + påske, pinse, nyttår Vaktordning (2 mannskap) påske, pinse, nyttår + sommer Vaktordning (2 mannskap) ordning + dagtid + sommer 6 Se fotnote 5.

6 4.4 Ledelse på skadestedet Det er viktig at det er tidlig ledelse på skadestedet for å kunne ta en god vurdering og iverksette riktige tiltak på en effektiv og sikker måte. Ledelse skal ivaretas på strategisk og taktisk nivå. Innsatsleder brann: Ledelsesordninger per i dag: Har ansvar for sin sektor/lag for å løse en oppgave på taktisk nivå. Utrykningsleder har fokus innover skadestedet og rapporterer til Innsatsleder brann. Det kan være felles utrykningsleder for flere stasjoner under forutsetning av at innsatstid overholdes. er brannsjef eller hans stedfortreder med fullmakter som brannsjef. Har overordnet ansvar for skadestedet på et strategisk nivå. Innsatsleder brann har fokus ut fra skadestedet og inngår i ILKO der dette etableres. Det vil være naturlig å ha felles innsatsleder brann for en region og ikke knyttet opp mot hver enkelt brannstasjon. Brannvesen 01-vakt Utrykningsledelse Karmøy 1 vaktordning/4-delt vakt Felles utrykningsledere for alle stasjoner. Haugesund 1 vaktordning/4-delt vakt /kasernert Sveio 1 vaktordning/4-delt vakt Felles med 01-vakt Tysvær Utrykningsleder deltid 1 vaktordning/4-delt vakt Bokn Utrykningsleder deltid Vindafjord Utrykningsleder deltid 1 vaktordning/4-delt vakt Etne Utrykningsleder deltid Suldal 1 vaktordning/4-delt vakt Utrykningsleder deltid Utsira - - Innsatslederordning i andre brannvesen: Brannvesen 01-vakt Innbyggertall Kommuner Midt-Hedmark brann og redningsvesen iks: 1 vaktordning Rogaland brann og redning iks 1 vaktordning + brigadeleder Drammensregionens brannvesen iks 1 vaktordning Brannvesenet Sør 1 vaktordning Follo brannvesen 1 vaktordning Kristiansandsregionens brannvesen 1 vaktordning Nedre- og Øvre Romerike (samarbeid) 1 vaktordning Østre Agder brannvesen 1 vaktordning Indre Østfold brannvesen 1 vaktordning Brannvesene Midt iks 1 vaktordning Trondheim 1 vaktordning + brigadeleder Det er vurdert flere alternativer:

7 Alternativ 1: Det foreslås utrykningsleder med dreiende vakt på hver enkelt stasjon. Endring: innføres vaktordning for utrykningsleder på stasjonene Sveio, Førde, Aksdal, Tysværvåg, Nedstrand, Bokn, Suldalsosen. Vakt vurderes særskilt for Utsira og Jelsa. Innsatsleder brann: Det foreslås tre områder som markert på kart: Haugesund, Karmøy, Utsira, Sveio, Tysvær og Bokn dekkes av 2 vakter (totalt 8-10 personer) til enhver tid. Dynamisk ordning i dette området, men det må sikres at én har ansvar for Haugesund og nordover, og én har ansvar for Haugesund og sørover. Etne og Vindafjord dekkes av 1 vakt, totalt 4-5 personer. Suldal dekkes av 1 vakt, totalt 4-5 personer. Alternativ 2: Det foreslås utrykningsleder med dreiende vakt på hver enkelt stasjon. Endring: innføres vaktordning for utrykningsleder på stasjonene Sveio, Førde, Aksdal, Tysværvåg, Nedstrand, Bokn, Suldalsosen. Vakt vurderes særskilt for Utsira og Jelsa. Innsatsleder brann: Det foreslås tre områder som markert på kart: Haugesund, Karmøy, Utsira, Sveio, Tysvær, Bokn + Skjold stasjon. Området dekkes av 1 døgnkasernert innsatsleder (totalt 4 personer) ved hovedbrannstasjonen. Etne og Vindafjord dekkes av 1 vakt, totalt 4-5 personer. Suldal dekkes av 1 vakt, totalt 4-5 personer.

8 Alternativ 3: Ikke vaktordning for utrykningsledere bortsett fra Haugesund/Karmøy. Utdanne tilstrekkelig med utrykningsledere (4-5 på hver stasjon) for å sikre seg oppmøte. Endring: reduksjon i utrykningsledere. Innsatsleder brann: Det foreslås seks områder som markert på kart: Haugesund, Norheim, Vormedal, Utsira Kopervik, Åkrehamn, Skudeneshavn Tysvær, Bokn Sveio, Førde Vindafjord, Etne Suldal Dette er i stor grad som 01- områdene i dag. Tanken er at innsatslederen skal støtte utrykningsleder ved behov. Dette krever at innsatsleder kommer innen rimelig tid. De andre nødetatene forventer også at brannvesenet møter med innsatsleder brann i ILKO. Utrykningsleder bør være frigitt til å lede sine mannskaper så tett som mulig. Alternativ 4: Ikke vaktordning for utrykningsledere bortsett fra Haugesund/Karmøy. Utdanne tilstrekkelig med utrykningsledere (4-5 på hver stasjon) for å sikre seg oppmøte. Endring: reduksjon i utrykningsledere. Innsatsleder brann: Det foreslås fem områder som markert på kart: Haugesund, Norheim, Vormedal, Utsira, Tysvær, Bokn (Skjold stasjon?) Kopervik, Åkrehamn, Skudeneshavn Sveio, Førde Etne, Vindafjord (minus Skjold stasjon?) Suldal Det vurderes om Skjold stasjon fortsatt skal inngå i Vindafjord sitt «vaktområde».

9 Alternativ 5: Utdanne tilstrekkelig med utrykningsledere (4-5 på hver stasjon). Ikke vaktordning for utrykningsledere bortsett fra Haugesund/Karmøy. Endring: reduksjon i utrykningsledere på vakt i Vindafjord/Etne. Innsatsleder brann: Det foreslås 5 områder som markert på kart: Haugesund, fastlands-karmøy, Utsira, Sveio Karmøy (ikke fastlandsdel) Tysvær, Bokn Etne, Vindafjord Suldal Alternativ 6: Det skal være utrykningsledelse med dreiende vaktordning på alle brannstasjoner. Felles utrykningsledelse der dette er innenfor krav til innsatstider. Dette vil være aktuelt for: 1. Sveio og Førde 10 km 2. Sand og Suldalsosen 16 km 3. Ølen og Sandeid 9 km 4. Kopervik og Åkrehamn 8 km Utrykningsledere ved disse stasjonene får kompetanse som innsatsleder brann for å kompensere for sårbarhet med færre 01-regioner. Innsatsleder brann: Det foreslås 2 områder som markert på kart: 1. Haugesund, Karmøy, Utsira, Sveio, Tysvær og Bokn 2. Etne, Vindafjord og Suldal Område 1 vil også ha et overordnet ansvar for område 2 og skal møte på 110-sentralen ved større hendelser som krever oppfølging.

10 Alternativ 7: Et alternativ er kommet opp og frem som følge av drøftinger rundt vaktordninger er å innføre et mellomnivå for å sikre: 1. tilstedeværelse av innsatsledere, 2. volum av utrykningsledere og 3. et nivå for de store hendelsene. 01-ordning Det innføres en vakt for hele regionen. For å sikre mulighet for å etablere tilstrekkelig strategisk ledelse ved store hendelser vil det være et volum av innsatsledere IB som har 01-kompetanse. Innsatslederbrann IB Det etableres et nivå som skal sikre innsatsledelse på skadestedet der kompetansekravet er lempeligere enn 01-nivået. På sikt skal vurderes. Utrykningsledelse Dagens ordning videreføres. 5. Kostnader Det tas utgangspunkt i følgende kostnadsestimat for beregning av de ulike alternativene: Kostnad 01-vakt 24/7/365: ,- Kostnad IB-vakt 24/7/365: ,- Kostnad utrykningsledervakt 24/7/365: ,- Alt 0 (dagens ordning): 01 (6): ,- Utrykningsledervakt (6,5): ,- Sum ,- Alt 1: 01 (4): ,- Utrykningsledervakt (19): ,- Sum ,- Alt 2: 01 (3): ,- Utrykningsledervakt (19): ,- Sum ,- Alt 3: 01 (6): ,- Utrykningsledervakt (1): ,- Sum ,-

11 Alt 4: 01 (5): ,- Utrykningsledervakt (1): ,- Sum ,- Alt 5: 01 (5): ,- Utrykningsledervakt (1): ,- Sum ,- Alt 6: 01 (2): ,- Utrykningsledervakt (16): ,- Sum ,- Alt 7: 01 (1): ,- IB (5) ,- Utrykningsledervakt (11): ,- Sum ,-

12 6. Anbefalinger Det er ikke en konkret anbefaling for vaktordning utover at følgende prinsipper skal tilstrebes: 1. det må være høy sannsynlighet for at det er tilstrekkelig oppmøte av alle funksjoner, herunder: a. ledelse b. sjåfører c. røykdykkere 2. vi må ha ledelse på enhver hendelse fra start til mål. 3. vi skal kunne håndtere taktisk og strategisk nivå på enhver hendelse. 4. det må være mulig å holde et høyt kompetansenivå på alle ledernivå. Det må derfor være et erfaringsgrunnlag for alle funksjoner og det må være mulig å øve regelmessig. Det finnes flere løsninger og det overlates leder beredskap og områdelederne å utrede alternativene ytterligere. Løsninger utover dagens ordning skal legges frem som nye tiltak i budsjettprosessen. Vaktordninger er for å sikre tilstrekkelig oppmøte av de mannskap og den ledelse som de dimensjonerende hendelsene legger opp til. Gjennom risiko- og sårbarhetsanalyse og beredskapsanalyse avdekkes det svakheter om vi følger grunnkravene i dimensjoneringsforskrift. Det legges derfor frem ekstra tiltak (nye vaktordninger) for å sikre tilstrekkelig oppmøte. Utrykningsleder er ledelsen på skadested ved alle hendelser og må være på skadestedet umiddelbart for å koordinere og lede. De aller fleste hendelser vil være innenfor kontrollspennet til utrykningsleder og 01- vakt/innsatsleder brann vil kunne være tilbaketrukket. Innsatsleder brann er strategisk ledelse og skal etablere seg i ILKO. Som følge av store avstander kan det være hendelser hvor IL har lang kjøretid og noen av oppgavene må ivaretas av utrykningsleder inntil IL ankommer stedet. Utrykningsleder skal være kompetent for å ivareta en slik rolle. Avhengig av tilgjengelighet for utrykningsledelse, vil det være naturlig å vurdere IB 1-3 som et felles område på sikt og etter at felles hovedbrannstasjon samt ny stasjon på Veasletta er etablert. 01-vakt er brannsjefens stedfortreder og har hans fullmakt. Det legges opp til en vaktordning med utgangspunkt i at det etableres et nivå med innsatsleder brann.