Risiko- og sårbarhetsanalyse

Transkript

1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Felles brann- og redningsvesen i Nord-Rogaland og Sunnhordland Kommunene Bokn, Etne, Haugesund, Karmøy, Suldal, Sveio, Tysvær, Utsira og Vindafjord

2 Revisjon: J3 J Endelig versjon ToAHe KHMe ToAHe B For kommentar hos brannsjefgruppen ToAHe KHMe ToAHe A For intern gjennomgang ToAHe KHMe Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 11, NO-3191 Horten Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Side 2 av 155

3 Revisjon: J3 Innhold 1 Introduksjon Bakgrunn og mål Forutsetninger Krav til brannvesenets beredskap og innsats Brann- og eksplosjonsvernloven Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen Styrende dokumenter og begreper Arbeidsprosessen 9 2 Krav til organisering og dimensjonering av beredskap og innsats Krav til innsatstid Dimensjonering og lokalisering Vaktlag og støttestyrke Vaktberedskap Overordnet vakt 15 3 Beskrivelse av analyseobjektet Geografisk avgrensning og beskrivelse av kommunene Brannstasjoner/depot og bemanning Utrykningsstatistikk Fremtidige utfordringer 22 4 Metode Innledning Fareidentifikasjon Risikoanalyse Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens Vurdering av risiko Utvelgelse av dimensjonerende hendelser og utarbeidelse av scenarier Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak 26 5 Sårbarhetsvurdering Generelle sårbarhetsforhold Sårbarhet brannvesenene 28 6 Fareidentifikasjon og etablering av dimensjonerende hendelser/scenarier Fareidentifikasjon Vurdering av risiko Dimensjonerende hendelser og grunnlag for utvelgelse av scenarier Valg av scenarier Side 3 av 155

4 Revisjon: J3 7 GIS-analyse - nåværende og fremtidig brannstasjonsstruktur Datagrunnlag Grunnlag innsatstid FKB-Vegnett Tettsteder Kommuneplan og kommunedelplan Resultater GIS-analyse Dagens situasjon Risikoobjekter 1 minutter eksisterende stasjoner Tettsteder 2 minutter eksisterende stasjoner Fremtidige boligområder 2 minutter eksisterende stasjoner Fremtidige næringsområder over 5 kvm 1 minutter eksisterende stasjoner Resultater GIS-analyse fremtidig situasjon Vurderingsgrunnlag Sammenfattet 42 8 Konklusjon og tilrådninger 44 Vedlegg 1 Scenarier 48 Vedlegg 2 Utrykningsstatistikk i perioden Vedlegg 3 Grunnlag for utvelgelse av scenarier 112 Vedlegg 4 - Vurdering av risiko for 146 objekter/områder 117 Vedlegg 5 Kart Side 4 av 155

5 Revisjon: J3 Sammendrag Bokn, Etne, Haugesund, Karmøy, Suldal, Sveio, Tysvær, Utsira, Vindafjord kommuner har utarbeidet en felles risiko- og sårbarhetsanalyse for ett felles brann- og redningsvesen. ROS-analysen omfatter uønskede hendelser som faller inn under brannvernets ansvarsområde. Formålet med analysen er å gi en bred, overordnet, representativ og beslutningsrelevant fremstilling av risiko for mennesker, ytre miljø og samfunnsverdier. En del av denne analysen innbefatter også å identifisere dimensjonerende hendelser og å beskrive scenarier for konkrete objekter, herunder indentifisering av risikoreduserende tiltak. Som et grunnlag for ROS-analysens vurdering av brannstasjonsstruktur, og som et ytterligere grunnlag for utvelgelse av objekter til scenariene, er det også gjennomført en GIS-analyse. Arbeidet med ROS-analysen er gjennomført som et prosjekt med Norconsult som prosessleder i samarbeid med en arbeidsgruppe bestående av brannsjefene i nevnte kommuner. Brannsjefene og deres medarbeidere har bidratt med sin lokalkunnskap inn i prosjektet. Norconsult har også deltatt i møter med prosjektgruppen underveis. Det er for den foreslåtte brannregionen gjennomført en fareidentifikasjon med identifisering av 34 hendelser og en risikoanalyse av 146 relevante objekter. Basert på risikoanalysen er det valgt ut 17 dimensjonerende hendelser og utarbeidet scenariobeskrivelser av utvalgte objekter/områder som omfattes av de dimensjonerende hendelsene. Det er i tillegg vurdert relevant sårbarhet i regionen. GIS-analysen er basert på innsatstid og viser dekning for eksisterende stasjonsstruktur og har gitt grunnlag for vurdering av fremtidig stasjonsstruktur med 6 alternative forslag til ny hovedstasjon for den foreslåtte brannregionen. Resultatene gir ikke grunnlag for en entydig tilrådning knyttet til valg av fremtidig stasjonsstruktur, men de beste alternativene er vurdert i kapittel 8. Her finnes også forslag til bemanning og sentrale risikoreduserende tiltak, basert på scenariene og sårbarhetsvurderingen. En naturlig tilrådning for det nye foreslåtte brannvesenet vil i startfasen være å beholde eksisterende stasjonsstruktur, stasjonsbemanning og etablere en ny felles administrasjonsavdeling som tar dette arbeidet videre Side 5 av 155

6 Revisjon: J3 1 Introduksjon 1.1 BAKGRUNN OG MÅL Bokn, Etne, Haugesund, Karmøy, Suldal, Sveio, Tysvær, Utsira, Vindafjord kommuner har utarbeidet en felles risiko- og sårbarhetsanalyse for ett felles brann- og redningsvesen. ROSanalysen omfatter uønskede hendelser som faller inn under brannvernets ansvarsområde. Formålet med analysen er å gi en bred, overordnet, representativ og beslutningsrelevant fremstilling av risiko for mennesker, ytre miljø og samfunnsverdier. En del av denne analysen innbefatter også å identifisere dimensjonerende hendelser og å beskrive scenarier for konkrete objekter, herunder indentifisering av risikoreduserende tiltak. Som et grunnlag for ROS-analysens vurdering av brannstasjonsstruktur, og som et ytterligere grunnlag for utvelgelse av objekter til scenariene, er det også gjennomført en GIS-analyse. 1.2 FORUTSETNINGER Følgende forutsetninger er lagt til grunn: ROS-analysen er overordnet og kvalitativ. Den omfatter kommunene Bokn, Etne, Haugesund, Karmøy, Suldal, Sveio, Tysvær, Utsira og Vindafjord slik de fremstår per primo 215 med befolkning, næring, infrastruktur, institusjoner, industri, samt forebyggende tiltak og beredskap. Det er også lagt til grunn sentrale fremtidige endringer som vil påvirke risikoforhold i regionen. GIS-analysen er basert på informasjon og kartdata som foreligger per primo 215 om eksisterende forhold og planlagte forhold knyttet til fremtidige bolig- og næringsområder. Krav til innsatstider slik de er gitt i forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen. Det er i GIS-analysen lagt til grunn oppgitte fartsgrenser fra FKB-Vegnett og en klargjøringstid på 9 sekunder for kasernert mannskap og 3 sekunder for mannskap med hjemmevaktordning (i tråd med føringer i nødnettprosjektet). Analysen omfatter ikke vurdering av sammenfallende (samtidige og uavhengige) hendelser. Slike hendelser kan oppstå, men alle kombinasjoner av de ulike hendelsene kan ikke analyseres. 1.3 KRAV TIL BRANNVESENETS BEREDSKAP OG INNSATS Brann- og eksplosjonsvernloven Brann- og eksplosjonsvernlovens 11 sier at brannvesenet skal: a) gjennomføre informasjons- og motivasjonstiltak i kommunen om fare for brann, farer ved brann, brannverntiltak og opptreden i tilfelle av brann og andre akutte ulykker Side 6 av 155

7 Revisjon: J3 b) gjennomføre brannforebyggende tilsyn c) gjennomføre ulykkesforebyggende oppgaver i forbindelse med håndtering av farlig stoff og ved transport av farlig gods på veg og jernbane d) utføre nærmere bestemte forebyggende og beredskapsmessige oppgaver i krigs- og krisesituasjoner e) være innsatsstyrke ved brann f) være innsatsstyrke ved andre akutte ulykker der det er bestemt med grunnlag i kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse g) etter anmodning yte innsats ved brann og ulykker i sjøområder innenfor eller utenfor den norske territorialgrensen h) sørge for feiing og tilsyn med fyringsanlegg. Kommunen kan legge andre oppgaver til brannvesenet så langt dette ikke svekker brannvesenets gjennomføring av oppgavene i første ledd. I 15 heter det i første ledd at: Kommunene skal samarbeide om lokale og regionale løsninger av forebyggende og beredskapsmessige oppgaver med sikte på best mulig utnyttelse av de samlede ressurser Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen Forskriften stiller blant annet krav til bemanning, vaktordninger og innsatstid. Bemanningen skal ivareta forebyggende arbeid og forskriftens krav til innsatsstyrke og vaktordninger. Størrelsen på tettsteder i kommunene sammen med risiko og sårbarhetsanalyser, samt eventuelle tilleggsoppgaver kommunen pålegger brannvesenet, er bestemmende for dimensjoneringen av innsatsstyrken. 1.4 STYRENDE DOKUMENTER OG BEGREPER Tabell Styrende dokumenter og veiledninger Ref. nr.: Beskrivelse Dato Utgitt av Brann- og eksplosjonsvernloven 22 Justis- og beredskapsdepartementet Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen Veiledning til forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen 22 Justis- og beredskapsdepartementet 23 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) NS 5814:28 Krav til risikovurderinger 28 Standard Norge Storulykkeforskriften 25 Justis- og beredskapsdepartementet Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift TEK 1). FOR Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser 21 Kommunal- og regionaldepartementet 1994 DSB Samfunnssikkerhet i arealplanlegging 211 DSB Side 7 av 155

8 Revisjon: J3 Ref. nr.: Beskrivelse Dato Utgitt av N5 Vegtunneler Hb Statens vegvesen Tunnelsikkerhetsforskriften 27 Samferdselsdepartementet Tabell Begreper Begrep ROS-analyse Fare Uønsket hendelse Sårbarhet Risiko Sannsynlighet Konsekvens Samfunnsfunksjon Samfunnsverdi Forebyggende tiltak Konsekvensreduserende tiltak (beredskapstiltak) Risikoreduserende tiltak Beredskap Brannsjef Beskrivelse Risiko- og sårbarhetsanalyse Med fare menes forhold som kan medføre konkrete stedfestede hendelser. En fare er derfor ikke stedfestet og kan representere en gruppe hendelser med likhetstrekk. En hendelse eller tilstand som kan medføre skade på mennesker, miljø eller materielle verdier. En kommunes manglende evne til å motstå virkningen av hendelser, og til å gjenopprette normaltilstand etter hendelser. Uttrykk for den fare som uønskede hendelser/tilstander representerer for mennesker, miljø eller materielle verdier. Risikoen uttrykkes ved sannsynligheten for- og konsekvensene av de uønskede hendelsene. Uttrykkes som hendelsesfrekvens, dvs. hvor ofte (i gjennomsnitt) en hendelse vurderes å kunne inntreffe i fremtiden når erfaring og nye trender legges til grunn. Mulig følge av en uønsket hendelse. Konsekvenser kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi for omfanget av skader på mennesker, miljø eller materielle verdier. De funksjonene som drifter samfunnet, og som samfunnet er svært avhengig av for å fungere. Materielle og immaterielle verdier som er til nytte for fellesskapet, slik som infrastruktur, rekreasjon, sysselsetting, kulturminner, omdømme og trygghetsfølelse. Tiltak som reduserer sannsynligheten for at en hendelse inntreffer. Tiltak som reduserer omfanget av en hendelse når den har inntruffet. Dette kan være administrative tiltak som beredskapsplanverk, fysiske tiltak (f.eks. flomsikring) eller kompetansetiltak (kurs, øvelser). Tiltak med sikte på å redusere sannsynlighet for og/eller konsekvens av uønskede hendelser. Den ordning som sikrer at personell er disponibelt for innsats på kort varsel. Den som forestår den daglige ledelsen av brannvesenet iht. brann- og eksplosjonsvernloven Side 8 av 155

9 Revisjon: J3 Begrep Brannvernregion Beskrivelse To eller flere kommuner som samarbeider om gjennomføring av noen eller alle brannvesenets oppgaver. Lov og forskriftens krav til kommunen gjøres da gjeldende for regionen. Innsatsstyrke Den styrke som kalles ut til innsats ved brann eller ulykke. Minst 4 mannskaper av en minste innsatsstyrke på 16 mannskaper pluss eventuell støttestyrke skal utgjøre en førsteinnsatsstyrke. Denne forventes å være i stand til å iverksette effektiv og sikker redning/slokking/begrensning i en "liten" brann eller ulykke. Innsatstid Kasernert vakt Dreiende vakt Overordnet vakt Utrykningsleder Røyk-/kjemikaliedykker Særskilt brannobjekt Tettsted Vertskommunemodellen Tiden fra innsatsstyrken er alarmert til den er i arbeid på skadestedet. Personell i vakt på brannstasjonen. Roterende vaktordning for ikke kasernerte mannskaper. Særskilt kvalifisert personell i egen vaktordning som har brannsjefens myndighet. Leder av førsteinnsatslaget som leder brannvesenets innsats inntil brannsjef eller overordnet vakt overtar ledelsen. Personell som har gjennomgått en kvalifiserende utdanning etter læreplaner fastsatt av departement/direktorat. Utdanningen må gi personell minst de samme kvalifikasjoner som ordinær grunnutdanning ved Norges Brannskole. Kompetansen må vedlikeholdes gjennom årlige øvelser. Alle typer brannobjekt som er omfattet av brann- og eksplosjonsvernlovens 13 delt inn i følgende kategorier: a. bygninger og områder hvor brann kan medføre tap av mange liv b. bygninger, anlegg, opplag, tunneler og lignende som ved sin beskaffenhet eller den virksomhet som foregår i dem, antas å medføre særlig brannfare eller fare for stor brann, eller hvor brann kan medføre store samfunnsmessige konsekvenser c. viktige kulturhistoriske bygninger og anlegg. Tettbebygget område med minst 2 bosatte, der avstanden mellom husene normalt ikke overstiger 5 meter. Interkommunale samarbeidsløsninger som er organisert i henhold til de formelle krav som fremgår av kommuneloven 28 a-k. 1.5 ARBEIDSPROSESSEN Norconsult har i arbeidet med ROS-analysen samarbeidet med en arbeidsgruppe bestående av brannsjefene i kommunene Bokn, Etne, Haugesund, Karmøy (også brannsjef for Utsira), Suldal, Sveio, Tysvær og Vindafjord (brannsjefgruppen). Det har vært avviklet 5 møter med brannsjefgruppen, hvorav prosjektgruppen også deltok på ett av disse. Avslutningsvis deltok også Norconsult i et møte med prosjektgruppen og orienterte om resultatene fra ROS-analysen Side 9 av 155

10 Revisjon: J3 ROS-analysen er gjennomført av Norconsult basert på drøfting og innspill fra brannsjefgruppen samt innhenting av faktaopplysninger om organisering, risikoobjekter, tettsteder, boligområder, næringsområder, mv., og generell informasjon om brannvernet i regionen. Norconsult har hatt det overordnede ansvaret for å lede og koordinere gjennomføring av ROSanalysen, herunder sammenstille informasjon og vurderinger. Norconsult har innhentet nødvendig tilleggsinformasjon og utarbeidet ROS-analyserapporten. Rapporten har gjennomgått intern tverrfaglig kvalitetssikring i Norconsult. I tilfeller der det har vært uklarheter knyttet til hva som skal legges til grunn i ROS-analysen har dette blitt avklart i samarbeid med brannsjefgruppen, som også har hatt rapporten på høring. Prosjektgruppen i Norconsult har bestått av Tore Andre Hermansen (oppdragsleder), Roger Kvilhaugsvik (GIS-analyse), Helge H. Wiberg (utarbeidelse av scenarier) og Kevin Medby (kvalitetssikring). Det er gjennomført følgende arbeidsmøter i prosessen: 1. Oppstartsmøte med brannsjefgruppen Avholdt: 2. oktober 214 Deltakere: Morten Svandal, brannsjef Vindafjord/Etne Øystein Fonnes, brannsjef Haugesund Kommune Ole-Martin Nordstrand, brannsjef Tysvær/Bokn Kommune Tove Aksdal, hovedtillitsvalgt Karmøy kommune Tor-Inge Henriksen, brannsjef Karmøy/Utsira Kommune Morten Aarhus, brannsjef Suldal Kommune Bjarne Hetlesæter, brannsjef Sveio Kommune Ove Røys, Karmøy kommune (leder brannsjefgruppen) Tor-Petter Alfredsen, hovedtillitsvalgt Haugesund kommune Ragnar Løfstrøm, brannmester, plasstillitsvalgt, Karmøy brannvesen Arild Enerstvedt, verneombud, Haugesund kommune Tore Andre Hermansen, Norconsult Helge Hesjedal Wiberg, Norconsult Per Arne Lindvik, Teknologisk Institutt (sekretariat) 2. Fareidentifikasjonsmøte med brannsjefgruppen Avholdt: 5. november 214 Deltakere: Morten Svandal, brannsjef Vindafjord/Etne Øystein Fonnes, brannsjef Haugesund Kommune Ole-Martin Nordstrand, brannsjef Tysvær/Bokn Kommune Tor-Inge Henriksen, brannsjef Karmøy/Utsira Kommune Morten Aarhus, brannsjef Suldal Kommune Bjarne Hetlesæter, brannsjef Sveio Kommune Ove Røys, Karmøy kommune (leder brannsjefgruppen) Tor-Petter Alfredsen, hovedtillitsvalgt Haugesund kommune Ragnar Løfstrøm, brannmester, plasstillitsvalgt Karmøy brannvesen Tore Andre Hermansen, Norconsult Helge Hesjedal Wiberg, Norconsult Per Arne Lindvik, Teknologisk Institutt (sekretariat) Jon Arve Brekken, Teknologisk Institutt (sekretariat) 3. Vurdering av dimensjonerende hendelser med brannsjefgruppen Avholdt: 11. desember 214 Deltakere: Morten Svandal, brannsjef Vindafjord/Etne Side 1 av 155

11 Revisjon: J3 Øystein Fonnes, brannsjef Haugesund Kommune Ole-Martin Nordstrand, brannsjef Tysvær/Bokn Kommune Tor-Inge Henriksen, brannsjef Karmøy/Utsira Kommune Morten Aarhus, brannsjef Suldal Kommune Bjarne Hetlesæter, brannsjef Sveio Kommune Ove Røys, Karmøy kommune (leder brannsjefgruppen) Tor-Petter Alfredsen, hovedtillitsvalgt Haugesund kommune Ragnar Løfstrøm, brannmester, plasstillitsvalgt, Karmøy brannvesen Arild Enerstvedt, verneombud, Haugesund kommune Tore Andre Hermansen, Norconsult Helge Hesjedal Wiberg, Norconsult Per Arne Lindvik, Teknologisk Institutt (sekretariat) 4. Gjennomgang av GIS-analyse og scenarier med brannsjefgruppen og prosjektgruppen Avholdt : 11. mars 215 Deltakere: Jan Erik Nygaard, Bokn kommune (leder prosjektgruppen) Jo Inge Hagland, Haugesund kommune Kristin Helle, Tysvær kommune Morten Svandal, brannsjef Vindafjord/Etne Øystein Fonnes, brannsjef Haugesund Kommune Ole-Martin Nordstrand, brannsjef Tysvær/Bokn Kommune Tove Aksdal, hovedtillitsvalgt Karmøy kommune Tor-Inge Henriksen, brannsjef Karmøy/Utsira Kommune Ove Røys, Karmøy kommune (leder brannsjefgruppen) Tor-Petter Alfredsen, hovedtillitsvalgt Haugesund kommune Ragnar Løfstrøm, brannmester, plasstillitsvalgt, Karmøy brannvesen Arild Enerstvedt, verneombud, Haugesund kommune Tore Andre Hermansen, Norconsult Helge Hesjedal Wiberg, Norconsult Torleif Østrem-Olsen, Teknologisk Institutt (sekretariat) Per Arne Lindvik, Teknologisk Institutt (sekretariat) 5. Avsluttende møte i brannsjefgruppen Avholdt : 8. april 215 Deltakere: Øystein Fonnes, brannsjef Haugesund Kommune Ole-Martin Nordstrand, brannsjef Tysvær/Bokn Kommune Tor-Inge Henriksen, brannsjef Karmøy/Utsira Kommune Morten Aarhus, brannsjef Suldal Kommune Bjarne Hetlesæter, brannsjef Sveio Kommune Ove Røys, Karmøy kommune (leder brannsjefgruppen) Tor-Petter Alfredsen, hovedtillitsvalgt Haugesund kommune Ragnar Løfstrøm, brannmester, plasstillitsvalgt Karmøy brannvesen Arild Enerstvedt, verneombud, Haugesund kommune Arvid Helgesen, drifts- og utviklingssjef Utsira kommune Tore Andre Hermansen, Norconsult Helge Hesjedal Wiberg, Norconsult Torleif Østrem-Olsen, Teknologisk Institutt (sekretariat) Jon Arve Brekken, Teknologisk Institutt (sekretariat) Side 11 av 155

12 Revisjon: J3 6. Gjennomgang av ROS-analysens resultater med prosjektgruppen Avholdt : 11. mai 215 Deltakere: Jan Erik Nygaard, Bokn kommune (leder prosjektgruppen) Jo Inge Hagland, Haugesund kommune Kristin Helle, Tysvær kommune Tove Aksdal, hovedtillitsvalgt Karmøy kommune Tor-Inge Henriksen, brannsjef Karmøy/Utsira Kommune Ove Røys, Karmøy kommune (leder brannsjefgruppen) Tor-Petter Alfredsen, hovedtillitsvalgt Haugesund kommune Ragnar Løfstrøm, brannmester, plasstillitsvalgt, Karmøy brannvesen Arild Enerstvedt, verneombud, Haugesund kommune Tore Andre Hermansen, Norconsult Torleif Østrem-Olsen, Teknologisk Institutt (sekretariat) Per Arne Lindvik, Teknologisk Institutt (sekretariat) Jon Arve Brekken, Teknologisk Institutt (sekretariat) Side 12 av 155

13 Revisjon: J3 2 Krav til organisering og dimensjonering av beredskap og innsats 2.1 KRAV TIL INNSATSTID Innsatstiden defineres i Dimensjoneringsforskriftens 1-4 som tiden fra innsatsstyrken er alarmert til den er i innsats på brannskadested. Kjøretiden som er en del av innsatstiden, beregnes etter fartsgrensen på aktuelle strekninger. Kravene til innsatstid er bestemmende for lokalisering av brannstasjoner. Dimensjoneringsforskriftens 4-8 beskriver innsatstid for forskjellig type bebyggelse: 1) Innsatstiden skal ikke overstige 1 minutter for: Tettbebyggelse med stor risiko og særlig fare for rask og omfattende brannspredning. Sykehus/sykehjem mv (pleieinstitusjoner som krever assistert rømning, risikoklasse 6). Strøk med konsentrert og omfattende næringsdrift o.l. 2) Innsatstiden i tettsteder for øvrig skal ikke overstige 2 minutter 3) Innsatstiden utenfor tettsteder skal ikke overstige 3 minutter Innsatstiden kan i særskilte tilfeller være lengre dersom det er gjennomført tiltak som kompenserer for økt risiko. Det skal dokumenteres hvordan dette er gjort. Innsatstiden for ankomst med redningsutstyr for trafikkuhell bør ikke overstige 3 minutter. På steder med svært lav risiko for trafikkuhell, kan lengre innsatstid aksepteres. 2.2 DIMENSJONERING OG LOKALISERING Enhver kommune skal ha beredskap for brann og ulykker som sikrer innsats i hele kommunen innenfor krav til innsatstider etter 4-8. Samlet innsatsstyrke skal være minst 16 personer, hvorav minst 4 skal være kvalifiserte som utrykningsledere. Av brannvesenets minstestyrke på 16 personer skal minst 4 mannskaper og evt. støttestyrke være i innsats innenfor kravene til innsatstider. Innen 1-15 minutter etter at førsteinnsats er iverksatt, skal en styrke på mannskaper være i samlet innsats. Beredskapen skal legges til tettsted der slikt finnes. Et tettsted kan dekkes av beredskap fra annet tettsted innenfor krav til innsatstider. Beredskapen skal organiseres, dimensjoneres og lokaliseres i forhold til kartlagt risiko og sårbarhet. Minstekravene til beredskap er fastsatt med sikte på at brannvesenet skal kunne håndtere branner i objekter som oppfyller det branntekniske sikkerhetsnivået som følger av PBL med forskrifter. Konsekvensene etter de fleste branner/ulykker regnes da å være redusert til det som normalt blir akseptert Side 13 av 155

14 Revisjon: J3 Veiledningen til dimensjoneringsforskriften regner med at førsteinnsatsstyrken skal kontrollere en liten brann, eksempelvis frittliggende bolig eller liten branncelle. Dersom brannen ikke lar seg slokke innenfor startbranncellen, forventes det at minst personer av en minsteberedskap på 16 personer skal befinne seg på brannstedet innen 1-15 minutter etter at førsteinnsatsen er iverksatt. Det forventes at hovedstyrken skal kunne forhindre brannspredning til andre seksjoner gjennom utvendig brannbekjempelse, dvs. en større brann. Dersom dette ikke vurderes som mulig må kompenserende tiltak iverksettes (f.eks. sprinkling). Det forventes ikke at brannvesenet skal kunne håndtere de aller største branner eller ulykker. Innsatsen må da baseres på bistand i akuttsituasjoner, rekvirering av personell og utstyr med hjemmel i brann- og eksplosjonsvernloven. 2.3 VAKTLAG OG STØTTESTYRKE Et vaktlag skal i henhold til 5-2 minst bestå av: 1 utrykningsleder 3 brannkonstabler/røykdykkere Støttestyrke (fører for tankbil, fører for snorkel-/stigebil) Laget skal være minste enhet som iverksetter førsteinnsats i branner, ulykker (trafikk/arbeid), akutt forurensning osv. Røyk og kjemikaliedykkere: Forskriften stiller ikke krav om at en kommune skal ha røykdykkere. Kommunen må etter en samlet vurdering av bygningsmasse og risikoobjekter vurdere om røykdykkerinnsats er nødvendig og et kostnadseffektivt tiltak eller om behovene kan løses på annen måte. Behovet må evt. fremkomme i risiko- og sårbarhetsanalysen. Forskriften stiller ikke krav om at en kommune skal ha kjemikaliedykkere. Behovet må evt. fremkomme i risiko- og sårbarhetsanalysen. 2.4 VAKTBEREDSKAP Forskriftens 5-3 og 5-4 omtaler kravene til vaktberedskap og antall vaktlag. I spredt bebyggelse og i tettsteder med inntil 3 innbyggere kan beredskapen organiseres av deltidspersonell uten fast vaktordning. Til tider hvor det ikke kan forventes tilstrekkelig oppmøte ved alarmering, skal det opprettes lag med dreiende vakt. I tettsteder med 3-8 innbyggere skal beredskapen være organisert i lag bestående av deltidspersonell med dreiende vakt. I tettsteder med 8 2 innbyggere skal beredskapen være organisert i lag bestående av heltidspersonell kasernert innenfor ordinær arbeidstid. Utenfor ordinær arbeidstid kan beredskapen være organisert i lagt med deltidspersonell med dreiende vakt, men hvor utrykningsleder har brannvern som hovedyrke. I tettsteder med mer enn 2 innbyggere skal beredskapen være organisert i lag av heltidspersonell med kasernert vakt. I tettsted fra 3. til 5. innbyggere skal det være minst ett vaktlag og nødvendig støttestyrke etter 5-2 og Side 14 av 155

15 Revisjon: J3 I tettsted fra 5. til 1. innbyggere skal det være minst to vaktlag og nødvendig støttestyrke etter 5-2 og 5-3. Ved 1. innbyggere skal det være minst tre vaktlag og nødvendig støttestyrke. Deretter skal beredskapen økes med ett vaktlag og nødvendig støttestyrke for hver 7. innbygger. 2.5 OVERORDNET VAKT I kommuner eller brannvernregioner med tettsteder med mer enn 2 innbyggere skal det være dreiende overordnet vakt, jf Brannsjefen og stedfortreder skal inngå i vaktordningen. Forskriften setter krav om at overordnet vakt skal kunne lede innsats på flere skadesteder samtidig. I forskriften legges det vekt på at kvalifisert utrykningsleder skal være leder på hvert innsatslag. Når dette oppfylles, kan overordnet vakt konsentrere seg om å lede innsatsen på overordnet nivå. Overordnet vakt vil i stor grad selv kunne bestemme når og om det skal rykkes ut. 4-1 i veiledningen uttrykker imidlertid at overordnet vakt primært bør være på skadestedet, men kan vurdere behovet for dette Side 15 av 155

16 Revisjon: J3 3 Beskrivelse av analyseobjektet Kommunene Bokn, Etne, Haugesund, Karmøy, Suldal, Tysvær, Utsira, Vindafjord kommuner er foreslått å utgjøre én ny brannregion med ett felles brannvesen. Kommunene Etne og Sveio ligger i distriktet Sunnhordland og de andre kommunene ligger i Nord-Rogaland. 3.1 GEOGRAFISK AVGRENSNING OG BESKRIVELSE AV KOMMUNENE Kartutsnittet ovenfor viser avgrensningen av ny foreslått brannregion Side 16 av 155

17 Revisjon: J3 Bokn kommune Bokn kommune er en øykommune med kystlinje på ca. 12 km. E 39 går gjennom kommunen med fastlandsforbindelse til Tysvær i nord og fergesambandet Arsvågen Mortavika over Boknafjorden mot Stavanger. Rogfast - verdens lengste undersjøiske tunnel på 26,7 km er under planlegging og prosjektering, med forventet byggestart i 216/217. De store næringene på Bokn er knyttet til produksjon av ulike produkter av plast/glassfiber, og oppdrett av laks. Etne kommune Etne kommune ligger helt syd i Hordaland fylke og grenser til kommunene Kvinnherad, Odda, Sauda, Suldal og Vindafjord; de tre sistnevnte i Rogaland. Noe under halvparten av befolkningen i kommunen er konsentrert til tettstedene Etnesjøen og Skånevik, mens den resterende bosettingen er spredt innover mot Litledalen og Stordalen og til grendene Håland, Kyrping, Frette og Fjæra. Mesteparten av befolkningen er bosatt på sør- og østsiden av Åkrafjorden som skjærer gjennom kommunen. De fleste sentrumsfunksjonene ligger i dag i Ølen i nabokommunen Vindafjord Side 17 av 155

18 Revisjon: J3 Haugesund kommune Haugesund by fungerer som regionsenter for over 1. mennesker på Haugalandet. Haugesund er en liten kommune og tettstedsbebyggelsen ligger på fastlandssiden av Smedasundet samt på øyene Hasseløy og Risøy. Deler av stedet Norheim hører også til tettstedet, men ligger i Karmøy kommune. Byen ligger åpent til ved Nordsjøen, men mesteparten ligger skjermet av øya Karmøy (Karmøy kommune), samt øysamfunnet Røvær (Haugesund kommune) i vest. Mellom Karmøy og Haugesund går skipsleden Karmsundet. Mellom Karmsundet og søre deler av Bømlo (Bømlo kommune) ligger det værharde havstykket Sletta. Karmøy kommune Karmøy kommune er den eneste i landet med tre byer: Kopervik, Skudeneshavn og Åkrehamn. På sørspissen av Karmøy ligger Skudeneshavn. Den har en særegen og vakker trehusbebyggelse fra 18- tallet. Norsk Hydro, Karmøy Fabrikker er den største bedriften i kommunen. For øvrig er det betydelig mekanisk industri, særlig rettet mot maritim virksomhet og olje-virksomheten. Karmøy har landets eneste gassdistribusjonsselskap med lavtrykksnett for naturgass. Haugesund lufthavn, Karmøy er stamflyplass Side 18 av 155

19 Revisjon: J3 Suldal kommune Suldal kommune er Rogalands største i areal. Innbyggerne er spredd rundt om i hele kommunen. Kommunesenteret på Sand. ligger Sveio kommune Spredd bosetting kjennetegner Sveio kommune. Det bor folk rundt i hele kommunen, i tillegg til at det er tettstedene Sveio og Førde og grendene Tittelsnes, Valevåg, Auklandshamn, Buavåg og Ekrene/Rophus med tettere bosetting. Sveio kommune har en lang kystlinje mot Sletto, Bømlafjorden, Hardangerfjorden og Ålfjorden. E39 er gjennomgående i kommunen med Fv47 som en mer lokal veg mot Haugesund. Begge vegene er sterkt trafikkerte, og det er de siste år registrert sterk trafikkøkning etter at Trekantsambandet ble åpnet og etter at bompengeperioden her var over Side 19 av 155

20 Revisjon: J3 Tysvær kommune Tysvær kommune har Førresfjorden og Aksdal som største tettsted. Med E 39 og E 134 er kommunen ett trafikalt knutepunkt mellom Bergen Stavanger, og Vest- og Østlandet. Dette genererer nye trafikk, inklusive store mengder tungtransport og transport av farlig gods. Kårstøanlegget sør i kommunen utgjør ett viktig næringsgrunnlag for kommunen, samtidig som det utgjør en risiko for større ulykker som kan ramme både egne innbyggere, regionen og nasjonale interesser. Utsira kommune Utsira er en øy og en kommune i Rogaland. Den ligger 18 km vest for Karmøy. Kommunen er Norges minste målt i folketall, og nest minste i areal (etter Kvitsøy). En bilferge, som trafikkerer til/fra Haugesund, forbinder øya med fastlandet. Mellom fergeleiene på Utsira går Fylkesvei 911, og det er ca. 2 km til hver havn Side 2 av 155

21 Revisjon: J3 Vindafjord kommune Vindafjord grenser i sørvest mot Tysvær, i sørøst mot Suldal og i øst mot Etne i Hordaland. Fra sjøsiden grenser Vindafjord mot Sveio i vest, Stord i nordvest og Kvinnherad i nordøst, alle tre kommuner i Hordaland. Kommuneadministrasjonen ligger i Ølensjøen. Næringsliv er hovedsakelig basert på industri, landbruk og tjenesteytende næring. Kommunen er den 5. største landbrukskommunen i landet målt etter husdyrhold. 3.2 BRANNSTASJONER/DEPOT OG BEMANNING Kommune Stasjon / depot Utrykningsledere heltid Utrykningsledere deltid Brannkonstabler heltid Brannkonstabler deltid Bokn Bokneberg 6 11 Etne Skånevik 4 8 Etne 4 12 Haugesund* Haugesund Røvær 7 Karmøy** Kopervik 4 2 Skudenes 16 Åkra 16 Bø 16 Vormedal 16 Feøy Suldal Sand 4 12 Suldalsosen 1 11 Jelsa 1 9 Erfjord 1 7 Nesflaten 1 8 Vatlandsvåg Side 21 av 155

22 Revisjon: J3 Kommune Stasjon / depot Utrykningsledere heltid Utrykningsledere deltid Brannkonstabler heltid Brannkonstabler deltid Sveio Sveio 2*** 12 Førde 2*** 12 Tysvær Aksdal 4 13 Tysværvåg 5 1 Nedstrand 4 1 Borgøy Utsira Hovland 1 Vindafjord Ølen 3 8 Skjold 3 11 Sandeid 3 11 *Haugesund brannstasjon: 4 brigadeledere, 4 underbrannmestre, 4 brannformenn, 17 brannkonstabler i beredskapsavdelingen. **Karmøy brannvesen: I tillegg til de som er vist ovenfor er det heltidsstillinger med 2 branninspektører og 1 underbrannmester. *** Det er én utrykningsleder med formell kompetanse (BER-1), de tre andre har BER-3 og er av brannsjefen vurdert til å være skikket som utrykningsledere ut i fra kvalifikasjoner og erfaring. 3.3 UTRYKNINGSSTATISTIKK I vedlegg 2 er det samlet utrykningsstatistikk for brannvesenene i perioden Brannvesenene har etablert statistikk på ulikt grunnlag og dette er ikke egnet for sammenstilling. Det foreligger ikke utrykningsstatistikk for Bokn og Utsira, og det er ikke rapportert statistikk for Etne i 213. Det er gjort forsøk å hente ut samlet statistikk som gjelder total utrykningsstatistikk og bygningsbranner fra DSBs database, men dette stemmer ikke overens med tallene som er oppgitt fra brannvesenene i vedlegg 2. Generelt indikerer Brannstudien (213) at det er vanskelig å si noe sikkert om utvikling i antall branner, ut fra brann- og redningsvesenenes rapportering til DSBs statistikk. Men på landsbasis er det indikasjoner på en nedgang i antall bygningsbranner. Forebygging av større bygningsbranner, særlig gjennom kompenserende tiltak som for eksempel sprinkling, opplæring av ansatte og systematisk sikkerhetsarbeid har kommet langt. Brannstudien forventer en fremtidig økning i utrykninger innen akutt forurensning, ulykker på veg og bane og andre ulykker som drukning, naturskapte hendelser og ulykker i forbindelse med risikoaktiviteter på fritiden. 3.4 FREMTIDIGE UTFORDRINGER Den kommende Rogfast-forbindelsen vil gi fergefri vegforbindelse mellom nord og sør i Rogaland under Boknafjorden. Forbindelsen vil erstatte ferjesambandet Mortavika-Arsvågen. Rogfast vil gi økt trafikk til og fra Stavanger/Oslo via E Side 22 av 155

23 Revisjon: J3 Demografiske endringer medfører at tettstedene Åkrehamn, Vedavågen og Kopervik på Karmøy vokser sammen til et tettsted med over 2 innbyggere. Dette utløser krav om kasernert beredskap. I løpet av kort tid forventes det også at tettstedet Haugesund passere 5 innbyggere, og dermed utløser krav om to kasernerte vaktlag. Det er stor satsning på utbygging av industriområde på Gismarvik. Av andre generelle fremtidige utfordringer så påpeker Brannstudien at befolkningens sammensetning og antall endres. Andelen av befolkningen over 67 år forventes å øke betydelig og andelen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre forventes å øke fra dagens 14 prosent til 26 prosent i 24. Befolkningen vil også fortsette å konsentreres mot tettsteder og byer. Endring i infrastruktur, sosialpolitiske endringer, språkvansker og svakere sikkerhetskultur nevnes også som faktorer som kan gi konsekvenser for brann- og redningsvesenet Side 23 av 155

24 Revisjon: J3 4 Metode 4.1 INNLEDNING Analysen av risiko for menneskers liv og helse, ytre miljø og materielle verdier følger hovedprinsippene i NS 5814:28 Krav til risikovurderinger (ref ). Risiko knyttes til uønskede hendelser, dvs. hendelser som i utgangspunktet ikke skal inntreffe. Det er derfor knyttet usikkerhet til både om hendelsen inntreffer (sannsynlighet) og omfanget (konsekvens) av hendelsen dersom den inntreffer. 4.2 FAREIDENTIFIKASJON Med fare menes forhold som kan medføre konkrete stedfestede hendelser. En fare er derfor ikke stedfestet og kan representere en gruppe hendelser med likhetstrekk. 4.3 RISIKOANALYSE Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens Hvor ofte en uønsket hendelse kan inntreffe, uttrykkes ved hjelp av begrepet sannsynlighet. Konsekvensene er vurdert med hensyn til Liv og helse, Ytre miljø og Materielle verdier. For Materiell verdi inngår også samfunnsverdier, slik som brudd i viktige samfunnsfunksjoner. Sannsynlighets- og konsekvensvurdering av hendelser er bygget på erfaring (statistikk), trender (f.eks. klima) og faglig skjønn. Risikoanalysen har gitt grunnlag for utvelgelse av dimensjonerende hendelser. Tabell Sannsynlighetskategorier Sannsynlighetskategori Frekvens 1. Lite sannsynlig Sjeldnere enn en gang hvert 1 år 2. Moderat sannsynlig Gjennomsnittlig hvert 1-1 år 3. Sannsynlig Gjennomsnittlig hvert 1-1 år 4. Meget sannsynlig Gjennomsnittlig hvert 1-1 år 5. Svært sannsynlig Oftere enn en gang per år Tabell Konsekvenskategorier Konsekvenskategori Beskrivelse 1. Svært liten konsekvens Ingen personskade Ubetydelig miljøskade Materielle skader < 1 kr / ingen skade på eller tap av samfunnsverdier Side 24 av 155

25 Revisjon: J3 Konsekvenskategori 2. Liten konsekvens 3. Middels konsekvens 4. Stor konsekvens 5. Meget stor konsekvens Beskrivelse Personskade Lokale miljøskader Materielle skader 1-1 kr / ubetydelig skade på eller tap av samfunnsverdier Alvorlig personskade Regional miljøskade, restitusjonstid inntil 1 år Materielle skader 1-1 kr / kortvarig skade på eller tap av samfunnsverdier Dødelig skade, <3 personer Regional miljøskade, restitusjonstid inntil 1 år Store materielle skader 1-1 kr/ skade på eller tap av samfunnsverdier med noe varighet Dødelig skade, >3 personer Irreversibel miljøskade Svært store materielle skader > 1 kr / varige skader på eller tap av samfunnsverdier Vurdering av risiko De uønskede hendelsene vurderes i forhold til mulige årsaker, sannsynlighet og konsekvens. Risikoreduserende tiltak vil bli vurdert. I en grovanalyse plasseres uønskede hendelser inn i en risikomatrise gitt av hendelsenes sannsynlighet og konsekvens. Risikomatrisen har 3 soner: GRØNN GUL RØD Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er ikke nødvendig, men bør vurderes Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak må vurderes Uakseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er nødvendig Akseptkriteriene for risiko er gitt av de fargede sonene i risikomatrisen nedenfor. Tabell Risikomatrise KONSEKVENS SANNSYNLIGHET 1. Svært liten konsekvens 2. Liten konsekvens 3. Middels konsekvens 4. Stor konsekvens 5. Meget stor konsekvens 5. Svært sannsynlig 4. Meget sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Moderat sannsynlig 1. Lite sannsynlig 4.4 UTVELGELSE AV DIMENSJONERENDE HENDELSER OG UTARBEIDELSE AV SCENARIER Basert på vurdering av risiko av identifiserte uønskede hendelser og relevante objekter, velges det ut dimensjonerende hendelser som anses representative for analyseobjektet. Dette er uønskede hendelser som beredskapen skal dimensjoneres mot og tar utgangspunkt i følgende antakelse: Side 25 av 155

26 Revisjon: J3 Dersom brannvesenet har en beredskap som kan håndtere et gitt antall dimensjonerendehendelser, vil den også være i stand til å håndtere andre liknende hendelser. Antakelsen bygger på en erkjennelse om at antall mulige uønskede hendelser, eller kombinasjonen av uønskede hendelser, er ubegrenset. Erfaring viser at gevinsten av å planlegge for håndtering av et utvalg svært konkrete situasjoner er større enn om det er utviklet en beredskap på et helt generelt grunnlag. De dimensjonerende hendelsene vil være utgangspunkt for en beredskapsanalyse som evt. gjennomføres på et senere tidspunkt. Brannscenarier utarbeides for å foreta en teoretisk test av det utstyr, bemanning, kapasitet og kompetanse som brannvesenet har for de valgte objektene som inngår i de dimensjonerende hendelsene. De utvalgte brannscenariene kan ikke anses som dekkende for alle dimensjonerende hendelser som er vurdert som relevante for den foreslåtte brannregionen. Et brannscenario må derfor sees som en selvstendig vurdering av det valgte objektet innenfor for hver dimensjonerende hendelse, selv om det er likhetstrekk mellom flere objekter og dermed kan ha en overføringsverdi. 4.5 SÅRBARHETS- OG RISIKOREDUSERENDE TILTAK Med risikoreduserende tiltak menes sannsynlighetsreduserende (forebyggende) eller konsekvensreduserende tiltak (beredskap) som bidrar til å redusere risiko. I arbeidet med utarbeidelse av scenariene er det vurdert risikoreduserende tiltak. Disse finnes i vedlegg 1. I tillegg er det vurdert risikoreduserende tiltak i forbindelse med sårbarhetsvurderingen. De viktigste tiltakene er tatt inn i kapittel Side 26 av 155

27 Revisjon: J3 5 Sårbarhetsvurdering 5.1 GENERELLE SÅRBARHETSFORHOLD Sårbarhet omtales som det motsatte av robusthet, og sårbarhetsbegrepet brukes når en er opptatt av konsekvensene av en inntruffet hendelse. Det er flere sårbarheter som kan påvirke brannvesenet og evnen til å yte tjenester i gitte situasjoner. Innsatstid Tabellen nedenfor viser risikoobjekter med mer enn 1 minutters innsatstid ut i fra eksisterende stasjoner. Navn Tid Stasjon Westcon Ølensvåg 13 Ølen Vindafjordtunet 16 Skjold Industriområde, Hydrovegen Kopervik Industriområde, Husøyvegen 12 Bø Industriområde, Helganesvegen Bø Industriområde, Storøyvegen 14 Bø Industriområde, Kalstøvegen Bø Industriområde, Snurrevarden Kopervik Boligbrakker på Kårstø 13 Tysværvåg Statoil Kårstø 12 Tysværvåg Strømbrudd Strømbrudd vil ved langvarige utfall medføre utfordringer for brannvesenet. Enkelte brannstasjoner har nødstrømsaggregat, men utstyr med batteribackup har ikke mange timer før det blir utladet. Langvarig strømbrudd gir først og fremst store konsekvenser vinterstid, og kan påvirke slokkevannforsyning og kommunikasjon. Bortfall av ekomtjenester (herunder nødnett) Utfall av ekomtjenester kan gi meget store konsekvenser for liv og helse dersom det samtidig er behov for livreddende hjelp på grunn av ulykke, sykdom e.l. og man ikke oppnår kontakt med nødetatene. Mange benytter nå kun mobiltelefoni og har sagt opp sine fasttelefoni-abonnement. Også i brannvesenene benyttes mobiltelefoni ved varsling av mannskaper Side 27 av 155

28 Revisjon: J3 I Telenors nett vil det for fasttelefoni (PSTN/ISDN) være driftstid etter strømbrudd i ca. 8 timer, med unntak for anlegg med stasjonære aggregatinstallasjoner. En del basestasjoner kan være uten batteribackup, de fleste vil ha mellom 2 og 4 timer driftstid, mens noen er utrustet med stasjonære aggregater i kombinasjon med batterier for å sikre uavbrutt krafttilgang. For internett/bredbånd sier Telenors policy 8 timer, men for disse tjenestene vil det også avhenge av om brukerne kan opprettholde 23V til sitt terminalutstyr. Slik Nødnett bygges vil 85 % av Nødnetts basestasjoner fungere i 8 timer, mens resterende vil ha reservestrøm for 48 timer prioriterte basestasjoner. Reservestrøm til 48 timers basestasjonene blir levert fra batteri eller dieselaggregat. Basestasjoner som mister forbindelsen med nettverket, vil kunne gi dekning til radioterminaler som ligger innenfor dekningsområdet. Brukere av Nødnettradioterminaler som befinner seg innenfor dekningsområdet vil ha fungerende samband mellom seg, men det vil ikke være samband med brukere som er dekket av andre basestasjoner, eller med operasjonssentralene. Bortfall av vannforsyning Lokal vannforsyning på brannstedet er i mange tilfeller avgjørende og utfall av vannforsyning vil gi store utfordringer. Vanntilførsel fra tankbil og åpne vannkilder blir da avgjørende stor grad avhengig av lokal vannforsyning på brannstedet. Det er per i dag 5 tankbiler innenfor den foreslåtte nye brannregionen, lokalisert følgende steder: Karmøy (2 stk), Haugesund, Tysvær og Vindafjord. Stengte veger Veger kan bli stengte i forbindelse med naturbaserte hendelser og alvorlige trafikkulykker. Det er i sentrale områder gode omkjøringsmuligheter, men i distriktene kan dette medføre lange omkjøringsveier. Havari av brannbil Kjøretøy kan havarere som følge av kollisjon, utforkjøring eller annen feil og skade. Dette medfører ofte at kjøretøyet er utilgjengelig i flere dager. Spesielt er dette sårbart når det gjelder kjøretøy som tankbil og lift/snorkel. Både Haugesund og Karmøy har lift/snorkel og tankbil (to tankbiler i Karmøy). Sykdom og ferieavvikling Epidemier kan medføre at en stor del av befolkningen og brannmannskaper blir indisponert. Brannmannskaper bør prioriteres ved vaksinering. Det bør også gis overlappende kompetanse hos de ansatte slik at sårbarheten reduseres ved sykmeldinger og når noen slutter. Ferieperioder kan gi sårbarhet og det må vurderes nødvendighet av innleie av ferievikarer, for eksempel deltidsmannskaper i andre kommuner i regionen. 5.2 SÅRBARHET BRANNVESENENE Brannvesenene har gitt innspill på hva de selv mener er eksisterende sårbarheter knyttet til brannvesenets evne til å utføre pålagte oppgaver og tjenester Side 28 av 155

29 Revisjon: J3 Bokn Innsatstid for politi og ambulanse kan være noe lang, men er blitt vesentlig bedre etter åpning av Karmøytunnelen. Fremmøte kan variere noe, spesielt på dagtid. Dette henger sammen med at flere har arbeidsplass utenfor kommunen, og flere er skiftarbeidere. I perioder har dette medført mangel på sjåfører på brannbil. Det finnes få som både har hjem og arbeid på Bokn, som er en utfordring både i forhold til fremmøte og ved rekruttering. Brannbilen på Bokn er fra 1979 og er tatt ut av drift. Det er leid inn erstatningsbil siden april 214. Det er ikke bevilget penger til kjøp av ny bil i 215, så det vil trolig bli leiebil ut 216. Slokkevannkapasiteten varierer noe både med årstid og forbruk, samt fra sted til sted i kommunen. Vannverket i kommune har sterkt behov for oppgradering og utvidelse for å kunne levere tilfredsstillende mengder vann. Det er følgelig behov for tankbil. Etne og Vindafjord Politiet har stort vaktdistrikt og det kan forekomme lang responstid (opptil 9 minutter). Dette vil medføre at brannvesenet vil måtte ha innsatsledelsen lenger enn i distrikt hvor politiet har raskere responstid. Ambulanse har stort vaktdistrikt, særlig utkantstrøk som Skånevik og Vikedal/Imsland kan ha relativt lang responstid for ambulanse. Kommunene er basert på hovedferdselsårer som er utsatt for ras og flom. Det er lite redundans i vegnettet, slik at det kan være vanskelig for innsatsmannskaper/nødvendige ressurser å ta seg frem til skadested. Når det gjelder rekruttering så består kommunene av 1-12 bygdesamfunn med mellom 1 og 18 innbyggere. Det er en utfordring å rekruttere gode kandidater innenfor en viss radius fra lokale brannstasjoner. Store landbruksbygninger og mye gra- og furuskog kombinert med tilfeldig mulighet for å finne slokkevann gir behov for tilgang på tankbil. Det er begrenset hvor stort område hver tankbil kan dekke, spesielt i perioder med stor skogbrannfare. Sandeid vil være en sentral lokalisering av en ny tankbil. Haugesund Når tettstedet Haugesund passerer grensen på 5. innbyggere, skal tettstedet dekkes beredskapsmessig av 2 vaktlag a 4 mannskaper pluss evt. støttestyrke (sjåfører på tankbil og høydeberedskap). Denne grensen blir trolig passert i perioden Haugesund har forhold som medfører at tankbil og snorkel/lift må være med i førsteutrykningen på en rekke objekter i Haugesund kommune. Dette gjør at det er nødvendig med sjåfører på begge kjøretøyene på kasernert vakt. Tidligere ROS-analyse har vurdert at brannvesenet har sårbarheter knyttet til bortfall av strøm, havari av brannbil, bortfall av mobilnettet, sykdom blant ansatte, bortfall av kommunikasjon for Side 29 av 155

30 Revisjon: J3 nødetatene, nøkkelpersoner som slutter eller er langtidssykemeldte, bortfall av vannforsyning og mangelfull brannvannforsyning, ferieavvikling og stengte veger. Karmøy Den største utfordringen er å opprettholde bemanning og vaktlag som forutsatt. Rekruttering er blitt betydelig vanskeligere til deltidsstillinger. De siste 1-15 årene har kravene til deltidsmannskapenes kompetanse og sertifisering blitt lik en yrkesansatt brannmann. Å stille så store krav til kompetanse medfører at mannskapene må bruke mye av sin fritid bare på utdanning og sertifisering. Mobiliteten i samfunnet har også medført at det ikke er uvanlig å bo en plass og dagpendle til jobb en annen plass. Dette får konsekvenser for vakt- og beredskap. I løpet av de nærmeste årene vil tettstedene Åkra, Vea, og Kopervik vokse sammen til ett tettsted og utløse krav om døgnbemannet beredskap sentralt på Karmøy. Suldal Det er flere objekter i Suldal som er svært sårbare med lite tilgang på slokkevann, det er bare tettsteder som er utbygd med kommunalt slokkevann. Det pågår et arbeid med å sjekke om vannmengden i de kommunale hydrantene holder kravet, noe som ikke er trolig. I tørre perioder av året er det vanskelig å finne vannkilder rundt om i kommunen og det er behov for en tankbil. Det kan være problem med mannskapstilgang rundt om i kommunen til enkelte tider av døgnet og helger. Det har vært diskutert vaktordning i helgene. Sveio Slokkevannkapasitet er en stor utfordring og det er områder i kommunen som ikke er dekket med tilfredsstillende kommunalt slokkevann. Om sommeren kan det i noen tilfeller kompenseres med vann fra åpne kilder, men dette tar tid. Vinterstid er dette vanskeligere. Tankkapasiteten på brannvesenets kjøretøy er begrenset til 2-3 liter vann på stasjonenes mannskapsbiler og det er derfor behov for tankbil. Tysvær Brannvesenet er med sin bemanning sårbare ved sykdom, oppsigelser og lignende. I tillegg mangler brannvesenet nesten ett helt årsverk etter minstekravene i gjeldende dimensjoneringsforskrift. For alle brannstasjonene har det vist seg vanskelig å rekruttere personer som både har sitt hjem og sin arbeidsplass i tilfredsstillende nærhet til brannstasjonen. Rekruttering av mannskap til Nedstrand stasjon har vist seg spesielt vanskelig. For å ha nok brannmannskap har en derfor måtte strekke grensene for hvor nærme brannstasjon mannskapene må bo. Dette vil kunne medføre noe lengre innsatstid og ett noe lavt fremmøte ved oppdrag på dagtid. Alle brannstasjonene har vesentlige behov for oppgradering og utviding for å ha plass til nye og større brannbiler. Behovet for ny stasjon i Nedstrand er meldt inn i budsjettsammenheng til kommunen. Ny stasjon er avgjørende for å kunne skifte ut brannbiler da dagens stasjon mangler lengde, bredde og takhøyde for å huse en ordinær mannskapsbil Side 3 av 155

31 Revisjon: J3 Vannforsyningen i kommunen er fortsatt noe mangelfull. Store deler av kommunen er uten ledningsnett, og kapasiteten i utbygd nett er lavere enn krav i TEK 1. I Hervikfjorden finner vi Borgøy som er uten fastlandsforbindelse. Per i dag går det rutebåt for persontransport til de 5-1 fastboende, samt et økende antall hyttegjester. Det er ikke etablert vannledningsnett for slokkevann, og det må påregnes lang innsatstid. Førsteinnsats vil være mannskap fra Tysværvåg stasjon, og det må påregnes innsatstid på over 3 min. Utsira Karmøy brann- og redningsvesen har avtalefestede oppgaver i Utsira kommune. Brannsjefen på Karmøy er også brannsjef på Utsira. Likeledes ivaretar avdelingssjefene for beredskap og forebyggende brannvern på Karmøy de samme funksjonene for Utsira. Utsira er helt avhengig av båt/ferjetrafikk og innsatstiden blir dermed lang ved behov for assistanse fra Karmøy. Det går en kombinert passasjerbåt/ferje på strekningen Haugesund Utsira, med 3 4 avganger per dag hver vei Side 31 av 155

32 Revisjon: J3 6 Fareidentifikasjon og etablering av dimensjonerende hendelser/scenarier 6.1 FAREIDENTIFIKASJON Følgende liste er resultatet fra fareidentifikasjonen som ble foretatt på basis av innspill fra hvert enkelt brannvesen og sammenstilt til fareidentifikasjonsmøtet 5. november 214. Farekategori Brann i farlig stoff/avfall Uhell med farlig stoff/akutt forurensning Ekstremvær/naturrisiko Samferdselshendelser Brann i større bygg/område Uønsket hendelse Brann i kjemikalielager med påfølgende utslipp Brann i fyrverkerifabrikk Brann i bensinstasjon Brann/eksplosjon i gassanlegg Kjemikalieutslipp (ammoniakk, klor, mv.) Hendelse på gassrørledningen Kalstø-Kårstø Transport av farlig gods Utslipp fra tankanlegg med petroleumsprodukter Vind Nedbør Flom truer kapell/gravplass Flom/inntrenging i bygg etter ekstrem nedbør ifm lang tørke- eller kuldeperiode. Kjøretøy tatt av steinsprang/-ras Skipshavari Luftfartsulykker (helikopter, fly) Stor vegtrafikkulykke (E39, E134, RV23, FV47) Brann i stort skip Trafikkulykke med påfølgende brann i stor bil Brann i lange vegtunneler Brann/ulykke i undersjøisk tunnel (T-forbindelsen/Karmøytunnelen, Bømlafjordtunnelen E39 (8 km) og kommende Rogfast (27 km)) Brann i sykehus/helse-/omsorgsinstitusjon Brann i hotell Side 32 av 155

33 Revisjon: J3 Farekategori Redningsoppdrag Skog-/lyngbrann CBRNe tilsiktede handlinger Uønsket hendelse Brann i idrettsanlegg/konsertlokale/kjøpesenter/lokale med store menneskeansamlinger Brann i skoleinternat Brann i trehusbebyggelse Industribrann Brann i kraftstasjon/transformator Brann/hendelse i landbruksbygg Sentrumsbrann med stort evakueringsbehov Brann i hyttefelt/campingplass Brann i gjestehavn Drukningsulykker Industriulykker Bygningskollaps Høyderedning Redning av buskap Medisinsk redning i griskrente strøk ("Mens du venter på ambulansen") Uønskede hendelser med kjemiske, biologiske, radiologiske, nukleære stoffer og eksplosiver, herunder tilsiktede hendelser. 6.2 VURDERING AV RISIKO De uønskede hendelsene fra fareidentifikasjonen ovenfor ble vurdert med hensyn på risiko knyttet til 146 objekter/områder i den foreslåtte brannregionen, se vedlegg 4. Vurderingen av risiko ble gjort for verdiene liv/helse, ytre miljø og materielle verdier i henhold til følgende risikomatrise: KONSEKVENS SANNSYNLIGHET 1. Svært liten konsekvens 2. Liten konsekvens 3. Middels konsekvens 4. Stor konsekvens 5. Meget stor konsekvens 5. Svært sannsynlig 4. Meget sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Moderat sannsynlig 1. Lite sannsynlig Side 33 av 155

34 Revisjon: J3 Risikomatrisen har 3 soner: GRØNN GUL RØD Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er ikke nødvendig, men bør vurderes Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak må vurderes Uakseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er nødvendig Akseptkriteriene for risiko er gitt av de fargede sonene i risikomatrisen. Basert på vurderingen av risiko for de uønskede hendelsene for 146 objekter/områder hadde følgende hendelser høyest risiko knyttet til verdiene liv/helse, ytre miljø og materielle verdier: Farekategori Brann i farlig stoff/avfall Uønsket hendelse Brann i kjemikalielager Brann/eksplosjon i gass-/prosessanlegg (Kårstø) Uhell med farlig stoff/akutt forurensning Kjemikalieutslipp (ammoniakk, klor, mv.) Transport av farlig gods Gassrørledningstrase med tilhørende objekter Brann i større bygg/område Brann i trehusbebyggelse Brann i sykehus/helse-/omsorgsinstitusjon/leilighetsbygg Brann i idrettsanlegg/konsertlokale/kjøpesenter/lokale med store menneskeansamlinger- objekter som krever røykdykkerinnsats over lange distanser Brann i overnattingssted med lang innsatstid Brann i gjestehavn Samferdselshendelser Brann i stort skip Stor vegtrafikkulykke Ulykke/brann i vegtunneler Redningsoppdrag Industriulykker Bygningskollaps Drukningsulykker Høyderedning Ekstremvær Vind, nedbør, flom, stormflo Skog-/lyngbrann Side 34 av 155

35 Revisjon: J3 6.3 DIMENSJONERENDE HENDELSER OG GRUNNLAG FOR UTVELGELSE AV SCENARIER Basert på vurdering av risiko av identifiserte uønskede hendelser er det valgt ut dimensjonerende hendelser som anses representative for den nye foreslåtte brannregionen. Dette er uønskede hendelser som beredskapen skal dimensjoneres mot og tar utgangspunkt i antakelsen om at dersom brannvesenet har en beredskap som kan håndtere et gitt antall dimensjonerende hendelser, vil den også være i stand til å håndtere andre liknende hendelser. Antakelsen bygger på en erkjennelse om at antall mulige uønskede hendelser, eller kombinasjonen av uønskede hendelser, er ubegrenset. Erfaring viser at gevinsten av å planlegge for håndtering av et utvalg svært konkrete situasjoner er større enn om det er utviklet en beredskap på et helt generelt grunnlag. Brannscenarier utarbeides for å foreta en teoretisk test av det utstyr, bemanning, kapasitet og kompetanse som brannvesenet har for de dimensjonerende hendelsene. Her er det vurdert blant annet forebyggende tiltak som er gjennomført eller kan gjennomføres, førsteinnsatsens kapasitet, tid til hovedstyrken ankommer, samarbeidsavtaler med nabobrannvesen, industrivern, mv. Det ble vurdert at enkelte beslektede uønskede hendelser kunne slås sammen, og hendelser som brannsjefgruppen og Norconsult i fellesskap ble vurdert til ikke å være dimensjonerende, ble utelatt. Tilsiktede hendelser med CBRNe er ikke tatt med som en dimensjonerende hendelse ut i fra en vurdering av risiko. Brannstudien (213) påpeker at med unntak av hendelsen 22. juli 211, så har ikke CBRNe-hendelser som et resultat av tilsiktede handlinger inntruffet i nyere tid. Den tekniske håndteringen av et CBRNe-skadested vil stort sett være lik som for et farlig gods-skadested (altså forurenset skadested). Selv om sannsynligheten for en slik hendelse er liten vil konsekvensene kunne bli store og nødvendige ressurser (kompetanse og utstyr) vil være avgjørende. Gjenstående dimensjonerende hendelser etter at disse er avgrenset, slått sammen og vurdert med hensyn på risiko, er: Industribrann Brann i trehusbebyggelse Brann i sykehus/helse-/omsorgsinstitusjon/leilighetsbygg Brann i objekter som krever røykdykkerinnsats over lange distanser Brann i overnattingssted/landbruksbygg utenfor tettsted (med lang innsatstid) Brann i gjestehavn Brann i kjemikalielager Kjemikalieutslipp (ammoniakk, klor, mv.) Transport av farlig gods Brann/eksplosjon i gass-/prosessanlegg Brann/eksplosjon i gassrørledningstrase med tilhørende objekter Ulykke/brann i vegtunneler Stor vegtrafikkulykke Brann i stort skip SAR (industriulykker, høyderedning, bygningskollaps, drukningsulykker) Ekstremvær (vind, nedbør, flom, stormflo) Skog-/lyngbrann Side 35 av 155

36 Revisjon: J Valg av scenarier De dimensjonerende hendelsene skal legges til grunn for utvelgelse av scenarier for de objektene som vurderes å ha størst risiko i regionen. De dimensjonerende hendelsene er altså basert på utvelgelse av ett objekt/område med høy risiko, og som det er riktig å dimensjonere beredskapen ut i fra. Ny foreslått brannregion har i denne sammenheng blitt vurdert uten kommunegrenser og det er valgt objekter som gjenspeiler størst risiko/utfordringer for den nye brannregionen samlet. Basert på utvalgte dimensjonerende hendelser, og utarbeidet kart som viser objekter/områder med høyest risikopotensial i den nye foreslåtte brannregionen (se vedlegg 5), har brannsjefgruppen valgt ut ett objekt per dimensjonerende hendelse. Flere av de dimensjonerende hendelsene er representert flere steder i regionen og det kan derfor senere utarbeides flere scenarier med små tilpasninger. Dimensjonerende hendelse Kommune Objekt Industribrann Tysvær Optimera Brann i trehusbebyggelse Etne Skånevik Brann i sykehus/helse- /omsorgsinstitusjon/leilighetsbygg Brann i objekter som krever røykdykkerinnsats over lange distanser Brann i overnattingssted/landbruksbygg utenfor tettsted (med lang innsatstid) Vindafjord Tysvær Sveio Vindafjordtunet Tysværtunet Solgry Brann i gjestehavn Karmøy Skudenes Brann i kjemikalielager Karmøy FMC Vormedal Kjemikalieutslipp (ammoniakk, klor, mv.) Karmøy Skude Fryseri Transport av farlig gods Etne Åkrafjorden Brann/eksplosjon i gass-/prosessanlegg Tysvær Kårstø Brann/eksplosjon i gassrørledningstrase med tilhørende objekter Karmøy Snurrevarden (N: , Ø:288334) Ulykke/brann i vegtunneler Sveio Bømlafjordtunnelen Stor vegtrafikkulykke Sveio E 39 / Fjon Brann i stort skip Bokn Arsvågen SAR (industriulykker, høyderedning, bygningskollaps, drukningsulykker) Vindafjord Ekstremvær (vind, nedbør, flom, stormflo) Haugesund / Karmøy Westcon / forlis Nordheim Skog-/lyngbrann Haugesund Kattanakk I tillegg til de 17 scenariene ovenfor er det tidligere utarbeidet 5 scenarier for Haugesund kommune og 3 scenarier for Suldal kommune. Disse er utarbeidet av Brannvern og beredskapsrådgiver1: Side 36 av 155

37 Revisjon: J3 Hendelse Brann i båt i Smedasundet Brann i restaurantkompleks mellom Strandgata og Smedasundet Bann i Karmsund brygge Brann i tett trehusbebyggelse i Haugesund sentrum Brann på Haugesund sjukehus Brann på Jelsa bu- og omsorgssenter Brann på Gullingen turistsenter Brann på Suldal kraft-stasjon Kommune Haugesund Haugesund Haugesund Haugesund Haugesund Suldal Suldal Suldal Samtlige scenarier er i vedlegg 1. Det er for alle scenarier vurdert område/objekt/type konstruksjon, det er vurdert og beskrevet et hendelsesforløp, kapasitet, innsatstid, samarbeidsavtaler, konsekvenser og risikoreduserende tiltak Side 37 av 155

38 Revisjon: J3 7 GIS-analyse - nåværende og fremtidig brannstasjonsstruktur Geografiske informasjonssystemer (GIS) kan beskrives som IT-baserte systemer for innsamling, bearbeiding, analyse og presentasjon av geografiske data. GIS-analysen har gitt grunnlag for vurderinger av nåværende brannstasjonsstruktur, og forslag til fremtidig lokaliseringer av brannstasjoner og depoter i den nye foreslåtte brannregionen. Kart som er utarbeidet med grunnlag i analysen finnes i vedlegg 5. I tillegg er det i leveransen til oppdragsgiver gitt samtlige kart elektronisk i full oppløsning. Det er nødvendig å benytte de elektroniske kartene ved behov for detaljert informasjon om risikoobjekters plassering, innsatstidsdekning, mv. 7.1 DATAGRUNNLAG Grunnlag innsatstid Det er i GIS-analysen lagt til grunn oppgitte fartsgrenser fra FKB-Vegnett og en klargjøringstid på 9 sekunder for kasernert mannskap og 3 sekunder for mannskap med hjemmevaktordning (i tråd med føringer i nødnettprosjektet) FKB-Vegnett FKB-Vegnett er et produkt som blir tatt ut fra Nasjonal Vegdatabank (NVDB). Produktet inneholder alle kjørbare veier og deres egenskaper. Dataene egner seg til transportplanlegging, elektronisk adressekart, overvåking og vegvedlikehold. NVDB er en landsdekkende digital veidatabase som inneholder geometrisk senterlinje for samtlige kjørbare veier og gangsykkelveger lengre enn 5 meter. Ajourhold og oppdatering av NVDB er delt mellom kommunene, Kartverket og Statens vegvesen, avhengig av vegkategori (Europa-, riks-, fylkes-, kommunale-, private- og skogsbilveier). Datasettet har løpende ajourhold og nøyaktigheten er +/- 2 meter (middelfeil). I tillegg til vegnettsgeometrien inneholder datasettet også 6 restriksjoner (fartsgrenser, bruksklasse, høydebegrensninger, innkjøringsforbud, svingrestriksjoner og vegsperringer) Tettsteder Datasettet Norges tettsteder består av hussamlinger der det er registrert bosatt minst 2 personer og der avstanden mellom husene normalt ikke skal overstige 5 meter. Det er tillatt med et skjønnsmessig avvik utover 5 meter mellom husene i områder som ikke skal eller kan bebygges. Dette kan f.eks. være parker, idrettsanlegg, industriområder eller naturlige hindringer som elver eller dyrkbare områder. Husklynger som naturlig hører med til tettstedet tas med inntil en avstand på 4 meter fra tettstedskjernen. De inngår i tettstedet som en satellitt til selve tettstedskjernen Side 38 av 155

39 Revisjon: J3 Tettsteder er geografiske områder som har en dynamisk avgrensing, og antall tettsteder og deres yttergrenser vil endre seg over tid avhengig av byggeaktivitet og befolkningsutvikling. Tettstedene avgrenses uavhengig av de administrative grensene. Tettstedsstatistikken er basert på en rekke kilder. De viktigste kildene er Matrikkelen og det Det sentrale folkeregisteret. Statistikk på tettsteder oppdateres årlig. Datasett for hver årgang tas vare på slik at man kan følge utvikling over tid. Datasettet eies og oppdateres av Statistisk sentralbyrå. (Kilde: Tettsteder 213 ble lastet ned fra SSB.no Kommuneplan og kommunedelplan Alle kommuner skal ha en kommuneplan. Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument og gir rammer for utvikling av kommunesamfunnet og forvaltningen av arealressursene. Kommunal planlegging skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver. Kommuneplanen består av en samfunnsdel med handlingsdel og en arealdel. Arealdelen er et kart med bestemmelser for bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser i hele kommunen. Arealformål og hensynssoner er avmerket på kartet og bestemmelser sier noe om bruken av arealene. Arealdelen skal vise hvor i kommunen utbygging kan skje og hvilke arealer som skal brukes til landbruk, natur eller friluftsliv osv. Arealdelen skal være med på å sikre en langsiktig, bærekraftig utvikling og forvaltning av areal-, natur- og kulturmiljøressursene i kommunen. Kommunedelplanen er en plan for bestemte, områder, temaer eller sektorer og kommunen står fritt til å velge hva det er hensiktsmessig å lage plan for. (Kilde: Planlegging etter plan- og bygningsloven T-1476). Fra kommune- og kommunedelplanene er det gjort følgende utvalg for fremtidige boligområder; Planer etter PBL 28 Arealstatus fremtidig og arealformål «Bebyggelse og anlegg», «Boligbebyggelse» og «Kombinerte bebyggelse og anleggsformål». Planer etter PBL Arealstatus fremtidig og arealformål «Byggeområder», «Bybebyggelse», «Tettbebyggelse» og «Boligområde». Følgende utvalg er gjort for fremtidige næringsområder; Planer etter PBL 28 Arealstatus fremtidig og arealformål «Sentrumsformål», «Kjøpesenter», «Forretninger», «Næringsbebyggelse», «Andre typer nærmere angitt bebyggelse og anlegg» og «Kombinert bebyggelse og anleggsformål». Planer etter PBL Arealstatus fremtidig og arealformål «Erverv», «Forretning», «Kontor», «Industri», «Lager» og «Annet byggeområde». 7.2 RESULTATER GIS-ANALYSE DAGENS SITUASJON Risikoobjekter 1 minutter eksisterende stasjoner Tabellen nedenfor viser risikoobjekter med mer enn 1 minutters innsatstid ut i fra eksisterende stasjoner. Navn Tid Stasjon Westcon Ølensvåg 13 Ølen Vindafjordtunet 16 Skjold Side 39 av 155

40 Revisjon: J3 Navn Tid Stasjon Industriområde, Hydrovegen Kopervik Industriområde, Husøyvegen 12 Avaldsnes Industriområde, Helganesvegen Avaldsnes Industriområde, Storøyvegen 14 Avaldsnes Industriområde, Kalstøvegen Avaldsnes Industriområde, Snurrevarden Kopervik Boligbrakker på Kårstø 13 Tysværvåg Statoil Kårstø 12 Tysværvåg Tettsteder 2 minutter eksisterende stasjoner Alle tettsteder ligger innenfor 2-minutters innsatstid fra eksisterende stasjoner Fremtidige boligområder 2 minutter eksisterende stasjoner Det er 6 boligområder som ikke ligger innenfor 2-minutters innsatstid fra eksisterende stasjoner. Fire av disse områdene ligger i Vindafjord kommune, i tilknytning til Tindeland (Nord for Vikebygd), Imsland og Innbjoa. De to siste områdene ligger i Sveio kommune i tilknytning til Tittelsnes Fremtidige næringsområder over 5 kvm 1 minutter eksisterende stasjoner Det er 56 næringsområder som ikke ligger innenfor 1-minutters innsatstid, med følgende fordeling: Kommune Bokn 1 Etne 7 Sveio 6 Karmøy 11 Tysvær 12 Vindafjord 19 Antall 7.3 RESULTATER GIS-ANALYSE FREMTIDIG SITUASJON Vurderingsgrunnlag Plassering av brannstasjoner gjøres med utgangspunkt i hvorvidt brannvesenet kan overholde sine pålagte innsatstider og yte tidlig innsats. Planlegging av nye utbyggingsområder må også basere seg på brannvesenets stasjonsstruktur. Brannsjefgruppen har gitt innspill til vurderingsgrunnlag for fremtidig struktur basert på lokalkunnskap og kunnskap om demografiske endringer, planlagt infrastruktur og mulige fremtidige lokaliseringer av brannstasjoner basert på aktuelle tomter Side 4 av 155

41 Revisjon: J3 For kommunene Bokn, Etne, Vindafjord, Suldal og Utsira er det lagt til grunn at eksisterende brannstasjoner og depot skal bestå som i dag. For de andre kommunene er det lagt til grunn følgende: Sveio Det er lagt til grunn en fremtidig utbygging nordover fra Haugesund og sørover fra Sveio sentrum. En ny stasjon i tilknytning til næringsområdet på Ekrene vurderes å være det beste alternativet. Denne stasjonen vil bli liggende om lag midt mellom dagens Sveio og Haugesund brannstasjoner regnet i kjøretid. Den vil også bli liggende slik til at utrykning sørover vil kunne gå via både ny Fv- 47 og via dagens trasé for Fv-47. Rekruttering av (deltids)mannskap til en framtidig stasjon vil kunne løses med personer som bor/arbeider i området Ekrene/Vikse. Tysvær Her er det lagt til grunn at Nedstrand brannstasjon erstattes med ny stasjon i Hinderåvåg. Dette vil bety kortere innsatstid til Nedstrandtunet (sykehjem) og flere særskilte brannobjekter som barneskole, kirke og Tveit landbruksskole. Finansiering av stasjonene er imidlertid ikke på plass per i dag. Haugesund Tettstedet vil raskt passere 5 innbyggere og med det utløse krav om 2 kasernerte vaktlag, støttestyrke og utrykningsleder. Det er planlagt vesentlig utbygging på Kolnes i Karmøy kommune, og på Skeiseid/Førresfjorden i Tysvær kommune. Disse feltene har geografisk nærhet, vil utgjøre ca. 25 boenheter, og vil ligge i beredskapsområdet til denne stasjonen. I kommuneplanen er det planlagt en utbygging nordover mot fylkesgrensen. Dersom dette realiseres vil det kunne bli nødvendig med en styrket beredskap i nord. Denne må sees i sammenheng med beredskapen i Sveio. Det er mest fornuftig at en fremtidig hovedstasjon lokaliseres slik at beredskapen dekker flest mulig innbyggere. Dette forutsetter en lokalisering i aksen Raglamyr/Norheim med direkte tilknytning til veginfrastruktur. Av beredskapsmessige hensyn bør det også være tilknyttet en deltidsstyrke også til denne stasjonen. Dette bør sees i sammenheng med at dagens stasjoner på Bø og Vormedal kan slås sammen, og være tilknyttet den kasernerte stasjonen. Karmøy Som nevnt under Haugesund, er det naturlig at stasjonene Bø og Vormedal sees i sammenheng med en felles hovedstasjon der. Sentralt på Karmøy vil tettstedene Kopervik, Vedavågen og Åkrehamn vokse sammen, og innen rimelig tid passere 2 innbyggere. Dette utløser krav om kasernert beredskap, da avstanden til Haugesund er for stor til at beredskapen i Haugesund kan dekke dette området. Det er regulert inn en brannstasjon sentralt på Veasletta. Stasjonene i Kopervik og Åkra avvikles. Stasjonen må bemannes med et vaktlag, støttestyrke og utrykningsleder. I likhet med den kasernerte stasjonen i Haugesund må det være en deltidsstyrke tilknyttet denne stasjonen, for bl.a Side 41 av 155

42 Revisjon: J3 å serve stasjonen i Skudenes med spesialutstyr (tilsvarende dagens landrovervakt ) og å være reservestyrke og totalberedskap. Stasjonen i Skudenes må bestå som i dag, på grunn av geografisk avstand til nærmeste stasjon, Gamle Skudeneshavn og innbyggertall i tettstedet. 7.4 SAMMENFATTET Det er lagt til grunn i GIS-analysen at Haugesund stasjon erstattes av ny hovedstasjon, og at deltidstasjonene Bø og Vormedal avvikles. Ny kasernert stasjon på Veasletta etableres og eksisterende deltidsstasjoner på Åkra og Kopervik avvikles. Det er også lagt inn at eksisterende Nedstrand stasjon erstattes med ny stasjon i Hinderåvåg, og at det etableres en ny stasjon på oppgitt lokalitet sør i Sveio. Det er bare plasseringen av ny hovedstasjon som varierer i de 6 ulike alternativene. Alternativ : nåværende situasjon med dagens stasjonsstruktur Alternativ 1: "Norheim" Alternativ 2: "Spanne" Alternativ 3: "Byggmakker" Alternativ 4: "Ørpetveit" Alternativ 5: "Raglamyr sør" Alternativ 6: Beregnet "optimal" plassering for å dekke flest mulige risikoobjekter Tabellen nedenfor viser en sammenligning av innsatstider til 1-minuttersobjekter for nåværende brannstasjonsstruktur og 6 alternative forslag til ny struktur. Risikoobjekter Alt. Alt.1 Alt. 2 Alt. 3 Alt. 4 Alt. 5 Alt 6 Westcon Ølensvåg Vindafjordtunet Industriområde, Hydrovegen Industriområde, Husøyvegen Industriområde, Helganesvegen Industriområde, Storøyvegen Industriområde, Kalstøvegen Industriområde, Snurrevarden Boligbrakker på Kårstø Statoil Kårstø Stølen sykehjem Udland omsorgssenter Kvala Killingøy Risøy Side 42 av 155

43 Revisjon: J3 De alternative plasseringene gir ikke vesentlig bedre dekning enn eksisterende situasjon og vil være et relevant alternativ til de foreslåtte nye plasseringsalternativene. Alternativ 1 vil dekke flest risikoobjekter med en innsatstid på 1 minutter. Det er også flere risikoobjekter som dekkes innen 11 og 12 minutter her enn for de andre alternativene, og det er tilgjengelig tomt til formålet. Alternativ 3 er også relevant og har tilgjengelige arealer med egnet tomt. Denne plasseringen dekker ett risikoobjekt mindre enn alternativ 1. Alternativ 4 og 5 gir best dekning østover mot Aksdal, men vil ikke kunne dekke alle risikoobjektene der. Ny foreslått stasjon som er plassert inn sør i Sveio ved næringsområdet på Ekrene vil dekke fremtidig planlagt utbyggingsområde sør i Sveio men dekker ikke de nordligste risikoobjektene i Haugesund, dersom en skulle velge et av alternativene for ny hovedstasjon lenger sør. Alternativ 6, som er en beregnet plassering med formål om dekke flest mulig risikoobjekter er mindre aktuell på grunn av lite tilgjengelig tomt med beliggenhet i Haugesund sentrum, se kartvedlegg Side 43 av 155

44 Revisjon: J3 8 Konklusjon og tilrådninger Brannstasjonsstruktur Det er lagt til grunn i GIS-analysen at Haugesund stasjon erstattes av ny hovedstasjon, og at deltidstasjonene Bø og Vormedal avvikles og tilknyttes ny hovedstasjon. Ny kasernert stasjon på Veasletta etableres og eksisterende deltidsstasjoner på Åkra og Kopervik avvikles. Det er også lagt inn at eksisterende Nedstrand stasjon erstattes med ny stasjon i Hinderåvåg, og at det etableres en ny stasjon i tilknytning til næringsområdet på Ekrene sør i Sveio. Det er videre lagt til grunn at krav om endret bemanning ved at Haugesund tettsted i nær framtid vil passere 5 innbyggere, og at tettstedene Kopervik, Vedavågen og Åkrehamn vokse sammen og passere 2 innbyggere. GIS-analysen viser at de alternative foreslåtte plasseringene for ny hovedstasjon ikke gir vesentlig bedre innsatstidsdekning for 1-minutterobjekter enn eksisterende situasjon, og vil dermed være et relevant alternativ til de foreslåtte nye plasseringsalternativene. Alternativ 1 vil dekke flest risikoobjekter med en innsatstid på 1 minutter. Det er også flere risikoobjekter som dekkes innen 11 og 12 minutter her enn for de andre alternativene, og det er tilgjengelig tomt til formålet. Alternativ 3 er også relevant, og har tilgjengelige arealer med egnet tomt. Denne plasseringen dekker ett risikoobjekt mindre enn alternativ 1. Alternativ 4 og 5 gir best dekning østover mot Aksdal, men vil ikke kunne dekke alle risikoobjektene der. Ny foreslått stasjon som er plassert inn sør i Sveio ved næringsområdet på Ekrene vil dekke fremtidig planlagt utbyggingsområde sør i Sveio men dekker ikke de nordligste risikoobjektene (tett trehusbebyggelse, sykehus, omsorgssenter og industriområder) i Haugesund, dersom en skulle velge et av alternativene for ny hovedstasjon lenger sør. Alternativ 6, som er en beregnet plassering med formål om dekke flest mulig risikoobjekter er mindre aktuell på grunn av lite tilgjengelig tomt med beliggenhet i Haugesund sentrum. Det er 6 fremtidige boligområder som ikke ligger innenfor 2-minutters innsatstid fra eksisterende stasjoner. Fire av disse områdene ligger i Vindafjord kommune, i tilknytning til Tindeland (Nord for Vikebygd), Imsland og Innbjoa. De to siste områdene ligger i Sveio kommune i tilknytning til Tittelsnes. Disse områdene må vies oppmerksomhet i den fremtidige arealplanleggingen og gjennom utarbeidelse av ROS-analyser i tilknytning til arealplanene. Det er 56 fremtidige næringsområder over 5 kvm som ikke ligger innenfor 1-minutters innsatstid. Her er det imidlertid usikkerhet knyttet til om hva slags næring som evt. skal etableres, Side 44 av 155

45 Revisjon: J3 om disse evt. vil utløse krav om 1-minutters innsatstid. Også her må det fokuseres på disse områdene i den fremtidige arealplanleggingen. Det er etter Norconsults vurdering ikke store forskjellene mellom de ulike foreslåtte alternativene for plassering av ny hovedbrannstasjon når det gjelder dekning av risikoobjekter. Det kan være forhold knyttet til tomtevalg som kan være avgjørende for endelig valg. Det bør også vurderes hvorvidt det er hensiktsmessig og mulig å oppgradere dagens stasjoner, slik at de møter fremtidige krav. Flere eksisterende brannstasjoner møter ikke gjeldende HMS-krav og nye stasjoner må bygges slik at dissen kravene ivaretas, med blant annet ren-/uren-sone. Standarden på flere av brannstasjonene er slik at det kan komme krav om utbedringer for at de skal tilfredsstille kravene i arbeidsmiljøloven og tilhørende forskrifter. Det er i tillegg uavklarte forhold knyttet til fremtidig samarbeid med Kårstø, med sikte på å etablere en kasernert beredskap på strekningen Mjåsund Kårstø. Det ble gjennomført et møte om et mulig samarbeid den 23. februar 215. En kasernert beredskap på denne strekningen vil kunne dekke området fra Rogfast (Arsvågen), Håvik (Hydro Karmøy), Hervik, Aksdal inklusive Haugaland næringspark. Det er også mulighet for at Statens vegvesen kan være en aktuell samarbeidspartner. Denne stasjonen må spesialiseres på hendelser på Kårstø, industri og trafikkulykker. Det bør være tilknyttet deltidsmannskaper til stasjonen av hensyn til den totale beredskapen, og blant annet innsats på Kårstø. Dette mulige fremtidige samarbeidet ansees imidlertid ikke nær forestående, slik at dette er ikke lagt til grunn i denne analysen. Stasjonen på Bokn må sees i sammenheng med en eventuell kasernert stasjon tilknyttet Kårstø, men må bestå på grunn av nærliggende risikoobjekt og fremtidig Rogfast-forbindelse. Andre forhold som i fremtiden kan påvirke stasjonsstruktur er et bedre veisystem i regionen, med blant annet ny E134, som gir høyere hastigheter og dermed påvirker innsatstidene. Risikoreduserende tiltak ROS-analysen har gjennom sårbarhetsvurdering og utarbeidelse av brannscenarier identifisert risikoreduserende tiltak, både av spesifikk og mer generell art. Brannscenariene peker på tiltak som er knyttet til håndtering av uønskede hendelser som omfatter konkrete objekter. De viktigste tiltakene følger her. Tiltak avdekket i brannscenariene: Haller som er oppført med bærekonstruksjoner med lav brannmotstand anbefales omtalt i innsatsplanene, da det kan være vanskelig å observere konstruksjonene under innsats. Viftemateriell kan gi brannvesenet mulighet til å etablere en «korridor» i røyken som de kan utføre sin innsats via, samt styre røykens retning ut av bygget. Dette kan lette brannvesenets innsats ved at det blir bedre sikt. Tiltaket kan gjøre evakuering/søk raskere. Personell tilknyttet brannstasjonen i Førde bør ha røykdykker og trening i søk og slokking av brann i tunnel. For best å møte hendelser med ekstremvær bør brannvesenet øve sammen med kommunen når det gjelder kommunal beredskap Side 45 av 155

46 Revisjon: J3 Mer generelle og sentrale tiltak: Uansett valg av plassering for ny hovedstasjon er det risikoobjekter som ikke vil dekkes innenfor en innsatstid på 1 minutter. Det kan derfor være nødvendig med risikoreduserende tiltak på disse objektene. Det er avdekket behov for oppgradering av brannbil ved brannstasjonen i Bokn og behov for tankbiler i Bokn, Suldal, Sveio og Vindafjord. Det er flere objekter i disse kommunene som er sårbare med lite tilgang på slokkevann. Det er ikke avdekket behov for ytterligere høydeberedskap utover de to kjøretøyene som er i hhv. Haugesund og Karmøy. Det er ved flere brannstasjoner bruk av private kjøretøy for at mannskapene skal ta seg til skadested og tilbake til stasjonen etter endt oppdrag. Bruk av private kjøretøy medfører fare for skade på eget kjøretøy i tjenesten, og forurensing av kjøretøyet ved transport av vått og skittent branntøy. Flere brannvesen har dermed et generelt behov for flere kjøretøy, eller kjøretøy med plass til flere mannskaper, for å redusere eller unngå bruk av private kjøretøy. Bemanning og vaktordninger Det er indentifisert forhold knyttet til bemanning som gir utfordringer for brannvesenene per i dag. Suldal brannvesen har vesentlige utfordringer knyttet til rekruttering. For å sikre et minimums fremmøte ved alarm bør det etableres en rullerende vaktordning for sjåfører (4 x 2 mann) ved stasjonen i Sand. Etne og Vindafjord har også utfordringer knyttet til dette og det bør vurderes en vaktordning på en eller flere av stasjonene, særlig med tanke på å sikre rask innsats ved trafikkulykker. Nærhet til hendelsen er viktig, og kan løses ved mindre enheter. Samtidig varsling av flere stasjoner gir bedre slagkraft. Tysvær og Bokn har tilsvarende utfordringer når det gjelder rekruttering og det bør vurderes vaktordninger som kan gi tilfredsstillende beredskap Tysvær brannvesen mangler nesten ett helt årsverk etter minstekravene i gjeldende dimensjoneringsforskrift. Flere av brannvesenene har knappe ressurser, både når det gjelder utstyr og personell. En stor fordel ved å etablere én ledelse for den foreslåtte regionen er bedre oversikt over de samlede ressursene i regionen og dermed et større potensial for å utnytte disse bedre. En ny utdanningsstruktur for brannmannskaper i Norge er også i ferd med å etableres. Grunnleggende utdanning av deltidsmannskaper vil trolig i fremtiden utføres lokalt. Dette medfører flere oppgaver til brannvesenet, og må tas i betraktning inn i det videre arbeidet med å etablere en ny brannregion. ROS-analyse har ikke indentifisert forhold som gir grunnlag for en klar tilrådning når det gjelder bemanning og vaktordninger utover det som er nevnt ovenfor. GIS-analysen viste at dagens struktur ikke gir en vesentlig dårligere innsatstidsdekning enn de foreslåtte alternativene. Det bør derfor vurderes om dagens struktur bør opprettholdes og eventuelt gjøre tilpasninger og modernisering av eksisterende stasjoner slik at de møter HMS-krav og krav til arbeidsmiljø, dersom mulig. Det må også da vurderes om det er mulig å møte fremtidige krav til bemanning som følge av større tettsteder i Haugesund og Karmøy med dagens stasjonsstruktur. Det vil også da være naturlig å videreføre dagens bemanning (se kapittel 3.2) og fokusere på tiltak for å møte rekrutteringsutfordringene, som nevnt ovenfor Side 46 av 155

47 Revisjon: J3 Dersom det velges å etablere en ny hovedstasjon på en av de foreslåtte alternative tomtene vil det være aktuelt å bemanne etter en stasjonsstruktur som innebærer ny hovedstasjon, ny kasernert stasjon på Veasletta og ny stasjon sør i Sveio. Haugesund stasjon erstattes med den nye hovedstasjonen, og Stasjonene Bø og Vormedal avvikles og tilknyttes den nye hovedstasjonen. Nedstrand stasjon nedlegges og erstattes med ny stasjon i Hinderåvåg. Stasjonene Åkra og Kopervik avvikles. Samlet tilsier det at det vil bli en reduksjon med to stasjoner (totalt 25 stasjoner), og at det kan vurderes en reduksjon i bemanningen, inntil større tettsteder utløser kravet om flere vaktlag. Bemanning av den nye ledelsen er vurdert i forprosjektrapporten Utredning av interkommunalt brannsamarbeid Nord-Rogaland/Sunnhordland av konsulent Brannvern- og beredskapsrådgiver1. Det er Norconsults vurdering at det vil være hensiktsmessig å etablere en ledelse og bemanning som foreslått i forprosjektrapporten, men med reduksjon i antall forebyggende personell da 2 kommuner har trukket seg fra samarbeidet siden rapporten ble skrevet. Ny foreslått bemanning vil da være; brannsjef, forbyggende avdeling (leder forebyggende personell og feiere, herunder 1 leder), beredskapsavdeling (leder + 9 stabsstillinger) og en administrativ avdeling (leder + 9 kontorstillinger). HMS og IK skal ivaretas av en av kontorstillingene. En naturlig tilrådning for det nye foreslåtte brannvesenet vil i startfasen være å beholde eksisterende stasjonsstruktur, stasjonsbemanning og etablere en ny felles administrasjonsavdeling som tar dette arbeidet videre Side 47 av 155

48 Revisjon: J3 Vedlegg 1 Scenarier Side 48 av 155

49 Revisjon: J3 Følgende scenarier er utarbeidet av Norconsult og basert på objekter som er valgt ut av brannsjefgruppen med utgangspunkt i de dimensjonerende hendelsene (kap. 6.3). Kapasitet er vurdert ut i fra dagens beredskap da det ikke er konkludert med en konkret og entydig tilrådning til fremtidig struktur og dimensjonering av beredskapen i foreslåtte brannregionen. For å foreta en teoretisk test av det utstyr, bemanning, kapasitet og kompetanse som kommunens brannvesen har for ulike ulykkeshendelser, bør endel tenkte ulykkessituasjoner konstrueres på forhånd for de største risikoobjektene i kommunen (Håndbok i kartlegging av brannrisiko i kommunene, DBE 1995). Skjemaet nedenfor og innholdet i de ulike kolonnene er i tråd med håndboken. Grunnutstyr som førsteinnsatsbil og normal bekledning angis ikke under tiltak. *) Disse scenariene er hentet fra eksisterende scenarier utarbeidet av konsulent Brannvern- og beredskapsrådgiver1 for Haugesund og Suldal. Scenariene er etter ønske fra oppdragsgiver tilpasset så langt mulig til oppsettet nedenfor. For fullstendige beskrivelser av disse scenariene vises det til scenariene utarbeidet av Brannvern- og beredskapsrådgiver1 Beskrivelse av objekt/område/type konstruksjon Beskrivelse av hendelse Kapasitet og innsatstid førsteinnsats og hovedstyrke Beskrivelse av konsekvenser Brannscenario Risikoreduserende tiltak og materiell Industribrann Optimera leverer byggematerialer og innredning. Lagerhallene inneholder betydelig mengder med trevare og andre byggematerialer, inkludert innredning. I forbindelse med lagring av nye materialer er en truckfører uoppmerksom og skraper gnister mellom gaffelen og stålrammen på reolen. Disse kommer i kontakt med tilliggende emballasje, men blir liggende og ulme uoppdaget til etter arbeidsdagens slutt. Når brannen går over til flammebrann sprer den seg raskt til tilliggende emballasje både oppover og nedover i reolen. Byggets brannalarmanlegg slår først ut i det brannen går over til flammebrann. Når brannvesenet ankommer stedet er brannens spredt i hele høyderetningen av reolen og er i ferd med å spres sideveis langs øvre hylle. Bistandsressurser Haugesund brannstasjon: Innsatstid på 1 min. Styrke: 4 utrykningsledere, heltid. 25 brannkonstabler, heltid. Mannskaper på kasernert vakt til enhver tid: 1 utrykningsleder 5 brannkonstabler Overordnet vakt på hjemmevakt til enhver tid. Brannmotstanden til bærende konstruksjoner varierer kraftig mellom de enkelte typer industrihaller (typisk fra 1-6 minutter). Brannvesenet bør tidlig orientere seg om brannen har oppnådd en stor nok størrelse til å true bærende konstruksjoner slik at de kan unngå å Røykdykkerinnsat s er nødvendig. Vannveggsutstyr anbefales for å forhindre brannsmitte mellom «brenselspakker». Viftemateriell kan gi brannvesenet mulighet til å etablere en «korridor» i Side 49 av 155

50 Revisjon: J3 Beskrivelse av objekt/område/type konstruksjon Beskrivelse av hendelse Kapasitet og innsatstid førsteinnsats og hovedstyrke Beskrivelse av konsekvenser Brannscenario Risikoreduserende tiltak og materiell Materialene er plassert i reoler i hallen lengst nord mens det er lagring langs gulv i øvrige. Lagringshøyden varierer i begge tilfeller. I den søndre hallen er selve butikken. De lagrede varene er plassert i små grupper (brenselspakker) rundt i lokalet. Det er mulig å kjøre igjennom de midtre og nordre hallene med ett tungt kjøretøy eller inntil to mindre samtidig. Bistandsressurser Aksdal brannstasjon: Innsatstid på 15 min. Styrke: 4 utrykningsledere og 13 brannkonstabler deltid. Normalt tilstrekkelig med ett innsatslag ved tidlig innsats/mindre branntilløp Ved storbrann vil det være behov for bistand fra flere brannvesen. Tilgang på slokkevann vil være en utfordring. Kan være aktuelt å utkalle sivilforsvaret. være i eller i nærheten av bygget ved en lokal kollaps av tak og/eller vegger. Størrelsen på hallen medfører at røyk og gnister kan spres over større avstander inne i hallen. Det er imidlertid en stor andel av moderat til tungt antennelige objekter i hallen. Disse er også spredt i «pakker» rundt i hallen slik at antennelse av store arealer samtidig er mindre sannsynlig. Dette medfører at startbrannen normalt vil utvikle seg langsomt. Opplag med tre der brannen først har utviklet seg kan imidlertid være mer krevende å slokke på grunn av mange små glipper og røyken som de kan utføre sin innsats via, samt styre røykens retning ut av bygget. I områder med utilstrekkelig vanntilgang til sprinkleranlegg er det normalt heller ikke tilstrekkelig med slokkevann i ledningsnettet. I disse områdene er det nødvendig med tankbil som supplement. Haller som er oppført med bærekonstruksjon er med lav brannmotstand anbefales omtalt i innsatsplanene, siden det kan være vanskelig å observere konstruksjonene under innsats Side 5 av 155

51 Revisjon: J3 Beskrivelse av objekt/område/type konstruksjon Beskrivelse av hendelse Kapasitet og innsatstid førsteinnsats og hovedstyrke Beskrivelse av konsekvenser Brannscenario Risikoreduserende tiltak og materiell Bistandsressurser hulrom som vil kunne gløde og reantenne (vanskelig å komme til med slokkevann). Størrelsen på hallen medfører også at røyk kan kjøles ned, falle ned mot gulv, og bli sugd tilbake langs gulv. Dette vanskeliggjør siktforhold over tid. Hallens størrelse tilsier imidlertid at to soner i røyklaget vil kunne opprettholdes en stund (kaldt nede og varmt oppe). En eventuell kollaps av konstruksjonene vil trolig derfor være lokal heller en for hele bygget. Dersom portene av ukjent grunn ikke skulle la seg åpne, kan innsatsveien bli Side 51 av 155

52 Revisjon: J3 Beskrivelse av objekt/område/type konstruksjon Beskrivelse av hendelse Kapasitet og innsatstid førsteinnsats og hovedstyrke Beskrivelse av konsekvenser Brannscenario Risikoreduserende tiltak og materiell Bistandsressurser lang og utfordrende. Det er følgelig viktig at brannvesenet relativt enkelt kan åpne portene ved behov. Brann i trehusbebyggelse Skånevik har en tett trehusbebyggelse knyttet til sentrum av tettstedet. I hovedsak er den tette trehusbebyggelsen oppført innenfor en ca. 5 m bred stripe på begge sider langs hovedveien (FV34/FV48). Selve veien er ca. 7,5 m bred. Byggene er i hovedsak oppført i perioden Slike bygg har lufting i takfot, og få eller ingen interne brannskiller eller brannskiller mot nabobygg. Innbyrdes avstand mellom byggene varierer fra m til ca. 1 m. Brannen oppstår kl. 1:1 natt til mandag i en selvstendig garasje/uthus plassert midt mellom to bolighus sydøst i bebyggelsen. Brannen får utviklet seg med normal hastighet og oppdages først etter at garasjen er overtent. Laber bris følger dalsiden fra syd-sydøst (dominerende vindretning og -styrke) og sprer gnister fra brannen innover bebyggelsen. Brannvesenet får beskjed om brannen kl. 1:3. Den har da spredt seg til loft i tilliggende bygg. Når brannvesenet er på stedet etter 1 minutter er også boligen overtent. Faren for brannsmitte til syv nærliggende boligbygg er reell som følge av vind, selv om avstanden er flere meter. På stedet blir brannvesenet også informert om at alle er ute av boligen, men alle naboer er ikke Skånevik brannstasjon: Innsatstid:1 minutter Styrke: 8 mann på innkalling, samt en utrykningsleder på vakt. (normalt godt oppmøte) 4-5 mann kan kjøre stor bil. 4 røykdykkere Etne brannstasjon: Innsatstid: 3 minutter Styrke: 15 personer på innkalling samt en utrykningsleder på vakt. 2 mann pr. lag kan føre stor bil. 7-8 røykdykkere. Vindforholdene, samt den korte avstanden mellom byggene, medfører at ett innsatslag alene ikke vil kunne både sikre området og slokke den oppståtte brannen. Faren for brannsmitte gjør at prioriteringen for innsats blir evakuering av tilliggende boliger, samt å forhindre brannsmitte til disse. Det slås følgelig stor alarm og anmodes om forsterkninger fra omliggende stasjoner, samt Røykdykkertrenin g vil være nødvendig ved slokkeinnsats. Vannveggsutstyr for å forhindre smitte mellom bygningene. Alternativt eller i kombinasjon med bruk av tungt slokkeskum. Høy risiko for brannsmitte, lav tilgang på slokkevann i ledningsnettet, men nær atkomst til hav gjør at det bør vurderes nærmere om det bør suppleres Side 52 av 155

53 Revisjon: J3 Beskrivelse av objekt/område/type konstruksjon Beskrivelse av hendelse Kapasitet og innsatstid førsteinnsats og hovedstyrke Beskrivelse av konsekvenser Brannscenario Risikoreduserende tiltak og materiell varslet. Som følge av dette vil brannvesenet innledningsvis fordeles på de som bistår evakueringen og de som forhindrer videre spredning. Begrenset tilgang på slokkevann i vannledningsnettet medfører at brannvesenet vil måtte benytte elvevann eller sjøvann. Etablering av disse utleggene vil binde opp mannskaper og materiell. Forutsatt at man klarer å forhindre ytterligere spredning frem til forsterkningene kommer fra Etne vil brannvesenet trolig kunne håndtere brannen med de mannskaper som er tilstede. Om brannen er spredt videre kan det bli behov for ytterligere mannskaper. Disse vil trolig ha innsatstid opp mot en time fra forespørsel blir gitt. Bistandsressurser Overnevnte innsatsstyrke bør normalt være tilstrekkelig. Ved sterk vind og/eller lengre tørkeperiode kan det imidlertid være behov for ytterligere bistand fra andre brannvesen. egne vaktlag i reserve. Forsterkninger ankommer etter ca. 3 minutter. med ekstra pumpe eller tankbil. Det bør også fremgå av innsatsplanene hvor det er hensiktsmessig å hente slokkevann fra havet/bekker. Kan vurdere å tilrettelegge oppstillingsplasse r langs elv og sjø for vanntilførsel. Brann i sykehus, helse/ omsorgsinstitusjon /leilighetsbygg Vindafjordtunet er et sykehjem i 1-3 etasjer avhengig av sted i bygget. Bygget inneholder flere byggverk som er knyttet sammen med forbindelsesganger, samt ett midtbygg mot syd. Bygget er oppført i trekonstruksjoner i etasjene på grunnplan, og i betong i etasjene som ligger i skrått terreng. Grunnplanet er i 2. etasje, slik at bygget er å ase som et lavt byggverk. Bygget er ikke brannseksjonert. Som følge av elektrisk feil oppstår det brann i et lager i øverste etasje i den midtre delen av bygget nattestid. Av ukjent årsak løser ikke sprinkleranlegget ut, og personalet befinner seg i øyeblikket i motsatt ende av bygget. Papir og tekstiler i rommet bidrar til at brannutviklingen er rask frem til brannen blir ventilasjonskontrollert. Brannen detekteres av brannalarmanlegget. Alarm gis først til personalet som går for å undersøke Ølen brannstasjon: Innsatstid: 15 minutter Styrke: 11 mann på innkalling av disse er 4 røykdykkere. 6 mann som kan kjøre stor bil. Skjold brannstasjon: Innsatstid: 15 minutter Bygget er ikke seksjonert. Det er følgelig ikke mulig å utføre horisontal evakuering til sikkert sted fra alle deler av bygget. Normalt designes mellomliggende korridorer mellom byggverk for å Røykdykkerinnsat s er nødvendig. Trening av slokkeinnsats mot kaldt lukket loft og forbindelsesgang er. Løsning for slokkevann ved en større brann Side 53 av 155

54 Revisjon: J3 Beskrivelse av objekt/område/type konstruksjon Beskrivelse av hendelse Kapasitet og innsatstid førsteinnsats og hovedstyrke Beskrivelse av konsekvenser Brannscenario Risikoreduserende tiltak og materiell Forbindelsesgangene står i åpne forbindelse igjennom deler av bygget og over flere plan. Bygget er for øvrig sprinklet. Bygget inneholder kontorer i 1. etasje (senket plan), og demensavdeling og omsorgsboliger (geriatrisk) i de øvrige planene. I tillegg til dette har hjemmetjenesten sine lokaler her, samt at det er etablert dagsenter. Hjemmesykepleien har base i bygget og det er sambruk av personellet. alarmen. Når personalet åpner døren tilføres brannen luft. Som følge av dette blusser brannen raskt opp og pulserer ut i korridoren. Høy temperatur og røyk medfører at personalet ikke får lukket døren. Røyken får følgelig spredd seg langs korridoren, og medfører at evakuering ikke kan utføres via hovedkorridoren i midten av bygget, samt midten av bygget mot nord. Da hendelsen foregår nattestid er det begrenset bemanning i bygget. De iverksetter imidlertid evakuering av de nærmeste rommene. Bistandsressurser Styrke: 13 mann på innkalling av disse er 4 røykdykkere. 6 mann som kan kjøre stor bil. Overnevnte innsatsstyrke bør normalt være tilstrekkelig. Ved svikt i sprinkler kan det være aktuelt med bistand fra Sandeid (innsatstid 15 minutter). forhindre brann og røykspredning mellom disse. I Vindefjordtunet er imidlertid disse åpne slik at røyken fritt kan spres mellom byggene når denne først når korridoren. Som følge av at røyk, og eventuelt selve brannen, spres til korridoren vil man ikke kunne utføre evakuering igjennom korridoren uten brannvesenets assistanse. Det medfører at personalet må gå rundt deler av bygget og utføre sin evakueringsinnsats fra endene på de ulike fløyene. Dette er tidkrevende, spesielt ettersom denne evakueringen flere steder er vertikal. bør avklares Side 54 av 155

55 Revisjon: J3 Beskrivelse av objekt/område/type konstruksjon Beskrivelse av hendelse Kapasitet og innsatstid førsteinnsats og hovedstyrke Beskrivelse av konsekvenser Brannscenario Risikoreduserende tiltak og materiell Bistandsressurser Vinterstid med snø og is kan dette forverres ytterligere. Kulde kan også være en utfordring i forhold til de evakuerte. Det kan være nødvendig å evakuere disse frem til ett varmt sted ved lave temperaturer. Det er en risiko for at en brann kan spres videre til kaldt loft/hulrom over de enkelte beboerrommene. Dersom dekket ikke er dimensjonert for nedfall samt tosidig brannbelastning vil dette kunne medføre at brannen spres opp på loft og ned igjen i de enkelte branncellene/beboe rrom. Dette kan skje raskere enn den halvtimen som Side 55 av 155

56 Revisjon: J3 Beskrivelse av objekt/område/type konstruksjon Beskrivelse av hendelse Kapasitet og innsatstid førsteinnsats og hovedstyrke Beskrivelse av konsekvenser Brannscenario Risikoreduserende tiltak og materiell Bistandsressurser brannskillene skal bestå. Dette vil i så fall legge ett stort press på brannvesenet og personalet for å få evakuert den aktuelle delen av bygget. I en slik situasjon vil mannskaper fra minst to brannstasjoner være nødvendig for å forhindre sideveis brannspredning samt bistå med evakueringen. Dersom sprinkleranlegget fullt ut fungerer som forutsatt, eller personalet umiddelbart responderer på branntilløpet, vil trolig brannen kunne slokkes uten evakueringsbehov eller vesentlig røyksmitte Side 56 av 155

57 Revisjon: J3 Beskrivelse av objekt/område/type konstruksjon Beskrivelse av hendelse Kapasitet og innsatstid førsteinnsats og hovedstyrke Beskrivelse av konsekvenser Brannscenario Risikoreduserende tiltak og materiell Brann i objekt som krever røykdykkerinnsats over lange distanser Tysværtunet er et samfunnshus som blant annet inneholder idrettshall, svømmehall, bibliotek, dansesal, og kino. Bygget er plassert i skrånende terreng og er fordelt på en rekke fløyer. Tysværtunet har i hovedsak ett til to plan over terreng, men på det meste er det åpenhet over fire etasjer. Inngangspartiene har størst grad av åpenhet. Her er det også dobbel takhøyde. Mellomliggende korridorer er åpne. Ordning med skyvevegger i korridorene medfører at enkelte utganger kan bli blokkerte. Dersom veggene henger seg opp kan det medføre lengre rømnings-, evakuering og innsatsavstander. Skyveveggene er ikke brannklassifiserte, slik at brann og røykspredning fortsatt kan forekomme selv om veggene er lukket. Det bryter ut brann i tilknytning til utstyrslager ved garderobene i kjeller. Av ukjent grunn er dører mot trappen åpne slik at røyken raskt sprer seg ut i korridoren og videre til trappeområdet for deretter å trenge inn i kaféområdet. Stort luftvolum medfører imidlertid at røyken er kald, slik at det foreløpig ikke er fare for antennelse i disse arealene. Personer i bygget starter evakueringen ved alarm. Når brannvesenet ankommer bygget 1 minutter senere er det uavklart om det er personer igjen i bygget (tilstøtende arealer). Uavklart situasjon medfører at brannvesenet må prioritere evakuering/søk så vel som slokking. Da deler av søket må gjøres i røykfylt område brukes det røykdykkerressurser som ellers kunne blitt avsatt til slokkeinnsats. Startbrannen kan som følge av dette eskalere. Røyk i trappeløpet gjør det mer utfordrende for brannvesenet å utføre innsats i de aktuelle etasjene. Normalt avhjelpes dette med røykluker i topp av trappesjakten for brannvesenets innsats. Slike luker ser ikke ut til å være montert i arealet. Bistandsressurser Aksdal brannstasjon: Innsatstid: 1 minutter Styrke: 4 utrykningsledere deltid og 13 brannkonstabler deltid. Da varighet på varme dykk er avgrenset kan det bli behov for flere røykdykkere enn det som i dag er tilgjengelig i Aksdal. I en slik situasjon vil det derfor være nødvendig med støtte fra tilliggende brannstasjoner. Av disse er Haugesund nærmest. Røykdykkere med øvelse i lange dykk. Viftemateriell kan benyttes til å blåse ut røyk fra korridorer og i eventuelle tilstøtende rom. Det vil lette brannvesenets innsats ved at en får bedre sikt. Tiltaket vil kunne gjøre evakuering/søk raskere. Lag som fungerer som «reserve» for hovedinnsatsen skal også være kjente med bygget og dets innsatsplaner. Slokkespyd for de steder der trygg innsats ikke kan foregå med dykking (aktuelt for de kalde loftene i bygget) Side 57 av 155

58 Revisjon: J3 Beskrivelse av objekt/område/type konstruksjon Beskrivelse av hendelse Kapasitet og innsatstid førsteinnsats og hovedstyrke Beskrivelse av konsekvenser Brannscenario Risikoreduserende tiltak og materiell Bistandsressurser Brann i overnattingssted/ landbruks -bygg utenfor tettsted Solgry Ungdoms- og Misjonssenter er et leirsted som ligger nær Moldebrekka i Sveio kommune, ca. 1 km fra E39. Leirstedet er dimensjonert for overnatting av inntil1 barn- og ungdom (i alt 23 rom). Tidvis gis det imidlertid tillatelse for at flere enn 1 personer kan overnatte. Hovedbygget inneholder overnattingsrom, matsal, og forsamlingssaler i 1. etasje, og forsamlingsrom i kjeller. Stedet leies også ut til andre grupper på dags-, helg og ukesbasis. Bygget er ca. 93 m 2 pr. plan og er oppført som en trestenderkonstruksjon. Det antas ut fra bilder at det er benyttet bærende yttervegger og bærende prefabrikkerte takstoler. Innvendige Under en vinterleir blir ett tent stearinlys gjenglemt i peisestuen i kjeller. Om natten antenner stearinlysets flamme dekorasjonen og det oppstår brann som sprer seg videre til omliggende inventar. Brannalarmanlegget fungerer som forutsatt, men personellet klarer ikke å forhindre brannutviklingen, og iverksetter i stedet evakuering av bygget. Brannvesenet får melding etter kort tid og er på stedet 15-2 minutter etter at brannen er detektert. På stedet får man melding om at et barn mangler, samt hvilket rom i 1. etasje dette sist var sett. Rommet ligger et lite stykke bortenfor peisestuen, i 1. etasje. Peisestuen er nå overtent og ventilasjonskontrollert. Plasseringen av brannen gjør det imidlertid mulig å søke etter den manglende personen uten økt risiko for brannmannskapene. Søket medfører Førde brannstasjon: Innsatstid: 15-2 minutter Styrke: 14 mann på innkalling, inkl. utrykningsleder. Av disse er 6 røykdykkere. Store treoverflater, halvstore rom, lang utrykningstid, og ikke automatisk slokkeanlegg gjør at en brann vil kunne spres raskt i møblerte rom. Det er sannsynlig at brannen i startbranncellen er fullt utviklet når brannvesenet ankommer bygget Dersom brannen sprer seg til hulrom på loft, vil prefabrikkerte takstoler kunne kollapse etter relativt kort tid, og medføre Personell tilknyttet brannstasjonen i Førde må ha røykdykker og trening i søk. Vanntilgangen er dårlig, spesielt ved kuldeperiode vinterstid. Det anbefales at brannvesenet har tilgang til tankbil. Det bør tilrettelegges for og trenes på etablering av uttak for slokkevann fra vann Side 58 av 155

59 Revisjon: J3 Beskrivelse av objekt/område/type konstruksjon Beskrivelse av hendelse Kapasitet og innsatstid førsteinnsats og hovedstyrke Beskrivelse av konsekvenser Brannscenario Risikoreduserende tiltak og materiell overflater er i hovedsak treoverflater. Det er ikke installert automatisk slokkeanlegg, kun brannalarmanlegg av ukjent kategori. Bygget er brannklasse 1. imidlertid at det tar lengre tid før slokkeinnsatsen kan iverksettes (prioriteres). De evakuerte har også utfordringer knyttet til kulde og vil ha behov for forflytning etter kort tid. Da Solgry ligger avsides, er det få tilgrensende steder man kan ta inn og overnatte. Bistandsressurser påfølgende svikt i underliggende brannskiller. Usikkerhet knyttet til mengden tilgjengelig personell gjør at det er uvisst om både slokking og søk kan utføres samtidig. Om ikke vil søk måtte prioriteres. Søk er tidkrevende. Det øker risikoen for tap av bygningen. Tilgangen på slokkevann i området er avgrenset. Brannvesenet har imidlertid mulighet til å hente slokkevann fra ett større vann nedenfor bygget. Dersom det er is på vannet vil det kunne ta tid å etablere en effektiv slokkeinnsats Side 59 av 155

60 Revisjon: J3 Beskrivelse av objekt/område/type konstruksjon Beskrivelse av hendelse Kapasitet og innsatstid førsteinnsats og hovedstyrke Beskrivelse av konsekvenser Brannscenario Risikoreduserende tiltak og materiell Brann i gjestehavn Skudenes gjestehavn utgjør en stor del av havneområdet i Skudenes. Båter inn i havnen kommer fra sydøst, slik at havneområdet i hovedsak ligger på sydsiden av bebyggelsen. Samt langs vestsiden av bukta. I hovedsak er det små og middels store fritidsbåter som benytter havnen. Ved fullt belegg kan båtene ligge fra tre til åtte i bredden ut fra kai. Selve bebyggelsen ligger helt ned til bryggeområdet. I hovedsak består bebyggelsen av tett vernet trehusbebyggelse. Normalt er gjestehavna i avgrenset grad i bruk, men i feriemånedene fra juni til august kan havnen ha stort besøkstall. Offisielt er det avsatt plass til 6 båter, men flyfoto viser at det tidvis ligger flere i havnen. Dimensjonerende vindretning i området er syd-sydøst (sterkest vind, og dominerende vindretning), vestsydvest, og nord-nordvest (svak vind og uvanlig). Vindhastigheter rund 6 m/s er vanlig. Som følge av kald vind oppholder de fleste gjestene i område seg i båtene eller inne i tilliggende bebyggelse. Uhell med åpen flamme medfører at det oppstår det brann i innredningen under dekk på en større fritidsbåt i havnen. Båten ligger som tredje båt fra brygga, med eneste atkomst via innenfor liggende båter. Da båteiers egen slokkeinnsats mislykkes, varsler denne 11 sentralen som videreformidler alarm til brannvesenet. Eier iverksetter på eget initiativ evakuering av båten og tilliggende båter. Brannvesenet ankommer havnen etter 1 minutter. Brannen har nå fått godt tak i båten. Eiere av noen av de omkringliggende båtene prøver å trekke båtene unna brannstedet. For flere av de nærliggende båtene er det imidlertid ikke oppnådd kontakt med eier. Båtene ligger fortsatt innenfor rekkevidde av den brennende båten når brannvesenet ankommer. Enkelte av båtene kan ikke lengre nås fra land, da innenfor liggende båt(er) har evakuert. Båten som er tatt fyr er imidlertid tilgjengelig. Av de gjenværende båtene er det uavklart om det er sovende personer i båtene. Bistandsressurser Ved brann i gjestehavnen slås det full alarm. Det medfører at Skudenes, Åkra og Kopervik brannstasjoner rykker ut. Styrke: Forventet oppmøte er 1-14 mann pr. brannstasjon. Av disse er alle trente røykdykkere. Forventet innsatstid er: - 1 minutter fra Skudenes, - 2 minutter fra Åkra - 25 minutter fra Kopervik. Overnevnte innsatsstyrke bør normalt være tilstrekkelig. Dominerende vindretning fra båthavnen er rettet slik at røyk og gnister vil bli brakt inn mot trehusbebyggelsen. Dette er imot både rømningsretning og innsatsretning i området. Røykproduksjonen fra brannen er følgelig en viktig parameter for om evakuering må utføres assistert. Innsatsretningen kan også bli påvirket av dette. Avhengig av størrelsen på båten og påfølgende størrelsen på brannen, kan det bli behov for å avsette en vesentlig andel av ressursene til å forhindre at man får en påfølgende brann i trehusbebyggelsen. Røykdykkertrenin g er nødvendig. Dagens praksis er gunstig ift. risikoen. Vannveggsutstyr for å begrense brannsmittefare til trehusbebyggelse n. Båt til transport av eget personell og eller utstyr. Til bruk for evakuering og/eller slokkeinnsats. Spesielt øvd på denne type kombinert innsats Side 6 av 155

61 Revisjon: J3 Beskrivelse av objekt/område/type konstruksjon Beskrivelse av hendelse Kapasitet og innsatstid førsteinnsats og hovedstyrke Beskrivelse av konsekvenser Brannscenario Risikoreduserende tiltak og materiell Bistandsressurser Vannveggsutstyr kan bidra til å fordele mannskapene mer effektivt mellom oppgavene slokking, evakuering og beskyttelse av bebyggelsen. For den tilliggende bebyggelsen kan det raskt bli nødvendig å evakuere. Ved en mindre brann kan en slik rømning foregå relativt effektivt. Ved en større brann der også oljeprodukter deltar kan det være behov for assistert rømning fra de nærmeste byggene. Dette vil være mannskapskrevend e, ettersom det ved mange personer i havnen også normalt er mye folk Side 61 av 155

62 Revisjon: J3 Beskrivelse av objekt/område/type konstruksjon Beskrivelse av hendelse Kapasitet og innsatstid førsteinnsats og hovedstyrke Beskrivelse av konsekvenser Brannscenario Risikoreduserende tiltak og materiell Bistandsressurser i tilliggende bebyggelse. Videre er det en vesentlig risiko for at det kan være sovende personer i de fritidsbåtene som ikke er evakuert. Avhengig av hvordan øvrige båter har evakuert kan det være krevende å komme til og få utført søk på resterende båter som ligger i risikosonen. Om brannvesenet kan disponere en mindre båt kan det lette innsatsen i forhold til båter som ikke lengre kan nås fra land. Brann i kjemikalie lager FMC Vormedal produserer alginat i en rekke kvaliteter fra industriell til medisinsk bruk. Som del av produksjonen benyttes det en rekke kjemikalier. Disse er plassert på en rekke ulike steder i produksjonen, samt utenfor og i de tilstøtende Det oppstår brann i produksjon- /lagerbygget nord i industriområdet, i senter av bygget. Dette rommet inneholder blant annet natriumkloritt og kalsiumpermanganat. Bygget forøvrig inneholder også en lang rekke andre kjemikalier med relativt kort avstand, Haugesund brannstasjon: Innsatstid: 1 minutter Styrke: 4 utrykningsledere, heltid. Innånding av, eller eksponering av kjemikaliestøvet er giftig. I tilfeller hvor kjemikalene deltar i brannen er beskyttelsesdrakt Flere av kjemikaliene ved bedriften har skum som anbefalt slokkemiddel Side 62 av 155

63 Revisjon: J3 Beskrivelse av objekt/område/type konstruksjon Beskrivelse av hendelse Kapasitet og innsatstid førsteinnsats og hovedstyrke Beskrivelse av konsekvenser Brannscenario Risikoreduserende tiltak og materiell bygningene. Lagringsmengdene av de ulike stoffene er ikke spesifisert. Byggverket som er utgangspunkt for scenariet er en produksjons- /lagerhall i to etasjer, samt en forhøyet del med en 3. etasje. Tre transportbånd forbinder bygget med hovedbygget. Bygget framstår i hovedsak å være utført med lette konstruksjoner, med unntak av deler av grunnplanet som antas å ha konstruksjoner utført i betong. Dimensjonerende vindretning i området er fra syd-sydøst. Dernest fra nordvest. herunder lut, soda, syrer (svovel og salpeter). Brannen blir raskt oppdaget og varslet brannvesenet. Disse ankommer innen 1 minutter. Det er begrenset med brannenergi i lokalet. Det medfører at brannen utvikler seg langsomt. Forutsatt at omliggende åpninger er lukket tett kan man anta at brannen er isolert til startrommet. I øvrige tilfeller vil brann og røyk kunne spres via åpninger. Normalt vil man ønske å flytte ut andre farlig stoff fra omliggende arealer for å forhindre at disse også eksponeres for brann. Dette er imidlertid ikke alltid mulig dersom kvanta er stort, eller beholdere mv. er fastmontert. I disse tilfellene er brann og røykkontroll vesentlig. En liten brann vil stedlig brannvesen kunne håndtere. Ved en større brann vil det være behov for bistand fra andre brannvesen for blant annet for evakuering. Bistandsressurser 25 brannkonstabler, heltid. Mannskaper på kasernert vakt til enhver tid: 1 utrykningsleder 5 brannkonstabler Overordnet vakt på hjemmevakt til enhver tid. Vormedal brannstasjon: Innsatstid: 1 minutter Styrke: Forventet oppmøte er 1-14 mann Av disse er alle trente røykdykkere. Overnevnte innsatsstyrke bør normalt være tilstrekkelig. Ved større brann vil det være behov for bistand fra omliggende brannvesen. nødvendig i tillegg til øye og åndedrettsvern. Som følge av dette kan det også være hensiktsmessig å evakuere nærest liggende bebyggelse (ved stor brann) eller informere disse om å lukke dører vindu og ventiler. Vindretning må tas hensyn til i denne vurderingen. Dimensjonerende vindretning ligger også mot innsatsvei fra Haugesund. Mens den nest mest vanlige vindretning vender mot innsatsvei fra brannstasjon på Vormedal. Videre kan utslipp til vann fra omliggende tanker være en Innsats under brann til rom der kalsiumpermanga nat samt flere av de øvrige kjemikaliene alene eller sammen med andre inngår, krever heldekkende beskyttelsesdrakt, øye og åndedrettsvern. Sone I, II og III må tilpasses situasjonen, men om det er steder der som normalt er bedre egnet til de aktuelle formålene for hver sone bør det tas hensyn til dette ved plassering av sonene Side 63 av 155

64 Revisjon: J3 Beskrivelse av objekt/område/type konstruksjon Beskrivelse av hendelse Kapasitet og innsatstid førsteinnsats og hovedstyrke Beskrivelse av konsekvenser Brannscenario Risikoreduserende tiltak og materiell Bistandsressurser miljømessig utfordring. I dette scenariet er det en usannsynlig hendelse i seg selv, men rør og tilsvarende som måtte inneholde kjemikaliene inne i bygget kan potensielt svikte ved en større brann. En storbrann er imidlertid lite sannsynlig i dette bygget som følge av lav brannenergi. Det kan være ønskelig å beholde en skjermende slokkeinnsats i ett område selv om man må trekke ut personellet. I slike tilfeller kan en vannvegg benyttes. Uten personell tilstede (eller sikt) er dette en usikker løsning ettersom en ikke ser om utstyret forskyves som Side 64 av 155

65 Revisjon: J3 Beskrivelse av objekt/område/type konstruksjon Beskrivelse av hendelse Kapasitet og innsatstid førsteinnsats og hovedstyrke Beskrivelse av konsekvenser Brannscenario Risikoreduserende tiltak og materiell Bistandsressurser følge av bevegelse i slangen. Kjemikalie -utslipp (ammoniakk, klor, mv.) Skude Fryseri ligger ved det tidligere ferjeleiet i Skudeneshavn. Bedriften utfører nedfrysing og lagring av fisk og tilsvarende næringsmiddel. I forbindelse med denne virksomheten er det etablert ett større fryselager. Kjølemediet er ammoniakkgass, i alt 16 m 3. Hovedandelen er knytta til lageret nord i bygget, mens en mindre andel er fordelt på 8 mindre tanker rundt om i bygget. Forventet trykk er inntil 5 bar. Ammoniakk er merkbar ved konsentrasjoner ned mot 5 PPM, og akutt farlig fra 15 PPM (,1 vol %). Gassen er også brann og eksplosjonsfarlig i intervallet vol %. Lukta av ammoniakk er normalt uutholdelig ved 1 % av farlig konsentrasjon. Gassen er særlig vannløselig, og vanntåke kan redusere gassinnholdet i luften betydelig. I store konsentrasjoner er den også etsende og kan medføre svie mot eksponert hud som følge av at den tas opp i kroppsfuktighet. Øyne kan begynne å renne også ved lavere konsentrasjoner. Som følge av belastning og materialtretthet oppstår det et flensbrudd på væskesiden i forbindelse med en måler. Som følge av trykket i rørsystemet står det en jet av flytende ammoniakk ut fra røret. Ammoniakken fordamper raskt og spres i lokalet. Utbredelsen skjer først langs gulv mens gassen er kald, men vil som følge av at den er lettere enn luft, raskt stige etter hvert som temperaturen øker. Den raske lekkasjeraten, den intense lukten og mengden gass som dannes medfører at ansatte ikke får mulighet til å håndtere lekkasjen. Brannvesenet varsles. Etter hvert som bygget fylles med ammoniakk gass, siver denne ut igjennom åpninger og utettheter. Størstedelen av gassen kommer imidlertid ut gjennom en port mot nord som ble stående åpen under evakueringen. Dette gjør at gassen raskt spres ut av bygget og spres i vindretningen mot tilliggende bebyggelse. Brannvesenet har diffusjonstett verneutstyr. Dette muliggjør dykk i ammoniakkgass, men ikke i væske. Det gjør at brannvesenet kan utføre søk i eksponert område, samt stenge ventiler og utføre mindre tiltak for å Skudenes brannstasjon: Innsatstid: 1 minutter Styrke: Innkallingsmannskaper. Forventet oppmøte er 1-14 mann. Av disse er alle trente røykdykkere. Brannvesenet har førsteinnsatsutstyr med diffusjonstett bekledning. Dette muliggjør dykk i ammoniakkgass for livreddende innsats, men ikke for dykk i væske (eksempelvis i forbindelse med tettearbeid). Overnevnte innsatsstyrke bør normalt være tilstrekkelig for førsteinnsats. Ved stor lekkasje kan det være behov for Nærliggende brannstasjoner er utstyrt med førsteinnsatsutstyr for kjemikaliedykking. Det gjør at de vil kunne lukke stengeventiler, samt utføre søk og redning i ett avgrenset tidsrom. Kort avstand til bebyggelse gjør imidlertid at en stor del av styrken vil måtte bistå med evakuering av tilliggende bygg. Nødvendig avstand fra bygget er direkte avhengig av lekkasjerate, vindstyrke og åpninger i fasade på lekkasjetidspunktet. Det kan være mulig Vannveggsutstyr kan benyttes for å dempe ammoniakkspred ning. Diffusjonstett bekledning for førsteinnsats. Sone I, II og III må tilpasses situasjonen, men om det er steder der som normalt er bedre egnet til de aktuelle formålene for hver sone bør det tas hensyn til dette ved plassering av sonene Side 65 av 155

66 Revisjon: J3 Beskrivelse av objekt/område/type konstruksjon Beskrivelse av hendelse Kapasitet og innsatstid førsteinnsats og hovedstyrke Beskrivelse av konsekvenser Brannscenario Risikoreduserende tiltak og materiell Dimensjonerende vindretning i området er syd-sydøst (sterkest vind, og dominerende vindretning), vestsydvest, og nord-nordvest (svak vind og uvanlig). Vindhastighet på 6m/s eller høyere er vanlig i området. avgrense spredning i en avgrenset tidsperiode. Ved flensbrudd på væskesiden vil ikke dette være tilstrekkelig til å stoppe lekkasjen. Ammoniakkgass er lettere enn luft og vil normalt stige raskt så snart gassen er ute av sin kalde fase. Da det er bebyggelse tett innpå bygget vil en av de viktigste aktivitetene være å bistå med å evakuere tilliggende bebyggelse og avgrense atkomsten til området. Evakueringsbehovet vil være direkte avhengig av hvor tett bygget er, vindretning og styrke, samt lekkasjeraten. Det anmerkes at vindretning fra sydvest vil gi det mest akutte evakueringsbehovet og vanskeligste forhold for innsats. Dette er også en av de tre mest vanlige vindretningene. IUA ankommer fra Haugesund 45-5 minutter etter varsling. Etter dette kan innsats med å stoppe lekkasjen og nøytralisere gassen i bygget forøvrig ta til. Bistandsressurser bistand til evakuering. å redusere lekkasjemengdene ut av bygget ved å dekke åpninger i bygget med finpartiklet vannspray. Vannveggsutstyr eller sprede kan være godt egnet for å dempe gassutbredelse igjennom åpninger Dersom en sterk antennelseskilde (åpen flamme, elektrisk lysbue eller lignende) skulle være tilstede under lekkasjen kan dette medføre en rask brannutvikling, og/eller lokal eksplosjon Side 66 av 155

67 Revisjon: J3 Beskrivelse av objekt/område/type konstruksjon Beskrivelse av hendelse Kapasitet og innsatstid førsteinnsats og hovedstyrke Beskrivelse av konsekvenser Brannscenario Risikoreduserende tiltak og materiell Transport av farlig gods Åkrafjorden er tofeltsvei med en rekke lange tunneler. Parsellen går fra Kyrping til Fjæra, og har en årsdøgntrafikk i overkant av 15 kjøretøy. En vesentlig andel av disse er tyngre kjøretøy (15-19 %). Selv om veien er relativt flat og rett (for en vestlandsvei) går den igjennom bratt terreng. Deler av veien (nær Fjæra) er rasutsatt, både med tanke på stein og snøras. Det er kun en reell omkjøringsvei, som kan benyttes kun på deler av strekningen. Dette er via gamleveien fra Kyrping til Skålnes. Denne veien er smal, og har vekt og lengdebegrensninger som følge av gamle bruer, små tunneler og krappe svinger. Gamleveien ryddes også i varierende grad ved nedfall, eller ved snø. Nærmeste brannstasjon er Etne fra sør. Fra nord er det brannvesenet i Odda. Uavhengig av hvor man rykker ut fra, er innsatstiden 3-4 minutter. Som følge av uventet glatt vei, kjører en semitrailer med 3 liter salpetersyre inn i fjellsiden like ved Langefoss bru, velter, og ender på tvers av veibanen like ved bruløpet. Som følge av uhellet går det hull på en av tankene (ett kammer) og syren renner ut av tanken, følger avrenningen ved broen og ender opp i Langefossen. Som følge av lekkasjen og skader på kjøretøyet kommer ikke føreren seg ut. Han eksponeres imidlertid ikke for utslippet direkte, men puster inn damp over tid. Da det ikke er omkjøringsmuligheter hoper det seg raskt opp med kjøretøy på stedet. Andre bilister melder fra om hendelsen etter kort tid. Det påløper også lettere personskader og mindre skader på kjøretøy nedstrømstankvogna som følge av at disse beveger seg ut i syren uten å være klar over at de er på vei inn i syre. De trekker seg imidlertid raskt tilbake når de blir klar over situasjonen og varsler nedover køen. Etter hvert som folk blir klar over situasjonen forsøker de kjøretøyene som ikke ønsker å vente på at veien åpnes å snu i veien og returnere tilbake. Bistandsressurser Etne brannstasjon: Innsatstid: ca. 35 minutter Styrke: 15 personer på innkalling samt en utrykningsleder på vakt. 2 mann pr. lag kan føre stor bil. 7-8 røykdykkere. Odda brannstasjon: Innsatstid: 35-4 minutter Styrke: Dagkasernert. Brannvesenet er utstyrt med førsteinnsatsbiler, røykdykkere og tankbil. Spesialutstyr for behandling av kjemikalier er i dag plassert i Haugesund. Innsatstid herfra til Langefoss er ca. 9 minutter. Denne kan øke ytterligere som følge av trafikk og veiforhold. Lang innsatstid, samt syrens egenskaper medfører at det er sannsynlig at en stor andel av syren i kammeret renner ut (opp til 14.5 liter). Saltsyre er etsende, men i kontakt med større vannmengder blir den raskt nøytralisert. Det må påregne lokal plantedød og fiskedød frem til saltsyren tynnes ut i selve fjorden. Det ventes ikke andre miljøaspekter ved ett slikt utslipp. Tanken (alle kamrene) må tømmes før vogna kan fjernes. Brannvesenets vanlige pumpemateriell kan ikke benyttes, siden syren vil etse i stykker pumpen. Syrefast pumpe. Denne er i dag plassert i Haugesund. Frigjøringsutstyr. Rutiner for å varsle at veien er stengt Side 67 av 155

68 Revisjon: J3 Beskrivelse av objekt/område/type konstruksjon Beskrivelse av hendelse Kapasitet og innsatstid førsteinnsats og hovedstyrke Beskrivelse av konsekvenser Brannscenario Risikoreduserende tiltak og materiell Bistandsressurser Overnevnte innsatsstyrke bør normalt være tilstrekkelig. Dette er heller ikke vilkårlig hvilken tank syren tappes på. Det vil følgelig være behov for IUA assistanse fra Haugesund. Bilredning i Odda og Røldal har også utstyr for fjerning av store kjøretøy. Disse vil kunne bistå når syren er fjernet. Det kan være krevende å ta seg frem til ulykkesstedet. Dette som følge av at deler av trafikken som ikke kommer seg videre vil forsøke å snu på stedet og ta seg tilbake. Brannvesenet kan følgelig få utfordringer med å passere motkommende kjøretøy ettersom Side 68 av 155

69 Revisjon: J3 Beskrivelse av objekt/område/type konstruksjon Beskrivelse av hendelse Kapasitet og innsatstid førsteinnsats og hovedstyrke Beskrivelse av konsekvenser Brannscenario Risikoreduserende tiltak og materiell Bistandsressurser det er smalt flere steder nær ulykkesstedet. Dette kan øke innsatstiden ytterligere. I all den tid denne hendelsen pågår er veien igjennom Åkrafjorden stengt. Årsaken til dette er at det ikke finnes noen omkjøringsmulighet er her. Brann/ eksplosjon i gass- /prosessanlegg Kårstø er et prosesseringsanlegg for å behandle gass og kondensat. Det henvises til Statoil og risikoanalysen av objektet for nærmere beskrivelse. Da rapporten ikke er offentlig tilgjengelig gjengis den ikke her. Som følge av en mindre lekkasje på en kondensatledning ved en flens nær en av anleggets målepunkter, oppstår en mindre gasskyeksplosjon. Eksplosjonen oppstår før gassen detekteres, og påfører ingen vesentlig skade, men medfører at en jetflamme oppstår ved lekkasjestedet. Da det finnes andre rør i området iverksettes evakuering av personell. Ved opptelling er alt personell til stede. Da det er en foregående eksplosjon, samt pågående jetflamme er det usikkerhet Industribrannvern: Førstelinje på 9 personer Tysværvåg og Aksdal brannstasjoner Innsatstid: 1-15 minutter Styrke: Tysværvåg: 5 utrykningsledere deltid og 1 brannkonstabler Da det er eskaleringsfare holdes sperrepunktene som angitt på sperreplanen. Dette må gjøres av mannskaper både fra Bokn og Aksdal. Når brannvesenet ankommer møtes disse av stedlig brannvesen. Det Røykdykkere for innsats mot eventuelle pølbranner og innsats mot vindretning. Slokkeskum Side 69 av 155

70 Revisjon: J3 Beskrivelse av objekt/område/type konstruksjon Beskrivelse av hendelse Kapasitet og innsatstid førsteinnsats og hovedstyrke Beskrivelse av konsekvenser Brannscenario Risikoreduserende tiltak og materiell knyttet til gjenværende integritet og faren for eskalering. Kontrollrommet stenger omliggende ventiler og starter ventilering av bruddstedet for å forhindre at eskalering oppstår. Når avlastning er fullført slippes innsatsmannskapene inn i området. Bistandsressurser deltid. Aksdal: 4 utrykningsledere deltid og 13 brannkonstabler deltid. Overnevnte innsatsstyrke bør normalt være tilstrekkelig ift. scenariet (ikke storulykke). opplyses nærmere om situasjonen. Alt personell holdes tilbake frem til hendelsen er isolert. Sannsynligheten for en eskalerende hendelse er svært liten. I de tilfeller der hendelsen ikke eskalerer vil behovet for reell slokkeinnsats normalt være avgrenset. Dersom hendelsen eskalerer kan det i ytterste fall resultere i en storulykkehendelse. I en slik situasjon vil man trolig ha behov for bistand fra omliggende brannvesen. Omfanget av en slik hendelse er vanskelig å estimere Side 7 av 155

71 Revisjon: J3 Beskrivelse av objekt/område/type konstruksjon Beskrivelse av hendelse Kapasitet og innsatstid førsteinnsats og hovedstyrke Beskrivelse av konsekvenser Brannscenario Risikoreduserende tiltak og materiell Brann/ eksplosjon i gassrørledningstrase med tilhørende objekter Snurrevarden er en ventilstasjon for Åsgard transport og Statpipe. Det henvises til Statoil og risikoanalysen av objektet for nærmere beskrivelse. Da rapporten ikke er offentlig tilgjengelig gjengis den ikke her. Av ukjent årsak blir det detektert en raskt økende gasslekkasje ved T-koblingen mellom Gasnor sitt anlegg og Statpipe linja på Snurrevarden. Kort etter iverksetter kontrollrommet melding til eget personell med ordre om evakuering, samt varsler nødetatene i Haugesund, Karmøy og Vindafjord. Dedikert personell sendes ut for å inspisere lekkasjen. Ved ankomst blir det verifisert at det er en vesentlig gasslekkasje på stedet, og at lekkasjen har utløst en jetflamme ved koblingen. Jetflammen sin retning gjør det uvisst om den kan føre til ytterligere rørbrudd. Det gis det signal for å lukke igjen tilførselen til rørtraseen og ventilere ut gassen i rørt med brudd. Samtidig gis det signal om generell evakuering av sikringssonen. Dette medfører at befolkningen varsles og det settes i gang generell evakuering av alle bygg innenfor sikringssonen via telefonvarslingssystemet. Bistandsressurser Industribrannvern: Førstelinje på 9 personer Karmøy: Kopervik, Vormedal og Åkra: Innsatstid: 1 minutter Styrke: Forventet oppmøte er 1-14 mann pr. brannstasjon. Av disse er alle trente røykdykkere. Tysvær og sannsynligvis Bokn varsles samtidig med Karmøy. Bistand fra Haugesund brannstasjon. Overnevnte innsatsstyrke bør normalt være tilstrekkelig ift. scenariet (ikke storulykke). Brannvesenets første oppgave blir å holde sperrepunktene. Disse er avmerket på innsatsplan (sperreplan) utarbeidet av Statoil. Som følge av brannstasjonenes plassering må det forventes at personell fra Haugesund og Vormedal holder sperrepunktene mot nord, mens Åkra og Kopervik holde disse fra sør. Frem til gassrørene er ventilert og faren for eskalering er redusert kan man ikke forvente å utføre innsats innenfor sperrepunktene. Røykdykkere for innsats mot eventuelle pølbranner og innsats mot vindretning. Slokkeskum Side 71 av 155

72 Revisjon: J3 Beskrivelse av objekt/område/type konstruksjon Beskrivelse av hendelse Kapasitet og innsatstid førsteinnsats og hovedstyrke Beskrivelse av konsekvenser Brannscenario Risikoreduserende tiltak og materiell Ulykke/ brann i vegtunneler Bømlafjordtunnelen forbinder Føyno i Stord kommune med Fastlandet i Sveio. Tunnelen er 786 m lang og går 262 m.u.h. Tunnelen har ett løp og en stigning som varierer fra 6-9 %. Årsdøgntrafikken er mellom 45-5 biler i døgnet, og er økende. Trekkretningen i tunnelen er rettet mot Sveio. Dette ivaretas med vifter. Det fremkommer imidlertid av flere rapporter at trekken skapt av viftene kan bli overvunnet ved en større brann. Viftene har imidlertid fungert ved tidligere branner i personbiler. En forbikjøring resulterer i en kollisjon med påfølgende brann i en trailer ca. 2 km fra munningen på Føyno. Traileren frakter assorterte kjølte matvarer. Brannen rekker å spre seg til veggelementene hengeren, tross innats fra sjåfør. Varslingssystemet fungerer som forutsatt, og gir stoppsignal utenfor tunnelen. 11- sentralen får også melding om brannen ca. kl. 14:5. Fra dette tidspunktet stopper videre innkjøring i tunnelen. Brannvesenet rykker ut fra Stord og Førde, og er ved munningene etter hhv. 1 og 2 minutter. Brannvesenet på Stord verifiserer tidlig at deler av røyken strømmer mot ventilasjonsretning, dvs mot Føyno. Det er således ikke mulig å utføre slokkeinnsats fra denne siden. Brannvesenet fra Stord evakuerer så mange som mulig før de trekker seg ut av tunnelen. Deretter snus ventilasjonen for å tvinge røyken mot Føyno, slik at en får en «røykfri» innsatsvei fra Sveio inn mot brannstedet. Som følge av at viftene tidligere har vert rettet motsatt vei, vil det trolig henge igjen noe røyk i deler av tunnelen. Dette vanskeliggjør brannvesenets atkomst frem til brannstedet. Som følge av at evakuering av tunnelen ikke er fullført blir brannmannskapene tvunget til å ta seg saktere igjennom Bistandsressurser Førde brannstasjon: Innsatstid: 2 minutter Styrke: 14 mann på innkalling, inkl. innsatsleder. Av disse er 6 røykdykkere. Stord brann og redning (Leirvik og Sagvåg): Innsatstid: 12 minutter. Styrke: 8 deltidsmannskaper inkl. utrykningsleder. Tilgang på slokkevann: 8 reservoarer med 8m 3, tappepunkt uten trykk. Innsatsbil har 3m 3 på tank Overnevnte innsatsstyrke bør normalt være tilstrekkelig for første innsats, men vil ha behov for avløsning. Ved stor brann vil De fleste bilister som alt er i tunnelen vil trolig ikke forstå hva som kjer før de alt er inne i røyken. Det er vanskelig å forutsette om de vil forsøke å snu, eller om de vil forsøke å utnytte farten og presse seg igjennom det farlige området og ut til antatt «sikkert sted». Dersom ulykken medfører at bilistene gjør ulike valg kan dette medføre kollisjoner, samt at personer kan bli fanget i røyken. Dette vil kunne medføre en storulykke med tap av flere liv. Risikoen for en slik ulykke øker dersom en eller flere busser skulle bli fanget i røyken. Dersom Personell tilknyttet brannstasjonen i Førde må ha røykdykkerkompe tanse, samt trening for slokking av brann i tunnel. Da det kan være behov for lange dykk, samt at det ved svikt i ventilasjonen kan bli behov for raskt å trekke ut mannskapene i fra potensielt røykfylt område, bør det være tilgang til ekstra flasker. Tilgangen på slokkevann er avgrenset. Tankbil bør vurderes Side 72 av 155

73 Revisjon: J3 Beskrivelse av objekt/område/type konstruksjon Beskrivelse av hendelse Kapasitet og innsatstid førsteinnsats og hovedstyrke Beskrivelse av konsekvenser Brannscenario Risikoreduserende tiltak og materiell tunnelen. Dette gir brannen mulighet til å være fullt utviklet før brannvesenet får startet sin innsats. En må forvente at denne har kunnet pågå i mer enn 35 minutter før innsatsen faktisk påbegynner (trolig vesentlig lengre). Ved stor brann kan imidlertid slokkeforholdene ha blitt mer utfordrende. Det er uvisst om slokkeinnsats på dette tidspunktet er mulig dersom temperaturen i tunnelen er økt vesentlig. Bistandsressurser ikke brannvesenet kunne utføre innsats. brannutviklingen er mer langsom, og bilistene rekker å passere eller snu, og komme klar av brannen, vil samme hendelse kun gi mindre skader. Tilsvarende vil viftene kunne håndtere brannen slik at innsats kan utføres fra Stord. Det har alt vert flere branner av denne typen, da riktignok med personbiler som brannkilde. Det er imidlertid sannsynlig at enkelte også vil forlate kjøretøyene sine i tunnelen, og forsøke å ta seg til ett sikkert rom, eller ut av selve tunnelen, normalt tilbake i retningen de kom fra. Disse kan ha behov for assistert evakuering. Det er Side 73 av 155

74 Revisjon: J3 Beskrivelse av objekt/område/type konstruksjon Beskrivelse av hendelse Kapasitet og innsatstid førsteinnsats og hovedstyrke Beskrivelse av konsekvenser Brannscenario Risikoreduserende tiltak og materiell Bistandsressurser imidlertid ikke mulig å forutse omfanget, slik at det kan være nødvendig å stille med mannskap fra flere stasjoner samtidig. Dersom innsatsen tar for lang tid kan brannen utvikle seg fullt ut. Ved nærliggende kjøretøy kan den også spres til disse. Dersom en slik hendelse skulle oppstå, kan slokkeforholdene bli såpass utfordrende at det er nødvendig bare å la brannen brenne ut. I ett slikt tilfelle kan brannen påføre tunnelen så store skader at den ikke vil bli åpnet på lang tid (jf. Mont Blanc og St. Gothart brannene) Side 74 av 155

75 Revisjon: J3 Beskrivelse av objekt/område/type konstruksjon Beskrivelse av hendelse Kapasitet og innsatstid førsteinnsats og hovedstyrke Beskrivelse av konsekvenser Brannscenario Risikoreduserende tiltak og materiell Stor vegtrafikk ulykke E 39 ved Fjon har to felt. Området er kupert med mange skjæringer. Hastigheten i området er 8 km/t, og døgntrafikken er ventet mellom 45 og 9 kjøretøy i tiden fremover (Vegvesenet). Det finnes to omkjøringsmuligheter: - Fra Aksdal via Haugesund og Sveio - Via FV1 til Litle Vågen, og videre via FV5 I forbindelse med vinterferien er trafikkmengden større enn vanlig. Glatt vei og høy fart medfører at en bilist kolliderer med Kystbussen like nord for Fjonselva. Dette forårsaker en kjedekollisjon med fire kjøretøy, inkludert ett vogntog som kjører inn i bussen bakfra. Hengeren til vogntoget blokkerer veien og hindrer andre kjøretøy tilkomst til bussen og de nærmeste bilene fra nord. Tilgangen for personer er også avgrenset. Melding om ulykken når nødetatene kl. 18:2. Brannvesen rykker ut fra Sveio og Aksdal, og er på stedet etter 15-2 minutter. Ambulanse og politi er på stedet 1-15 minutter senere. Motgående trafikk, som følge av kjøretøy som snur og forlater ulykkesstedet, kan medføre at det tar noe lengre for etatene å nå ulykkesstedet. På stedet kan brannvesenet konstatere at flere fastklemt i to personbiler, samt at det er en rekke personer med varierende skader etter kollisjonen med vogntoget. Bistandsressurser Sveio brannstasjon: Innsatstid: 15 minutter Styrke: 14 mann på innkalling, inkl utrykningsleder. Av disse er 6 røykdykkere. Aksdal brannstasjon: Innsatstid: 15-2 minutter Styrke: 4 utrykningsledere deltid og 13 brannkonstabler deltid. Ambulanse/politi: 25 minutter fra Haugesund Bilberging: 3+ minutter fra Haugesund Overnevnte innsatsstyrke bør normalt være tilstrekkelig. Stor del av innsatsen vil måtte gjøres av annet personell enn En slik ulykke vil gi ett bredt spekter av skader. Kompetansen og evnen til medtrafikanter til å bistå til ulykken vil variere. I en slik situasjon med såpass mange involverte og med såpass lang innsatstid vil det for enkelte være avgjørende hvilken hjelp de får i tidlig fase. Innsats der veien er mange er involverte og veien er sperret vil kunne kreve innsats fra begge sider av ulykkesstedet. Frigjøringsverktøy Trening på samvirke med andre nødetater Side 75 av 155

76 Revisjon: J3 Beskrivelse av objekt/område/type konstruksjon Beskrivelse av hendelse Kapasitet og innsatstid førsteinnsats og hovedstyrke Beskrivelse av konsekvenser Brannscenario Risikoreduserende tiltak og materiell Bistandsressurser brannvesenets (ambulanse mv.). Brann i stort skip Ferja MF Boknafjord på sambandet Mortavik-Arsvåg (Boknafjordsambandet) er valgt som objekt. Ferjesambandet trafikkeres også av ferjene MF Mastrafjord og MF Stavangerfjord som er nesten identiske. Ferja MF Boknafjord ble bygget i 211 og satt i drift i sambandet i januar 212. Ferja er en gassferje. MF Boknafjord har en kapasitet på 242 personbiler eller 22 vogntog i kombinasjon med biler. Ferja er sertifisert for 6 passasjerer inkludert mannskap. Brann i maskinrom som medfører at båten mister maskinkraft og nødstrømsforsyning. Mannskapet iverksetter evakuering av passasjerene via skipets redningsflåter. Søsterferjene bistår med å plukke opp passasjerer/mannskap på flåtene. Slepebåt rekvireres fra Kårstø for å slepe ferja til Arsvåg. Ferja er slept til kai etter 4 timer. Kapteinen anmoder brannvesenet om bistand for å slukke brannen i ferja når den er slept til land, som følge av at skipets egne røykdykkere er slitne etter innsats. Bokn brannstasjon: Innsatstid: 1 minutter Styrke: 6 utrykningsledere deltid og 11 brannkonstabler deltid. Tysværvåg Innsatstid: 2-25 minutter Styrke: 5 utrykningsledere deltid og 1 brannkonstabler deltid. Aksdal brannstasjon: Innsatstid 3-35 min. Styrke: 4 utrykningsledere deltid og 13 brannkonstabler deltid. Haugesund brannvesen: Innsatstid 35 minutter Båten minster styrefart og skipets slukkesystemer virker ikke (som følge av at det ikke er strøm til pumpene). Mannskapets røykdykkere greier ikke å slukke brannen, men hindrer at den sprer seg videre fra maskinrommet. Brannen slukkes ved hjelp av pumper på brannbil parkert på ferjekai. Ferjesambandet innstilles i perioden hvor slokkearbeidet pågår. IUA kan være aktuelt ved lensing av båten. Kapteinen og rederi har ansvaret for sikkerheten på ferja. Sjøfartstilsynet har ansvar for å føre tilsyn med båten. Brannvesenet har således liten mulighet til å forebygge en hendelse. Det anbefales imidlertid at brannvesenet gjør seg kjent med skipet og potensielle risikoer, lager innsatsplaner og øver på mulige scenarier sammen med skipets mannskap Side 76 av 155

77 Revisjon: J3 Beskrivelse av objekt/område/type konstruksjon Beskrivelse av hendelse Kapasitet og innsatstid førsteinnsats og hovedstyrke Beskrivelse av konsekvenser Brannscenario Risikoreduserende tiltak og materiell Bistandsressurser Styrke: 4 utrykningsledere, heltid. 25 brannkonstabler, heltid. Mannskaper på kasernert vakt til enhver tid: 1 utrykningsleder 5 brannkonstabler Overordnet vakt på hjemmevakt til enhver tid. SAR (industriulykker, høyderedning, bygningskollaps, druknings ulykke) Westcon Yards i Ølensvåg er et verft som er spesialisert på vedlikehold av skip og offshoreinstallasjoner. Anlegget består mellom annet av flytedokker og dypvannskai. Anlegget kan ta i mot fartøy på inntil 15 m lengde, 3 m bredde og 8 m dybde. Under arbeider på ett skip ved havn forskyves ballastvannet og skipet kantrer ved kai. Kantringen skjer uventet og to arbeidere om bord når ikke i land og meldes savnet. Brannvesenet blir kort tid etter kontaktet og ankommer bedriften 2 minutter senere. Dykkere fra Haugesund ankommer etter 6 minutter. RITS innsatsstyrke fra brannvesenet i Sør Rogaland IKS og fra Bergen kan tilkalles. Ølen brannstasjon: Innsatstid: 15-2 minutter Styrke: 11 mann på innkalling av disse er 4 røykdykkere. 6 mann som kan føre stor bil. Dykkerinnsats fra Haugesund. Innsatstid minst 6 minutter. Industrivernet og stedlig brannvesen vil kunne sikre ulykkesstedet og utføre søk rundt skipet. Dersom det er negativt funn langs overflaten vil det være avgrenset hva brannvesenet kan utføre frem til dykkere ankommer. Dersom både dykk Tilgang på båt. Tilgang på dykkere (avtale med Haugesund). Tilgang på spisskompetanse for redning i båt Side 77 av 155

78 Revisjon: J3 Beskrivelse av objekt/område/type konstruksjon Beskrivelse av hendelse Kapasitet og innsatstid førsteinnsats og hovedstyrke Beskrivelse av konsekvenser Brannscenario Risikoreduserende tiltak og materiell Bistandsressurser rundt skipet og søk kommer ut negativt, må man anta at savnede personer er inne i skipet. I en slik situasjon er også trolig de savnede omkommet med mindre disse befinner seg i luftlommer inne i skipet. Dersom personene er i live i skipet vil disse trolig forsøke å oppnå kontakt. Typisk vil dette være rop eller hamring på skroget. Dersom dette blir observert under søk vil det være naturlig å finne ut i hvilken del av skipet det kommer fra. Uavhengig av om det kommer signal fra skipet, er det hensiktsmessig å avklare hvor personene skulle Side 78 av 155

79 Revisjon: J3 Beskrivelse av objekt/område/type konstruksjon Beskrivelse av hendelse Kapasitet og innsatstid førsteinnsats og hovedstyrke Beskrivelse av konsekvenser Brannscenario Risikoreduserende tiltak og materiell Bistandsressurser ha oppholdt seg for å avgrense søksområdet. Det vil være en urimelig høy risiko for en dykker å ta seg inn i et kantret skip i all den tid det ikke er livstegn. Ved livstegn må innsats planlegges ut fra kunnskapen om skipet og den antatte posisjonen. Utstyr til å utføre eventuelle hull i skroget, eller andre tilsvarende endringer på skipet vil normalt kunne finnes på verftet. Ekstremvær (vind, nedbør, flom, stormflo) Området en skal se nærmere på er Norheim som ligger i Karmøy kommune på fastlandet. Området inneholder en kombinasjon av næring (kjøpesenter og forretninger), boliger, offentlige institusjoner, hotell, samt landbruk. Området ligger vestvendt til mot Karmsundet. Orkan fra Sørvest med mye nedbør og stormflo. Orkanen dreier gradvis mot Nordvest. Sterk vind medfører at Karmsund bro blir stengt for trafikk. Kommunikasjon mellom kommunesenteret og Nordheim er kun mulig via T-forbindelsen. Mange personer i området tar kontakt med Vormedal brannvesen: Innsatstid: Normalt mindre enn 1 minutter. Førsteinnsats: 4 mannskaper + befal. Styrke: 16 deltidsmannskaper, hvorav 4 Den største utfordringen er at mange personer vil ha behov for hjelp samtidig som følge av vindens herjinger. Den største utfordringen for brannvesenet er å prioritere riktig Brannvesenet må trene samme med kommunen i forhold til kommunal beredskap. Ved denne typen hendelse kan den opprinnelige Side 79 av 155

80 Revisjon: J3 Beskrivelse av objekt/område/type konstruksjon Beskrivelse av hendelse Kapasitet og innsatstid førsteinnsats og hovedstyrke Beskrivelse av konsekvenser Brannscenario Risikoreduserende tiltak og materiell Skog- /lyngbrann Kattanakk ligger i ett dalsøkk like øst for Skeisvang i Haugesund. Området er ulendt og skogkledt. Nede i selve dalen er det en vei og en liten bekk. Mot nord ligger myrområdene rundt Tjelltjørna. Dimensjonerende vindretning er fra Sydøst, med styrke på 6 m/s. brannvesenet og anmoder om bistand i forhold til: Vann i kjeller Tre som faller ned og sperrer veier Tre som faller ned på strømledninger Løse gjenstander som fyker i luften. Båter i småbåthavn som er i ferd med å synke. Personer som minster strømmen i sitt hjem og som er avhengig av denne av helsemessige årsaker. Mobilnettet faller ut, personer som er i nød eller observerer hendelser får ikke varslet nødetatene. Etter en lengre tørkeperiode blir bålforbudet brutt av ungdommer som har bestemt seg for å feste og grille. For ikke å bli sett fra byen rigger de seg til i lysningen på «baksiden» av toppen, knapt 5 m fra bebyggelsen (ca. 7 m i vindens retning). Varmen på grillen, mangel på vann til å slokke og manglende kunnskap om å håndtere åpen flamme medfører at en får Bistandsressurser utrykningsledere. Det er hjemmevaktordning for 1 utrykningsleder og 3 brannkonstabler til enhver tid. Haugesund brannstasjon: Innsatstid: 1 minutter Styrke: 4 utrykningsledere, heltid. 25 brannkonstabler, heltid. Mannskaper på kasernert vakt til enhver tid: 1 utrykningsleder 5 brannkonstabler Overordnet vakt på hjemmevakt til enhver tid. Brannvesen: - Haugesund 1 min - Sveio, Karmøy: 15 min - Aksdal: 2 min Skogbrannreserve: hendelse, Det vil også kunne være en betydelig utfordring å ta seg frem på veiene. Ved sist orkan ble også T-forbindelsen stengt for trafikk. Bratt og ulendt terreng, med kort avstand til toppen og bebyggelsen på den andre siden medfører at gnister kan spres langt på relativt kort tid. Dette vanskeliggjør krisen gradvis gli over i en kommunikasjonsk rise. Vanntilførselen i området er utilstrekkelig. Det er følgelig behov for støtte fra tankbil. Bratt og ulendt terreng medfører også behov for ekstra Side 8 av 155

81 Revisjon: J3 Beskrivelse av objekt/område/type konstruksjon Beskrivelse av hendelse Kapasitet og innsatstid førsteinnsats og hovedstyrke Beskrivelse av konsekvenser Brannscenario Risikoreduserende tiltak og materiell en skogbrann. Når ungdommene innser at de ikke klarer å håndtere brannen varsles brannvesenet. Selv om brannvesenet er på veien nedenfor i løpet av 1 minutter vil terrenget gjøre det krevende å ta seg opp til brannen. Mellom brannen og bebyggelsen er det imidlertid to turstier som går rundt toppen. Disse er for smale til å utgjøre en branngate, men kan lette slokkemannskapenes adkomst. Bistandsressurser Haugesund: 6 mannskaper Sveio: 15 mannskaper Statens skogbrannhelikopter: Normalt lokalisert på Torp. Stasjoneres imidlertid rundt etter behov. Dersom hendelsen ser ut til å bli langvarig er det også aktuelt å utkalle Sivilforsvaret. brannvesenets muligheter til å komme i posisjon uansett om man planlegger å gjennomføre en defensiv eller offensiv slokkeinnsats. Valg av strategi vil følgelig være avhengig av hvor raskt man kan komme i posisjon, og hvor raskt brannen spres i terrenget. slangemateriell. Terrenget, vinden og avstanden til bebyggelsen medfører at det raskt vil kunne være behov for all tilgjengelig slagkraft for å stoppe brannen fra å nå bebyggelsen. Kommunens ledningsnett og Tjelltjørna er de eneste reelle Side 81 av 155

82 Revisjon: J3 Beskrivelse av objekt/område/type konstruksjon Beskrivelse av hendelse Kapasitet og innsatstid førsteinnsats og hovedstyrke Beskrivelse av konsekvenser Brannscenario Risikoreduserende tiltak og materiell Bistandsressurser vannkildene i området. Disse kildene vil trolig ikke gi nok slokkevann. Det må følgelig påregnes å måtte supplere med tankbil og/eller helikopter. Brann i båt i Smedasundet* Smedasundet er et ca. 7 m bredt sund mellom fastlandet og Risøya i Haugesund sentrum. Det er brygger på begge sider av sundet. Det er over 14 m fra sjøen til de nærmeste bygningene på fastlandssiden. På Risøya ligger enkelte bygninger helt ut til kaikanten. Under store arrangementer ligger det mange båter i sundet. Det er plass til om lag 15 båter som ligger fortøyd «side by side» med inntil 8 båter i rekka. For å komme til de ytterste båtene må man derfor gå over flere båter som ligger fortøyd til hverandre. I tillegg vil det være en rekke småbåter som farter rundt i sundet. Det begynner å brenne i en båt som ligger fortøyd som båt nr. 7 fra kaien av 8 båter som ligger «side by side» i Smedasundet en natt til søndag kl. 2. under arrangementet Sildajazz. Brannen oppstår i forbindelse med etterfylling av drivstoff. Det er ca. 15 båter som ligger fortøyd i Smedasundet. I tillegg er det en del båter som «sirkler» i Smedasundet uten å få fortøyningsplass. Brannen utvikler seg så raskt at de 4 som er om bord i båten hopper over bord. Flere av dem er så beruset at de ikke greier å svømme. Det er 6 personer i den ytterste båten i rekka. Også de hopper i vannet, da de ikke greier å løsne fortøyningen til den brennende båten raskt nok til å komme bort fra faren. Det blåser fra vest. Ingen av de som oppholder seg i nærheten tør gå inntil den brennende båten for å starte slokking. De konsentrerer seg om å redde de som var om bord i båten som brenner og i nabobåten. Haugesund brannvesen: 4 utrykningsledere, heltid 25 brannkonstabler, heltid Mannskaper på kasernert vakt til enhver tid: 1 utrykningsleder 5 brannkonstabler Overordnet vakt på hjemmevakt til enhver tid. Antatt innsatstid til objektet for en førsteinnsatsstyrke (minst 6 mannskaper): På dagtid: 5 minutter Om natta: 5 minutter Med en så stor mengde båter og personer som man ved spesielle arrangementer har i Smedasundet, vil det medføre risiko for at flere mennesker kommer i livsfare og at store økonomiske verdier går tapt i en brann der det også havner folk i vannet, men etter at de foreslåtte tiltakene er gjennomført vil risikoen være redusert. Karmsund Interkommunale Havnevesen IKS må dokumentere at brannsikkerheten også under store arrangementer er tilfredsstillende. ROS-analyser og beredskapsplaner oppgraderes til et nivå som samsvarer med «Veileder for sikkerhet ved store arrangementer» fra DSB og «Temaveiledning for risikoanalyse. For risikofylte Side 82 av 155

83 Revisjon: J3 Beskrivelse av objekt/område/type konstruksjon Beskrivelse av hendelse Kapasitet og innsatstid førsteinnsats og hovedstyrke Beskrivelse av konsekvenser Brannscenario Risikoreduserende tiltak og materiell Flere av de tilstedeværende ringer 11- sentralen for å melde om brannen, kl Redningsskøyta ligger ca. 1 m fra den brennende båten, og kaster fortøyningene etter 5 minutter. Den største av Kystvaktens lettbåter ligger ca. 2 m fra den brennende båten. De setter straks kurs for båten som brenner. Når de bruker vannkanonen «blåser» de flammene mot andre båter som den brennende båten ligger inntil. Brannen må slukkes ved innsats fra øst. Også båten til Haugesund Røde Kors bemannes. De tar i første omgang om bord 4 av de 1 som hoppet på sjøen og frakter dem til brygga på landsida av sundet. Kl. 2.2 varsler 11-sentralen Haugesund brannvesen, politiet og ambulansetjenesten. Det slåes full alarm i Haugesund brannvesen. Kl. 2.5 går en melding ut på at brannen har spredt seg til flere båter. Da rekvirerer overordnet vakt i Haugesund brannvesen bistand fra Vormedal brannstasjon og Bø brannstasjon i Karmøy kommune. De første 6 brannmannskapene fra Haugesund brannstasjon ankommer brygga 1 minutter etter at alarmen er mottatt, kl Røyken fra de brennende båtene blåser mot kaien på fastlandssiden. Bistandsressurser Bistand fra brannvesenene i Karmøy og Tysvær, Redningsselskapet, Kystvakten, Røde Kors. forbrukertjenester» fra DSB. For å gjøre brannmannskape nes arbeid med slokking av brann i båter som ligger litt fra kaien sikrere og enklere, må det benyttes flytebrygger. Brannsjefen må vurdere om antallet mannskaper på vakt skal økes i de timene da det er størst sannsynlighet for alvorlige hendelser i Smedasundet. Oppgradering av beredskapsplane ne vil øke sannsynligheten for at man er godt forberedt når det oppstår en uønsket Side 83 av 155

84 Revisjon: J3 Beskrivelse av objekt/område/type konstruksjon Beskrivelse av hendelse Kapasitet og innsatstid førsteinnsats og hovedstyrke Beskrivelse av konsekvenser Brannscenario Risikoreduserende tiltak og materiell Brann i restaurant kompleks mellom Strandgata og Smedasundet* «Kråkereiret» på sørsiden av seksjoneringsveggen består av flere bygninger som er sammenføyd med en overbygget glassgård. Bygningene ligger i skrånende terreng mellom Smedasundet og Strandgata. Bygningsmaterialene er i hovedsak betong og mur fra underetasjen til 3. etasje og trekonstruksjoner i 4., 5. og 6. etasje. Bygningene er oppført i tiden fra 18-tallet til i dag. Brannvesenet får beskjed om at flere personer har hoppet i vannet, og at 4 er plukket opp. Det er ikke sikkert at alle de som har hoppet i vannet har blitt tatt opp i båter, så det er behov for å dykke for å søke etter mulig savnede personer. Brannvesenet har ikke vanndykkerutstyr med seg. Det er derfor behov for å få brakt dykkerutstyret ned til Smedasundet. Utrykningsleder får melding om at 5 frimannskaper har ankommet brannstasjonen. Disse får kl beskjed om å ta med seg dykkerutstyret til skadestedet. I påvente av dykkerutstyret, iverksetter utrykningsleder slokking vha. røykdykkere og vannkanon fra liftens arbeidsplattform. På dette tidspunkt er det til sammen 4 båter som er i brann. Det begynner å brenne i «lageret» i rømningsveien fra selskapslokalet i 2. etasje. Her er det åpent ut til den overbygde glassgården. Brannen stater en sommernatt kl. 1.. Dette området er sprinklet, men mengden brennbart materiale er så stor, og det er delvis lagret under bord, at sprinkleranlegget ikke greier å slokke brannen. Brannalarmanlegget utløses kl Det er 1.17 personer som befinner seg i de ulike lokalene i Kråkereiret når brannen Bistandsressurser Haugesund brannstasjon: 4 utrykningsledere, heltid 25 brannkonstabler, heltid Mannskaper på kasernert vakt til enhver tid: 1 utrykningsleder 5 brannkonstabler Overordnet vakt på hjemmevakt til En så stor bygningsmasse, med til tider svært mange besøkende, vil medføre risiko for at mennesker kommer i livsfare og at store økonomiske verdier går tapt i en brann. Scenariet viser at hendelse. Flytebrygger vil gjøre arbeidet sikrere og enklere for brannmannskape ne. Rømningsveiene må til en hver tid være ryddige og fritt tilgjengelige. Det må legges større vekt på brannvernopplæring og øvelser for de ansatte i flere virksomheter Side 84 av 155

85 Revisjon: J3 Beskrivelse av objekt/område/type konstruksjon Beskrivelse av hendelse Kapasitet og innsatstid førsteinnsats og hovedstyrke Beskrivelse av konsekvenser Brannscenario Risikoreduserende tiltak og materiell starter. De ansatte iverksetter straks evakuering via tilgjengelige rømningsveier. De som forsøker å rømme via den overbygde glassgården, ser at det her er betydelig mengde røyk, slik at de snur og forsøker å rømme via andre rømningsveier. Fra 1. etasje greier de 3 personene som oppholder seg der å rømme gjennom de tilgjengelige rømningsveiene uten å merke røykutviklingen. Fra 2. etasje kan kun den ene av rømningsveiene fra selskapslokalet benyttes. De 12 som oppholder seg i dette lokalet og de 15 som oppholder seg i Big Horn Steak House, må derfor rømme enten via innvendig trapp ned til 1. etasje og derfra til det fri, eller via utvendig trapp ned til terreng. Det er kun de som oppholder seg i Big Horn Steak House som benytter utvendig trapp. De 2 som oppholder seg nattklubben i 3.etasje kan rømme direkte til det fri i retning Lothes, samt via en utvendig trapp opp til Strandgata. Den siste rømningsveien er svært smal (,84 m bred lysåpning i dør). De kan også rømme via pianobaren. De 12 som oppholder seg i pianobaren kan rømme via intern trapp opp til 4. etasje og derfra til det fri i Strandgata. Bistandsressurser enhver tid. Antatt innsatstid til objektet for en førsteinnsatsstyrke (minst 6 mannskaper): På dagtid: 5 minutter Om natta: 5 minutter Bistand fra brannvesenene i Karmøy og Tysvær. det vil kunne bli behov for store mengder personell ved en brann på dette objektet som har fått utvikle seg fritt uten effektiv slokking før brannmannskapene er på plass ca. 5 minutter etter alarmering. Flere personer vil under uheldige omstendigheter kunne komme i livsfare pga. mangler ved noen av rømningsveiene. Det må gjennomføres ettersyn av det elektriske anlegget regelmessig. Bygningsmessige avvik rettes opp. Rømningsveien via den overbygde glassgården kan ikke benyttes pga Side 85 av 155

86 Revisjon: J3 Beskrivelse av objekt/område/type konstruksjon Beskrivelse av hendelse Kapasitet og innsatstid førsteinnsats og hovedstyrke Beskrivelse av konsekvenser Brannscenario Risikoreduserende tiltak og materiell røykutviklingen i dette området. De 18 som oppholder seg i Lothes i 4. etasje kan rømme via utvendige trapper til terreng eller via hovedinngangen i Strandgata. De 1 som oppholder seg i 4. etasje i Bestastuå kan rømme gjennom hovedinngangsdør i Strandgata. Bistandsressurser Alarm overføres direkte til 11-sentralen i Haugesund kl sentralen sender straks alarm til mannskapene ved Haugesund brannstasjon kl Når brannvesenet ankommer med førsteutrykningsmannskapene kl. 1.7, er ikke evakueringen ferdig. Noen av gjestene i selskapslokalet i 2. etasje som forsøkte å rømme via den overbygde glassgården roper til brannmannskapene at det brenner i glassgården. Utrykningsleder og røykdykkerleder oppsøker brannalarmsentralen i 1. etasje og ser hvor alarmen er utløst fra. Sprinkleranlegget utløses kl. 1.5, men anlegget greier ikke å slokke brannen. Når overordnet vakt får melding om at det er reell brann, ber han om full alarm i Haugesund brannvesen og om assistanse fra Karmøy brannvesen sine stasjoner i Vormedal og på Bø, samt fra Tysvær brannvesen sin stasjon i Aksdal. Dette skjer kl De første 6 brannmannskapene, Side 86 av 155

87 Revisjon: J3 Beskrivelse av objekt/område/type konstruksjon Beskrivelse av hendelse Kapasitet og innsatstid førsteinnsats og hovedstyrke Beskrivelse av konsekvenser Brannscenario Risikoreduserende tiltak og materiell hvorav 4 røykdykkere, fra Haugesund brannstasjon ankommer 5 minutter etter at alarmen er mottatt, kl Det første utrykningsleder gjør etter å ha undersøkt brannalarmsentralen, er å sende inn 2 røykdykkere i den overbygde glassgården, via hovedinngangen i 1. etasje, for å slokke brannen og evt. evakuere personer som måtte befinne seg der. Bistandsressurser Bann i Karmsund brygge* Karmsund brygge, Smedasundet 19, 2, 21, 22 og 23, inneholder til sammen 148 leiligheter. Bygningene ble oppført for mindre enn 5 år siden. Under store deler av området er det en parkeringskjeller. Det er inntil 8 etasjer med boenheter. Samlet gulvflate i boligetasjene er ca m 2. Parkeringskjelleren har et areal på ca. 6.8 m 2. Her er det parkeringsplass til ca. 21 personbiler. Røykdykkerleder oppretter basepunkt ved inngangen i 1. etasje. Brannmannskapene bruker 1 minutter på å slokke brannen, som meldes slokket kl Det begynner å brenne i en bil i parkeringskjelleren ved nr 19 A en natt kl. 3.. Det er ingen personer som oppholder seg i parkeringskjelleren når brannen starter, men det er til sammen 4 personer i de 5 blokkene i Karmsund brygge på brannstarttidspunktet. I parkeringskjelleren er det 2 personbiler. Det er brannalarmanlegg med røykdetektorer i parkeringskjelleren. Brannalarmanlegget løses ut kl. 3.1 og alarmen overføres direkte til brannvesenets 11-sentral. Noen av beboerne hører alarmklokkene og oppsøker nærmeste brannalarmsentral og ser at brannmeldingen kommer fra parkeringskjelleren i nærheten av nr 19 A. De åpner døra til parkeringskjelleren. Da ser de at det er tett svart brannrøyk i hele Haugesund brannstasjon: 4 utrykningsledere, heltid 25 brannkonstabler, heltid Mannskaper på kasernert vakt til enhver tid: 1 utrykningsleder 5 brannkonstabler Overordnet vakt på hjemmevakt til enhver tid. Antatt innsatstid til objektet for en førsteinnsatsstyrke (minst 6 Scenariet viser at det vil kunne bli behov for store mengder personell ved en brann på dette objektet som har fått utvikle seg fritt uten effektiv slokking før brannmannskapene er på plass ca. 5 minutter etter alarmering. Store materielle verdier vil under uheldige omstendigheter kunne komme i Det bør gjennomføres årlige brannvernøvelser for beboerne der de bl.a. informeres om hva som kan gjøres for å forebygge brann og om viktigheten av at Trapperoms-dører ikke sperres i åpen stilling, at parkeringskjellere n ikke må benyttes til lagring og at det ikke må Side 87 av 155

88 Revisjon: J3 Beskrivelse av objekt/område/type konstruksjon Beskrivelse av hendelse Kapasitet og innsatstid førsteinnsats og hovedstyrke Beskrivelse av konsekvenser Brannscenario Risikoreduserende tiltak og materiell den sørlige delen av parkeringskjelleren. Det er ikke mulig for beboerne å forsøke å slokke brannen. Brannmannskapene i Haugesund blir varslet av 11-sentralen kl De første 6 brannmannskapene, hvorav 4 røykdykkere, som møter fra Haugesund brannstasjon ankommer 5 minutter etter at alarmen er mottatt, kl Når de nærmer seg bygningen, ser de at det kommer røyk ut av garasjeanlegget. Kl. 3.7 ber utrykningsleder om full alarm i Haugesund brannvesen og om bistand fra Karmøy brannvesen. Det brenner da i flere biler i parkeringskjelleren. Også noen dekk som er lagret ved de brennende bilene er i brann. Full alarm til Haugesund brannvesen og anmodning om bistand fra Karmøy brannvesen sendes kl Bistandsressurser mannskaper): På dagtid: 5 minutter Om natta: 5 minutter Bistand fra brannvesenene i Karmøy og Tysvær. fare. Det er meget viktig med så tidlig varsling av brann som mulig. oppbevares brannfarlig gass i bygningene. Det må utarbeides brannverndokumentasjon for bygningene. Det første utrykningsleder gjør, etter å ha fått en oversikt over situasjonen, er å sette 2 røykdykkere til å slokke i parkeringskjelleren. De går inn via trapperommet i nr 19 A. Det er på dette tidspunktet ikke kommet røyk inn i trapperommene. Sirenene på brannbilene settes på i området ved blokkene, for å sikre at alle beboerne rømmer blokkene. Brannvesenet har med 2.3 l vann på mannskapsbilen og 9. l på tankbilen, så 1 mannskap settes til å koble brannbilen til tankbilen i første omgang Side 88 av 155

89 Revisjon: J3 Beskrivelse av objekt/område/type konstruksjon Beskrivelse av hendelse Kapasitet og innsatstid førsteinnsats og hovedstyrke Beskrivelse av konsekvenser Brannscenario Risikoreduserende tiltak og materiell Brann i tett trehusbebyggelse i Haugesund sentrum* Det området som studeres i dette scenariet er avgrenset til bygninger som ligger mellom Strandgata, Tuhauggata, Haraldsgata og Skjoldavegen. Det nye bygget mot Tuhauggata inngår likevel ikke i scenariet ettersom det er godt brannsikret mot brannsmitte til / fra det øvrige kvartalet med seksjoneringsvegg der avstanden ikke er over 8, m. Grunnflaten til bygningene er til sammen ca. 1.8 m 2. Samlet gulvflate er ca. 4.5 m 2. Bruken av bygningene er 2 salgslokaler, 3 serveringssteder, 2 forsamlingslokaler, 2 frisørsalonger, en tannteknisk bedrift og 25 boenheter, samt noen lager. Ikke alle boenhetene er i bruk. Bygningene har inntil 4 etasjer, inkl. kjeller. Bredden på kvartalet, mellom Haraldsgata og Strandgata er ca. 45 m (fasade til fasade). Det er ikke mulig for brannvesenet å kjøre inn i kvartalet med brannbil, med unntak av i Dreiersmauet. Om natta har det begynt å brenne i gårdsrommet bak Haugesund bedehus kl. 4.. Brannen oppdages kl. 4.1 ved at et avisbud oppdager at det brenner i området. Vedkommende ringer alarmtelefon 11 i Haugesund. Derfra sender man full alarm til Haugesund brannvesen kl. 4.11, siden det er bekreftet bygningsbrann. Det blåser kraftig fra sørvest. Når de 6 kasernerte vaktmannskapene fra Haugesund brannstasjon ankommer 5 minutter etter alarmering (kl. 4.16), har det allerede brent i over 15 minutter. Brannen har spredt seg via vinduer til bedehuset, både i forsamlingssalen og sidefløyen med kjøkken i 1. etasje. Vedkommende som varslet brannvesenet har også varslet beboerne i de nærliggende boligene, slik at disse har evakuert bygningene. Straks det blir klart at det er bygningsbrann i dette området med stor spredningsfare, blir det bedt om bistand kl både fra Karmøy brannvesens brannstasjoner på Vormedal og Bø, Tysvær brannvesen sin stasjon på Aksdal, politi, ambulanser og Sivilforsvaret. Bistandsressurser Haugesund brannstasjon: 4 utrykningsledere, heltid 25 brannkonstabler, heltid Mannskaper på kasernert vakt til enhver tid: 1 utrykningsleder 5 brannkonstabler Overordnet vakt på hjemmevakt til enhver tid. Antatt innsatstid til objektet for en førsteinnsatsstyrke (minst 6 mannskaper): På dagtid: 5 minutter Om natta: 5 minutter Bistand fra brannvesenene i Karmøy og Tysvær, og Sivilforsvaret Scenariet viser at det vil kunne bli behov for store mengder personell og materiell ved en brann i et så stort kvartal med trehusbebyggelse som har fått utvikle seg fritt uten effektiv slokking før brannmannskapene er på plass ca. 15 minutter etter at brannen starter. Flere bygninger vil kunne gå tapt i en slik brann. Det innledes et samarbeid med sikte på å installere brannalarmanlegg i samtlige bygninger i den mest utsatte delen av Haugesund sentrum for å sikre tidlig varsling av brann til brannvesenet. Med utgangspunkt i at branner som skyldes feil ved elektrisk anlegg og feil bruk av elektriske apparater til sammen utgjør om lag 4 % av alle bygningsbranner, anmodes Haugaland Kraft AS (det lokale eltilsyn) om å gjennomføre hyppigere tilsyn i den tette Side 89 av 155

90 Revisjon: J3 Beskrivelse av objekt/område/type konstruksjon Beskrivelse av hendelse Kapasitet og innsatstid førsteinnsats og hovedstyrke Beskrivelse av konsekvenser Brannscenario Risikoreduserende tiltak og materiell Bistandsressurser trehusbebyggelse n i Haugesund sentrum enn det som har vært utført til nå. Det innledes et samarbeid med sikte på å installere sprinkleranlegg / fasadesprinkling i samtlige bygninger i den mest utsatte delen av Haugesund sentrum. Brannalarmanleg g vil øke sannsynligheten for tidlig varsling av et branntilløp. Sannsynligheten for at brann skal oppstå er redusert ved at det gjennomføres hyppige el-tilsyn i samtlige bygninger i deler av Haugesund sentrum Side 9 av 155

91 Revisjon: J3 Beskrivelse av objekt/område/type konstruksjon Beskrivelse av hendelse Kapasitet og innsatstid førsteinnsats og hovedstyrke Beskrivelse av konsekvenser Brannscenario Risikoreduserende tiltak og materiell Brann på Haugesund sjukehus* Haugesund sjukehus har plass til ca. 3 sengeliggende pasienter. Det er ca. 2. ansatte på sjukehuset. Det er minst 73 ansatte på arbeid til enhver tid. Bygningene ble bygget i perioden Bygningene inneholder inntil 8 etasjer, hvorav inntil 7 etasjer over bakkeplan, og har en samlet gulvflate på ca. 58. m2. Det er en del bygningsmessige mangler i forhold til kravene i dagens byggeforskrifter. En del av disse avvikene er det gitt varig fravik for fra DSB. Det er felles brannalarmanlegg i bygningene. Dette er direkte knyttet til 11-sentralen i Haugesund. En liten del av bygningsmassen er I forbindelse med reparasjon av taket på S- blokka, utenfor 4. etasje i M-blokka, blir det benyttet åpen flamme. Det oppstår brann i pappen kl De innleide vedlikeholdsarbeiderne greier ikke å slokke brannen, og evakuerer taket. Brannen får dermed utvikle seg fritt. Det blåser fra øst, slik at brannen brer seg mot M-blokka som er inntil 3 etasjer høyere enn der det brenner og som har vinduer ut mot taket der det brenner. Flere vinduer mot pasientrom står åpne, da det er en varm sommerdag. Røyk trenger inn på disse rommene. En ansatt i G-blokka ser brannen på taket og utløser en manuell melder kl Alarmen overføres direkte til 11- sentralen, som varsler Haugesund brannvesen kl. Bistandsressurser Haugesund brannstasjon: 4 utrykningsledere, heltid 25 brannkonstabler, heltid Mannskaper på kasernert vakt til enhver tid: 1 utrykningsleder 5 brannkonstabler Overordnet vakt på hjemmevakt til enhver tid. Antatt innsatstid til objektet for en førsteinnsatsstyrke En brann som medfører at mange pasienter som ikke vil kunne evakuere seg selv må evakueres, medfører en av de verst tenkelige hendelsene, spesielt dersom brannen medfører at pågående operasjoner eller annen livsviktig behandling må avbrytes. Sprinkleranlegg vil øke sannsynligheten for tidlig slokking av branntilløp. Både sannsynligheten for og konsekvensene av en brann vil bli redusert vha. de foreslåtte tiltakene. Dermed blir risikoen i objektet redusert. Instruksen om at brannmannskape ne skal møtes av portør / teknisk vakt ved utrykninger må fungere hver gang. Det må arbeides med å finne en alternativ landingsplass for helikopter i nærheten av sykehuset. Eier må Side 91 av 155

92 Revisjon: J3 Beskrivelse av objekt/område/type konstruksjon Beskrivelse av hendelse Kapasitet og innsatstid førsteinnsats og hovedstyrke Beskrivelse av konsekvenser Brannscenario Risikoreduserende tiltak og materiell sprinklet. Det er kompleks geometri som kan gi behov for røykdykking på innsatsnivå 2. Under befaring er følgende forhold observert: Flere dører fra korridor til branncelle har stor spalte under døra uten å ha slepelist. Flere trapperomsdører lukker ikke tilfredsstillende. Det er ikke dokumentert at det er brannklassifisert glass i innvendige hjørner i 5. etasje der det ikke er fasadesprinkling. Det ble observert manglende tetting rundt gjennomføringer i brannklassifiserte konstruksjoner. Forhold som trekker i positiv retning: En liten del av bygningsmassen er sprinklet. Innsatstiden for brannvesenet er kort. Bygningsmassen er delt inn i flere brannseksjoner. Det er mange ansatte på sykehuset på vakt også om natta Samtidig blir det ringt inn brannmelding fra ansatte ved sykehuset. Da blir det slått full alarm ved Haugesund brannvesen, som innebærer at alle frimannskaper alarmeres. Overordnet vakt ber om bistand fra Karmøy brannvesen og Tysvær brannvesen. De første 6 brannmannskapene ankommer 4 minutter etter at alarmen er mottatt (kl. 13.8). Når førsteutrykningen ankommer, er det røyk på flere pasientrom i 4. og 5. etasje. Brannen på taket har bredt seg til store deler av takflaten. Ansatte på avdelingene i 4. og 5. etasje er i ferd med å evakuere pasienter fra østsiden av M- blokka forbi seksjoneringsveggen som deler M-blokka i 2 brannseksjoner, samtidig som de lukker alle vinduer. Brannmannskapene ser takbrannen når de ankommer sykehuset. De stanser brannbilene utenfor T-blokka. Det er tilstrekkelig med mannskaper med i førsteutrykningen til at man kan gjennomføre røykdykking på innsatsnivå 1 samtidig som man benytter liften til slokking. 2 mannskaper sendes opp den utvendige trappa på sørsiden av S-blokka til taket der det brenner. De har med seg brannslange. Utrykningsleder tar seg opp til 4. etasje via innvendig trapperom. Røykdykkerleder har basepunkt i nedre ende av den utvendige trappa. Bistandsressurser (minst 6 mannskaper): På dagtid: 5 minutter Om natta: 5 minutter Bistand fra brannvesenene i Karmøy og Tysvær. dokumentere at Byggverket med nåværende bruk oppfyller sikkerhetsnivået etter dagens utprøvde og anerkjente løsninger (preaksepterte løsninger) i TEK og REN, (uansett oppføringstidspun kt) eller forutsetninger som følge av analyse og/eller beregninger nyere byggverk etter TEK). Bygningsmessige mangler rettes opp Side 92 av 155

93 Revisjon: J3 Beskrivelse av objekt/område/type konstruksjon Beskrivelse av hendelse Kapasitet og innsatstid førsteinnsats og hovedstyrke Beskrivelse av konsekvenser Brannscenario Risikoreduserende tiltak og materiell Brannbilsjåføren blir ved brannbilen som pumpemann. Liftsjåføren kjører opp liften for å kunne foreta slokking fra kurven. Man starter med å slokke brannen nærmest M-blokka. Førsteutrykningsstyrken har med seg mannskapsbil, lift og tankbil. Alle kjøretøyene er i innsats på skadestedet. Bistandsressurser 5 frimannskaper fra Haugesund brannstasjon ankommer kl mannskaper fra Vormedal brannstasjon og 5 mannskaper fra Bø brannstasjon i Karmøy kommune ankommer kl Disse mannskapene settes til sikring av de mest truede rommene i 4., 5. og 6. etasje. Man greier dermed å oppfylle veiledningskravet om at innen 1 15 minutter etter at førsteutrykningsmannskapene er i innsats, så skal minst mannskaper være i samlet innsats på brannstedet. Kl er man 11 mannskaper fra Haugesund brannvesen og 9 mannskaper fra Karmøy brannvesen på skadestedet. Kl ankommer overordnet vakt. Utrykningsleder har derfor øverste kommando for brannvesenet på skadestedet i de første 22 minuttene. Han må prioritere mannskaper mellom evakuering, slokking og framskaffelse av tilstrekkelige slokkevannsmengder. Det tar 2 minutter fra førsteutrykningen kommer fram til at man har fått koblet Side 93 av 155

94 Revisjon: J3 Beskrivelse av objekt/område/type konstruksjon Beskrivelse av hendelse Kapasitet og innsatstid førsteinnsats og hovedstyrke Beskrivelse av konsekvenser Brannscenario Risikoreduserende tiltak og materiell Brann på Jelsa buog omsorgssenter* Brann i dette objektet med til sammen 18 2 beboere vil kunne bli en meget vanskelig oppgave for brannvesenet i Suldal. I denne vurderingen ligger bl.a. følgende forhold: Bygningsmassen er stor (ca. 2.4 m 2 gulvflate). En stor andel av beboerne vil måtte ha assistert rømning. Det er kun 1 ansatt på vakt (våken nattevakt) om natta på Jelsa bu- og omsorgs-senter. Bygningen har noen brannsikkerhetsmessige mangler. Ingen del av bygningen er sprinklet. brannbilen til tankbilen i første omgang slik at forsyningen av slokkevann er sikret i første omgang. Det betyr at man i dette tilfellet har tilstrekkelig slokkevann i startfasen siden man har 2.3 l vann med på mannskapsbilen og 9. l på tankbilen. Forbruket av slokkevann fra vannkanonen på liften er så stort at det innen kort tid må kobles slanger fra kummer til tankbilen. Til denne tilkoblingen trengs 2 mannskaper. Før brannen er slokket, er store deler av taket på S-blokka skadet, og det er store vannskader nedover i denne bygningen. Det har også vært flere branntilløp i sengerom i 4. og 5. etasje i M-blokka. Det begynner å brenne i korridoren i 1. etasje i østfløyen om natta (kl. 4.) om vinteren med -5 oc og sterk vind ute. Brannalarmanlegget utløses kl Det er 8 beboerrom som har atkomst fra denne korridoren. 1 av 8 dører fra korridoren til sengerommene står åpen. Pga. behov for hjelp i den vestlige fløyen, er nattevakten i vestfløyen når brannalarmen utløses. Brannen har spredt seg til deler av inventaret når nattevakten kommer fram til brannrommet (kl. 4.4), etter at hun først har oppsøkt alarmsentralen i hovedinngangen for å finne ut hvor alarmen er utløst fra. Beboerrommene er skilt med dør B3 mot korridoren. Det er så mye røyk i korridoren at nattevakten ikke greier å gå inn for å slokke brannen. Hun greier heller Bistandsressurser Sand brannstasjon: 4 utrykningsledere, deltid 11 brannkonstabler, hvorav 6 røykdykkere, deltid Vaktordning: Hjemmevakt for 1 utrykningsleder til enhver tid. Jelsa brannstasjon: 1 brannkonstabler, hvorav 3 røykdykkere, deltid. Ingen vaktordning. Scenariet viser at det vil kunne bli behov for store mengder personell ved en brann på dette objektet som har fått utvikle seg fritt uten effektiv slokking før brannmannskapene er på plass innen 8 minutter etter alarmering. Flere beboere vil under uheldige omstendigheter kunne komme i livsfare. Brannalarmanleg get knyttes til 11- sentralen. Mangler ved brannverntegning ene rettes opp. Innkjøp av evakueringslaken til sengene i østfløyen. Eier må dokumentere at Byggverket med nåværende bruk oppfyller sikkerhetsnivået etter dagens utprøvde og anerkjente Side 94 av 155

95 Revisjon: J3 Beskrivelse av objekt/område/type konstruksjon Beskrivelse av hendelse Kapasitet og innsatstid førsteinnsats og hovedstyrke Beskrivelse av konsekvenser Brannscenario Risikoreduserende tiltak og materiell Innsatstiden med tilstrekkelig antall røykdykkere vil vanligvis være lang. Forhold som trekker i positiv retning: Det er 1 seksjoneringsvegg i bygningen. Det er godt med rømningsveier / utganger fra de aller fleste steder i bygningen. Det blir lagt stor vekt på opplæring og øvelser i brannvern for de ansatte i bygningen. ikke å lukke døra til det ene sengerommet der døra står åpen. Denne sengeromsdøra som sto åpen da brannen startet, blir dermed stående åpen. Nattevakten ringer til 11-sentralen i Haugesund kl sentralen sender straks alarm til Suldal brannvesen kl Både mannskapene ved Jelsa brannstasjon og Sand brannstasjon alarmeres. Det rekvireres også ambulanse fra Sand. Nattevakten har ikke mulighet for å evakuere beboere fra denne fløyen via korridoren til det fri pga røyken. De første 5 brannmannskapene, hvorav 2 røykdykkere, fra Jelsa brannstasjon ankommer 8 minutter etter at alarmen er mottatt, De har ikke med seg brannbilen. Brannbilen blir hentet på Norsk Stein av en brannkonstabel, og ankommer kl Det første utrykningsleder gjør, etter å ha fått orientering om situasjonen fra den ansatte på Jelsa bu- og omsorgssenter, er å evakuere den beboeren som ligger på det rommet der døra står åpen, via stige som blir satt opp til balkongen utenfor dette rommet. De to mannskapene som går inn for å hente vedkommende beboer er iført røykdykkerutstyr. Det anses som forsvarlig å gjennomføre denne evakueringen som Bistandsressurser Suldalsosen brannstasjon: 1 brannkonstabler, hvorav 3 røykdykkere, deltid. Ingen vaktordning. Antatt innsatstid På dagtid: Inntil 8 minutter Om natta: Inntil 8minutter Bistand fra Sand brannstasjon løsninger (preaksepterte løsninger) i TEK og REN, (uansett oppføringstidspun kt) eller forutsetninger som følge av analyse og / eller beregninger (nyere byggverk etter TEK). Bygningsmessige mangler rettes opp. Det bør vurderes å sprinkle hele den østligste brannseksjonen Side 95 av 155

96 Revisjon: J3 Beskrivelse av objekt/område/type konstruksjon Beskrivelse av hendelse Kapasitet og innsatstid førsteinnsats og hovedstyrke Beskrivelse av konsekvenser Brannscenario Risikoreduserende tiltak og materiell innsatsnivå. Deretter evakueres de øvrige 7 pensjonærene som har rom mot denne korridoren. Utrykningsleder / røykdykkerleder oppretter basepunkt på balkongen mens evakueringen av den første beboeren pågår. Brannmannskapene bruker 6 minutter på å evakuere den mest utsatte beboeren. Kl er alle de 8 mest utsatte beboerne evakuert via balkongen. Det er ikke vesentlig røyk på de rommene der døra var lukket da brannen startet. De øvrige brannmannskapene som er med i førsteutrykningen starter slokking i korridoren fra døra i øst og vindu i vestenden av korridoren straks brannbilen ankommer. Den ene beboeren har pustet inn store mengder røyk, og er meget dårlig. Det trengs intensiv behandling av vedkommende. To av brannmannskapene bistår nattevakten med dette. Bistandsressurser Brann på Gullingen turistsent er* Gullingen turistsenter har 118 overnattingsplasser. I matsalen er det sitteplass til inntil om lag 65 personer og om lag 65 personer i stua. Bygningene ble flyttet hit i Den ene bygningen har inntil 2 etasjer, mens de to øvrige bygningene har kun 1 etasje. Samlet golvflate er ca m2. Overnattings-bygningene er skilt med en brannvegg A 12 der avstanden Det begynner å brenne i den østligste korridoren i overnattingsbygg nordøst en natt kl. 3.. Det er 64 personer som oppholder seg i bygningen på brannstarttidspunktet. Brannalarmanlegget blir raskt utløst, men alarmen er ikke viderekoblet til brannvesenets 11-sentral. En av gjestene ringer 11-sentralen kl. 3.2 og melder fra om brannen. 11-sentralen alarmerer Suldal brannvesen kl Når de som overnatter i denne bygningen Sand brannstasjon: 4 utrykningsledere, deltid 11 brannkonstabler, hvorav 6 røykdykkere, deltid Vaktordning: Hjemmevakt for 1 utrykningsleder til enhver tid. Scenariet viser at det vil kunne bli behov for store mengder personell ved en brann på dette objektet som har fått utvikle seg fritt uten effektiv slokking før brannmannskapene er på plass ca. 3 minutter etter Brannalarmanlegget knyttes direkte opp mot 11-sentralen, evt. med en liten forsinkelse i bygningenes brukstider. Eier må dokumentere at Byggverket med Side 96 av 155

97 Revisjon: J3 Beskrivelse av objekt/område/type konstruksjon Beskrivelse av hendelse Kapasitet og innsatstid førsteinnsats og hovedstyrke Beskrivelse av konsekvenser Brannscenario Risikoreduserende tiltak og materiell mellom dem er kun 4 m. Det er en del bygningsmessige mangler i forhold til kravene i dagens bygge-forskrifter. Det er brannalarmanlegg som dekker hele bygningsmassen. Alarmanlegget er ikke direkte knyttet til 11-sentralen i Haugesund. Ingen deler av bygningene er sprinklet. og har rom mot den korridoren der det er røyk skal evakuere via korridoren, er det for mye røyk til at de kan evakuere denne veien. De velger derfor å evakuere via vinduene. Det ca. 4 m fra vinduskarmen ned til asfaltert område fra 4 av de aktuelle rommene. Her oppholder det seg til sammen 16 gjester. På de 6 rommene som ligger mot denne korridoren og har vindu mot vest, er det til sammen 24 gjester. Fra vinduene i disse rommene er det kun et par meter ned til terrenget. De første 16 mannskapene, inkl. 6 røykdykkere, som møter fra Sand og Suldalsosen brannstasjoner ankommer samtidig 3 minutter etter at alarmen er mottatt, kl Det brenner da i hele denne fløyen av 1. etasje i bygningen. Det første utrykningsleder gjør, er å ta kontakt med den ansatte, som bekrefter at alle gjestene er evakuert fra denne bygningen til servicebygget. Også de som overnattet på den andre overnattingsbygningen er evakuert til servicebygget. Fire av de som hoppet ut gjennom vinduene på nordøstsiden av bygningen har lettere skader. Ettersom brannen har utviklet seg i over 3 minutter, og hele denne fløyen av 1. etasje står i brann, kan man ikke iverksette røykdykking. Brannveggen i nordøstgavlen på det sørvestligste overnattingsbygget gjør at det ikke er fare Bistandsressurser Suldalsosen brannstasjon: 1 brannkonstabler, hvorav 3 røykdykkere, deltid Ingen vaktordning. Jelsa brannstasjon: 1 brannkonstabler, hvorav 3 røykdykkere, deltid Ingen vaktordning. Antatt innsatstid til objektet for en førsteinnsatsstyrke (minst 4 mannskaper): På dagtid: Inntil 3 minutter Om natta: Inntil 3 minutter Bistand fra Jelsa brannstasjon alarmering. Store materielle verdier må forventes å kunne gå tapt. Det er meget viktig med så tidlig varsling av brannvesenet som mulig. nåværende bruk oppfyller sikkerhetsnivået etter dagens utprøvde og anerkjente løsninger (preaksepterte løsninger) i TEK og REN, (uansett oppføringstidspun kt) eller forutsetninger som følge av analyse og / eller beregninger (nyere byggverk etter TEK). Mangler ved brannverntegning ene rettes opp. Mangler ved rømningsveiene rettes opp. Øvrige bygningsmessige mangler rettes opp Side 97 av 155

98 Revisjon: J3 Beskrivelse av objekt/område/type konstruksjon Beskrivelse av hendelse Kapasitet og innsatstid førsteinnsats og hovedstyrke Beskrivelse av konsekvenser Brannscenario Risikoreduserende tiltak og materiell for at brannen skal bre seg til dette bygget. Bistandsressurser Brannvesenet har med 2.5 l (2.8 l fra desember 212) og 8 l (2.5 l fra desember 212) vann på brannbilene. 2 mannskaper settes til å koble brannbilen til nærmeste brannhydrant. Brann på Suldal kraftstasjon* Byggeåret for kraftstasjonen er Kraftstasjonen består av 4 store turbiner. Atkomsttunnelen er ca. 5 m lang fra det fri til maskinhallen. Denne tunnelen er kjørbar. Maskinhallen har en grunnflate på ca. 9 m 2. Hallen har gulvflater på 5 ulike nivåer, fra kote 59 til kote 72. De laveste nivåene ligger under overflata på Suldalsvatnet. Alle 5 nivåene i maskinhallen utgjør 1 branncelle, med unntak av hver generator, trafoer og relèrom. På dagtid (kl. 13.) begynner å brenne i kontoret på øverste nivå i maskinhallen, like ved porten mellom maskinhallen og atkomsttunnelen. Det oppholder seg 2 ansatte i kraftstasjonen. Disse driver med vedlikeholdsarbeider på de nederste nivåene (kote 59 og 62). Brannalarmanlegget utløses straks. Felles driftssentral på Rjukan mottar alarm kl Da ringer de 11-sentralen og varsler brann til 11-sentralen i Haugesund kl sentralen varsler Suldal brannvesen kl Odda brannvesen bes om bistand fra Røldal brannstasjon kl De som oppholder seg i kraftstasjonen hører brannalarmen og begynner å gå mot utgangen. Da oppdager de at det brenner i kontoret. Brannen har utviklet seg fort. Kontoret er ikke brannteknisk skilt fra maskinhallen. Når de som oppholder seg i kraftstasjonen kommer fram til porten mellom atkomsttunnelen og maskinhallen, kl. 13.5, brenner det så kraftig inne på Sand brannstasjon: 4 utrykningsledere, deltid 11 brannkonstabler, hvorav 6 røykdykkere, deltid Vaktordning: Hjemmevakt for 1 utrykningsleder til enhver tid. Suldalsosen brannstasjon: 1 brannkonstabler, hvorav 3 røykdykkere, deltid Ingen vaktordning. Jelsa brannstasjon: 1 brannkonstabler, hvorav 3 røykdykkere, deltid Ingen vaktordning. Scenariet viser at det vil være behov for røykdykkere ved en brann i en kraftstasjon som har fått utvikle seg fritt uten effektiv slokking før brannmannskapene er på plass ca. 4 minutter etter alarmering. Flere personer vil kunne komme i livsfare. Kontoret i maskinhallen bør bli egen branncelle. Sannsynligheten for at brann skal oppstå er ikke redusert ved det foreslåtte tiltaket. Tiltaket vil føre til at konsekvensene av en brann på kontoret blir redusert. Dermed blir risikoen i objektet redusert Side 98 av 155

99 Revisjon: J3 Beskrivelse av objekt/område/type konstruksjon Beskrivelse av hendelse Kapasitet og innsatstid førsteinnsats og hovedstyrke Beskrivelse av konsekvenser Brannscenario Risikoreduserende tiltak og materiell kontoret at de finner det rett å prioritere evakuering fremfor å forsøke å slokke brannen. Når 2 mannskaper, hvorav 1 røykdykker, fra Suldalsosen brannstasjon ankommer Suldal kraftstasjon 4 minutter etter alarmering (kl ), får de opplyst av de ansatte at det brenner på kontoret i maskinhallen. Alle som oppholdt seg i kraftstasjonen da brannen startet er kommet ut i sikkerhet. Det er for få mannskaper med i førsteutrykningen fra Suldalsosen brannstasjon til at det kan gjennomføres røykdykking. Bistandsressurser Antatt innsatstid til objektet for en førsteinnsatsstyrke (minst 4 mannskaper): På dagtid: Inntil 4 minutter Om natta: Inntil 4 minutter Bistand fra Røldal brannstasjon Kl ankommer 4 mannskaper fra Røldal brannstasjon. Kl. 14. ankommer 5 mannskaper, hvorav 2 røykdykkere fra Sand brannstasjon. Da kan det iverksettes røykdykking. Utrykningsleder / røykdykkerleder og 3 røykdykkere går inn mot porten mellom atkomsttunnelen og maskinhallen, sammen med 2 kjentmannskaper fra kraftstasjonen som også er røykdykkere. Det er ikke røyk i atkomsttunnelen på dette tidspunktet, så man trenger ikke ta på seg røykdykkerutrustningen før man passerer porten. Røykdykkerleder oppretter basepunkt i indre ende av atkomsttunnelen. 3 røykdykkere fra brannvesenet og Side 99 av 155

100 Revisjon: J3 Beskrivelse av objekt/område/type konstruksjon Beskrivelse av hendelse Kapasitet og innsatstid førsteinnsats og hovedstyrke Beskrivelse av konsekvenser Brannscenario Risikoreduserende tiltak og materiell røykdykkere fra kraftstasjonen går inn i maskinhallen kl De tar høytrykksslangen som er montert på utsiden av porten med seg inn. Maskinhallen er nå nesten fylt med røyk. Det kommer litt røyk ut i atkomsthallen pga. at døra til maskinhallen blir stående litt åpen når slangen trekkes gjennom døra. Bistandsressurser Side 1 av 155

101 Revisjon: J3 Vedlegg 2 Utrykningsstatistikk i perioden Side 11 av 155

102 Revisjon: J3 TYSVÆR BRANNVESEN Bygningsbranner Unødige alarmer Gras/lyng/skogbranner Bilbranner Pipebranner Andre branner Trafikkulykker Annan assistanse Vannskade/oversv Brann camp vogn/telt Brann i båt Forurensning (Oljesøl) Oppdrag pr. år ETNE BRANNVESEN Brann i bygning Anna brann annet Er ikke ført statistikk Side 12 av 155

103 Revisjon: J3 VINDAFJORD BRANNVESEN Brann i bygning Anna brann annet SVEIO BRANNVESEN Antall 21 Antall 211 Antall 212 Antall 213 Antall 214 Brann i kjøretøy Trafikkulykke Pipebrann Gras/lyngbrann Hjertestartalarmer Medisinsk bistand Bygningsbrann Falske alarmer Bistand til politi 2 Restverdiredning Forurensning Andre oppdrag Totalt Side 13 av 155

104 Revisjon: J3 SULDAL BRANN OG REDNINGSVESEN Snitt Brann i byggning (kode 2) Falsk alarm (kode:1og2) Unødig alarm (kode 3) avbrutt alarm (kode 5) Skogbrann/grasbrann (kode4og5) Bil brann (kode7) Brann i båt( kode9) 1 Pipebrann (kode 1) Annen småbrann(kode11) 4 1 Brannhindr.tiltak(kode12) Trafikkulykker(kode 13) Industriulykke 1 Vannskade(kode 42) Vannskade(kode14-18) Helikopterlandinger kode 25 Brann i camp/telt.(kode8) Akutt forurensing(kode15-16) Distrikt Akutt forurensing(kode 17-55) Ambulanse (Hjertestarter) 4 1 Annen assistanse inkl,varsling 1 Annen assistanse i Suldal (DSB kode 18) Døde Skadet Totale utrykninger fra Suldal Allehendelser i 11 sentrale (kode 1-99) Dykkeroppdrag (kode ) assistanse Side 14 av 155

105 Revisjon: J3 HAUGESUND BRANNVESEN Snitt Brann i bygning (kode 2) Falsk alarm (kode:1og2) Unødig alarm (kode 3) avbrutt alarm (kode 5) Skogbrann/grasbrann (kode4og5) Bil brann (kode7) Brann i båt( kode9) 1 1 Pipebrann (kode 1) Annen småbrann (kode11) Brannhindr.tiltak (kode12) Trafikkulykker (kode 13) Vannskade (kode 42) Vannskade (kode14-18) Helikopterlandinger (kode 25) Brann i camp/telt. (kode8) 2 Akutt forurensing(kode15-16) Distrikt Akutt forurensing(kode 17-55) Ambulanse (Hjertestarter) Annen assistanse inkl,varsling Annen assistanse i Haugesund (DSB kode 18) Døde 1 1 Skadet Totale utrykninger fra Haugesund Alle hendelser i 11 sentrale (kode 1-99) Dykkeroppdrag (kode ) Side 15 av 155

106 Revisjon: J3 KARMØY BRANN- OG REDNINGSVESEN OBJEKT Snitt siste 5 år Brann i bygning ,75 Bilbrann ,13 Pipebrann ,13 Grasbrann ,75 Skogbrann, Brann hindr.tiltak ,13 Falsk alarm 1 1,25 Unødig alarm ,13 Trafikkulykker ,25 Annen brann ,13 Vannsk./oversv ,75 Akuttforurens./oljesøl ,5 Annen assistanse ,75 Skip / båt ,13 Utrykninger pr. år ,5 Henvendelser til hjemmevakten På kveld, natt og helg 15-2 Ca 17 OBJEKT kvartal Brann i bygning 16 - enebolig 7 - rekkehus 1 - blokk/leilighet 2 - fritidsbolig 1 - garasje 1 - næring 1 - annen bygning kvartal kvartal kvartal Totalt Side 16 av 155

107 Revisjon: J3 OBJEKT Totalt 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal Derav: 1 pipebrann og 4 1 dødsbrann 2 tørrkokinger 3 påsettelser 6 pipebranner tørrkokinger 2 tørrkoking Rapport om uhell med transport av farlig gods - veg - jernbane - ferge Annen brann Skog Grass/kratt 5 - Fly - Passasjerskip - Lasteskip 2 - Annet skip - Fritidsbåt 1 - Campingvogn/telt - Tog - Trikk - T-bane - Buss - Lastebil 1 - Personbil Annet motorkjøretøy 1 - Container - Tunnel - Annet 1 Annet - brannhindrende tiltak - medisinsk bistand - trafikkulykke - hurtigfrigjøring - frigjøring Side 17 av 155

108 Revisjon: J3 OBJEKT kvartal - restverdiredning - redningsoppdrag 1 - vannskade/oversvømmelse - klimaskapt hendelse 3 - akutt forurensing 1 - dykkeroppdrag kvartal kvartal kvartal Totalt Uønskede/unødig alarm Falsk alarm 1 1 Annen assistanse Utrykninger pr. år OBJEKT kvartal Brann i bygning 17 enebolig 12 rekkehus blokk/leilighet 2 fritidsbolig garasje næring annen bygning 3 Derav: 2 pipe, 3 tørr Rapport om uhell med transport av farlig gods veg jernbane ferge Annen brann Skog kvartal pipe, 4 tørr kvartal tørr kvartal pipe, 3 tørr 4 Totalt Side 18 av 155

109 Revisjon: J3 OBJEKT kvartal Grass/kratt 1 Fly Passasjerskip Lasteskip Annet skip Fritidsbåt Campingvogn/telt Tog Trikk T-bane Buss Lastebil Personbil 2 Annet motorkjøretøy Container 3 Tunnel Annet 3 Annet brannhindrende tiltak medisinsk bistand trafikkulykke hurtigfrigjøring frigjøring restverdiredning redningsoppdrag vannskade/oversvømmelse klimaskapt hendelse akutt forurensing dykkeroppdrag kvartal kvartal kvartal Uønskede/unødig alarm Falsk alarm Totalt Side 19 av 155

110 Revisjon: J3 OBJEKT Totalt 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal Annen assistanse Utrykninger pr. år OBJEKT kvartal Brann i bygning 14 enebolig 8 rekkehus 1 blokk/leilighet fritidsbolig garasje næring 1 annen bygning 4 Derav: 5 pipe, 2 tørr Rapport om uhell med transport av farlig gods veg jernbane ferge Annen brann Skog Grass/kratt Fly Passasjerskip Lasteskip Annet skip Fritidsbåt Campingvogn/telt Tog Trikk T-bane kvartal tørr kvartal tørr kvartal pipe, 2 tørr 8 1 Totalt Side 11 av 155

111 Revisjon: J3 OBJEKT kvartal Buss Lastebil Personbil 6 Annet motorkjøretøy Container Tunnel Annet 1 Annet brannhindrende tiltak medisinsk bistand trafikkulykke hurtigfrigjøring frigjøring restverdiredning redningsoppdrag vannskade/oversvømmelse klimaskapt hendelse akutt forurensing dykkeroppdrag kvartal kvartal kvartal Uønskede/unødig alarm Falsk alarm Annen assistanse Utrykninger pr. år Totalt Side 111 av 155

112 Revisjon: J3 Vedlegg 3 Grunnlag for utvelgelse av scenarier Side 112 av 155

113 Revisjon: J3 Kommune Dimensjonerende hendelse Sted Bokn Brann i overnattingssted/landbruksbygg utenfor tettsted (med lang innsatstid) Grisefjøs Ognøy Bokn Brann i stort skip Fergesambandet over Boknafjorden, Arsvågen -Mortavika Bokn Brann i sykehus/helse-/omsorgsinstitusjon/leilighetsbygg Boknatun Bokn Brann i trehusbebyggelse Alvestadkroken Bokn Brann/eksplosjon i gass-/prosessanlegg Ventil Europipe II, Trosnavåg (ventil for stenging av gassrør Europipe II fra Kårstøanlegget) Bokn Industribrann Bokn Plast Bokn Ulykke/brann i vegtunneler Håklepptunnelen (68 m) Etne Brann i gjestehavn Skånevik gjestehavn Etne Brann i objekter som krever røykdykkerinnsats over lange distanser Etne senter Etne Brann i overnattingssted/landbruksbygg utenfor tettsted (med lang innsatstid) Åkrafjordtunet Etne Brann i stort skip Åkrafjorden Etne Brann i sykehus/helse-/omsorgsinstitusjon/leilighetsbygg Skånevik omsorgssenter Etne Brann i trehusbebyggelse Skånevik sentrum Etne Industribrann Fiskå Mølle, Tongane Industriområde Etne Ulykke/brann i vegtunneler Åkrafjordtunnelen Haugesund Brann i gjestehavn Gjestehavn Indre kai Haugesund Brann i kjemikalielager Felleskjøpet Haugesund Brann i objekter som krever røykdykkerinnsats over lange distanser Amanda Storsenter Haugesund Brann i overnattingssted/landbruksbygg utenfor tettsted (med lang innsatstid) Røvær Sjøhus Haugesund Brann i stort skip Cruiseskip - Garpaskjær Side 113 av 155

114 Revisjon: J3 Kommune Dimensjonerende hendelse Sted Haugesund Brann i sykehus/helse-/omsorgsinstitusjon/leilighetsbygg Haugesund sjukehus Haugesund Brann i trehusbebyggelse Haugesund sentrum Haugesund Brann/eksplosjon i gass-/prosessanlegg Gasnor Fyllestasjon Flotmyr Haugesund Industribrann Aibel Haugesund Kjemikalieutslipp (ammoniakk, klor, mv.) Vannverket (Kattanakk) Karmøy Brann i gjestehavn Skudeneshavn Karmøy Brann i kjemikalielager FMC Vormedal Karmøy Brann i objekter som krever røykdykkerinnsats over lange distanser Oasen Karmøy Brann i overnattingssted/landbruksbygg utenfor tettsted (med lang innsatstid) Griseoppdrett på Dale (3 dyr) Karmøy Brann i stort skip Skip i opplag Bøvågen Karmøy Brann i sykehus/helse-/omsorgsinstitusjon/leilighetsbygg Skudenes bu- og behandlingshjem Karmøy Brann i trehusbebyggelse Gamle Skudeneshavn Karmøy Brann/eksplosjon i gass-/prosessanlegg Snurrevarden Karmøy Brann/eksplosjon i gassrørledningstrase med tilhørende objekter Gassrørledning fra Kalstø til Kårstø (koordinat angitt er Kalstø) Karmøy Industribrann Hydro aluminium Karmøy Kjemikalieutslipp (ammoniakk, klor, mv.) Skude fryseri (ammoniakk) Karmøy SAR (industriulykker, høyderedning, bygningskollaps, drukningsulykker) Hydro aluminium Karmøy Ulykke/brann i vegtunneler Karmøy tunnelen (koordinat angitt er ca. midt på arm til Håvik) Suldal Brann i gjestehavn Sand båthavn Suldal Brann i kjemikalielager Maxam/Berakvam Jelsa Suldal Brann i objekter som krever røykdykkerinnsats over lange distanser Kvildal kraftstasjon Side 114 av 155

115 Revisjon: J3 Kommune Dimensjonerende hendelse Sted Suldal Brann i overnattingssted/landbruksbygg utenfor tettsted (med lang innsatstid) Gullingen turistsenter Suldal Brann i stort skip Sandsfjorden Suldal Brann i sykehus/helse-/omsorgsinstitusjon/leilighetsbygg Vinjar bu- og omsorgssenter/suldalsosen Suldal Brann i trehusbebyggelse Sentrum Sand Suldal Industribrann Garaneset Suldal SAR (industriulykker, høyderedning, bygningskollaps, drukningsulykker) Norsk Stein/Berakvam Jelsa Suldal Ulykke/brann i vegtunneler Hylentunnellen/Suldalsosen Sveio Brann i gjestehavn Buavåg gjestehamn Sveio Brann i objekter som krever røykdykkerinnsats over lange distanser Vigdartun skule-, kultur- og idrettsbygg Sveio Brann i overnattingssted/landbruksbygg utenfor tettsted (med lang innsatstid) Solgry misjonssenter og leirsted Sveio Brann i stort skip Bømlafjorden - Sletto Sveio Brann i sykehus/helse-/omsorgsinstitusjon/leilighetsbygg Sveio omsorgssenter Sveio Ulykke/brann i vegtunneler Bømlafjordtunnelen Tysvær Brann i objekter som krever røykdykkerinnsats over lange distanser Tysværtunet Kulturhus Tysvær Brann i overnattingssted/landbruksbygg utenfor tettsted (med lang innsatstid) Statoil Kårstø Boligrigg Tysvær Brann i stort skip Kårstø Havn Tysvær Brann i sykehus/helse-/omsorgsinstitusjon/leilighetsbygg Nedstrandtunet (Sykehjem) Tysvær Brann/eksplosjon i gass-/prosessanlegg Statoil Kårstø Tysvær Brann/eksplosjon i gassrørledningstrase med tilhørende objekter Europipe II, Statpipe, Åsgård, Sleipner Tysvær Industribrann Optimera avd. Haugesund Tysvær Kjemikalieutslipp (ammoniakk, klor, mv.) AGA Luftgassfabrikk Susort Tysvær Ulykke/brann i vegtunneler Karmøytunnelen Side 115 av 155

116 Revisjon: J3 Kommune Dimensjonerende hendelse Sted Vindafjord Brann i gjestehavn Vikedal gjestehavn Vindafjord Brann i objekter som krever røykdykkerinnsats over lange distanser Skjold Arena Vindafjord Brann i overnattingssted/landbruksbygg utenfor tettsted (med lang innsatstid) Boligbrakker Multi Vedlikehold Dommersnes Industriområde Vindafjord Brann i stort skip Ølsfjorden Vindafjord Brann i sykehus/helse-/omsorgsinstitusjon/leilighetsbygg Vindafjordtunet Vindafjord Brann i trehusbebyggelse Imslandsjøen Vindafjord Industribrann Nortura Sandeid Vindafjord Kjemikalieutslipp (ammoniakk, klor, mv.) Nortura Sandeid Vindafjord SAR (industriulykker, høyderedning, bygningskollaps, drukningsulykker) Westcon Ølensvåg Vindafjord Ulykke/brann i vegtunneler Vikanestunnelen, Skjold/E Side 116 av 155

117 Revisjon: J3 Vedlegg 4 - Vurdering av risiko for 146 objekter/områder Side 117 av 155

118 Sannsynlighet Referanse-nummer r Samfunns verdi Ytre miljø Liv og helse Risiko- og sårbarhetsanalyse Felles brann- og redningsvesen i Nord-Rogaland og Sunnhordland Revisjon: J3 Uønsket hendelse Kommune/ Utsatt objekt/sårbart område Kommentar til sannsynlighet (årsaker) Kommentar til konsekvens Konsekvens Industribrann 1 Haugesund/ Aibel Vedlikeholdsarbeid har flere ganger ført til branntilløp. Sannsynligheten for en brann som Aibel AS ikke umiddelbart vil kunne slukke er lav. Aibel AS har etablert arbeidstillatelsessystem for slike arbeider. Dette inkluderer blant annet at brannvakt og slukkemidler skal være tilstede hvor slike arbeider foregår. Aibel AS vurderer at hendelsen kan gi alvorlige personskader, og dødsfall kan forekomme. Materielle verdier kan få svært alvorlige skader ved en slik hendelse Karmøy/ Hydro Aluminium, Håvik Fra tid til annen har det vært større branner ved anlegget. Mange arbeidsplasser vil bli berørt av en større brann. Store produksjonsverdier bortfaller Vindafjord/ Nortura Sandeid Ingen kommentar utover statistiske verdier Nært beliggende bofelleskap kan være vanskelig å evakuere. Ammoniakk Suldal/ Monterbygget Et bygg med mange brukere og forskjellig produksjon og varelager Mange må evakueres Forurenset slokkevann går ut i elva med drikkevannskilder Tysvær/ Har vært brann i tilsvarende bygg Trelastlager på ca. 1.5 m Side 118 av 155

119 Sannsynlighet Referanse-nummer r Samfunns verdi Ytre miljø Liv og helse Risiko- og sårbarhetsanalyse Felles brann- og redningsvesen i Nord-Rogaland og Sunnhordland Revisjon: J3 Uønsket hendelse Kommune/ Utsatt objekt/sårbart område Kommentar til sannsynlighet (årsaker) Kommentar til konsekvens Konsekvens Optimera Haugesund Frakkagjerd Betydelig brannbelastning som vil kreve store ressurser i forhold til slokking. En større brann vil kunne gi tap av store materielle verdier, og mange arbeidsplasser vil kunne bli berørt 6 Bokn/ Bokn Plast Har vært flere store branner i bedriften. Produksjon av ulike glasfiberprodukter representerer fare for brann ved feil bruk av utstyr og produkter. Stor brann vil kunne medføre behov for evakuering av nærliggende områder. Stor brann vil kunne medføre langvarig stans i produksjon. Bedriften er viktig for kommunen Brann i kraftstasjon/ transformator 7 Haugesund/ Haugaland Kraft Sekundærstasjoner Ingen erfaring med hendelser lokalt. Langvarig strømbortfall Karmøy/ Sekundærstasjon Spanne Har ingen erfaring med hendelser lokalt. Langvarig bortfall av strøm kan være kritisk for andre samfunnsfunksjoner og befolkning Etne/Vindafjord Ingen kommentar utover statistiske Ingen kommentar utover normal Side 119 av 155

120 Sannsynlighet Referanse-nummer r Samfunns verdi Ytre miljø Liv og helse Risiko- og sårbarhetsanalyse Felles brann- og redningsvesen i Nord-Rogaland og Sunnhordland Revisjon: J3 Uønsket hendelse Kommune/ Utsatt objekt/sårbart område Kommentar til sannsynlighet (årsaker) Kommentar til konsekvens Konsekvens Litledalen kraftverk verdier konsekvens for denne type bygg 1 Suldal/ Saurdal (Kvildal, Hylen) Ved revisjon/arbeid i stasjon så kan det være mange på jobb Stor samfunnsverdi, Ulla Førre produserer 4,5 Twh årlig og er Norges og Nord Europas største vannkraftverk Saurdal, Hylen og Kvildal vil alle bli rammet av dette. 11 Tysvær/ Trafostasjoner i Våg, Klovning og Yrkje. Har vært brann i stasjoner Kan medføre kortvarig bortfall av strøm i forsyningsområde. Kan være kritisk for befolkning, industri og samfunnsfunksjoner PS: Naturkraft sitt gasskraftverk på Statoil Kårstø sitt anlegg er ikke drift. Usikkert om og når drift blir tatt opp igjen 12 Sveio/ Mangler erfaringsdata/statistikk. Usikkert hvilke reserveløsninger som finnes Side 12 av 155

121 Sannsynlighet Referanse-nummer r Samfunns verdi Ytre miljø Liv og helse Risiko- og sårbarhetsanalyse Felles brann- og redningsvesen i Nord-Rogaland og Sunnhordland Revisjon: J3 Uønsket hendelse Kommune/ Utsatt objekt/sårbart område Kommentar til sannsynlighet (årsaker) Kommentar til konsekvens Konsekvens Lid sekundærstasjon. Sentrumsbrann med stort evakueringsbehov/ Brann i trehusbebyggelse 13 Haugesund/ Haugesund sentrum Det har periodevis vært mange påsatte branner i sentrum. Mange ulike virksomheter og brukere. Brannutvikling i slik trehusbebyggelse vil være avhengig av mange forhold (tidspunkt, værforhold, brannsikringstiltak med mer). En brann som har fått utviklet seg over tid vil kunne bli vanskelig å håndtere og føre til spredning til flere bygninger. Brann som fører til omfattende spredning. Bygningsmassen er variabel og flere steder er det svært dårlige brannskiller. Hendelsen vil med sannsynlighet kunne føre til alvorlig personskade og dødsfall, til omfattende og langvarig skade på miljøet, og til tap av store materielle verdier Karmøy/ Gamle Skudeneshavn Verneverdig tett trehusbebyggelse Det er årlige branntilløp i området, som ofte blir varslet tidlig (pga bl.a. direkte koplede varslingsanlegg). Det er bare et tidsspørsmål før et tilløp får utvikle seg til bygningsbrann, med utvendige flammer. En brann i dette området vil være katastrofalt. Området består av uerstattelig trehusbebyggelse Faren øker vesentlig dersom brann er sammenfallende med sterk vind Side 121 av 155

122 Sannsynlighet Referanse-nummer r Samfunns verdi Ytre miljø Liv og helse Risiko- og sårbarhetsanalyse Felles brann- og redningsvesen i Nord-Rogaland og Sunnhordland Revisjon: J3 Uønsket hendelse Kommune/ Utsatt objekt/sårbart område Kommentar til sannsynlighet (årsaker) Kommentar til konsekvens Konsekvens 15 Etne/vindafjord Skånevik sentrum Mye forfallen /slitt virksomhet. Årlig bluesfestival med mange deltagere i området. 2+ bygninger, boliger, lagerhaller, næring, etc Vernet område Suldal/ Sand; Jelsa Gamle og mange ubebodde hus. Det bor flere eldre folk, vanskelig tilkomst, mange som må evakueres Bokn/ Alvestadkroken Klynge av eldre bygg som delvis er vernet. Noen av byggene er bolighus og brannårsaker som for andre bygg. Tap av kulturhistoriske verdier Sveio/ Sveio og Førde tettsteder Kan skje, men i avgrenset omfang Avgrensa konsekvenser, de fleste bygningene ligg med god avstand til hverandre Brann i sykehus/helse- /omsorgsinstitusjon/ leilighetsbygg 19 Haugesund/ Haugesund sjukehus Stadige ombygginger. Eldste bygningsmasse fra 192. Det er årlig flere branntilløp i denne type bygninger, men omfanget er begrenset. Tidsaspekt ved pasientforflytning og brann, totalt 3 sengeplasser. Konsekvensen av brann i overnattingsbygg kan være store, der flere mennesker kan få alvorlige skader eller dø. De Side 122 av 155

123 Sannsynlighet Referanse-nummer r Samfunns verdi Ytre miljø Liv og helse Risiko- og sårbarhetsanalyse Felles brann- og redningsvesen i Nord-Rogaland og Sunnhordland Revisjon: J3 Uønsket hendelse Kommune/ Utsatt objekt/sårbart område Kommentar til sannsynlighet (årsaker) Kommentar til konsekvens Konsekvens økonomiske skadene kan også være betydelige. 2 Karmøy/ Skudenes bu- og behandlingshjem Ikke uvanlig med brann i omsorgsinstitusjoner. Konsekvensene vil kunne bli store her pga. at bygget er komplisert og usprinklet. 6 sengeplasser i 3.etasjer, der flere vil ha behov for assistert rømning Vindafjord/ Vindafjordtunet Ingen kommentar utover statistiske verdier Det er gjort en risikovurdering av Magne Eikanger i 26 som konkluderer med at dagens brannordning ivaretar en hendelse på institusjonen gitt enkelte bygningsmessige og organisatoriske tiltak Suldal/ Vinjar Bu og omsorgssenter med leiligheter i tilknytning Ikkje sprinkla, lite folk på jobb nattetid. Mange treng hjelp til evakuering Tysvær/ Nedstrandtunet Har vært branntilløp i sykehjem Sprinklet bygg på 1 etasje. Lav bemanning på nattevakt, som også håndterer trygghetsalarm, kombinert med mange med behov for assistert rømning ( Side 123 av 155

124 Sannsynlighet Referanse-nummer r Samfunns verdi Ytre miljø Liv og helse Risiko- og sårbarhetsanalyse Felles brann- og redningsvesen i Nord-Rogaland og Sunnhordland Revisjon: J3 Uønsket hendelse Kommune/ Utsatt objekt/sårbart område Kommentar til sannsynlighet (årsaker) Kommentar til konsekvens Konsekvens 3 plasser) 24 Bokn/ Boknatun Sykehjemmet deler bygg med flere andre tjenester. Her finnes kommuneadministrasjon, offentlige kontor og annet tjenestetilbud. En større brann i dette bygget får konsekvenser for alle tjenestene i kommunene Sveio/ Sveio omsorgssenter Har skjedd kan skje igjen. Erfaringsdata (alvorlige konsekvenser) Brann i hotell 26 Rica Maritim Hotel Stor aktivitet: kommunens største overnattingssted, mange arrangementer samt nattklubb. Det er årlig flere branntilløp i denne type bygninger, men omfanget er begrenset. Tidsaspektet ved evakuering og brann. Konsekvensen av brann i overnattingsbygg kan være store, der flere mennesker kan få alvorlige skader eller dø. De økonomiske skadene kan også være betydelige Etne/Vindafjord Skånevik Fjordhotell Ingen kommentar utover statistiske verdier 51 rom / 115 sengeplasser Suldal/ Sand Et hotell med mye konferanse/møte og selskaper Side 124 av 155

125 Sannsynlighet Referanse-nummer r Samfunns verdi Ytre miljø Liv og helse Risiko- og sårbarhetsanalyse Felles brann- og redningsvesen i Nord-Rogaland og Sunnhordland Revisjon: J3 Uønsket hendelse Kommune/ Utsatt objekt/sårbart område Kommentar til sannsynlighet (årsaker) Kommentar til konsekvens Konsekvens 29 Tysvær/ Statoil Kårstø Boligrigg Har vært flere branntilløp i riggen. Riggen nyttes av gjestearbeidere fra inn og utland på lang og kort sikt Boligriggen har 472 sengeplasser. Brannvarslingsanlegg med varsling av industribrannvesenet på Statoil Kårstø Brann i idrettsanlegg/ konsertlokale/ kjøpesenter/ lokale med store menneskeansamlinger 3 Haugesund/ Kråkereiret 31 Haugesund/ Amanda Storsenter Stor aktivitet: persontall over 2. Stadige ombygginger. Det er mange år siden det har vært større branner i bygninger i denne kategorien, men sannsynlighet for at det kan skje vil være tilstede. Det er mange år siden det har vært større branner i bygninger i denne kategorien, men sannsynlighet for at det kan skje vil være tilstede. Brann og evakuering. En slik hendelse av et større omfang vil kunne få alvorlige personskader og død som følge. De materielle skadene vil kunne bli store. Brann pga. persontall og størrelse. En slik hendelse av et større omfang vil kunne få alvorlige personskader og død som følge. De materielle skadene vil kunne bli store Karmøy/ Store festivaler (Skudefestivalen, Fiskeridagane, Karmøygeddon) Side 125 av 155

126 Sannsynlighet Referanse-nummer r Samfunns verdi Ytre miljø Liv og helse Risiko- og sårbarhetsanalyse Felles brann- og redningsvesen i Nord-Rogaland og Sunnhordland Revisjon: J3 Uønsket hendelse Kommune/ Utsatt objekt/sårbart område Kommentar til sannsynlighet (årsaker) Kommentar til konsekvens Konsekvens 33 Etne/Vindafjord Vikedal Rootsfestival Ingen kommentar utover statistiske verdier ~5 besøkende på konsertkveld Suldal/ Suldal Samfunnshus Mange privat tilstellinger/fester Tysvær/ Sysco Arena Ingen kjente branntilløp Arenaen er en flerbrukshall, prosjektert med persontall maks. 3.5 ved konsert/messe, og maks 2. ved idrettsarrangement Bokn skole Gymsalen ved skolen blir brukt til konserter og som forsamlingslokale. (Maks personer ukjent) Stor brann i denne delen av skolen (eller andre deler av skolen) kan få konsekvenser for drift av skolen på noe sikt Sveio/ Vigdartun idrettshall og skule-/kulturbygg. Kommunalt bygg, kan væra utsatt for hærverk (bla. brannforsøk) i tillegg til «naturlege» brannårsaker. Et sentralt bygg i den daglige drifta av Sveio kommune der en brann vil få store konsekvenser for alle brukergruppene Brann i skoleinternat 38 Haugesund/ Røvær sjøhus Forskjellige brukere (leirskole, vandrerhjem, utdrikningslag etc). Tidsaspekt ved evakuering og effektiv brannbekjempelse. Lengre stenging av sambandet Side 126 av 155

127 Sannsynlighet Referanse-nummer r Samfunns verdi Ytre miljø Liv og helse Risiko- og sårbarhetsanalyse Felles brann- og redningsvesen i Nord-Rogaland og Sunnhordland Revisjon: J3 Uønsket hendelse Kommune/ Utsatt objekt/sårbart område Kommentar til sannsynlighet (årsaker) Kommentar til konsekvens Konsekvens mellom Røvær og fastlandet vil føre til behov for alternativ transport. 39 Etne/Vindafjord Lundeneset vgs. Ingen kommentar utover statistiske verdier Ingen kommentar utover normal konsekvens for denne type bygg Suldal/ Rygjatun 3 Internat bygg for elever ved volleyball linje, masse klær til tørk over alt, har ved tilsyn blitt påpekt flere ganger Tysvær/ Tveit landbruksskole Har vært branntilløp. Mange unge som lever tett, med felles «elevkjøkken» og noe matlaging Internatet har ca. 1 sengeplasser fordelt på 3 etasjer. Eldre bygg med fare for røykspredning ved brann. Brann kan gi konsekvenser for studieløpet til elevgrupper Sveio/ Solgry misjonssenter Unger/ungdom samlet «alt» kan skje. Inntil 1 overnattende unger fra 6-7-års alder og oppover Brann/ hendelse i landbruksbygg 43 Haugesund/ Haugesund Rideklubb Ingen erfaring lokalt. 6 hester må ha assistert evakuering Side 127 av 155

128 Sannsynlighet Referanse-nummer r Samfunns verdi Ytre miljø Liv og helse Risiko- og sårbarhetsanalyse Felles brann- og redningsvesen i Nord-Rogaland og Sunnhordland Revisjon: J3 Uønsket hendelse Kommune/ Utsatt objekt/sårbart område Kommentar til sannsynlighet (årsaker) Kommentar til konsekvens Konsekvens 44 Karmøy/ Griseri på Dale Et av de største grisehold i Norge med ca. 3 gris. BV har ved flere anledninger bidratt med vannforsyning ved bortfall Etne/Vindafjord Grisehus i Imsland Ingen kommentar utover statistiske verdier Ingen kommentar utover normal konsekvens for denne type bygg Suldal/ Brann, gjødselgass/eksplosjon Grisehus 47 Tysvær/ Grisefjøs Svinali Har vært brann i tilsvarende bygg i Tysvær. Årsaker til brann kan være feil på el-anlegg eller feil bruk av elutstyr. (Foringsanlegg, ventilasjon, varmelamper mv.) Bruket på Svinali har til ei kvar tid 6-65 slaktegris på kg innomhus. Det er ikke kommunale vannledninger med slokkevann i området. En større brann ville få fatale konsekvenser for dyr og bruk Bokn/ Grisefjøs Ognøy Har vært brann i tilsvarende bygg. Årsaker til brann kan være feil på el-anlegg eller feil bruk av el-utstyr. (Foringsanlegg, ventilasjon, varmelamper mv.) Bruket på Ognøy har til en hver tid 6-9 slaktegris på kg innomhus. I tillegg til kommunal vannforsynng må det hentes slokkevann fra sjø. En større brann ville få fatale konsekvenser for dyr og bruk Side 128 av 155

129 Sannsynlighet Referanse-nummer r Samfunns verdi Ytre miljø Liv og helse Risiko- og sårbarhetsanalyse Felles brann- og redningsvesen i Nord-Rogaland og Sunnhordland Revisjon: J3 Uønsket hendelse Kommune/ Utsatt objekt/sårbart område Kommentar til sannsynlighet (årsaker) Kommentar til konsekvens Konsekvens 49 Sveio/ Flere store samdrifter rundt i kommunen. Stadig mer teknisk kompliserte bygg med økt fare for elektriske feil og evt. brann. Store husdyrbesetninger kan gå tapt. Ingen erfaringsdata Brann i hyttefelt/ campingsplass/ gjestehavn 5 Haugesund/ Gjestehavn Stor aktivitet og mange båter under Sildajazz: Mange påvirket av alkohol. Det har til nå ikke vært større branner i gjestehavnen, men det er nesten årlig tilløp til brann og da spesielt under Sildajazzarrangementet. Disse tilfellene er avdekket av vaktordningen som er etablert i forbindelse med dette arrangementet. Brann, forhaling av båter og evakuering av personer. Brann i gjestehavn som sprer seg mellom båter kan få svært alvorlige følger, og flere liv kan gå tapt. Det vil være større materielle skader ved en brann som sprer seg Karmøy/ Skudenes 52 Suldal/ Hyttefelt Mosvatnet 53 Tysvær/ Grindafjord Feriesenter Har vært brann i campingenheter Større campingplass med både «faste» (ikke flyttbare) og flyttbare (mobile) Side 129 av 155

130 Sannsynlighet Referanse-nummer r Samfunns verdi Ytre miljø Liv og helse Risiko- og sårbarhetsanalyse Felles brann- og redningsvesen i Nord-Rogaland og Sunnhordland Revisjon: J3 Uønsket hendelse Kommune/ Utsatt objekt/sårbart område Kommentar til sannsynlighet (årsaker) Kommentar til konsekvens Konsekvens (campingplass) campingenheter. Fare for brannsmitte mellom enheter 54 Bokn/ Lauplandsvågen Mindre hyttefelt med god tilkomst for brannvesenet. Konsekvens for den enkelte hytteeier Sveio/ Valevåg camping. Mye bruk av gass og griller i ulike varianter. Spredningsfare og evt. fare for eksplosjon Brann i kjemikalielager med påfølgende utslipp 56 Haugesund/ Felleskjøpet Lekkasjer i tanker og lukkede driftssystemer som inneholder helsefarlig gass har forekommet flere ganger, men utslippene har vært av mindre omfang. Brann i kunstgjødsel, gasspredning. Hendelsen vil medføre en viss fare for liv og helse og materielle verdier Karmøy/ FMC, Vormedal Det har oppstått jevnlige branntilløp på FMC på grunn av produksjonens egenart (tørking, syrer, baser m.m.) Siste1 år har det vært 3 større hendelser Dette vil medføre behov for stor evakuering av boligområdet, samtidig som det er risikofylt slokkeinnsats og fare for stor forurensing til Karmsundet Etne/Vindafjord Nortura Sandeid Ingen kommentar utover statistiske verdier Nært beliggende bofelleskap kan være vanskelig å evakuere. Ammoniakk Side 13 av 155

131 Sannsynlighet Referanse-nummer r Samfunns verdi Ytre miljø Liv og helse Risiko- og sårbarhetsanalyse Felles brann- og redningsvesen i Nord-Rogaland og Sunnhordland Revisjon: J3 Uønsket hendelse Kommune/ Utsatt objekt/sårbart område Kommentar til sannsynlighet (årsaker) Kommentar til konsekvens Konsekvens 59 Suldal/ Maxam Brann i fyrverkerifabrikk/ eksplosivlager 6 Haugesund/ Eksplosivlager 61 Etne/Vindafjord Hatteland, Åmsosen Ingen erfaring lokalt Ingen kommentar utover statistiske verdier Brannmannskap må tilnærme seg skadestedet med tanke på hurtig eskalering Brann/eksplosjon i gass- / prosessanlegg 62 Haugesund/ Gasnor Fyllestasjon Flotmyr Ingen erfaring lokalt Karmøy/ Lekkasje i gassrørledningstraseen Det er kun kjennskap til ett nesten uhell i de årene traseen har vært. Dette i forbindelse med maskingraving. Gassrørledningstraseen går gjennom boligområder, skoleog barnehage og det største industriområdet i Karmøy. En hendelse her vil kreve enorme ressurser, samtidig som den deler Karmøy i 2. Store ressurser er nødvendige bare for å bemanne sperrepunkter. Det vil være overhengende eksplosjonsfare over et stort Side 131 av 155

132 Sannsynlighet Referanse-nummer r Samfunns verdi Ytre miljø Liv og helse Risiko- og sårbarhetsanalyse Felles brann- og redningsvesen i Nord-Rogaland og Sunnhordland Revisjon: J3 Uønsket hendelse Kommune/ Utsatt objekt/sårbart område Kommentar til sannsynlighet (årsaker) Kommentar til konsekvens Konsekvens område. 64 Tysvær/ Statoil Kårstø Har vært branner og mindre utslipp ved anlegget. Ingen kjente eksplosjoner. Kårstø anlegget mottar gass fra Nordsjøen. Gassen blir prosessert før produkta transporteres i rør og med skip til mottaksanlegg i både Norge og i Europa. Brann inne på gassanlegget kan skade prosess og prosessutstyr. I verstefall antenne gasser i både væske og gassfase. Større hendelser med langvarig stans i produksjon vil kunne få store samfunnsmessige konsekvenser. Mange arbeidsplasser vil kunne bli berørt Kjemikalieutslipp (ammoniakk, klor, mv.) 65 Haugesund/ Permanor Lekkasjer i tanker og lukkede driftssystemer som inneholder helsefarlig gass har forekommet flere ganger, men utslippene har vært av mindre omfang. Lekkasje av ammoniakk. Hendelsen vil medføre en viss fare for liv og helse og materielle verdier Haugesund/ Vannverket (Kattanakk og Skarstad) Lekkasjer i tanker og lukkede driftssystemer som inneholder helsefarlig gass har forekommet flere ganger, men utslippene har vært av mindre omfang. Lekkasje av klor. Hendelsen vil medføre en viss fare for liv og helse og materielle verdier Karmøy/ Stort fryseri med store mengder Et omfattende utslipp av Side 132 av 155

133 Sannsynlighet Referanse-nummer r Samfunns verdi Ytre miljø Liv og helse Risiko- og sårbarhetsanalyse Felles brann- og redningsvesen i Nord-Rogaland og Sunnhordland Revisjon: J3 Uønsket hendelse Kommune/ Utsatt objekt/sårbart område Kommentar til sannsynlighet (årsaker) Kommentar til konsekvens Konsekvens Skude fryseri, se også uønsket hendelse brann med påfølgende utslipp: FMC ammoniakk i bruk. Blir stadig bygget ut og om, som sammen med ordinær drift utgjør en øket sannsynlighet for uhell. ammoniakk vil raskt gi kritiske forhold i nærliggende industriog boligområder. Ikke usannsynlig at store deler av Skudeneshavn må evakueres. 68 Etne/Vindafjord Fatland Ølen Ingen kommentar utover statistiske verdier Oselva passerer slakteriet Tysvær/ AGA Luftgassfabrikk Susort Ingen kjente branntilløp eller ukontrollerte utslipp Det kan oppbevares 7 m3 Oksygen, 7 m3 Nitrogen og 9,8 m3 Hydrogen. Utslipp kan få kortvarige konsekvenser for nærliggende industri (Statoil Kårstø) og skade på 1.person Transport av farlig gods 7 Haugesund/ Karmsundgt. (Haugesund dekker flere kommuner mht. akutt forurensning). Det er sannsynlig at det vil skje ulykker med farlig gods på bakgrunn av trafikktettheten som er i dag, både til sjøs og til lands. Liv og helse: kan føre til dødsfall og personskade. Miljø: kan føre til omfattende og langvarig skade på miljøet. Materielle verdier: vil være fare for tap av materielle verdier Karmøy/ Fv47, E134, Veistrekningen er blant de mest trafikkerte i Norge på farlig gods. Avhengig av hvor et eventuelt uhell skjer vil konsekvensen Side 133 av 155

134 Sannsynlighet Referanse-nummer r Samfunns verdi Ytre miljø Liv og helse Risiko- og sårbarhetsanalyse Felles brann- og redningsvesen i Nord-Rogaland og Sunnhordland Revisjon: J3 Uønsket hendelse Kommune/ Utsatt objekt/sårbart område Kommentar til sannsynlighet (årsaker) Kommentar til konsekvens Konsekvens Karmøytunnelen Dette i tillegg til at veistandarden enkelte steder er svært dårlig. Eneste sted i fylket som foretar omtapping og transport av diesel og bensin, i tillegg til transport av LNG. variere. Dersom uhell skjer i tettbebygd strøk, og/eller i tilknytning til drikkevannskilder kan dette bli svært kritisk. Våre tall tar utgangspunkt i worstcase, med tettbebygget strøk og lekkasje av last. 72 Etne/Vindafjord/ Åkrafjordtunnelen Høyhastighetsstrekning, stor ÅDT Tunnelen har vifter, men per dags dato lang innsatstid for brannvesenet Suldal/ Rv13 Stor transport av drivstoff, gass, smale og dårlige veger, utslipp Suldalslågen Tysvær/ E39 og E134 Brannvesenet har ingen god oversikt på hva som beveger seg av farlig gods i og gjennom kommunen. Den beste indikasjonen er å finne i kartlegging gjennomført av DSB i Konsekvensen vil avhenge av type stoff, lokalisering av evt. uønsket hendelse Kartleggingen tyder på betydelig innslag av farlig gods på veiene gjennom kommunen Side 134 av 155

135 Sannsynlighet Referanse-nummer r Samfunns verdi Ytre miljø Liv og helse Risiko- og sårbarhetsanalyse Felles brann- og redningsvesen i Nord-Rogaland og Sunnhordland Revisjon: J3 Uønsket hendelse Kommune/ Utsatt objekt/sårbart område Kommentar til sannsynlighet (årsaker) Kommentar til konsekvens Konsekvens 75 Bokn/ E39 og E134 Brannvesenet har ingen god oversikt på hva som beveger seg av farlig gods i og gjennom kommunen. Den beste indikasjonen er å finne i kartlegging gjennomført av DSB i Konsekvensen vil avhenge av type stoff, lokalisering av evt uønska hendelse. Kan medføre steninging av E 134 (se vegtunneler Håklepp) Kartleggingen tyder på betydelig innslag av farlig gods på veiene gjennom kommunen. 76 Sveio/ Fv47 og E39. Stort volum av farleg gods som blir transportert på desse vegane (særleg E-39). Avgjerande kvar ei ulukke skjer og kva type farleg stoff det er tale om Utslipp fra tankanlegg med petroleumsproduk ter 77 Karmøy/ Shell Storasund Flere store tankanlegg og har hatt stort utslipp fra ett av dem. Avhengig av hvilket produkt som lekker ut vil konsekvensene være forskjellig Luftfartsulykker (helikopter, fly) 78 Haugesund/ Haugesund sjukehus helikopter- Basert på tallmateriale fra Luftfartstilsynet og Norsk luftambulanse (NLA) vil det pr. 632 starter- og landinger for Dersom det skulle skje et uhell pga. en plutselig vind eller andre årsaker, som medførte at helikopteret tipper over og Side 135 av 155

136 Sannsynlighet Referanse-nummer r Samfunns verdi Ytre miljø Liv og helse Risiko- og sårbarhetsanalyse Felles brann- og redningsvesen i Nord-Rogaland og Sunnhordland Revisjon: J3 Uønsket hendelse Kommune/ Utsatt objekt/sårbart område Kommentar til sannsynlighet (årsaker) Kommentar til konsekvens Konsekvens landingsplass ambulanse- og SAR-flyvninger kunne inntreffe 3 luftfartsulykker. Av disse antas 1 hendelse å påvirke områder utenfor selve landingsplassen. havner ned i et av atriene, vil konsekvensene for liv og helse bli meget store og store for samfunnsverdi. 79 Karmøy/ Flyplassen Stamflyplass for regionen med ruter til inn- og utland. Meget store konsekvenser for liv og helse og samfunnsverdi Suldal/ Fonna fly AS (helikoper) Basert på tallmateriale fra Luftfartstilsynet og Norsk luftambulanse (NLA) vil det pr. 632 starter- og landinger for ambulanse- og SAR-flyvninger kunne inntreffe 3 luftfartsulykker. Av disse antas 1 hendelse å påvirke områder utenfor selve landingsplassen Brann i stort skip 81 Haugesund/ Cruiseskip Garpaskjær Ingen erfaring lokalt, men flere hendelser i Karmøy kommune Karmøy/ Brann i stort skip Karmsundet er Norges mest trafikkerte skipsleie. I området Håvik-Hydro har det oppstått tre Konsekvensen kan være svært varierende avhengig av type skip, last og/eller antall Side 136 av 155

137 Sannsynlighet Referanse-nummer r Samfunns verdi Ytre miljø Liv og helse Risiko- og sårbarhetsanalyse Felles brann- og redningsvesen i Nord-Rogaland og Sunnhordland Revisjon: J3 Uønsket hendelse Kommune/ Utsatt objekt/sårbart område Kommentar til sannsynlighet (årsaker) Kommentar til konsekvens Konsekvens branner i store skip (Tore Hund, Red Sea og Paros), og alle disse har vist å kreve store ressurser (3-6 mannskaper i innsats). I tillegg så bygges Husøyområdet stadig ut samtidig som Gismarvikområdet er under utbygging, noe som på sikt vil tilsi at denne risikoen i alle fall ikke reduseres. Passasjertrafikk i store skip (cruiseskip) er også økende. passasjerer. I tillegg vil lokasjon, vær og vind være av stor betydning. 83 Vindafjord/Etne AF Decom / Yrkesfjorden Skip og konstruksjoner inn for opphogging, dvs gamle, skadede eller dårlig vedlikeholdte konstruksjoner / innretninger. Stor debatt rundt miljøforholdene i Yrkesfjorden Nær å få eksempelvis Costa Concordia. 84 Suldal/ Lasteskip Suldal kommune har mange anløp, Norsk Stein har ca. 5 anløp og Sauda ca. 15, og i tillegg hurtigbåter og ferger som går i fast trafikk Tysvær/ Ingen kjente branntilløp. Brann i skip kan få Side 137 av 155

138 Sannsynlighet Referanse-nummer r Samfunns verdi Ytre miljø Liv og helse Risiko- og sårbarhetsanalyse Felles brann- og redningsvesen i Nord-Rogaland og Sunnhordland Revisjon: J3 Uønsket hendelse Kommune/ Utsatt objekt/sårbart område Kommentar til sannsynlighet (årsaker) Kommentar til konsekvens Konsekvens Kårstø Havn Ca. 7 årlige anløp med skip som frakter m.a. Etan fra Kårstø Statoil anlegget. konsekvenser for transport av produkter fra Statoil Kårstø sin terminal, på kort og lang sikt. PS: Haugaland Næringspark Gismarvik. Industriområde på 5 dekar, med kaianlegg under utvikling. Type og antall skipsannløpt ukjent p.t. Statoil Kårstø har eget industribrannvesen og har slepebåter i beredskap ved havna. 86 Bokn/ Fjord 1 Arsvågen - Mortavika Sterkt trafikkert fergesamband. (se Rogfast) Brann i en av fergene som går i sambandet vil kunne medføre tap av mange liv, og føre til sterkt redusert kapasitet på stamveien i lengre tid Side 138 av 155

139 Sannsynlighet Referanse-nummer r Samfunns verdi Ytre miljø Liv og helse Risiko- og sårbarhetsanalyse Felles brann- og redningsvesen i Nord-Rogaland og Sunnhordland Revisjon: J3 Uønsket hendelse Kommune/ Utsatt objekt/sårbart område Kommentar til sannsynlighet (årsaker) Kommentar til konsekvens Konsekvens 87 Sveio/ Valevåg kai (besøk av lastebåter eller båter i opplag). Kan skje, gjerne i sammenheng med vedlikeholdsarbeid om bord. Skade trolig avgrenset til selve fartøyet Skipshavari 88 Haugesund/ Cruiseskip Garpaskjær Grunnet trafikkbildet ved vestsiden av Haugesund kommune, samt kystledens beskaffenhet med mye urent farvann, er sannsynligheten for at slikt oppstår alltid til stede. På bakgrunn av fakta fra de siste 1 år, så er det sannsynlig at kollisjon vil skje igjen i løpet av en 1 års periode. I Karmsundet er det et komplisert trafikkmønster bestående av tankskip, passasjerskip, ferger og hurtigbåter, fiskefartøy, supply-skip, containerskip og bulk- eller lastefartøy. Konsekvenser av en grunnstøting kan være store oljeutslipp, tap av last og fartøy. Det er en reell risiko for tap av menneskeliv og omfattende skade på miljø fra oljeutslipp og last. En kollisjon kan i enkleste fall innebære mindre materielle skader, men grunnet fare for sammenstøt mellom hurtiggående passasjerbåter og andre typer fartøy, kan dette fort utvikle seg til tap av menneskeliv, samt forurensning med påfølgende tap av store verdier Side 139 av 155

140 Sannsynlighet Referanse-nummer r Samfunns verdi Ytre miljø Liv og helse Risiko- og sårbarhetsanalyse Felles brann- og redningsvesen i Nord-Rogaland og Sunnhordland Revisjon: J3 Uønsket hendelse Kommune/ Utsatt objekt/sårbart område Kommentar til sannsynlighet (årsaker) Kommentar til konsekvens Konsekvens 89 Karmøy/ Karmsundet Karmsundet er Norges mest trafikkerte skipsleie. I området Håvik-Hydro har det vært tre branner i store skip (Tore Hund, Red Sea og Paros), og alle disse har vist å kreve store ressurser (3-6 mannskaper i innsats). I tillegg så bygges Husøyområdet stadig ut samtidig som Gismarvikområdet er under utbygging, noe som på sikt vil tilsi at denne risikoen i alle fall ikke reduseres. Passasjertrafikk i store skip (cruiseskip) er også økende. Konsekvensen kan være svært varierende avhengig av type skip, last og/eller antall passasjerer. I tillegg vil lokasjon, vær og vind være av stor betydning Vindafjord/Etne AF Decom / Yrkesfjorden Skip og konstruksjoner inn for opphogging, dvs gamle, skadede eller dårlig vedlikeholdte konstruksjoner / innretninger. Stor debatt rundt miljøforholdene i Yrkesfjorden Nær å få eksempelvis Costa Concordia. 91 Suldal/ Sandsfjorden Suldal kommune har mange anløp, Norsk Stein har ca. 5 anløp og Sauda ca. 15 og i tillegg hurtigbåter og ferger som går i fast Side 14 av 155

141 Sannsynlighet Referanse-nummer r Samfunns verdi Ytre miljø Liv og helse Risiko- og sårbarhetsanalyse Felles brann- og redningsvesen i Nord-Rogaland og Sunnhordland Revisjon: J3 Uønsket hendelse Kommune/ Utsatt objekt/sårbart område Kommentar til sannsynlighet (årsaker) Kommentar til konsekvens Konsekvens trafikk. 92 Tysvær og Bokn/ Falkeid fleè (nødhavn for skip) Stor skipstrafikk mot Boknafjorden og innløpet til Hervikfjorden tilknytt Kårstø Havn. Falkeid flee satt opp som nødhavn av Kystverket. Skip med tekniske problemer kan søke ly for vær og vind for utbedring av skade og videre seilas. Vil variere etter type og størrelse på skip samt last og persontall. Skipshavari kan medføre tap av mange liv samt store skader på miljø Sveio/ Sletta, Bømlafjorden, Hardangerfjorden, Ålfjorden Har skjedd kan skje igjen. Avgrensa kva hjelp lokalt brannvesen kan gje ved ei slik hending Stor vegtrafikkulykke 94 Haugesund/ Karmsundgt Karmøy/ Austre Karmøy veg m.fl. veger med samme lave standard. Smal svingete veg med lav vegstandard. Har hatt flere hendelser hvor busser har vært involvert. Fullastet buss kjører ut av vegen Vindafjord/Etne Vei før og etter Liarheisletta har lite forbikjøringsmuligheter, som gjør at Ingen kommentar utover normal konsekvens for denne type Side 141 av 155

142 Sannsynlighet Referanse-nummer r Samfunns verdi Ytre miljø Liv og helse Risiko- og sårbarhetsanalyse Felles brann- og redningsvesen i Nord-Rogaland og Sunnhordland Revisjon: J3 Uønsket hendelse Kommune/ Utsatt objekt/sårbart område Kommentar til sannsynlighet (årsaker) Kommentar til konsekvens Konsekvens Liarheia, Skjold flere «tar sjansen» selv med biler imot og farlige stikkveier. hendelser 97 Suldal/ RV13 Smale og svingete veger med stor trafikk Tysvær/ Karmøytunnelen, E139 og E39 Trafikkerte veier med betydelig innslag av tungtransport og buss. Har hatt nestenulykker og dødsulykker med buss involvert. Ulykke som involverer buss, f.eks. skolebuss, Haukeliekspress eller Kystbusen kan føre til tap av mange liv Bokn/ E 134 og E 39 Trafikkerte veier med betydelig innslag av tungtransport og buss. Har hatt nesten ulykker og dødsulykker med buss involvert. Etter anløp av ferge i Arsvågen kjører alle biler fra fergen samlet gjennom kommunen. Dette representerer fare for ulykker med mange kjøretøy involvert. Ulykke som involverer buss, f.eks. skolebuss eller Kystbusen kan føre til tap av mange liv Sveio/ Fv47 og E39. Stor trafikk med personbiler, busser, FG-/spesialtransporter. Full ekspressbuss mot annenbuss eller trailer Side 142 av 155

143 Sannsynlighet Referanse-nummer r Samfunns verdi Ytre miljø Liv og helse Risiko- og sårbarhetsanalyse Felles brann- og redningsvesen i Nord-Rogaland og Sunnhordland Revisjon: J3 Uønsket hendelse Kommune/ Utsatt objekt/sårbart område Kommentar til sannsynlighet (årsaker) Kommentar til konsekvens Konsekvens Brann i lange vegtunneler 11 Karmøy/ Karmøytunnelen Hendelser vil forekomme. Konsekvensen øker pga. hendelsens plassering, jf. Trafikkøkonomisk institutt (TØI) Vindafjord/Etne Glymjetunnelen (E134) Tunnelen er 89 meter lang Tunnelen har ikke vifter Suldal/ Trailer brann i Hylentunnelen RV13 Lang tunnel med svingkurver i begge ender. Ikke røykventilasjon. Ikke ventilasjon, lang(234m) Bokn/ Håklepptunnelen 68 m Ulykke/brann i Håklepp vil kreve innsats fra Tysvær i forhold til tunnelens topografi (stigning mot Bokn). Det finnes ingen omkjøringsmuligheter ved stenging av tunnelen. Evt. stenging av tunnelen betyr brudd på E 39 og hoved forbindelsen mellom Stavanger Bergen. Kan få store samfunnsmessige konsekvenser Tysvær/ Karmøytunnelen Gassrør til og fra Ingen kjente alvorlige hendelser, men på statistisk grunnlag må hendelser påregnes Kan få konsekvenser for alle i tunnelen. Kan føre til stenging av tunnelen på lang og kort sikt Side 143 av 155

144 Sannsynlighet Referanse-nummer r Samfunns verdi Ytre miljø Liv og helse Risiko- og sårbarhetsanalyse Felles brann- og redningsvesen i Nord-Rogaland og Sunnhordland Revisjon: J3 Uønsket hendelse Kommune/ Utsatt objekt/sårbart område Kommentar til sannsynlighet (årsaker) Kommentar til konsekvens Konsekvens Kårstø går delvis i undersjøiske tunneler, under Førlandsforden og under Førresfjorden. Beredskap «tuftet» på prinsipp om selvberging. 16 Bokn/ Rogfast, framtidig tunnel under Boknafjorden på 27 km. (mulig byggestart 217) Brann som følge av trafikkulykke. Mange kjøretøy inne i tunnelen samtidig. Brann med stenging som resultat vil kunne bety stenging eller redusert kapasitet for trafikk i tunnelen som framtidig hoved forbindelse mellom Stavanger Bergen. Kan få store samfunnsmessige konsekvenser Sveio/ E-39 Bømlafjordtunnelen. Har skjedd kan skje igjen. 8 km lang tunnel som er 26 m.u.h. på det laveste. Flere registrerte dødsulykker i tunnelen Industriulykker 18 Haugesund/ Side 144 av 155

145 Sannsynlighet Referanse-nummer r Samfunns verdi Ytre miljø Liv og helse Risiko- og sårbarhetsanalyse Felles brann- og redningsvesen i Nord-Rogaland og Sunnhordland Revisjon: J3 Uønsket hendelse Kommune/ Utsatt objekt/sårbart område Kommentar til sannsynlighet (årsaker) Kommentar til konsekvens Konsekvens Aibel 19 Karmøy/ Generelt fordelt over hele kommunen, da det er industriområder spredt over hele kommunen. Som den største kommunen i regionen er det omfattende industrivirksomhet innen shipping, metall, logistikk, offshore m.m. Det skjer mindre og større ulykker jevnlig. Avhengig av hendelse Vindafjord/Etne Westcon, Ølensvåg Forekommer ofte Høyenergiulykker, ofte med dårlig tilkomst for redningsmannskaper. Bedriften har industrivern Suldal/ Norsk Stein Statkraft Ved Norsk Stein har det vært flere ulykker, utforkjøring med dumper i sjø, klemulykker og lignende. Mange store maskiner i drift Tysvær/ Statoil Kårstø Ulykker har forekommet Side 145 av 155

146 Sannsynlighet Referanse-nummer r Samfunns verdi Ytre miljø Liv og helse Risiko- og sårbarhetsanalyse Felles brann- og redningsvesen i Nord-Rogaland og Sunnhordland Revisjon: J3 Uønsket hendelse Kommune/ Utsatt objekt/sårbart område Kommentar til sannsynlighet (årsaker) Kommentar til konsekvens Konsekvens 113 Bokn/ Bokn Plast Ulykker har forekommet Sveio/ Ølen Betong AS, lokalt entreprenørfirma eller andre Har skjedd kan skje igjen. Klemulykke, fallulykke m.v Bygningskollaps 115 Haugesund/ Store bygninger 116 Karmøy/ Bygningskollaps under konsert/festival Lokalt har man hatt 2 hendelser med takkollaps pga. store nedbørsmengder. Flere ganger årlig arrangeres konsert og festival på områder med parkeringsanlegg under Store folkemengder på lite areal Vindafjord/Etne Har hatt noen vintre med ekstreme snømengder, men er usikker på om disse overstiger generelle snølastdimensjoneringer i bygningsreglene for området Suldal/ Side 146 av 155

147 Sannsynlighet Referanse-nummer r Samfunns verdi Ytre miljø Liv og helse Risiko- og sårbarhetsanalyse Felles brann- og redningsvesen i Nord-Rogaland og Sunnhordland Revisjon: J3 Uønsket hendelse Kommune/ Utsatt objekt/sårbart område Kommentar til sannsynlighet (årsaker) Kommentar til konsekvens Konsekvens Større byggeprosjekt (Sandsfjord bru, Norsk Stein ) 119 Tysvær og Bokn/ Alle typer bygg Kan være mange årsaker: Ekstremvær/Naturrisiko, Ulykker under oppføring, Eksplosjon, Feil bruk/overbelastning av bygg Konsekvens vil kunne variere med årsak og typen bygg som evt. kollapser Drukningsulykker 12 Haugesund/ Sildajazz (Haugesund dekker flere kommuner mht. redningsdykking. Andre aktuelle objekt er Karmsund bro) Karmøy/ Har store områder med sjø og vann. Lang kystlinje Side 147 av 155

148 Sannsynlighet Referanse-nummer r Samfunns verdi Ytre miljø Liv og helse Risiko- og sårbarhetsanalyse Felles brann- og redningsvesen i Nord-Rogaland og Sunnhordland Revisjon: J3 Uønsket hendelse Kommune/ Utsatt objekt/sårbart område Kommentar til sannsynlighet (årsaker) Kommentar til konsekvens Konsekvens 122 Vindafjord/Etne Kvaløy Ingen kommentar utover statistiske verdier Dykkerberedskap, slik den er i dag, har lang innsatstid Suldal/ Har mange fjordar, fjellvatn og elv Her har vært mange drukningsulykker fra båt, bil i sjø, maskiner i sjø og ulykker i elva og fjellvatn. Det tar lang tid å få dykkere på plass og derfor resultatet for liv og helse Tysvær/ Borgøy PS. Kommunen har ca. 22 km kystlinje og mange ferskvann med stor aktivitet både sommer, med båt og bading, og vinter med isfiske og skøyter Mange båt og hyttegjester som bruker sjø, strand og svaberg sommerhalvåret. Sjøen rundt deler av Borgøy kan være islagt vinterhalvåret Borgøy er en øy uten veiforbindelse. Kan være utfordrende med å transportere redningspersonell/redningsdykk ere til øya Bokn/ Kystlinje med holmer Mange båt og hyttegjester som bruker sjø, strand og svaberg sommerhalvåret. Ferskvann kan Kan være utfordrende med å transportere redningspersonell/redningsdykk Side 148 av 155

149 Sannsynlighet Referanse-nummer r Samfunns verdi Ytre miljø Liv og helse Risiko- og sårbarhetsanalyse Felles brann- og redningsvesen i Nord-Rogaland og Sunnhordland Revisjon: J3 Uønsket hendelse Kommune/ Utsatt objekt/sårbart område Kommentar til sannsynlighet (årsaker) Kommentar til konsekvens Konsekvens og strandsoner være islagt vinterhalvåret, med innslag av fritidsaktiviteter ere til deler av strandsonen og holmer. 126 Sveio/ Både i sjø og ferskvatn (lang kystlinje og mange vatn i kommunen). Har skjedd kan skje igjen. Fungerende redningsdykkerberedskap i Haugesund i tillegg til overflateredning med lokale ressurser (brannmannskap) Høyderedning 127 Haugesund/ Boliger Lothev. 8 Brannvesenets stigemateriell blir regnet som alternativ rømningsvei Suldal/ Norsk Stein 129 Tysvær/ AGA Luftgassfabrikk Skade/akutt sykdom på personell oppe i 52 m høgt prosesstårn på fabrikken Smal/trang stige/trapp som vanskeliggjør transport av skadd personell Bokn/ Norkring (Bokn Skade/akutt sykdom på personell oppe i mast (høyde ukjent) Smal/trang stige/trapp som vanskeliggjør transport av skadd Side 149 av 155

150 Sannsynlighet Referanse-nummer r Samfunns verdi Ytre miljø Liv og helse Risiko- og sårbarhetsanalyse Felles brann- og redningsvesen i Nord-Rogaland og Sunnhordland Revisjon: J3 Uønsket hendelse Kommune/ Utsatt objekt/sårbart område Kommentar til sannsynlighet (årsaker) Kommentar til konsekvens Konsekvens masta) personell. Medisinsk redning i griskrente strøk ("Mens du venter på ambulansen") 131 Vindafjord/Etne Skånevik 132 Tysvær Nedstrandsområdet Stor andel eldre innbyggere, årlig bluesfestival Årsak kan være akutt sykdom eller ulykker Kan ta lang tid å vente på ambulanse / luftambulanse Det går lang tid før ambulanse er på plass, og helikopter kan mangle flyforhold Bokn/ Hele kommunen Årsak kan være akutt sykdom eller ulykker Det går lang tid før ambulanse er på plass, og helikopter kan mangle flyforhold Sveio/ Hele kommunen da den ligger midt mellom sykehus og ambulansestasjoner på Stord og i Haugesund. Erfaringsdata/statistikk tilsier 1-15 slike hendelser årlig der brannvesenet blir utalarmert og er første nødetat på stedet. Livreddende førstehjelp fra brannvesenet kan utgjøre forskjell mellom liv og død for pasienten Side 15 av 155

151 Sannsynlighet Referanse-nummer r Samfunns verdi Ytre miljø Liv og helse Risiko- og sårbarhetsanalyse Felles brann- og redningsvesen i Nord-Rogaland og Sunnhordland Revisjon: J3 Uønsket hendelse Kommune/ Utsatt objekt/sårbart område Kommentar til sannsynlighet (årsaker) Kommentar til konsekvens Konsekvens Ekstremvær Vind, nedbør, flom og stormflo 135 Haugesund/ Indre Kai Karmøy/ Ekstremflo Åkra og Skudenes mest utsatt. Sammen med orkan (som Ida) vil dette være svært sårbart. Prognoser tilsier mer ekstremvær og hyppigere intervaller mellom hver gang ekstremvær vil inntreffe. Regionen er mer utsatt enn andre deler av landet. Ekstremvær kan forårsake store materielle skader. Høye bølger nær kystnære områder som slår innover land og gjør skade på bebyggelse, småkaier og brygger Vindafjord/Etne Etneelva Kjøretøy tatt av steinsprang/-ras 136 Vindafjord/Etne Skånevikstranda, fv34 Veien har lange strekk nær fjorden Suldal/ Skolebuss / turbuss, Rødsliane / Suldalsvegen RV13 Rødsliane på RV13 er en av de mest rasutsatte vegene i fylket og i tillegg RV13 Suldalsvegen. Her går store og små ras flere ganger i Stengte veger, deler av kommunen isolert. Nesflaten kan bli isolert vinterstid Side 151 av 155

152 Sannsynlighet Referanse-nummer r Samfunns verdi Ytre miljø Liv og helse Risiko- og sårbarhetsanalyse Felles brann- og redningsvesen i Nord-Rogaland og Sunnhordland Revisjon: J3 Uønsket hendelse Kommune/ Utsatt objekt/sårbart område Kommentar til sannsynlighet (årsaker) Kommentar til konsekvens Konsekvens løpet av året. 138 Tysvær/ Deler av Frakkagjerd og mindre områder i Aksdal/Alvanuten er bebygde områder som er merka som skredområdet i kommuneplan. I tillegg er det områder rundt Lysevatnet som ikke er bebygd men som har noe vei og tilgjengelig for kjøretøy. Områdene er kartlagt og det er gjennomført noe sikringstiltak i de bebygde områdene. Ras kan både ta kjøretøy og bygninger. Konsekvensen vil avhenge av området som er utsatt Skogbrann 139 Haugesund/ Randsone mellom skog og bebyggelse Med unntak av sommeren 212 har det vært år siden større branner i kommunens skogsarealer, men det er nesten årlig utrykninger til branntilløp og til uforsiktig omgang med åpen ild i disse områdene Side 152 av 155

153 Sannsynlighet Referanse-nummer r Samfunns verdi Ytre miljø Liv og helse Risiko- og sårbarhetsanalyse Felles brann- og redningsvesen i Nord-Rogaland og Sunnhordland Revisjon: J3 Uønsket hendelse Kommune/ Utsatt objekt/sårbart område Kommentar til sannsynlighet (årsaker) Kommentar til konsekvens Konsekvens 14 Karmøy/ Liarlunden og skogområdet rundt, etter lengre tørke med vind fra sørvest. Mye brukt turområde, og høyreist skog som grenser inn mot bebyggelse. Med de vindforhold som finnes på Karmøy kan raskt en liten brann bli stor. Det bygges i dag boligfelt og annen bebyggelse helt inntil utmark Etne/Vindafjord Prestaåsen, Vikedal 3,5 kvadratkilometer 142 Hele Suldal kommune Ingen kommentar utover statistiske verdier Har de siste år hatt 3-4 branner/tilløp Ulendt terreng Tysvær/ Nedstrandshalvøya (fra Yrkje og innover) Skogområdene er mye brukt til tur og friluftsliv, som representerer fare for brann i forbindelse med bål/grilling. Har også erfaring med at lynnedslag, gnister fra strømlinjer og skogsdrift/kantklipping har ført til brann med fare for smitte til skog. Brannvesenet har normalt flere Konsekvensen kan bli tap av verdier for skogeier og skade/tap av bygninger. Kan medføre behov for evakuering av enkelte områder Side 153 av 155

154 Sannsynlighet Referanse-nummer r Samfunns verdi Ytre miljø Liv og helse Risiko- og sårbarhetsanalyse Felles brann- og redningsvesen i Nord-Rogaland og Sunnhordland Revisjon: J3 Uønsket hendelse Kommune/ Utsatt objekt/sårbart område Kommentar til sannsynlighet (årsaker) Kommentar til konsekvens Konsekvens utrykninger til store og små gras og lyngbranner sommer og vinter (uten snø). 144 Bokn/ Lite skog, mye gras og lyng over hele kommunen Fare for gras og lyngbrann i forbindelse med tur og friluftsliv med bål/grilling. Har også erfaring med at lynnedslag og sigaretter har ført til brann i gras/lyng. Brannvesenet har normalt flere utrykninger til store og små gras og lyngbranner sommer og vinter (uten snø). Konsekvensen kan bli tap av verdier for skogeier og skade/tap av bygninger. Kan medføre behov for evakuering av enkelte bolig/næringsområder Sveio/ Mer eller mindre hele kommunen (mest skog i nord/øst, mer lyngheier i sør/vest). Forekommer i større eller mindre grad hvert år, noe avhengig av værforholdene. Hendelser de siste år (både nasjonalt og lokalt) viser at brann i skog/terreng kan få alvorlige konsekvenser Tilsiktede handlinger CBRNe 146 Sentrale områder med tett befolkning anses som mest utsatt Anses å være en svakt økende trussel. Vurderes å kunne gi katastrofale konsekvenser for alle kategorier Side 154 av 155

155 Revisjon: J3 Vedlegg 5 Kart Side 155 av 155