Prosjekt: E6 Frya-Sjoa. Offentlig ettersyn REGULERINGSPLAN

Transkript

1 REGULERINGSPLAN Offentlig ettersyn Foto: Statens vegvesen Prosjekt: E6 Frya-Sjoa Fire tettsteder i Gudbrandsdalen: Hundorp, Harpefoss, Vinstra og Kvam Sør-Fron og Nord-Fron kommuner Region øst Lillehammer kontorsted PLANBESKRIVELSE

2 RAPPORT OPPDRAG E6 Frya - Sjoa, fire tettsteder i Gudbrandsdalen DOKUMENTKODE PLAN-RAP- EMNE Reguleringsplan for fire tettsteder i Gudbrandsdalen TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Statens vegvesen OPPDRAGSLEDER Bent Stensaker KONTAKTPERSON Kjersti Sollerud Meland UTARBEIDET AV Bent Stensaker, Aslaug Aalen, Lise Marie Laskemoen, Vegard Eriksen KOORDINATER ANSVARLIG ENHET 2237 Bergen Arealplan og Utredning GNR./BNR./SNR. MULTICONSULT Nesttunbrekka Nesttun Tlf multiconsult.no NO MVA

3 0 INNHOLDSFORTEGNELSE Bakgrunn Innledning Planprosessen Forprosjektet Medvirkning Kunngjøring og varsling Føringer for planarbeidet Ny E6 regional utviklingsmotor... 8 Overordnede føringer Tidligere utarbeidet forstudie Vedtak forprosjektet fire tettsteder i Gudbrandsdalen Planstatus og relevante gjeldende planer Hundorp Planstatus og relevante gjeldende planer Harpefoss Planstatus og relevante gjeldende planer Vinstra Planstatus og relevante gjeldende planer Kvam Beskrivelse av planområdene Lokalisering av planområdene Hundorp Harpefoss Vinstra Kvam Kulturmiljø og landskap Barn- og unges interesser Naturverdier Grønnstruktur, rekreasjon, nærmiljø og friluftsliv Landbruk Trafikk Beskrivelse av planforslaget Generelt Hundorp Harpefoss Vinstra Kvam Virkninger av planforslaget Barn og unges interesser Universell utforming Folkehelse Landskap Tettstedsutvikling Gående og syklende Trafikk Kollektivtrafikk Lokal biltrafikk Omkjøringsveg Trafikksikkerhet Støy Teknisk infrastruktur Anleggsgjennomføring Naturmangfoldloven ROS-analyse Oppsummering av merknader Sør-Fron kommune Offentlige myndigheter og aktører Privatpersoner og private aktører Lag og foreninger Nord-Fron kommune august / 03 Side 3 av 39

4 Offentlige myndigheter og aktører Privatpersoner og private aktører Lag og foreninger Felles for alle reguleringsplanene Offentlige myndigheter og aktører Privatpersoner og private aktører Lag og foreninger FIGURLISTE Figur 3-1: Utsikt nordover dalen fra Hundorp. Foto: Statens vegvesen Figur 3-2: Annonse fra Statens vegvesen som viser folkevogntelt som var en viktig del av medvirkningsprosessen. Illustrasjon: Statens vegvesen Figur 3-3: Kunngjøringsannonse for aviser og internett. Illustrasjon Statens vegvesen Figur 4-1: Kart over ny E6, kryssområder og tuneller. Blå markering viser tettstedene som omtales i denne rapporten. Illustrasjon: Statens vegvesen Figur 4-2: Oversikt over planavgrensning tettstedsgate Hundorp. Skravert areal viser planavgrensning Hundorp sentrum, som utarbeides som egen reguleringsplan i regi av Sør-Fron kommune. Illustrasjon: Multiconsult Figur 4-3: Oversikt over planavgrensning tettstedsgate Harpefoss. Illustrasjon: Multiconsult Figur 4-4: Oversikt over planavgrensning tettstedsgate Harpefoss. Illustrasjon: Multiconsult Figur 4-5: Oversikt over planavgrensning tettstedsgate Kvam. Illustrasjon: Multiconsult Figur 4-6: Sør-Fron kirke («Gudbrandsdalsdomen») i Sør-Fron kommune. Foto: Sigurd Rage Figur 5-1: Utsnitt av illustrasjonsplan for etableringen av torg og omlegging av Kommunevegen. Illustrasjon: Multiconsult Figur 5-2: Utsnitt av illustrasjonsplan for utbedret Meierikryss. Illustrasjon: Multiconsult Figur 5-3: Eksisterende merkestein ved nordre portal på Harpefoss. Foto: Multiconsult Figur 5-4: Utsnitt av illustrasjonsplan for utbedret Gålåkryss med portal og nytt gangfelt. Illustrasjon: Multiconsult Figur 5-5: Utsnitt av illustrasjonsplan for utbedret kryss mot Glassmestermoen og Moavegen ved Kiwibutikk. Illustrasjon: Multiconsult Figur 5-6: Utsnitt av illustrasjonsplan som viser den nye portalen sørøst for Sødorptunet. Illustrasjon: Multiconsult Figur 5-7: Utsnitt av illustrasjonsplan som viser nytt kryss Øvregata/Nedregata nordvest for brannstasjonen. Illustrasjon: Multiconsult Figur 5-8: Utsnitt av illustrasjonsplan med parkeringslomme foran Kvam skole. Illustrasjon: Multiconsult august / 03 Side 4 av 39

5 1 1 Tabell 1-1: Nøkkelinformasjon om planforslaget Tema Sted/område Nøkkelinformasjon Hundorp og Harpefoss i Sør- Fron kommune og Vinstra og Kvam i Nord- Fron kommune. Tiltakshaver Statens vegvesen for tettstedsgater Hundorp, Harpefoss, Vinstra og Kvam. Plankonsulent Multiconsult ASA Plannavn PlanID Tettstedsgate Hundorp Tettstedsgate Harpefoss Tettstedsgate Vinstra Tettstedsgate Kvam Kunngjøring om oppstart, dato Frist for innlevering av merknader Offentlig ettersyn august / 03 Side 5 av 39

6 2 Bakgrunn 2 Bakgrunn 2.1 Innledning Ny E6 gjennom Midt-Gudbrandsdalen legges utenom tettstedene Hundorp, Harpefoss, Vinstra og Kvam. Som en del av prosjektet skal det gjennomføres miljøforbedringer i tettstedene. Det viktigste målet med reguleringsplanen er å bidra til triveligere tettsteder, forbedre trafikksikkerheten og bedre forholdene for gående og syklende samtidig som vegen får et klarere gatepreg gjennom tettstedene. Forslag til reguleringsplan med tilhørende teknisk plan bygger på foreliggende forprosjekt «E6 fire tettstedsgater i Gudbrandsdalen». Forprosjektrapporten og tidligere utarbeidet forstudie (2013) er behandlet politisk både i Sør-Fron og Nord-Fron kommune. Forprosjektet er politisk forankret med vedtak i kommunestyrene i Sør-Fron kommune og Nord-Fron kommune Planprosessen 3.1 Forprosjektet Forprosjekt ble ferdigstilt april Dette danner grunnlaget for reguleringsplanen og har fastsatte og vedtatte prinsippløsninger for tiltakene i de fire tettstedene. I forprosjektet ble det sett på overordnede løsninger for trafikk, bruk av materialer i gategrunn, fortau og kanter og ulike detaljer. Statens vegvesen sitt prosjekt begrenser seg til tiltak langs dagens E6, men forprosjektet synliggjorde hvilke muligheter som åpner seg i tettstedene når vegen omgjøres til gate, f.eks. etablering av plasser og torg. Figur 3-1: Utsikt nordover dalen fra Hundorp. Foto: Statens vegvesen. 23. august / 03 Side 6 av 39

7 3 Planprosessen 3.2 Medvirkning I forprosjektfasen ble det utarbeidet og gjennomført en større medvirkningsprosess. Målsetningen var å få en bred involvering av kommunene, næringsliv, skoler, innbyggere m. fl. Det ble gjennomført tre folkemøter med workshops og innspill til skisser for de ulike tettstedene, til sammen fire åpne kontordager, fire barnetråkkundersøkelser i skolene og møter med næringslivsforening, kommunene (administrativt og politisk) og fylkeskommunen. Folkemøtene har vært viktige for å bli kjent med lokale problemstillinger og for å få direkte innspill fra beboere langs og brukerne av dagens E6. Målsetningen om at de nye gatene skal være trafikksikre, fokusert mot myke trafikanter og ikke minst kunne få et estetisk løft har stått i sentrum av formidlingen av prosjektet. De åpne kontordagene ble avholdt på Svendsens Kafé på Hundorp, på Kiwi i Harpefoss og på Ødegården Café på Vinstra og på Kvam. På de åpne kontordagene ble det gitt informasjon om prosjektet. Alle som ville kunne gi innspill til planene på kart eller gi generelle innspill til prosjektet og ikke minst bidra med lokal informasjon. Dialogen og innspillene som kom inn har vært svært gode. Innspillene fra kontordagene har utfylt informasjonen som er kommet inn fra folkemøtene Innspillene til medvirkningsfasen var med på å danne grunnlaget for skissene, premissene og løsningene som ble utarbeidet i forprosjektet. Figur 3-2: Annonse fra Statens vegvesen som viser folkevogntelt som var en viktig del av medvirkningsprosessen. Illustrasjon: Statens vegvesen. 23. august / 03 Side 7 av 39

8 3 Planprosessen Kunngjøring og varsling Igangsatt regulering ble kunngjort i avisene Gudbrandsdølen Dagningen og Dølen, og på vegvesenet sine internettsider torsdag 28. april Frist for innspill eller opplysninger med betydning for planarbeidet var Føringer for planarbeidet Ny E6 regional utviklingsmotor E6 Biri-Otta prosjektet har i flere år samarbeidet med Oppland fylkeskommune (OFK) og Visit Lillehammer samt Midt-Gudbrandsdal næringsforening (MGNF) og Nasjonalparkriket reiseliv gjennom koordineringsgruppa «Ny E6 en regional utviklingsmotor». Målet med dette samarbeidet er å utvikle gode reiseopplevelser som bidrar til trafikksikkerhet, nærings-, steds- og reiselivsutvikling. Gjennom samarbeidet har gruppen informert hverandre om pågående prosjekter og utviklet nye prosjekter sammen Overordnede føringer Stortingsmelding nr. 46. Figur 3-3: Kunngjøringsannonse for aviser og internett. Illustrasjon Statens vegvesen. I Stortingsmelding nr. 46 ( ) Nasjonal transportplan ( ) gis det føringer for hvordan avlastet vegnett skal håndteres i forbindelse med store vegutbyggingsprosjekter. Her heter det bl.a.: «For å oppnå størst mulig effekt er det imidlertid viktig at bygging av nye vegtraseer kombineres med tiltak på det gamle veg- og gatenettet i området. Statens vegvesen og lokale myndigheter har i fellesskap ansvar for å realisere miljøforbedringer på det avlasta vegnettet». På denne bakgrunn har Statens vegvesen startet planlegging av tiltak langs eksisterende E6 for å tilpasse den til en framtidig situasjon som lokalveg Tidligere utarbeidet forstudie Statens vegvesen har tidligere utarbeidet et eget forstudie som omhandler tiltak på avlastet vegnett: Forstudie. Prosjekt: E6 Biri-Otta, Tiltak på avlastet lokalvegnett. Parsell: E6 Ringebu-Otta. Kommuner: Ringebu, Sør-Fron, Nord-Fron og Sel (2013). Forstudien inneholder blant annet forslag til avgrensning og beskrivelse av situasjonen på definert sidevegnett før og etter E6-utbyggingen, drøfting av framtidig vegstandard på avlastet vegnett, vurdering av trafikksikkerhet og hensynet til gående og syklende, samt prioritering av tiltak etter innspill fra kommunene. Forstudien konkluderer med følgende: «Et kjennetegn ved tettstedene i Gudbrandsdalen er at de har mange sideaktiviteter. I tillegg til ønske om å prioritere hensynet til gående, syklende og nærmiljøet, tilsier dette at det legges opp til en fartsgrense lik 40 km/t i tettstedenes «indre sone», som skal være miljøgater.» 23. august / 03 Side 8 av 39

9 3 Planprosessen Vedtak forprosjektet fire tettsteder i Gudbrandsdalen Som tidligere nevnt har forprosjektet vært politisk behandlet både i Sør-Fron og Nord-Fron kommuner hvor følgende vedtak ble fattet: Kommunestyret Sør-Fron (KST-022/16): 1. Kommunestyret slutter seg til administrasjonens vurderinger og vedtar administrasjonens forslag til forprosjekt. Forprosjektet er ikke bindende for detaljregulering. I videre prosess må detaljene på plass og kvalitetssikres. Plangrensene skal kommunen være med å godkjenne før det varsels oppstart av detaljregulering. 2. Det er ønskelig å se hele Hundorp sentrum under ett. Kommunestyret oppfordrer til at planområdet for Hundorp dekker "sentrumsområdet" mellom dagens E6 og Meierivegen. Sør- Fron kommune bidrar økonomisk for utarbeidingen av den delen av reguleringsplanen for Hundorp som faller utenfor Statens Vegvesen sitt ansvarsområde. 3. Sør-Fron kommune opphever vedtak i sak 25/13 i Plan- og utviklingsutvalget om å redusere dagens vegbredde ned til 5,5 meter mellom kantlinje der gang og sykkelvei går sammen med nåværende E6. 4. Sør-Fron kommunestyre er opptatt av å ha en velfungerende og sikker vei. Kommunestyret mener at å fjerne midtlinjen og dra inn kantlinjene vil gjøre trafikkbilde utrygt og gi falsk trygghet til de myke trafikantene. Kommunestyret er også redd at busstopp i veg vil gi farlige og uforutsette trafikksituasjoner. Trafikkmengden vil sannsynligvis være ganske stor i deler av døgnet. Da vegen helt sikkert vil bli brukt som omkjøringsvei og det fremdeles vil være stor lokaltrafikk av lastebiler, busser og stort landbruksutstyr så må dette tas hensyn til. Punktene 3 og 4 i kommunestyrets vedtak har ikke direkte relevans til utformingen av reguleringsplanen. 23. august / 03 Side 9 av 39

10 3 Planprosessen Planutvalget Nord-Fron (PU-049/16): 1. Planutvalget mener de skisserte forslagene til avlasta vegnett i Kvam er gode løsninger. Det pekes på at den skisserte portalen mot Kvamsfjellet bør inngå som en del av de tiltakene som skal utføres i Slettakrysset. 2. Portalen nord for Slettakrysset i Kvam bør vurderes trukket noe lenger nordover, slik at den ikke kommer så tett på krysset. Alternativt må det iverksettes tiltak som redusert fart før man kommer til portalen. 3. Planutvalget ser svært positivt på de foreslåtte krysningspunktene i Øvregata på Vinstra, og mener dette gir gode og trafikksikre forbindelser for gående og syklende mellom byggefeltene overfor eksisterende E6 og Nedregata. 4. Planutvalget mener portalen ved Sødorp må trekkes lenger sør, slik at den kommer sør for krysset mot Sødorp Gjestgivergård/Peer Gynt huset / Toksebakken barnehage og Sødorptunet. 5. Kapellvegen bør få T-kryss mot eksisterende E6, i stedet for at dagens arm i rundkjøringa beholdes slik tegningene viser. 6. Det må ses på de trafikale forholdene knyttet til Toksevegen, slik at det ikke legges opp til trafikkfarlige situasjoner i forhold til gang- og sykkeltrafikk på gangvegene til Sødorp skole. 7. Planutvalget mener alternativ 1 ved Sødorp og alternativ 1 for Byrekrysset gir den beste trafikkmessige løsningen, gjennom at Øvregata velges som gjennomgående og det etableres avkjøring til Nedregata. Utvalget forutsetter at det finnes best mulig løsning for avkjøringen, slik at det innbyr til å velge Nedregata også for turisttrafikk og lokalboende. 8. Planutvalget ønsker at Nedregate skal skiltes som Gudbrandsdalsvegen. Punktene som fremkommer i kommunenes vedtak er innarbeidet i planforslagene som nå fremmes Planstatus og relevante gjeldende planer Hundorp Plannavn PlanID Vedtaksdato Reguleringsplan Lillehove Hundorp sentrum, gang- og sykkelveg Reguleringsplan for Sør-Fron sentrum Reguleringsplan for Nedrebygda del 1 (Hundorp del 1) Der er per i dag ingen pågående planarbeid i områder som grenser opp mot planområdet Planstatus og relevante gjeldende planer Harpefoss Plannavn PlanID Vedtaksdato Reguleringsplan Harpefoss Stormoen Reguleringsplan for Harpefoss nord, del Reguleringsplan fv. Harpefoss Der er per i dag ingen pågående planarbeid i områder som grenser opp mot planområdet. 23. august / 03 Side 10 av 39

11 3 Planprosessen Planstatus og relevante gjeldende planer Vinstra Plannavn PlanID Vedtaksdato Vinstra sentrum sør endring ved Sødorp gjestgivergård Vinstra sentrum sør endring ved Sødorptunet Vinstra sentrum sør Der er per i dag ingen pågående planarbeid i områder som grenser opp mot planområdet. Nord-Fron kommune har i samarbeid med Oppland Fylkeskommune og Statens vegvesen startet tettstedsprosjektet «Vinstra 2046». Dette prosjektet skal se på den fremtidige utviklingen av Vinstra Planstatus og relevante gjeldende planer Kvam Plannavn PlanID Vedtaksdato Skreddarstuggu Kvam sentrum sør sagtomta Kvam sentrum sør reguleringsendring Kvam sentrum sør endring bussparkering Sinclair Kvam sentrum sør Kvam sentrum sør endring Rudland mfl Kvam sentrum sør gang- sykkelveg E6 Kvam sel grense Der er per i dag ingen pågående planarbeid i områder som grenser opp mot planområdet. 23. august / 03 Side 11 av 39

12 4 Beskrivelse av planområdene 4 Beskrivelse av planområdene 4.1 Lokalisering av planområdene Vegarealet som skal reguleres definerer i utgangspunktet prosjektet til Statens vegvesen. Reguleringsplanene for de fire tettstedene avgrenses derfor i hovedsak av vegarealet langs dagens E6. For Vinstra gjøres det mindre tiltak innenfor dagens vegareal og innenfor gjeldende reguleringsplan. Reguleringsplanen for tettstedsgaten inneholder derfor ikke disse tiltakene. I eller tett ved de fire tettstedene finnes flere barnehager, barneskoler og ungdomskoler og aktivitetene rundt disse er hensyntatt i forslag til reguleringsplan. Figur 4-1: Kart over ny E6, kryssområder og tuneller. Blå markering viser tettstedene som omtales i denne rapporten. Illustrasjon: Statens vegvesen. 23. august / 03 Side 12 av 39

13 4 Beskrivelse av planområdene 4.2 Hundorp Dagens riksveg dominerer området. Vegen er i dag både gjenomkjøringsveg og lokalveg med stor grad av gjennomgangstrafikk. Dagens bruk understrekes gjennom vegutforming og rekkverksløsninger. Reguleringsplan for tettstedsgate Hundorp begrenser seg i hovedsak til dagens E6 gjennom tettstedet, og inkluderer ikke sentrumsområdet. Reguleringsplanen omfatter portalområdet sørøst for Svendsens kafe og Meierikrysset. Deler av parkeringsplassen ved dagligvarebutikken er også inkludert i planforslaget. Ved kommunehuset inngår kryss til Tveits Smie og til kommunehuset som del av planen. Likeledes er deler av parkeringsarealet opp mot riksvegen og adkomsten til eiendommene Kommunevegen 2, 4, 6 tatt med. Planen avsluttes ved portalen i vest som er plassert ved enden av dagens støyskjerm. Sentrumsområdet på Hundorp planlegges som egen reguleringsplan i regi av Sør-Fron kommune. Figur 4-2: Oversikt over planavgrensning tettstedsgate Hundorp. Skravert areal viser planavgrensning Hundorp sentrum, som utarbeides som egen reguleringsplan i regi av Sør-Fron kommune. Illustrasjon: Multiconsult. 23. august / 03 Side 13 av 39

14 4 Beskrivelse av planområdene 4.3 Harpefoss Harpefoss preges i dag av Gålåkrysset og dagens E6 videre nordover dalen. All bebyggelse ligger i god avstand fra vegen. Stedet er i de senere år tilført noen viktige funksjoner og aktiviteter. Kulturhuset og Fronsbadet fører således til at det er trafikk til og fra stedet. Sør-Fron ungdomsskole tilfører også viktig aktivitet til stedet. Kulturhus, Fronsbadet, skolen og en større møbelforretning (Hernæs) er de viktigste funksjonene i det som kan defineres som sentrum. I tillegg er Renshus Bil AS etablert her. En større entreprenørbedrift (Harvestad) er også plassert relativt sentralt i området. Tidligere lå også en dagligvarebutikk i sentrum. Den er nå lokalisert ved krysset Moavegen. I lia på nordsiden av dagens E6 finnes gamle gårdstun av verneverdig karakter samt noe spredt boligbebyggelse av nyere dato. Figur 4-3: Oversikt over planavgrensning tettstedsgate Harpefoss. Illustrasjon: Multiconsult. 23. august / 03 Side 14 av 39

15 4 Beskrivelse av planområdene 4.4 Vinstra Vinstra er det største tettstedet med ulike offentlige og private tilbud. Vinstra har i dag et svært langstrakt sentrum. Med kjøpesenter i Sødorp, noe handel i Nedregata og flere handelssentre på Lomoen, er ikke sentrum i Vinstra tydelig definert. Dagens E6 følger i dag Øvregata fra Sødorp i øst mot Byre i vest. Statens vegvesen sitt prosjekt på Vinstra har størst fokus på Sødorp hvor det er behov for relativt omfattende tiltak langs dagens vegnett. Sødorp er i dag preget av mange veger og store parkeringsarealer, kjøpesenter, noen kontorbygg og serveringsbedrifter. Mot nord ligger det skoler og barnehager. Etter avtale med Nord-Fron kommune gjøres mindre tiltak i Øvregata og i Byrekrysset innenfor dagens vegareal og innenfor gjeldende reguleringsplan. Det blir derfor ikke utarbeidet reguleringsplan for disse tiltakene. Figur 4-4: Oversikt over planavgrensning tettstedsgate Harpefoss. Illustrasjon: Multiconsult. 23. august / 03 Side 15 av 39

16 4 Beskrivelse av planområdene 4.5 Kvam Dagens E6 ligger som en snorrett barriere på flaten ned mot Lågen. Dette preger stedet. Langs vegen er det etablert fortau på den ene siden av vegen gjennom hele tettstedet. Flere bygninger og aktiviteter har tradisjonelt vendt seg mot vegen. Dette gjør at Kvam oppleves å ha en noe tettere bygningsstruktur. Viktige arbeidsplasser i Kvam er i løpet av de senere årene blitt lagt ned og flere butikk og kafelokaler står i dag tomme. Gjenværende aktivitet og tilbud ligger noe spredt langs den om lag 1 km lange strekningen som utgjør Kvam sentrum. Kvam skole og Vertshuset Sinclair finner en lengst øst. I midten er Kvam kyrkje og Fredsparken de mest dominerende element. I vest er det aktivitetene rundt Slettakrysset som er viktigst. Fra Slettkrysset går Fv 419 til Kvamsfjellet. Dette regnes som porten til Rondane som ligger inn mot Rondane nasjonalpark. Figur 4-5: Oversikt over planavgrensning tettstedsgate Kvam. Illustrasjon: Multiconsult. 4.6 Kulturmiljø og landskap Gudbrandsdalslågen, som renner forbi alle tettstedene og deler dalen i to er et viktig landskapselement. Vegen som går gjennom dalføret setter også sitt preg på landskapet. Gjennom medvirkningsprosessen er det kommet fram at lokalbefolkningen oppfatter vegen som en barriere. Ikke bare som en trafikal barriere, men også som en grønn barriere med tett vegetasjon og store trær. Til sammen utgjør vegen med sidearealer et tydelig element i landskapet. Gudbrandsdalen har en lang historie som ferdselsforbindelse mellom nord og sør. Dalen har også en lang bosetningshistorie og er følgelig rik på kulturminner. Det er få registrerte kulturminner innenfor planområdene, men flere nærliggende. Hundorp Planområdet på Hundorp omfatter ingen registrerte kulturminner. Nærliggende kulturminner inkluderer blant annet en rekke funnsteder og Sør - Fron kirkested. I et området som strekker seg fra Frya til Hundorp er det registrert et helhetlig kulturlandskap som er av kulturhistorisk interesse og klassifisert som «svært interessant». I dette landskapet finnes noen av Norges viktigste oldfunn. Området har vestlig helling og er bratt og tørt. Det var tidligere viktig med vanningsveiter, men det blir i dag brukt kunstig vanning. 23. august / 03 Side 16 av 39

17 4 Beskrivelse av planområdene Figur 4-6: Sør-Fron kirke («Gudbrandsdalsdomen») i Sør-Fron kommune. Foto: Sigurd Rage. Harpefoss På Harpefoss er det et tilgrensende kulturminne til planområdet (LOK Heggerudrusta). Dette er en rydningsrøyslokalitet med 52 rydningsrøyser fra førreformatorisk tid og er et automatisk fredet kulturminne. Andre nærliggende kulturminnelokaliteter inkluderer blant annet flere kullgroper og et gravminne. Vinstra Det er ingen registrerte kulturminner innenfor planområdet på Vinstra. Det er gjort noen funn i nærliggende områder, men disse har uavklart vernestatus. I tillegg ligger Sødorp kirkested som nærliggende kulturminne nordvest i planområdet. Kvam På Kvam er det ingen registrerte kulturminner innenfor planområdet. Det er 3 tilgrensende kulturminner til planområdet. LOK Klevstad Store har uavklart vernestatus. Videre er LOK Kvam kirkested ikke fredet. LOK Teigen er et funnsted med automatisk fredet funn. 4.7 Barn- og unges interesser Det ble i januar 2016 gjennomført barnetråkk registreringer på 4 skoler i Sør-Fron og Nord- Fron kommuner, en skole fra hvert tettsted. Femte klasse ved Kvam skole, Sødorp skole, Harpefoss skole og Midtbygda skole deltok i registreringen. Harpefoss skole stilte med både 5. og 6. klasse fordi de er så få elever på hvert trinn. Den største skolen var Sødorp med 29 elever i 5.klasse. Gjennom barnetråkkregistreringer får barna anledning til å registrere sine daglige reiselinjer og markere steder de finner utfordrende, utrygge eller skumle. Dette er med på å gi planleggere og politikere oppdatert lokalkunnskap om barn og unges arealbruk på en direkte måte. Den digitale registreringen foretok klassene på datamaskiner. Her skulle de først tegne inn skolevegen sin, for så å sette inn aktiviteter, samt positive og negative elementer i kartet. Det var også mulig for barna å skrive en kommentar. Detaljert registrering av barnetråkk er tilgjengelig i et eget oppsummeringsnotat fra barnetråkk registreringen. 23. august / 03 Side 17 av 39

18 4 Beskrivelse av planområdene På Midtbygda skole på Hundorp kom det fram at barna i hovedsak krysser E6 på to steder; undergangen ved Bunnpris og nord for sentrum. Av negative aktiviteter opplever barna E6 som trafikkert, farlig og støyfull. Andre kommentarer fra barna går på hvor det er fine bygninger og fint å leke eller ake. Uttrykte ønsker fra barna dreier seg i stor grad om forhold som ligger utenfor planområdet. For Harpefoss skole er det få elever som bruker undergangen i vest, men krysser rett over vegen ved Renshus bil (ved innkjøring til Kongsvegen). Noen få bruker undergangen i øst. Også her er elevene misfornøyd med trafikk og støy. Fylkesveg 401 Gålåvegen nevnes som skummel med forbikjørende busser og annen trafikk, og den oppleves farlig å krysse. På Vinstra ble Sødorp skole registrert. De fleste elevene ser ut til å benytte småveger utenom E6. Det blir også her påpekt at E6 er støyete og trafikkert med høy fart. Rundkjøringen i øst trekkes spesielt fram som skummel. Av positive kvaliteter nevnes kommunehuset sin park som noe de liker veldig godt. Området mellom kommunehuset, togstasjonen og gressplenen trekkes fram av elevene som et potensielt utviklingsområde. Kvam skole ble også registrert. Her var det få barn som brukte E6 som skoleveg, men brukte i stedet Skreddarstuguvegen. Få barn bor sør for E6. Barna påpeker at det flere steder mangler overgangsfelt. Dette gjelder spesielt der Moavegen møter E6. Av positive kvaliteter trekker barna fram kirka og Fredsparken. 4.8 Naturverdier Planområdene omfatter i all hovedsak eksisterende vegareal, naturmangfoldet blir i liten grad påvirket av tiltaket. Hundorp Langs dagens E6 gjennom Hundorp er det registrert en artsrik vegkant (lokalt viktig), denne forekommer på et lengre strekk langs E6 fra Hove til Oden. Det er bare et mindre innslag av krevende arter og området har derfor ikke fått høyere verdi enn lokalt viktig. Artsrike vegkanter er avhengig av skjøtsel, dvs sen kantslått, for å opprettholde artsmangfoldet. Det er flere fuglearter knyttet til landbrukets kulturlandskap som er registrert med observasjoner nær planområdet, slik som rødlisteartene storspove (VU) og vipe (EN) (artskart.no). Harpefoss På Harpefoss finnes det ikke registrerte naturverdier med relevans for planarbeidet. Vinstra Det er observert noen få fremmede arter innenfor planområdet. Disse er hvitsteinskløver, vinterkarse og kanadagulris. Kvam Det er registrert noen få fremmende arter i planområdet i Kvam, vinterkarse og rynkerose 23. august / 03 Side 18 av 39

19 4 Beskrivelse av planområdene 4.9 Grønnstruktur, rekreasjon, nærmiljø og friluftsliv Fjellene og dalføret i Gudbrandsdalen er rike på turmuligheter og det er generelt god tilgang til grønne områder og muligheter for friluftsliv. Gudbrandsdalsleden er ifølge pilegrimsleden.no den lengste pilegrimsleden i Norge og var hovedveg til Nidaros i middelalderen. Pilegrimsleden går forbi alle de fire tettstedene, men er bare innom Kvam. Harpefoss Kulturhuset og «Fronsbadet» ligger sentralt plassert på Harpefoss. Begge har et viktig interkommunalt tilbud til hele befolkningen i Midt-Gudbrandsdalen som trekker folk fra hele dalen til Harpefoss. Undergangen i nord på Harpefoss forbinder to viktige turområder på hver sin side av vegen. Hvert år arrangeres motbakkeløpet «Skuteil n rett opp» i Harpefoss. Løpet har startsted ved Sør- Fron ungdomsskole. Harpefossen er også et populært turmål. Hotell Harpefoss er viktig arrangør av kulturelle begivenheter i området Landbruk De fire tettstedene er i større og mindre grad omgitt av jordbruksarealer, men det er ikke dyrka mark innenfor planområdet. Landbruk som næringsveg setter sitt preg på trafikkbildet i dalen ved at der er en god del trafikk med landbrukskjøretøy gjennom tettstedene. 23. august / 03 Side 19 av 39

20 4 Beskrivelse av planområdene 4.11 Trafikk E6 har lenge vært hovedfartsåre gjennom alle de fire tettstedene. Omleggingen av E6 vil føre til en sterk reduksjon i trafikkbelastning på tettstedene. Årsdøgntrafikken (ÅDT) vil variere i og mellom tettstedene, men vil trolig ligge mellom mot i dag ca på de mest trafikkerte strekningene. Målet er å oppnå trafikksikre og gode løsninger for alle trafikantgrupper, og bidra til at tettstedene kan fremstå som vakre og funksjonelle. Den nye E6 vil fra tid til annen være stengt og den ombygde og nedskalerte gata i tettstedene vil da måtte fungere som omkjøringsveg. Kapasiteten må derfor være tilstrekkelig for å kunne håndtere ÅDT opp mot slik at trafikkavviklingen blir forutsigbar. Det er derfor tatt hensyn til fremkommelighet for store og tunge kjøretøy i utforming av gater og kryss. Gang- og sykkel Gjennom tettstedene er det etablert tilbud til både gående og syklende enten i form av fortau eller egne gang- og sykkelveger som går parallelt med dagens E6. Systemet er preget av å være tilknyttet E6 som også utgjør en barriere. Systemet er i varierende grad sammenhengende og det finnes få kryssingsmuligheter på tvers av dagens E6. Dagens gang- og sykkelsystem mellom tettstedene er som følger: Hundorp Harpefoss; parallell gang- og sykkelveg eksisterer Harpefoss Vinstra; parallell gang- og sykkelveg eksisterer på en del av strekningen Vinstra Kvam, delvis parallell gang- og sykkelveg Ingen av disse strekningene inngår som del av tiltaket og inngår derfor heller ikke i planarbeidet. Kollektivtrafikk De fire tettstedene Hundorp, Harpefoss, Vinstra og Kvam har et lokalt kollektivtilbud som forbinder stedene. Det er noen daglige avganger, men disse begrenser seg i stor grad til skyssing av skolebarn og noen ruter morgen og ettermiddag. De gjennomgående bussrutene (ekspressrutene) som i dag går gjennom tettstedene, forventes å gå langs den nye E6. Lokaltrafikken vil i hovedsak fortsatt gå langs gamle E6. Dette vil gjøre lokaltilbudet enda mindre. Blant lokalbefolkningen nevnes helsebussen som går mellom Dombås og Gjøvik og forbinder sykehusene på strekningen. Denne blir brukt også av lokale innbyggere som en ordinær bussrute. Dovrebanen går gjennom alle de fire tettstedene, men har bare stasjon med stopp på Vinstra. Ulykker E6 gjennom Gudbrandsdalen er en vegstrekning som er belastet med mange ulykker og dette er en del av bakgrunnen for omlegging av vegen. Ulykker er et eget tema i ROS- analysen og det henvises til denne for mer informasjon. 23. august / 03 Side 20 av 39

21 5 Beskrivelse av planforslaget 5 Beskrivelse av planforslaget 5.1 Generelt Forslag til reguleringsplan med tilhørende teknisk plan bygger på foreliggende forprosjekt «E6 fire tettsteder i Gudbrandsdalen». I forprosjektet har en sett på overordnede løsninger for trafikk, bruk av materialer i gategrunn, fortau, kanter og ulike detaljer. I forslag til reguleringsplan med tilhørende teknisk plan er disse bearbeidet videre i tett dialog med kommunene og med grunneiere. Statens vegvesen sitt prosjekt er tydelig avgrenset og begrenser seg til tiltak langs dagens E6. I tillegg viser det hvilke muligheter som åpner seg når vegen blir til gate, f.eks. ved etablering av plasser og torg. Kun noen av disse tiltakene er tatt med videre i reguleringsplan og teknisk plan. For å markere inngangen til de ulike tettstedene er det foreslått at det skal etableres portaler i hver ende av tettstedet. Portalene markeres med brosteinsbelegg i kjørebanen (romlefelt) og «stabber» av naturstein, eventuelt kombinert med treplanting på hver side av vegen. Detaljutformingen av portalene tilpasses de stedlige forhold på grunn av terreng, eksisterende vegetasjon, murer, eiendomsgrenser etc. Mellom portalene settes fartsgrensen til 40 km/t. For å begrense utstrekningen av 40-sonen er portalene plassert så tett som mulig på det som kan karakteriseres som «sentrumssonen» i de ulike tettstedene. Som fartsdempende tiltak i tettstedene (i 40-sonene) vil alle fotgjengerkryssinger være utformet som opphøyde gangfelt. Flere holdeplasser for buss i tettstedene har en uheldig plassering. Ved ny plassering har en tatt hensyn til naturlig gangsoner og målpunkt, samt siktforhold og generell trafikksikkerhet. Holdeplassene vil bli utformet i forhold til gjeldende regelverk for universell utforming med ledelinjer og 18 cm høye kantstein. Holdeplassene vil også være utstyrt med leskur. Etter innspill fra kommunene, medvirkningsprosessen og prosjektets samlede gjennomgang av dagens E6, er det utarbeidet et samlet konsept for en nedgradert E6 gjennom de fire tettstedene. Det viktigste målet med løsningene er å forbedre trafikksikkerheten og bedre forholdene for gående og syklende samtidig som vegen får et tydeligere gatepreg gjennom tettstedene. Ved fastsettelse av plangrenser har en så langt som mulig tatt hensyn til gjeldene planer for tettstedene. På grunnlag av reguleringsplan og teknisk plan skal det utarbeides en byggeplan for de fire tettstedene. Byggeplan skal utarbeides andre halvår 2016 og være klar slik at bygging av vedtatte tiltak kan starte i Hundorp I hovedsak beholdes E6 gjennom Hundorp uten store omlegginger. Det samme gjelder eksisterende gang- og sykkelvegnett langs dagens E6 og gangkulverten som krysser under vegen sør for kommunehuset. For å markere inngangen til Hundorp er det foreslått å etablere en portal i sør like nord for avkjørsel til Kongsvegen 635. I nord er portalen plassert i nordenden av eksisterende støyskjerm. For å markere at Hundorp er et knutepunkt og oppholdssted, ikke bare en gjennomgående veg og en transportåre, er det foreslått at det i området mellom Kommunehuset og Tveits Smie opphøyes et 23. august / 03 Side 21 av 39

22 5 Beskrivelse av planforslaget større felt av vegen (torg). Hovedgrepet er at gatenivået i området heves på en strekning mellom kryss Kommunevegen og Sør-Fron sokneråd sitt bygg (Kommunevegen 4 og 6). Torget knytter således kontakt mellom områder på begge sider av gaten og oppretter en kontrasterende tverrgående forbindelse. For å ta opp høydeforskjellene mellom dagens E6, parkeringsplassen og Kommunevegen på nedsiden av Sør-Fron sokneråd sitt bygg, kan det etableres en bred trapp eller amfi. Kommunevegen forbi området opprettholdes som i dag. Det samme gjelder for antall parkeringsplasser på øvre parkeringsnivå. Figur 5-1: Utsnitt av illustrasjonsplan for etableringen av torg og omlegging av Kommunevegen. Illustrasjon: Multiconsult. Etablering av torg fører til at dages adkomst til Sør-Fron Sokneråd og et bolighus må legges om. Ny adkomst til eiendommene Kommunevegen 2, 4 og 6 etableres like nord for Sør-Fron Sokneråd. Supplerende parkeringsplasser for soknerådet etableres langs Kommunevegen, like ved kommunens utstyrslager i underetasjen på bygget til soknerådet. I reguleringsplanen legges det opp til at kryss Kongsvegen (E6) og Kommunevegen strammes opp med gode fotgjengerkryssinger både på tvers av dagens E6 og fra det nye torget og frem mot Kommunehuset. Krysset er dimensjonert for store kjøretøy (kjøremåte B). Kryssløsningen tilpasses dagens forhold foran kommunehuset ved at rundkjøring og parkeringsplasser ved Kommunehus og legekontor opprettholdes. Dagens bussholdeplasser har dårlig tilgjengelighet. Disse er derfor foreslått flyttet nærmere kommunehuset og andre sentrale funksjoner på Hundorp. I forprosjektrapporten ble det foreslått ny plassering av holdeplass for buss sørover dalen like utenfor kommunehuset mens busser nordover hadde holdeplass like nord for det nye torget/møteplassen. En holdeplass utenfor Kommunehuset for busser på vei sørover gir for dårlig sikt bakover og kan derfor ikke av trafikksikkerhetsgrunner 23. august / 03 Side 22 av 39

23 5 Beskrivelse av planforslaget anbefales. Det er derfor foreslått at begge holdeplassene plasseres like nord for torget. Her vil bussene ha kantstopp vis a vis hverandre i et område med lav hastighet og gode siktforhold. Meierikrysset har i dag en utflytende utforming og en uklar avgrensing mot parkeringsarealet ved Svendsens Kafé. Ulike utforminger av krysset har vært diskutert. For å stramme opp det nye gateløpet gjennom krysset, for å understreke den optiske føring av gaten og for å muliggjøre etablering av fotgjengerfelt på tvers av Kongsvegen (E6), er dagens forbikjøringsfelt fjernet og erstattet med et grøntområde. Tilstrekkelig plass for tunge kjøretøy og landbrukskjøretøy er likevel ivaretatt. Likeledes er adkomstforholdene til og parkering ved Svendsens Kafé ivaretatt. Figur 5-2: Utsnitt av illustrasjonsplan for utbedret Meierikryss. Illustrasjon: Multiconsult. Videre er det foreslått etablert nytt fortau / gang- og sykkelveg i bakkant av parkeringsplassen ved dagligvarebutikk. Denne føres frem mot Meierikrysset hvor det etableres gangfelt over mot Svendsens Kafé. På denne måten etableres det en sikker gangforbindelse fra Meierivegen og frem til Kommunehuset og de nye bussholdeplassene. 23. august / 03 Side 23 av 39

24 5 Beskrivelse av planforslaget 5.3 Harpefoss I hovedsak beholdes E6 gjennom Harpefoss uten store omlegginger. Vegbredder opprettholdes, det samme gjelder eksisterende gang- og sykkelvegnett langs dagens E6 som i stor grad er uendret. Eksisterende gangkulverter endres heller ikke. For å markere inngangen til Harpefoss er det foreslått å etablere en portal i sørøst like nordøst for krysset ved Gålåvegen. I nordvest er portalen plassert ved en eksisterende merkestein nord for avkjørsel til ny Kiwibutikk. Figur 5-3: Eksisterende merkestein ved nordre portal på Harpefoss. Foto: Multiconsult. Dagens bussholdeplasser har en uheldig plassering og utforming da begge ligger i tilknytning til vegkryss og avkjørsler uten gode gangforbindelser. Holdeplassene er derfor flyttet nærmere viktige målpunkt som Kulturhuset, Fronsbadet og ungdomsskolen. Holdeplassene er planlagt som kantstopp med direkte kobling til det eksisterende gang- og sykkelvegnettet på begge sider av dagens E6. Kryss ved Gålåvegen foreslås utbedret ved å redusere arealbeslaget og fjerne eksisterende trafikkøy. I forprosjektet var portalen plassert sør for Gålåkrysset. Videre var det vist fotgjengerkryssing ved dagens holdeplass for buss koblet mot en gangveg i forkant av Haverstad Entreprenør. I arbeidet med teknisk plan og reguleringsplan er det konkludert med at det av trafikksikehetsgrunner ikke er ønskelig med gangtrafikk foran Haverstad. Videre er det ønskelig å korte ned 40-sonen gjennom tettstedet. Dette har ført til gangfeltet foran Haverstad er fjernet og at portalen i sør er flyttet på nordsiden av Gålåkrysset. Portalen kombineres med et nytt opphøyet fotgjengerfelt som forbinder nord- og sørsiden av vegen på en god måte. Gangfeltet kobles med ny gang- og sykkelveg ned langs Gålåvegen mot bussholdeplass for skolebuss og parkeringsplass for skole. 23. august / 03 Side 24 av 39

25 5 Beskrivelse av planforslaget Figur 5-4: Utsnitt av illustrasjonsplan for utbedret Gålåkryss med portal og nytt gangfelt. Illustrasjon: Multiconsult. Avkjørsel til Renshus Bil (gnr/bnr 51/44 og 51) og til Grøntua (gnr/bnr 51/24 mfl) strammes opp samtidig som avkjørsel til Haverstad entreprenør, hvor dagens bussholdeplass er plassert, stenges. Adkomst til Haverstad fra øst går da via avkjørsel til bussholdeplass og parkeringsplass (som i dag) og/eller via eksisterende avkjørsel like vest for eksisterende verkstedbygg. Denne avkjørselen er kombinert med avkjørsel til kulturhuset (varelevering). Som erstatning for gangfeltet foran Haverstad etableres et nytt opphøyd gangfelt like nord for Haverstad og kulturhuset. Dette gir skoleungdommen et sikkert krysningspunkt på veg til og fra skolen på tvers av vegen samtidig som det gir de reisende med buss fra vest (nedover dalen) god kontakt med gang- og sykkelvegen på nordsiden av vegen. Gangkulvert øst for kryss Glassmestermoen (til Fronsbadet og kulturhuset) opprettholdes. Krysset strammes opp samtidig som avkjørsel fra parkeringsplass ved Hernæsbygget ut i Glassmestermoen stenges. For å gi reisende med buss oppover dalen god kontakt mot Fronsbadet og kulturhuset etableres et opphøyd gangfelt øst for Glassmestermoen. Videre etableres det fortau langs parkeringsplass ved Hernæs og frem mot Glassmestermoen. 23. august / 03 Side 25 av 39

26 5 Beskrivelse av planforslaget Figur 5-5: Utsnitt av illustrasjonsplan for utbedret kryss mot Glassmestermoen og Moavegen ved Kiwibutikk. Illustrasjon: Multiconsult. Kryss mot Moavegen er i dag kombinert med avkjørsel til ny Kiwibutikk og med avkjørsel fra Stormovegen m.fl. Dagens utforming er udefinert og oppleves som trafikkfarlig. Som en følge av dette er det foreslått en oppstramming av dagnes løsning hvor skillet mellom gående/syklende og kjørende defineres bedre. 23. august / 03 Side 26 av 39

27 5 Beskrivelse av planforslaget 5.4 Vinstra Hovedgrepet i forslag til reguleringsplan er å redusere det totale trafikkarealet på Sødorp ved å bygge om til en tettstedsgate og å gi Nedregata bedre tilgjengelighet. Planen samler Nedregata, Øvregata (dagens E6) og Toksevegen over Sødorp til én gate som følger traseen til Øvregata fram til nytt kryss Øvregata/Nedregata nordvest for brannstasjonen. Dette gjør avkjørselen til sentrum og avkjørselen til Nedregata langt tydeligere. Som det fremgår av Statens vegvesen sin anbefaling og vedtak i Nord-Fron kommune opprettholdes Øvregata som omkjøringsveg til ny E6. Den store rundkjøringen like sørøst for Sødorptunet, som i dag kanaliserer trafikk mot Nedregata og Toksevegen, fjernes og erstattes av en ny portal. Portalen utformes med en oval øy plassert på samme sted som dagens sentraløy. Den nye portalen definerer adkomsten til Vinstra på en positiv måte samtidig som den vil virke som et fartsreduserende element. Ved å erstatte dagens rundkjøring med en mindre arealkrevende vegutforming og nytt T-kryss mot Kapellvegen, frigjøres trafikkareal. Dette er foreslått omgjort til bl.a. grøntareal og boligformål. Figur 5-6: Utsnitt av illustrasjonsplan som viser den nye portalen sørøst for Sødorptunet. Illustrasjon: Multiconsult. Arealene som i dag beslaglegges av Nedregata omdisponeres til adskilt gang- og sykkelveg, grøntarealer og jordbruksareal. Fra Sødorptunet og fram til nytt kryss til Nedregata er det foreslått adskilt gangveg og sykkelveg parallelt med Øvregata. Her blir gangvegen koblet mot eksisterende fortau langs Nedregata og til bussholdeplassen. For å gi området et grønnere preg er det foreslått etablert grøntrabatter mellom Øvregata og gang/sykkelvegen, og mellom gang- og sykkelvegen og parkeringen ved Sødorptunet. Det etableres nytt kryss til Sødorptunet Kjøpesenter fra Øvregata, omtrent på samme sted som krysset i dag går fra Nedregata. Arealene som i dag beslaglegges av Toksevegen blir også omdisponert til adskilt gangveg og sykkelveg parallelt med Øvregata. Fra avkjørsel til parkeringsplassen ved Sødorp Gjestgivergård og avkjørselen til brannstasjonen etableres grøntrabatt mellom Øvregata og gang- og sykkelvegen. 23. august / 03 Side 27 av 39

28 5 Beskrivelse av planforslaget Figur 5-7: Utsnitt av illustrasjonsplan som viser nytt kryss Øvregata/Nedregata nordvest for brannstasjonen. Illustrasjon: Multiconsult. Ved brannstasjonen opprettholdes dagens avkjørsel fra Øvregata. Den adskilte gangvegen og sykkelvegen videreføres frem til nytt kryss ved Toksevegen. Her kobles den nye gangvegen mot eksisterende fortau langs Toksevegen og gangvegen på baksiden av Brannstasjonen. Toksevegen kobles mot Øvregata i et nytt T-kryss like nordvest for Brannstasjonen. Generelt blir kryss og avkjøringer strammet opp, og det blir lagt bedre til rette for gående og syklende. 23. august / 03 Side 28 av 39

29 5 Beskrivelse av planforslaget 5.5 Kvam I hovedsak beholdes E6 gjennom Kvam uten store omlegginger. Det samme gjelder eksisterende fortau langs dagens E6. For å markere inngangen til Kvam fra øst, er det foreslått å etablere en portal i like øst for barneskolen. I nord etableres portalen i forbindelse med Slettakrysset. For å rydde opp i forholdene foran skolen er det foreslått å etablere en parkeringslomme for levering og henting av barn. Lommen er planlagt med en bredde som gjør det mulig å åpne bildøren uten å komme i konflikt med passerende biler. Løsningen frigjør store asfaltarealer som kan legges til skolens uteareal dersom kommunen ønsker dette. Figur 5-8: Utsnitt av illustrasjonsplan med parkeringslomme foran Kvam skole. Illustrasjon: Multiconsult. Ved innkjøring til Sinclair og til den store parkeringsplassen på motsatt side foreslås kun mindre justeringer av dagens E6. Gangfelt foran Sinclair beholdes, men bygges om til et opphøyd gangfelt. For å bedre fremkommeligheten til Fredsparken og Gudbrandsdal krigsminnesamling er det foreslått å gjenåpne en gammel adkomstveg til museet. Dette vil bedre tilgjengeligheten til området og fremheve museet på en positiv måte. Mellom Kvam kyrkje og Fredsparken er det foreslått å opphøye et større felt av vegen (torg) for å binde kirken og Fredsparken bedre sammen. Dette vil tydeliggjøre stedets kvaliteter og bli et fokuspunkt i Kvam. Tiltaket vil i tillegg være fartsdempende. 23. august / 03 Side 29 av 39

30 6 Virkninger av planforslaget Ved ankomst til Kvam fra vest vil det bli etablert portal i kombinasjon med en oppgradering av Slettakrysset. Hele kryssområdet er tenkt utformet som et opphøyd kryss med kantstein mot torg og gangarealer. Et slikt grep gir en klar markering av adkomsten (portalen) til Kvam både fra vest og nord og bedrete forhold for gående og syklende med en klar kobling mot det eksisterende gangsystem (fortau). Krysset strammes kraftig opp, noe som frigir areal på østsiden av Kvernevegen. Dette gir muligheter for etablering av et lite torg på østsiden av Kvernvegen og en ny forbedret parkeringsplass på vestsiden av vegen. Ny plassering av holdeplass for buss (begge retninger) er foreslått øst for Slettakrysset. 6 Virkninger av planforslaget 6.1 Barn og unges interesser Omlegging av E6 vil føre til en tryggere og bedre hverdag for barn og unge i tettstedene. Barnetråkkregistreringene viste at barna opplever dagens E6 som trafikkert, støyete og farlig. Redusert fart, betydelig redusert trafikk og flere og bedre fotgjengeroverganger vil gjøre områdene mer trafikksikre og tettstedene vil oppleves som tryggere og mer attraktive. 6.2 Universell utforming Prosjektet følger krav og retningslinjer til universell utforming (UU). Trinnfri atkomst, ledelinjer, tydelig informasjon og gangveger uten hindringer, blir ivaretatt. Bussholdeplasser vil bli utformet i forhold til gjeldene regelverk for universell utforming med ledelinjer og 18 cm høye kantstein. Gjennom etablering av gangfelt vil det bli enklere å krysse vegen for alle. Det er valgt å beholde flere eksisterende gang- og sykkelveger og gangkulverter. Disse kan ha løsninger som ikke tilfredsstiller dagens krav til UU men en planlegger å oppgradere gangkulvertene med bedre lys. 6.3 Folkehelse Reguleringsplanene legger til rette for økt trafikksikkerhet, redusert støy og bedre tilrettelegging for myke trafikanter. Dette er alle positive elementer for folkehelsen. 6.4 Landskap Reguleringsplanene vil ikke føre til endringer i det overordnete landskapsrommet, da det ikke foreslås endringer utover eksisterende veglinjer. Ved en transformasjon fra en høytrafikkert veg til en avlastet veg eller tettstedsgate vil kryss og veger bli strammet opp, det vil være plass til mer grønt og opphøyde gangfelt kan etableres. Det er lagt vekt på å legge til rette for flere forbindelser på tvers av gatene og den visuelle barrieren i landskapet som dagens E6 utgjør, vil bli mindre. Det er i dag en del utflytende asfaltflater i kryss og vegkanter som vil bli strammet opp og tydeligere avgrenset. Gatepreget vil gi landskapet i tettstedene en tydeligere karakter. I Hundorp legges til det til rette for et torg/møteplass som vil markere stedet som kommunesenter. Her er det flott utsikt oppover dalen og det kan legges til rette for etablering av et utsiktspunkt, hvor veifarende kan stoppe og ta en rast. I Harpefoss blir det relativt små endringer i landskapsbilde som følge av tiltakene. På Vinstra vil de mest omfattende tiltakene skje på Sødorp hvor de foreslåtte tiltakene vil føre til en kraftig endring. Vegarealer vil bli bygget ned og det vil bli tilrettelagt for gående og syklende. I tillegg vil området få et grønt preg som en hyggelig ankomstsone til Vinstra. 23. august / 03 Side 30 av 39

31 6 Virkninger av planforslaget I Kvam legges det til rette for en bedre forbindelse mellom kirken og Fredsparken ved etablering av et større opphøyd felt av vegen (torg). Fredsparken vil bli mer synlig ved at beplantningen mot vegen reduseres i høyde. 6.5 Tettstedsutvikling Når en gjennomfartsveg i et tettsted endrer funksjon og blir en lokal gate åpnes det for viktige muligheter. Ved omgjøring av veg til gate endrer tettstedene seg. Fra å være en transportkorridor belastet med farefull og støyende trafikk blir vegen en mindre barriere i tettstedene. Gaten kan bli del av det lokale offentlig rom ved at bygninger, aktiviteter og mennesker kan forholde seg på tvers og ikke bare på langs. Behovet for gode og samlende steder uten trafikkfare og støy er markant voksende og har ført til en betydelig nasjonal satsing på en omfunksjonering av vegareal til gate, torg, plass og park. Også tettstedene i Gudbrandsdalen er delaktige i denne utviklingen. Samtidig er det viktig å erkjenne at en gjennomfartsveg ikke blir en god lokal tettstedsgate bare ved å endre trafikkbildet. Attraktivitet skapes gjennom et samspill mellom funksjonelle tilbud og utformet kvalitet. En god gate formes ved at det ligger hus, plasser og torg til gata med butikker, kaféer, tjenester og tilgjengelige kontorer. Ved omdanningen av Hundorp, Harpefoss, Vinstra og Kvam blir det derfor viktig å se på muligheter for omfunksjonering og fortetting; bygging av nye hus langs gatene, med boliger, plasser og handel i nye butikker. Redusert trafikk sammen med de tiltak som planforslaget legger opp til åpner for mange nye muligheter for tettstedsutvikling i Gudbrandsdalen. 6.6 Gående og syklende I alle de fire reguleringsplanene er det lagt til rette for løsninger som forbedrer forholdende for gående og syklende, blant annet med nye trafikksikre gang- og sykkelforbindelser, justering og endring av eksisterende gang- og sykkelforbindelser, nye opphøyde overgangsfelt og bedre sammenheng mellom gang- og sykkelforbindelser og sentrumsfunksjoner som bussholdeplasser, butikker, kafeer, kulturhus og kommunehus. 6.7 Trafikk Kollektivtrafikk Holdeplassene for kollektivtrafikk skal flyttes, få en bedre utforming og kobles bedre sammen med gang- og sykkelforbindelsene og sentrumsfunksjonene. Planene legger opp til at busstoppene skal utformes som kantstopp, som innebærer stopp i kjørebanen. Lavere trafikkmengde vil være positivt for framkommeligheten til kollektivtransporten gjennom tettstedene Lokal biltrafikk Den lokale biltrafikken får bedre framkommelighet ved at trafikkmengden er betydelig redusert og eksisterende kryss er oppstrammet og forbedret. For den lokale biltrafikken vil også strekket med det korte av- og påstigningsmuligheter ved skolen i Kvam være en positiv virkning av planforslaget Omkjøringsveg Den nye E6 vil fra tid til annen være stengt. Det avlastede vegnettet i tettstedene vil da måtte fungere som omkjøringsveg. Dette kan være i forbindelse vedlikeholdsarbeider, renhold, ulykker og lignende. Kapasiteten på det avlastede vegnettet må derfor være tilstrekkelig for å kunne håndtere 23. august / 03 Side 31 av 39