PLANBESKRIVELSE Hundorp sentrum Sør-Fron kommune

Transkript

1 PLANBESKRIVELSE Hundorp sentrum Sør-Fron kommune OPPDRAGSGIVER Sør-Fron kommune EMNE Planbeskrivelse DATO / REVISJON: 25.august 2016 / 01 OPPDRAGSNR:

2 RAPPORT OPPDRAG Sør-Fron kommune, Hundorp DOKUMENTKODE PLAN-RAP- EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Sør-Fron kommune OPPDRAGSLEDER Bent Stensaker KONTAKTPERSON Grete Hølmen UTARBEIDET AV Bent Stensaker, Aslaug Aalen, Lise Marie Laskemoen, Vegard Eriksen KOORDINATER ANSVARLIG ENHET 2237 Bergen Arealplan og GNR./BNR./SNR. Utredning MULTICONSULT Nesttunbrekka Nesttun Tlf NO MVA

3 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Nøkkelopplysninger Bakgrunn Innledning Planprosessen Forprosjektet Medvirkning Kunngjøring og varsling Føringer for planarbeidet Vedtak forprosjektet fire tettsteder i Gudbrandsdalen Planstatus og relevante gjeldende planer Hundorp Beskrivelse av planområdet Lokalisering av planområdet Om Hundorp Kulturmiljø og Landskap Barn- og unges interesser Naturverdier Grønnstruktur, rekreasjon, nærmiljø og friluftsliv Landbruk Trafikk Beskrivelse av planforslaget Generelt Hovedtrekk i planforslaget Virkninger av planforslaget Barn og unges interesser Universell utforming Folkehelse Landskap Tettstedsutvikling Gående og syklende Trafikksikkerhet Støy Teknisk infrastruktur Naturmangfoldloven ROS-analyse Oppsummering av merknader Offentlige myndigheter og aktører Privatpersoner og private aktører Lag og foreninger FIGURLISTE Figur 3-1: Utsikt nordover dalen fra Hundorp. Foto: Statens vegvesen Figur 3-3: Kunngjøringsannonse for aviser og internett. Illustrasjon Statens vegvesen Figur 4-1 Oversiktskart... 8 Figur 4-2: Oversiktskart som viser planavgrensningene for de to reguleringsplanene for Hundorp. Tettstedsgate Hundorp som utarbeides av Statens vegvesen, og Hundorp sentrum som utarbeides av Sør-Fron kommune Figur 4-3: Sør-Fron kirke («Gudbrandsdalsdomen») i Sør-Fron kommune, foto: Sigurd Rage Figur 5-1 Utsnitt av plankartet for Hundorp sentrum Figur 5-2 Arealtabell august 2016 / 01 Side 3 av 18

4 1 Nøkkelopplysninger 1 Nøkkelopplysninger Tabell 1-1: Nøkkelinformasjon om planforslaget Tema Sted/område Gnr/Bnr Nøkkelinformasjon Hundorp i Sør-Fron kommune 64/31, 64/53 m.fl. Tiltakshaver (vår oppdragsgiver) Grunneiere (sentrale) Forslagstiller /Plankonsulent Sør-Fron kommune Sør-Fron kommune m.fl. Multiconsult ASA Plannavn Hundorp sentrum PlanID Planens hovedformål Tettstedsutvikling Planområdets areal i dekar 29,3 Grad av utnytting 50 %BYA Foreligger det varsel om innsigelse? Nei Er det krav om konsekvensutredning? Nei Kunngjøring om oppstart, dato Frist for innlevering av merknader august 2016 / 01 Side 4 av 18

5 2 Bakgrunn 2 Bakgrunn 2.1 Innledning I forbindelse med at det skal gjennomføres miljøforbedringer på dagens E6 gjennom Hundorp ønsker Sør-Fron kommune å revidere gjeldende reguleringsplan for Hundorp sentrum. Planavgrensningen er koordinert med Statens vegvesen sin reguleringsplan for tettstedsgaten i Hundorp 3 Planprosessen 3.1 Forprosjektet I arbeidet med Statens vegvesen sitt forprosjekt til «E6 fire tettstedsgater i Gudbrandsdalen» ble det synliggjort hvilke muligheter som åpner seg i tettstedene når vegen omgjøres til gate. Vegvesenet sitt prosjekt begrenser seg til tiltak langs dagens E6, og Sør-Fron kommune har derfor valgt å fremme reguleringsplan for Hundorp sentrum som egen reguleringsplan. Reguleringsplanen fremmes samtidig som Statens vegvesen fremmer plan for tettstedsgaten Hundorp. Figur 3-1: Utsikt nordover dalen fra Hundorp. Foto: Statens vegvesen. 3.2 Medvirkning I forprosjektfasen til Statens vegvesen sitt prosjekt «E6 fire tettstedsgater i Gudbrandsdalen» ble det utarbeidet og gjennomført en større medvirkningsprosess. Det ble gjennomført tre folkemøter med workshops og innspill til skisser, til sammen fire åpne kontordager, fire barnetråkkundersøkelser i skolene og møter med næringslivsforening, kommunene (administrativt og politisk) og fylkeskommunen. Det ble blant annet holdt åpen kontordag på Svendsens Kafé på Hundorp. Innspillene til medvirkningsfasen var med på å danne grunnlaget for skissene, premissene og løsningene som ble utarbeidet i forprosjektet. 25. august 2016 / 01 Side 5 av 18

6 3 Planprosessen Kunngjøring og varsling Igangsatt regulering for alle de fire tettstedsgatene, inkludert reguleringsplanen for Hundorp sentrum ble kunngjort i avisene Gudbrandsdølen Dagningen og Dølen, og på vegvesenet sine internettsider torsdag 28. april Frist for innspill eller opplysninger med betydning for planarbeidet var Føringer for planarbeidet Statens vegvesen har tidligere utarbeidet et eget forstudie som omhandler tiltak på avlastet vegnett: Forstudie. Prosjekt: E6 Biri-Otta, Tiltak på avlastet lokalvegnett. Parsell: E6 Ringebu-Otta. Kommuner: Ringebu, Sør-Fron, Nord-Fron og Sel (2013). Forstudien inneholder blant annet forslag til avgrensning og beskrivelse av situasjonen på definert sidevegnett før og etter E6-utbyggingen, drøfting av framtidig vegstandard på avlastet vegnett, vurdering av trafikksikkerhet og hensynet til gående og syklende, samt prioritering av tiltak etter innspill fra kommunene. Forstudien konkluderer med følgende: «Et kjennetegn ved tettstedene i Gudbrandsdalen er at de har mange sideaktiviteter. I tillegg til ønske om å prioritere hensynet til gående, syklende og nærmiljøet, tilsier dette at det legges opp til en fartsgrense lik 40 km/t i tettstedenes «indre sone», som skal være miljøgater.» I Stortingsmelding nr. 46 gis det føringer for hvordan avlastet vegnett skal håndteres i forbindelse med store vegutbyggingsprosjekter Vedtak forprosjektet fire tettsteder i Gudbrandsdalen Figur 3-2: Kunngjøringsannonse for aviser og internett. Illustrasjon Statens vegvesen. Forprosjektet «E6 fire tettsteder i Gudbrandsdalen» har vært behandlet politisk i Sør-Fron kommune (KST-022/16): 1. Kommunestyret slutter seg til administrasjonens vurderinger og vedtar administrasjonens forslag til forprosjekt. Forprosjektet er ikke bindende for detaljregulering. I videre prosess må detaljene på plass og kvalitetssikres. Plangrensene skal kommunen være med å godkjenne før det varsels oppstart av detaljregulering. 2. Det er ønskelig å se hele Hundorp sentrum under ett. Kommunestyret oppfordrer til at planområdet for Hundorp dekker "sentrumsområdet" mellom dagens E6 og Meierivegen. Sør- Fron kommune bidrar økonomisk for utarbeidingen av den delen av reguleringsplanen for Hundorp som faller utenfor Statens Vegvesen sitt ansvarsområde. 3. Sør-Fron kommune opphever vedtak i sak 25/13 i Plan- og utviklingsutvalget om å redusere dagens vegbredde ned til 5,5 meter mellom kantlinje der gang og sykkelvei går sammen med nåværende E6. 4. Sør-Fron kommunestyre er opptatt av å ha en velfungerende og sikker vei. Kommunestyret mener at å fjerne midtlinjen og dra inn kantlinjene vil gjøre trafikkbilde utrygt og gi falsk trygghet til de myke trafikantene. Kommunestyret er også redd at busstopp i veg vil gi farlige og uforutsette trafikksituasjoner. Trafikkmengden vil sannsynligvis være ganske stor i deler av 25. august 2016 / 01 Side 6 av 18

7 3 Planprosessen døgnet. Da vegen helt sikkert vil bli brukt som omkjøringsvei og det fremdeles vil være stor lokaltrafikk av lastebiler, busser og stort landbruksutstyr så må dette tas hensyn til. Punktene 3 og 4 i kommunestyrets vedtak har ikke direkte relevans til utformingen av reguleringsplanen Planstatus og relevante gjeldende planer Hundorp Plannavn PlanID Vedtaksdato Kommuneplanens arealdel Sentrumsområdet er avsatt til sentrumsformål. 519_ Reguleringsplan Lillehove Hundorp sentrum, gang- og sykkelveg Reguleringsplan for Sør-Fron sentrum Sentrumsområdet er regulert til forretning/kontor, offentlig bebyggelse, parkering m.m Reguleringsplan for Nedrebygda del 1 (Hundorp del 1) Der er per i dag ingen pågående planarbeid i områder som grenser opp mot planområdet. 25. august 2016 / 01 Side 7 av 18

8 4 Beskrivelse av planområdet 4 Beskrivelse av planområdet 4.1 Lokalisering av planområdet Tettstedet Hundorp ligger i Gudbrandsdalen, omtrent 16 km øst for Vinstra og 8 km vest for Ringebu. Figur 4-1 Oversiktskart 4.2 Om Hundorp Sentrum på Hundorp var tidligere det viktigste senteret i Gudbrandsdalen, og var lokalisert rundt Hundorp Gård med Hundorp stasjon, dagligvare og posthus. I dag preges området av dagens riksveg, og vegen er både gjenomkjøringsveg og lokalveg med stor grad av gjennomgangstrafikk. Dagens bruk understrekes gjennom veiutformingen og rekkverksløsninger. Med unntak av Sør-Fron kirke fra 1792, med sin vakre beliggenhet i lia nord for sentrum, defineres Hundorp i dag av Kommunehuset med tilhørende kontorer og store parkeringsarealer. På nedsiden av kommunehuset (mot sør og sørvest) er det etablert butikker og kontorer. Hele sentrumsområdet er i dag preget av veger og parkeringsplasser. Fra deler av sentrum er det vid utsikt nordover dalen. På nordsiden av dagens E6 er det spredt boligbebyggelse og noe næringsaktivitet. Reguleringsplanen for tettstedsgaten Hundorp begrenser seg kun til dagens E6 gjennom tettstedet. Denne reguleringsplanen omfatter derfor det resterende arealet av tettstedet Hundorp. 25. august 2016 / 01 Side 8 av 18

9 4 Beskrivelse av planområdet Figur 4-2: Oversiktskart som viser planavgrensningene for de to reguleringsplanene for Hundorp. Tettstedsgate Hundorp som utarbeides av Statens vegvesen, og Hundorp sentrum som utarbeides av Sør-Fron kommune. Illustrasjon: Multiconsult. 4.3 Kulturmiljø og Landskap Gudbrandsdalslågen, som renner forbi Hundorp og deler dalen i to, er et viktig landskapselement. Vegen, som går gjennom dalføret, setter også sitt preg på landskapet. Gjennom medvirkningsprosessen er det kommet fram at lokalbefolkningen oppfatter vegen som en barriere. Ikke bare som en trafikal barriere, men også som en grønn barriere med tett vegetasjon og store trær. Til sammen utgjør vegen med sidearealer et tydelig element i landskapet. Gudbrandsdalen har en lang historie som ferdselsforbindelse mellom nord og sør. Dalen har også en lang bosetningshistorie og er følgelig rik på kulturminner. Det er få registrerte kulturminner innenfor planområdene, men flere nærliggende. Planområdet omfatter ingen registrerte kulturminner. Nærliggende kulturminner inkluderer blant annet en rekke funnsteder og Sør - Fron kirkested. I et område som strekker seg fra Frya til Hundorp er det registrert et helhetlig kulturlandskap av kulturhistorisk interesse og som er klassifisert som «svært interessant». I dette landskapet finnes noen av Norges viktigste oldfunn. Området har vestlig helling og er bratt og tørt. Det var tidligere viktig med vanningsveiter, men det blir i dag brukt kunstig vanning. 25. august 2016 / 01 Side 9 av 18

10 4 Beskrivelse av planområdet Figur 4-3: Sør-Fron kirke («Gudbrandsdalsdomen») i Sør-Fron kommune, foto: Sigurd Rage 4.4 Barn- og unges interesser Det ble i januar 2016 gjennomført barnetråkk registreringer på Midtbygda skole på Hundorp, og tre andre skoler i Gudbrandsdalen. Gjennom barnetråkkregistreringer får barna anledning til å registrere sine daglige reiselinjer og markere steder de finner utfordrende, utrygge eller skumle. Dette er med på å gi planleggere og politikere oppdatert lokalkunnskap om barn og unges arealbruk på en direkte måte. Den digitale registreringen foretok klassene på datamaskiner. Her skulle de først tegne inn skolevegen sin, for så å sette inn aktiviteter, samt positive og negative elementer i kartet. Det var også mulig for barna å skrive en kommentar. Detaljert registrering av barnetråkk er tilgjengelig i et eget oppsummeringsnotat fra barnetråkk registreringen. På Midtbygda skole kom det fram at barna i hovedsak krysser E6 på to steder; undergangen og nord for sentrum. Av negative aktiviteter opplever barna E6 som trafikkert, farlig og støyfull. Andre kommentarer fra barna går på hvor det er fine bygninger og fint å leke eller ake. Uttrykte ønsker fra barna dreier seg i stor grad om forhold som ligger utenfor planområdet. 4.5 Naturverdier Planområdet omfatter i all hovedsak eksisterende sentrumsareal, naturmangfoldet blir i liten grad påvirket av tiltaket. 4.6 Grønnstruktur, rekreasjon, nærmiljø og friluftsliv Fjellene og dalføret i Gudbrandsdalen er rike på turmuligheter og det er generelt god tilgang til grønne områder og muligheter for friluftsliv. Gudbrandsdalsleden er ifølge pilegrimsleden.no den lengste pilegrimsleden i Norge og var hovedveg til Nidaros i middelalderen. Pilegrimsleden går forbi Hundorp, men ikke direkte gjennom tettstedet. 4.7 Landbruk Hundorp er i større eller mindre grad omgitt av jordbruksarealer, men det er ikke dyrka mark innenfor planområdet. Landbruk som næringsveg setter sitt preg på trafikkbildet ved at der er en god del trafikk med landbrukskjøretøy gjennom tettstedet. 25. august 2016 / 01 Side 10 av 18

11 4 Beskrivelse av planområdet 4.8 Trafikk E6 har lenge vært hovedfartsåre gjennom Hundorp sentrum, og omleggingen av E6 vil føre til en sterk reduksjon i trafikkbelastning. Årsdøgntrafikken (ÅDT) vil variere, men vil trolig ligge mellom mot i dag ca på de mest trafikkerte strekningene. Den nye E6 vil fra tid til annen være stengt og den ombyggete og nedskalerte gata i tettstedene vil da måtte fungere som omkjøringsveg. Kapasiteten må derfor være tilstrekkelig for å kunne håndtere ÅDT opp mot slik at trafikkavviklingen blir forutsigbar. Det er derfor tatt hensyn til fremkommelighet for store og tunge kjøretøy i utforming av gater og kryss. Gang- og sykkel Det er noen gangvegmuligheter i sentrum i dag, men disse er lite sammenhengende. Det er ikke gang- og sykkelveg langs Meierivegen, og dette har vært etterspurt i medvirkningsfasen. Gjennom Hundorp er det etablert tilbud til både gående og syklende enten i form av fortau eller egne gang- og sykkelveger som går parallelt med dagens E6. Systemet er preget av å være tilknyttet E6, som også utgjør en barriere. Systemet er i varierende grad sammenhengende og det finnes få kryssingsmuligheter på tvers av dagens E6. Kollektivtrafikk Hundorp har et lokalt kollektivtilbud som forbinder stedene i Gudbrandsdalen. Det er noen daglige avganger, men disse begrenser seg i stor grad til skyssing av skolebarn og noen ruter morgen og ettermiddag. De gjennomgående bussrutene (ekspressrutene) som i dag går gjennom Hundorp, forventes å gå langs den nye E6. Lokaltrafikken vil i hovedsak fortsatt gå langs gamle E6. Dette vil gjøre lokaltilbudet enda mindre. Dovrebanen, som tidligere stoppet på Hundorp stasjon, stopper i dag kun på Vinstra. Ulykker E6 gjennom Gudbrandsdalen er en vegstrekning som er belastet med mange ulykker og dette er en del av bakgrunnen for omlegging av vegen. Ulykker er et eget tema i ROS- analysen og det henvises til denne for mer informasjon. 25. august 2016 / 01 Side 11 av 18

12 5 Beskrivelse av planforslaget 5 Beskrivelse av planforslaget 5.1 Generelt I forslag til reguleringsplan for avlastet E6 gjennom Hundorp har Sør-Fron kommune ønske om å inkludere hele Hundorp sentrum i planen. Dette for å ivareta en helhetlig planlegging av et område som naturlig henger sammen. Fordi Statens vegvesen sitt prosjekt tydelig begrenser seg til tiltak langs dagens E6, og derfor ikke inkluderer hele Hundorp sentrum, har Sør-Fron kommune valgt å selv fremme reguleringsplan på den resterende delen av Hundorp sentrum. Vegvesenet sine foreslåtte løsninger for tettstedsgaten i Hundorp gir muligheter for en videreutvikling av hele tettstedet. Planavgrensningen er koordinert med Statens vegvesen sin reguleringsplan for tettstedsgaten i Hundorp. 5.2 Hovedtrekk i planforslaget Planområdet er 29,3 dekar stort og legger til rette for fortetting og sentrumsutvikling, utbedring av veger, oppstramming av kryss og etablering av mer sammenhengende traseer for gående og syklende. Figur 5-1 Utsnitt av plankartet for Hundorp sentrum. 25. august 2016 / 01 Side 12 av 18

13 6 Virkninger av planforslaget Arealformål Bygninger og anlegg (pbl 12-5 nr. 1) Areal (dekar) Boligbebyggelse frittliggende småhusbebyggelse 2 Sentrumsformål (3) 17,8 Samferdsel og teknisk infrastruktur (pbl 12-5 nr. 2) Annen veggrunn grøntareal (10) 2,9 Gang-/sykkelveg (5) 2 Kjøreveg (4) 4,3 Kombinerte formål for samferdselsanlegg og/eller teknisk infrastruktur 0,1 Parkeringsplasser 0,1 Sum areal planområdet 29,3 Figur 5-2 Arealtabell 6 Virkninger av planforslaget 6.1 Barn og unges interesser Omlegging av E6 vil føre til en tryggere og bedre hverdag for barn og unge. Barnetråkkregistreringene viste at barna opplever dagens E6 som trafikkert, støyete og farlig. Redusert fart, betydelig redusert trafikk og flere og bedre fotgjengerfelt og fotgjengeroverganger vil gjøre områdene mer trafikksikre og Hundorp vil oppleves som tryggere og mer attraktive. 6.2 Universell utforming Gjennom etablering av flere gang- og sykkelveger og fotgjengeroverganger vil det bli enklere å krysse vegen for alle. Noen av de eksisterende vegene og gang- og sykkelvegene kan ha løsninger som ikke tilfredsstiller dagens krav til universell utforming. 6.3 Folkehelse Reguleringsplanen legger til rette for økt trafikksikkerhet, redusert støy og bedre tilrettelegging for myke trafikanter. Dette er alle positive elementer for folkehelsen. 6.4 Landskap Reguleringsplanen vil i liten grad føre til endringer i det overordnede landskapsrommet. Ved en transformasjon fra en høytrafikkert veg til en avlastet veg eller tettstedsgate, vil kryss, avkjørsler og veger bli strammet opp, og det vil være plass til mer grønt og opphøyde gangfelt. Det er lagt vekt på å legge til rette for flere forbindelser på tvers av gatene og den visuelle barrieren i landskapet som dagens E6 utgjør, vil bli mindre. Det er i dag en del utflytende asfaltflater i kryss og vegkanter som vil bli strammet opp og tydeligere avgrenset. Gatepreget vil gi landskapet i tettstedene en tydeligere karakter. Byggegrensen mot Meierigrensen vil fungere som en grønn buffer mellom boligbebyggelsen på andre siden av vegen og Hundorp sentrum. 25. august 2016 / 01 Side 13 av 18

14 6 Virkninger av planforslaget 6.5 Tettstedsutvikling Når en gjennomfartsveg i et tettsted endrer funksjon og blir en lokal gate åpnes det for viktige muligheter. Ved omgjøring av veg til gate endrer tettstedene seg og gaten kan bli en del av det lokale offentlig rom ved at bygninger og aktiviteter vender seg mot gaten. Behovet for gode og samlende steder uten trafikkfare og støy er markant voksende. Også Hundorp er delaktige i denne utviklingen. En gjennomfartsveg blir ikke en god lokal tettstedsgate bare ved å endre trafikkbildet. Attraktivitet skapes gjennom et samspill mellom funksjonelle tilbud og utformet kvalitet. Gater formes ved at det ligger hus, plasser og torg til gaten med butikker, kaféer, tjenester og tilgjengelige kontorer. Omdanningen av E6 gjennom Hundorp gir muligheter for en omfunksjonering og fortetting; bygging av nye hus langs gatene, med boliger, plasser og handel. En omlegging av Kommunevegen som foreslått i denne reguleringsplanen vil føre til redusert trafikk gjennom sentrum. Spesielt gjelder dette for tungtrafikk. En klarere definisjon av kjøreveger, fortau og gang- og sykkelveger. Sammen andre tiltak som planforslaget legger opp til åpner en for nye muligheter for tettstedsutvikling i Hundorp sentrum. Ved å regulere Hundorp sentrum til sentrumsformål med betydelig utviklingspotensialer kan Hundorp bygges videre ut som et attraktivt tettsted med varierte tilbud. 6.6 Gående og syklende I reguleringsplanen er det lagt til rette for løsninger som forbedrer forholdende for gående og syklende. I Hundorp sentrum er det lagt opp til en klarere definisjon av kjøreveger, fortau og gangveger som følge av omleggingen av Kommunevegen. 6.7 Trafikksikkerhet 6.8 Støy Planen legger til rette for tiltak som bedrer trafikksikkerheten. Når dagens E6 bygges om til gate er det beregnet at trafikken på dagens E6 vil ligge på om lag ÅDT I tillegg til redusert trafikkmengde langs dagens E6 legger denne planen opp til omlegging av Kommunevegen, oppstramming av kryss og klarere definerte fortau og gangveger. Totalt sett vil trafikksikkerheten bli vesentlig bedre enn i dag. Den lokale biltrafikken får bedre framkommelighet ved at trafikkmengden er betydelig redusert og eksisterende kryss er oppstrammet og forbedret. I forbindelse med den planlagte ombyggingen av E6 for Hundorp er det gjennomført støyberegninger. Disse viser at en kan forvente en betydelig nedgang i støy, som vil bidra positivt for sentrumsfunksjonene i Hundorp. Støysonekartene viser at ingen boliger vil ligge i rød støysone etter utbygging av ny E6. Det er derfor ikke behov for ytterligere støyreduserende tiltak 6.9 Teknisk infrastruktur Planen legger ikke opp til endringer i teknisk infrastruktur som vann, avløp og renovasjon. Gjennomføring av planforslaget vil ikke ha negative virkninger på eksisterende teknisk infrastruktur. Kommunen planlegger å utføre arbeider på infrastruktur i Hundorp samtidig med anleggsarbeidene til Statens vegvesen Naturmangfoldloven Alle vedtak som berører naturmangfold skal vurderes etter de miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 om kunnskapsgrunnlaget, føre-var-prinsippet, økosystemtilnærming og 25. august 2016 / 01 Side 14 av 18

15 7 ROS-analyse samla belasting, tiltakshaver betaler og miljøforsvarlege teknikker. Naturmangfold defineres i loven som biologisk mangfold, landskapsmessig mangfold og geologisk mangfold. Hundorp er stort sett utbygd, men med noe dyrket mark inntil vegen. Hundorp ligger i et større sammenhengende kulturlandskap i Gudbrandsdalen. Området er relativt godt kartlagt med hensyn til naturmangfold, og en stor del av verdiene er knyttet til landbrukets kulturlandskap. Planområdet omfatter i all hovedsak eksisterende vegareal og det er ikke registrert verdier som vil bli negativt påvirket av tiltakene som det planlegges for. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som godt for denne planoppgaven og føre-var prinsippet kommer ikke til anvendelse. Det er heller ikke relevant å vurdere planforslaget i forhold til prinsippene om samlet belastning mv i Det er registrert noen fremmende arter i tilknytning til planområdet, gravearbeider og flytting av jordmasser kan føre til ytterligere spredning. Dersom det er aktuelt med håndtering av jordmasser som inneholder fremmede arter, bør dette følges opp med tiltak i ytre miljø (YM)-planen. 7 ROS-analyse Det ble gjennomført en samlet risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) i forbindelse med utarbeidelsen av reguleringsplanene for de fire tettstedene i Gudbrandsdalen hvor Hundorp sentrum er analysert. Analysen viser at risikoforholdene i tettstedene vil bli bedret som følge at tiltakene, i hovedsak som følge av bedre trafikksikkerhet og redusert trafikk. Det er ikke avdekket hendelser som krever risikoreduserende tiltak. Det henvises for øvrig til: ROS-analyse for E6 fire tettstedsgater i Gudbrandsdalen, datert Multiconsult 16.juni Oppsummering av merknader Under følger en oppsummering og kommentar til de merknadene som kom inn i forbindelse med oppstartsvarselet for reguleringsplanene for tettstedsgaten Hundorp og for Hundorp sentrum. 8.1 Offentlige myndigheter og aktører Jernbaneverket, brev datert Har ingen merknader til reguleringsplanarbeidet for Hundorp og Harpefoss. Norges vassdrags- og energidirektorat, brev datert Planområdet for Hundorp omfatter ikke ansvarsområdene til NVE. Problematikk knyttet til ledningsnett og overvann må tas med netteier. Tilrår fordrøyningssystem dersom endringer gir økt flomfare nedstrøms. For Harpefoss omfattes deler av planområdet av aktsomhetsområde for snøskred. Påpeker at tilstrekkelig sikkerhet må dokumenteres i tråd med TEK 10 der forskriften gjelder. Andre sikkerhetskrav gjelder for veganlegg og det forutsettes at Statens vegvesen følger opp dette. Kommentar fra Statens vegvesen: I ROS- analysen blir fare for snøskred vurdert som lite sannsynlig. Vegetasjon og bebyggelse ovenfor dagens E6 vil dempe et mulig snøskred. Viser ellers til ROS- analysen. 25. august 2016 / 01 Side 15 av 18

16 8 Oppsummering av merknader Mattilsynet, avdeling Gudbrandsdal, e-post datert Bygging må skje uten at det medfører fare for forurensing av vannforsyningssystem og nærliggende grunnvann. Fornyelse av kommunale VA-nett bør alltid vurderes. Har ellers ingen merknader. Kommentar fra Statens vegvesen: Eventuell fornyelse av kommunale VA-nett vurderes ikke i denne reguleringsplanen og vil bli utført i kommunal regi. Reguleringsplanen legger ikke opp til større utbygging. Ved gjennomføring (bygging) av tiltaket vil en søke å minimere graving og masseutskifting. Fylkesmannen i Oppland, e-post datert Skriver at det er gitt noe kort frist for innlevering av merknader da det er mange fridager i mai. Skal levere innspill senere (1 uke etter datering av e-post). Viser til at innspill vil ta utgangspunkt i forventningsbrev til planleggingen. Kommentar fra Statens vegvesen: Frist for innlevering av merknader er satt til 29 dager etter kunngjøring om oppstart og er i henhold til krav i plan- og bygningsloven på minimum 4 uker. Statens vegvesen mottok innspill fra Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen i Oppland, brev datert Det går ikke tydelig fram av skissert område for regulering om det skal utarbeides en eller to reguleringsplaner på Hundorp. Ber om at dette avklares. Fylkesmannen ser positivt på hovedmålene i planen, men ber om at prosjektet også vil vurdere lokale trygge forbindelser i og utenfor planområdet. Forventer at lokal byggeskikk og stedets struktur blir ivaretatt. Viser til kommunenes ansvar om å få til utbygging i samsvar med samordnet areal- og transportplanlegging. For Hundorp ser Fylkesmannen positivt på at kommunen bidrar i planarbeidet for å sikre sammenheng mellom vegen og Hundorp sentrum. For Harpefoss påpeker Fylkesmannen at sentrum er langstrakt og ber om at reguleringsplanen kan bidra til å fortette og avgrense sentrumsområdet. Kommentar fra Statens vegvesen: For Hundorp er det utarbeidet to reguleringsplaner; en for Hundorp tettstedsgate i regi av Statens vegvesen og en for Hundorp sentrum i regi av Sør-Fron kommune. Planområdets avgrensning er begrenset av varslet oppstartsgrense. Et av hovedmålene med planarbeidet er å styrke stedets identitet gjennom lokal involvering. Viser til planbeskrivelsen kapittel 5. For Harpefoss vil Statens vegvesen sin reguleringsplan avgrenses til vegen. Vi gjør ingen tiltak utover plangrensen, men slutter oss til eksisterende g/s-forbindelser og prøver å styrke tilgjengeligheten på tvers av vegen. Fylkeskommunen i Oppland, Kulturarv, e-post datert Når det gjelder Harpefoss minner om at sikringssonen rundt rydningsfelt som er automatisk fredet, id , kan bli berørt. Tar stilling til dette når det foreligger mer konkrete planer. Planen må trolig avklares med Riksantikvaren. Påpeker videre at planområdet går nært et SEFRAK-registrert hus på gnr/bnr 51/24, der det går en forstøtningsmur og gjerde langs vegen. Har ikke tatt stilling til verneverdi. Vil ikke kreve arkeologiske utgravinger på Harpefoss så lenge plangrensen ikke justeres. For Hundorp er det lavt potensiale for funn av fornminner og det vil ikke kreves arkeologiske registreringer. Kommentar fra Statens vegvesen: 25. august 2016 / 01 Side 16 av 18

17 8 Oppsummering av merknader Plangrensen på Harpefoss er flyttet østover slik at den ikke lenger går utover sikringssone for rydningsfeltet. Reguleringsplanen til Statens vegvesen vil ikke gå utover eksisterende vegareal og vil ikke påvirke SEFRAK-registrerte bygg på Harpefoss. Forsvarsbygg, brev datert Ingen merknader til planarbeidet Miljødirektoratet, e-post datert Viser til Fylkesmannen i Oppland som nærmeste regionale statlige organ til å gi uttalelse i saken. Kommentar fra Statens vegvesen: Se brev fra Fylkesmannen i Oppland under merknader for Nord-Fron og Sør-Fron kommuner Privatpersoner og private aktører Elsa Falkenhaug (gnr/bnr 64/94), Steinar Morken (gnr/bnr 62/18), Olav Magne Wangen (gnr/bnr 64/76), Aleksander Sandnes Holst og Arne Holst (gnr/bnr 64/72), brev datert Gjelder reguleringsplan for Hundorp: Viser til at kommunen har gått fram og tilbake med krav om gang- og sykkelveg langs fv. 403 Meierivegen og fram til Flatmovegen. Viser til sak nr. 15/12738 i Sør- Fron kommune der kommunen avviser behov for gang- og sykkelveg da gående finner andre mer logiske ruter til sentrum. De er bekymret for økt trafikk på fylkesvegen etter omlegging av E6 og vegstrekningen er i dag trafikkert av tunge landbrukskjøretøy. Ønsker i hovedsak gang- og sykkelveg og grøntområder langs Meierivegen. I tillegg mener de det må stilles estetiske krav til bebyggelse og at det legges føringer for hvilke næringsvirksomhet som blir plassert i sentrum. Kommentar fra Statens vegvesen: Det er regulert inn gang- og sykkelveg langs Meierivegen i reguleringsplanen. I sentrumsformålene åpner planen for bolig, forretning, offentlig eller privat tjenesteyting, parkering og kontor. Planen har generelle krav til arkitektur, estetikk og kvalitet Lag og foreninger Norges lastebileier- forbund, e-post datert Tungtransport er en viktig del av næringslivet i Gudbrandsdalen, inkludert landbrukskjøretøy, og utgjør rundt 300 arbeidsplasser. Henviser til forprosjektrapporten og fraråder enkelte løsninger de mener utfordrer trafikksikkerhet og fremkommelighet for lastebiler. Påpeker følgende: Ved stenging av ny E6 må det tas hensyn til fremkommelighet (opp til 25 meter lange vogntog) Mange lastebiler og traktorer vil bruke dagens E6 da det er langt mellom avkjøringer på ny E6 6 meter er minimum akseptabel vegbredde Fartsdumper gir slag i lastbilen og fører til mer bråk. Tilrår avrundede kanter på all kantstein. Trafikkøyer må være overkjørbare Trær, vegetasjon og skilt må plasseres slik at de ikke kommer inn i vegbanen Busstopp i kjørebanen er uheldig for trafikkavvikling Aksepterer ellers fartsgrense 40 km/t i sentrum og 60 km/t utenom da dette er et godt trafikksikkerhetstiltak. Støtter også forslag om Øvregata som omkjøringsvei gjennom Vinstra. 25. august 2016 / 01 Side 17 av 18

18 8 Oppsummering av merknader Kommentar fra Statens vegvesen: Fremkommeligheten for næringstrafikk forbedres gjennom redusert trafikkmengde og alle kryss utformes for å ivareta sporing for store kjøretøy (kjøremåte B). Møblering og skilting vil følge retningslinjer fra Statens Vegvesen. Portalene i tettstedene utformes med romlefelt i plan. Vegbredde vil i alle tettsteder i hovedsak bli opprettholdt. Holdeplasser for buss vil bli utformet som kantstopp. Utforming av eventuelle trafikkøyer vil bli vurdert i planprosessen. 25. august 2016 / 01 Side 18 av 18