KUNSTEN Å MISLYKKES GODT

Transkript

1 Behandlings- og beslutningsbarnevern KUNSTEN Å MISLYKKES GODT Barnekonferansen Eva Mikkelsen praxis.bergen.no Spennet mellom tiltak, endringsarbeid og beslutninger Legalitetsprinsippet: Tiltak skal hjemles i lov Tiltak=barnevernets løsningsforslag for situasjonen til barnet og familien Vedtak om tiltak=begrunner på hvilken måte vilkårene i loven er oppfylt for situasjonen til et konkret barn Handlingsplan=styringsverktøyet for å oppnå målsettingen med vedtakene Kilde: Backe-Hansen, 1995 Å være et forvaltningssystem krever: at ansatte kjenner lovverk og forskrifter så godt at de evner å bruke dem riktig i praksis kunnskap relevant for områdene praksisen dekker evne til å synliggjøre innholdet i egen praksisbaserte og tause kunnskap evne til å synliggjøre på hvilken måte skjønn utøves evne til å synliggjøre kunnskapsgrunnlaget for arbeidet som utføres etablere kultur og struktur for systematisk evaluering av eget arbeid over tid, for å identifisere hvordan og hva som skaper god faglig praksis og ekspertise Kilder: Backe-Hansen (1995), Friedman (2005), Ericsson, Prietula og Cokely (2007) Det formelle rammeverket for beslutninger om omsorgsovertakelse: En sammenlignende analyse av USA (California), England, Finland og Norge Studien utforsker hvilket rom myndighetene gir sosialarbeidere til å utøve skjønn når de undersøker og forbereder saker om omsorgsovertakelse De analyserte det formelle rammeverket De så på kunnskap, tidsfrister, hvordan barn og foreldre blir involvert og ansvarlighet Berrick, J.D (USA), Peckover, S. (UK), Pösö, T. (Fin) og Skivenes, M. (N) Journal of European Social Policy 1-13, 2015 Norge og Finland har svært deregulerte systemer med stort rom for utøvelse av skjønn USA og England er svært regulerte systemer med lite rom for utøvelse av skjønn USA skiller seg ut med relativt lite foreldre eller barn involvering i beslutningsprosessen England og Finland har ikke definerte tidsfrister for å avlutte prosessen Norge har få retningslinjer for hvilken informasjon som skal samles inn Berick, Peckover, Pösöog Skivenes, 2015: Myndighetene har svært ulik tilnærming når det gjelder sosialarbeidernes mulighet til å utøve faglig skjønn Finland er i den ene enden av skalaen med et svært de-regulert system, hvor lovgivningen er generell og med få nasjonale retningslinjer. Saksbehandlingen og beslutninger blir utført av sosialarbeidere i samarbeid med barn og foreldre Norge har et system mye likt Finland, men er i større grad regulert gjennom tidsfrister, hierarkisk beslutningsprosess og relativt mindre involvering av barn og foreldre. Det er likevel et system som gir sosialarbeidere mye spillerom i hvordan utføre arbeidet med omsorgsovertakelser Systemet i California er i den andre enden av skalaen, svært regulerte systemer, stramme tidsfrister og detaljerte beslutningsverktøy. Barn og foreldre kan involveres, men er vanligvis involvert som informanter, hvor materialet kan brukes som bevis. 1

2 Det engelske systemet er i enda større grad regulert enn i California. De har strenge retningslinjer og prosedyrer som skal følges. Likevel krever disse stor grad av involvering av barn og foreldre, og det er ingen tidsfrist for omsorgsovertakelsesprosessen Norge utmerker seg med manglende instruksjoner om hvilke fagfolk som bør konsulteres, og heller baserer tilnærmingen på generelle, administrative prinsipper I Norge er informasjonsinnhenting nært knyttet til personene og kontorene som er involvert i prosessen. Barn og foreldre er viktige informanter, på samme måte som andre profesjonelle I Norge er det leder av barneverntjenesten som har den formelle autoriteten til å iverksette prosessen I Finland blir beslutningen om å foreslå en omsorgsovertakelse for retten tatt av to barnevernsarbeidere sammen med deres teamleder I England blir slike anbefalinger gitt og godkjent av lederen for barnevernet, sammen med kommunens juridiske avdeling I USA kommer sosialarbeiderne med anbefalinger som godkjennes av veilederne deres I Norge gir barnevernloven 3 kriterier for en omsorgsovertakelse: - alvorlig omsorgssvikt, skade eller unnlate å sørge for barnet - hjelpetiltak kan ikke avhjelpe situasjonen - omsorgsovertakelse er til barnets beste Når en vurderer sak om omsorgsovertakelse i Finland, er fokuset rettet mot at 3 kriterier skal være oppfylt: - at barnets helse eller utvikling er alvorlig truet pga manglende omsorg el andre omstendigheter ved hvordan de oppdras, eller barnets helse er alvorlig truet pga rus, kriminalitet eller lignende - hjelpetiltak er vurdert utilstrekkelig eller irrelevant - omsorgsovertakelse og omsorgstiltak er til barnets beste Sosialarbeiderne er pålagt å innhente ekspert uttalelser fra profesjonelle som er involvert i barna og foreldrenes liv. I tilegg blir hver omsorgsovertakelse vurdert av et multiprofesjonelt team som består av eksperter på spørsmål om barns helse og velferd I California kan vurdering av omsorgsovertakelse påbegynnes dersom noen av flere svært detaljerte vilkår er oppfylt - vilkårene er inkluderer skade, betydelig fare for skade relatert til fysisk mishandling, seksuelt misbruk, vanskjøtsel osv. Alle tydelig spesifisert i lovverket - evidensbaserte verktøy er mye brukt i kombinasjon med praksiserfaring for å avgjøre barnets risiko og sikkerhet - de fleste kommuner bruker Structured Decision Making (SDM) verktøy som veiledning og hjelp og for å sjekke beslutningene ( - to verktøy skal være gjennomført før en sak går videre i systemet: Verktøy for å vurdere barnets sikkerhet og verktøy for vurdering av risiko - hvert av verktøyene inkluderer en liste over momenter som er empirisk testet for å vurdere sikkerhet og sannsynlighet for framtidig mishandling - Hvert moment har en tilhørende ordliste som spesifiserer eksakte parametre for momentene for å redusere tvetydighet i betydningen og ulikhet i beslutningene hos sosialarbeiderne Den emosjonelle dimensjonen i vurdering av risiko: En sammenlignende analyse av barnevernsarbeideres oppfatning i England, Norge og California Intervju av 93 barnevernsarbeidere om risikofaktorer ut fra en film 73% identifiserte emosjonelle problemer beskrevet i filmen som en risikofaktor Nesten alle identifiserte morens manglende evne til å møte datterens emosjonelle behov som en risikofaktor Analysen viser at bare omtrent 1/3 av disse utdyper de mulige konsekvensene og årsakene av manglende tilknytning Enda færre foreslår tiltak som kan forbedre situasjonen Funnene tyder på at emosjonelle problemer har relativt lav betydning i vurdering av risikosituasjoner, men med variasjoner mellom landene Skrivenes, Marit og Skramstad, Heidi (British Journal of Social Work (2013) 1-16) 2

3 Skivenes, M. og Skramstad, H., 2013: USA bruker primært verktøy for risikovurdering. Grunnlaget for disse verktøyene er statistiske undersøkelser av nøkkelfaktorer involvert i situasjoner hvor barn er i fare for skade. SDM samt Family Risk Assessment som bla inneholder en 12 punkts liste for omsorgssvikt og en 11 punkts liste for mishandling. Eneste referanse til den emosjonelle dimensjonen ligger i en av de utfyllende momentene på lista. England har en systematisk tilnærming til risikovurdering gjennom verktøyet Rammeverk for vurdering av barn med behov og deres familier. Barnevernsarbeidere skal vurdere følgende tre områder områder ifht potensiell risiko/ behov: Faktorer ved barnet, foreldres kapasitet og kontekstuelle faktorer Skivenes, M. og Skramstad, H., 2013: Norge har en helt annen tilnærming til dette arbeidet enn de to andre. Vurderingen av risiko er avhengig av faglig skjønn og kunnskap Heller enn å følge omfattende retningslinjer ved gjennomføring av risikovurdering, er den norske normen å stole på den individuelle barnevernsarbeiders profesjonelle vurdering av situasjonen Det er planer om å bruke mer systematiske retningslinjer både for vurdering av risiko og beslutninger 91% av de norske barnevernsarbeiderne nevnte risiko, røde flagg og alvorlig bekymring knyttet til emosjonelle problemer i filmen Nesten alle de norske barnevernsarbeiderne anså de emosjonelle elementene i caset som en risiko for jenta i filmen, og flere hevdet at dette innebar en alvorlig risiko Skivenes, M. og Skramstad, H., 2013: 41% av de norske barnevernsarbeiderne spesifiserte mulige konsekvenser av at emosjonelle behov ikke blir møtt 36% av de norske barnevernsarbeiderne identifiserte mulige årsaker til de emosjonelle problemene eller mangelnde tiknytning mellom mor og jenta (amerikanske 26% og de engelske 43%) 23% av de norske barnevernsarbeiderne kom med forslag til konkrete tiltak som kunne iverksettes Norske barnevernsarbeidere har ingen retningslinjer for vurdering av risiko og tilknytning, selv om utdanningssystemet har et tydelig fokus på tilknytning og dens betydning for barns utvikling Engelske barnevernsarbeidere utdyper i større grad og viser i større grad kunnskapsorientert og evidensbasert praksis De norske barnevernsarbeiderne, med fravær av retningslinjer og dermed med mulighet for å være mer utforskende i sin vurdering av caset, utmerket seg ikke angående betraktninger av emosjoner og tilknytning sammenlignet med de engelske/amerikanske Skivenes, M. og Skramstad, H., 2013: De norske barnevernsarbeiderne ser ut til å uttrykke at de er tvunget til å handle, noe som kan være relatert til deres evne å handle ut fra en slik risiko, og som følge av en lav terskel for å iverksette tiltak Funnene i studien viser kulturelle forskjeller. Men den indikerer også en blind flekk som kan ha alvorlige implikasjoner for den fulle forståelsen av en sak, selv om vi ikke kan vite hvordan dette utspiller seg i praksis. Dette fordi måter å uttrykke sunne samspill og tilknytning mellom foreldre og barn kan variere i ulike kulturelle kontekster 23 x 72 3

4 Å gjøre så godt en kan er ikke godt nok 4

5 Hva predikerer jobbtilfredsstillelse? 69,2% hadde moderat score på utbrenthet Opplevelsen av å være overveldet av jobben Mestring av jobb Rolleklarhet Egen tilknytningshistorie og erfaring Forståelse av egen rolle og konteksten en jobber i Å jobbe med seg selv som arbeidsverktøy Hvordan står det til med deg? Hva skal til for å bli en ekspert? Ingen er født ekspert. Eksperter skapes gjennom systematisk trening Benjamin Bloom «Developing talent in young people» (1985): Retrospektive studier av barndommen til 120 eliteutøvere med internasjonale priser innen musikk, kunst, matematikk og nevrologi Mengden og kvaliteten på treningen er nøkkelfaktoren for hvilket nivå av ekspertise man oppnår Systematisk trening: Ikke all øvelse gjør mester (Du blir ikke geolog av å bo i grotte) - trening m fokus på oppgaver ut over nåværende kompetansenivå og egen komfortsone - å jobbe spesifikt, betydelig og vedvarende med det du ikke kan - forbedre ferdighetene du allerede innehar, samt bredde og utvalg av ferdigheter Det finnes ingen snarveier Faktisk ekspertise må bestå 3 tester Hvorfor erfaring i seg selv ikke er nok Kilde: Ericsson, Prietula og Cokely (2007) Hvor kommer tankerammene våre fra? 5

6 DET DU HAR I FOKUS ER SJELDEN DET DU TRENGER FOR Å FÅ ET GODT BILDE AV SITUASJONEN Når blir læring av erfaring effektivt? HVA FÅR VI EGENTLIG TILBAKEMELDING PÅ? Hvordan redusere skjevheter i beslutninger? ET UTSIDE- OG ET INNSIDE PERSPEKTIV 6

7 Å utvikle systemkompetanse og kollektiv ekspertise Skape arena/forum for analyse og evaluering av eget og andres arbeid med familier samt utøvelsen av det sosialfaglige arbeidet Felles kunnskapsbygging som praktiseres Teamarbeid som påvirker medlemmenes ekspertise, identitet, kunnskap og ferdigheter Innsikt i kollegaers tenkning gjennom analyse av subjektive tolkninger Skaper felles forståelse av og innsikt i sosialfaglig arbeid Bidrar til å holde fokus på kjernespørsmålene i det sosialfaglige arbeidet, både arbeidet med den enkelte familie og ansattes utøvelse av arbeidet Muliggjør utveksling av relevant kunnskap og ekspertise medlemmene i teamet har En glimrende mulighet til å dele suksesshistorier, hva som bidro til dem og på hvilken måte Oppnå bedre innsikt i når og hvilke situasjoner sosialarbeidere opplever å ikke lykkes med endrings- og tiltaksarbeid Kilde: Yliruka (2011) Speilmetoden Benyttes for å analysere situasjoner i arbeid med familier hvor sosialarbeideren har uro/bekymring eller opplever arbeidet krevende. Sosialarbeideren selv opplever at denne saken forårsaker bekymringer for henne/ham, tiltaksarbeidet/ behandlingen kan ha blitt forlenget, har stagnert eller det er problemer med å sette i gang tiltak. Bygger på samme prinsipper som den systemiske modell innenfor familieterapi feltet. Å være bevisst betydningen av egen posisjon i forhold til systemet (familien, kolleger, samhandlingspartnere i denne sammenhengen). Evne til både å være engasjert og samtidig kunne innta en metaposisjon. Hvordan profesjonelle snakker om behov og problemer på, kan føre til at drøftinger som var ment å hjelpe, utilsiktet fører til en enda mer fastlåst situasjon Kilde: Yliruka (2011), Vedeler (1994) Prinsipper i den systemiske modellen Supervisjon. Et faglig forum hvor en med forankring i den enkeltes fag kan hente hjelp og støtte til å komme videre i vanskelige eller fastlåste personlige eller profesjonelle problemstillinger, og reflektere over tvil og dilemmaer. Sirkularitet og sammenheng. Å tenke i helheter, relasjoner og sammenhenger. Selvreferanse. Hver for oss konstruerer vi vår egen virkelighet (konstruktivisme). Ingen ting kan beskrives uavhengig av den som beskriver sin måte å se, vite og forstå på. Språket skaper. Gjennom språket kan problemstillinger sementeres og fastholdes, eller skape nye perspektiver og utvikling. Respekt. Å ha en grunnleggende respekt for, og en absolutt anerkjennelse av, den andres rett til å eksistere med de synspunkter, følelser og ideer som vedkommende har. Spørsmål som gjør en forskjell. Det interessante er ikke hva gruppen mener og forteller om verden eller en gitt problemstilling. Det interessante er hvordan gruppen ser og snakker om verden. Kilde: Lund-Jacobsen og Wermer, (2001) Metodikk speilmetoden 1. Selvevaluering av eget arbeid og forberedelse til evalueringsmøte med kolleger. 2. Evalueringsmøte med kolleger 3. Oppfølging i evalueringsmøter 4. Trekke konklusjoner: Teambedømming av begrensningene i det sosialfaglige arbeidet og av spesifikke tema som krever overvåking eller forbedring. Kilde: Yliruka, (2011) Reflekterende team Våre arenaer Den som blir veiledet har formulert en problemstilling som utgangspunkt for veiledningen/ konsultasjonen. Gruppen forøvrig blander seg ikke inn i dialogen uten at de blir bedt om det, eller det er avtalt på forhånd om og hvordan de skal delta. Etter en stund byttes posisjonene. Veileder og den som blir veiledet lytter så til dialogen mellom resten av gruppemedlemmene. Den som blir veiledet får til slutt summere opp hva hun/han har funnet hjelpsomt og tar med i det videre arbeidet. Kilde: Lund-Jacobsen og Wermer (2001) Hvilke arenaer har vi for refleksjoner, vurderinger, beslutninger, evalueringer av arbeid både med familiene og oss selv som verktøy? Hvem deltar her? Hvordan blir disse arenaene brukt? (Hva er målet med å møtes her, hvordan forbereder vi oss, hvem har ansvaret for disse arenaene, hvordan blir beslutninger fulgt opp, hvordan evaluerer vi?) Hva kan du tenke deg å ta med til din egen arbeidsplass som forslag til videre utvikling av det barnevernfaglige arbeidet hos dere? 7

8 Introduksjon Diversity Icebreaker er en prosess der du lærer om deg selv, om andre og hva andre tenker om deg 4 trinn i seminaret: Besvare spørreskjema Gruppeoppgaver Gruppepresentasjoner Diskusjon Trinn 1: Besvare spørreskjema Enhver kombinasjon er akseptabel så lenge summen blir 6: Trinn 1: Besvare spørreskjema Legg sammen scorene i de Blå rutene og skriv svaret ved siden av den Blå boksen, og på forsiden KOMMUNIKASJONSTRENING, KONFLIKTHÅNDTERING BLÅ Gjør det samme med Rød og Grønn Den samlede skåre for Blå + Rød + Grønn=84 Rhoda Davidson, IMD, 2006 KOMMUNIKASJONSTRENING, KONFLIKTHÅNDTERING RØD KOMMUNIKASJONSTRENING, KONFLIKTHÅNDTERING GRØNN Rhoda Davidson, IMD, 2006 Rhoda Davidson, IMD,

9 KUNSTEN Å MISLYKKES GODT OG HVORDAN HÅNDTERE KOMPLEKSITETEN SOM ALLTID VIL VÆRE DER? Hva har jeg nok mengdetrening på? Hvor trenger jeg mer trening for å utvide registeret og andre preferanser? Hva har vi tatt høyde for på mitt arbeidssted, og hvordan vet vi at vi har tatt høyde for det? Hvilken mellomkompetanse trenger vi å jobbe med i vår kommune? 9