MØTEINNKALLING. Frosta kommune. Formannskapet. Utvalg: Kommunestyresalen, Kommunehuset. Dato: Tidspunkt: 16:00

Transkript

1 Frosta kommune MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: Formannskapet Kommunestyresalen, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 16:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , fax eller e-post Er noen inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Vararepresentanter møter etter nærmere innkalling. Frosta, Trine Haug Ordfører Arne Ketil Auran Rådmann 1

2 SAKLISTE Utvalgssaksnr: Sakstittel Lukket Arkivsaksnr. PS 24/18 RS 13/18 RS 14/18 RS 15/18 RS 16/18 PS 25/18 Referatsaker Orienteringer fra ordfører Orientering Værnesregion Særutskrift Avkloakkering området Svenskhalla - Brandåsen. Ad forslag til delingsmodell for avkloakkering og etablering av øvrig infrastruktur i området Lillevik - Brandåsen - Svenskhalla. Redegjørelse om gebyr for avløp i Frosta kommune og inntekter på oppmåling. 2017/ / /2476 2

3 3

4 PS 24/18 Referatsaker RS 13/18 Orienteringer fra ordfører RS 14/18 Orientering Værnesregion 4

5 Frosta kommune Arkiv: M39 Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Roar Pettersen Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /17 Avkloakkering området Svenskhalla - Brandåsen. Rådmannens forslag til vedtak: Alternativ Avløpsanlegg for avkloakkering av boligene på gnr/bnr 56/1, 111/2, 111/4, fritidsboliger på gnr/bnr 56/1 og sanitærbygg på P-plass gnr/bnr 111/3, gjennomføres samordnet med utbyggingen av drikkevann/brannvann og bredbåndsanlegg. 2. Det settes økonomisk ramme på kr ,- for gjennomføring i 2017/2018. Behandling i Formannskapet Nytt forslag i møtet: En helhetlig avkloakkering utsettes i tid. Det etableres en avløpsordning i tråd med punkt 2 i saksframlegget. (separate avløpsanlegg) Vedtak Forslag i møte vedtatt med 6 mot 1 stemme. Endelig vedtak: En helhetlig avkloakkering utsettes i tid. Det etableres en avløpsordning i tråd med punkt 2 i saksframlegget. (separate avløpsanlegg) 5

6 Vedlegg 1 Forhåndsvurdering - avløpsløsning for gnr/bnr 111/02 og Uttalelse - forhåndsvurdering av avløpsløsning Bakgrunn for saken: Etablering av ny bolig på gnr/bnr 111/4 Svenskhalla i et område med lite naturgitte forhold for avløpsløsninger. Saksopplysninger/vurdering: Det er under etablering ny bolig på gnr/bnr 111/4 med behov for avløpsløsning i et restområde hvor det ikke har vært kloakksanering. Området er en naturlig forlengelse av avløpsområdet Lillevik som er avkloakkert omkring Det foreligger verken tilfredsstillende avløpsløsninger, drikkevann (verken kvalitet eller volum), brannvann eller bredbåndsdekning i området, jf. hovedplan vann og hovedplan avløp mv. Det aktuelle området inkluderer følgende: 2 eksisterende boliger på henholdsvis gnr 111/2 og 111/4, 1 bolig under oppføring på gnr 111/4, 1 bolig på gnr/bnr 56/1, 1 offentlig tilrettelagt P-plass uten avtrede, 1 område ca 60 daa for fritidsboliger på gnr/bnr 56/1, jf. eksisterende arealplan og utkast til ny arealplan, totalt fritidsboliger. Som ledd i utbyggingen av bredbånd er det planlagt og under arbeid framføring av trekkrør for fiberkabel til området. Tiltakshaver for nybygget skal i tillegg få framført vann fra Frosta vassverk. Frosta kommunes ansvar i saken er todelt: Samordning av den aktuelle infrastrukturen for området slik at avløpsledning, drikkevannsledning, trekkrør for fiberkabel og strøm (?) eventuelt kan legges i samme grøft. Sikre at det er avløpsanlegg i henhold til forurensningslovens bestemmelser i området herunder både søknadsbehandling og tilsyn på eksisterende. Følgende muligheter foreligger for å få etablert den aktuelle infrastrukturutbyggingen: 1. Offentlig avløp med pumpeledning for avløpet til avløpsanlegg Lillevik. Felles trasé vil da også gi tilgang på godkjent drikkevann/brannvann og bredbånd. Avløpsanlegget i Lillevik hyttefelt med arm via Linsvekleiva til Brenne har utløp til slamavskiller ved FV 753 på eiendommen gnr/bnr 53/1 Lillevik med utslippsledning til Sunndalsfjorden. Anlegget har utslippstillatelse fra 2012 avgrenset til 140 personekvivalenter (PE) hvor det er kalkulert inn restkapasitet til å dekke de nå aktualiserte boligene Svenskhalla Brandåsen og feltet for fritidsboliger på Brandåsen, jf. sak 7/

7 1.1. fra Svenskhalla via Gjørismyra til Spendmyra og videre til selvfall ved Linsvekleiva. Denne traséen vil ikke fange opp avløpet fra gnr/bnr 56/1 Brandåsen dvs den eksisterende boligen og de fritidsboligene som vil bli aktualisert på området med arealformål framtidig fritidsbebyggelse, jf. kommuneplanens arealdel. Denne løsningen vil medføre pumping av avløp inn i og gjennom del av det klausulerte nedslagsfeltet til Hovdalsvatnet drikkevannsområde. Total trasélengde ca 950 meter. Kostnadsoverslag fra Frent as via boligeier på gnr/bnr 111/4 inkluderer pumpesump og 63 mm pumpeledning. Det er ikke detaljert med anslått andel fjellgrøft og derav uten kalkulering av tillegget for fjellgrøft. Totalt anslag med løsmassegrøft er kr (inkl mva). Med 20% fjellgrøft vil anslaget komme på om lag kr fra Svenskhalla via Brandåsen. Traséen går i sin helhet utenfor Hovdalsvatnet nedbørsfelt med total lengde på ca 850 meter målt fra Svenskhalla (blå). Traséen vil fange opp avløpet fra både eksisterende bolig på Brandåsen og de framtidige fritidsboligene på samme eiendom i tillegg til området Svenskhalla, jf. kommunplanens arealdel. Kostnadsoverslaget etter befaring av Frent as er gjort med anslag på 40 % fjellgrøft, 63 mm pumpeledning og pumpesump, totalt om lag kr Mattilsynet er konsultert og bedt om en forhåndsvurdering av dette trasévalget, jf. sak 17/3869. Mattilsynet viser til: (1) den gjennomførte sikringen av nedslagsfeltet til Hovdalsvatnet inkludert kloakksaneringen, (2) sin tidligere uttalelse i sak med mulig kloakkløsning fra gnr/bnr 57/1 inn i nedbørsfeltet. Det er derfor mottatt en sterk betenkning for en slik løsning, men ingen konklusjon. Mattilsynet ber om detaljering av flere påpekte aspekter med den aktuelle traséen: (a) Andre mulige traséer, (b) presedensskaping, (c) ansvar for ledning og (d) kontrollmuligheter mhp på ledningsbrudd mv. 2. Separate avløpsanlegg Infiltrasjonsanlegg og sandfilteranlegg. Vilkårene for bruk av disse anleggstypene foreligger ikke da grunnvannstanden er for høy på de aktuelle arealer med lausmasser nedstrøms gnr/bnr 56/1 og 111/2,3 og Minirenseanlegg. Avløpsløsningen vil ikke løse problemene med tilførsel av godkjent drikkevann, drikkevannssikkerhet eller bredbåndsdekning. Boligeier til gnr/bnr 111/4 7

8 har meldt inn at vedkommende vil framføre drikkevann fra Lillevik-området privat om det ikke blir mulighet for tilkobling til offentlig avløpsanlegg. Det er utfordringer med utslippet fra behandlingsanlegget i mangel av vassdrag, ledningsnett ut av området hvor utslippet kan ledes Tett tank for eksisterende boliger. Tett tank som avløpsløsning er ikke lenger tillatt for nye boliger. For eksisterende boliger kan det dispenseres fra dette i mangel av andre avløpsmuligheter. En felles avløpsløsning for området iht. alternativ 1.2 er i et langsiktig perspektiv ut fra ovenstående den optimale løsningen både praktisk og økonomisk. En samordnet felles utbygging med avløp, drikkevann/brannvann, fiber (og strøm?) vil kunne fordele anleggsutgiftene mellom flere parter. En 3 deling vil for avløpsutbyggingen sin del redusere kostnadene med i størrelsesorden kr Likevel ønsker rådmannen å utrede alternativ 2.2 nærmere fram til behandling av saken i formannskapet. Rådmannen vil da evt fremme alternativt forslag i møtet. Konklusjon: Alternativ Avløpsanlegg for avkloakkering av boligene på gnr/bnr 56/1, 111/2, 111/4, fritidsboliger på gnr/bnr 56/1 og sanitærbygg på P-plass gnr/bnr 111/3, gjennomføres samordnet med utbyggingen av drikkevann/brannvann og bredbåndsanlegg. 2. Det settes økonomisk ramme på kr ,- for gjennomføring i 2017/2018. Arne Ketil Auran Rådmann 8

9 Frosta kommune Notat Deres ref Vår ref: 2017/ Dato Til: Halfdan Jonsson Ad forslag til delingsmodell for avkloakkering og etablering av øvrig infrastruktur i området Lillevik - Brandåsen - Svenskhalla. Det foreligger et samlet kostnadsoverslag mottatt fra utbygger allerede. Det er gjort i samråd med Frent AS, jf. saksframlegget: For å komme videre med dette må kostnadsoverslaget brekkes opp og tilpasses det aktuelle forslaget om 3-deling av trasé. Har kun 1 dag igjen på jobb i år for min del, så videreføring herfra vil ikke kunne skje før evt. neste år. Roar Pettersen Rådgiver plan og miljø 9

10 Frosta kommune Arkiv: 151 Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Arne Ketil Auran Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssak Komite Utvikling /18 Formannskapet /18 Kommunestyret Redegjørelse om gebyr for avløp i Frosta kommune og inntekter på oppmåling. Rådmannens forslag til vedtak: Redegjørelsen tas til orientering Behandling i Komite Utvikling Jan Lutdal ba om at hans habilitet ble vurdert i hht. Forvaltningsloven 6, 2 ledd på bakgrunn av at han selv har en utslippssak til behandling. Han ble funnet hunnet habil og deltok under behandlingen. Forslag i møte: Nytt pkt. 2, 3 og 4 2. Det bes om en egen sak vedrørende praktisering av tilknytningsgebyr for påkobling. Grensen mellom kommunalt ansvar og beboers ansvar. Praksis ift. anleggsgebyr når flere leiligheter 3. Det legges fram et oppdatert utfordringsbilde for kommunale avløpsanlegg 4. Hovedplan for avløp Det er ønskelig med en rullering/gjennomgang av planen Vedtak Rådmannens instilling samt forslag i møte enstemmig tiltrådt. Innstilling til Formannskapet: 10

11 1. Redegjørelsen tas til orientering 2. Det bes om en egen sak vedrørende praktisering av tilknytningsgebyr for påkobling. Grensen mellom kommunalt ansvar og beboers ansvar. Praksis ift. anleggsgebyr når flere leiligheter 3. Det legges fram et oppdatert utfordringsbilde for kommunale avløpsanlegg 4. Hovedplan for avløp Det er ønskelig med en rullering/gjennomgang av planen Bakgrunn for saken: I Kommunestyret sak 76/17 Budsjett 2018 og økonomiplan , ble det i endelig vedtak pkt. 5, bedt om en redegjørelse for avløpsgebyret i Frosta kommune, samt for lav inntjening på oppmålings området. Vedtaket lyder: Administrasjonen bes innen 1. mars legge fram til politisk behandling en sak vedrørende ressursbruken og gjennomføringsevnen innenfor selvkostområdene avløp og kart/oppmåling. I saken bes det bl.a. belyst årsaker til at Frosta kommune på avløpsområdet har et kostnadsnivå med tilhørende gebyrnivå som ligger relativt høyt sammenlignet med øvrige kommuner i NT og tiltak som kan gi en reduksjon av dette. Saken må også belyse årsaker til at Frosta kommune på området kart og oppmåling har hatt lav kostnadsdekning de siste årene samt tiltak som kan bedre kostnadsinndekningen. 11

12 Saksopplysninger/Vurdering: Oppmåling Oppmålings området har i 2017, lidd under pågående arbeid med ny kommunal arealplan. Det har ført til at ordinære oppmålingsoppgaver har blitt forskjøvet i tid. Prioritering av arbeidene ved kartoppdateringer i kommunens arealdel har vært en valgt strategi og derfor var de budsjettmessige forventningene til oppmålingsområdet ikke realistiske. Dette har ført til noe etterslep av oppgaver på oppmåling som nå får full prioritet. Drifts og kapitalkostnader på avløpsanlegg i Frosta Når det gjelder gebyret for avløp så består det av to hoveddeler, hhv ordinære driftskostnader og avskrivninger og rentekostnader på investeringer på avløp. Investeringene avskrives vanligvis over 20 år. På grunn av «mistanke» fra politisk hold om feilaktig stipulert ordinære stillingsandeler på området avløp ble det investert i en ny data modul i Visma for registrering av timer på området for driftspersonell. Det forventes at vi klarer å korrigere det bildet etter at vi har registrert timer i systemet i over et halvt år. Det må påpekes at det har innføring og anskaffelsen har krevd en del innsats (kostnader) for å etablere systemet. Investeringen alene er over ,-. Hvor mye en kan vente av denne innsatsen er for tidlig å si. Driftskostnadene pr 2017 er ca 3,17 millioner (hadde en liten overskridelse i forhold til budsjettet) Kapitalkostnadene er på knappe 1,63 millioner og adm.kostnader på 1,36 millioner. På Frosta har flere investeringene for avløp ikke gått godt nok. Frosta kommune har foreks. investert i infrastruktur på Risethøyden (Holmberget) i 1990, et felt med 30 tomter. Dette feltet har ikke slått til og nesten 30 år senere har kun 2 hus blitt bygget og noen fritidsboliger. Området er blitt omdefinert fra boligområde til fritidsboliger. Her er det store beløp på tapte inntekter. Det samme har skjedd i Bergåsen der man planla 30 tomter og kun 5 er solgt. Av andre investeringer de senere år som har ført til kostnads overskridelser er blant annet sikring av Hovdalsvannet og over tid vil vel det prosjektet bli betraktet som helt nødvendig og særdeles viktig prosjekt for Frosta. Det til tross for overskridelser som vil belaste kapitalkostnadsdelen fortsatt en stund. Det bør likevel påpekes at 5 millioner kroner er blitt holdt utenfor selvkostområdet for å underlette den belastningen, som utgjør ca ,- i renteutgifter pr.år. Det er også påstått at på Frosta har man valgt å pumpe mye avløp i stedet for å benytte selvfall som alltid er mer økonomisk. Den valgte strategien er likevel det som vi må leve med og påstanden er ikke gransket godt nok for å kunne konstatere om den er helt korrekt heller. Men det er et viktig læringspunkt i alle saker for fremtiden og også ved vedlikeholds inngrep hvor det er mulig å gjøre om dette og velge andre løsninger. Mostad. 12

13 Mostad prosjektet har kostet over 3 millioner kroner fordelt på konsulent og entreprenør. Anlegget ble stoppet , av politikerne pga overskridelser og fortsatt gjenstår det meste av gjennomføringen. Vi har hatt betydelige ventekostander både til entreprenør og konsulent som stopper trolig i disse tider, når gjennomføringen igjen er i gang. Total oversikt over kostnader for fullføring blir forsøkt satt opp i løpet av april/mai. (Gjennomgang av forpliktelser av inngåtte kontrakter). Gjenoppstart av prosjektet er instruert av politikere på Frosta hvor ny plassering av Slamavskiller ble bestemt og samtidig ble anlegget nedskalert fra å være 150 m3 til 50 m3. Det anskaffede anlegget blir forsøkt benyttet på Manneset og ny Slamavskiller er blitt anskaffet for Mostad til ca ,- (forsterket i overkant pga at anlegget blir over 2 meter under bakken (50.000,- ekstra) Stor pumpe som ble opprinnelig anskaffet har man ikke lyktes med å selge, men hus og sump blir tatt i bruk på Mostad og ny pumpe anskaffes for pumping opp til anlegget i stedet for utpumping til sjøen. Det er viktig å påpeke at investeringer i utstyr taper seg stort i verdi ved videresalg og beste utnyttelsen er å kunne ta det i bruk andre plasser på Frosta. Resterende ramme på prosjektet, overfor entreprenøren, er ca.2 millioner (før index regulering og uten opsjoner) til entreprenøren og det gjenstår å se om det er mulig å komme under det nivået. Vi har i tillegg opsjoner på noen strekk for oppkobling av abonnenter som bør tas med også. Største besparelsen er at man ikke gjennomfører spunting av grunn rundt anlegget. Oversikt over resterende kostnader for konsulenten er uklare. Vi har i tillegg en avtale med konsulenten på prosjekt oppfølging som heller ikke er avklart om vi ønsker videre og eventuelle kostander ifb med avtale brudd. Forsinkelser her har selvsagt forårsaket at oppkobling av abonnenter har uteblitt disse 2,5 årene og det vil fortsatt ta helt år før dette er fullført. (Tapte oppkoblings inntekter og abonnentavgift i denne tiden utgjør i størrelses orden 1,3 millioner) Det opprinnelige Slamavskilleren til Mostad vil forhåpentligvis komme til nytte på Manneset og gi bidra der. Anskaffelses kostandene for anlegget i 2015 var nesten ,- Manneset. Manneset anlegget er det viktigste og største anlegget på Frosta. Der må vi forvente betydelige investeringskostnader i årene fremover. Det vil være behov for prosjektering (konsulent tjenester) og deretter gjennomføringsfase. Vi har i lang tid levd med dårlig rensegrad og alt for høyt utslipp (vesentlig over vår utslippstillatelse). Vi har levd litt på nåde når det gjelder godkjent utslippssøknad. Arbeidet med ny søknad er nesten ferdig og vil bli behandlet i nærmeste tiden (i løpet av våren). Kostnads oversikt over investeringsbehovene har vi ikke i dag. Vi førsøker å benytte anlegget fra Mostad og håper på at det vil gi uttelling i neste omgang når endelig prosjektering på Manneset starter. Åtlo anlegget Åtlo renseanlegget er det tredje anlegget (i lag med Manneset og Mostad) som er i meget dårlig forfatning og kapasitetsmessig ligger anlegget langt under dagens behov. Her finnes det en 13

14 forprosjektering utført av Norconsult i Nytt slamanlegg her vil koste i størrelses orden 1,3 millioner. Kommunen har besluttet å bygge ny Barnehage på Kvamme i 2018 og her vil det bli ytterligere behov for avløpsløsning til Åtlo anlegget. Det er noen mindre anlegg som vil trenge oppgradering i de nærmeste årene men disse er av mindre betydning og ikke like pressende. Disse velger jeg ikke å ta med her i denne oversikten. Hovedplan for avløp. Denne planen er ikke revidert av nåværende kommunestyre. Kommunestyret ønsket å revidere arealdelen og følge opp konkrete avløpsprosjekter som Mostad, Manneset og en del konkret enkeltstrekninger før igangsetting av rullering av hovedplan for avløp. Arbeidet med VA-norme er avsluttet. Hovedplan for avløp inneholder overordna plan for avkloakkering av Frosta kommune. Her gjøres prinsippvalg for avkloakkering og om det skal tillates mindre private slamavskillere. Det gis også føringer på prioritet på ulike områder, etteslep på avvik på eksisterende anlegg m.v. Bolkan-Lein Det ble planlagt å avkloakkere Bolkan Lein grenda og prosjektkostnadene ble underdimensjonerte og førte til stor overskridelse (opprinnelig kostand var satt til ,- mens total kostandene vil komme seg på det dobbelte). Overskridelsene førte til anleggs stopp i oktober 2017 (stopp fra politisk hold) som senere har igjen blitt ekstra bevilget for fullføring og oppstart i mars Dette fører til forsinkelser på inntektssiden og ventekostnader fra entreprenøren. Potensialet på inntektssiden er ca ,- i påkoblingsavgift. Vi møter en del hindringer ved vår gjennomføring av hovedplan for avløp. Det er klart at innbyggerne på Frosta vil merke kostander når anleggene blir bygget. Det er viktig at man fra politisk hold holder stø kurs her, om vi skal lykkes. Det er selvsagt et klart ønske fra politisk hold at vi ikke forskjellsbehandler innbyggerne og forståelsen for at alle skal være med, er avgjørende. Ved enkelt tilfeller kan eller bør kommunen pålegge oppsetting av minirenseanlegg (av godkjent type) hvor det anses mer kostands effektivt både for kommunen og beboerne. Disse anleggene koster i størrelses orden ,- pr husstand og vil i så måte være like kostbart for innbyggerne (selv om disse anleggene ikke får et årlig gebyr til kommunen). Det er veldig viktig at kommunen får dokumentert at slike anlegg er av godkjent type og kvalitet når det vedtas å benytte den løsningen. Tilknyttings inntektene i 2017 ligger langt under budsjettert nivå (budsjett på mot virkelige inntekter på ). Årsakene er litt berørt her tidligere men her må en kunne forvente bedre innsats i årene fremover. Vi har kartlagt potensialet og en prioritert plan er satt opp. Denne redegjørelsen kan på ingen måte konkludere med at vi kan forvente lavere gebyrer i årene som kommer, hovedsakelig pga investeringsbehovene. Å jakte på optimal drift av anleggene vil være et prioritert område og en ny status bør gjøres igjen etter

15 Konklusjon: Teknisk etat må se på sine rutiner for prosjektering og prosjektgjennomføring. En rutinebeskrivelse bør prioriteres utarbeidet i tråd med kommunestyrets vedtak ved gjennomgang av utbyggingen av avløpsablegget i Hovdalsvatnet og Mostad. Kommunen har forskuttert for mye ved utbyggingsprosjekter og en oppgang på hvordan vi skal håndtere slike utbygginger i fremtiden bør avklares bedre. Eventuelle utbyggingsavtaler med utbyggere må forberedes i tråd med avklaringer i arealdelens tekstdel/bestemmelser. Avkloakkering og oppkobling ihh.t Hovedplan for avløp må prioriteres. Vi ligger et godt stykke etter planen. Uferdige prosjekter på renseanlegg må fullføres (Mostad, Manneset og Åtlo) Arne Ketil Auran Rådmann 15