Lier kommune Politisk sekretariat

Transkript

1 Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Kommuneplanutvalg Torsdag Kl 18:00 på Glitra Bespisning kl 16:30 på Haugestad. Vennligst gi beskjed dersom du ikke skal spise. Gruppemøter fra kl 17:00. Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon eller [email protected] Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. For rådmannen møter: kommunalsjef Bjørn Harry Støle Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål.

2 SAKSLISTE: Saksnr 3/2009 Godkjenning av protokoll 4/2009 Kommuneplanens arealdel - høringsutkast 5/2009 Kommuneplan for Lier Samfunnsdel og tjenestedel. Første gangs behandling

3 3/2009 Godkjenning av protokoll

4 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2008/4884 Arkiv: 142 Saksbehandler: Jon Arvid Fossum Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 4/2009 Kommuneplanutvalg /2009 Kommunestyret Kommuneplanens arealdel - høringsutkast Rådmannens forslag til vedtak: Høringsutkast til kommuneplanens arealdel bestående av plankart datert 26/5-09, planbestemmelser datert 26/5-09, planbeskrivelse og tilhørende konsekvensutredninger legges ut til offentlig ettersyn. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Kommuneplanens arealdel følger opp langsiktig arealstrategi og skaffer virkemidlene som gjør at utviklingen kan styres i ønsket retning. Rådmannen fremmer forslag til høringsutkast til kommuneplanens arealdel som skal legges ut til offentlig ettersyn. Utkastet inneholder plankart, planbeskrivelse og planbestemmelser til kommuneplanens arealdel og tilhørende konsekvensutredninger. Forhåndshøringsutkastet ble vedtatt av kommuneplanutvalget 12/2-09 og sendt høringsinstansene til uttalelse. Høringsinstansene hadde en rekke råd og merknader og en rekke varsler om innsigelse.rådmannens forslag til høringsutkast inneholder en rekke endringer i forhold til forhåndshøringsutkastet både i plankart og planbestemmelser. Liers viktigste utviklingsområder Lierstranda, Gullaug og Lier sykehus (Lierbyen) er uforandret fra forhåndshøringsutkastet. Rådmannens forslag til endringer bygger på vurderinger i forhold til langsiktig arealstrategi, vurdering av konsekvensutredningene og innspill i forhåndshøringsuttalelsene. Omfanget av nye boligområder er betydelig redusert i forhold til forhåndshøringsutkastet for å tilpasse det til tilgjengelig skolekapasitet og en rimelig befolkningsvekst. Ved valg av nye

5 boligområder er det også lagt vekt på å unngå de områder som har størst negativ konsekvens for verdiene i visjon Grønne Lier. Omfanget av nye næringsområder er tilnærmet like stort som i forhåndshøringsutkastet. Tilgangen til aktuelle nye næringsområder i de områder Lier ønsker næringsutvikling er begrenset i forhold til behovet for utvikling av lokalt næringsliv. Flere av de nye områdene ligger på dyrket mark og representerer en vanskelig avveining. Hensynssoner er foreslått for å synliggjøre markaverdiene og de viktigste kulturlandskapene på samme måte som i kommuneplan , for å synliggjøre Lierelva som livsnerven i Grønne Lier, de viktigste ravinedalene og viltkorridoren på Gjellebekk. Vedlegg: 1. Planbeskrivelse 2. Plankart 3. Planbestemmelser 4. Utredning sv samlede konsekvenser 5. Konsekvensutredning områder som er med i rådmannens høringsutkast 6. Konsekvensutredning områder som er forkastet i rådmannens høringsutkast 7. Forhåndshøringsuttalelser med sammendrag og kommentarer. 8. Andre uttalelser og merknader siden sist 9. Plankart forhåndshøringsutkast 10. Planbestemmelser forhåndshøringsutkast 11. Plandelen av ny plan- og bygningslov. Kommuneplandelen. Utredning: Planprosess Planprogrammet ble vedtatt i kommunestyret og fastsetter hva som skal vurderes og konsekvensutredes i arbeidet med kommuneplanen. Langsiktig arealstrategi ble vedtatt i kommunestyret 2/9-08 og skal danne grunnlaget for en framtidig overordnet og helhetlig arealpolitikk i Lier og legges til grunn for arbeidet med kommuneplanens arealdel. Det har blitt holdt følgende åpne medvirkningsmøter i grunnskolekretsene i januar for å gi innspill til arbeidet med kommuneplanens arealdel. Et utkast til planforslag var til forhåndshøring hos sentrale myndigheter og organisasjoner i mars 09. Videre framdrift 1. Offentlig høring av kommuneplanutvalgets forslag, juni september Sluttbehandling i kommuneplanutvalget og kommunestyret, desember Tidligere behandling

6 Kommuneplanutvalget behandlet 13/11-08, sak 21/2008, de private innspill som var sendt inn til endring av kommuneplanens arealdel og rådmannens forslag til videre medvirking. Kommuneplanutvalgs vedtak: 1. Kommuneplanutvalget slutter seg til rådmannens forslag til medvirkningsopplegg. 2. Kommuneplanutvalget legger fram liste over innspill til arealbruksendringer som foreløpig bes utredet videre, samt liste over innspill som foreløpig et tatt ut av planen. Dette som grunnlag for medvirkningsprosessen. 3. Rådmannen bes kontakte innsigelsesmyndighetene for tidlig avklaring av innsigelsesvarsel. 4. Rådmannen bes i tillegg utrede følgende områder: Gnr./bnr. 120/25 Hagaløkka også til LNF-område Naturområde Gjellebekk Naturområde Damtjern/Fosskollen/Vilttrekk. Kommuneplanutvalget behandlet 12/2-09, sak 2/2009 forhåndshøringsutkastet: Kommuneplanutvalgs vedtak: Forhåndshøringsutkast til kommuneplanens arealdel bestående av plankart datert 2/2-09, reviderte planbestemmelser datert 2/2-09 og tilhørende konsekvensutredninger sendes offentlige myndigheter og høringsinstanser til forhåndshøring, med følgende merknad: Reviderte planbestemmelser Hensynsoner tas ut av planen og vurderes nærmere i neste runde når forskriftene er kjent. Innspill 101, 102 og 110 videreføres ikke. Administrasjonen utarbeider innspill i tråd med vedtaket om opsjonsavtale med Lier IL. Innspill 111 reduseres til nødvendig næringsareal. Lokalisering av flishuggeri vurderes innpasset sammen med gjenvinningsstasjon. Langsiktig arealstrategi Langsiktig arealstrategi ligger til grunn for kommuneplanes arealdel. Langsiktig arealstrategi ble vedtatt av kommunestyret 2/9-08. Grønne Lier for alle innbyggere er Liers visjon og legges til grunn for Liers langsiktige arealstrategi. Dette gjøres best gjennom en utvikling og videreføring av skolekretsstrategien slik den er utformet i gjeldende kommuneplan. Lokalsamfunnsutvikling i tre trinn: Det legges til rette for en balansert utvikling i alle skolekretsene. Boligbygging tilpasses skolekapasitet og annen lokal infrastruktur. Liers viktigste utviklingsområder er Lierbyen (Lier sykehus), Lierstranda (Gilhus Drammen grense) og Gullaug (Dyno/ Orica). Det legges til rette for lokalsenterutvikling på Lierskogen, på Tranby og i Sylling. Det legges til rette for å opprettholde og utvikle lokalmiljøet knyttet til øvrige skolekretser: Egge, Oddevall og Nordal. Næringsutvikling: Eksisterende næringsliv må gis god mulighet til utvikling og ekspansjon.

7 Videre fortetting og utvikling av Liers næringsliv lokaliseres til Gjellebekk/ Gunnaråsen, Lierbyen, Lierstranda (Gilhus Drammen grense) og Gullaug (Dyno/ Orica) og aksen Amtmannsvingen Åby. Føringer for arealdisponeringen: Det legges vekt på vern av dyrket og dyrkbar mark og annet viktig kulturlandskap samt de grønne dalsidene med unntak av aksen Utsikten Gullaug og Nordal. Markagrensen med unntak av eventuelle justeringer i Gjellebekk/ Gunnaråsen området samt bebodde boliger på Tranby, Lierskogen endres ikke. Strandsonen både mot Drammensfjorden og Holsfjorden - skal gjøres tilgjengelig og attraktiv for allmennheten. Områder vernet etter lov om naturvern må gis nødvendig skjerming.. Arealplanleggingen skal legge til rette for redusert transport, energibruk og forurensende utslipp til luft og vann. Området Gilhus til og med Lierteminalen forutsettes omregulert til blandet formål - bolig/næring. Området rundt Strandbrua videreføres som i kommunedelplanen med tanke på forbindelse mellom E-18, Drammen Havn og området Gilhus Drammen grense. Omkring kryssløsningen kan næringsaktivitet bidra til å skjerme boligmiljøene mot støy- og støvbelastninger. Området Amtmannsvingen søkes utnyttet til kollektivknutepunkt for buss/bane/bil/sykkel for bedret kommunikasjon innen kommunen og til/fra kommunen som tillegg til Brakerøya. Innen neste rullering av kommuneplanen skal man vurdere alternativ bruk av områdene knyttet til Lierskogen Pukkverk og massetak etter at driften avvikles. Spredt boligbygging tillates hvor det tas tilstrekkelig hensyn til jordvern og kulturlandskapet og hvor vann., avløp-, og adkomstmessige forhold ligger til rette for det. Øverskogen skal fortsatt ha en særstilling mht. spredt boligbygging, men samtidig verne produktiv/ dyrkbar mark. Regulering av viltkorridor på Gjellebekk ivaretas. Forhåndshøringsuttalelsene Hovedtrekk i forhåndshøringsuttalelsene: De samlede konsekvenser av planforslaget er for dårlig belyst Det bes om ytterligere siling av innspill Risiko og samfunnssikkerhet er for dårlig utredet Det er for dårlige sikringssoner/ byggeforbudssoner langs vassdrag Det omdisponeres for mye dyrket mark Viltkorridoren er ikke tilstrekkelig bred Lierstranda: Planene er for lite konkrete Konsekvensene av utbyggingen er for dårlig utredet Det ønskes samordning med KVU for Godsterminal, arealbruk og tilknyttet transportsystem i Drammensområdet Det varsles innsigelse til følgende utbyggingsområder: 2. Espedal 15. Lier sykehus, del av 17. Brastad 23. Åby 41. Egge grustak 7. Øvre Justad

8 56. Sjåstad 26. Skustad søndre 16. Bakkeløkka 25. Langenga 30. Sørsdal 64. Liverud 42. Høgda 6. Sivilforsvarstomta 20. Steinsveien 57. Skogli 43. Røine hyttefelt 45. Hølaløkka 52. Liertoppen 59. Mester Grønn 63. Alpharma 50. Tangen 58. Lille Valle 100. Gjenvinningstasjon 11. ASVO Kjellstad 1. Holtsmark golf 61. Holtsmark hotell 58. Linnesvollen, del av 51. Bergfløtt Lierstranda Forhåndshøringsuttalelsene og rådmannens oppsummering og kommentarer følger som vedlegg 7. Skriftlige merknader utover forhåndshøringsuttalelser Merknader vedrørende kommuneplanens arealdel som har blitt mottatt etter forrige behandling i kommuneplanutvalget 12/2-09 følger som vedlegg 8. Rådmannen knytter generelt ingen kommentarer til merknadene, men gjør oppmerksom på følgende forhold: Ny planlov Plandelen av ny plan- og bygningslov ble vedtatt. 5. juni Den nye loven kan settes i verk fra 1. juli Liers kommuneplan vil bli framstilt og sluttbehandlet etter den nye loven. Hensynssoner innføres som nytt begrep i loven. Hensynssonene, som defineres av kommunene, skal vise hensyn og restriksjoner som har betydning for bruken av areal. Eksempel på dette er soner som viser fare for flom, ras, kvikkleire og støy. Miljørisiko kan også være grunnlag for fastsetting av hensynssone. Det kan fastsettes sone med krav om felles planlegging for flere eiendommer, herunder med særlige samarbeids- eller eierformer samt omforming og fornyelse. Det kan angis flere soner for samme areal. Flere av Den nye loven åpner for å kunne ivareta flere miljøhensyn gjennom planene. Kommunene kan stille krav om fleksible og miljøvennlige energiløsninger i forbindelse med ny utbygging. Det vil si at kommunen kan kreve at det legges til rette for vannbåren varme. Ny lovtekst vedrørende kommuneplan følger som vedlegg 11. Planforslaget For beskrivelse av planforslaget henvises det til planbeskrivelsen, vedlegg 1. I det etterfølgende redegjør rådmannen nærmere for viktige elementer og for valg og vurderinger som ligger til grunn for planforslaget. Lierstranda I denne sammenheng benevnes områdene fra Brakerøya til Gilhus som Lierstranda. Planfakta om Lierstranda:

9 Områdets størrelse: 900 daa Byggeområde: 700 daa Friområde: 200 daa Næringsområde: m2 Antall boenheter: Planen innebærer en transformasjon/utbygging i fire faser: 1. Gilhus næring, ca 82 daa 2. Rom Eiendom, ny fylling næring, ca 42 daa 3. Tømmerterminalen ca 130 daa bolig eller blandet bebyggelse 4. Gilhusbukta, ca 120 daa blandet bebyggelse 5. Områdene innenfor, ca 300 daa blandet bebyggelse I plankartet er utbyggingsområdene på Lierstranda vist med den generelle kategorien Bebyggelse og anlegg. Dette er en hovedkategori som omfatter alle vanlige utbyggingsformål bolig, næring, handel, med mer. Planforslaget bygger på et framtidsbilde av Lierstranda som et område preget av fjordbyens kvaliteter. Grønne Lier er det sentrale element i kommuneplanen. Planen for Lierstranda vil sikre Grønne Lier gjennom å ivareta vekst og avlaste andre områder. En viktig forutsetning er at det gjennomføres en helhetlig miljøopprydding i hele området. Planen legger opp til en gradvis transformasjon til bolig- og næringsformål med vekt på allmennhetens tilgang til strandsonen og en sikring av naturområdene. Planleggingen ivaretar en helhetlig areal og transport og miljøløsning. Dette innebærer: Etablere et nasjonalt miljøfyrtårn: Opprydding, miljøkrav, strandsonen, grønn nyskapende og lønnsom næring Regionalt: Grønn buffer mellom Oslo og Drammen, tettere kobling mot Osloregionen, spiskammers, ta ansvar og helhetlig kollektivt grep Lokalt: Grønt og lønnsomt. Bo og arbeide nært kollektivknutepunkt, god arbeidsplassdekning i kommunen, kompetansekrevende og arbeidskraftintensiv virksomhet Planen innebærer en transformasjon/utbygging i fire faser: 1. Gilhus næring, ca 82 daa Rom Eiendom, ny fylling næring, ca 42 daa 2. Tømmerterminalen ca 130 daa bolig eller blandet bebyggelse 3. Gilhusbukta, ca 120 daa blandet bebyggelse 4. Områdene innenfor, ca 300 daa blandet bebyggelse Neste fase i planarbeidet på Lierstranda vil være utarbeidelsen av mer detaljert arealplan. Det kan gjøres i form av enten kommunedelplan eller områdereguleringsplan. I tillegg vil det foregå felles planleggingsarbeid innenfor det regionale samarbeidsprosjektet Buskerudbyen. Vestmarka og Kjekstadmarka Rådmannen foreslår at kommuneplanbestemmelsene for Vestmarka og Kjekstadmarka bringes i samsvar med reglene i ny markalov.

10 Arealbruksformålet i plankartet blir LNF-område med tillegg av hensynssone med særlig hensyn til friluftsliv. I tillegg vises markagrensen. Lier kommune bør når kommuneplanen er vedtatt fremme forslag til endring av markagrensen i markaloven slik at den blir i samsvar med kommuneplanens arealdel. Markagrensen er foreslått endret i tråd med langsiktig arealstrategi ved at utvidelsen av næringsområdet på Gjellebekk/ Gunnaråsen 59. Mester Grønn og de bebodde boligeiendommene Snekkerstua, Gulliksrud og Brenna legges utenfor markagrensen. Finnemarka I kommuneplan var grensen mot Finnemarka vist som Utbyggingsgrense mot Finnemarka. Denne gang er den vist som Markagrense i samsvar med forskrift for framstilling av kommuneplankartet. Hele Finnemarka vises som sone med særlige hensyn til friluftsliv for på samme måte som i kommuneplan å synliggjøre Finnemarka i forhold til jordbruksområdene i Lierdalen. Rådmannen foreslår at det opprettes byggeområde for idrettsanlegg tre steder i området Eggevollen Eiksetra. Lierelva For å synliggjøre Lierelva som livsnerve i grønne Lier vises en sone langs Lierelva som hensynssone viktig naturområde langs hele Lierelva. I gjeldende kommuneplan er den vist som viktig naturområde fra fjorden opp til Hegg. Nytt sykehjem På bakgrunn av gjennomført strategifase som konkluderte med at Frogner sykehjem på sikt legges ned som sykehjem har kommunestyret i sak 50/2006 vedtatt å bygge nytt sykehjem, som erstatning for Frogner. Mulige lokaliseringsalternativer skal søkes avklart gjennom rulleringen av kommuneplanen. Gjennom programmeringsfasen, som skal være avsluttet innen utgangen av 2009, skal det avklares om det er behov utover dagens 34 plasser. Regjeringens samhandlingsreform om samarbeid mellom en eller flere kommuner og helseforetakene betyr at det kan være aktuelt med interkommunale løsninger og at tomtealternativer i Lier må kunne romme det. De lokaliseringsalternativer som ble vurdert som aktuelle for et nytt sykehjem ved behandlingen av kommunestyresak 50/2006, var Frogner, Gifstad, Gullaug og Tranby. I tillegg er det aktuelt å se på Lier sykehus som et alternativ. Omsorgsplan 2018 slår fast at det endelige tomtevalget bør skje gjennom programmeringsfasen. Imidlertid er rådmannens vurdering at en lokalisering på Gullaug anses som det mest tjenelige. Der vil det ligge til rette for å etablere regionale løsninger, blant annet innenfor rehabilitering og intermediære løsninger i samhandling med helseforetaket. Det siste bli enklest dersom Helse Sør-Øst etablerer sykehus på Gullaug, men vil også være mulig om sykehus ikke blir etablert der. Gjennom Omsorgsplan 2018 er det vedtatt at det i tillegg til nytt sykehjem skal utvikles helhetlige gode bo,- og omsorgsmiljøer for eldre og andre med omsorgsbehov

11 trygghetsentra. Antall mulige trygghetssentra og lokaliseringsalternativer for disse, bør fastsettes som en del av rulleringen av kommuneplanens tjenestedel. Ny hovedvei Reistad Lierbyen Kommuneplan viser ny hovedvei mellom Reistad og Lierbyen. Rådmannen foreslår en endring av traseen slik at veien går via det nye boligfeltet på Lier sykehus. Veien er viktig for å knytte boligområdene området Reistad Utsikten nærmere til Lierbyen slik at de kan styrke Lierbyen som senter og for å bedre kommunikasjonen innen Hegg skolekrets. Rådmannen foreslår at det knyttes rekkefølgebestemmelser til bygging av veien som en betingelse for videre utbygging i området Reistad Utsikten og Lier sykehus. Vilttrekk Gjellebekk Kommuneplanutvalget ba i møte 13/11-08 om å få utredet vilttrekk på Gjellebekk. I gjeldende kommuneplan er vilttrekket vist med symbol, en pil som markerer en omtrentlig trase`. Pilen har vist seg å ha liten gjennomføringskraft både i forhold til å reservere arealer frie for inngrep og når det gjelder etablering av vilttrekket. Vilttrekket forutsetter en planfri overgang over E-18. Statens vegvesen har ikke villet prioritere bygging av overgangen da de uttrykker tvil om korridoren vil virke etter hensikten. Rådmannen har engasjert viltøkolog Leif Kastdalen for å utrede hvordan korridoren må avgrenses og utformes for å fungere etter hensikten. Utredningen konkluderer med at store deler av den opprinnelig planlagte korridoren har blitt bygget ut eller planlegges bygget ut at funksjonaliteten av denne nå vil bli så dårlig at den ikke lenger kan anbefales. Det foreslås at overgang over E-18 isteden etableres ved nordøstre del av Damåsen for å tilrettelegge for en viltkorridor fra Kjekstadmarka ved Leirdalen, langs østre enden av Damtjern og over til verneområdene nord for E-18. Denne korridoren vil også fungere for vilt som krysser fra Kjekstadmarka til Damåsen vest for Damtjern. Dersom ervervsområdet i Hølaløkka tilbakeføres til LNF-område kan det bedre funksjonaliteten da korridoren vil virke bredere og viltet også kan bruke Hølaløkka underveis. Rådmannen foreslår at alternativet øst for Damtjern velges og at korridoren tilføres vestre del av næringsområdet Hølaløkka tilsvarende arealet av den viltkorridor som er satt av i den reguleringsplanen som gjelder for Hølaløkka. Det vil også øke buffersonen mellom næringsbebyggelsen og Damtjern spesielt visuelt. Rådmannen foreslår at det knyttes rekkefølgebestemmelser til de næringstomtene som berører viltets naturlige trekkveier for å sikre at tilfredsstillende viltkorridor er etablert før viltets bevegelsesmuligheter reduseres ytterligere. Det foreslås at det varsles bruk av utbyggingsavtale for å sikre gjennomføringen av viltkorridoren. Bruk av 11 8 Hensynssoner Plandelen til ny PBL sier dette om hensynssoner: Kommuneplanens arealdel skal i nødvendig utstrekning vise hensyn og restriksjoner som har betydning for bruken av areal. Hensyn og forhold som inngår i andre ledd bokstav a til e, skal

12 markeres i arealdelen som hensynssoner med tilhørende retningslinjer og bestemmelser. Det kan angis flere soner for samme areal. Til hensynssone skal det i nødvendig utstrekning angis hvilke bestemmelser og retningslinjer som gjelder eller skal gjelde i medhold av loven eller andre lover for å ivareta det hensynet sonen viser. Det kan fastsettes følgende hensynssoner: a) Sikrings-, støy- og faresoner med angivelse av fareårsak eller miljørisiko. Det kan gis bestemmelser som forbyr eller setter vilkår for tiltak og/eller virksomheter, jf. 1 6, innenfor sonen. b)sone med særlige krav til infrastruktur med angivelse av type infrastruktur. Det kan gis bestemmelser om krav til infrastruktur i et utbyggingsområde, både som forbud eller påbud med hjemmel i 11 9 nr. 3 og nr. 4. c) Sone med særlige hensyn til landbruk, reindrift, friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø, med angivelse av interesse. For randsonen til nasjonalparker og landskapsvernområder kan det, samtidig med fastsetting av verneforskrift for nytt verneområde eller revisjon av verneforskrift eller forvaltningsplan for etablerte verneområder, fastsettes bestemmelser for å hindre vesentlig forringelse av verneverdiene i verneområdet. Det kan gis retningslinjer om begrensninger av virksomhet og vilkår for tiltak for å ivareta interessen i sonen. Det kan gis retningslinjer om hvilke hensyn som skal vektlegges ved praktisering av annen lovgivning så langt kommunen er tillagt myndighet etter vedkommende lov. d) Sone for båndlegging i påvente av vedtak etter plan- og bygningsloven eller andre lover, eller som er båndlagt etter slikt rettsgrunnlag, med angivelse av formålet. Båndlegging i påvente av vedtak etter plan- og bygningsloven eller andre lover er tidsbegrenset til fire år, men kan etter søknad til departementet forlenges med fire år. e) Sone med krav om felles planlegging for flere eiendommer, herunder med særlige samarbeids- eller eierformer samt omforming og fornyelse. Bestemmelser til denne sonen kan fastsette at flere eiendommer i et område skal undergis felles planlegging og at det skal brukes særskilte gjennomføringsvirkemidler. Det kan også gis bestemmelser med hjemmel i 11 9 nr. 3 f) Sone hvor gjeldende reguleringsplan fortsatt skal gjelde. Rådmannen foreslår disse at disse hensynssonene brukes: Hensynssoner særlig hensyn til bevaring av friluftsliv : Vestmarka, Kjekstadmarka, Finnemarka, Fosskollen og Damåsen er vist som hensynssone friluftsliv. Hensynssoner særlig hensyn til bevaring av naturmiljø: En sone langs Lierelva, Gåsbekkravinen, Rundbråtanravinen og viltkorridoren på Gjellebekk er vist som hensynssone natur.

13 Hensynssoner særlig hensyn til bevaring av kulturlandskap: Kulturvernområdene i Kommuneplan er vist som hensynssone kulturvern/ landskap. Hensynssone med særlige krav til infrastruktur: Konsesjonsområdene for fjernvarme Lierbyen- Lier sykehus, Lierstranda, Gullaug og Frydenlund Åby er vist som hensynssone infrastrukturanlegg energiforsyning for å gi tilknytningsplikt. Hensynssone båndlegging for regulering: Området som ble båndlagt for regulering i Kommunedelplan for Ytre Lier er videreført som hensynssone båndlegging for regulering. Hensynssone båndlegging etter lov om naturvern: Båndlagte områder - Områder vernet etter lov om naturvern i Kommuneplan er videreført som Hensynssone båndlegging etter lov om naturvern. Av disse er hensynssone bevaring av naturmiljø og hensynssone krav til infrastruktur som egentlig er nye i dette forslaget til kommuneplanens arealdel. De andre fantes i en eller annen form også i Kommuneplan I følge intensjonene i ny planlov kunne det være ønskelig å vise hensynssoner for flomfare, skredfare, støysoner og kulturvern. På grunn av plankartets lesbarhet finner ikke rådmannen det forsvarlig å vise flere hensynssoner enn de som nå er med. Planbestemmelsene Planbestemmelsene er med unntak for kapittel 1 og 2 bygd opp med kapitler knyttet til arealformål i plankartet. De ulike bestemmelsene har klart definerte virkeområder, og kapitlene er knyttet til arealformålene. Det er forsøkt å unngå at bestemmelser gjentas flere ganger. Bestemmelser som er ment å gjelde for flere arealformål, er derfor samlet i kapittel 2. Forslaget til nye kommuneplanbestemmelser bygger på ny plan- og bygningslov som trer i kraft 1. juli Loven har en del endringer med hensyn til inndelingen av arealformål. I tillegg gir den nye loven ikke lenger mulighet for å vedta lokale vedtekter, da disse nå skal inntas som bestemmelser til kommune- og reguleringsplaner. Lovendringene medfører en del endringer i forhold til gjeldende kommuneplanbestemmelser, blant annet blir bestemmelsene atskillig mer omfattende enn tidligere. Planbestemmelsene er detaljert omtalt i planbeskrivelsen, vedlegg 1. Innspill til arealbruksendringer Rådmannens anbefaling og begrunnelse Høvik krets 2. Espedal handelsgartneri, boligdelen Rådmannens forslag og begrunnelse: Området omdisponeres ikke fra LNF-område til bolig. Deler av området tas med som nytt område for næringsvirksomhet.

14 Videre fortetting og utvikling av Liers næringsliv ønskes lokalisert til blant annet aksen Amtmannsvingen Åby. Området vil bli liggende inneklemt mellom tung næringsvirksomhet og veier med stor trafikk og egner seg ikke til boligformål. Det bør omdisponeres til næring sammen med resten av gartneriet. Tunet på gården bør beholdes i LNF-området av hensyn til driften av resten av landrukseiendommen. 31. Vivelstad nordre Rådmannens begrunnelse: Området omdisponeres ikke fra LNF-område til bolig. Grunneieren har en rekke motforestillinger til forslaget til omdisponering. Rådmannen tar dette til etterretning. Gullaug krets 73. Mørkveien Rådmannens begrunnelse: Forslaget er i realiteten en søknad om endring av grensen mellom LNF-område og eksisterende byggeområde. Området er for lite til å ha betydning i forhold til langsiktig arealstrategi. Omdisponering av arealet har ikke konsekvenser som tilsier at det burde frarådes. Rådmannen anbefaler at området omdisponeres fra LNF til eksisterende boligområde. Hegg krets Rådmannens vurdering av Hegg skolekrets: Langsiktig areal strategi sier at et av Liers viktigste utviklingsområder er Lierbyen og Lier sykehus nevnes spesielt som ønsket utbyggingsområde. Kapasiteten på Hegg skole og Lierbyen ungdomsskole gir ikke rom for ytterligere boligbygging i kommuneplanperioden. 15. Lier sykehus Rådmannens forslag og begrunnelse: Området tas med som nytt område for bebyggelse og anlegg. Langsiktig arealstrategi nevner dette området spesielt som ønsket utbyggingsområde. Rådmannen anbefaler at området avgrenses så dyrket mark unntas fra byggeområdet. 17. Brastad Rådmannens forslag og begrunnelse: Området omdisponeres ikke fra LNF-område. Det er ikke kapasitet på Hegg og Lierbyen skoler, Lier sykehus prioriteres. Deler av området er dyrket mark. Området har uheldig landskapsvirkning. Deler av området er støyutsatt. Fylkesmannen varsler innsigelse. 20. Steinsveien Rådmannens forslag og begrunnelse: Området omdisponeres ikke fra LNF-område. Området ligger i et stort sammenhengende jordbruksområde. Små tilfeldig spredte boligfelt uten tilknytning til andre boligområder i det som skal være store sammenhengende LNFområder er svært uheldig. Kommuneplanen skal vise de store linjene i arealdisponeringen.

15 Fylkesmannen omgjorde kommunens vedtak om å tillate fradeling til boligformål da det ikke foreligger særlige grunner til å gi dispensasjon fra LNF-området. Rådmannen kan ikke se at det er tilført nye grunner som tilsier at omdisponering bør vurderes anderledes. Fylkesmannen varsler innsigelse utifra samordnet areal- og transport og kulturlandskap. Rådmannen kan ikke se at areal- og transport er relevant for et så begrenset område. Egge krets Rådmannens vurdering av Egge skolekrets: Det skal legges til rette for en balansert utvikling Egge skolekrets. Egge skole og Lierbyen ungdomsskole har ikke kapasitet til nye utbyggingsområder i tillegg til Torstadåsen. 41. Egge grustak Rådmannens forslag og begrunnelse: Området omdisponeres ikke fra LNF-område. Det er ikke kapasitet på Egge og Lierbyen skoler, Torstadåsen prioriteres. Utbygging kommer i konflikt med en meget viktig grusressurs. Fylkesmannen varsler innsigelse Oddevall krets Rådmannens vurdering av Oddevall skolekrets: Det skal legges til rette for en balansert utvikling i Oddevall krets. Oddevall skole har kapasitet til å motta elevene fra omkring 200 nye boliger. På Sylling skole vil det være kapasitet på ungdomstrinnene til å motta elever fra inntil 250 nye boliger. Område Od1 rundt Oddevall skole ligger i kommuneplanens arealdel i dag og kan gi plass til 50 boliger. Rådmannen foreslår at dette opprettholdes. 39. Sagtomta på Sjåstad Rådmannens forslag og begrunnelse: Området tas med som nytt område for boligbebyggelse. Det er ervervsområde i gjeldende kommuneplan. Næringsvirksomhet skal primært lokaliseres til andre deler av Lier. Endring fra erverv til boligområde er i samsvar med langsiktig arealstrategi. 7. Øvre Justad Rådmannens forslag og begrunnelse: Området omdisponeres ikke fra LNF-område. Det er ikke kapasitet på Oddevall skole og Sylling ungdomskole, utbygging av Oddevall Od1 og 39. Sagtomta på Sjåstad prioriteres. Området har eksponert beliggenhet. Forslaget er i strid med føringen om vern av de grønne dalsidene. Fylkesmannen varsler innsigelse ut fra hensynet til landskap, overordnet grønnstruktur og friluftsinteresser i Finnemarka samt samordnet areal- og transport. 56. Sjåstad Rådmannens forslag og begrunnelse: Området omdisponeres ikke fra LNF-område.

16 Området er dyrket mark. Utbygging gir uheldig inngrep i kulturlandskapet. Boligene får utrygg skolevei. Fylkesmannen varsler innsigelse på grunn av dyrket mark og viktig kulturlandskap. Sylling krets Rådmannens vurdering av Sylling skolekrets: Det skal legges til rette for lokalsenterutvikling i Sylling. Det er tilstrekkelig skolekapasitet på barne- og ungdomstrinnet til den utbygging som er foreslått. 26. Skustad søndre Rådmannens forslag og begrunnelse: Området omdisponeres ikke fra LNF-område med spredt boligbebyggelse. Øverskogen er LNF-område med mulighet for spredt boligbygging og praksis skal være at enkelttomter kan bygges ut der det kan gjøres i samsvar med Øverskogen som et variert landbruksområde. Små boligfelt vil bryte med dette både i forhold til områdets karakter og i forhold til forvaltningspraksis. Dagens praksis og bestemmelser vil for øvrig langt på vei gi rom for forslagstillerens utbyggingsønsker. 74. Iledalsveien Rådmannens forslag og begrunnelse: Området omdisponeres ikke fra LNF-område. Området ligger i et stort sammenhengende jordbruksområde. Små tilfeldig spredte boligfelt uten tilknytning til andre boligområder i det som skal være store sammenhengende LNFområder er svært uheldig. Kommuneplanens arealdel skal vise hovedtrekkene i arealbruken og ikke brukes som en del av saksbehandlingen i delesaker. Dersom det i slike tilfeller er ønskelig å tillate fradeling og det foreligger særlige grunner til å tillate det bør det gis dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Nordal krets: Rådmannens vurdering av Nordal skolekrets: Det skal legges til rette for en balansert utvikling i Nordal skolekrets. Skolen har kapasitet til å motta elevene fra omkring 250 nye boliger. Det er også tilstrekkelig kapasitet til dette på Tranby ungdomskole. Nordal skole har lavere elevtilgang enn ønskelig. Dette skyldes at mange elever i bosatt i Nordal krets går på andre skoler. Dette gjør boligbygging til et svært usikkert virkemiddel. Nordal mangler mulighet til å utvikle et naturlig grendesenter eller lignende som kan styrke lokalsamfunnet. 16. Bakkeløkka Rådmannens forslag og begrunnelse: Området omdisponeres ikke fra LNF-område. Området ligger i et landbruks og skogområde uten tilknytning til andre boligområder. Utbygging gir uheldig inngrep i landskapet og krever omfattende infrastrukturutbygging. Fylkesmannen varsler innsigelse. 25. Langenga

17 Rådmannens forslag og begrunnelse: Området tas med som nytt område for boligbebyggelse. Det er ønskelig å legge til rette for boligbygging i Nordal krets. Langenga har færrest negative konsekvenser. Fylkesmannen har innsigelse på grunn av hensynet til kulturlandskapet. Rådmannen foreslår at området begrenses slik at kulturlandskapet med dyrket mark og kulturminner bevares. 30. Sørsdal Rådmannens forslag og begrunnelse: Området omdisponeres ikke fra LNF-område. Området ligger i et landbruks og skogområde uten tilknytning til andre boligområder. Utbygging gir uheldig inngrep i landskapet og krever omfattende infrastrukturutbygging. Fylkesmannen varsler innsigelse ut fra overordnet grøntstruktur, landskap og samordnet arealog transport. 64. Liverud Rådmannens forslag og begrunnelse: Området tas med som nytt område for boligbebyggelse. Dette er et mindre område som er boligeiendom i dag og som ligger i tilknytning til et eksisterende boligområde i kommuneplanens arealdel og i praksis er en utvidelse av dette. Vesentlige landbruks-, natur-, eller friluftsinteresser berøres ikke. Fylkesmannen varsler innsigelse ut fra hensynet til samordnet areal og transport og trafikkfarlig skolevei. Rådmannen kan ikke se at dette er relevant for et så begrenset område. Hallingstad krets: Rådmannens vurdering av Hallingstad skolekrets: Det legges til rette for lokalsenterutvikling på Tranby. Skolen har kapasitet til å motta elevene fra omkring 300 nye boliger. Det er også tilstrekkelig kapasitet til dette på Tranby ungdomskole. 42. Høgda Rådmannens forslag og begrunnelse: Området omdisponeres ikke fra LNF-område. Det er en forutsetning i Tranbyutbyggingen at Josef Kellers vei skal være grensen mellom bebyggelse og skog. Området på denne siden av veien er et viktig friluftsområde med viktige verneverdier. Med denne plasseringen vil ikke området bidra til lokalsenterutviklingen på Tranby. Fylkesmannen varsler innsigelse ut fra rikspolitiske retningslinjer for barn- og unges interesser. 44. Båhusveien Rådmannens forslag og begrunnelse: Området tas med som nytt område for boligbebyggelse. Dette er et mindre område som ligger i tilknytning til et eksisterende boligområde i kommuneplanens arealdel og i praksis er en utvidelse av dette. Vesentlige landbruks-, natur-, eller friluftsinteresser berøres ikke Tranby idrettspark Rådmannens forslag og begrunnelse: Området tas med som nytt område for boligbebyggelse.

18 Området ligger allerede i et område som i kommuneplanen er disponert til boligområde, erverv, friområde og offentlig bebyggelse. Den interne fordelingen mellom disse formålene behøver ikke behandles i kommuneplanen, men avgjøres i reguleringsplan. Rådmannen tar kommuneplanutvalgets vedtak 12/2-09 til etterretning. Samlet vurdering av Heia krets: Det skal legges til rette for lokalsenterutvikling på Lierskogen. Heia skole har kapasitet til 150 nye boliger. Det tilsvarer den utbyggingen det er tilrettelagt for i kommuneplanen i dag, men det er usikkert om den vil ha kapasitet til ytterligere utbyggingsområder. Tranby ungdomsskole vil ha kapasitet til elever fra ytterligere 450 boliger. Ekebergfeltet ligger inne som framtidig boligområde i gjeldende kommuneplan. Rådmannen mener Ekebergfeltet bør prioriteres i utbyggingsrekkefølgen på Lierskogen. 3. Solvang Rådmannens forslag og begrunnelse: Området omdisponeres ikke fra LNF-område. Det er ikke tilstrekkelig skolekapasitet på Heia skole. 57. Skogli Rådmannens forslag og begrunnelse: Området omdisponeres ikke fra LNF-område. Det er ikke tilstrekkelig skolekapasitet på Heia skole. Fylkesmannen varsler innsigelse ut ifra at dette er en uheldig utviklingsretning med hensyn til ivaretakelse av overordnet grøntstruktur mot Asker. Rådmannen er uenig i at boligområdet vil gjøre noe inngrep i overordnet grøntstruktur mot Asker. 6. Sivilforsvarstomta Rådmannens forslag og begrunnelse: Området omdisponeres ikke fra byggeområde offentlig bebyggelse. Det er ikke tilstrekkelig skolekapasitet på Heia skole. Området ligger avsides til og kan ikke bidra til tettstedsutvikling på Lierskogen. Området ligger inne i et landbruks- og skogområde uten tilknytning til andre boligområder. Fylkesmannen varsler innsigelse ut fra hensynet til samordnet areal og transport. 55. Kjenner Rådmannens forslag og begrunnelse: Området tas med som nytt område for boligbebyggelse. Dette er et mindre område som ligger i tilknytning til et eksisterende boligområde i kommuneplanens arealdel og i praksis er en utvidelse av dette. Vesentlige landbruks-, natur-, eller friluftsinteresser berøres ikke. Næringsområder 2. Espedal handelsgartneri Rådmannens forslag og begrunnelse: Området tas med som nytt område for næringsvirksomhet.

19 Langsiktig arealstrategi slår fast at eksisterende næringsliv må gis god mulighet til utvikling og ekspansjon og videre fortetting og utvikling av Liers næringsliv ønskes lokalisert til blant annet aksen Amtmannsvingen Åby. Gartneri er produktivt landbruksareal og må sidestilles med dyrket mark. Arealenes produksjonspotensiale er imidlertid mer utsatt for samfunnsendringer enn vanlig åpen dyrket mark. Dette gjør fleksibiliteten liten når energikrevende veksthusproduksjon av miljømessige eller økonomiske grunner må opphøre. Det er likevel rådmannens syn at gartnerier som hovedregel skal sidestilles med dyrket mark og ikke tillates omdisponert til andre utbyggingsformål. Rådmannen legger ved sin anbefaling vekt på at arealet ligger i et område der Lier kommune ønsker at utviklingen av eksisterende næringsliv skal finne sted, aksen Amtmannsvingen - Åby. Skal dette kunne følges opp må det omdisponeres dyrket mark, gartnerier eller boliger. Fylkesmannen varsler mulig innsigelse da gartneri omgjøres til næring. 23. Åby Rådmannens forslag og begrunnelse: Området tas med som nytt område for næringsvirksomhet. Eksisterende næringsliv må gis god mulighet til utvikling og ekspansjon og videre fortetting og utvikling av Liers næringsliv ønskes lokalisert til blant annet aksen Amtmannsvingen Åby. Området har begrenset verdi som jordbruksareal. Statens vegvesen varsler innsigelse på grunn av at området er båndlagt i Kommunedelplan for Hovedvegsystemet i ytre Lier. Rådmannens kommentar: Båndleggingen opprettholdes i forslaget til kommuneplanens arealdel og det er ikke grunnlag for innsigelse. 45. Hølaløkka Rådmannens forslag og begrunnelse: Planbestemmelsene for området endres så det åpnes for handel med plasskrevende varer. Eksisterende næringsliv må gis god mulighet til utvikling og ekspansjon og videre fortetting og utvikling av Liers næringsliv ønskes lokalisert til blant annet Gjellebekk/ Gunnaråsen. Handel med plasskrevende varer bør lokaliseres med god tilgjengelighet til E-18 for å redusere belastningen på det lokale veinettet. Det er ikke ønskelig å lokalisere handel med plasskrevende varer i byutviklingsområdet Lierstranda, i kommunesenteret Lierbyen eller i Liers lokalsentra. Det foreslås viltkorridor for at hjortevilt skal kunne bevege seg mellom Kjekstadmarka og Vestmarka. Rådmannen foreslår at overgang over E-18 etableres ved nordøstre del av Damåsen for å tilrettelegge for en viltkorridor fra Kjekstadmarka ved Leirdalen, langs østre enden av Damtjern og over til verneområdet Gjellebekkmyrene nord for E-18. Denne korridoren vil også fungere for vilt som krysser fra Kjekstadmarka til Damåsen vest for Damtjern. Rådmannen foreslår at korridoren tilføres vestre del av næringsområdet Hølaløkka tilsvarende arealet av den viltkorridor som er satt av i den reguleringsplanen som gjelder for Hølaløkka. Det vil også øke buffersonen mellom næringsbebyggelsen og Damtjern spesielt visuelt. Rådmannen foreslår at det knyttes rekkefølgebestemmelser til de næringstomtene som berører viltets naturlige trekkveier for å sikre at tilfredsstillende viltkorridor er etablert før viltets bevegelsesmuligheter reduseres ytterligere. Det foreslås at det varsles bruk av utbyggingsavtale for å sikre gjennomføringen av viltkorridoren. Fylkesmannen varsler innsigelse ut fra plass- og arealkrevende handelsvirksomhet i strid med fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur og rikspolitiske bestemmelser for kjøpesentre. Rådmannens kommentar: Fylkesdelplanen og de rikspolitiske bestemmelsene gjelder ikke plasskrevende varer.

20 52. Liertoppen kjøpesenter Rådmannens forslag og begrunnelse: Ervervsområdet der kjøpesenteret ligger utvides ikke. Utvidelse av kjøpesenteret kan være i strid med målsettingen om utvikling av kommunesenteret Lierbyen. Utvidelse av kjøpesenteret er i strid med fylkesdelplan for handel og senterstruktur og rikspolitiske bestemmelser om kjøpesentre. Området der eksisterende kjøpesenter ligger endres til formål eksisterende kjøpesenter. Planbestemmelsene for området endres så det åpnes for kjøpesenter. Fylkesmannen varsler innsigelse mot endring fra friområde til kjøpesenter. 59. Mester Grønn Rådmannens forslag og begrunnelse: Ervervsområdet utvides med 32 daa av østre del av forslaget. Vestre del omdisponeres ikke. Endringen danner grunnlag for forslag til endring av markagrensen for Oslomarka. Eksisterende næringsliv må gis god mulighet til utvikling og ekspansjon og videre fortetting og utvikling av Liers næringsliv ønskes lokalisert til blant annet Gjellebekk/ Gunnaråsen. Markagrensen med unntak av eventuelle justeringer i Gjellebekk/ Gunnaråsen området endres ikke. Markagrensen bør endres så den følger den faktiske skoggrensen. Østre del av foreslått område er dyrket mark og bør ligge utenfor marka.. Vestre del er skog og bør fortsatt være en del av Oslomarka. Fylkesmannen varsler innsigelse fordi arealet ligger innenfor markagrensen. Rådmannen foreslår at Lier kommune fremmer endring av markagensen her. 63. Alpharma Rådmannens forslag og begrunnelse: Planbestemmelsene for området endres så det åpnes for handel med plasskrevende varer. Eksisterende næringsliv må gis god mulighet til utvikling og ekspansjon og videre fortetting og utvikling av Liers næringsliv ønskes lokalisert til blant annet Gjellebekk/ Gunnaråsen. Handel med plasskrevende varer bør lokaliseres med god tilgjengelighet til E-18 for å redusere belastningen på det lokale veinettet. Det er ikke ønskelig å lokalisere handel med plasskrevende varer i byutviklingsområdet Lierstranda, i kommunesenteret Lierbyen eller i Liers lokalsentra. Rådmannen fraråder detaljhandel da det er i strid med fylkesdelplan for handel og senterstruktur. Det foreslås viltkorridor for at hjortevilt skal kunne bevege seg mellom Kjekstadmarka og Vestmarka. Rådmannen foreslår at overgang over E-18 etableres ved nordøstre del av Damåsen for å tilrettelegge for en viltkorridor fra Kjekstadmarka ved Leirdalen, langs østre enden av Damtjern og over til verneområdet Gjellebekkmyrene nord for E-18. Denne korridoren vil også fungere for vilt som krysser fra Kjekstadmarka til Damåsen vest for Damtjern. Rådmannen foreslår at korridoren tilføres vestre del av næringsområdet Hølaløkka tilsvarende arealet av den viltkorridor som er satt av i den reguleringsplanen som gjelder for Hølaløkka. Det vil også øke buffersonen mellom næringsbebyggelsen og Damtjern spesielt visuelt. Rådmannen foreslår at det knyttes rekkefølgebestemmelser til de næringstomtene som berører viltets naturlige trekkveier for å sikre at tilfredsstillende viltkorridor er etablert før viltets bevegelsesmuligheter reduseres ytterligere. Det foreslås at det varsles bruk av utbyggingsavtale for å sikre gjennomføringen av viltkorridoren.

21 Fylkesmannen varsler innsigelse da handelsvirksomhet i strid med fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur og rikspolitiske bestemmelser for kjøpesentre. Rådmannens kommentar: Fylkesdelplanen og de rikspolitiske bestemmelsene gjelder ikke plasskrevende varer. 50. Tangen i Sandakerelva Rådmannens forslag og begrunnelse: Området omdisponeres ikke fra LNF-område. Området ligger inne i et større LNF-område der det vil være uheldig med omdisponering. Det er også uheldig i forhold til vassdragsvern og flom. En entreprenørbedrift har i dag tilhold på området. Omdisponering til næring vil åpne for utvikling til andre typer virksomhet. Fylkesmannen varsler innsigelse av hensyn til vassdragsinteresser. 58. Lille Valle Rådmannens forslag og begrunnelse: Området nord for bekken tas med som nytt næringsområde. Området sør for bekken omdisponeres ikke fra LNF. Eksisterende næringsliv må gis god mulighet til utvikling og ekspansjon, men videre fortetting og utvikling av Liers næringsliv ønskes lokalisert til andre steder. Forslaget bygger på et prosjekt for utvidelse av eksisterende virksomhet som er ønsket, men kommuneplanen gir ingen mulighet til å begrense det til dette. Området nord for bekken ligger naturlig til for utvidelse av næringsområdet og har liten jordbruksverdi. Området sør for bekken har stor jordbruksverdi og er del av et større sammenhengende jordbruksområde. Det er også viktig å bevare bekkedraget. ` 100. Gjennvinningsstasjon alt.1. Hårberg 112. Gjennvinningsstasjon alt.4. Lyngås grustak Rådmannens forslag og begrunnelse: Begge alternativene tas med i høringsutkastet som andre typer nærmere angitt bebyggelse og næring. Det gjenstår to alternativer til tomt for gjenvinningsstasjon og flishuggeri. Begge alternativer er godt egnet til formålet. Begge alternativene har vesentlige negative konsekvenser og kan bli møtt med innsigelse. Det er viktig at begge alternativer er med til offentlig ettersyn for å avklare hvilket som kan realiseres. Fylkesmannen varsler innsigelse til alt 1 da det består av dyrket mark og ligger i et viktig landbruksområde ASVO Kjellstad Rådmannens forslag og begrunnelse: Området omdisponeres fra LNF til næringsvirksomhet. Området reduseres til det arealet som er i bruk til arbeidstrening i dag. Fylkesmannen varsler innsigelse da det er dårlig plassert i forhold til viktige jordbruksarealer. 1. Holtsmark golf Rådmannens forslag og begrunnelse: Området omdisponeres ikke fra LNF-område. Området er midlertidig omdisponert i dag. Rådmannen ser det som en hensiktsmessig ordning. Det er ingen tungtveiende samfunnsinteresser som tilsier at området burde omdisponeres permanent fra jordbruk til golfbane. Fylkesmannen varsler innsigelse da det er dyrket mark.

22 61. Holtsmark hotell Rådmannens forslag og begrunnelse: Området omdisponeres fra idrettsanlegg til næringsområde. Rådmannen er enig i at det bør legges til rette for utvikling av turistnæring som bygger på lokale attraksjoner og aktivitetstilbud så lenge det ikke går ut over andre viktige hensyn. 65. Linnesvollen Rådmannens forslag og begrunnelse: Eksisterende friområde utvides ikke. Ubebygde arealer som brukes til ridebaner og paddocker bør fortsatt være LNF slik at ikke ytterligere arealer bygges ned Eiksetra Rådmannens forslag og begrunnelse: Området omdisponeres fra LNF til idrettsanlegg. Det er en målsetting å kunne utføre bygge- og anleggstiltak for å legge bedre til rette for friluftsliv på Eiksetra. Tyngre tiltak det ikke er ønskelig å gi adgang til ellers i Finnemarka bør avgrenses til et eget område Skistadion ved Damvannet Rådmannens forslag og begrunnelse: Området omdisponeres fra LNF til framtidig idrettsanlegg. Det er en målsetting å kunne bygge et fullverdig konkurranseanlegg for langrenn og skiskyting med parkering i området. Tyngre tiltak det ikke er ønskelig å gi adgang til ellers i Finnemarka bør avgrenses til et eget område. Anlegget bør plasseres så det ikke ødelegger viktige natur-, friluftslivs- og landskapskvaliteter ved Garsjø og Damvannet og på et snøsikkert sted i tilknytning til Eikseterveien Eggevollen Rådmannens forslag og begrunnelse: Området omdisponeres fra LNF til idrettsanlegg. Området dekker eksisterende parkering og skiskytteranlegg på Eggevollen. Det er lagt inn utvidelsesmuligheter. Tyngre tiltak det ikke er ønskelig å gi adgang til ellers i Finnemarka bør avgrenses til et eget område Vilttrekk. Gjellebekk Det foreslås viltkorridor for at hjortevilt skal kunne bevege seg mellom Kjekstadmarka og Vestmarka. Viltkorridoren vises som LNF-område med hensynssone særlig hensyn til viktig naturområde. Rådmannen foreslår at overgang over E-18 etableres ved nordøstre del av Damåsen for å tilrettelegge for en viltkorridor fra Kjekstadmarka ved Leirdalen, langs østre enden av Damtjern og over til verneområdet Gjellebekkmyrene nord for E-18. Denne korridoren vil også fungere for vilt som krysser fra Kjekstadmarka til Damåsen vest for Damtjern. Rådmannen foreslår at korridoren tilføres vestre del av næringsområdet Hølaløkka tilsvarende arealet av den viltkorridor som er satt av i den reguleringsplanen som gjelder for Hølaløkka. Det vil også øke buffersonen mellom næringsbebyggelsen og Damtjern spesielt visuelt.

23 Rådmannen foreslår at det knyttes rekkefølgebestemmelser til de næringstomtene som berører viltets naturlige trekkveier for å sikre at tilfredsstillende viltkorridor er etablert før viltets bevegelsesmuligheter reduseres ytterligere. Det foreslås at det varsles bruk av utbyggingsavtale for å sikre gjennomføringen av viltkorridoren. 51. Bergfløtt, institusjon Rådmannens forslag og begrunnelse: Området omdisponeres ikke fra LNF område. Institusjonen driver et viktig sosialt arbeid og virksomheten bør sikres rammer for videre drift. Rådmannen legger vekt på vern av dyrket mark og fraråder omdisponering. Rådmannen har henvendt seg til forslagstiller for å drøfte om institusjonen kan sikres driftsmuligheter uten å forbruke dyrket mark, men har så langt ikke kommet videre i en dialog rundt dette. 43. Røine Søndrefritidsboliger Rådmannens forslag og begrunnelse: Området omdisponeres ikke fra LNF område. Det knytter seg sterke friluftslivs- og naturverninteresser til hele Finnemarka. Inngrep som ikke tilrettelegger for idrett eller friluftsliv for allmennheten eller er en del av skogsdriften bør unngås. Lier kommune har praktisert forbud mot bygging av nye fritidsboliger i hele kommunen. Rådmannen ser ikke at det foreligger gode grunner til å endre denne praksisen. Fylkesmannen varsler innsigelse ut fra viktige regionale friluftslivsinteresser tilknyttet Finnemarka. 4. Flytting av småbåthavn fra Gilhusbukta Rådmannens forslag og begrunnelse: Det vises område for småbåthavn på Lierstranda. Det bør legges til rette for at småbåthavnen kan flyttes når Gilhusbukta fylles ut. 49. Storsteinsfjell Skimten m/ Eikjuvet 66. Gjevlekollen - Slettfjell 67. Tverråsen 68. Flagret Furudammen Stormoen 72. Trettekollen Rådmannens forslag og begrunnelse: De foreslåtte områdene vises ikke som sone med særlige hensyn til viktig naturområde. Hele Finnemarka vises som sone med særlige hensyn til friluftsliv. Det kan ikke gjennom bestemmelser til hensynssone legges restriksjoner på landbruksvirksomhet som skogbruk. Rådmannen kan ikke se at sone med særlige hensyn til viktig naturområde vil ha noen praktisk betydning for vern utover det skogloven allerede gir. Finnemarka bør vises som et helhetlig område og ikke deles opp i flere forskjellige hensynssoner. 69. Gåsebekkravinen 71. Rundbråtan ravinen. Rådmannens forslag og begrunnelse: Områdene vises som sone med særlige hensyn til viktig naturområde.

24 Det er viktig at verneverdiene knyttet til ravinedalene synliggjøres i plankartet og de skiller seg ut fra jordbruksområdene for øvrig. Det kan ikke gjennom bestemmelser til hensynssone legges restriksjoner på landbruksvirksomheten. Hensynssonen vil være retningsgivende for hvordan søknader om tiltak i områdene skal vurderes. Dette kan være viktig ved behandling av søknader om for eksempel oppfylling og bakkeplanering. 70. Edellauvskogen mellom Tronbergfjella og Bygdetunet Rådmannens forslag og begrunnelse: Området vises ikke som sone med særlige hensyn til viktig naturområde. Det finnes flere områder i Lier med tilsvarende naturverdier. Det bør foretas en helhetlig registrering og vurdering av disse før det avgjøres hvilke som bør vises på plankartet. Det vil bli for tilfeldig å vise bare dette Naturområde Gjellebekk 108. Naturområde Damtjern/Fosskollen/ Rådmannens forslag og begrunnelse: Områdene vises som sone med særlige hensyn til friluftsliv. Forslaget ble fremmet av kommuneplanutvalget. Områdene står i en særstilling som nærfriluftsområder for befolkningen. Det knytter seg sterke friluftslivsinteresser, landskaps- og naturverdier til områdene. Etter rådmannens vurdering er friluftsliv den dominerende interessen i områdene slik at sone med særlige hensyn til friluftsliv bør velges Hølaløkka til LNF Rådmannens forslag og begrunnelse: Områdene endres ikke fra framtidig ervervsområde til LNF-område. Eksisterende næringsliv må gis god mulighet til utvikling og ekspansjon og videre fortetting og utvikling av Liers næringsliv ønskes lokalisert til blant annet Gjellebekk/ Gunnaråsen. Handel med plasskrevende varer bør lokaliseres med god tilgjengelighet til E-18 for å redusere belastningen på det lokale veinettet. Det er ikke ønskelig å lokalisere handel med plasskrevende varer i byutviklingsområdet Lierstranda, i kommunesenteret Lierbyen eller i Liers lokalsentra. Det foreslås viltkorridor for at hjortevilt skal kunne bevege seg mellom Kjekstadmarka og Vestmarka. Rådmannen foreslår at overgang over E-18 etableres ved nordøstre del av Damåsen for å tilrettelegge for en viltkorridor fra Kjekstadmarka ved Leirdalen, langs østre enden av Damtjern og over til verneområdet Gjellebekkmyrene nord for E-18. Denne korridoren vil også fungere for vilt som krysser fra Kjekstadmarka til Damåsen vest for Damtjern. Rådmannen foreslår at korridoren tilføres vestre del av næringsområdet Hølaløkka tilsvarende arealet av den viltkorridor som er satt av i den reguleringsplanen som gjelder for Hølaløkka. Det vil også øke buffersonen mellom næringsbebyggelsen og Damtjern spesielt visuelt. Rådmannen foreslår at det knyttes rekkefølgebestemmelser til de næringstomtene som berører viltets naturlige trekkveier for å sikre at tilfredsstillende viltkorridor er etablert før viltets bevegelsesmuligheter reduseres ytterligere. Det foreslås at det varsles bruk av utbyggingsavtale for å sikre gjennomføringen av viltkorridoren. Rådmannen mener dette er den beste helhetlige løsningen for næringsinteresser, vilttrekk og natur- og friluftslivsinteressene rundt Damtjern.

25 Krav om utredning av konsekvenser For kommuneplanens arealdel skal bare de delene av planen som fastsetter rammer for fremtidig utbygging og som innebærer endringer i forhold til gjeldende plan utredes. I praksis vil dette omfatte: nye områder avsatt til utbyggingsformål (dvs. omdisponering av tidligere LNF-områder) endret utbyggingsformål (f. eks. fra næring til bolig, fra råstoffutvinning til næring, nye veier eller baner osv.) åpning for spredt boligbygging i LNF-område, endringer i utfyllende bestemmelser kan også medføre utredningsplikt. Dette kan for eksempel gjelde der de utfyllende bestemmelsene for et område gir endret ramme (antall bygg) for spredt bolig- og fritidsbebyggelse, andre kriterier for lokalisering av ulik utbygging, rammer for utforming, utnytting, funksjonskrav m.m. av bygg, anlegg og arealbruk i eksisterende byggesone, uten at formålet eller avgrensning for sonen endres. Ved utarbeidelse eller revisjon av kommuneplanens arealdel er det viktig å avgrense konsekvensutredningen til spørsmål av betydning for å ta stilling til den aktuelle planen. Spørsmål som naturlig hører hjemme på et senere plannivå, for eksempel knyttet til senere utarbeidelse av reguleringsplan, skal ikke inngå i konsekvensvurderingene av oversiktsplaner. Konsekvensutredninger i kommuneplanen Vedtatt planprogram fastsetter hvilke konsekvenser som skal utredes ved arealbruksendringer: beredskapshensyn; flom- og rasfare, samfunnssikkerhet barn- og unges oppvekstvilkår friluftsliv nærmiljø helse forurensning og støy naturressurser; landbruk, massetak, grunnvann energibehov og energiløsninger muligheter og konsekvenser knyttet til lokalisering, utbyggingsmønster, utbyggingstakt, utnyttelsesgrad mv natur- miljø, biologisk mangfold og kulturmiljø/kulturminner landskap og grønnstruktur avgrensning av veksten av Drammen mot øst og nord transportbehov og trafikksikkerhet tettstedsutvikling Kommuneplanens arealdel vedtar ikke boligtall for de nye boligområdene. Den bestemmer bare hvilket areal som skal omdisponeres. Rammene som bestemmer boligtallet vedtas på reguleringsplanstadiet. Ved utredning av konsekvenser stipulerer rådmannen et boligtall for hvert enkelt område til bruk i beregningene. Dette tallet er flere steder høyere enn hva forslagstillerne selv oppgir som ønsket boligtall. Rådmannen mener det er viktig å basere beregningene på boligtall som har vist seg å være realistiske ved sammenlignbare utbyggingsområder de senere årene. Begrunnelsen for dette er at vi har erfaring fra at boligtallet har blitt økt betydelig fra kommuneplanstadiet til ferdigstillelse, og at konsekvensene av uforutsett øking av boligtallet kan være vanskelige å håndtere i ettertid. Konsekvenser av planforslaget Konsekvensutredningene finnes som egne vedlegg:

26 Konsekvensutredning Samlet, vedlegg 4. Konsekvensutredning områder som er med i rådmannens høringsutkast, vedlegg 5. Konsekvensutredning områder som er forkastet i rådmannens høringsutkast, vedlegg 6. De boligområdene som ligger inne i planforslaget gir en befolkningsvekst på 24 % frem til Gjennomsnittlig befolkningsvekst vil bli ca 2 % årlig i planperioden, og befolkningen vil øke med ca personer til nærmere ved utgangen av Befolkningsutviklingen er tilstrekkelig til å opprettholde elevtallene i alle skolene i kommunen. Dersom prognosen slå til vil det ikke være nødvendig å bygge noen nye skole i planperioden, men elevtallet i inntaksområdet til Lierbyen u-skole vil øke så mye at skolen ikke vil ha tilstrekkelig kapasitet. For øvrig henvises det til konsekvensutredningene. Rådmannens vurdering Arbeidet med revisjonen av Kommuneplanens arealdel inneholder mange vanskelige avveininger mellom hensyn som hver for seg er viktige og prioriterte. Men noen ganger må et valg tas og noen må settes til side til fordel for andre. Rådmannens forslag bygger på vurderinger i forhold til kommunens visjon Grønne Lier og langsiktig arealstrategi. Omfanget av nye boligområder er redusert for å tilpasses tilgjengelig skolekapasitet og en rimelig befolkningsvekst. Ved valg av nye boligområder er det lagt vekt på å unngå de områder som har størst negativ konsekvens for verdiene i visjon Grønne Lier. Behovet for nye næringsområder er stort og utviklingen av Lierstranda og Gullaug ligger langt fram i tid. Tilgangen til aktuelle nye næringsområder i de områder Lier ønsker næringsutvikling er begrenset i forhold til behovet for utvikling av lokalt næringsliv. Flere av de nye områdene ligger på dyrket mark og representerer en vanskelig avveining. Rådmannen mener foreliggende planforslag representerer en realistisk og ønsket utvikling basert på visjon Grønne Lier og langsiktig arealstrategi og skaffer virkemidlene som gjør at utviklingen kan styres i ønsket retning.

27

28 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2009/2150 Arkiv: 141 Saksbehandler: Jan Moen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 5/2009 Kommuneplanutvalg /2009 Miljøutvalget /2009 Kommunestyret Kommuneplan for Lier Samfunnsdel og tjenestedel. Første gangs behandling Rådmannens forslag til vedtak: Forslag til Kommuneplan for Lier , Samfunnsdel og tjenestedel legges ut til offentlig ettersyn. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Vedlegg: Utkast til Kommuneplan for Lier , Samfunnsdel og tjenestedel. Utredning: Rådmannen oversender Utkast til Kommuneplan for Lier , Samfunnsdel og tjenestedel til første gangs behandling. Utkastet er et arbeidsutkast som vil bli videre bearbeidet fram til oversending til kommunestyret med hensyn til layout, redigering, sammendrag og en oversikt over styringsindikatorer. Rådmannen vil også kunne innarbeide endringer som kommuneplanutvalget ønsker før utsending til kommunestyret slik at kommunestyret kan ta stilling til et fullstendig dokument. Prosess Planprogrammet ble vedtatt i kommunestyret og fastsetter hva som skal vurderes og konsekvensutredes i arbeidet med kommuneplanen.

29 Langsiktig arealstrategi ble vedtatt i kommunestyret 2/9-08 og skal danne grunnlaget for en framtidig overordnet og helhetlig arealpolitikk i Lier. Visjon vedtatt under behandlingen av langsiktig arealstrategi legge s til grunn for kommuneplanarbeidet og er innarbeidet i samfunnsdelen. Videre framdrift 1. Offentlig høring av kommuneplanutvalgets forslag, juni september Sluttbehandling i kommuneplanutvalget og kommunestyret, desember Det som er nytt i Kommuneplanen Klima og energi. Planforslaget har en tydelig klima- og miljøprofil. Kommuneplanen klargjør utfordringer og overordnede målsettinger og strategier, og er en konkretisering av det mandatet som er gitt i saken om energi- og klimaplan. Energi- og klimaplan vil utype satsingsområder og konkretisere tiltak i større bredde, og dermed klargjøre oppfølgingsmessige konsekvenser av målene. Energi og klimaplanen under utarbeidelse, og kommer til behandling før annengangs behandling av kommuneplanen. Førstegangsbehandlingen av kommuneplenen vil være førende for endelig utforming av forslaget til energi- og klimaplan. Folkehelse. Folehelsearbeid er tatt med som et nytt tema i kommuneplanens samfunnsdel i samsvar med at Stortingsmelding nr. 16 ( ) Resept for et sunnere Norge peker på at vi må vektlegge å forebygge mer for å reparere mindre. Tjenestedelen. Det er utarbeidet en strategisk tjenestedel i samsvar med planprogrammet, der det pekes på de utfordringer vi får som følge av endringer i samfunn og befolkning. Det er lagt vekt på at tjenestedelen ikke skal omhandle forhold som behandles i det årlige Handlingsprogrammet. I kapittel 2. Stedet vårt, vi som bor her og næringslivet er noen trekk ved Lier beskrevet. Underkapittel 2.1 handler om Lier kommune som sted. Visjonen Grønne Lier for alle innbyggere som kommunestyret vedtok i møte er inkludert her (2.1. 2). Den utdypingen som har fulgt visjonen i gjeldende kommuneplan ( Vi har bevart.... Vi kan oppleve.. Vi har utnyttet ressursene..) foreslås erstattet. Det nye forslaget dekker innholdet fra forrige plan og inkluderer i tillegg noen punkter som omhandler det gode liv. Utdypingene forslås skrevet som hele og selvstendige setninger som gir mening hver for seg. Det er behov for å følge opp om intensjonene i visjonen Det har vært lagt vekt på vurdere om det går an å knytte målbare kjennetegn som viser oss om vi gjør de riktige valgene og er på rett vei i forhold til visjonen og forståelsen av kravene den stiller oss overfor. Slike målbare kjennetegn kan både være hvordan folkehelse/levekårsstatistikken utvikler seg, hvor mange samarbeidsprosjekter vi har gjennomført, resultater av befolknings- og brukerundersøkelser, valgdeltakelse, dekar nedbygd matjord, dekar vernet areal, antall tapte kulturminner eller biologiske arter, antall opparbeidede møteplasser, tilrettelegging for fysisk aktivitet, gang/sykkelveier, utvikling mht. energiforbruk og transport osv.

30 Underkapittel 2.2 handler om menneskene som bor i Lier. Hva er likehetene og hva er forskjellene mellom Lier og naboene. Underkapittel 2.3 handler om næringsliv og arbeidsmarked. Kapittel 3 beskriver noen allmenne trender i samfunnsutviklingen som påvirker Lier kommune. Kapittel 4 inneholder føringer for planarbeidet. Her er Lier kommunes egen politikk uttrykt i Langsiktig arealstrategi og retningslinjer for utvidet medvirkning tatt med. I tillegg er ulike statlige føringer for arbeidet med kommunale planer tatt med. Bestemmelsene i Plan- og bygningsloven omtales ikke da den gjelder for all kommunal planlegging. Samfunnsdelen (Kapittel 5) Omhandler utfordringer og hovedmålsetninger knyttet til stedet, menneskene og næringslivet (inkl landbruk). 5.1 Grønne Lier for alle innbyggere stedet I kapitlet beskrives de hovedutfordringene vi står overfor i dag og fremover knyttet til vekst og vern, tettstedsutvikling, nærmiljø, bærekraftig utvikling, miljø, klima og transport. Kapittel 5.2 inneholder forslag til målsettinger for de samme områdene. Kapittel 5.3 Menneskene Kapitlet omtaler de viktigste utfordringene vi ser med hensyn til å skape et godt liv for Liers befolkning. Spesielt ser vi på folkehalsa, sosiale utfordringer, bl.a. som følge av at vi får flere eldre og flere innvandrere, frivillig arbeid og deltakelse i samfunnslivet, kompetanse og omstillingsevne. Kapittel 5.4 omhandler hvordan vi ønsker at folk i Lier skal ha det. Mål for hva vi vil oppnå for de ulike gruppene finner vi igjen under Tjenestedelen (kapittel 6). Kapittel 5.5 Næringsliv Kapitlet omhandler landbruk og annet næringsliv. Utfordringer og muligheter. Målene står også her i neste kapittel 5.6. Tjenestedelen (kapittel 6) Tjenestedelen peker på strategiske valg vi må gjøre med hensyn til tjenesteutviklingen vår fremover. Den omhandler følgende hovedkapitler 6.1 Kommuneorganisasjonen skal være åpen, veldrevet og konsistent 6.2 Gode systemer for styring og kvalitet 6.3 Bruker dialog og kommunikasjon. Der tjenestene møter menneskene 6.4 Samarbeid på tvers av kommuner, regioner, fylker og nasjoner 6.5 Offentlig Privat Samarbeid (OPS) 6.6 Behov for trygghet og krisehåndtering 6.7 Kommuneøkonomi og handlefrihet De enkelte kapitlene i tjenestedelen omtaler de særlige utfordringene vi mener å stå overfor og setter mål for utviklingen. Det siste hovedkapitlet i kommuneplanen er Oppfølging av kommuneplanen. Arealdelen er sendt som egen sak og med egen planbeskrivelse. De omtales ikke spesielt i Samfunnsdel og Tjenestedel.

31 Kommuneplan for Lier Utkast til Samfunnsdel og Tjenestedel Rådmannen Mai 2009

32 Innhold 1 INNLEDNING STEDET VÅRT, VI SOM BOR HER OG NÆRINGSLIVET Om Lier kommune Liers identitet Grønne Lier Menneskene Arbeidsmarked og næringsliv TRENDER SOM PÅVIRKER OSS Attraktivitetsutvikling Klima og miljø Åpen, verdistyrt og samfunnsansvarlig Nye former for samhandling og dialog FØRINGER FOR PLANARBEIDET Kommunens politikk Langsiktig arealstrategi Miljøkrav Statlige retningslinjer og pålegg Klima og miljø Fra reparasjon til forebygging folkehelseaspektet Rikspolitiske retningslinjer (RPR) Styrket jordvern SAMFUNNSDELEN Grønne Lier for alle innbyggere stedet Tettsted Nærmiljø Vekst og vern i Grønne Lier Et bærekraftig samfunn klima og miljø Transport Mål for stedet Grønne Lier i planperioden Menneskene Folkehelsa Sosiale utfordringer flere eldre flere innvandrere, Frivillig arbeid deltakelse i samfunnslivet Kompetanse og omstillingsevne Ønsket utvikling for de som bor i Lier- slik vil vi ha det! Næringsliv Landbruk Annet næringsliv Mål for næringslivsutviklingen i Lier i planperioden TJENESTEDELEN Kommuneorganisasjonen skal være åpen, verdidrevet og samfunnsansvarlig Klima og miljø Fra reparasjon til forebygging - folkehelseaspektet Gode systemer for styring og kvalitet Brukerdialog og kommunikasjon. Der tjenestene møter menneskene Endringer og tilpasninger behovet for nye strukturer Samhandling og nye samarbeidsformer skal øke kvaliteten og bedre effektiviteten på de kommunale tjenestene Det skal lønne seg å tilby riktig tiltak på riktig nivå til riktig tid Samarbeid på tvers av kommune, regioner, fylker og nasjoner Offentlig Privat Samarbeid (OPS) Behov for trygghet og krisehåndtering Kommuneøkonomi og handlefrihet OPPFØLGING AV KOMMUNEPLANEN Handlingsprogrammet Samhandling med lokalsamfunnene AREALDELEN

33 1 INNLEDNING Kommunene er gjennom plan- og bygningslovens 20-1 pålagt å utføre løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen innenfor kommunens grenser. Kommuneplanen skal bestå av en langsiktig del, som inneholder mål for utviklingen og arealdisponering i kommunen, og kortsiktig del med samordnet handlingsprogram for kommunens virksomheter. Minst en gang i hver valgperiode skal kommunestyret vurdere kommuneplanen samlet. Kommunestyret vedtok planprogram for Kommuneplan for Lier i møte Ny kommuneplan inneholder utviklingstrekk og utfordringer for samfunnsutviklingen generelt og for kommunens tjenesteyting. 2 STEDET VÅRT, VI SOM BOR HER OG NÆRINGSLIVET 2.1 Om Lier kommune Lier med Lierbyen som kommunesentrum, ligger sentralt på Østlandet og er en del av en funksjonell arbeidsmarkeds- og pendlingsregion med Oslo som sentrum. Kommunen er del av et felles boligmarked som omfatter et stort område vest for Oslo. Den sørlige delen av Lier er tett befolket og stedvis preget av tettbebyggelse og næringsvirksomhet. I sørvest er det sammenhengende tettbebyggelse fra grensen mot Drammen over Lierstranda til Vitbank, og på Lierskogen når Oslos tettsted inn i kommunen. I denne delen av kommunen ligger også kommunesentret Lierbyen og tettstedet Tranby. Begge stedene har stor befolkning og store boligfelt langs østsida av dalen fra Utsikten til Engersand. Hovedpreget er likevel landlig; en grønn dal med bebyggelse i dalsidene og inn mot Drammen i sør. I nord er dalen preget av jordbrukets kulturlandskap. Bebyggelsen ligger mer spredt og består av gårdsbebyggelse og spredt villabebyggelse. Det er mindre tettsteder i Sylling og på Sjåstad, og boligområder i Torstadåsen, på Gifstad og i Fagerliåsen. Lierdalen gir svært gode produksjonsmuligheter for landbruket. Det er få andre kommuner som har tilsvarende naturgitte ressurser, samtidig som de er så attraktive som bosted, eller for næringsvirksomhet. Store deler av Liers befolkning bor i et landskap preget av landbruk. Åsene på begge sider av dalen, Vestmarka, Finnemarka og Kjekstadmarka, er viktige områder for friluftsliv både for Liers befolkning og nabokommunene. Vestmarka og Kjekstadmarka omfattes av forslag til Markalov. Ved Holsfjorden og Drammensfjorden har allmennheten tilgang til strandområdene Liers identitet Lier har naturgitte kvaliteter som har gitt grunnlag for bosetting og næringsliv i et par tusen år. Menneskene i ulike tider har satt rike spor etter seg i form av kulturminner og overleverte 3

34 tradisjoner. Vi kan nevne St. Hallvard, Oslos skytshelgen, som levde sitt liv på Huseby. Der finner vi også de store gravhaugene vitner om fortiden. Andre kjente kulturminner i Lier er de store gravfeltene på Lierskogen og Hennum, Paradisbakkane og Høgdabakkane som er deler av landets første offentlige vei, kirkestedene som har aner tilbake til tidlig kristen tid og lystgårdene som vitner om kjøpmannsstandens ambisjoner, og sporene etter de som var mindre bemidlet. Kommunen har en sentral beliggenhet i forhold til kommunikasjoner, arbeidsmarked, utdanningstilbud og kulturtilbud. Det gjør Lier til en attraktiv bostedskommune med høy velferdsskår, og med et variert og innovativt næringsliv. Et av Liers særpreg er at det er landlig, men nær byen. Den grønne Lierdalen ligger i kort avstand både til Oslo og Drammen. Landbruket har stått og står fortsatt sterkt i kommunen. Lier bøndene har alltid ligget i forkant av utviklingen. Allerede på 1800-tallet ble det i jordbærsesongen kjørt Lier-bær med toget fra Lier stasjon til Christiania tidlig på morgenen for å bli solgt på markedene i hovedstaden. På ettermiddagen kom jordbærkoffertene i retur til Lier med toget. Lier-bøndene var tidlig ut med å ta i bruk drivhus. Kinakålen, rapidsalaten og potte-urter var liungene de første til å bringe til torgs. Denne evnen til bærekraftig nyskapning og omstilling har preget landbruket i Lier opp gjennom årene. Disse egenskapene og denne tradisjonen utgjør en viktig del av Liers identitet, og som vi vil ta vare på og utvikle videre i et langsiktig og helhetlig perspektiv Grønne Lier Kommunestyret vedtok i møte visjonen: Grønne Lier - for alle innbyggere. Landlig og livskraftig Visjonen vår er både uttrykk for vårt særpreg i dag og det Liersamfunnet vi vil utvikle videre; som en landlig kommune, nær byen og med en livskraftig befolkning, landbruk og næringsliv. Den forplikter oss til blant annet: Det gode liv for alle Vi skaper et godt og mangfoldig sted å bo gjennom samarbeid og engasjement fra kommune, innbyggere, næringsliv og organisasjoner. Vi har trygge og aktive lokalmiljø som er gode for alle uavhengig av ressurser og etnisk opprinnelse. Vi fremmer et sunt liv og tilrettelegger for aktiv bruk av friområder og kulturlandskap. Vi tilrettelegger for nærhet til viktige tjenester. Natur og kultur som ressurs Vi tar vare på naturområder og naturressurser, landskap, biologisk mangfold, kulturmiljøer og kulturminner. Vi har et særlig ansvar for å ta vare på Norges beste matjord. Langsiktig miljøutvikling Vi har en tydelig miljøprofil basert på samarbeid med og krav til innbyggere og næringsliv. Kommunal virksomhet går foran med et godt eksempel (feier for egen dør). Vi arbeider aktivt for redusert miljøbelastning. Vi skal være blant landets mest ansvarlige kommuner på klima- og energitiltak. 4

35 Vi tilrettelegger for et variert og sterkt næringsliv på egnede områder, og ønsker flere arbeidsplasser som kan redusere utpendling og transportbehov. Vi tar vare på kulturlandskapet og legger vekt på estetikk og helhet i planlegging, utbygging og drift. Vi ønsker at visjonen og forståelsen av den skal eies av kommunens folkevalgte og ansatte, og deles av kommunens innbyggere og andre samfunnsaktører. Det er en forutsetning at visjonen tas aktivt i bruk og at kommende planer, prioriteringer og praktisk arbeid forholder seg til den. 2.2 Menneskene Lier har en ung befolkning. Barn og unge under 18 år har fra 90-tallet utgjort en andel på over 25 % av totalbefolkningen. Av våre nabokommuner har Røyken større andel barn og unge, Nedre Eiker ligger nokså likt, mens øvrige kommuner og Buskerud fylke til dels har vesentlig lavere andel enn Lier. Andelen eldre over 80 år i Lier ligger under 4 %, som er nokså likt med Nedre Eiker og Hole. I Røyken er den helt nede på 2,7 %. Det er vesentlig lavere enn Lier, mens de øvrige kommunene i fylket til dels har mye høyere andel. Buskerud fylke har en andel på 4,8 %. Kommunen har hatt del i den sterke befolkningsveksten som det sentrale Østlandsområdet har opplevd fra midt på 1900-tallet. Befolkningen har økt fra i 1961 til ved utgangen av Innflyttingen har etter 1990 ligget mellom og personer årlig. I alt har personer flyttet inn i kommunen i samme periode. Innvandring fra utlandet bidrar i stor grad til befolkningsveksten, og i dag må Lier betegnes som et multikulturelt samfunn. Årlig innvandring har økt fra 111 i 2001 til 362 i Ved utløpet av 2007 bodde det personer med annen etnisk bakgrunn enn norsk i Lier. Av disse hadde rundt ikke norsk statsborgerskap. 2.3 Arbeidsmarked og næringsliv Lier har et variert næringsliv som i flere år har hevdet seg helt i toppen i ulike nasjonale målinger. Drammensregionen var i 2008 kåret som den mest vellykkede av landets 83 regioner når det gjelder kombinasjonen næringsutvikling og attraktivitet som bosted. Det viser en sammenstilling av Nærings-NM og Attraktivitetsbarometeret for 2008, utført av Telemarksforskning på oppdrag av NHO. Lier har en god næringsutvikling og ble rangert som nr 2 av landets kommuner i 2005 og som nr 4 i Lier har en høy andel av lønnsomme foretak, høy etablererfrekvens og stor næringstetthet. Veksten i antall arbeidsplasser har vært sterk og jevn. Ved utgangen av 2007 var det i alt personer sysselsatt i næringslivet i Lier. På samme tid bodde det arbeidstakere i kommunen, og egendekningen av arbeidsplasser var 96,5 %. De største næringene er varehandel, offentlig forvaltning og annen tjenesteyting, industri- og bergverksvirksomhet, bygge- og anleggsvirksomhet. Jordbruket gir ikke så mange arbeidsplasser, men er en viktig næring der det produseres mat av høy kvalitet til markedet, og som gir grunnlag for mange arbeidsplasser i videreforedling. Til tross for at det er mange arbeidsplasser i Lier, er pendlingen stor personer pendler inn i kommunen og ut. Det er et mål å ha høy arbeidsplassdekning for arbeidstakere 5

36 som bor i Lier. Dette er sentralt for å redusere transportbehov og miljøbelastning, samtidig som det bidrar positivt til befolkningens livskvalitet og helse. Det betyr at vi må øke kompetansebedriftenes andel av arbeidsmarkedet i Lier. Videre vekst i Liers næringsliv bør komme innen disse kategoriene. Næringsutvikling er et av fem satsingsområder innenfor samarbeidet i Drammensregionen. 3 TRENDER SOM PÅVIRKER OSS Med en global finanskrise og et klima som endrer seg langt hurtigere enn forskerne hadde forventet, er det påkrevet å være ekstra observant i forhold til de trender som vil påvirke samfunnsutviklingen i planperioden. 3.1 Attraktivitetsutvikling Før så vi på det å utvikle arbeidsplasser som viktigste premiss for å skape gode lokalsamfunn. Nå er det flinke folk som er den begrensede ressursen. De kan velge og vrake i jobber over hele landet, ja faktisk i hele verden. De blir dermed mer kresne i sitt valg av bosted. Det betyr at stedskvaliteter kan være avgjørende for om lokalsamfunn er attraktive og konkurransedyktige. Lokalsamfunn med gode stedskvaliteter tiltrekker seg høyt utdannet arbeidskraft og kreative personer som bidrar til nyskaping og økonomisk vekst. Det er derfor viktig for Lier å bidra til å utvikle kommunens kvaliteter og attraktivitet i kampen om å tiltrekke seg de flinke folkene vi trenger. I kommunikasjonen med egne innbyggere og omverdenen er det viktig å finne frem til det unike og det som særpreger kommunen, og bygge omdømmet i tråd med dette. Det gjør at lokalsamfunnet skiller seg ut og lettere oppfattes som interessant og attraktivt. 3.2 Klima og miljø Klimaendringer og global oppvarming har kommet langt hurtigere enn forskerne hadde forventet for bare få år siden, og gir seg kritiske utslag på en rekke områder. Klimatrusselen har satt en global dagsorden som består selv om finanskrisen krever stor oppmerksomhet. Finanskrisen gir redusert aktivitet og en midlertidig nedgang i klimagassutslippene, noe som lett kan bli en sovepute. Situasjonen gir likevel mulighet for en raskere og mer klimavennlig omstilling. Klimaorientert næringsliv får økt konkurransekraft. Flere av krisepakkene har en sterkt grønn profil, blant annet tvinges bilindustrien i USA over til mer miljøvennlige biler. Den nye presidenten fremmer en klimalov og viser at USA har ambisjoner som kan ha stor betydning for resultatene av klimatoppmøtet i København i desember Her skal det etter planen bli enighet om en ny og forpliktende internasjonal klimaavtale som kan avløse Kyotoavtalen. Tap av biologisk mangfold har ikke fått samme oppmerksomhet, men er en like stor trussel mot kommende generasjoners livsgrunnlag som klimaendringene. Det er nesten universell enighet om at vårt samfunn og vår økonomi og livskvalitet er helt avhengig av det biologiske mangfoldet og friske velfungerende økosystemer. Likevel blir plante- og dyrearter borte i et tempo som er minst hundre ganger så høyt som det naturlige. Det Europeiske miljøbyrået konkluderer med at Europa ikke når målet i FN-konvensjonen om biologisk mangfold fra 1993 om å stanse utryddelsen av arter innen Tvert imot har risikoen for utryddelse av 6

37 arter økt betydelig det siste tiåret. Forurensning, overbeskatning og nedbygging, eller kultivering av leveområder, er viktige årsaker. Internasjonale miljøavtaler er en viktig drivkraft i det globale miljøarbeidet, og Norge spiller ofte en nøkkelrolle i avtaleutformingen. Samtidig gir avtalene oss oppfølgingsforpliktelser med konsekvenser også på lokalt nivå. 3.3 Åpen, verdistyrt og samfunnsansvarlig Globaliseringen har gitt oss en verden i forandring. Det har resultert i en rekke nye allmenne krav; kravet til åpenhet og offentlig innsyn, krav om å opptre etisk og samfunnsansvarlig og krav til bedre kontroll og etterlevelse. Det vi gjør må være transparente og tåle omverdenens søkelys. Bedrifter, organisasjoner og deres kunder trenger ledere og en organisasjonskultur basert på verdier som forventes integrert og etterlevd. Konsistens etterlyses sterkere enn før; det må være samsvar mellom det du sier og det du gjør. Det forventes synliggjort gjennom adferd og handlinger. Dette krever nye retningslinjer og systemer for kontroll og håndtering av manglende etterlevelse. Medier, ideelle organisasjoner (NGO-er), advokater og offentlige tilsyn er på konstant jakt etter å avdekke feil og dokumentere avvik. Manglende evne til å håndtere dette kan føre til store tap av troverdighet og omdømme. Det fører til en styring av ressursbruken mot kontroll og kriseberedskap, noe som kan gå på bekostning av nyskapning og kreativitet i samfunnet. 3.4 Nye former for samhandling og dialog Nye måter å tenke samhandling og organisere samarbeid på, vil prege arbeidsformen både i det offentlige, det private næringsliv og i frivillige organisasjoner. Vi skal samarbeide der det lønner seg og der vi trenger det for å bli mindre sårbare. Det betyr samarbeid på tvers av geografiske grenser og på tvers av etater og institusjoner. Det gir nye kommunikasjonsutfordringer. Vi får nye målgrupper å kommunisere med, og vi må etablere nye arenaer for å oppnå dialog med våre samarbeidspartnere. En god kommunikasjonsflyt er en kritisk suksessfaktor i all samhandling. Vi har i dag langt flere og langt mer effektive kommunikasjonskanaler enn tidligere, og tilgang på informasjon er uendelig. Allikevel er det langt mer krevende å kommunisere med omverdenen. Vi må parallelt ta i bruk flere kommunikasjonskanaler og budskapet tilpasses de ulike kanalene og de enkelte målgruppene for å nå frem. Med internett har vi fått en global kommunikasjonskanal. Mye av kommunikasjonen som tidligere foregikk via post, foregår nå via e-post eller bruk av internett. En kommunikasjonskanal tilgjengelig 24 timer i døgnet, 365 dager i året, setter nye krav til måten vi tilrettelegger vår kommunikasjon med omverdenen på både når det gjelder innhold, struktur og tilgjengelighet Sosiale medier er i sterk fremvekst og tas i bruk for alt fra meningsutveksling, til indirekte markedsføring og valgkamp. Chatting og nettmøter gir mulighet for umiddelbar tilbakemelding. 7

38 4 FØRINGER FOR PLANARBEIDET Føringer for planarbeidet er gitt gjennom kommunens egne prioriteringer og i statlige pålegg. 4.1 Kommunens politikk Langsiktig arealstrategi I valgt langsiktig arealstrategi har kommunestyret vedtatt at hovedtyngden av bolig- og næringsutviklingen i Lier skal skje på Lierstranda og i Lierbyen gjennom omdisponering og fortetting av eksisterende byggeområder. Tettstedene på Tranby, Lierskogen og i Sylling skal styrkes, og øvrig skolekretser skal ivaretas gjennom boligbygging som er tilstrekkelig for å vedlikeholde befolkningsgrunnlaget. Næringsutviklingen skal i hovedsak skje på Lierstranda og Gullaug, samt ved fortetting i eksisterende næringsområder. Dette forutsettes å gi tilstrekkelig kapasitet for utbygging i de neste 20 år eller mer. Utbyggingsprosjekter, både av bolig og næring, skal fortrinnsvis satse på fornybare energikilder og vannbåren varme, slik at Lier får et mer bærekraftig energiforbruk. Grønne Lier må ha rent vann. Det skal fortsatt satses på avkloakkering av Lierelvas nedbørsfelt og restriksjoner på alle former for utslipp til elva Miljøkrav Ved forrige rullering av kommuneplanen ble det utarbeidet miljøkriterier til kommuneplanleggingen for å sikre en bærekraftig utvikling. Kriteriene har fremdeles gyldighet og legges til grunn for arbeidet gjennom hele planprosessen og konkretiseres i tekstdelen og arealdelen med bestemmelser og retningslinjer. Hovedpunktene i miljøkravene: 1. Utforming og plassering av utbyggingsområder og enkelte byggetiltak skal sikre at grønnstruktur, jordbruksareal, biologiske mangfold og estetiske kvaliteter bevares 2. Redusere veksten i energi- og ressursforbruket 3. Utvikle boligområdene og tettstedene til samfunn med livskvalitet og mulighet for samhandling 4. Redusere forbruk av helse- og miljøskadelige kjemikalier/stoffer 5. Liers utvikling skal vurderes i et regionalt og globalt perspektiv 4.2 Statlige retningslinjer og pålegg Klima og miljø Klimaet blir varmere globalt, og det er bred enighet om at menneskeskapt påvirkning er en viktig årsak. De negative konsekvensene i Norge blir langt mindre enn i andre deler av verden. Likevel har vi to viktige utfordringer; å hindre ytterligere temperaturøkninger ved å redusere klimagassutslippene drastisk, og å tilpasse det fysiske samfunnet til de endringene som er i gang. 8

39 Kommunene forventes å spille en viktig rolle i å få ned klimagassutslippene. Miljøverndepartementets utkast til statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging i kommunene (tilsv. tidligere rikspolitiske retningslinjer) tydeliggjør kommunenes ansvar. Formålet med disse statlige planretningslinjene er: a) sikre at kommunene går foran i arbeidet med å redusere klimagassutslipp b) sikre en mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunene c) sikre at kommunene bruker alle sine roller og virkemidler i arbeidet med å redusere klimagassutslipp Naturmangfoldloven (Ot.prp. nr 52 ( )) ligger til behandling i Stortinget, med regler om bærekraftig bruk og vern av norsk natur. For første gang foreslås felles regler for forvaltning av all natur, også utenfor verneområdene. Loven gir nye muligheter til å ta vare på truede arter og naturtyper, samt å ta bedre grep om de fremmede skadelige artene. Loven bidrar også til en klarere prioritering av hva det er viktigst å ta vare på og hva som er mindre viktig. Det blir krav om handlingsplaner og kunnskapsbasert forvaltning. Slik forvaltning vil skje gjennom en kombinasjon av naturmangfoldloven, plan- og bygningsloven/sektorlover. Kommunene vil få en sentral rolle i dette Fra reparasjon til forebygging folkehelseaspektet Stortingsmelding nr. 16 ( ) Resept for et sunnere Norge retter søkelyset mot den store helsepolitikken; forebygge mer for å reparere mindre. Offentlige helse- og omsorgstilbud har i hovedsak bestått av å behandle helseproblemer og yte pleie til pleietrengende. Det som skjer fort og er akutt, har fått oppmerksomhet og prioritet i helsetjenesten. Nå rettes oppmerksomheten mot forholdet mellom behandling og forebygging. Forebyggende tiltak vil øke livskvaliteten for mange og bidra til å begrense utgiftene til flere av velferdsordningene. I Finansdepartementets Perspektivmelding 2009 er satt opp en 10-punkts strategi for å møte de langsiktige utfordringene; å vri ressursinnsatsen fra reparasjon til forebygging er punkt 10 i denne strategien. I økende grad satser man nå på langsiktig forebyggende helsearbeid bl.a. for å sette personer med ulike pleiebehov i stand til å klare seg selv i eget hjem lenger enn tidligere. Dette følger av en erkjennelse av at god helse og selvhjulpenhet er goder som bidrar til økt livskvalitet for den enkelte og er nødvendig for å møte framtidens helseutfordringer. Forebygging krever innsats på flere arenaer, også utenfor helsetjenesten. Helse- og omsorgsdepartementet legger fram Samhandlingsreformen som Stortingsmelding i juni Denne reformen går mer og mer i retning av en kommunehelsetjenestereform med fokus på en helhetlig og sammenhengende tjeneste. Dette vil få konsekvenser for kommunens tjenester Rikspolitiske retningslinjer (RPR) Regjeringens politikk i ulike plansammenhenger blir uttrykt gjennom rikspolitiske retningslinjer som gir føringer for kommunenes planarbeid på alle nivåer. Noen som er særlig viktige i kommuneplansammenheng er: RPR for samordning av areal- og transportplanleggingen RPR for barns rettigheter i planleggingen RPR for planlegging i strandsonen langs Oslofjorden RPR for Oslomarka (avløses av ny markalov i løpet av året) 9

40 RPR for etablering av kjøpesentre (samt Fylkesdelplan for senterstruktur og kjøpesentre, som er utarbeidet med utgangspunkt i retningslinjen) Styrket jordvern Da regjeringen Stoltenberg tiltrådte sendte den et brev til alle landets kommuner der den klargjorde at den hadde satt som mål at innen 2010 skulle omdisponeringen av dyrket mark være halvert i forhold til 2006-nivået. Det forplikter kommunene, ikke minst Lier som har noe av landets beste matjord. 10

41 5 SAMFUNNSDELEN Samfunnsdelen består av de tre hovedkapitlene Grønne Lier for alle innbyggere stedet, Menneskene og Næringslivet. Kapitlet Grønne Lier for alle innbyggere stedet beskriver de hovedutfordringene Lier står overfor. Det gjør kort rede utviklingen vi ønsker for Lier, og setter mål for arealbruken, stedsutviklingen, ivaretakelse av miljøet og energibruken i planperioden. Kapitlet Mennesket beskriver utfordringene vi ser for de som bor her i en tid da samfunnet er i stadig endring. Det beskriver kort hvordan vi vil ha det og hvordan vi mener vi skal møte utfordringene knyttet til folkehelse, krav om kompetanse, deltakelse i samfunnsliv og demokratiske prosesser. Kapitlet Næringslivet beskriver utfordringene med å skape et næringsliv som er tilpasset oss som bor i Lier, sikre næringslivet utviklingsmuligheter og ivareta Liers landbruk som en viktig del av næringslivet også fremover. Det beskriver kort den utviklingen vi ønsker og setter mål for planperioden. 5.1 Grønne Lier for alle innbyggere stedet Selv om Grønne Lier er et velkjent og innarbeidet begrep for de fleste liungene, finnes det mange ulike fortolkninger av visjonen. Utfordring: Skal visjonen Grønne Lier ha betydning som identitetsskaper og veiviser, er det avgjørende at det grønne gis et tydeligere innhold og betydning enn i dag. Lier har de siste 10 årene vært en foregangskommune og profilert miljøkommune. Stadig nye klima- og miljøutfordringer har ført til at flere og nye aktører og kommuner tar grep for å markere sitt miljøengasjement. Skal Grønne Lier opprettholde og styrke sin posisjon, må profilen revitalisere. Det grønne må gis et tydeligere innhold. Vi må utvikle oss fra et fossilbasert forbrukssamfunn til økologisk balansert lavutslippssamfunn. Det vil forsterke den allerede grønne profilen til Lier; landbrukskommunen og den landlige, grønne dalen med flotte tur- og rekreasjonsområder. Skal Lier ta en slik posisjon, må kommunen ta de rette valgene og prioritere grønne kvaliteter og bærekraft. Den grønne profilen må forankres og gjennomsyre både lokalsamfunnet og virksomheten Lier kommune. Med de trender og føringer klima- og miljø har for fremtiden, kan en slik satsing på sikt gi Lier store fordeler, og bygge ytterligere stolthet og attraktivitet rundt Grønne Lier. Utfordring: Velger Lier å satse på å bli lavutslippssamfunn for å forsterke den grønne profilen, vil det kunne kreve store investeringer i en startfase. På sikt kan investeringene gi gode avkastninger, både for klimaet, miljøet og for Lier. Det å være tidlig ut, kan dessuten gi fordeler i form av ulike støtteordninger Tettsted Liers tettsteder ligger spredt mellom landbruksarealene i dalen. I tillegg er de fleste av dem også nokså små og har dårlig tilbud av service og fritidsaktiviteter. Det er et problem, ettersom tettstedene forutsettes å skulle danne kjerner for servicetilbudet. Fordi arealene i 11

42 tettstedene er delt på mange eiere er det også vanskelig å få utnyttet de tomtereservene som faktisk ligger der. Utfordring: Fortette og utvikle tettstedene i forståelse og samarbeid med grunneiere, beboere og næringslivet. Utfordring: Videreutvikle Lierbyen som kommunesentrum, bl.a. ved å bygge kulturhus Nærmiljø Liers nærmiljø er ikke ensartet. Langs hovedfartsårene er det de siste årene etablert nye nærmiljø med bypreg. Mindre sentralt ligger nærmiljø preget av lang utvikling og et landlig miljø. Den videre utviklingen i lokalsamfunnene vil bli påvirket av hvor mye og hvor fort Lier vokser. Blant nye liunger vil mange ha sin arbeidsplass og sitt nettverk utenfor kommunen, og deres tilhørighet vil være vendt mot Oslo og i noen grad Drammen. Utfordring: Videreutvikle dagens engasjement og innsats ut fra det enkelte nærmiljøets særpreg, slik at alle gis mulighet til aktivitet og føler trygghet i nærmiljøet. Et typisk trekk i vår tid er at nærbutikkene stenges og postkontorer legges ned og bensinstasjoner og banker automatiseres. I en slik utvikling er det viktig å etablere nye møtesteder. I en verden der man lettere kan komme i kontakt med likesinnede over internett enn med folk i nabolaget, blir det en utfordring å engasjere befolkningen i nærmiljøet. Utfordring: Bevare og skape møteplasser og engasjement tilpasset nye livsformer og behov. Frykten for vold og annen kriminalitet er mer utbredt enn hva den reelle forekomsten skulle tilsi. Det er derfor like viktig å legge til rette for trygghet som å bekjempe kriminalitet. Både det sosiale og fysiske miljøet må gi følelse av trygghet. I nærmiljø kan noen grupper virke dominerende og truende. Ensidig fokusering på en gruppe som problemgruppe kan føre til utstøting av denne gruppa, og nye problemer både for dem selv og omgivelsene de ferdes i. Utfordring: Legge til rette for sosiale nettverk på tvers av alder, etnisk bakgrunn og interesser, uformell sosial kontroll, og utvikle fysiske miljø som gir mulighet for samhandling og trygghet. Lokalsamfunnene i Lier har god forbindelse til skog og mark. Det er akseptabel avstand til rekreasjonsområder av høy kvalitet, og områder hvor barn kan leke. Noen steder vil det være konflikt mellom dyrket mark og tilgjengelighet til rekreasjonsområder. Dette gjelder særlig tilgjengeligheten til deler av Lierelva, andre elver/bekker og deler av grønnstrukturen i kulturlandskapet i dalbunnen. Dette må aksepteres i et aktivt jordbruksområde som Lier. I Ytre Lier er adkomstmulighetene til deler av strandområdene blitt avskåret pga. vei-, jernbane- og havneutbygging. Utfordring: Bevare og skape rekreasjonsområder/ -anlegg som knytter alle aldersgrupper til nærmiljøet. Bedre allmennhetens adkomstmuligheter til strandområdene. 12

43 5.1.4 Vekst og vern i Grønne Lier Alle vil ha en bit av Lier. På grunn av sentral beliggenhet på Østlandet og gode transportmuligheter er kommunen svært attraktiv for næringsutvikling. Beliggenheten gjør den også attraktiv for familier som ønsker å bosette seg her, med gode jobbmuligheter, kommunikasjoner, og et variert kulturtilbud innenfor korte avstander. Lier har valgt Grønne Lier for alle innbyggere som sin visjon. Vi har Norges beste matjord og et markedsrettet og sterkt landbruksmiljø. Disse kvalitetene skal opprettholdes det er førsteprioritet i arealdisponeringen. Hele Lierbygda har store natur- og kulturkvaliteter som vi ønsker å ivareta, til beste for befolkningen. Det er stor etterspørsel etter arealer til næringsutvikling, ikke minst fordi Lier er stedet der veier møtes. E18, RV 23 Oslofjordforbindelsen, jernbane og havn gir press på arealene, men kommunen har få større arealer som egner seg for næringsvirksomhet. Etterspørselen etter boliger er stor i hele hovedstadsregionen, også i Lier. Spesielt er det stor etterspørsel etter eneboligtomter. Infrastrukturen i eneboligområder tar forholdsvis stor plass og fører, sammen med selve eneboligtomtene, til at arealforbruket til eneboliger blir vesentlig høyere enn ved andre utbyggingsformer. Lier har knapphet på arealer til utbygging. Dalføret består av dyrket mark av beste bonitet, og marka på begge sider av dalen er produktive skogsområder med sterke friluftsinteresser. Vestmarka og Kjekstadmarka er vernet mot utbygging. De arealer som blir igjen som mulige nye byggeområder er liene mellom dyrket mark og marka. De er bratte og eksponerte, og de er dyre å bygge ut. Dette begrenser kommunens muligheter til å velge nye utbyggingsmønstre. Utfordring: Utvikle Lierstranda til et godt sted å bo og et godt sted for fremtidens næringsutvikling i Lier. Utfordring: Hvordan skal vi utvikle Grønne Lier i presset mellom vekst og vern. Utfordring: Velge utbyggingsmønster når hensynet til markagrensen, dyrket mark, verneområder og friluftsinteresser skal ivaretas. Utfordring: Legge boligområdene nær skole, fritidstilbud og offentlige kommunikasjoner. Utfordring: Ivareta behovene de svakere stilte gruppene i kommunens har for gode boliger, kultur og fritidsaktiviteter. Flere av Liers bedrifter er i ekspansjon og etterspør arealer til utvidelse. Det er ikke alltid lett å finne siden mange bedrifter ligger inneklemt i jordbruksarealer eller annen bebyggelse. Mens det i lang tid vil være nok boligarealer er det knapphet på næringsarealer. Utfordring: Finne areal som opprettholder næringslivets vekstmuligheter, og plassere rett bedrift på rett sted. 13

44 5.1.5 Et bærekraftig samfunn klima og miljø Liersamfunnet, som landet og den vestlige verden for øvrig, har i all hovedsak ikke utviklet seg i bærekraftig retning. Livsstilen vår medfører høyt og økende forbruk av varer og energi, og dermed stort ressursuttak, store avfallsmengder og høye utslipp til luft, jord og vann. Livsstilen medfører også inaktivitet og helseproblemer som fedme, aldersdiabetes og andre livsstilsykdommer i en spiral der faktorene både utløser og følger av hverandre. Velstand, økonomisk vekst og individets frihet er kvaliteter vi holder høyt, men som samtidig representerer en del av kjernen i miljøutfordringene. Bærekraftsbegrepet er også knyttet til bevaring av stedegen kulturhistorie og byggeskikk i form av kulturminner, kulturmiljøer mv, har betydning for tilhørighet og stedsidentitet, og for lokalbefolkningens engasjement og medvirkning i arbeidet med å bevare og videreutvikle gode lokalmiljøer. Gode lokalmiljøer med godt utformet fysisk miljø har betydning for utvikling av aktive og gode lokalsamfunn, som igjen virker forebyggende for utvikling av sosiale problemer og sykdom mv. Noen har stor tro på at teknologisk utvikling vil gjøre det mulig med fortsatt vekst, mens andre mener at vi er på overtid med å sette i verk tiltak for å redusere miljøbelastningene. Det er ikke teknologiske begrensninger som hindrer oss i å gjøre de nødvendige grep overfor klima- og miljøutfordringene. Begrensningen er vilje og handlekraft hos både myndigheter og enkeltindivider. Utfordring: De valg vi må gjøre for å sikre Lier mer bærekraftig utvikling kan føre til politiske og sosiale konflikter. Lier har gjennom et tiår vært en profilert miljøkommune og foregangskommune, basert på deltakelse i ulike pilotprosjekter og vedtak av høye ambisjoner og gode tiltak. Vi kan vise gode resultater på mange områder innenfor temaet bærekraftig utvikling. Miljøutfordringene har ikke blitt mindre. Nye aktører og kommuner tar nye grep. Å være miljøkommune innebærer å ligge i tet. Utfordring: Hvordan skal vi klare å være foregangskommunen som tør å ta de riktige valgene og prioritere grønne kvaliteter og bærekraft, og som viser i praksis at det går an dreie utviklingen i riktig retning i nødvendig grad? Utfordring: Å omsette i praktisk handling (både i Liersamfunnet og i kommunal virksomhet) det ansvaret vi ønsker å ta for det globale og lokale miljøet. De menneskeskapte klimagassutslippene kommer i hovedsak fra forbrenning av fossilt brensel, enten til energiproduksjon, oppvarming, transport eller prosessformål. Utslipp fra landbruk og avfallsdeponier kommer i tillegg. Energiproduksjon og energibruk er det helt sentrale elementet i klimaproblematikken. Forhold rundt økonomi, ressursknapphet og forsyningssikkerhet forsterker betydningen av en aktiv holdning på energiområdet. Tiltak og prioriteringer må forholde seg til at de direkte utslippene fra transport og energibruk innenfor kommunens grenser kun utgjør ca 10 % av de samlede globale utslippene som 14

45 forårsakes av forbruk og virksomhet blant Liers innbyggere og næringsliv. De store indirekte utslippene styrker betydningen av lokal energibruk og generelt forbruk. Tiltak for å redusere klimagassutslippene og dreie energisystemet i mer bærekraftig retning må rettes både mot eksisterende utslippskilder og infrastruktur, men ikke minst mot å forhindre at det etableres nye utslipp, nytt energiforbruk og mindre ønskelige energiløsninger. Det er der kommunen har størst innflytelse. Utfordring: Utvikle oss fra fossilbasert forbrukssamfunn til økologisk balansert lavutslippssamfunn. Lier vil vektlegge at det treffes langsiktig miljøriktige valg, og prioritere tiltak som har mest mulig varige effekter og størst mulig ringvirkninger. Dette kan ha konsekvens for oppfatningen om hvilken frihet innbyggere og næringsliv skal ha, og er begrunnet i at vi har vanskelig for å ta innover oss at dagens handlinger, hver for seg og ikke minst i sum, vil ha vesentlig betydning for livsgrunnlag og livskvalitet for kommende generasjoner. Samfunnsplanleggingen har et langsiktig perspektiv. Vi skal både ta vare på vår historie via kulturminner og kulturlandskap som gir oss vår identitet og som oppleves som kvaliteter og verdier vi trenger, og vi skal skape nytt og åpne for en utvikling som gjør at fremtidens innbyggere også med stolthet kan se tilbake på det som skjedde i Lier i første del av dette århundredet. Dette stiller krav til at vi tar reflekterte, helhetlige planhensyn og vurderer endringer og utbygginger både i et historisk og et estetisk, miljømessig perspektiv. Utfordring: Balansere vern og utvikling i forhold til kulturmiljøer og kulturminner etter grundige vurderinger av hvilke områder og enkeltminner som er særlig verdifulle. Utfordring: Sikre ivaretakelse av estetikk og miljøhensyn i utbyggingssaker og drift via bruk av en sjekkliste for miljø og estetikk som legger vekt på de langsiktige effektene og helhet og sammenheng som grunnlag for de gode valgene Transport Sterk økonomisk vekst og sterk privatøkonomi fører til økende transportbehov i samfunnet, også i Lier. Biltrafikken er økende, mens kollektivtrafikkens andel blir redusert. Drammensregionen er et unntak hvor kollektivtrafikken så vidt har holdt stand. Utfordring: Følge opp intensjonene i rikspolitiske retningslinjer for samordnet arealog transportplanlegging i Lier. Dersom ikke veksten i biltrafikken reduseres/flater ut, vil det bli behov for omfattende veibygging inkl. gang- og sykkeltier i ytre Lier i et års-perspektiv. Imidlertid er det visse behov i transportsystemet som bør fylles så raskt som mulig både mht framkommelighet, miljø, helse og trafikksikkerhet. Utfordring: Øke andelen av kollektivbruk, gange og sykling i persontrafikken. Støy fra E18 og øvrige hovedveier i ytre Lier er det største helseproblemet i Lier. Veksten i biltrafikken har vært formidabel de siste årene og synes ikke å avta. Eksos og støv fra biltrafikken er både et lokalt og et globalt miljøproblem. Tidvis er luftforurensningen i deler av Ytre Lier høyere enn angitte grenseverdier. Veier, jernbane og havnevirksomhet er ofte 15

46 barrierer for både folk og dyr. Etablering av transportsystemene medfører arealforbruk ofte på bekostning av biologisk mangfold og dyrka mark. Utfordring: Få støyskjermet E18 og hovedveiene i Ytre Lier, samt redusere barriereeffekten fra eksisterende transportsystemer. Større vekt på miljøhensyn ved planlegging og etablering av nye transportsystemer. 5.2 Mål for stedet Grønne Lier i planperioden Bevare Lier skal være en grønn dal med klare grenser mellom tettbebygde sentrumsområder og landlige omgivelser. Liers grønne profil skal ivaretas ved at dyrket og dyrkbar mark skjermes mot nedbygging, og jordbrukets kulturlandskap bevares. De markerte grøntdragene i Lier skal bevares, særlig: - mellom Nøste/Stoppen/Lierstranda og Kjellstadområdet - mellom Kjellstadområdet og Lierbyen - mellom Lierbyen og Tranby - mellom Tranby og Lierskogen - langs grensen med Asker - dalbunnen på østsiden av Ringeriksveien, mellom RV 23 og Lier sykehus - viltkorridoren på Gjellebekk skal reguleres Vi skal på en aktiv måte ivareta vårt ansvar for å beskytte det biologiske mangfoldet og økosystemene mot forurensning, overbeskatning, nedbygging og kultivering. Utvikle Lierstranda-utviklingen skal gjennomføres som et høyt profilert miljøprosjekt som ivaretar tre forhold; miljøopprydding utvikling av fremtidsrettet kollektivsystem og annen infrastruktur og bygging av lavutslippsbyen, en allsidig fjordby som er forut for sin tid. Kommunesenteret Lierbyen skal styrkes ved bygging av kulturhus. Nye utbyggingsområder skal lokaliseres nær kollektivårer og G/S-veier, skole og fritidstilbud. Lier kommune skal legge til rette for sykling som et reelt alternativ til bilbruk, blant annet fullføre utbyggingen av et hovednett av gang- og sykkelveier. Lier kommune skal arbeide for økt trafikksikkerhet og trygge skoleveier for alle barn i Lier. Strandarealene langs Drammensfjorden skal gjøres tilgjengelig for allmennheten Utbyggingsområder skal ha en god grønnstruktur og korridorer til utmark og rekreasjonsområder. Lier skal ha trygge og aktive nærmiljø som inspirerer til samhold og samhandling på tvers av alder, etnisk tilhørighet og interesser. 16

47 I nye boligfelt skal lekeplasser, grøntområder og fellesareal være ferdigstilt når første bolig tas i bruk. Bærekraft All utbygging skal skje på en bærekraftig måte. Ny utbygging skal gi lavest mulig økning i klimagassutslipp og energibehov. Liers attraktivitet skal utnyttes i miljøets tjeneste. Kommunal virksomhet skal gå foran. Halvparten av ny utbygging og rehabilitering skal ha passivhusstandard, og resten skal være lavenergi. Arealplanleggingen skal legge til rette for redusert transport, energibruk og forurensende utslipp til luft og vann. Lier skal bli et lavenergi- og lavutslippssamfunn. Vi skal utnytte vårt lokale handlingsrom og ta vår del av ansvaret for å begrense den globale oppvarmingen. Vi skal redusere vesentlig både de direkte klimagassutslippene i Lier og de øvrige globale utslipp som alle forårsakes av forbruk og virksomhet blant våre innbyggere og næringsliv. Kommuneorganisasjonens evne til å gjøre Lier til en foregangskommune på klima og miljø skal styrkes. Vi skal bidra til omlegging av energisystemet til økt fleksibilitet, redusert avhengighet og økt frigjøring av elektrisitet, økt bruk av nye fornybare energikilder som bioenergi, solenergi og varmepumpeteknologi. 5.3 Menneskene De menneskene som bor i Lier en like sammensatt samling individer som det vi finner i landet. Her bor det unge og gamle, friske og mindre friske, fattige og rike, etniske norske og innvandrere fra alle verdenshjørner. Alle har sine ønsker, alle har sine behov og noen trenger hjelp til å oppfylle dem. Kommunens rolle er å forvalte lover og regler, legge til rette for gode og trygge omgivelser og yte tjenester til de som trenger det Folkehelsa Følgende utsagn kan være et utgangspunkt for å tenke folkehelse i kommuneplanen. Forebyggende arbeid er i alt vesentlig politikk, og all politikk er i virkeligheten helsepolitikk, fordi alle beslutninger berører helsen, enten det dreier seg om bolig, sysselsetting, samferdsel, økonomi eller undervisning (Peter F. Hjort) Hovedmålet med folkehelsearbeidet er flere leveår med god helse i befolkningen som helhet, og reduserte helseforskjeller mellom sosiale lag, etniske grupper og kjønn Lier har alle forutsetninger for å kalle seg en helsefremmende kommune om vi legger til grunn kommunens visjon, beliggenhet og muligheter, satsing på skole, kulturtilbud samt idrett og friluftsliv som grunnlag for rekreasjon og opplevelse. Utfordringer: 17

48 Utvikle og forankre et tverrsektorielt folkehelsearbeid i kommunen Utvikle et Liersamfunn som legger til rette for positive helsevalg og sunn livsstil Redusere sosial ulikheter i helse gjennom å igangsette nye og videreutvikle eksisterende lavterskeltiltak for befolkningsgrupper Utfordring: Ivareta en bevisst areal- og transportplanlegging, som gir redusert miljøbelastning og redusert motorisert transportbehov. Øke hverdagsaktiviteten og bedre befolkningens helse gjennom flere gang- og sykkelveier og stimulering til økt bruk av de eksisterende. Lier kommune ligger godt an på levekårsindeksen, og det tilsier at liungene gjennomsnittlig har det bra materielt, sosialt og helsemessig. Sett i et folkehelseperspektiv er sosiale ulikheter et problem også i Lier. Sosial ulikhet i helse betyr at menneskers livssjanser i dobbelt forstand er redusert og innebærer et brudd med prinsippet om sjanselikhet. Dårlig helse forhindrer et aktivt, skapende og produktivt, sosialt deltagende liv. Utfordring: Helsen er ulikt fordelt i mellom sosiale grupper i befolkningen i Lier, som i landet forøvrig. Kommunen har en forholdsvis stor gruppe innvandrere og flyktninger som skal ivaretas og integreres. Forskning og sammenligningstall viser bl.a. at denne gruppen har store helseutfordringer som kommunen må ivareta og er i et folkehelseperspektiv satsingsområde for utjevning av sosiale helseforskjeller Sosiale utfordringer flere eldre flere innvandrere, De fleste i Lier har det bra materielt, sosialt og helsemessig. Noen sliter imidlertid, ofte med sammensatte problemer knyttet til sosiale forhold, fysisk og psykisk helse, skole, arbeid og økonomisk trygghet. I gjennomsnittlig inntekt og formue ligger Lier helt i toppen i fylket. Det er imidlertid stort sprik mellom de høyeste og laveste inntektene og det kan også påvises noen geografiske forskjeller. Arbeidsledigheten er lav, men for den som blir rammet er det alvorlig og kan føre til at både personen og familien også får andre problemer av sosial eller helsemessig karakter. Det er klar sammenheng mellom individuelle problemer og manglende tilknytning eller deltakelse i lokalsamfunnet, selv om manglende deltakelse ikke nødvendigvis fører til problemer. Utfordring: Hvordan motvirke at noen sakker lenger akterut og ikke får blitt med på utviklingen mot bedre utdannelse, inntekt og helse. Barnevernstjenesten har opplevd en økning i antall saker og en økning i kompleksitet i sakene de siste ti årene. En sammensatt problematikk hos foreldre ofte kombinert med rus/psykiatri er økende. De sosiale forskjellene øker. Barnevernet har også hatt en økning i antall skulksaker i skolen. Det er et økende behov for fritidstilbud til denne gruppen og et generelt behov for forebyggende arbeid og tidlig innsats. Utfordring: Klare å gi et godt og tilbud til alle barn, også i familier som sliter. Andelen av eldre i befolkningen vil øke også i Lier. Det å bli gammel betyr ikke at man må få det dårlig, men de fleste opplever et tidspunkt hvor de trenger hjelp for å klare hverdagen og mange får behov for plass i institusjon. I tilflytterkommunen Lier bor det mange som ikke har familienettverk rundt seg. De kan komme til å lide under ensomhet og sosial avsondrethet når det tynnes i nettverkene av venner og bekjente og når bevegelsesmulighetene begrenses. 18

49 Mange eldre har store boliger og hager som etter hvert blir en byrde å ta vare på. De vil trenge mer tilpassede boliger, og helst uten å måtte flytte for langt. Utfordring: Hvordan skal vi klare å sikre våre eldre utfoldelsesmuligheter og et godt og aktivt liv. Hvordan skal vi legge til rette for tilpassede boligtyper for alle livets faser i Liers ulike lokalmiljøer. Innvandringen til Lier har økt de senere årene og vi har nå mer enn 10 % av befolkningen med annen etnisk bakgrunn enn norsk. Mange har kommet hit for å bosette seg og etablerer seg godt. Det er likevel en tendens til at de som har en bakgrunn som er svært ulik vår får de dårligste jobbene og dermed dårligere økonomi, boforhold og helse. Andre kommer som asylsøkere og flyktninger. De forsøker å komme seg bort fra områder med ufred eller ødelagt livsgrunnlag, og har ofte som utgangspunkt at de tenker å bli bare til forholdene på hjemstedet har bedret seg og det blir mulig å dra tilbake. Dette midlertidige, i tillegg til store ulikheter i kultur, gjør at de ofte ikke finner seg til rette i det norske samfunnet. Utfordring: Hvordan kan vi unngå at innvandrere fra land utenfor Europa blir en ny underklasse som får dårligere sjanser enn resten av samfunnet til å skaffe seg et sikkert utkomme, gode boforhold og god helse. En gruppe som har vokst seg stor de siste årene er arbeidsinnvandrere fra europeiske land. Noen av dem har slått seg ned og hentet familien hit. De finner seg til rette uten store vansker og er selvhjulpne helt fra første dag. Andre kommer på korttidskontrakter for å arbeide her noen måneder for å dra hjem igjen. De siste årene har det blitt avdekket flere tilfeller der de er blitt grovt utnyttet av mellommenn, og har hatt uverdige boforhold. Et annet forhold som har fått oppmerksomhet er faren for at underbetalte arbeidsinnvandrere fra Østeuropeiske land fortrenger landets egne innbyggere fra arbeidsmarkedet. Utfordring: Med et helt åpent arbeidsmarked i EØS-området vil det bli en utfordring for det norske samfunnet å sikre at arbeidsinnvandrere får akseptable lønns- og boforhold Frivillig arbeid deltakelse i samfunnslivet Det har lenge vært en tendens til mindre deltakelse i foreningslivet og i politisk virksomhet. Valgdeltakelsen har gått ned og lå i overkant av 60 % ved siste kommunevalg. I det skiller ikke Lier seg vesentlig fra andre kommuner i regionen. Færre deltar på folkemøter og har meninger i saker av generell karakter. I saker som har konsekvens for nærmiljøet der man bor, eller angår skole og andre tjenestetilbud, er engasjementet sterkt. Mange engasjerer seg i frivillig arbeid og organisasjonstilbudet i Lier har fortsatt stor bredde. Vi har ikke oppdaterte tall for alle foreninger, men ser at antall medlemskap for barn og unge faktisk har økt noe de senere årene. Veksten er innenfor idretten, mens antall korps og tilhørende medlemskap har gått betydelig ned. Samtidig har det blitt større bredde av kulturorganisasjoner. Lier har godt tilbud av idrettsanlegg, og vi tror at dette sammen med solid arbeid fra idrettslagene kan være årsak til økningen. Deltakelse i foreningslivet varierer med hvilken fase man er i livet. Foreldre deltar i idrettslaget eller skolekorpset så lenge hensynet til barna tilsier det. Mange fortsetter også 19

50 senere, men ungdom og voksne kjøper i stadig større grad trim på treningssenter og underholdning i markedet. De senere årene har det i Lier som i landet for øvrig vokst fram flere interesse- og likemannsorganisasjoner innenfor helseområdet. Flere engasjerer seg også som enkeltfrivillige i ulike sammenhenger, delvis via frivilligsentralene som vi i Lier har to av en kommunal og generell (Lier Frivilligsentral) og en knyttet til Lier Bygdetun spesielt. Det frivillige engasjementet bidrar til at Lier blir et godt sted å bo. Gjennom dette sikres viktige og levende kultur- og fritidstilbud, og her etableres og bygges møteplasser og sosialt felleskap som igjen gir trygghet, tilhørighet og grunnlag for engasjement og identitet. Lier kommune ønsker å gjøre det enkelt å være frivillig i Lier, gjennom å stille anlegg til disposisjon, gjennom tilskuddsordninger og gjennom tilrettelegging og samarbeid ellers. Dette er nødvendig for å opprettholde og utvikle engasjementet. Tilrettelegging og samarbeid tar imidlertid også mye tid og krever respekt og samhandlingskompetanse. Forpliktende samhandling gjennom avtaler vil kunne styrke samarbeidet og det totale tilbudet i kommunen Utfordring: Hvordan skal vi klare å opprettholde og helst øke deltakelsen i valg og andre demokratiske prosesser og derigjennom sikre forankring og legitimitet til de beslutninger blir fattet. Utfordring: Hvordan skal vi klare å opprettholde mangfoldet og deltakelsen i foreningslivet slik at det også i fremtiden blir en god arena for sosialt samvær og kulturopplevelser for innbyggere i alle aldre. Utfordring: Sikre nødvendig og riktig samhandlingskompetanse og ressurser i kommunen Kompetanse og omstillingsevne Utdanning og evne til omstilling blir stadig viktigere for å kunne hevde seg på arbeidsmarkedet. Lier har en velutdannet befolkning sammenlignet med flere av våre nabokommuner og scorer bedre enn landsgjennomsnittet, men ligger langt bak naboen Asker. Forklaringen på dette ligger nok i at Oslo, Asker og Bærum har en svært høy andel av arbeidsplasser der det er krav om høyere utdanning. Derfor har mange høyt utdannede etablert seg der. Lier er også påvirket av dette, og mange hos oss pendler til slike arbeidsplasser, men effekten blir ikke like sterk hos oss. Utfordring: Hvordan skal vi klare å opprettholde vår stilling som en attraktiv kommune for høyt utdannede og kompetente familier å bosette seg i. Utfordring: Hvordan skal vi klare å få etablert flere konkurransedyktige arbeidsplasser for de av innbyggerne våre som har høyere utdanning slik at de finner det attraktivt å arbeide i egen kommune fremfor å pendle ut. I Lier, som i landet for øvrig, har det de siste årene vært nedgang i andelen av ungdomskullene som fullfører videregående skole. Om det er en trend som vil vedvare kan vi ikke si, men det gir grunn til bekymring. Utfordring: Å motvirke og snu trenden til at et økende antall ungdommer velger ikke å fullføre videregående skole. 20

51 5.4 Ønsket utvikling for de som bor i Lier- slik vil vi ha det! Lier skal være en god og helsefremmende bostedskommune for alle våre innbyggere. Lier skal være et trygt sted å bo der ingen skal måtte leve i frykt for kriminelle handlinger eller naturkatastrofer. Kommunen skal by på godt tilbud på kultur-, idretts- og andre fritidsaktiviteter for alle grupper av mennesker i kommunen uavhengig av livsfase, økonomi eller sosial tilhørighet. Nye liunger skal få informasjon og kunnskap om Lier og sitt nærmiljø. 5.5 Næringsliv Lier kommune har lagt vekt på forutsigbarhet og tydelighet i sin kontakt med landbruket og det øvrige næringslivet. Kommunen har bidratt til utvikling gjennom å sikre næringslivet gode arealer med god infrastruktur. Det har vært en viktig prioritet for kommunen å ivareta landbrukets behov for arealsikkerhet Landbruk Jordsmonn og klima i Lier gjør at vi har et landbruk av nasjonal betydning. Det tilsier strengt jordvern/arealforvaltning ut fra nasjonale prioriteringer. Vi ser en tendens til at det blir færre og større driftsenheter i jordbruket og at bruk med husdyrproduksjon legger ned. Interessen for hestehold i stor og liten skala øker, noen steder til erstatning for andre produksjoner. Både av hensyn til kulturlandskapet og produksjonsgrunnlaget er det ønskelig at omlegging til hestehold primært skjer på tidligere husdyrbruk. Utfordring: Avklare ønsket utvikling med hensyn til bruksstruktur i landbruket. Landbruksmiljøet i Lier er mangfoldig og preget av vilje til utvikling/endring. Hver produksjon har sitt fagmiljø som må ha en viss størrelse for å være levedyktig. Det kreves forutsigbarhet i lokale og sentrale rammevilkår for å opprettholde viljen til investeringer i kompetanse og driftsapparat. Utfordring: Legge til rette for levedyktige fagmiljøer, med grobunn for utvikling, gjennom gode og forutsigbare rammevilkår. Stor innflytting til landbrukskommunen Lier gjennom de siste 50 årene har skapt interessemotsetninger. Det klages over at landbruket påfører naboskapet ulemper som støv, støy, lukt, fluer, lys fra veksthus og bruk av plantevernmidler. I utmarka kan det oppstå konflikt dersom hogst og skogsdrift skader løyper og stier. Økt befolkning skaper økt ferdsel i kulturlandskapet. Manglende kunnskaper i befolkningen om landbruksnæringen, og liten respekt for dyrket mark og beitende dyr, kan påføre landbruket betydelig skade. Utfordring: Finne frem til planløsninger og strategier som hindrer konflikt mellom landbruket og andre grupper i Liersamfunnet. Forbedre og utvikle løpende informasjon og kommunikasjon mellom landbruksnæringen, kommunen og befolkningen. 21

52 Jordbrukets kulturlandskap har alltid vært i forandring, i takt med utviklingen i landbruket og samfunnet for øvrig. Konservering av en tilstand er ikke mulig, men stabilitet kan tilstrebes gjennom mest mulig stabile rammevilkår og stram styring av arealbruken. Klarer landbruket å ivareta arealene mellom jordene, dvs. sikre beiting, unngå inngrep eller nedbygging og ta vare på grønnstrukturen i et jordbruk i forandring? Endringer i produsentmiljø, driftsformer og eiendomsstruktur vil påvirke kulturlandskapet. Er dette en utvikling kommunen kan/ønsker å styre? Vil økt rovdyrpress og drikkevannsrestriksjoner gi færre husdyr, mindre beiting og økt gjengroing? For stor infiltrasjon i landskapet vil over tid skape store problemer for landbruket. Er det viktigst å verne absolutt alt jordbrukslandskap, eller å unngå oppdeling/spredt bygging i større sammenhengende områder (unngå: utvikling fra spredte boliger i landbruksområde til landbruk spredt i boligområder, jfr. Asker/Bærum). Et dilemma er om hensynet til tettsteder eller infrastruktur bør veie sterkere enn jordvernet i enkelte tilfeller, mens jordvernet kanskje bør gå foran i valget mellom å bevare verdifull matjord fremfor å bygge boliger der. Utfordring: Finne fram til balanse mellom landbruk i forandring og bevaring av kulturlandskapet, samt bevisst strategi for boligbygging i landbruksområdene. Egnet vanningsvann er avgjørende for en stor del av landbruksproduksjonen i Lier, indirekte også for de landbruksbaserte virksomhetene, eks. Gro industrier/bama. Vannkvaliteten i Lierelva er preget av forurensninger. Utfordring: Fortsette det gode arbeidet som har pågått siden 90-tallet med å sikre at vannkvaliteten tilfredsstiller krav til jordbruksvanning Annet næringsliv Dagens næringsliv i Lier er svært sammensatt, og har en stor andel av transportbedrifter og handels- og servicebedrifter med stort arealbehov. Mange av bedriftene baserer seg på arbeidskraft som pendler inn i kommunen, mens arbeidstakere bosatt i Lier i stor utstrekning pendler ut. Det må legges vekt på å utnytte ledige arealer, bygninger og innbyggernes kompetanse. Ved nye næringsarealer bør målet være arealøkonomisering og høy utnyttelse. Utfordring: Begrense areal- og transportkrevende bedrifter, ta hensyn til dyrket mark, og legge til rette for arbeidsplasser som er tilpasset liungenes kompetanse. For å utnytte mulighetene i Lier er det viktig å se mangfoldet i næringslivet. Det er en utfordring å kunne trekke til seg bedrifter med en bevisst holdning til miljø, og som samtidig skaper effektive og gode arbeidsplasser. Kommunens rolle må være å legge til rette for gode bomiljøer med en god offentlig service- og tjenesteproduksjon. Utfordring: Legge til rette så Lier blir attraktivt etableringssted for bedrifter med en bevisst holdning til miljø Næringslivet i Lier trenger gode kommunikasjoner og et bedre veisystem. Det innebærer at hovedveisystemet må opparbeides så snart som mulig. Det gjelder først og fremst krysset på E18, inkludert kobling til RV 23, RV 285. Både FV 23 (Vestsideveien) og RV 285 nordover i Lierdalen må oppgraderes slik at den tåler trafikkbelastningen i framtida. Tverrforbindelsen i Lierdalen, Gjellebekkveien og undergangen under E18 på Gjellebekk må utbedres. 22

53 Utfordring: Få opparbeidet og oppgradert hovedveisystemet og viktige tverrforbindelser og bedret kollektivtilbudet Lierstranda er i dag preget av ekstensiv arealutnyttelse, der store arealer benyttes til lagring og transportvirksomhet. Det er store forurensninger etter tidligere virksomhet i grunnen i deler av området og i sjøen utenfor. Arbeidet med å rydde opp i disse forurensningene er godt i gang på en måte som kan danne forbilde for håndteringen av lignede forurensninger andre steder i landet. Når oppryddingen er ferdig vil grunnlaget være lagt for å utvikle fremtidens fjordby i Lier med høy miljøprofil. Lierstrandas beliggenhet gjør området attraktivt. Nærhet til sjøen og lang strandlinje, godt kollektivtilbud og kort vei til sentrumsfunksjoner gir store muligheter for å utvikle den til et av de mest sentrale områder for fremtidens næringsutvikling i grønne Lier og Drammensområdet. Utfordring: Å klare å utnytte Lierstrandas potensial som fremtidens område for miljøriktig bolig- og næringsutvikling i Lier. Utfordring: Lier har mange små og middelstore bedrifter som har lange tradisjoner, god lokal tilknytning og god inntjening. Det må få muligheten til å utvikle seg videre her. 5.6 Mål for næringslivsutviklingen i Lier i planperioden Landbruket skal bevares som en bærebjelke i næringslivet i Lier, og næringen skal ha langsiktig trygghet for arealer og produksjonsgrunnlag. Landbrukets produksjonsgrunnlag skal sikres ved at landbruksarealene vernes mot nedbygging og oppsplitting. Fagmiljøene og rekruttering knyttet til ulike grener av landbruksnæringen skal opprettholdes for å sikre variasjon i næringen og jordbrukets kulturlandskap. Liers innbyggere skal være godt kjent med landbruket i kommunen og betydningen det har for kommunen og landet. Landbruket skal sikres vann til jordvanning av egnet kvalitet og i mengde. Lier kommune skal legge til rette for en næringsutvikling som ivaretar mangfoldet av næringer, tar hensyn til miljøet og ivaretar kommunens grønne profil. Samarbeid med næringslivet skal utvikles for å få gjennomført vesentlige reduksjoner i klimagassutslipp og energibruk. Ved nyetableringer skal det legges til rette for små- og mellomstore bedrifter slik at mangfoldet blir ivaretatt. Næringsvirksomheter med en klar miljøprofil og som er tilpasset liungenes kompetanse skal foretrekkes. Miljøsertifisering kjennetegner levedyktige bedrifter med høy kompetanse og samfunnsansvar. 23

54 6 TJENESTEDELEN Her gir vi en beskrivelse av de viktigste utfordringene vi som kommuneorganisasjonen Lier kommune må håndtere i et framtidsperspektiv på 10 år sett fra Den skal gi innspill til videre arbeid i for eksempel egne utredninger, temaplaner og handlingsprogrammet. Den skal være strategisk og overordnet. Den tar ikke for seg de faglige utfordringene. Her vises til: kvalitetsplan for Lierskolen, omsorgsplan, m.fl. Kommunen skal til enhver tid gi gode og riktige tjenester til sine innbyggere. Den generelle samfunnsutviklingen og forventningene fra brukere og ulike interessenter om hva som er en god og riktig tjeneste endrer seg, og det må vi forholde oss til. Utfordringer vi står overfor er: Ha kunnskap om hvilken effekt tjenestene våre har for brukerne og som virkemiddel for å løse viktige utfordringer i samfunnet (enkeltelement og helhet) Sammenstille og analysere nye utviklingstrekk som grunnlag for vurdering av behovet for nye tjeneste, tilpasninger av eksisterende eller avvikling Beskrive kommunens tjenester og den kvaliteten vi skal levere Utnytte eksisterende teknologi der dette gir den beste ressursutnyttelsen for tjenesten Ha en god dialog med brukerne for å kunne tilpasse tjenestene til behov, og til å informere om kommunens tjenester I en politisert medieverden med mye fokus på enkeltsaker og krise trenger vi å finne balansen mellom behovet for regelstyring, dokumentasjon og kontroll, og individuell tilpasning og skjønnsutøvelse. Hvordan skal Lier kommune svare på utfordringer i forhold til klima og miljø, og sørge for å feie for egen dør? Hvordan skal Lier kommune forbedre folkehelsen gjennom kommunens tjenesteproduksjon? For å møte disse utfordringene må vi utvikle kommuneorganisasjonen med fokus på følgende tre faktorer: Menneskene, system og organisasjon. Menneskene, både de som skal ha tjenestene og de som skal yte tjenestene, har hovedfokus. For å utnytte ressursene optimalt trenger vi system for styring, kvalitet og kontroll. Måten vi organiserer tjenestene på skal være hensiktsmessig ut fra faglige, brukerorienterte og økonomiske krav. Kommunen skal ha en verdibasert organisasjonskultur og ledelse, som er konsistent og sørger for at virksomheten tar sin egen medisin og går foran som et godt eksempel når det gjelder å være sitt ansvar bevisst. For å få dette til, er vi avhengig av en god kommunikasjonsflyt i organisasjonen og god dialog med våre brukere. 24

55 6.1 Kommuneorganisasjonen skal være åpen, verdidrevet og samfunnsansvarlig For å møte utfordringene vi står overfor trenger vi medarbeidere med rett kompetanse og høy grad av integritet. Vi må bygge en organisasjonskultur hvor medarbeiderne er trygge på å ta avgjørelser som samsvarer med kommunens visjon, verdier og etiske retningslinjer. Kommunens virksomhet skal være åpen og verdidrevet og bygge på et aktivt og bevisst samfunnsansvar. Kommunens etiske retningslinjer skal etterleves og prinsipper omrettferdig handel etterfølges. Lier skal som en foregangskommune innen klima og miljø prioritere grønne kvaliteter og økologiske og miljøvennlige produkter og tjenester skal foretrekkes innenfor vedtatte rammer, Kommuneorganisasjonen skal synliggjøre konsistens gjennom adferd og handlinger, og gi innbyggerne trygghet for at alle får de tjenestene de har krav på. Mål: Vi skal gjøre kommuneorganisasjonen i stand til å handle i tråd med kommunens verdigrunnlag og etiske retningslinjer, slik at vi får en eller bærekraftigtjenesteproduksjon. 6.2 Klima og miljø Grønne Liers målsetting om å være en foregangskommune når det gjelder klima- og miljø, setter krav til kommuneorganisasjonen om å feie for egen dør og tørre å ta de riktige valgene og prioritere grønne kvaliteter. Utfordringer: Hvordan forankre visjonen og miljømålsettingene hos alle virksomhetene og omsette i praktisk handling det ansvaret vi ønsker å ta for det globale og lokale miljøet? Mål: Alle kommunens virksomheter skal miljøsertifiseres innen utgangen av 2010 og gjennomføre minst tre miljøtiltak som er forankret i visjonen om Grønne Lier, og som skal bidra til å nå overordnet mål i løpet av planperioden fram til 2020 Effekten av alle miljøtiltakene skal måles, dokumenteres og rapporteres Det skal settes miljøkrav til alle kommunens innkjøp Det skal settes i verk tiltak for å øke kunnskapen om klima- og miljø blant kommunens medarbeidere og innbyggere. 6.3 Fra reparasjon til forebygging - folkehelseaspektet Kommunenen skal være pådriver for å fremme folkehelse og utredning av helsemessige konsekvenser av plan og tiltak, i et tverrsektorielt innrettet arbeid og i partnerskap med andre aktører. Kommunen skal legge universell utforming til grunn i planlegging, fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller. Fra å drive reparasjonsarbeid skal helsetjenesten re-orienteres mot forebyggende virksomhet. For å få dette til må kommunen gi innbyggerne og ansatte økt kunnskap og kompetanse for på best mulig måte å ivareta egen helse, samt legge til rette for økt aktivitet og aktivisering gjennom helsefremmende og forebyggende tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne og risikoutsatte grupper. 25

56 Mål: Det skal tas folkehelsehensyn i plan, utredning og ved gjennomføring av tiltak i kommunen Utvikle og forankre et tverrsektorielt samarbeid i kommunen for å legge forholdene til rette for å bedre folkehelsa Kommunen skal etablere lavterskeltilbud og innføre Grønn resept for å bedre folkehelsa. Informere, stimulere og legge forholdene til rette for at innbyggerne kan drive fysisk aktivitet ved å ta i bruk kommunens løypenett, trimløyper, naturstier og sykkelveier og etablere nye. I samarbeid og partnerskap med frivillige organisasjoner skal kommunen etablere tilbud og fremme kunnskap om forebyggende tiltak for å bedre folkehelsa. Det skal tilrettelegges for en større andel fysisk aktivitet i skole- og fritidstilbud. Gi barn og unge økt kunnskap om viktigheten av å være fysisk aktive, riktig kosthold og farene ved bruk av tobakk. Sette i verk lavterskeltilbud for å motivere og hjelpe innbyggerne til å slutte å røyke. Stimulere til at andelen av barn og unge som transporteres til skole og fritidstilbud reduseres. Bedre tannhelsetjenesten ved å få flere til å drikke vann fremfor brus. Kommunen skal innføre skolefrukt for alle barn i grunnskolen i Lier. Kommunen skal iverksette tiltak for å utjevne helseforskjeller. Legge til rette for at personer med nedsatt funksjonsevne også kan drive fysisk aktivitet. Kommunens skal utvikle helsefremmende arbeidsplasser og stimulere egne ansatte til helsefremmede aktiviteter. 6.4 Gode systemer for styring og kvalitet Kvalitet er måten tjenesten leveres på, delt med forventninger til leveransen. Kvalitet er den enkeltes opplevelse og det kan være system som beskriver og måler ut fra objektive kriterier. Lier kommune har vedtatt standarder for omsorgstjenesten. Kvalitetsplan for lierskolen ble vedtatt i desember Planen angir konkrete kvalitetskriterier og rapporteringsrutine. Definerte standarder gir bedre forutsigbarhet for brukeren. Lier kommune deltar i kvalitetskommuneprogrammet. Dette er et trepartsamarbeid der politikere, administrasjon og fagforeninger samarbeider for å bedre innbyggernes møte med kommunen. Her blir det utviklet verktøy i arbeidet med kvalitetsutvikling. 26

57 Utfordringer: Hvordan skal Lier kommune gi medarbeiderne trygghet på å ta de rette avgjørelsene i balansegangen mellom å følge regler og rammeverk, samtidig som de skal utøve skjønn og individuell tilpasning? Hvordan skal Lier kommune finne en god avveining mellom det å bruke ressurser på dokumentasjon og kontroll, kontra det å drive nyskaping for å bedre tjenestetilbudet? Mål: Tjenestene skal være: virkningsfulle, trygge og sikre, involvere brukere og gi dem innflytelse, være samordnet og preget av kontinuitet, utnytte ressursene på en god måte, være tilgjengelige og rettferdig fordelt. Lier kommune skal ha et godt integrert og helhetlig kvalitetsstyringssystem. Lier kommune skal definere standarder for sine tjenester og informere innbyggere og brukere om det. Lier kommune har definert gode styringsindikatorer som skal benyttes i den løpende styringsdialogen. 6.5 Brukerdialog og kommunikasjon. Der tjenestene møter menneskene Kommunikasjon med kommunens innbyggere er i dag langt mer krevende enn tidligere. Det tiltross for at vi har langt flere og mer effektive kommunikasjonskanaler. Mengden informasjon er uendelig og innbyggerne har problemer med å finne frem i informasjonsjungelen. Det er derfor viktig for kommunen å ikke bare bruke massekommunikasjon for å kommunisere med innbyggerne, men drive målgruppestyrt kommunikasjon. Fra å være borgere, er innbyggerne blitt brukere og krevende kunder som er klare over sine rettigheter og benytter de virkemidlene som er nødvendig for å oppnå disse rettighetene. Det krever stor kommunal ressursinnsats på enkeltindividet. Saker om enkeltpersoner som eksponeres i mediene, kriser og saker mediene selv setter på dagsorden, krever også ressurser og kompetanse fra kommunens side for å håndtere. For kommunen er det viktig å være proaktiv, overvåke situasjonen og prøve å ligge i forkant av utviklingen. Det krever ressurser, men er langt mer rasjonelt og givende enn å skulle drive kontinuerlig brannslukking. Lier kommune ønsker dialog med sine innbyggere. Dette skjer i alle daglige møter mellom brukere og kommunens medarbeidere. Disse møtene er viktige både for å motta tilbakemeldinger og gi informasjon. Det er vedtatt å ta i bruk årlige brukerundersøkelser for å oppnå bedre grunnlag for læring og dialog med innbyggerne. Basert på innbyggernes tilbakemeldinger kan kommunen gjøre tjenestene bedre. I dag sendes søknader om barnehageplass, om institusjonsplass eller opptak på kulturskolen via nett, og det tas direkte kontakt med saksbehandler via e-post. Dette krever nye rutiner for saksbehandling fra kommunens side. For en kommune er det viktig å legge forholdene til rette for å være døgnåpen, samtidig som det må finnes muligheter for å skaffe seg denne informasjonen på annen måte. Det er fortsatt tjenesteområder som ikke enkelt lar seg betjene via internett, og det er fortsatt mange som vegrer seg for å bruke elektroniske kanaler i 27

58 kontakt med kommunen. Effektiv kommunikasjon via nett, kan heller ikke erstatte viktigheten av direkte kontakt mennesker imellom. Denne formen for kommunikasjon gir grunnlag for umiddelbare avklaringer og oppklaringer. Mål: Lier kommune benytter brukerundersøkelser og medarbeiderundersøkelser som grunnlag for forbedringer. Det vurderes bruk av innbyggerundersøkelse og enklere målgruppeundersøkelser. Erstatte manuelle rutiner og prosesser med elektroniske der dette kan frigjøre ressurser. Lier kommune må ta hensyn til at 10 % av befolkningen har et annet morsmål en norsk, og til retteleggefor at viktig informasjon oversettes til flere språk. Lier må finne nye arenaer og nye kanaler å kommunisere med befolkningen på. To viktig målgrupper det er viktig å nå, er ungdom og innbyggere med multikulturell bakgrunn Endringer og tilpasninger behovet for nye strukturer Kommuneorganisasjonen må raskt kunne endre seg og tilpasse tjenestene til nye krav og retningslinjer.. Vi vet mye om hva vi bruker av ressurser, men mindre om effekten. I skolen har dette resultert i en nødvendig debatt om innhold og kvalitet. I helsesektoren ser vi det samme. Det er ofte et paradoks at vi ønsker oss de små trivelige nærbutikkene, skolene, bibliotekene, sykehusene, men selv velger kjøpesenter og spesialiserte tilbud av hensyn til våre egne krav til kvalitet. Vi må erkjenne at våre reaksjoner og handlinger er basert på mer enn rasjonelle kriterier. Kommunen mottar stadig flere henvendelser og forespørsler om spennende samarbeidsprosjekt fra nye private aktører og frivillige organisasjoner. Dette krever evne til raskt å sette seg inn i nye og sammensatte problemstillinger, analysere og se hva dette innebærer av nye muligheter og forpliktelser, Nye muligheter må vurderes opp mot igangværende virksomhet/tiltak. Det er lettere å ønske seg nye ting enn oppnå aksept for at tilbud må legges ned, reduseres eller gjennomgå store forandringer. Store ressurskrevende beslutninger krever et godt grunnlag. Gjennomføring av mulighetsstudier, konsekvensvurderinger, kvalitetssikring, prosjektarbeid krever en ny type kompetanse i organisasjonen. En avgjørende kompetanse er evnen til å analysere hva vi trenger og definere en bestilling. Utfordring: Hvordan gjennomføre gode prosesser som gir grunnlag for endringer av strukturer. Hvordan skal Lier kommune forholde seg til samarbeidsprosjekt som ikke er lovpålagte, men som kan gi positive bidrag til tjenesteproduksjonen? Hvordan skal vi organisatorisk løse store, ofte sektorgjennomgripende prosjekter i eksisterende organisasjon som utfordrer det bestående? Hvilken kompetanse krever slike samarbeidsprosjekt av kommuneorganisasjonen? Mål: Utvikle og forsterke kommunens evne til å håndtere sammensatte problemstillinger på en analytisk og avklarende måte og til å lede prosessene som leder fram mot beslutningene. 28

59 6.6 Samhandling og nye samarbeidsformer skal øke kvaliteten og bedre effektiviteten på de kommunale tjenestene. Nye måter å tenke samhandling, samarbeid og partnerskap på, vil prege arbeidsformen i det offentlige, det private næringsliv og i frivillige organisasjoner. Vi skal samarbeide der det lønner seg og der vi trenger det for å bli mindre sårbare. Lier kommune skal være samhandlingsorientert og praktisk resultatrettet både internt og utad i forhold til innbyggere og lokale aktører ellers Det skal lønne seg å tilby riktig tiltak på riktig nivå til riktig tid I juni legger Stortinget frem stortingsmeldingen om samhandlingsreformen. Formålet med reformen er mer helsetjenester og behandling der folk bor. Det er også et ønske om tidligere og en mer helhetlig behandling. Da må kompetanse og penger flyttes til kommunene. Det er ønskelig at kommunene utvikler institusjoner med forsterket helsetilbud, slik at pasientene får gode tjenester i nærmiljøet sitt. Dermed unngår pasienter som ikke har behov for sykehustjenester unødvendige sykehusinnleggelser Samarbeid på tvers av kommune, regioner, fylker og nasjoner Lier kommune deltar i ulike samarbeid på tvers av kommune og fylkesgrenser. Der det er hensiktsmessig løses oppgaver innenfor interkommunalt samarbeid (som i RfD IKS) eller ved samarbeidsprosjekt mellom kommuner i regionen (Godt Vann Drammensregionen). I det regionale samarbeidsprosjektet Buskerudbyen oppfordres kommunene og statlige institusjoner til å samordne planleggingen for areal, transport og klima. Oppnås enighet om en felles plan premieres det med tilførsel av statlige midler til å løse felles utfordringer. I tillegg deltar Lier i samarbeid med Vestregionen og Osloregionen (her kan det legge inn Visste du at-bokser som beskriver de ulike samarbeidsregionene og/eller med kart som viser de ulike kommunene/fylkene som samarbeider). Kommunesammenslåing og endringer av oppgavefordelingen mellom stat, fylke og kommuner er under diskusjon, men få endringer har foreløpig blitt foretatt. Stortinget ønsker fortsatt å stimulere til interkommunalt og regionalt samarbeid. Det er viktig å sette problemstillinger inn i en større sammenheng før valg og ønsket handling iverksettes (tenke globalt handle lokalt). Kunnskap om andres problem og løsninger kan ofte bidra til nye perspektiv, motivasjon og se nye muligheter. Lier kommune har vedtatt grunnlaget for et nord-sør samarbeid med Wete på Zansibar i Tanzania. Når vi lykkes med å få de nødvendige kontaktene på plass er utfordringen å etablere et samarbeid bygd på gjensidighet. Lier har vennskapskommunesamarbeid i Norden. Dette gjelder Mariagerfjord i Danmark, Falkøping i Sverige og Kokemaki i Finland. Lier kommune deltar i interkommunale samarbeid i Vestregionen (13 kommuner) og Drammensregionen (9 kommuner), deltar i interkommunal løsning for tjenesteproduksjon (Renovasjonsselskapet for Drammensregionen, Drammensdistriktets brannvesen, 29

60 Glitrevannverket,) og i regionale samarbeid der kommuner samarbeider med andre instanser som statlige institusjoner. Eksempel her er Buskerudbyen. Vi samarbeider med frivillige enkeltpersoner og med lag/foreninger. Gode eksempler på dette er gjennom frivilligsentralen, på kulturområde der vi samarbeider om ulike arrangementer og anleggsutvikling og frivilliges deltakelse i omsorg slik det blir gjort på for eksempel Nøstehagen. Viljen til dugnad på fellesskapets område har ikke blitt mindre, men tar ofte nye former. Generelt sett er det vanskeligere å rekruttere tillitsvalgte. Fortsatt ytes det imponerende dugnadsinnsats i for eksempel korps, idrett og i kirken. Grunnlaget for frivillig innsats er å få noe igjen til et område der vi har en interesse (eller mens barna deltar). Mange pensjonister har både interesse og energi til å utføre frivillig arbeid som kan bidra med innhold og mening i en ny og kanskje ensformig tilværelse Offentlig Privat Samarbeid (OPS) Offentlig Privat Samarbeid (OPS) er et samarbeid mellom offentlig og privat sektor om et prosjekt eller en tjeneste, der privat sektor tar en større del av ansvaret knyttet til utvikling og/elle Offentlig Privat Samarbeid (OPS) er et samarbeid mellom offentlig og privat sektor om et prosjekt eller en tjeneste, der privat sektor tar en større del av ansvaret knyttet til utvikling og/eller drift av prosjektet/tjenesten. Den offentlige aktøren beskriver oppgaven som skal løses, og beskriver hvilke standarder og kvaliteter man vil ha levert. Innenfor disse rammene får den private aktøren frihet til å planlegge og gjennomføre arbeidet på en mest mulig hensiktsmessig måte. En hensiktsmessig bruk av OPS kan bidra til å skape innovasjon og bedre kvalitet på offentlige prosjekter/tjenester, samtidig som at OPS kan bidra til en mer effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser. I tillegg kan OPS-prosjekt være en kilde til kunnskapsutvikling og kompetansedeling mellom offentlig- og privat sektor, som kan bidra til en forbedring av offentlige ytelser. Lier kommune har valgt en samspillsmodell/ops for bygging av ny skole på Høvik. En slik modell skal også vurderes for kulturhus i Lierbyen. Det er viktig å sette problemstillinger inn i en større sammenheng før valg og ønsket handling iverksettes (tenke globalt handle lokalt). Kunnskap om andres problem og løsninger kan ofte bidra til nye perspektiv, motivasjon og se nye muligheter. Vi velger samarbeidsløsninger der det gir bedre effekt og resultat enn ved å løse oppgaven alene. Den offentlige aktøren beskriver oppgaven som skal løses, og beskriver hvilke Viljen til dugnad på fellesskapets område har blitt mindre. Fortsatt ytes det imponerende dugnadsinnsats i for eksempel korps, idrett og i kirken. Grunnlaget for frivillig innsats er å få noe igjen til et område der vi har en interesse (eller mens barna deltar). Mange pensjonister har både interesse og energi til å utføre frivillig arbeid som kan bidra med innhold og mening i en ny og kanskje ensformig tilværelse. Mål: Samarbeidsløsninger må velges der det gir bedre effekt og resultat enn ved å løse oppgaven alene. Det skal gi en økonomisk gevinst eller gjøre kommunen mindre sårbar. 30

61 6.7 Behov for trygghet og krisehåndtering Kommunen har en viktig rolle i å sørge for trygghet i folks hverdag. Det kan være trygghet for at en får den hjelpen en trenger når en har et behov. Eldre kan trenge en ekstra trygghet for fortsatt å kunne bo i egen bolig og håndtere alle dagliglivets små gjøremål. Innbyggerne ønsker bekreftelse på egen trygghet når ulykker og katastrofer rammer rundt oss. Det er en forventning om at kommunen skal kunne bistå ved opplevelser som oppfattes som krise. Grensen for hva som er kommunens ansvar, politiet, legevakten og andre tjenester kan ofte være krevende å definere i en kritisk situasjon. 6.8 Kommuneøkonomi og handlefrihet Kommunens evne til å gi gode tjenester, foreta investeringer og påta seg nye oppgaver er avhengig av kommunens økonomiske handlefrihet. Dette innebærer at kommunen har evne til å utnytte ressu Kommunens evne til å gi gode tjenester, foreta investeringer og påta seg nye oppgaver er avhengig av kommunens økonomiske handlefrihet. Dette innebærer at kommunen har evne til å utnytte ressursene best mulig, dvs. drive kostnadseffektivt. Kommunen finansierer sin virksomhet i hovedsak ved skatt, betaling for tjenester og gebyrer samt overføring fra staten. Kommunens mulighet til å skaffe nye inntekter og øke egenbetalingen må vurderes løpende. Dette vil for eksempel gjelde eiendomsskatt. Lier kommunes økonomi er robust og det er en gjennomgående god økonomistyring. Det er knyttet usikkerhet til effekten og tidsperspektivet for finanskrisen. En krise som vil sette både kommunens inntekts- og utgiftsside under press. Skatteinntekter og overføring fra staten omtales som kommunens frie inntekter. Lier kommune har som mål å ha et netto driftsresultat pr år på 3% av driftsinntektene. Dette innebærer at vi hvert år kan sette av penger fra driften til å finansiere investeringer. I 2008 hadde vi et netto driftsresultat på 1,5 % av driftsinntektene. Kommunen har nå en høy lånegjeld sammenlignet med andre kommuner. De framtidige investeringene er knyttet til: skole, sykehjem, nytt kulturhus og miljø- og energitiltak, VA-investeringer. Kommunen støtter økonomisk en rekke tiltak som utføres av innbyggerne selv, foreninger eller lag. Det er alminnelig akseptert at mange av de tjenestene kommunen gir skal det betales for, helt eller delvis. Når kommunen nå skal rette fokuset inn mot forebygging gjennom motivasjon av brukerne vil det være vanskelig å kreve betaling. En slik tjeneste må være gratis på bekostning av andre innarbeide tjenester. Det er økende forventning til hva kommunen bør levere av kvalitet og omfant av tjenestene og hvilke bygg og anlegg som bør finnes i kommunen. Kommunen må løpende vurdere om tjenesten ytes på den optimale og mest effektive måte. I tillegg må det vurderes om tjenesten gir ønsket effekt. Det må være grunnlag for å vurdere behovet for nye tjenester og andre måter å gi tjenesten på. Mål: Sikre kommunen framtidig økonomisk handlefrihet ved å tilstrebe et netto driftsresultat pr år på 3 % av driftsinntektene 31

62 Ha en kontinuerlig oppfølging av driften for å sikre kostnadseffektivitet Vurdere nye inntektsmuligheter der det er et grunnlag. Benytte kost-nytte vurderinger ved igangsetting av nye prosjekter og tiltak Ønsket utvikling for oppvekst og undervisning Kvalitetsplan for Lierskolen vedtatt i desember 2008 inneholder følgende: Visjon: Lierskolen kan, vil og tør. Hovedmål: 1. Elevene viser god faglig utvikling og opplever arbeidsglede 2. Skolen bruker tilpassede arbeidsformer som den enkelte elev bruker til bevisst og aktiv læring 3. Skolen har et godt sosialt miljø 4. Skole og foresatt er i god dialog. De foresatte er aktive medspillere i læringsarbeidet 5. Bygninger, uteområde, inventar og materiell har god standard og blir tatt vare på. 6. Skolene arbeider systematisk for å ivareta Lier kommunes visjon Grønne Lier Ønsket utvikling for helse- og omsorg Verdiene for omsorgstjenestene i Lier: trygghet, trivsel og respekt. 1. Grunnleggende prinsipper i omsorgstjenesten 2. Videreutvikling av eksisterende tjenestetilbud 3. Initiativ til og utredning av nye tjenester 4. Kompetanseutvikling 5. Utbygging omsorgstjenestenes struktur 6. Kriterier for kvalitet og resultatmålinger 32

63 7 OPPFØLGING AV KOMMUNEPLANEN 7.1 Handlingsprogrammet Kommuneplanen består av en langsiktig del som inneholder mål for utviklingen i kommunen og arealdisponering, og en kortsiktig del som er et fireårig handlingsprogram for kommunen. Kommuneplanens langsiktige del må på kort sikt (fire år) følges opp i kommunens handlingsprogram med økonomiplan. Først og fremst må kommuneplanens mål videreføres i handlingsprogrammets tiltak og endringer innenfor tjenesteyting og forvaltning. Målene og virkemidlene må holdes opp mot tilgjengelige ressurser med sikte på realistiske løsninger. Hvilke delmål i kommuneplanen som skal med i handlingsprogrammet og når de skal med, må vurderes ut fra hva som er gjennomførbart i kommende fireårsperiode. Handlingsprogrammet må også, med grunnlag i kommuneplanens langsiktige del, legge klare rammer for samfunnsutviklingen og hvilken rolle tjenesteyting og forvaltning skal ha i forhold til lokalsamfunnene og andre bidragsytere som påvirker utviklingen av liersamfunnet. 7.2 Samhandling med lokalsamfunnene God dialog og samhandling mellom lokalsamfunnene og kommunen sentralt må være en forutsetning. I forhold til lokalsamfunnene vil det være delmål og oppgaver kommunen har ansvar for å følge opp på egenhånd og andre det er naturlig å løse i samspill med lokale krefter. Kommunedelplaner og temaplaner Kommuneplanen må legge føringer og rammer ved utarbeidelse av nye og revidering av eksisterende kommunedelplaner og temaplaner. Hvis tidligere vedtatte kommunedelplaner eller temaplaner er i strid med kommuneplanen skal kommuneplanen gjelde. 8 AREALDELEN Arealdelen foreligger i et eget dokument. 33