MØTEBOK. for Buskerud fylkeslandbruksstyre

Transkript

1 I MØTEBOK for Buskerud fylkeslandbruksstyre Styresak nummer : 20/09 Arkivsaksnummer: 09/1760 Sakstype: Plansak Saksbehandler: Otto Galleberg Kommuneplan for Lier kommune Dokumentliste: â Sluttrapport trafikkberegninger for Lierstranda â Brev av fra Lier kommune, offentlig ettersyn av kommuneplanen, vedlegg â Brev av fra Lier kommune, offentlig ettersyn av kommuneplanen â E-post av fra Lier kommune, offentlig ettersyn av kommuneplanen, vedlegg â Brev av fra Fylkesmannen i Buskerud vedr. forhåndshøring av kommuneplanen â Brev av fra Lier kommune, forhåndshøring av kommuneplanen â Kopi av div. høringsuttalelser â Referat fra planforummøte Vedlegg: â Utdrag fra kommuneplan til offentlig høring â Utsnitt av kommuneplankartet Kommuneplanen til Lier kommune er på høring fram til 15. september Planforslaget ligger også på kommunens hjemmeside her: Forhåndshøring av planforslaget Utkast til kommuneplan til Lier var på forhåndshøring våren Det var i den perioden også møte med kommunen om planforsalget. Fylkesmannen ga da blant annet følgende tilbakemelding: Det foreløpige høringsutkastet berører totalt 568 daa dyrket mark og gir rom for en årlig befolkningsvekst på 4,6 %. Det er opplyst at befolkningsveksten de senere år har vært under I %, og at Lier kommune har hatt et mål om å begrense veksten i forhold til hva som ville vært mulig dersom man hadde lagt til rette for at alle som ville etablere seg i kommunen, skulle få lov til det. Da det er et stort gap mellom den befolkningsveksten som utkastet til kommuneplan muliggjør, og den befolkningsveksten som kommunen har ønsket tidligere år, ber Fylkesmannen om at kommunen foretar en ytterligere siling av innspillene før forslaget legges ut til offentlig ettersyn slik at det blir en bedre sammenheng mellom vedtatt befolkningsvekst og potensialet for befolkningsvekst som kommuneplanen åpner for. Det må tas utgangspunkt i kommunens mål og strategier, konsekvensutredninger og nasjonale og regionale føringer. 1

2 I Vi anser at det foreliggende planforslaget kommer i konflikt med overordneteføringer, både samlet sett og for en rekke enkeltinnspill. Landbruks- og matdepartementet la fram rapporten "Klimaskifte for jordvernet" i januar Her framgår en rekke temaføringer som kommunen bør ta hensyn til i sitt planarbeid for å redusere omdisponeringen av dyrka mark. Fylkesmannen legger særlig vekt på følgende momenter, og viserfor øvrig til rapporten: Fortettingspotensialet i allerede omdisponerte arealer skal utnyttes før nye landbruksarealer settes av til utbyggingsformål > Når omdisponering av verdifulle landbruks-, natur- og friluftsområder er nødvendig, skal det legges opp til en høy utnyttelsesgrad på de arealer som legges ut ti utbyggingsformål Omdisponering må være ledd i en langsiktig utviklingsretning i kommunen, der utbyggingen styres mot de minst verdifulle arealene > Det er særlig viktig å unngå omdisponering av store sammenhengende arealer med verdifullt kulturlandskap og dyrket eller dyrkbar mark. Det må tilstrebes klare, langsiktige grenser mellom bebygde områder og landbruksområder. Landbruksmessige forhold Det framgår at det foreløpige høringsutkastet berører totalt 568 daa dyrket mark i tillegg til også andre arealer. Vi kan ikke se at et så stort ønske om omdisponering av dyrka mark er i samsvar med kommunens egen strategi der det heter "bevare dyrket mark og annet viktig kulturlandskap ". Lier kommune har dyrkajord av meget høy kvalitet og er et "spisskammers" i nasjonal sammenheng. Kommuneplanen bør gjenspeile at Lier kommune forvalter disse verdifulle arealene i tråd med nasjonale mål. Selv om kommunen har stort arealpress og mangel på ledige arealer, er jorda i Lier av så stor nasjonal verdi at vern av dyrka mark for framtidig matproduksjon må gis meget høy prioritet. Fylkesmannen vil minne om at det er en nasjonal målsetting at omdisponeringstakten av dyrka og dyrkbar mark skal være halvert innen For Buskeruds del betyr det at fylket totalt kan omdisponere maks ca 300 dekar dyrka mark i året. Omfanget av omdisponering av slike arealer i kommuneplanen for Lier vil undergrave en slik målsetting slike Fylkesmannen ser det. Det er positivt at kommunen tenker langsiktig i sin arealplanlegging. Samtidig er det vanskelig å se noen klar strategi for de utbyggingsområder som er lagt ut, da flere av disse er i strid med sterke nasjonale interesser. Kommunen må også være bevisst på at de arealer som legges ut gjennom vedtak av kommuneplanen, kan detaljplanlegges videre i samsvar med kommuneplanen med mindre det er klare rekkefølgebestemmelser om hvor raskt de ulike områdene skal detaljplanlegges. Det er derfor viktig at kommunen enten har slike rekkefølgebestemmelser, eller ikke legger ut mer arealer enn det kommunen ønsker at skal bli utviklet fram til neste revisjon av kommuneplanen. Det er også knyttet sterke kulturlandskapsinteresser til betydelige deler av jordbrukslandskapet i kommunen. Den dyrka marka med sine vekslende vekster, vekslende 2

3 4 farger og vekslende aktiviteter gjennom året preger kommunen. Dette bør forsterke vernet om dyrka mark som ligger i slike områder. I en kommune som Lier der det er knyttet så mange sterke interesser til mye av arealet, er det viktig at kommunen legger opp til effektiv utnyttelse av arealer som skal tas til bruk, og som allerede er tatt i bruk. Særlig innen næringsarealer framgår det i planen at det er et potensiale for fortetting og mer effektiv bruk av arealene. Vi etterlyser sterkere fokus fra kommunen på hva som er gjort for å få til mer effektiv arealutnyttelse av eksisterende byggeområder, og hva kommunen vil gjøre for å sikre effektiv arealutnyttelse av nye byggeområder. Vi etterlyser også vurderinger av hvilke typer næring som ønskes til kommunen, og hvor disse bør etableres, særlig utfra at det foreslås mer handelsnæring på Liertoppen-området. Det bør også framgå vurderinger rundt interkommunalt samarbeid om næringsarealer da ikke alle kommuner vil ha plass til, eller ønske om, etablering av alle typer næring innenfor sin egen kommune. I 6-4 framgår det at i områderfor spredt boligbygging (Øverskogen grunnkrets) skal tiltaket ikke legges på dyrka eller dyrkbar mark eller lokaliseres så nære slike arealer at det kan medføre fare for konflikt mellom bolig- og landbruksdriften. Mulige innsigelserfra landbrukshold (Fylkesmannen, Buskerud Fylkeslandbruksstyre, Statens Landbruksforvaltning) når kommuneplanen kommer til endelig offentlig ettersyn: Bolig: 2. Boligfelt Espedal handelsgarterner: Består delvis av dyrka mark (4 daa), vil vanskeliggjøre/umuliggjøre videre gartneridrift på landbrukseiendommen 15. Lier sykehus: Omdisponering til bolig bør kunne begrenses til areal som ikke består av dyrka mark (som utgjør 20 av 125 daa). Tidligere regulert dyrka mark bør tilbakeføres til LNF. 17. Brastad. Gårdstun bør ikke omdisponeres til bolig så lenge landbrukseiendommen fortsatt har landbruksarealer andre steder. Skal også tun omdisponeres, må det være en forutsetning at resterende landbruksarealer som ikke blir omdisponert, blir solgt som tilleggsareal til annen landbrukseiendom i aktiv drift. For øvrig kan omdisponering av foreslåtte landbruksarealer her aksepteres da dyrka marka anses å ha noe lavere kvalitet, og boligutbygging i dette områder samsvarer med jordpolitisk arealvurdering for Lier. 41. Egge grustak: Ligger dårlig lokalisert i fht. landskapet rundt, og en tyngre utbygging her vil kunne gi press for ytterligere utbygging på tilgrensende landbruksarealer 56. Sjåstad: Består i hovedsak av dyrka mark (7 av 8 daa). Grenser stort sett til annen dyrka mark. Viktig kulturlandskap 26. Skustad søndre: Består i vesentlig del av dyrka mark (22 av 48 daa). På Øverskogen bør det være mulig å finne boligarealer som ikke kommer i konflikt med dyrka mark, jf at det her også er åpnet for spredt boligbygging som styres med lokaliseringskriterier. 13. og 25. Langenga: Består i vesentlig grad av dyrka mark. Ligger løsrevet fra større utbyggingsområder i viktig kulturlandskap. Arealet ligger også langtfra Nordahl skole hvis poenget er å styrke denne. 3

4 R Næring: 2. Espedal handelsgartneri: 77 daa gartneri omgjøres til næring. Viktig prinsipiell sak da ønsket næring er etablering av videreforedling av landbruksprodukter. Dette må i såfall sikres gjennom bestemmelser så langt det er mulig. Arealet synes stort i fht. arealbruken til BAMA i dag. Vil det være mulig å etablere BAMA på deler av arealet samtidig som gartnerivirksomheten fortsetter på den vesentligste delen? Må ses i sammenheng medforslag om boligbygging på naboarealet i vest. 58. Lille Valle: 15 av 17 daa er dyrka mark. Viktig prinsipiell sak da ønsket næring er etablering av videreforedling av landbruksprodukter. Dette må i såfall sikres gjennom bestemmelser så langt det er mulig. Ligger inneklemt mellom andre arealer på 3 sider. Arealet synes stort Gjenvinningsstasjon alt I Lyngås. Består av 12 daa dyrka mark. Ligger i viktig landbruksområde ASVO Kjellstad. 5 av 9 daa er dyrka mark. Ligger svært dårlig lokalisertt viktige jordbruksarealer på 3 kanter. 61. Holtsmark hotell. Ikke dyrka mark, men ligger i område med golfbane og ellers viktige jordbruksarealer langtfra noe tettsted. Golfarealet ønskes samtidig utvidet på dyrka mark. Annet.- 1. Holtsmark golf. Utvidelse av golfbanen med 190 daa dyrka mark. Er i dag allerede midlertidig omdisponert fra jordbruksareal til treningsområde for golf. > 65. Linnesvollen. 42 av 87 daa består av dyrka mark. Brukes i dag til ridesenter. Arealer som består av ridebane, luftegårder m. m. uten bebyggelse bør fortsatt kunne være LNF-område. For øvrig bør dagens arealbruk kunne legitimeres gjennom kommuneplanen. 51. Bergfløtt: Ønske om etablering av institusjon på dyrka mark (33 daa). Arealet synes meget stor. Det må dokumenteres behov for et så stort areal til institusjon. Hva slags institusjon snakker vi om? Alternativ lokalisering som ikke berøre dyrka mark må utredes. 49., 66., 67., 68., 69., 70., 71., 72., 107., 108. og 109. Innspill fra Naturvernforbunde og kommuneplanutvalget som gjelder skogarealer som ønskes til LNF, Viktig naturområde. Fylkesmannen legger til grunn at det her er snakk om en markering av LNF-areal som hensynssone, jf ny plan- og bygningslov. Til slik hensynssone kan det bare knyttes retningslinjer, jf ny PBL 11-8 pkt. c. Dette vil bety at skogbruksloven fortsatt vil gjelde for skogsdriften av området. I såfall synes forslaget akseptabelt forutsatt at konsekvensene utredes og kan aksepteres, og avgrensingen gjennomgås og knyttes til de naturverdier som faktisk er i området. Dersomforslaget innebærer noe annet, vil bestemmelserfor drift av områdene være sentralt. Dette er i så fall for dårlig utredet. Ev. restriksjoner på drift av arealene må avklares med grunneiere ifht. frivillig vern prosesser når ikke staten går inn og kjører verneprosesser på de aktuelle arealer. Her er viktige skogressurser som må kunne utnyttes i samsvar med gjeldende skogbrukslov og Levende Skog -standardene, samtidig som viktige miljøinteresser blir ivaretatt. 4

5 Utfra landbruksmessige forhold til planen, er det med dette ikke gitt merknader til foreslåtte omdisponeringer som vil omdisponere totalt 145 dekar dyrka mark utfra kommunens konsekvensutredning av de foreslåtte arealene. Kommuneplanforslaget som nå er lagt ut til offentlig ettersyn Kommuneplanen er svært omfangsrik, og består bla. av en samfunnsdel som har en presentasjon av kommunen, trender, føringer for planarbeidet, en presentasjon av ulike mål med utfordringer, tjenestedelen til kommunen, hvordan kommuneplanen skal følges opp, og så til sist arealdelen. Under presentasjonen av kommunen er det også en presentasjon av næringslivet, herunder en egen presentasjon av landbruket og de utfordringer kommunen mener landbruket i Lier står ovenfor. Arealdelen Det er satt av område for LNF med spredt boligbygging nord i kommunen. Her er det bestemmelser om at tiltak ikke skal legges på dyrka eller dyrkbar mark eller i grønnstrukturen i landbruksarealene. Tiltaket skal heller ikke plasseres nærmere slike arealer enn fire meter eller på annen måte slik at tiltaket kan komme i konflikt med drift av landbruksarealene. Kommunen innfører krav om reguleringsplan for vesentlige terrenginngrep i LNF-områdene Planen har retningslinjer om oppvarming av bygg og anlegg, der det blant annet heter at det skal søkes å benytte vannbåren oppvarming. Felles varmeforsyningsløsninger skal baseres på maksimal andel av fornybar energi. Det er laget retningslinjer for dispensasjoner for spredt boligbebyggelse som sier blant annet at tiltak ikke skal legges på dyrka eller dyrkbar mark eller i grønnstrukturen i landbruksarealene. Tiltaket skal heller ikke plasseres nærmere slike arealer enn fire meter eller på annen måte slik at tiltaket kan komme i konflikt med drift av landbruksarealene. Det er gitt retningslinjer for forvaltning av hensynssone kulturlandskap og hensynssone naturvern. Lier viderefører sin visjon om "Grønne Lier" ble dette vedtatt: "Grønne Lier - for alle innbyggere". Satsing på skolekretsene er en strategi i planarbeidet som videreføres fra forrige kommuneplan. I arealstrategien er det videre lagt føringer om at "det legges vekt på vern av dyrket og dyrkbar mark og annet viktig kulturlandskap samt de grønne dalsidene med unntak av aksen Utsikten - Gullaug og Nordal". Liers viktigst utviklingsområder i kommuneplanen er Lierbyen (Lier sykehus), Lierstranda (Gilhus - Drammen grense) og Gullaug (Dyno/Orica). 62 % av framtidig boligbygging er lokalisert til Lierstranda og Lier sykehus. Med tillegg Engersand i sørøst og Hasselbakken - Flåtan i sørvest utgjør dette til sammen 76% av planlagt boligbygging. 5

6 t Konkrete arealet av særlig interesser for landbruket og en vurdering av disse. Bolig > 11. Høvik, fra LNF til bolig. 20 daa dyrka mark. Liggeri kile mellom bebyggelse på to kanter på Lierstranda mot Drammen. Er del av et større jorde som strekker seg videre nordover. Gir 30 boenheter > 15. Lier sykehus, omfatter ikke dyrka mark. Utgjør da 105 daa. Gir 250 boenheter nå og 250 senere. â 17. Brastad, fra LNF til bolig. Skog i dag. Gir 125 boenheter nå og 75 senere. Dyrka mark i området blir svært innesperret mellom boligbebyggelsen av forslaget. Her bør gårdstunet ikke omdisponeres til bolig så lenge landbrukseiendommen fortsatt har landbruksarealer andre steder. Skal også tun omdisponeres, må det være en forutsetning at resterende landbruksarealer som ikke blir omdisponert, blir solgt som tilleggsareal til annen landbrukseiendom i aktiv drift. For øvrig kan omdisponering av foreslåtte landbruksarealer her aksepteres da dyrka marka anses å ha noe lavere kvalitet, og boligutbygging i dette områder samsvarer med jordpolitisk arealvurdering for Lier. > 25. Langenga. Består delvis av dyrka mark (7 av 43 daa). Ligger i vestlia vest for Tranby. Vil gi ca 25 boliger. Arealet ligger også langt fra Nordahl skole hvis poenget er å styrke denne. > 26. Skustad søndre. Gir 7 boenheter. Består delvis av dyrka mark (6,5 av 16 daa). Ligger på Øverskogen. På Øverskogen bør det være mulig å finne boligarealer som ikke kommer i konflikt med dyrka mark, jf at det her også er åpnet for spredt boligbygging som styres med lokaliseringskriterier. > 103 Eiksetra. 16 daa dyrka mark av totalt 52 daa. Foreslås til nåværende idrettsanlegg. > 113. Lierstranda. Gir 600 boenheter nå og 1400 senere. Er det klartstørste utbyggingsområdet som planen legger opp til. Næring: â 2. Espedal handelsgartneri: 77 daa gartneri omgjøres til næring. Viktig prinsipiell sak da ønsket næring er etablering av videreforedling av landbruksprodukter. Dette må i så fall sikres gjennom bestemmelser så langt det er mulig. Viktig prinsipielt også ut fra at dt er snakk om omdisponering av veksthus til annen næring. Arealet synes stort i flit. arealbruken til BAMA i dag. Grenser mot dyrka mark videre mot sør og øst. Vil det være mulig å etablere BAMA på deler av arealet samtidig som gartnerivirksomheten fortsetter på den vesentligste delen? > 23 Åby. 31 daa dyrka mark foreslås til næring. Ligger rett vest for Espedal handelsgartneri mot E18 ved Kjellstadkrysset. > 58. Lille Valle: 13 daa dyrka mark foreslås til næring (fruktpakkeri). Viktig prinsipiell sak da ønsket næring er etablering av videreforedling av landbruksprodukter. Dette må i så fall sikres gjennom bestemmelser så langt det er mulig. Ligger inneklemt mellom bebygde arealer og ridesenter på 3 sider. Grenser mot bekkedrag i syd. â 59. Mester Grønn. 32 daa dyrka mark foreslås omdisponert til næring. Ligger på Lierskogen rett øst for Liertoppen. â 61. Holtsmark hotell. 23 daa. Ikke dyrka mark, men liggeri område med golfbane og ellers viktige jordbruksarealer langt fra noe tettsted > 62 Bærø. 30 daa dyrka mark foreslås til næring. Ligger rett sør for Espedals handelsgartneri. Grenser videre mot dyrka mark mot nord og øst. > 111. ASVO Kjellstad. 5 av 9 daa er dyrka mark. Ligger sværtdårlig lokalisertifht viktige jordbruksarealer på 3 kanter. 6

7 Annet: > 65. Linnesvollen: 42 av 87 daa består av dyrka mark. Brukes i dag til ridesenter. Arealer som består av ridebane, luftegårder m.m. uten bebyggelse bør fortsatt kunne være LNF-område. For øvrig bør dagens arealbruk kunne legitimeres gjennom kommuneplanen. > 69., 71., 106., 107., 108. Ønskes til LNF, Viktig naturområde. Fylkesmannen legger til grunn at det her er snakk om en markering av LNF-areal som hensynssone, jf ny planog bygningslov. Til slik hensynssone kan det bare knyttes retningslinjer, jf ny PBL 11-8 pkt. c. Dette vil bety at skogbruksloven fortsatt vil gjelde for skogsdriften av området. I så fall synes forslaget akseptabelt forutsatt at konsekvensene utredes og kan aksepteres, og avgrensingen gjennomgås og knyttes til de naturverdier som faktisk er i området. Dersom forslaget innebærer noe annet, vil bestemmelser for drift av områdene være sentralt. Dette er i så fall for dårlig utredet. Ev. restriksjoner på drift av arealene må avklares med grunneiere ifht. frivillig vernprosesser når ikke staten går inn og kjører verneprosesser på de aktuelle arealer. Her er viktige skogressurser som må kunne utnyttes i samsvar med gjeldende skogbrukslov og Levende Skog-standardene, samtidig som viktige miljøinteresser blir ivaretatt. > 100. Gjenvinningsstasjon alt. 1 Lyngås. Består av 12 daa dyrka mark. Ligger i viktig landbruksområde. Konsekvensutredning Arealdelen til kommuneplanen er konsekvensutredet etter bestemmelser og forskrifter til Plan og bygningsloven. Konsekvensutredningen omfatter: > Utredning av kommuneplanen samlet sett for en rekke temaer > Utredning av konsekvenser av de enkelte nye utbyggingsområdene Kommunen venter at veksten i Osloområdet vil fortsette. Det vises til at forrige kommuneplan la opp til en vekst på 0,7% pr år mens den reelle veksten ble i snitt på 0,81 % pr år. Veksten varierte med bla. 1,75% i 2006, 1,99% i 2007 og 0,8% i Boligbyggeprogrammet for kommende planperiode gir en gjennomsnittelig årlig vekst på 2,3%. I ny kommuneplan er alle tidligere boligområder videreført. I tillegg er det lagt ut flere nye arealer. Samlede konsekvenser av planforslaget for landbruksarealene i kommunen, innebærer at totalt 604 daa omdisponeres fra LNF til byggearealer. Av dette er 280 daa dyrka mark og 142 daa produktiv skog. Resten er mindre produktive arealer. Til næring er foreslått omdisponert 200 daa dyrka mark (inkl et veksthusanlegg), til bolig 54 daa og til idrettsanlegg 58 daa. Planens forhold til nasjonale mål om reduksjon i nedbygging av dyrka/dyrkbar mark Det er en nasjonal målsetting å ta vare på dyrka mark for framtidig matproduksjon. Det er en nasjonal målsetting at omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene skal halveres innen 2010 med utgangspunkt i hva som ble omdisponert i starten av 2000-tallet. 7

8 E Lier kommune har redusert foreslåtte dyrka arealer fra forhåndshøringen til offentlig ettersyn vesentlig. Lier kommune opplever et stort press for å bygge på sine arealer, både boliger og næring. Samtidig har Lier kommune mange verdifulle arealer, og noen av Norges mest produktive jordbruksarealer i Lierdalen. Landbruks- og næringsavdelingen sine merknader: Det er etter vårt syn gjennomført en god prosess med offentlige myndigheter rundt rulleringen av kommuneplanen for Lier. Det har vært flere møter underveis i prosessen mellom kommunen og regionale myndigheter. Det har også vært gjennomført en forhåndshøring av planen med tilhørende møte for diskusjon. Landbruks- og næringsavdelingen har blitt kontaktet av forslagstillere for å bli orientert om foreslåtte arealbruksendringer. Vi har gjennomført befaring på Espedals handelsgartneri, og 31. august er det avtalt befaring på Lier Fruktlager/Lille Valle. Ev. justeringer vedr. innstillingen i saken om Lille Valle på bakgrunn av denne befaringen vil bli lagt fram i møtet. Kommunens strategi om å støtte opp om alle skolekretsene gir en fragmentert utbyggingsstryktur, særlig på boligsiden. Dette kan være problematisk der boliger plasseres i landbruksområdene, og enten beslaglegger dyrka mark, eller plasseres inntil dyrka mark. Det kan skape konflikter mellom bebyggelse og drift av landbruksarealer når dette blandes i for stor grad. Vi vil gi kommunen skryt for å ha gjort en nøye vurdering av planforslaget mellom forhåndshøringen og ordinært offentlig ettersyn. Vi ser at flere av forslagene om utbygging i forhåndshøringen nå er tatt ut, og andre er redusert i omfang. Dette gir en noe lavere vekst i kommunen, men fortsatt vesentlig høyere enn veksten har vært de senere årene. I forhold til omdisponering av dyrka mark til andre formål, er nå også dette redusert i fht. forhåndshøringen. Kommuneplanen fører likevel til at store arealer med dyrka mark av beste kvalitet foreslås omdisponert til andre formål. Energi Landbruks- og næringsavdelingen støtter kommunen i å legge til rette for miljøvennlig oppvarming med bioenergi. Vi mener dette er særlig viktig å få på plass ved nybygging av større byggeprosjekter. Bruk av miljøvennlige byggematerialer som tre bør også utredes. På bakgrunn av ovenforstående og sakens dokumenter, fremmer landbruks- og næringsavdelingen slik Innstilling: 1. Fylkeslandbruksstyret viser til landbruks- og næringsavdelingens merknader og slutter seg til disse. 8

9 2. Fylkeslandbruksstyret viser til at det er en nasjonal målsetting å halvere omdisponeringstakten av viktige jordressurser innen Det er også en målsetting å ta vare på viktige kulturlandskaper. 3. Lier kommune har i sitt forslag til ny kommuneplan foreslått omdisponering av mye dyrka mark (ca 280 daa). Dette gir en befolkningsvekst som er vesentlig større enn det kommunen har hatt i snitt de senere årene. I tillegg utgjøre omdisponering til næringsareal en vesentlig del. På den bakgrunn fremmer fylkeslandbruksstyret: > Innsigelse til planlagt boligområde 25. Langenga > Innsigelse til planlagt boligområde 26. Skustad søndre > Innsigelse til planlagt næringsområde 2 Espedals handelsgartneri. > Innsigelse til planlagt næringsområde 62 Bærø > Innsigelse til planlagt næringsområde 111. ASVO Kjellstad. > Innsigelse til planlagt offentlig/privat tjenesteyting 100. Gjenvinningsstasjon alt. 1 Lyngås > Faglig råd mot 17. Brastad, den delen som omfatter omdisponering av gårdstun. > Faglig råd mot 23. Åby > Faglig råd mot 61. Holtsmark hotell > Faglig råd mot 65. Linnesvollen, de deler som i dag består av ridebaner, luftegårder m.m. uten bebyggelse. 4. Fylkeslandbruksstyret finner å kunne godta planlagt omdisponering av dyrka mark på Lille Valle til fruktlager da dette arealet ligger innesperret og har nær tilknytning til eksisterende næringsvirksomhet som allerede er etablert på stedet. Det er et klart vilkår at arealet i så fall skal brukes til videreforedling av landbruksprodukter og tilhørende virksomhet i sammenheng med næringen som allerede er etablert på området. Innsigelsen rettet til arealet i brev fra fylkesmannen av er dermed trukket. 5. Fylkeslandbruksstyret har ingen merknader til andre byggeområder som er foreslått i kommunen. 6. Fylkeslandbruksstyret støtter kommunen i å legge til rette for miljøvennlig oppvarming med bioenergi. Vi mener dette er særlig viktig å få på plass ved nybygging av større byggeprosjekter. Bruk av miljøvennlige byggematerialer som tre bør også utredes. VOTERING: Innstillingen enstemmig vedtatt. 9