Lier kommune Politisk sekretariat

Transkript

1 Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Kommuneplanutvalg Torsdag på Glitra umiddelbart etter formannskapets møte Før møtet orienterer Statens Vegvesen om kryssalternativene på Linnes. Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon eller [email protected] Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål.

2 SAKSLISTE: Saksnr 1/2011 Godkjenning av protokoll 2/2011 Kommuneplanens arealdel - sluttbehandling. Godkjenning av meklingsprotokoller og oversendelse til Miljøverndepartementet. 3/2011 Kommuneplan for Lier Samfunnsdel og tjenestedel. Sluttbehandling NB! Vedlegg til sak 2 og 3 følger i kommunestyrets liste til møte

3 1/2011 Godkjenning av protokoll

4 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2008/4884 Arkiv: 142 Saksbehandler: Jon Arvid Fossum Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 2/2011 Kommuneplanutvalg /2011 Kommunestyret Kommuneplanens arealdel - sluttbehandling. Godkjenning av meklingsprotokoller og oversendelse til Miljøverndepartementet. Rådmannens forslag til vedtak: Protokollene fra meklingsmøte og godkjennes med unntak av Oppsummering i meklingsmøtet pkt 3 i protokollen fra om område 7 Øvre Justad (side 11 i protokollen). Punktet skal lyde: Miljøvernavdelingen trekker innsigelsen til område 7 Øvre Justad forutsatt at området reduseres i omfang og legges inntil de 5 eksisterende boligene. Kommuneplan for Lier , Arealdel med tilhørende planbestemmelser oversendes Miljøverndepartementet til godkjenning. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Kommunestyret vedtok kommuneplanens arealdel og ga fullmakt for mekling av kommuneplanen i møte , sak 67/09 Fylkesmannen holdt 1.juni meklingsmøte mellom Lier kommune og de myndigheter som har fremmet innsigelse til kommuneplanens arealdel. Fylkesmannen ønsket ikke å mekle om innsigelsene til Lierstranda. Etter avklaring hos Miljøverndepartementet og etter ønske fra Lier kommune ble det holdt nytt meklingsmøte om innsigelsene til Lierstranda Kommunestyret skal godkjenne meklingsprotokollen. Kommunestyret skal ta stilling til meklingsresultatet og vedta en plan som skal sendes Miljøverndepartementet til endelig avgjørelse.

5 Kommunestyret skal i denne saken ta endelig stilling til hvilke innsigelser Lier kommune skal etterkomme og hvilke som skal sendes Miljøverndepartementet til endelig avgjørelse. Kommunestyret har fortsatt anledning til å gjøre endringer i planforslaget også på temaer/ områder som ikke har vært oppe til mekling. I meklingsmøtet ble det oppnådd enighet om følgende: Drammen kommune trekker sin innsigelse til Lierstranda og Drammen kommune og Lier kommune er enige om å starte felles planarbeid for Lierstranda og Brakerøya. Lier kommune imøtekom innsigelsene og tar områdene Liertoppen kjøpesenter, Tangen, Steinsveien, Tranby idrettspark, Liverud, Iledalsveien og Langenga ut av planen. Miljøvernavdelingen trekker innsigelsene for områdene Skogli, Øvre Justad, Brastad, Hølaløkka og Alpharma på visse vilkår. Statens vegvesen, Fylkesmannens landbruks- og næringsavdeling og miljøvernavdelingen trekker innsigelsen til området Skustad søndre. Det ble oppnådd enighet med Fylkemannens miljøvernavdeling om soner med forbud mot bygge- og anleggstiltak langs vassdrag, og med NVE om å avmerke aktsomhetskart for steinsprang i plankartet. I samsvar med meklingsresultatet er det etter meklingsmøtet avholdt møte mellom Fylkesmannens miljøvernavdeling og rådmannen om vilttrekket på Gjellebekk. Det er oppnådd enighet om krav til utforming og opparbeiding for vilttrekket, men ikke om rekkefølgebestemmelse knyttet til det. Det forelå innsigelse fra Fylkesmannens miljøvernavdeling til oppfylling av Gilhusbukta ut fra mangelfulle avbøtende tiltak. Lier kommune og Miljøvernavdelingen har blitt enig på dette punktet slik at det ikke lenger foreligger innsigelse. For område 7. Øvre Justad mener Lier kommune at meklingsprotokollen ikke er riktig satt opp og rådmannen anbefaler ikke å godkjenne den for det punktet. I meklingsmøtet ble det ikke oppnådd enighet for områdene Espedal, Åby, Bærø, ASVO Kjellstad, Klinkenberghagan. Statsetatene opprettholder sine innsigelser til Lierstranda. Viktige juridiske forhold er fortsatt uavklart etter meklingsmøtene. Lier kommune bestrider KVU som grunnlag for innsigelse. Jfr. innsigelse fra Jernbaneverket (og flere). Liers kommuneplan bygger på en helhetlig strategi der Lierstranda er det viktigste utviklingsområdet. Planen legger stor vekt på vern av dyrket mark og andre grønne kvaliteter og på å bevare og utnytte eksisterende samfunnsstruktur og infrastruktur. Dersom Fjordbyen på Lierstranda ikke inngår i kommuneplanen vil heller ikke Liers helhetlige strategi for videre utvikling kunne følges. Lier vil da måtte se etter helt andre strategier for framtidig utvikling. Lierstranda er et så stort og viktig utbyggingsområde at avklaringen av den også er vesentlig for arealbruken i resten av kommunen. Uten Lierstranda vil ikke kommuneplanen vise hovedtrekkene i framtidig arealbruk slik loven krever.

6 Vedlegg: Vedlegg 1 Planbeskrivelse Vedlegg 2 Plankart - Hovedtrekkene i arealbruken Vedlegg 3 Plankart - Faresoner Vedlegg 4 Planbestemmelser Vedlegg 5 Protokoll fra meklingsmøte Vedlegg 6 Lier kommunes kommentarer til utkast til meklingsprotokoll Vedlegg 7 Utkast til protokoll fra meklingsmøtet Vedlegg 8 - Lier kommunes kommentarer til utkast til meklingsprotokoll Siden utsendelse av saken til Kommuneplanutvalgets møte (Sak 14/2010) er det gjort endringer i følgende vedlegg: Vedlegg 2 Plankart - Hovedtrekkene i arealbruken Vedlegg 3 Plankart - Faresoner Vedlegg 4 Planbestemmelser Følgende dokumenter er nye: Vedlegg 7 Utkast til protokoll fra meklingsmøtet Vedlegg 8 - Lier kommunes kommentarer til utkast til meklingsprotokoll Følgende dokumenter er uendret: Vedlegg 1 Planbeskrivelse Vedlegg 5 Protokoll fra meklingsmøte Vedlegg 6 Lier kommunes kommentarer til utkast til meklingsprotokoll Følgende vedlegg til Kommuneplanutvalgets møte (Sak 14/2010) sendes ikke ut på nytt og følger saken som utrykt vedlegg: Utredning av samlede konsekvenser Utredning av konsekvenser for enkeltområder Utredning: Kommunestyret vedtok kommuneplanens arealdel 14/12-09, sak 67/2009, og fattet slikt vedtak: 1. Vedrørende kommuneplanens arealdel bestående av plankart datert 23/11-09, planbestemmelser datert 23/11-09, planbeskrivelse og tilhørende konsekvensutredninger. 2. Følgende innsigelser imøtekommes: A. Strandsonen vises på plankartet. B. Flomsoner vises på plankartet. C. Skredsoner vises på plankartet. D. Lierelva gis 50m byggeforbudssone. E. Byggegrense mot vassdrag gjøres gjeldende også i fremtidige byggeområder. F. Det er tatt med planbestemmelser om sikkerhet mot flom og økt havnivå. G. Område 100. Gjenvinningsstasjon alternativ 1 tas ut av plankartet. 3. Følgende innsigelser skal det megles om: A. Byggeområdene: Lierstranda, 45. Hølaløkka, 63. Alpharma, 52. Liertoppen kjøpesenter, 59. Mester Grønn, 17. Brastad, 20. Steinsveien, 7. Øvre Justad, 26. Skustad søndre, 74. Iledalsveien, 75. Klinkenberghagan, 64. Liverud, 44. Båhusveien, 112. Tranby Idrettspark, 57. Skogli, 50. Tangen, 23. Åby, 25. Langenga, 2 Espedals handelsgartneri, 62 Bærø, 111. ASVO Kjellstad.

7 B. Viltkorridor Gjellebekk C. Planbestemmelsen om utvidelse av eksisterende hytter i Finnemarka D. Prioriteringen av områder tas opp i eget møte. E. Ta ut unntaket fra 100m byggegrense mot sjø for strekningen langs Linnesstranda fra planbestemmelsene. 4. Fjordby a. Lierstranda og Gullaug skal utvikles til en attraktiv fjordby som preges av høy miljøkvalitet og viser løsninger på klimautfordringene. Gode bomiljøer og tilgjengelig strandsone skal kombineres med arbeidskraftintensiv næringsvirksomhet. b. Lier kommune mener realiseringen av fjordbyen er et viktig bidrag til å løse lokale og regionale klima- og transportutfordringer. c. Kommunen ber LIAS og eventuelt andre aktører om å igangsette en idè og arkitektkonkurranse om alternative utnyttelsesformer for Lierstranda, basert på visjonen om Fjordby for delt bolig- og næringsvirksomhet. Mulighetsstudien skal legges opp til kommunens nullvisjon for området. 5. Lier kommune fremmer forslag til endring av markagrensen i markaloven for Miljøverndepartementet. Forslaget til ny markagrense er vist i plankartet til kommuneplanens arealdel, datert Lier kommune rådmannen 23/ A: Ordføreren får fullmakt til å mekle innsigelser på vegne av kommunestyret. B: Til støtte under meklingen oppnevnes et utvalg bestående av følgende medlemmer: 1. Søren Falch Zapffe (H) Per Hægstad (H) - vara 2. Bård Strand (AP) Tonje Evju (AP) - vara 3. Knut Eilert Sørnes (FRP) Bjørg Myran (FRP) - vara 4. Nina Johnsen (V) Brynhild Heitmann (KRF) - vara C: Utvalget utarbeider strategi for gjennomføring av meklingen og avklarer roller før mekling. Status i saken I det videre vil vi gi en kort oversikt over hva som har skjedd siden kommunestyrets behandling i desember og fram til meklingsmøte (jfr. melding til formannskapet ): Viktig juridiske problemstillinger er fortsatt uavklart. Lier kommune mener det pågående arbeid med KVU ikke gir grunnlag for å fremme innsigelse til arealdisponering som foreslås i kommuneplanen. Dette syn er foreløpig ikke kommentert av de myndigheter som har fremmet innsigelse med denne begrunnelse. Lier kommune mener at Drammen kommune ikke har lovhjemlet grunnlag for sin innsigelse til Lierstranda. Drammen kommune fastholder at deres innsigelse er fremmet rettidig og på riktig grunnlag. Fylkesmannen har ikke gått nærmere inn på problemstillingen, men har lagt vekt på Drammens deltagelse i meklingen. I sitt brev av 1/3-10 skriver Fylkesmannen at Fylkesmannen kan avgjøre om det skal mekles om en innsigelse. I svar til Fylkesmannen av 8/3-10 peker Lier kommune på at det ut av ny Planlov kan trekkes at Fylkesmannen har plikt til å mekle og at innsigelsesmyndighetene har plikt til å stille til mekling dersom kommunen ber om det. I sitt brev datert 15/3-10 skriver Fylkesmannen at de er uenige i Lier kommunes tolkning uten å gå nærmere inn på spørsmålet.

8 Statens vegvesens innsigelse til Lierstranda Det har vært dialog mellom Vegvesenet og Lier kommune for å finne en omforent løsning på Vegvesenets innsigelse til Lierstranda. Det kom til enighet om en endring i planbestemmelsene når det gjelder rekkefølgebestemmelser og utredningskrav som kunne gi grunnlag for at vegvesenet kunne trekke sin innsigelse. I brev av 11/3-10 skriver Vegvesenet til Lier kommune at dialogen om bestemmelsene ikke kan anses som om deres innsigelse er trukket. De skriver at innsigelsen basert på prosessen i kommuneplanen består, og at de vil være part i prosessen videre og delta i meklingen. Drammen kommune deltakelse i meklingen I brev av 12/2-10 til meklingsmotpartene skriver Lier kommune at det ikke kan mekles om Drammen kommunes innsigelse da det ikke er lovhjemmel for innsigelsen. Drammen kommune oppfordres til å trekke innsigelsen. I brev av 23/2-10 til Fylkesmannen fastholder Drammen kommune sin innsigelse og at det er lovhjemmel for å fremme den. Lier kommune svarer til Fylkesmannen i brev av 25/2-10 at det fastholdes at Drammen kommune ikke har gyldig grunnlag for sin innsigelse. I brev av 1/3-10 skriver Fylkesmannen at det ikke kan mekles om innsigelsene til Lierstranda. Fylkesmannen henviser til Samferdselsdepartementets brev av 18/2-10 om KVU for ny godsterminal i Drammensområdet m.m. En underliggende begrunnelse er at Lier kommune avviser mekling med Drammen kommune. I brev av 8/3-10 svarer Lier kommune Fylkesmannen at det kan aksepteres at det mekles også med Drammen kommune inntil hjemmelen for å fremme innsigelsen er nærmere avklart. I brev datert 15/3-10 svarer Fylkesmannen at mekling kan gjennomføres og at det er en forutsetning at Drammen kommune får delta. Innsigelsen til oppfylling i Gilhusbukta er trukket Det forelå innsigelse fra Fylkesmannens miljøvernavdeling til oppfylling av Gilhusbukta ut fra mangelfulle avbøtende tiltak. Lier kommune og Miljøvernavdelingen har blitt enig på dette punktet slik at det ikke lenger foreligger innsigelse. Meklingsmøtet 1.juni protokoll. Fylkesmannen har oversendt protokoll fra meklingsmøtet. På side 11 står Oppsummering i møtet. Fylkesmannen konstaterer følgende: 1. Kommunen tar områdene 52. Liertoppen kjøpesenter, 50. Tangen, 20. Steinsveien, 112. Tranby idrettspark, 64. Liverud, 74. Iledalsveien og 25. Langenga ut av planforslaget. Kommunen etterkommer innsigelsene til disse områdene. 2. Miljøvernavdelingen trekker innsigelsen til område 57. Skogli under forutsetning av at området får en annen arrondering slik at det sikres en buffersone med skog mot jordene i øst med tilsvarende bredde som grøntkorridoren videre nordover. 3. Miljøvernavdelingen trekker innsigelsen til området 7. Øvre Justad forutsatt at arealet blir redusert til et lite areal med plass til i størrelsesorden 5 boliger bak eksisterende bebyggelse. 4. Miljøvernavdelingen trekker innsigelsen til området 17. Brastad forutsatt at arealet halveres og gir plass til fastsatt antall boliger i planperioden. Utvidelsen skal skje fra eksisterende boligområder ved Fosskollen. 5. Miljøvernavdelingen aksepterer formuleringen i planbestemmelsen 3-6 og trekker innsigelsene til 45. Hølaløkka og 63. Alpharma. 6. Statens vegvesen, Fylkesmannens landbruks- og næringsavdeling og miljøvernavdelingen trekker innsigelsen til 26. Skustad søndre. 7. Landbruks- og næringsavdeling opprettholder innsigelsen til 2. Espedal handelsgartneri,

9 62. Bærø og 111. ASVO Kjellstad. 8. Statens vegvesen opprettholder innsigelsene til 23. Åby. 9. Kommunen avmerker steinsprang som hensynssone i plankartet. NVE og Fylkesmannens beredskaps-, justis- og kommunalavdeling trekker innsigelsen. 10. Kommunen og Fylkesmannens miljøvernavdeling er enig om følgende soner med forbud mot bygge- og anleggstiltak langs vassdrag; 100 meter sone langs sjø skal gjelde også for Linnestranda. Reguleringpslanen må inn på liste over reguleringsplaner som overstyres av kommuneplan, jf. planbestemmelsene meter langs vassdrag i byggeområdene (30 meter for Lierelva og Holsfjorden). 50 meter langs vassdrag i LNF-områdene 100 meter langs Holsfjorden i LNF-områdene. Driftsbygninger, landbruksveier og masseuttak knyttet til landbruk skal omfattes av forbudet. 11. Kommunen og miljøvernavdelingen jobber videre med forslag til løsning når det gjelder - Viltkorridor - Retningslinjer for utvidelse av eksisterende hytter i Finnernarka. Før endelig protokoll ble satt opp var den sendt til partene i meklingen med anledning til å komme med kommentarer. Lier kommune leverte merknader til meklingsprotokollen i brev av (jfr. vedlegg 9). I brevet påpekte Lier kommune at forslaget til pkt. 3 i oppsummeringen (jfr. pkt ovenfor) om området 7. Øvre Justad, ikke stemte overens med kommunens oppfatning av enigheten som var oppnådd. Punktet i oppsummeringen lyder: Miljøvernavdelingen trekker innsigelsen til området 7. Øvre Justad forutsatt at arealet blir redusert til et lite areal med plass til i størrelsesorden 5 boliger bak eksisterende bebyggelse. Lier kommune påpekte at punktet skal lyde: Miljøvernavdelingen trekker innsigelsen til område 7 Øvre Justad forutsatt at området reduseres i omfang og legges inntil de 5 eksisterende boligene. Fylkesmannen ikke har rettet protokollen på dette punktet. I prosedyrebeskrivelsen er det en del punkter der Lier kommune har sagt seg uenig, jfr. samme brev datert Rådmannen anbefaler at protokollen godkjennes med unntak av Oppsummering i meklingsmøtet pkt. 3. (jfr. side 11 i protokollen). Kommunen bør peke på at punktet skal lyde: Miljøvernavdelingen trekker innsigelsen til område 7 Øvre Justad forutsatt at området reduseres i omfang og legges inntil de 5 eksisterende boligene. Meklingsmøtet 26.november protokoll. Drammen kommune og Lier kommune er enige om et samarbeid om felles utvikling av fjordby på Lierstranda Brakerøya gjennom et interkommunalt plansamarbeid etter plan- og bygningsloven kap.9. Endelig avtaletekst vil bli lagt frem for kommunestyrene. På grunnlag av denne avtalen trakk Drammen kommune sin innsigelse til Lierstranda. Statens vegvesen pekte på det er trafikale utfordringer i et større område enn Lierstranda og det er forhold som må avklares nøyere. Vegvesenet opprettholder sin innsigelse inntil videre.

10 Kystverket ga uttrykk for at de savner nye innspill i prosessen. Det er viktig å få avklart ny jernbaneterminal. KVU prosessen må gjennomføres først, og det er derfor ingen grunn til å trekke innsigelsen nå. Jernbaneverket viste til at en må avvente KVU som vil omfatte både jernbanestruktur for gods- og persontrafikk. Jernbaneverket opprettholder innsigelsen. Fylkesmannens miljøvernavdeling viser til at innsigelsen er knyttet til KVU prosessen. Fylkesmannens konklusjon fra meklingsmøtet: Fylkesmannen konstaterer at kommunene har kommet frem til en løsning ved at det inngås en avtale om felles plansamarbeid. Innsigelsene fra regionale statsetater opprettholdes. Særskilt om innsigelsene til Lierstranda Under meklingsmøtet 1/6-10 avgjorde Fylkesmannen at det ikke kunne mekles om innsigelsene på Lierstranda siden Lier kommune bestrider enkelte myndigheters innsigelseskompetanse og KVU som gyldig begrunnelse for innsigelse. Fylkesmannen opplyste at en vurdering og avgjørelse av om en instans har innsigelseskompetanse og eventuelt på hvilke områder, må avgjøres av Miljøverndepartementet da Fylkesmannen ikke har kompetanse til å avgjøre dette. Lier kommune ba på sin side om å få høre partenes begrunnelser for innsigelsene. Dette ble avslått av fylkesmannen. Fylkesmannen ønsket i første omgang kun å sende spørsmålet om innsigelsesmyndighetenes kompetanse og grunnlag for innsigelsene til avgjørelse i Miljøverndepartementet for å rydde av veien all tvil om rette instans har fremmet innsigelse på rett grunnlag. Når den avgjørelsen foreligger, ønsker fylkesmannen saken returnert for ny mekling på realitetene i saken. Fylkesmannen har etter meklingsmøtet forhørt seg med Miljøverndepartementet om denne framgangsmåten. Miljøverndepartementets oppfatning er at hele planen må mekles og sendes samlet inn til behandling. Så lenge det påstås innsigelseskompetanse, skal saken mekles og ferdigbehandles før innsending til departementet. Miljøverndepartementet ønsker ikke saken i to omganger. Spørsmålet om innsigelseskompetanse vil ofte henge sammen med de faglige og politiske merknadene, og departementet ønsker ikke å skille disse to vurderingene. Fylkesmannen skriver i brev datert 1/7-10 at hun tar ikke initiativ til nytt meklingsmøte for Lierstranda. Rådmannen ber i brev datert 14/7-10 Fylkesmannen om en nærmere begrunnelse og utdyping av hvorfor Fylkesmannens ikke ønsker å kalle inn til nytt meklingsmøte. Rådmannen oppfatter Miljøverndepartementet slik at spørsmålene om innsigelseskompetanse skal tas opp til mekling før de sendes departementet. Fylkesmannen svarer i brev datert 13/8-10 at om kommuneplanen skal oversendes direkte til Miljøverndepartementet for avgjørelse eller om det skal mekles mellom partene, avhenger av om kommunen aksepterer innsigelsesmyndighetenes kompetanse, jf. Miljøverndepartementets avklaringer i e-post datert 24. juni Dersom kommunen nå på bakgrunn av avklaringene fra Miljøverndepartementet, er innstilt på å gjennomføre et meklingsmøte med alle myndighetene som har fremmet innsigelse til Lierstranda, innkaller Fylkesmannen til nytt meklingsmøte.

11 Kommuneplanutvalget vedtok 26/8 å be om ny mekling før sluttbehandling: Kommuneplanutvalget ber om at det gjennomføres mekling om innsigelsene knyttet til Lierstranda før sluttbehandling av kommuneplanens arealdel. Kommunestyrets handlingsrom etter meklingen Kommunestyret skal ta endelig stilling til hvilke innsigelser Lier kommune skal etterkomme og hvilke som skal sendes Miljøverndepartementet til endelig avgjørelse. Ordføreren har i meklingsmøtene 1/6-10 og 26/11-10 fremforhandlet et forslag som legges fram for kommunestyret. Kommunestyret er ikke bundet av meklingsresultatet og kan vedta å fremme et annet forslag. Rådmannen anbefaler at kommunestyret vedtar et planforslag i samsvar med meklingsresultatet. Kommunestyret har fortsatt anledning til å gjøre endringer i planforslaget også på temaer/ områder som ikke har vært oppe til mekling. Rådmannen gjør oppmerksom på at det kan være nødvendig at slike endringer først konsekvensutredes og sendes på høring før de kan vedtas. Videre behandling av innsigelser Når det foreligger innsigelse til kommuneplanens arealdel, skal arealdelen etter at vedtak i kommunestyret er gjort, sendes departementet til godkjenning dersom kommunestyret ikke har tatt hensyn til innsigelsene. Kommunen må i sitt oversendelsesbrev gjøre rede for konflikten og kommunens begrunnelse for ikke å ta hensyn til innsigelsen. Det må gis en saksfremstilling og med slik dokumentasjon at fylkeskommunen, fylkesmannen og departementet får et fullstendig bilde av konflikten og kommunens behandling av denne. Kommunen må videre gjøre rede for planforslagets forhold til overordnede planer, rikspolitiske retningslinjer, tidligere planer og pågående planarbeid. Kommunen sender saken til fylkesmannen som ekspederer den videre til departementet. Fylkesmannen skal i sitt oversendelsesbrev til departementet oppsummere hovedpunktene og gi opplysninger om saken og gi en samlet vurdering av saken samt tilråding om vedtak i saken. Brevet fra fylkesmannen sendes departementet med kopi til kommunen, den myndighet som har reist innsigelse og fylkeskommunen. Hovedproblemstillingen knyttet til vedtak av Kommuneplanen Liers kommuneplan bygger på en helhetlig strategi der Lierstranda er det viktigste utviklingsområdet. Planen legger stor vekt på vern av dyrket mark og andre grønne kvaliteter og på å bevare og utnytte eksisterende samfunnsstruktur og infrastruktur. I denne utviklingsstrategien er fjordbyen på Lierstranda en helt grunnleggende forutsetning for å kunne nå de mål Lier kommune har for utvikling i tråd med nasjonale og regionale miljømål. Fjordbyen på Lierstranda svarer på utfordringene Osloregionen får som følge av stor befolkningsvekst fremover. Lierstranda utgjør ca halvparten av kommuneplanforslagets utbyggingspotensial og vil være et vesentlig bidrag regionalt til å kanalisere bolig- og næringsvekst til sentrale områder med god infrastruktur (jfr. samarbeidsprosjektet Buskerudbyen).

12 Dersom Fjordbyen på Lierstranda ikke inngår i kommuneplanen vil heller ikke Liers helhetlige strategi for videre utvikling kunne følges. Lier vil da måtte se etter helt andre strategier for framtidig utvikling. Lierstranda er et så stort og viktig utbyggingsområde at avklaringen av den også er vesentlig for arealbruken i resten av kommunen. Uten Lierstranda vil ikke kommuneplanen vise hovedtrekkene i framtidig arealbruk slik loven krever. Plan- og bygningsloven sier at kommunestyret kan vedta at de deler av planen det ikke er fremmet innsigelse til skal ha rettsvirkning: PBL Innsigelse og vedtak av departementet Dersom innsigelsen knytter seg til klart avgrensede deler av planen, kan kommunestyret likevel vedta at de øvrige delene av kommuneplanens arealdel skal ha rettsvirkning. Markaloven krever stadfesting av Miljøverndeparetmentet for arealdelen av kommuneplaner som berører Marka: 6. Kommunale og statlige planer Kommunens endelige vedtak om arealdel av kommuneplan eller reguleringsplan som vedrører Marka, må stadfestes av departementet før planen får rettsvirkning etter plan- og bygningsloven. Departementet kan endre kommunens plan dersom det anser det nødvendig for at planen skal være i samsvar med lovens formål. Om det for Marka- kommunene er anledning til å vedta de deler av arealdelen som ikke berøres av Markaloven er det foreløpig ikke redegjort for. Dersom det er anledning til det vil Lier kunne vurdere å vedta deler av kommuneplanens arealdel. For å kunne vedta deler av kommuneplanen må følgende områder unntas på grunn av innsigelse: Lierstranda Espedal Åby Bærø ASVO Kjellstad Klinkenberghagan Øvre Justad (jfr. første punkt i vedtaket) Vilttrekk på Gjellebekk kun rekkefølgebestemmelse I bestemmelsene må det som står om de samme områdene tas ut. Det er ikke mulig med mellomalternativer, enten er alle områder med innsigelser unntatt, eller så kan ikke planen godkjennes. Følgende områder må unntas fordi de omfattes av markaloven: Vestmarka Kjekstadmarka Alternative måter å behandle kommuneplanen på: 1. Planen egengodkjennes ikke, sendes Miljøverndepartementet i sin helhet. Ingen endringer i arealbruk i forhold til gjeldende plan KP får rettsvirkning. Reguleringsplanarbeid for nye utbyggingsområder vil kunne påbegynnes i påvente av endelig godkjenning, eventuelt godkjennes med dispensasjon fra KP De nye planbestemmelsene får ikke rettsvirkning og vil ikke kunne praktiseres der de er mer restriktive enn i KP Der de er mindre restriktive vil de kunne være begrunnelse for å gi dispensasjon.

13 2. Plankartet egengodkjennes og arealer det er knyttet innsigelse til unntas fra godkjenning. Planbestemmelsene egengodkjennes, områder med innsigelse trekkes ut. Endringer i arealbruk det ikke er knyttet innsigelse til får rettsvirkning. De nye planbestemmelsene får rettsvirkning for alle deler av kommunen det ikke er knyttet innsigelse til. Om planen behandles etter alternativ 1 eller 2 vil ikke få innvirkning på hvordan innsigelsene behandles i Miljøverndepartementet. Lier kommunes arealforvaltning etter PBL gjennom behandling av reguleringsplaner og byggesaker kan bli enklere dersom kommuneplanen godkjennes så langt som mulig. Dette gir et klarere og tydeligere regelverk og gjør det mindre nødvendig med bruk av dispensasjoner. Rådmannens anbefaling: Rådmannen anbefaler at kommunestyret ikke godkjenner noen del av kommuneplanen før arealbruken på Lierstranda er endelig avklart i MD. Rådmannen har imidlertid også laget et alternativt forslag til vedtak (se bakerst i saken) som kan benyttes dersom kommunestyret ønsker å vedta deler av planen og unnta de delene der det fortsatt er konflikt. Omtale av områder der det er meklet om innsigelser Områder der innsigelsen opprettholdes og sendes Miljøverndepartementet for avgjørelse: LS1-10 Lierstranda Se eget punkt lenger frem i saken 75. Klinkenberghagan Kommunestyret 22/6-09: Klinkenberghagen: Kommuneplanutvalgets innstilling ble vedtatt enstemmig. Innsigelse fra Fylkesmannens miljøvernavdeling: Fylkesmannens miljøvernavdeling fremmer innsigelse til følgende forhold i planforslaget: - Ti av forslagene til nye boligområder, dels ut fra hensyn til samordnet areal- og transport, og dels ut fra barn og unges interesser og landskapshensyn (Brastad, Steinsveien, Øvre Justad, Skustad søndre, Iledalsveien, Klinkenberghagan, Liverud, Båhusveien, Tranby Idrettspark og Skogli) - Nr. 75 Klinkenberghagan ut fra samordnet areal- og transport og landskapshensyn. Mekling 1/6-10: Fylkesmannens miljøvernavdeling: 75 (Klinkenberghagan). Dette er et stort areal som ligger inntil et område som er urealisert i gjeldende kommuneplan. Miljøvernavdelingen stilte spørsmål til at kommunen ikke har startet utbyggingen i område som allerede er godkjent. Lier kommune: Område 75 er et nytt område som er aktuelt da det har vært vanskelig å få til utbygging av eksisterende boligområde i nærheten. Det er viktig for å styrke Nordal krets.

14 Fylkesmannens miljøvernavdeling: Miljøvernavdelingen er fremdeles ikke overbevisst om at område 75 vil styrke Nordal skolekrets. Området plasseres langt fra skolen og kan fremstå som en satellitt. Lier kommune opprettholdt forslaget og Fylkesmannen opprettholdt innsigelsen. Forslaget sendes Miljøverndepartementet til avgjørelse. Rådmannens kommentar: Mange av innsigelsene begrunnes utifra hensynet til samordnet areal og transport. Rådmannen savner en redegjørelse for hvilke kriterier Fylkesmannen legger til grunn. Vurderingen virker tilfeldig utifra hvilket transportarbeid de forskjellige områdene faktisk vil skape. Når dette gjøres til et avgjørende moment har rådmannen inntrykk av at det signaliserer en uenighet i Lier kommunes strategi om å legge til rette for utvikling for å styrke eksisterende skolekretser og lokalsamfunn. Rådmannen savner en avklaring på hvordan nasjonale krav til samordnet areal- og transport bør påvirke synet på Liers arealstrategi. Før klar motstrid etter loven kan påvises må hensyn til samordnet areal- og transport være nærmere konkretisert i regional plan eller regionale planstrategier. Noe slikt foreligger ikke. Hvis det hadde foreligget hadde det vært Fylkeskommunen som har innsigelsesrett ikke Fylkesmannen. Innsigelsen ut fra landskapshensyn er ikke nærmere begrunnet. Den er ikke relatert til foreliggende planer, strategier eller retningslinjer verken kommunale eller regionale. I meklingsmøtet utdypet eller drøftet ikke Fylkesmannens miljøvernavdeling de forhold som var lagt til grunn for innsigelsen nemlig hensyn til samordnet areal- og transport og landskapshensyn, men i hvilken grad området vil styrke Nordal skolekrets. Rådmannen mener Fylkesmannen verken har faglig kompetanse til å vurdere utvikling i skolekretsen eller har anledning til å trekke fram dette som moment i meklingen. Rådmannen er uenig Med Fylkesmannen i at området ligger langt fra skolen når avstanden vil bli fra 300m til 600m. 2.Espedal handelgartneri/ 62.Bærø/ 111. ASVO Kjellstad Kommunestyret 22/6-09: 2. Espedals handlesgartneri: Kommuneplanutvalgets innstilling ble vedtatt med 27 stemmer (18H,7FRP,2KRF) mot 21 stemmer (13AP,3SP,2SV,2V,UF). avgitt for Bård Strand (AP) forslag om at området opprettholdes som jordbruksareal. 62. Bærø: Høyres forslag om å ta området inn i planen ble vedtatt med 27 stemmer (19H,7FRP,1KRF) mot 22 stemmer (13AP,3SP,2SV,2V,1KRF,UF) ASVO Kjellstad: Kommuneplanutvalgets innstilling ble vedtatt med 46 stemmer (19H,13AP,6FRP,2KRF,3SP,UF,2V) mot 3 stemmer (1FRP,2SV). Fylkeslandbruksstyrets innsigelser: 3. Lier kommune har i sitt forslag til ny kommuneplan foreslått omdisponering av mye dyrka mark (ca 280 daa). Dette gir en befolkningsvekst som er vesentlig større enn det kommunen har hatt i snitt de senere årene. I tillegg utgjøre omdisponering til næringsareal en vesentlig del. På den bakgrunn fremmer fylkeslandbruksstyret:

15 Innsigelse til planlagt næringsområde 2 Espedals handelsgartneri. Innsigelse til planlagt næringsområde 62 Bærø Innsigelse til planlagt næringsområde 111. ASVO Kjellstad. Mekling 1/6-10: Fylkesmannens Landbruks- og næringsavdeling viste til planforslaget legger opp til en omdisponering av 280 daa dyrka mark, mens det i forhåndshøringen var 550 daa dyrka mark. Kommunen fortjener ros for at de har redusert omfanget, men en omdisponering av 200 daa til næring er fremdeles for mye. Landbruksmyndighetene har akseptert omdisponering av 154 daa. Det er innsigelse til 136 daa hvorav 77 daa er veksthusareal. 2 (Espedal handelsgartneri). Omdisponering av veksthus som er LNF- område til arealformål næring, er et stort prinsipielt spørsmål som lett kan gi presedensvirkning. Det er en avgjørelse som bør tas på sentralt nivå. Det er stort press på området og arealet har høy alternativ verdi. Det er ganske oppstykket areal i området, men jord må vernes der jord ligger. 62 (Bærø). Området på ca. 30 daa ligger midt i kjerneområde for grønnsaker, og er en del av et større sammenhengende område. Det fremgår av konsekvensutredningen at omdisponering vil svekke driftsgrunnlaget for gården. 111 (ASVO Kjellstad). Arealet er ca. 9 daa og av dette er 5 daa dyrka mark. Det ligger midt i et landbruksområde og er godt egne for frukt og grønnsaker. En omdisponering av areal vil være et inngrep i et nytt område som igjen gir økt press. Lier kommune vurderer områdene 2 og 62 som viktige. For område 62 vil det bli stilt krav om at omkringliggende areal selges til landbrukseiendom. Eksisterende bedrift ønsker å utvikle seg. Kommunen vurderer 62 som viktigst med tanke på omdisponering. Det kan være aktuelt å trekke 111. Fylkesmannens Landbruks- og næringsavdeling mener de viktigste områdene i konflikt med jordvernet er 2 og 62. Som tidligere nevnt vil en omdisponering av disse arealene være så prinsipielle at avgjørelsene må tas sentralt. Landbruks- og næringsavdeling opprettholder innsigelsen til 2. Espedal handelsgartneri, 62. Bærø og 111.ASVO Kjellstad. Lier kommune opprettholdt forslagene og Fylkesmannens landbruksavdeling opprettholdt innsigelsene. Forslaget sendes Miljøverndepartementet til avgjørelse. Rådmannens kommentar: Områdene 2. Espedal handelsgartneri og 62.Bærø ligger i området Amtmannsvingen Åby som Lier kommune gjennom langsiktig arealstrategi har pekt ut til videre næringsutvikling. Det finnes ikke alternativer til dyrket mark og gartnerier for den ønskede utviklingen i området. Området ligger svært nær krysset med E-18 slik at det gir liten trafikk på lokalveinettet sammenlignet med andre tomter i ytre Lier. 111.ASVO ligger inneklemt og har en vanskelig arrondering, men er en del av et større landbruksområde. Arealet er lite (5daa) og det er tatt i bruk til arbeidstrening. Det blir neppe tilbakeført til jordbruk og de landbruksmessige konsekvensene er små. 23. Åby Statens vegvesen: For område 23 Åby ligger innenfor de arealene som er båndlagt i Kommunedelplan for hovedvegsystemet for Ytre Lier.

16 Området kan også egne seg for pendlerparkeringsplasser og plasser for ivaretakelse av næringslivets transporters behov for steder for å ivareta kjøre- og hviletidsbestemmelsene. E18 som en sentral transportkorridor og kommunens mange virksomheter og sentrale beliggenhet, gjør det aktuelt å vurdere etablering av slike plasser for eksempel på Kjellstadområdet. Det kan være aktuelt å etablere slike anlegg der det blir restarealer etter at Hovedvegsystemet er detaljplanlagt og bygd ut. Statens vegvesen har innsigelse til område 23 Åby på grunn av forholdet til Kommunedelplan for Hovedvegsystemet i Ytre Lier. Rådmannens kommentar: Rådmannen har diskutert innsigelsen på møte med vegvesenet. Vegvesenet tolker kommunedelplanen for Ytre Lier slik at det området som er båndlagt for regulering er båndlagte til veiformål og at det ikke kan vises annen arealbruk under. Rådmannen mener denne tolkningen ikke er juridisk korrekt og at området bare er båndlagt for regulering og at dette sikrer at Vegvesenet kan se til at de nødvendige hensyn til framtidig veiløsninger blir tatt under reguleringsplanarbeidet. Ny arealbruk må kunne vises under for å bestemme hva som ved siden av veianlegg skal være framtidig bruk i området. Vegvesenet peker på at den store utbyggingen på Lierstranda kan føre til at vegsystemet mot E-18 må endres i forhold til hva som ligger i kommunedelplan for Ytre Lier. De vil ikke akseptere at arealbruken endres nå. Kommunestyret 22/6-09: 23. Åby: Kommuneplanutvalgets innstilling ble vedtatt med 39 stemmer (19H,13AP,7FRP) mot 10 stemmer (2KRF,3SP,2SV,2V,UF). Viltkorridoren på Gjellebekk Kommunestyret 22/6-09: 106. Vilttrekk. Gjellebekk: Kommuneplanutvalgets innstilling ble vedtatt enstemmig. Fylkesmannens miljøvernavdeling fremmer innsigelse til følgende forhold i planforslaget: - Viltkorridoren på Gjellebekk som må utredes videre for å sikre tilstrekkelig funksjonalitet 2. Korridoren forbi nordøstre del av Damtjern utgjør en flaskehals og gir utfordringer. 3. Østligste del av korridoren ved Damtjern synes å ha liten verdi utover det arealet som i dag er avskjermet (vegkant og gjenværende barskogbrem). Unntak er eventuelt nødvendig areal for endring av veitraséer (pkt 4). 4. Omlegging av bil- og sykkel-/gangveg anses nødvendig for å sikre best mulig funksjonalitet. 5. Inngrep i Damtjern vil kunne være i strid med forskrift om tiltak i vassdrag. Vi viser til at det er behov for nærmere utredninger av tiltak som anses nødvendig for å sikre den avsatte korridoren best mulig funksjonalitet. Mekling 1/6-10: Fylkesmannens Miljøvernavdeling ser det som svært viktig at det innarbeides en korridor på kommuneplankartet som tar tilstrekkelig hensyn til vilttrekket. I planforslaget er korridoren lagt nord for Damtjern. Det er ikke en fullgod løsning slik Miljøvernavdelingen ser det. Vegvesenet opplyste at flytting av vegen er en kostbar løsning. Det har ikke vært så mange elgulykker her.

17 Det ble enighet om å vise viltkorridoren der fylkesmannen foreslår. Fylkesmannen som meklingsmann foreslo at innsigelsespunktet drøftes videre for å finne en omforent løsning. Det tas utgangspunkt i kommunens forslag fra forhåndshøringen. Det avsettes en korridor med minst 50 meters bredde. Kommunen og miljøvernavdelingen jobber frem en markering av viltkorridoren med arealformål, hensynssone og retningslinje, eventuelle planbestemmelser. Som foreslått ble det holdt møte mellom representanter fra Lier kommune og Fylkesmannens miljøvernavdeling 8. juni Partene ble enige om at arealbruksformålet blir LNF-område og gis områdebetegnelse ELG1. Det foreslås følgende planbestemmelse: 7-8 Vilttrekk Gjellebekk (ELG1) (pbl nr. 6). Det skal etableres tilfredsstillende viltkorridor for at hjorteviltet kan bevege seg mellom Vestmarka og Kjekstadmarka, herunder planfri kryssing av E18. Viltkorridoren skal tilbakeføres til utmark og gjøres funksjonell som trekkvei for elg gjennom bearbeidelse av terreng (bl.a eksisterende vegskjæringer), beplantning med naturlig vegetasjon, skjerming mot næringsområder og bruk av viltgjerder. Utforming og tidspunkt for oppsetting av viltgjerder må vurderes både ut fra en situasjon med og uten etablert planfri viltovergang over E18. Viltkorridoren skal utformes og opparbeides i samarbeid med viltmyndighetene og eventuelt annet relevant fagmiljø og kompetanse. Det skal utarbeides detaljerte tegninger som viser terrengutforming, vegetasjon, skjerming og plassering av ledegjerder. Tegningene skal godkjennes av viltmyndighetene. Det ble i møtet enighet mellom rådmannen og Fylkesmannens miljøvernavdeling om nærmere avgrensing i plankartet, planformål og planbestemmelser om utforming og opparbeiding. Fylkesmannens miljøvernavdeling krever at det knyttes rekkefølgebestemmelse til korridoren sør for Drammensveien med krav om at korridoren skal være opparbeidet før brukstillatelse gis i tilliggende næringsområder. Miljøvernavdelingen mener at en slik bestemmelse er en forutsetning for at det i praksis blir opparbeidet en funksjonell korridor. Miljøvernavdelingen mener videre at dette ligger klart innenfor det mandatet det skulle arbeides videre med mellom partene etter meklingsmøte. Forslag til rekkefølgebestemmelse (pbl nr. 4) Før det gis midlertidig brukstillatelse for tilliggende felt, skal viltkorridoren være opparbeidet i tråd med godkjente tegninger. Unntatt fra rekkefølgebestemmelsens krav om opparbeidelse er etablering av planfri kryssing av E18. Kommunestyret har tidligere vedtatt at det ikke skal knyttes rekkefølgebestemmelser til opparbeidelsen av viltkorridoren. Rådmannen presiserte i møtet med Fylkesmannens miljøvernavdeling at det her er fremsatt krav om betingelser som verken har vært tema i innsigelsen eller i meklingsmøtet. Når det gjelder viltkorridor, har partene ulik oppfatning av krav til rekkefølgebestemmelse. Rådmannens kommentar: Rådmannen konstaterer at det foreligger et nytt krav fra Fylkesmannens miljøvernavdeling om rekkefølgebestemmelser som verken har vært fremmet i innsigelsen eller i meklingsmøtet, og som kommunestyret må ta stilling til.

18 På grunn av punktet om rekkefølgebestemmelser er rådmannen i tvil om hva som er innsigelsens status når det gjelder viltkorridoren og om det foreligger en omforent løsning slik Fylkesmannen som meklingsmann forutsatte. Dersom Fylkesmannen ikke trekker betingelsen om rekkefølgebestemmelser og kommunestyret ikke godtar kravet om rekkefølgebestemmelser tror Rådmannen innsigelsen fortsatt er uavklart og at den må avgjøres av Miljøvendepartementet. Rådmannen er i tvil om hvilke konsekvenser innsigelse til viltkorridoren vil få i praksis. I gjeldende kommuneplan er viltkorridoren symbolisert med en pil og det er ikke knyttet planbestemmelser eller retningslinjer til den. Ved vedtak av planen etter ny planlov vil denne løsningen ikke kunne videreføres. Om konsekvensen av innsigelse er at viltkorridoren ikke får rettsvirkning vil den være helt meningsløs. Områder der det ble oppnådd enighet om kompromissforslag og innsigelser trekkes 17. Brastad Kommunestyret 22/6-09: 17. Brastad: Kommuneplanutvalgets innstilling ble vedtatt med 45 stemmer (19H,13AP,7FRP,2KRF,3SP,UF) mot 4 stemmer (2SV,2V) avgitt for rådmannens forslag. Innsigelse fra Fylkesmannens miljøvernavdeling: Fylkesmannens miljøvernavdeling fremmer innsigelse til følgende forhold i planforslaget: - Ti av forslagene til nye boligområder, dels ut fra hensyn til samordnet areal- og transport, og dels ut fra barn og unges interesser og landskapshensyn (Brastad, Steinsveien, Øvre Justad, Skustad søndre, Iledalsveien, Klinkenberghagan, Liverud, Båhusveien, Tranby Idrettspark og Skogli) - Nr. 17 Brastad av hensyn til landskap, samordnet areal- og transport og støy. Mekling 1/6-10: Fylkesmannen: Kommunen har opplyst at det planlegges 200 nye boliger i dette området, hvorav 125 nye boliger i planperioden. I konsekvensutredningen er det pekt på konflikt med landskapskonvensjonen. Lier kommune: Boligområdet er viktig ut fra utbyggingsaksen og størrelsen på arealet. Fylkesmannen: For område 17 er det planlagt 125 boliger i planperioden, mens det totale arealet rommer 206 boliger. Miljøvernavdelingen finner å kunne tillate omdisponering av arealet forutsatt at det reduseres til halvparten og legges i tilknytning til eksisterende satellitt. Meklingsresultat: Miljøvernavdelingen trekker innsigelsen til området 17. Brastad forutsatt at arealet halveres og gir plass til fastsatt antall boliger i planperioden. Rådmannens kommentar: Konsekvensutredningen sier at: Området har eksponert beliggenhet i Lia Mellom Utsikten/Bråtan og Reistad. Det vil fremstå som utvidelse av boligfeltet på Utsikten/Bråtan mot Reistad. Det vil i vesentlig grad endre inntrykket av kulturlandskapet og den grønne dalsiden. Konsekvensutredningen sier ikke at området er i strid med Landskapskonvensjonen, det er Fylkesmannens egen påstand. Påstanden er ikke nærmere begrunnet. Den er ikke relatert til foreliggende planer, strategier eller retningslinjer verken kommunale eller regionale. Det

19 foreligger ingen nærmere planer eller strategier for hvilke konsekvenser landskapskonvensjonen bør få i Lier eller i regionen. Fylkesmannen har heller ikke gitt kommunene noen nærmere orientering om eller veiledning i dette. Lier kommune har under meklingsmøtet akseptert et kompromiss. Rådmannen har redusert boligområdet fra 200daa til 100daa. Den delen som ligger nærmest Utsikten/Bråtan er beholdt. 7. Øvre Justad Kommunestyret 22/6-09: 7. Øvre Justad: Kommuneplanutvalgets innstilling ble vedtatt med 45 stemmer (19H,13AP,7FRP,2KRF,3SP,UF) mot 4 stemmer (2SV,2V) avgitt for rådmannens forslag til vedtak. Innsigelse fra Fylkesmannens miljøvernavdeling: Fylkesmannens miljøvernavdeling fremmer innsigelse til følgende forhold i planforslaget: - Ti av forslagene til nye boligområder, dels ut fra hensyn til samordnet areal- og transport, og dels ut fra barn og unges interesser og landskapshensyn (Brastad, Steinsveien, Øvre Justad, Skustad søndre, Iledalsveien, Klinkenberghagan, Liverud, Båhusveien, Tranby Idrettspark og Skogli) - Nr. 7 Øvre Justad ut fra hensynet til landskap, overordnet grøntstruktur tilknyttet Finnemarka samt samordnet areal- og transport. Mekling 1/6-10: Fylkesmannens miljøvernavd.: Området vil bli et kraftig inngrep i åssiden med en bratt beliggenhet. Det er akseptert et annet område i samme skolekrets, og det skulle derfor ikke være nødvendig ut fra skolekretsbegrunnelsen. Lier Kommune: Område 7. Øvre Justad er et nytt område som er aktuelt da det har vært vanskelig å få til utbygging av eksisterende areal for boligområde i nærheten. Området er viktig for å styrke Oddevall krets. Fylkesmannens miljøvernavdeling: Område 7. Øvre Justad kan aksepteres hvis det reduseres betydelig, og kun åpner for en liten utvidelse ved eksisterende boligfelt. Protokollen: Miljøvernavdelingen trekker innsigelsen til området 7. Øvre Justad forutsatt at arealet blir redusert til et lite areal med plass til i størrelsesorden 5 boliger bak eksisterende bebyggelse. Lier kommune hadde følgende merknad til forslaget til protokoll: Pkt. 3: Her skal det stå: Miljøvernavdelingen trekker innsigelsen til område 7 Øvre Justad forutsatt at området reduseres i omfang og legges inntil de 5 eksisterende boligene. Rådmannen ser at Fylkesmannen ikke har rettet protokollen på dette punktet. Rådmannens kommentar: Innsigelsen ut fra landskapshensyn eller grønnstruktur er ikke nærmere begrunnet. Den er ikke relatert til foreliggende planer, strategier eller retningslinjer verken kommunale eller regionale. I meklingsmøtet utdypet eller drøftet ikke Fylkesmannens miljøvernavdeling de forhold som var lagt til grunn for innsigelsen nemlig hensyn til samordnet areal- og transport og landskapshensyn, men i hvilken grad området vil styrke Oddeval skolekrets. Rådmannen

20 mener Fylkesmannen verken har faglig kompetanse til å vurdere utvikling i skolekretsen eller har anledning til å trekke fram dette som moment i meklingen. Lier kommune har under meklingsmøtet akseptert et kompromiss. Rådmannen har redusert boligområdet fra 140 daa til 50daa. Det er østligste del som ligger inntil de 5 eksisterende boligene er beholdt. 57. Skogly Kommunestyret 22/6-09: 57. Skogli: Kommuneplanutvalgets innstilling ble vedtatt med 47 stemmer (19H,13AP,7FRP,2KRF,3SP,2V,UF) mot 2 stemmer (2SV) avgitt for rådmannens forslag til vedtak. Fylkesmannens miljøvernavdeling fremmer innsigelse til følgende forhold i planforslaget: - Ti av forslagene til nye boligområder, dels ut fra hensyn til samordnet areal- og transport, og dels ut fra barn og unges interesser og landskapshensyn (Brastad, Steinsveien, Øvre Justad, Skustad søndre, Iledalsveien, Klinkenberghagan, Liverud, Båhusveien, Tranby Idrettspark og Skogli) - Nr. 57 Skogli som bryter sammenhengen i en overordnet grøntkorridor mot dyrka mark. Mekling 1/6-10: Fylkesmannens miljøvernavdeling: Arealet er en smal skogteig på ca. 16 daa som er en del av et sammenhengende belte med naturlig vegetasjon gjennom jordbruksområdene. Innen denne skolekretsen (Heia) er det 130 urealiserte boliger. I tillegg har miljøvernavdelingen akseptert noen nye områder innenfor skolekretsen nå. Området vil ikke ha betydning for utviklingen i skolekretsen. Lier kommune ønsket å drøfte område 57. Skogli nærmere for å se om en annen arrondering der det legges inn en buffersone kan aksepteres. Fylkesmannens miljøvernavdeling: Dersom område 57. Skogli gis en annen arrondering slik at sammenhengen i grøntstrukturen (beltet med skog) opprettholdes, kan området godtas. Fylkesmannens oppsummering: Miljøvernavdelingen trekker innsigelsen til område 57.Skogli under forutsetning av at området får en annen arrondering slik at det sikres en buffersone med skog mot jordene i øst med tilsvarende bredde som grøntkorridoren videre nordover. Rådmannens kommentar: Rådmannen har arrondert boligområdet slik at buffersonen mot dyrket mark er minimum 20m. Planbestemmelsen om utvidelse av eksisterende hytter i Finnemarka Dette gjelder planbestemmelsene 7-3. Fylkesmannens innsigelse: Fylkesmannens miljøvernavdeling fremmer innsigelse til følgende forhold i planforslaget: - Bestemmelsen om utvidelse av eksisterende hytter Mekling 1/6-10: Fylkesmannens miljøvernavdeling: Kommunen har utarbeidet en oversikt over konsekvensene ved å tillate utvidelse av eksisterende hytter slik Miljøvernavdelingen har bedt om. Det er i dag en del søknader om dispensasjon for å oppgradere og bygge på hyttene. Kommunen ønsker å oppmuntre til at folk tar vare på hyttene og signalisere hva kommunen kan tillate. Miljøvernavdelingen anser at det åpnes for hytteutvidelser i for store områder og at

21 hyttestørrelsen også er for stor. Dette vil kunne gi miljømessige negative konsekvenser. Miljøvernavd. anser også at bestemmelsen ikke vil være bindende fordi kriteriene om omfang og lokalisering av spredt bebyggelse ikke tilfredsstiller kravene til spredt utbygging i LNF-områder. Lier kommune: Kommunen ønsker at utvidelse av eksisterende hytter reguleres i en planbestemmelse, og ga uttrykk for at de kan redusere størrelsen til 80 m2 tilsvarende som N. Eiker kommune har. Fylkesmannes oppsummering: Kommunen og miljøvernavdelingen jobber videre med forslag til løsning når det gjelder Retningslinjer for utvidelse av eksisterende hytter i Finnernarka. Oppsummering fra møtet mellom representanter fra Lier kommune og Fylkesmannens miljøvernavdeling 8. juni 2010: Partene er enige om at tidligere planbestemmelse 7-3 utgår og erstattes av en retningslinje. Forslag til retningslinje er: 8. Utvidelse av eksisterende fritidsbebyggelse i Finnemarka Ved vurdering av om det kan gis dispensasjon for utvidelse av eksisterende fritidsbebyggelse i Finnemarka skal det legges vekt på følgende forhold: a. Samlet bebygd areal skal ikke overstige 80 m2. b. Tiltaket skal ikke ha negative konsekvenser for natur- og friluftsinteresser, og hensynet til hovedgrønnstrukturen skal ivaretas c. Hensynet til estetiske bestemmelser og retningslinjer skal ivaretas d. Tiltaket skal ikke være innenfor byggeforbudssonen langs vassdrag, jfr Rådmannens kommentar: Den praktiske betydningen av endringene er at tillat maksimal utbygging av hytte og uthus reduseres fra 120m2 til 80m2. Planestemmelser til vann og vassdrag Kommunestyret 14/12-09: Bård Strand (AP) fremmet følgende forslag: Pkt 2D endres til 3E Pkt. 2 d: Bård Strands forslag ble vedtatt med 45 stemmer (19H,12AP,7FRP,2SP,2KRF,2V,1UF) mot 2 stemmer (SV) avgitt for kommuneplanutvalgets Innstilling. Kommunestyrets vedtak: 3. Følgende innsigelser skal det megles om: E. Ta ut unntaket fra 100m byggegrense mot sjø for strekningen langs Linnesstranda fra planbestemmelsene. Fylkesmannens innsigelse: Fylkesmannens miljøvernavdeling fremmer innsigelse til følgende forhold i planforslaget: - Mangelfulle bestemmelser om byggeforbudssoner langs sjø og vassdrag. Fylkesmannens miljøvernavdeling har innsigelse til forslaget til planbestemmelser ut fra mangelfull ivaretakelse av vassdragsinteresser. I forslag til planbestemmelse 2-2 er det fastsatt en byggeforbudssone på 100 m langs sjøen med unntak av områdene langs Linnesstranda naturreservat der byggegrensen fastsettes til 4 meter fra grensen til reservatet. Fylkesmannen viser til at det ved Linnesstranda stedvis er svært smalt mellom boligeiendommene og sjøen, og at oppføring av nye byggetiltak vil kunne komme i konflikt med nasjonal strandsonepolitikk. Fylkesmannens miljøvernavdeling har derfor innsigelse slik unntaket for områdene langs Linnesstranda er utformet.

22 Fylkesmannen anser også at en byggegrense på 10 meter langs øvrige vassdrag i LNFområder og i eksisterende byggeområder er for lite. Byggeforbudet langs vassdrag må også omfatte driftsbygninger til landbruket, landbruksveier og masseuttak tilknyttet landbruk. Mekling 1/6-10: Fylkesmannens miljøvernavdeling ønsker at det langs sjøen skal være like strenge forbudssoner for reservatet som for de andre områdene, dvs. 100 meter. Miljøvernavdelingen har bedt om at det settes 30 m i byggeområder. I LNF-områder har de bedt om 100 m langs innsjøer og tjern og 50 m til elver og bekker. I bestemmelsene skal det også henvises til driftsbygninger, landbruksveier og masseuttak tilknyttet landbruk. Bestemmelsen om byggeforbudssonen på 100 meter i Finnemarka, Oslomarka og Kjekstadmarka var ikke omfattet av innsigelsen og skal derfor videreføres. Lier kommune: Det er ønskelig å beholde 20 m som byggeforbud sone langs Linnesstranda. Fylkesmannens oppsummering: Kommunen og Fylkesmannens miljøvernavdeling er enig om følgende soner med forbud mot bygge- og anleggstiltak langs vassdrag; meter sone langs sjø skal gjelde også for Linnestranda. Reguleringpslanen må inn på liste over reguleringsplaner som overstyres av kommuneplan, jf. planbestemmelsene meter langs vassdrag i byggeområdene (30 meter for Lierelva og Holsfjorden) meter langs vassdrag i LNF-områdene meter langs Holsfjorden i LNF-områdene. - Driftsbygninger, landbruksveier og masseuttak knyttet til landbruk skal omfattes av forbudet. Rådmannens kommentar: Rådmannen mener at arbeidet med å sette byggegrenser til sjø og vassdrag blir unødvendig vanskelig når Fylkesmannen fremmer innsigelse uten at de har retningslinjer som sier hva grensen må være for at innsigelsen skal trekkes. Når fylkesmannens miljøvernavdeling ikke har noen holdning til hva grensen bør være før under meklingsmøtet stiller rådmannen et spørsmålstegn ved om Fylkesmannens veiledningsplikt er tilstrekkelig fulgt opp tidligere i planprosessen. For de følgende områdene trekkes innsigelsene og Lier kommunes forslag kan godkjennes 26. Skustad søndre, 44. Båhusveien, 45. Hølaløkka, 63. Alpharma, Fylkesmannens miljøvernavdeling fremmer innsigelse til følgende forhold i planforslaget: - Ti av forslagene til nye boligområder, dels ut fra hensyn til samordnet areal- og transport, og dels ut fra barn og unges interesser og landskapshensyn (Brastad, Steinsveien, Øvre Justad, Skustad søndre, Iledalsveien, Klinkenberghagan, Liverud, Båhusveien, Tranby Idrettspark og Skogli) Fylkesmannens miljøvernavdeling fremmer innsigelse til følgende forhold i planforslaget: - Utvidelse av handelsområder på Gjellebekk/Liertoppen i strid med nasjonale føringer. Fylkesmannens miljøvernavdeling fremmer innsigelse til utvidelse av handelsvirksomhet på nr. 45 Hølaløkka og nr. 63 Alpharma på Liertoppen. Statens vegvesen: Vi viser til rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging og intensjonen bak rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre. Vi har også innsigelse til bestemmelsen om at plasskrevende varer, møbler,brunevarer og hvitevarer er unntatt fra forbudet mot etablering og utvidelse av kjøpesenter. Ut fra plankartet er det noe vanskelig å fastslå hvor slike kjøpesentre kan etableres.

23 All ny bebyggelse langs Rv285 bør unngås. Statens vegvesen har innsigelse til områdene 26, 74 og 64 med begrunnelse i trafikksikkerhet og fordi de i praksis kan ses på som spredt boligbygging. Fylkeslandbruksstyret: Lier kommune har i sitt forslag til ny kommuneplan foreslått omdisponering av mye dyrka mark (ca 280 daa). Dette gir en befolkningsvekst som er vesentlig større enn det kommunen har hatt i snitt de senere årene. I tillegg utgjøre omdisponering tilnæringsareal en vesentlig del. På den bakgrunn fremmer fylkeslandbruksstyret: Innsigelse til planlagt boligområde 26. Skustad søndre Megling 1/6-10: Fylkesmannes miljøvernavdelingen signaliserte at innsigelsen 44. Båhusveien kan trekkes. Miljøvernavdelingen aksepterer formuleringen i planbestemmelsen 3-6 og trekker innsigelsene til 45. Hølaløkka og 63. Alpharma. Statens vegvesen, Fylkesmannens landbruks- og næringsavdeling og miljøvernavdelingen trekker innsigelsen til 26. Skustad søndre. Rådmannen har ingen nærmere kommentarer. For de følgende områdene etterkommer Lier kommune påleggene og innsigelsen trekkes 20. Steinsveien, 64. Liverud, 74. Iledalsveien, 25. Langenga, 112. Tranby idrettspark, 52. Liertoppen kjøpesenter, 50. Tangen, Faresone steinsprang Fylkesmannens miljøvernavdeling fremmer innsigelse til følgende forhold i planforslaget: - Ti av forslagene til nye boligområder, dels ut fra hensyn til samordnet areal- og transport, og dels ut fra barn og unges interesser og landskapshensyn (Brastad, Steinsveien, Øvre Justad, Skustad søndre, Iledalsveien, Klinkenberghagan, Liverud, Båhusveien, Tranby Idrettspark og Skogli) Fylkesmannens miljøvernavdeling fremmer innsigelse til følgende forhold i planforslaget: - Bestemmelsen om unntak fra forbud mot etablering/utvidelse av kjøpesenter Fylkesmannen viser til rikspolitisk bestemmelse omkjøpesentre og kommuneplanens bestemmelse 2-9 og presiserer at utvidelser av bruksarealet til Liertoppen kjøpesenter ikke vil være tillatt. I konsekvensutredningen står det at friområdet trolig er i bruk av barn og unge. Området ligger i tilknytning til et boligområde som er inneklemt mellom veier. Her ligger også en delvis gjenfylt dam. Fylkesmannens miljøvernavdeling har innsigelse ut fra rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser. Fylkesmannens miljøvernavdeling fremmer innsigelse til følgende forhold i planforslaget: - Næringsområde ved Sandakerelva Nytt næringsområde nr. 50 Tangen ligger i en elvesving ved Sandakerelva. Her har eksisterende virksomhet en lite gunstig plassering svært nær elva. Det er knyttet regionale verdier til elva på grunn av sjøørret. Eventuelle nye bygge- og anleggstiltak vil også kunne være uheldig for elvelandskapet og vassdraget. Ut fra nasjonale føringer for vassdragsområder har Fylkesmannens miljøvernavdeling innsigelse til at dette arealet avsettes til byggeområde. Fylkeslandbruksstyret viser til at det er en nasjonal målsetting å halvere

24 omdisponeringstakten av viktige jordressurser innen Det er også en målsetting å ta vare på viktige kulturlandskaper. 3. Lier kommune har i sitt forslag til ny kommuneplan foreslått omdisponering av mye dyrka mark (ca 280 daa). Dette gir en befolkningsvekst som er vesentlig større enn det kommunen har hatt i snitt de senere årene. I tillegg utgjør omdisponering til næringsareal en vesentlig del. På den bakgrunn fremmer fylkeslandbruksstyret: Innsigelse til planlagt boligområde 25. Langenga NVE fremmer innsigelse til kommuneplanen, inntil hensynssoner forflom- og skredfare er innarbeidet i plankartet og det er tilknyttet bestemmelser tilhensynssonene som ivaretar tilstrekkelig sikkerhet for flom og skred. Fylkesmannens: Dersom ikke følgende forhold rettes opp fremmer Fylkesmannen innsigelse: Områdene der det foreligger fare for flom ras skred mv. må avmerkes som hensynssoner på kartet. Før meglingsmøtet var innsigelsene delvis imøtekommet ved at områdene der det foreligger fare for flom og kvikkleireskred var avmerket med hensynssoner på plankartet. Aktsomhetskartet for steinsprang var vist på plankartet der det berører planlagte utbyggingsområder. Megling 1/6-10: Kommunen signaliserte at de kan være villig til å frafalle områdene 52. Liertoppen kjøpesenter og 50. Tangen. Kommunen kan vurdere å trekke områdene 64. Liverud, 74. Iledalsveien og 20. Steinsveien. Fylkesmannes konklusjon: Lier kommune tar områdene 52. Liertoppen kjøpesenter, 50. Tangen, 20. Steinsveien, 112. Tranby idrettspark, 64. Liverud, 74. Iledalsveien og 25. Langenga ut av planforslaget. Kommunen etterkommer innsigelsene til disse områdene. NVE mener at aktsomhetssoner for steinsprang skal vises som hensynssone uavhengig av arealbruk. Det er viktig med forutsigbarhet for de som skal etablere en virksomhet. NVE har en prinsipiell holdning til at denne type informasjonen skal legges inn på plankartet. Fylkesmannen v/beredskaps- justis- og kommunalavdelingen støtter NVE. Kommunen avmerker steinsprang som hensynssone i plankartet. NVE og Fylkesmannens beredskaps-, justis- og kommunalavdeling trekker innsigelsen. Rådmannens kommentar: Rådmannen har avmerket aktsomhetssonene for steinsprang som faresoner i plankartet. Når alle faresonene blir lagt inn i plankartet blir lesbarheten av kartet svært dårlig. For å bedre lesbarheten foreslår rådmannen at plankartet vises på to kart. Et som viser hovedtrekkene i arealbruken og et som viser faresoner på grunn av forskjellige naturgitte forhold. Ny planlov gir kommunen anledning til å fremstille kommuneplanens arealdel på flere kart. Alternativt forslag til vedtak: Protokoll fra meklingsmøte godkjennes med unntak av Oppsummering i meklingsmøtet pkt 3 om område 7 Øvre Justad (side 11 i protokollen). Punktet skal lyde: Miljøvernavdelingen trekker innsigelsen til område 7 Øvre Justad forutsatt at området reduseres i omfang og legges inntil de 5 eksisterende boligene. Kommuneplan for Lier , Arealdel med tilhørende planbestemmelser egengodkjennes med unntak for områder der det foreligger innsigelse, og planbestemmelsene knyttet til disse områdene.

25 Følgende områder, der det foreligger innsigelse, og planbestemmelsene knyttet til disse områdene oversendes Miljøverndepartementet til godkjenning: Lierstranda Espedal Åby Bærø ASVO Kjellstad Klinkenberghagan Øvre Justad (jfr. første punkt i vedtaket) Vestmarka Kjekstadmarka Vilttrekk på Gjellebekk kun rekkefølgebestemmelse

26 Utdrag av regler for innsigelsesbehandling: Plan- og bygningsloven Innsigelse og vedtak av departementet For innsigelse til kommuneplanens arealdel gjelder 5 4 til 5 6. Dersom innsigelsen knytter seg til klart avgrensede deler av planen, kan kommunestyret likevel vedta at de øvrige delene av kommuneplanens arealdel skal ha rettsvirkning. Departementet avgjør om innsigelsen skal tas til følge og kan i den forbindelse gjøre de endringer i kommuneplanens arealdel som finnes påkrevd. Departementet kan, selv om det ikke er reist innsigelse, oppheve hele eller deler av planen eller gjøre de endringer som finnes påkrevd, dersom den strider mot nasjonale interesser eller regional plan. Kommunen skal ha fått mulighet til å uttale seg før departementet treffer vedtak. Kommunen må innen tre måneder etter at departementet har mottatt den være underrettet om at planen kan bli endret. Departementets vedtak kan ikke påklages. Lovforarbeidenes utdyping Behandlingsreglene ved innsigelse vedtak i departementet Dersom det er fremmet en innsigelse og denne ikke er løst gjennom lokal og regional medvirkning og mekling, og kommunen ikke tar innsigelsen til følge, skal planen oversendes til departementet, jf. 5-4 om innsigelse. Kommunens vedtak av planen er da ikke et endelig vedtak, men et grunnlag for oversendelse av saken til departementet. Dvs. at innsigelse innebærer at kommunens kompetanse til å vedta planen med rettsvirkning faller bort. Dette tilsvarer ordningen etter tidligere lov. Dersom kommunen vil vedta de delene av kommuneplanen som ikke berøres av innsigelse, må dette klart komme til uttrykk i vedtaket. Dette betinger at innsigelse knytter seg til klart avgrensede deler, og at det kan vedtas andre deler som ikke vil påvirkes av innsigelsessaken. Departementet har også adgang til å endre eller oppheve planen av eget tiltak. Dette er en videreføring av regelen i 20 5 sjuende ledd i PBL 85. Muligheten gjelder både når planen strider mot nasjonale interesser eller mot regional plan. Det siste er nytt i forhold til tidligere regel. Kommunen skal fortsatt ha mulighet til å uttale seg før departementet treffer vedtak. Dette innebærer at departementet bør sette en rimelig frist for gi tilbakemelding. Det er ikke noe krav om at slik uttalelse foreligger før departementet treffer vedtak. Det er heller ikke noe krav om at det er kommunestyret som avgir uttalelse. Det er opp til kommunen å bestemme. Departementets frist skal imidlertid gjøre det mulig for kommunestyret å uttale seg, dersom kommunen mener dette er nødvendig. Kommunen skal underrettes om at planen kan bli endret eller opphevet innen tre måneder etter at departementet har mottatt den. Det er tilstrekkelig at departementet innen denne fristen har sendt kommunen et varsel om at departementet vil vurdere planen nærmere. Selve beslutningen om endring eller oppheving av planen er det ikke gitt frist for. Varsel om at departementet vil vurdere planen betyr heller ikke at departementet må fatte et endrings- eller opphevelsesvedtak. Dersom departementet ikke gjør endringer i planen, blir kommunestyrets planvedtak stående. Departementets vedtak om kommuneplan kan ikke påklages.

27 Miljøverndepartementets rundskriv T5/95 - Om oversendelse av innsigelsessaker til Miljøverndepartementet Ved innsigelse til kommuneplanens arealdel, skal arealdelen etter vedtak i kommunestyret er gjort, sendes departementet til godkjenning dersom kommunestyret ikke har tatt hensyn til innsigelsene. Kommunen Kommunen må i sitt oversendelsesbrev gjøre rede for konflikten og kommunens begrunnelse for ikke å ta hensyn til innsigelsen. Det må gis en saksfremstilling og med slik dokumentasjon at fylkeskommunen, fylkesmannen og departementet får et fullstendig bilde av konflikten og kommunens behandling av denne. Alle saksdokumentene må være ordnet i kronologisk rekkefølge med 4 kartsett, vedtak, saksfremstilling, uttalelser og planbestemmelser samt dokumentliste. Det må foreligge uttalelser fra de myndigheter og organisasjoner m.v. som har interesser i saken, samt uttalelser fra de privatpersoner og berørte grupper som har engasjert seg. Kommunen må videre gjøre rede for planforslagets forhold til overordnede planer, rikspolitiske retningslinjer, tidligere planer og pågående planarbeid. Kommunen sender saken direkte til fylkesmannen. Kopi av brevet sendes til fylkeskommunen og den fagmyndighet som har innsigelse. Ønsker fylkeskommunen å gi supplerende uttalelse, må den straks gi fylkesmannen underretning om dette. Uttalelsen tas i tilfelle med i fylkesmannens oversendelse til departementet. Fylkesmannen Fylkesmannen må i sitt oversendelsesbrev til departementet oppsummere hovedpunktene og gi opplysninger om saken, herunder: 1. Hvem som har avgitt innsigelser. 2. Hva innsigelsene gjelder. 3. Overordnet plangrunnlag samt tidligere planer for området. 4. Sakens behandling i kommunen. 5. Forholdet til eventuelt andre spørsmål som må sees i sammenheng med den aktuelle sak, som f.eks. gitte eller omsøkte konsesjoner etter forurensningsloven eller annet lovverk, statlig eller fylkeskommunal økonomisk støtte til planarbeid, tiltaksarbeid eller grunnerverv innen eller nær planområdet. 6. Om mekling er foretatt, hvem som deltok og resultatet. 7. Fylkeskommunens uttalelse. 8. Fylkesmannens samlede vurdering av saken samt tilråding om vedtak i saken. Brevet fra fylkesmannen sendes departementet med kopi til kommunen, den myndighet som har reist innsigelse og fylkeskommunen.

28

29 Vedlegg 1 Kommuneplan for Lier Planbeskrivelse Lier kommune rådmannen 6/8-10 1

30 Vedlegg 1 Langsiktig arealstrategi Kommuneplanens arealdel bygger på føringene i Langsiktig arealstrategi for Lier vedtatt av kommunestyret 2/9-08. Grønne Lier for alle innbyggere er Liers visjon og legges til grunn for Liers langsiktige arealstrategi. Dette gjøres best gjennom en utvikling og videreføring av skolekretsstrategien slik den er utformet i gjeldende kommuneplan. Lokalsamfunnsutvikling i tre trinn: Det legges til rette for en balansert utvikling i alle skolekretsene. Boligbygging tilpasses skolekapasitet og annen lokal infrastruktur. Liers viktigste utviklingsområder er Lierbyen (Lier sykehus), Lierstranda (Gilhus Drammen grense) og Gullaug (Dyno/ Orica). Det legges til rette for lokalsenterutvikling på Lierskogen, på Tranby og i Sylling. Det legges til rette for å opprettholde og utvikle lokalmiljøet knyttet til øvrige skolekretser: Egge, Oddevall og Nordal. Næringsutvikling: Eksisterende næringsliv må gis god mulighet til utvikling og ekspansjon. Videre fortetting og utvikling av Liers næringsliv lokaliseres til Gjellebekk/ Gunnaråsen, Lierbyen, Lierstranda (Gilhus Drammen grense) og Gullaug (Dyno/ Orica) og aksen Amtmannsvingen Åby. Føringer for arealdisponeringen: Det legges vekt på vern av dyrket og dyrkbar mark og annet viktig kulturlandskap samt de grønne dalsidene med unntak av aksen Utsikten Gullaug og Nordal. Markagrensen med unntak av eventuelle justeringer i Gjellebekk/ Gunnaråsen området samt bebodde boliger på Tranby, Lierskogen endres ikke. Strandsonen både mot Drammensfjorden og Holsfjorden - skal gjøres tilgjengelig og attraktiv for allmennheten. Områder vernet etter lov om naturvern må gis nødvendig skjerming. Arealplanleggingen skal legge til rette for redusert transport, energibruk og forurensende utslipp til luft og vann. Området Gilhus til og med Lierteminalen forutsettes omregulert til blandet formål - bolig/næring. Området rundt Strandbrua videreføres som i kommunedelplanen med tanke på forbindelse mellom E-18, Drammen Havn og området Gilhus Drammen grense. Omkring kryssløsningen kan næringsaktivitet bidra til å skjerme boligmiljøene mot støy- og støvbelastninger. Området Amtmannsvingen søkes utnyttet til kollektivknutepunkt for buss/bane/bil/sykkel for bedret kommunikasjon innen kommunen og til/fra kommunen som tillegg til Brakerøya. 2

31 Vedlegg 1 Innen neste rullering av kommuneplanen skal man vurdere alternativ bruk av områdene knyttet til Lierskogen Pukkverk og massetak etter at driften avvikles. Spredt boligbygging tillates hvor det tas tilstrekkelig hensyn til jordvern og kulturlandskapet og hvor vann., avløp-, og adkomstmessige forhold ligger til rette for det. Øverskogen skal fortsatt ha en særstilling mht. spredt boligbygging, men samtidig verne produktiv/ dyrkbar mark. Regulering av viltkorridor på Gjellebekk ivaretas. Kommuneplanens arealdel følger opp langsiktig arealstrategi Kommuneplanens arealdel følger opp langsiktig arealstrategi og skaffer virkemidlene som gjør at utviklingen kan styres i ønsket retning. Grønne Lier for alle innbyggere Uviklingen skal styres slik at den grønne, frodige Lierdalen og Lierbygdas kultur- og jordbrukslandskap med innrammingen av skogkledde åser og dalsider ivaretas hele veien fra Holsfjorden til Drammensfjorden. Utviklingen skal også styres slik at Liungene kan bo i grønne omgivelser og barn- og unge vokse opp i nær kontakt med bygdas grønne kvaliteter. Regionalt skal Lier være grønn buffer mellom Oslo og Drammen med en tettere kobling mot Osloregionen. Lier skal kjennetegnes av lave klimagassutslipp og lavt energiforbruk, bevaring av biologisk mangfold og økosystemer. Kommuneplanens arealdel følger opp dette ved at det viktige jordbruks- og kulturlandskapet i Lierdalen og de grønne åsene og dalsidene disponeres til LNF-områder. De viktigste kulturlandskapsområdene er vist som hensynssoner særlig hensyn til bevaring av kulturlandskap. Lierelva For å synliggjøre Lierelva som livsnerve i grønne Lier vises en sone langs Lierelva som - hensynssoner særlig hensyn til bevaring av naturmiljø - langs hele Lierelva. Tilsvarende hensynssone Gåsbekkravinen knytter seg direkte til sonen langs Lierelva. I tillegg er Runbråtanravinen i Sylling vist som samme type hensynssone. Utvikling og videreføring av skolekretsstrategien Det legges til rette for en balansert utvikling i alle skolekretsene. Boligbygging tilpasses skolekapasitet og annen lokal infrastruktur. Kommuneplanens arealdel legger til rette for at Liers lokalsamfunnstruktur 3

32 Vedlegg 1 kan opprettholdes slik vi kjenner den. Utviklingen styres mot en moderat utvikling slik at kjente lokalsamfunn styrkes og slik at lokalsamfunnenes særpreg opprettholdes uten at et tungt drabantbypreg utvikles. Videre skal Lierbyen kunne utvikles til et tydelig og attraktivt kommunesenter med en tyngde som står i forhold til Liers samlede utvikling. Hovedtyngden av Liers framtidige utbygging lokaliseres til Lierstranda og Gullaug og er med på å sikre en moderat utvikling i resten av kommunen. Liers viktigste utviklingsområder er Lierbyen (Lier sykehus), Lierstranda (Gilhus Drammen grense) og Gullaug (Dyno/ Orica). Hovedtyngden av boligbygging er lagt til Lierstranda og Lier sykehus da disse områdene gir best kollektivdekning og redusert transport i tråd med målene om redusert klimautslipp. På Lierstranda er det foreslått utbyggingsarealer for inntil 2000 nye boliger. På Lier sykehus er det foreslått utbyggingsarealer for inntil 500 nye boliger. Omtrent 62 % av framtidig boligutbygging er foreslått til disse utviklingsområdene. Hvis framtidige boliger på Engersand og i Hasselbakken-Flåtan legges til her blir andelen 76 %. Lierstranda Planforslaget bygger på et framtidsbilde av Lierstranda som et område preget av fjordbyens kvaliteter. Grønne Lier er det sentrale element i kommuneplanen. Planen for Lierstranda vil sikre Grønne Lier gjennom å ivareta vekst og avlaste andre områder. En viktig forutsetning er at det gjennomføres en helhetlig miljøopprydding i hele området. Planen legger opp til en gradvis transformasjon til bolig- og næringsformål med vekt på allmennhetens tilgang til strandsonen og en sikring av naturområdene. Planleggingen ivaretar en helhetlig areal-, transport- og miljøløsning. Dette innebærer: Etablere et nasjonalt miljøfyrtårn: Opprydding, miljøkrav, strandsonen, grønn nyskapende og lønnsom næring Planfakta om Lierstranda: Områdets størrelse: 900 daa Byggeområde: 700 daa Friområde: 200 daa Næringsområde: m2 Antall boenheter: Planen innebærer en transformasjon/utbygging i fire faser: Gilhus næring, ca 82 daa Rom Eiendom, ny fylling næring, ca 42 daa Tømmerterminalen ca 130 daa bolig eller blandet bebyggelse Gilhusbukta, ca 120 daa blandet bebyggelse Områdene innenfor, ca 300 daa blandet bebyggelse I Høvik skolekrets er det også foreslått et nytt boligområde på Nøste, 11. Høvik med 30 boliger. 4

33 Vedlegg 1 Lokalsamfunnsutvikling - boligutbygging. Det legges til rette for lokalsenterutvikling på Lierskogen, på Tranby og i Sylling. For å legge til rette for en naturlig lokalsenterutvikling med et bærekraftig lokalt servicetilbud er det nødvendig å legge til rette for videre utbygging i nærmest mulig tilknytning. Det er også nødvendig å legge til rette arealer og lokaler for lokalt rettet service og næringsliv i lokalsenteret. Videre boligutbygging må holdes innenfor de rammer skolekapasiteten setter. Omtrent 9 % av framtidig boligutbygging er foreslått i tilknytning til lokalsentraene. Lierskogen Det er lagt til rette for boligbygging opp til grensen for skolekapasitet. Følgende nye boligfelt finnes i planen fra før: Ekeberg, Lierskogen sentrum og Gravdal. Det foreslås tre nye boligområder i tillegg: Solvang, Skogli og Kjenner. På Sivilforsvarstomta foreslås det et framtidig arealbruk endres fra offentlig bebyggelse til bebyggelse og anlegg. Det betyr at det åpnes for at området også kan brukes til andre utbyggingsformål enn offentlige formål i framtiden. Hvilke formål dette kan bli må bestemmes gjennom områdereguleringsplan. På Lierskogen er det et uutnyttet næringsområde N5 på 15 daa ellers foreslås det ikke nye utbyggingsområder til næring i eller i tilknytning til Lierskogen. Lierskogen sentrum er eksiterende sentrumsformål i plankartet. Dette representerer et betydelig fortettingspotensiale. For å få til den ønskete utvikling i Lierskogen sentrum mangler det først og fremst etterspørsel og attraktivitet for å etablere service og næringsvirksomhet. Det er en viktig oppgave å få Lierskogen sentrum til å fremstå som attraktiv for etablering av service og næringsvirksomhet. Liertoppen kjøpesenter ligger i umiddelbar nærhet til Lierskogen og gir både muligheter og utfordringer. Kjøpesenteret gir nærhet til et spesielt godt handelstilbud samtidig som konkurranseforholdet gjør handelsetablering lokalt svært vanskelig. Tranby Muligheten til å finne utbyggingsområder i umiddelbar nærhet er svært begrenset. Det er store boligområder tilknyttet så behovet for videre utbygging er ikke så stort. Det lokale servicetilbudet er godt og behovet for videre utbygging av dette er heller ikke så stort. Følgende ubebygde felt finnes fra før: P-feltet Det foreslås ett nytt boligfelt: Båhusveien Skolekapasiteten er tilstrekkelig til disse utbyggingene. Næringsområdet N6 Høgda på 28 daa ligger i planen fra før. Det er ikke foreslått nye handels eller næringsområder på Tranby. Det ubebygde området N7 er foreslått tatt ut av planen igjen på grunn av forekomsten av Myrflangre. Liertoppen kjøpesenter ligger i nærheten, men utenfor gangavstand og gir både muligheter og utfordringer. Kjøpesenteret gir nærhet til et spesielt godt handelstilbud samtidig som konkurranseforholdet gjør handelsetablering lokalt vanskeligere. 5

34 Vedlegg 1 Sylling Det finnes ubebygde arealer i følgende boligfelt: Sylling sentrum, Skjæret og Valstad. Muligheten til å finne ytterligere utbyggingsområder i umiddelbar nærhet er svært begrenset. Eksisterende boligområder inntil Sylling sentrum har et betydelig fortettingspotensiale som ikke kommer til syne i kommuneplanen. Det lokale servicetilbudet er begrenset og en videre utvikling er ønskelig. Det legges til rette for å opprettholde og utvikle lokalmiljøet knyttet til øvrige skolekretser: Egge, Oddevall og Nordal. For å opprettholde og utvikle lokalmiljøet i de øvrige kretsene er det lagt til rette for moderat utbygging. Utbyggingen må holdes innenfor de rammene skolekapasiteten setter. Omtrent 14 % av framtidig boligutbygging er foreslått i de øvrige skolekretsene. Egge Det er ubebygde arealer i feltene i Torstadåsen Eg1 som ligger i planen fra tidligere. Når disse er bygget ut er skolekapasiteten nådd. Oddevall Et boligfelt ved Oddevall skole Od1 ligger i planen fra tidligere. Det foreslås to nye felt: Øvre Justad og Sagtomta på Sjåstad Når disse er bygget ut er skolekapasiteten nådd. Nordal Nordalfeltet No 2 ligger i planen fra tidligere. Det foreslås ett nytt felt: Klinkenberghagan. Skolen har kapasitet til flere boliger og kan trenge en øket elevtilgang. Mange av foreldrene i Nordal skolekrets velger å sende barna til Hallingstad skole. Dette gjør det vanskelig å styrke Nordal skole ved boligbygging. Det gjør det også vanskelig å utvikle lokalmiljøet da det i Nordal krets ikke finnes andre institusjoner enn skolen som kan fungere som samlingspunkt. Øverskogen skal fortsatt ha en særstilling mht. spredt boligbygging, men samtidig verne produktiv/ dyrkbar mark. Gjeldende kommuneplan er videreført på samme måte ved at Øverskogen er vist som LNFområde med spredt boligbebyggelse. Planbestemmelsene tillater spredt boligbebyggelse på vilkår som sikrer Øverskogens karakter og spesielle kvaliteter. I tillegg er det vist et mindre boligfelt på Søndre Skustad. Spredt boligbygging tillates hvor det tas tilstrekkelig hensyn til jordvern og kulturlandskapet og hvor vann., avløp-, og adkomstmessige forhold ligger til rette for det. Det er i retningslinjer til planbestemmelsene tatt med vilkår om hvordan det skal tas tilstrekkelig hensyn ved eventuell spredt boligbygging. 6

35 Vedlegg 1 Næringsutvikling Eksisterende næringsliv må gis god mulighet til utvikling og ekspansjon. Videre fortetting og utvikling av Liers næringsliv lokaliseres til Gjellebekk/ Gunnaråsen, Lierbyen, Lierstranda (Gilhus Drammen grense) og Gullaug (Dyno/ Orica) og aksen Amtmannsvingen Åby. Lierstranda Området Gilhus til og med Lierteminalen forutsettes omregulert til blandet formål - bolig/næring. Området rundt Strandbrua videreføres som i kommunedelplanen med tanke på forbindelse mellom E-18, Drammen Havn og området Gilhus Drammen grense. Omkring kryssløsningen kan næringsaktivitet bidra til å skjerme boligmiljøene mot støy- og støvbelastninger. Hovedtyngden av næringsutviklingen er lagt til Lierstranda da det her ligger best til rette for konsentrert utbygging, god kollektivdekning og redusert transportarbeid samt god funksjonalitet og attraktiv beliggenhet for kompetansebasert næringsliv. Utbygging her er også svært miljøvennlig da den rydder opp i forurenset grunn og sjøbunn, gjør strandsonen tilgjengelig for friluftsliv og ikke forbruker produktive arealer. Det legges til rette for inntil m2 næringsareal. Det tilsvarer ca. 500 daa næringstomt. Gullaug For Gullaug-området videreføres innholdet i kommunedelplan for Ytre Lier. Planforslaget omfatter tomt for sykehuset på 253 daa, 172 daa næringsarealer. I tillegg viser planforslaget også friområder langs sjøen, småbåthavn og atkomstvei. Forslaget til kommunedelplan omfatter arealbruk og bestemmelser for strandsonen og retningslinjer for etablering av kyststi fra Gilhus til Røyken grense. Lierbyen Lierbyen er eksiterende sentrumsformål i plankartet. Dette representerer et betydelig fortettingspotensiale. Det foreslås ikke nye utbyggingsområder til næring i eller i tilknytning til Lierbyen. Lierbyen er omkranset av dyrket mark og arealene langs Lierelva så muligheten til utvidelse av byggeområdene er svært begrenset. Det er viktig å legge til rette for transformasjon til endret arealbruk og høyere utnyttelse innenfor det som er vist som Lierbyen senterområde. For å få til den ønskete utvikling i Lierbyen mangler det først og fremst etterspørsel etter og attraktivitet for å etablere service og næringsvirksomhet. Det er en viktig oppgave å få Lierbyen til å fremstå som attraktiv for etablering av service og næringsvirksomhet. 7

36 Vedlegg 1 Gjellebekk/ Gunnaråsen I området Gjellebekk/ Gunnaråsen er det mulig og ønskelig å legge til rette for å dekke noe av det kortsiktige behovet næringslivet i Lier har for utvidelse og ekspansjon. I området Gjellebekk/ Gunnaråsen ligger følgende ubebygde næringsområder i planen fra tidligere: N3 Gunnaråsen 39 daa, Hølaløkka 50 daa, Alpharma 45 daa. Det er foreslått ett nytt område: 59. Mester Grønn 32 daa. Det vil være til sammen 166 daa nye næringsområder i planforslaget. Næringsområdene på Gjellebekk/Gunnaråsen har et betydelig fortettingspotensiale. Gjellebekk/ Gunnaråsen er et område der handel med plasskrevende varer, møbler, brunevarer og hvitevarer er ønskelig og der slik handel kan lokaliseres med god tilgjengelighet til E-18 og med mulighet til å redusere belastningen på det lokale veinettet. Det er foreslått at sentralt beliggende ubebygde tomter 45. Hølaløkka og 63. Alpharma disponeres til handel med disse varegruppene. Det er foreslått å legge til rette for en utvidelse av Liertoppen kjøpesenter. Amtmannsvingen Åby I området Amtmannsvingen Åby er det mulig og ønskelig å legge til rette for å dekke noe av det kortsiktige behovet næringslivet i Lier har for utvidelse og ekspansjon. I området Amtmannsvingen Åby er det et ubebygd næringsområde som ligger i planen fra tidligere Frydenlund på 27 daa. I tillegg er det foreslått følgende nye områder for næring og handel: 2. Espedal handelsgartneri 77 daa, 23. Åby 31 daa og 62. Bærø 30 daa. Det vil være til sammen 165 daa nye næringsområder i planforslaget. I området er det i tillegg et betydelig fortettingspotensiale. Amtmannsvingen Åby er et område der handel med plasskrevende varer, møbler, brunevarer og hvitevarer er ønskelig og der det kan lokaliseres med god tilgjengelighet til E- 18 og med mulighet til å redusere belastningen på det lokale veinettet. Andre næringsområder Næringsområdene på Lille Valle er foreslått utvidet med området 58. Lille Valle på 10 daa,. Næringsområdet til ASVO på Kjellstad er lagt inn i planen og foreslått utvidet. 22 daa av golfbanen på Holtsmark er foreslått til tomt for hotell. 8

37 Vedlegg 1 Oversikt over nye handels og næringsarealer Areal daa LS1-10Lierstranda 500 GU 2-3 Gullaug Hølaløkka 50 N3. Gunnaråsen Mester Grønn Alpharma Espedal handelsgartneri Åby Bærø 30 N8. Frydenlund Lille Valle 10 N6 Høgda 28 N5 Lierskogen Holtsmark hotell 22 Sum 1078 Lierskogen pukkverk (blir tilgjengelige når pukkverksdrift legges ned) (230) 9

38 Vedlegg 1 Handel og senterstruktur i Lier Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre: Kjøpesentre kan bare etableres eller utvides i samsvar med godkjente fylkesplaner eller fylkesplaner med retningslinjer for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner. For områder som ikke omfattes av slik plan, er det ikke tillatt å etablere eller utvide kjøpesentre med et bruksareal på mer enn 3000m2. Målet med den rikspolitiske bestemmelsen er å styrke by- og tettstedssentrene og legge til rette for miljøvennlige transportvalg. Det langsiktige målet er å utvikle bærekraftige og robuste by- og tettstedsstrukturer som også bidrar til å redusere klimagassutslippene. Fylkesdelplanen for handel, service og senterstruktur: Fylkesdelplanen for Buskerud beskriver dagens situasjon og utviklingstrekk for tettstedsutvikling, senterstruktur og service- og handelsvirksomhet. Planen fastsetter videre senterstruktur, sentrumsavgrensninger og retningslinjer for videre kjøpesenterutvikling. Fylkesdelplanen legger opp til en senterstruktur på fire nivåer: Fylkessenter/regionsenter: Drammen, Hønefoss og Kongsberg Distriktssenter: Gol, Geilo, Nesbyen, Sundre(Ål), Åmot, Vikersund og Hokksund Lokalsenter: Vik, Noresund, Prestfoss, Hol, Trøim, Flå, Rødberg, Lampeland, Veggli, Hvittingfoss, Røyken, Slemmestad, Sætre, Tofte, Mjøndalen, Lierbyen Nærsenter Fylkesdelplanen er ikke juridisk bindende, men vil kunne være grunnlag for innsigelse i kommunale arealplaner. Lokalisering og etablering/utvidelse av kjøpesentra Kjøpesenter etter Miljøverndepartementets definisjon er: Detaljhandel i bygningsmessige enheter og bygningskomplekser som etableres, drives eller framstår som en enhet samt utsalg som krever kunde- eller medlemskort for å få adgang. Retningslinjer for lokalisering og etablering av handel og annen service Nye kjøpesentre i Buskerud forutsettes lokalisert innenfor de i planen avgrensede sentrumsområder i fylkets byer og tettsteder. Det tillates ikke etablering av nye kjøpesentre utenom sentrumsområdene. Det tillates heller ikke etablering av nye kjøpesentre i tilknytning til eksisterende kjøpesentre. Eksisterende kjøpesentre utenfor de definerte sentrumsområdene i Buskerud kan utvikles innenfor et lokalt marked. Plasskrevende og arealkrevende varer kan utvikles innenfor et 10

39 Vedlegg 1 regionalt marked i tilknytning til eksisterende kjøpesentre dersom det er avsatt egne områder til dette formålet i kommuneplanen. Lokalisering av plasskrevende varer Plasskrevende varer defineres som: forretninger som forhandler biler og motorkjøretøyer forretninger som forhandler landbruksmaskiner forretninger som forhandler trelast og andre større byggevarer salg fra planteskoler/hagesentre Plasskrevende handel bør lokaliseres til arealer utenfor sentrumsområdene i byer og tettsteder, fortrinnsvis til sentrumsområdenes randsone eller til egne områder som er avsatt til dette formålet i kommuneplanen. Lokalisering av møbler, brunevarer og hvitevarer Varegruppene møbler, brunevarer og hvitevarer er arealkrevende og transportskapende, og egner seg derfor ikke nødvendigvis i et sentrumsmiljø. Handel med møbler, brunevarer og hvitevarer kan lokaliseres til sentrumssonen, til sentrumsområdenes randsone eller til egne områder som er avsatt til dette formålet i kommuneplanen. Lokalisering og etablering av annen privat og offentlig tjenesteyting Etablering av annen privat og offentlig tjenesteyting skal bygge opp under og utvikle den eksisterende senterstrukturen i fylket. Andre forhold som bør tas i betraktning, og som gjelder generelt for all etablering: Gode offentlige kommunikasjonsmuligheter Miljømessige og estetiske hensyn ved etableringer Hensyn til ulike brukergruppers behov Betydning for Lier: Fylkesdelplanen og rikspolitiske bestemmelser om kjøpesentre bestemmer at det i Lier kan etableres eller utvides kjøpesenter i Lierbyen sentrumsområde. Utenfor dette området kan det ikke etableres eller utvides kjøpesentre til mer enn 3000m2. Det betyr at Liertoppen kjøpesenter ikke kan utvides. Handel med plasskrevende varer bør plasseres utenfor Lierbyen sentrumsområde, fortrinnsvis i områder spesielt avsatt til dette i kommuneplanen. Handel med møbler, brunevarer og hvitevarer kan plasseres både i Lierbyen og i andre områder, fortrinnsvis i områder avsatt til dette i kommuneplanen. Privat og offentlig tjenesteyting skal plasseres i Lierbyen eller et av kommunens nærsentra. 11

40 Vedlegg 1 Senterstruktur i Lier: Følgende senterstruktur følger av langsiktig arealstrategi: Kommunesenter Lierbyen, i fylkesdelplanen kalt lokalsenter. Lokalsenter Lierstranda, Gullaug, Lierskogen, Tranby og Sylling, i fylkesdelplanen er disse kalt nærsentra. Handel i Lier: Privat og offentlig tjenesteyting, herunder detaljhandel med mindre varer enn plasskrevende varer, møbler, brunevarer og hvitevarer kan plasseres i Lierbyen, Lierstranda, Gullaug, Lierskogen, Tranby og Sylling, men skal henvende seg til et marked som samsvarer med senterets oppland. Handel med plasskrevende varer, møbler, brunevarer og hvitevarer bør lokaliseres med god tilgjengelighet til E-18 for å redusere belastningen på det lokale veinettet. Det er ikke ønskelig å lokalisere handel med plasskrevende varer i byutviklingsområdet Lierstranda, i kommunesenteret Lierbyen eller i Liers lokalsentra. Tomt til nytt sykehjem På bakgrunn av gjennomført strategifase som konkluderte med at Frogner sykehjem på sikt legges ned som sykehjem har kommunestyret i sak 50/2006 vedtatt å bygge nytt sykehjem, som erstatning for Frogner. Mulige lokaliseringsalternativer skal søkes avklart gjennom rulleringen av kommuneplanen. Gjennom programmeringsfasen, som skal være avsluttet innen utgangen av 2009, skal det avklares om det er behov utover dagens 34 plasser. Regjeringens samhandlingsreform om samarbeid mellom en eller flere kommuner om helseforetakene betyr at det kan være aktuelt med interkommunale løsninger og at tomtealternativer i Lier må kunne romme det. De lokaliseringsalternativer som ble vurdert som aktuelle for et nytt sykehjem ved behandlingen av kommunestyresak 50/2006, var Frogner, Gifstad, Gullaug og Tranby. I tillegg er det aktuelt å se på Lier sykehus som et alternativ. Omsorgsplan 2018 slår fast at det endelige tomtevalget bør skje gjennom programmeringsfasen. Imidlertid er rådmannens vurdering at en lokalisering på Gullaug anses som det mest tjenelige. Der vil det ligge til rette for å etablere regionale løsninger, blant annet innenfor rehabilitering og intermediære løsninger i samhandling med helseforetaket. Det siste bli enklest dersom Helse Sør-Øst etablerer sykehus på Gullaug, men vil også være mulig om sykehus ikke blir etablert der. Gjennom Omsorgsplan 2018 er det vedtatt at det i tillegg til nytt sykehjem skal utvikles helhetlige gode bo,- og omsorgsmiljøer for eldre og andre med omsorgsbehov 12

41 Vedlegg 1 trygghetsentra. Antall mulige trygghetssentra og lokaliseringsalternativer for disse, bør fastsettes som en del av rulleringen av kommuneplanens tjenestedel. Transport Området Amtmannsvingen søkes utnyttet til kollektivknutepunkt for buss/bane/bil/sykkel for bedret kommunikasjon innen kommunen og til/fra kommunen som tillegg til Brakerøya. Det er foreslått nytt kollektivknutepunkt ved Amtmannsvingen og ny trasé for bane herifra til Brakerøya og Drammen grense. For øvrig baseres videre utvikling av transportsystemet på eksisterende jernbane og veisystem. Nytt hovedveisystem for ytre Lier er tatt med slik det er vist i kommunedelplan for ytre Lier. Traseen for ny hovedvei fra Reistad til Lierbyen er endret så den går innom Lier sykehus. Det er vist ny gangvei til Ulven leir. Det er vist kyststi langs Lierstranda og videre langs Linnesstranda, Gullaug, Engersand og til Røyken grense. Det legges vekt på vern av dyrket og dyrkbar mark og annet viktig kulturlandskap samt de grønne dalsidene med unntak av aksen Utsikten Gullaug og Nordal. Det er lagt vekt på at nye områder til bebyggelse og anlegg ikke skal gjøre inngrep i dyrket mark og andre av Liers grønne kvaliteter. Jordbrukslandskapet og de grønne dalsidene er vist som LNF-områder og de viktigste kulturlandskapsområdene er i tillegg vist som hensynssone med særlig hensyn til bevaring av kulturlandskap. Markagrensen med unntak av eventuelle justeringer i Gjellebekk/ Gunnaråsen området samt bebodde boliger på Tranby, Lierskogen endres ikke. Vestmarka og Kjekstadmarka Markagrensen er vist på plankartet. Den er justert så utvidelsen at det nye næringsområdet 59. Mester Grønn og boligeiendommene Snekkerstua, Gulliksrud og Brenna kommer utenfor Marka. Den er også justert ved område N3 for å legge til rette for en bedre viltkorridor. Det foreslås at kommuneplanbestemmelsene for Vestmarka og Kjekstadmarka bringes i samsvar med reglene i forslaget til ny markalov. Arealbruksformålet i plankartet vises som LNF-område med tillegg av hensynssone med særlig hensyn til friluftsliv. 13

42 Vedlegg 1 Finnemarka I kommuneplan var grensen mot Finnemarka vist som Utbyggingsgrense mot Finnemarka. Denne gang er den vist som Markagrense i samsvar med forskrift for framstilling av kommuneplankartet. Hele Finnemarka vises som hensynssone med særlige hensyn til friluftsliv for på samme måte som i kommuneplan å synliggjøre Finnemarka i forhold til jordbruks-områdene i Lierdalen. Det foreslås at det opprettes byggeområde for idrettsanlegg tre steder i området Eggevollen Eiksetra. Eiksetra Eiksetraområdet er et av Liers mest attraktive og mest brukte friluftsområder. Når drikkevannsrestriksjonene rundt Garsjø er opphevet er det ønskelig å kunne bedre tilretteleggingen for idrett og friluftsliv i ved Eiksetra. Dette omfatter økt tilrettelegging for aktiviteter, øket overnattingskapasitet og utvidet parkering. Det foreslås at det settes av et område på 52 daa der det gis mulighet for den ønskede tilrettelegging. Det er viktig at inngrep plasseres og utføres slik at naturkvalitetene i tilknytning til Garsjø beholdes og at området nærmest vannet holdes mest mulig fritt for inngrep. Skistadion Det er ønskelig at tilretteleggingen for skiidrett i Lier bedres ved at det anlegges et fullverdig konkurranseanlegg med skistadion, skiskytterbane og lysløypetraseer i området inn mot Eiksetra. Skistadion med skiskytterbane og tilhørende bygninger, parkeringsplass og lysløyper er et stort terrenginngrep og må plasseres så skånsomt som mulig i forhold til viktige markakvaliteter. Det bør legges i god avstand fra Garsjø og Damvannet. Øst for Damvannet er det et større flatt parti med god tilknytning til atkomstveien og eksisterende lysløype. Skistadion og parkering vil her ikke forstyrre de viktigste markakvalitetene og ha gode muligheter for utvidelser samtidig som lokaliseringen har gode snøforhold og ligger skjermet for mildvær. Det foreslås at et område på 92 daa vises som framtidig idrettsanlegg. 14

43 Vedlegg 1 Eggevollen Det foreslås at et område på 50 daa med eksisterende skiskytterbane, lysløypestart og parkering vises som idrettsanlegg i planen og gis utvidelsesmuligheter. Strandsonen både mot Drammensfjorden og Holsfjorden - skal gjøres tilgjengelig og attraktiv for allmennheten. Områder vernet etter lov om naturvern må gis nødvendig skjerming. Det er vist nye friområder langs Lierstranda og Gullaug og det er vist kyststi langs Lierstranda og videre langs Linnesstranda, Gullaug, Engersand og til Røyken grense. Strandsonen langs Holsfjorden er vist som sammenhengende friluftsområde og friområde. Arealplanleggingen skal legge til rette for redusert transport, energibruk og forurensende utslipp til luft og vann. Hovedtyngden av bolig- og næringsutvikling er lagt til Lierstranda, Gullaug og Lier sykehus da disse områdene gir best kollektivdekning og redusert transport i tråd med målene om reduserte klimautslipp. Området Gjellebekk/ Gunnaråsen har potensiale for mer bærekraftige energiløsninger. Det er grunnlag for en lokal varmesentral basert på klimanøytrale og fornybare energikilder. På lengre sikt kan det lokale nettet knyttes til fjernvarmeanlegget på Tranby. I området Amtmannsvingen- Åby er det et relativt stort omfang av virksomheter med vannbåren varme og eldre fyrsentraler. Ved fortetting kan det være grunnlag for å etablere et fjernvarmenett. Med klimavennlige energikilder som basis vil fjernvarme i området være et viktig bidrag i det lokale klimaarbeidet. Klima, energi og miljø har blitt et tydeligere element i ny planlov. Dette gjenspeiles i bestemmelser og retningslinjer som må virke sammen med utbyggingsavtaler og andre tiltak for å styre utviklingen i retning lavere energibruk og reduserte klimautslipp. Regulering av viltkorridor på Gjellebekk ivaretas. Det foreslås viltkorridor for at hjortevilt skal kunne bevege seg mellom Kjekstadmarka og Vestmarka. Viltkorridoren vises som LNF-område med hensynssone særlig hensyn til viktig naturmiljø. Det foreslås at overgang over E-18 etableres nordvest for Bauhaus for å tilrettelegge for en viltkorridor fra Kjekstadmarka ved utfartsparkeringen, gjennom næringsområdene sør for Drammensveien og mellom Bauhaus og Hølaløkka. 15

44 Vedlegg 1 Andre viktige planelementer Gjenbruksstasjon På grunn av kravene til konkurranseutsetting av driften og plassforholdene ved eksisterende gjenvinningsstasjon på Hårberg utreder RFD alternativer for ny tomt til gjenvinningsstasjonen. Det er foreslått en tomt til denne: 112. Lyngås grustak. Andre viktige endringer i forhold til Kommuneplan Forholdet til gjeldende plan. Nye utbyggingsområder i kommuneplan som nå er bygget ut er endret til eksisterende bolig eller næringsområder. Endringer ihht. Ny planlov Liers kommuneplan er framstilt etter Plandelen av ny plan- og bygningslov, vedtatt 5. juni 2008 som settes i verk fra 1. juli Arealformålene er i hovedsak som før, men en del formål har fått nye navn og farger. Hensynssoner innføres som nytt begrep i loven. Hensynssonene skal vise hensyn og restriksjoner som har betydning for bruken av areal. Det er i planforslaget vist hensynssoner for friluftsliv, natur, kulturlandskap, infrastrukturanlegg energiforsyning, båndlegging for regulering. Hensynssoner særlig hensyn til bevaring av friluftsliv : Vestmarka, Kjekstadmarka, Finnemarka, Fosskollen og Damåsen er vist som hensynssone friluftsliv. Hensynssoner særlig hensyn til bevaring av naturmiljø: En sone langs Lierelva, Gåsbekkravinen, Rundbråtanravinen og viltkorridoren på Gjellebekk er vist som hensynssone natur. Hensynssoner særlig hensyn til bevaring av kulturlandskap: Kulturvernområdene i Kommuneplan er vist som hensynssone kulturvern/ landskap. Hensynssone med særlige krav til infrastruktur: Konsesjonsområdene for fjernvarme Lierbyen- Lier sykehus, Lierstranda, Gullaug og Frydenlund Åby er vist som hensynssone infrastrukturanlegg energiforsyning for å gi tilknytningsplikt. Hensynssone båndlegging for regulering: Området som ble båndlagt for regulering i Kommunedelplan for Ytre Lier er videreført som hensynssone båndlegging for regulering. 16

45 Vedlegg 1 Hensynssone båndlegging etter lov om naturvern: Båndlagte områder - Områder vernet etter lov om naturvern i Kommuneplan er videreført som Hensynssone båndlegging etter lov om naturvern. Forslag til nye kommuneplanbestemmelser Generelle kommentarer Planbestemmelsene er med unntak for kapittel 1 og 2 bygd opp med kapitler knyttet til arealformål i plankartet. Det er viktig at de ulike bestemmelsene har klart definerte virkeområder, og det mest hensiktsmessige er da å knytte kapitlene til arealformålene. Man bør i unngå å bruke egendefinerte ord og uttrykk i forbindelse med bestemmelsenes virkeområde, da slike uttrykk ikke har noen allmenngyldig definisjon. Videre er det forsøkt å unngå at bestemmelser gjentas flere ganger. Bestemmelser som er ment å gjelde for flere arealformål, er derfor samlet i kapittel 2. Forslaget til nye kommuneplanbestemmelser bygger på ny plan- og bygningslov som trådte i kraft 1. juli Loven har en del endringer med hensyn til inndelingen av arealformål. I tillegg gir den nye loven ikke lenger mulighet for å vedta lokale vedtekter, da disse nå skal inntas som bestemmelser til kommune- og reguleringsplaner. Lovendringene medfører en del endringer i forhold til gjeldende kommuneplanbestemmelser, blant annet blir bestemmelsene atskillig mer omfattende enn tidligere. 17

46 H 720_ 2 H 720_ 1 FINNEMARKA ØVERSKOGEN 26 H 720_ 3 H 720_ 4 H 560_ 9 H 720_ 5 H 550_ 19 Sy3 Sy2 VESTMARKA Sy1 H 720_ 6 FINNEMARKA H 530_ 30 H 530_ 35 H 560_ 6 H 720_ Od 1 VESTMARKA 39 H 550_ 18 H 550_ 17 H 560_ 8 No 2 75 He4 57 H 550_ H 560_ N5 6 N6 ELG2 Eg 1 H 560_ 5 KOMMUNEPLANEN FOR LIER AREALDELEN H 720_ 560_ 8 3 HOVEDTREKKENE I AREALBRUKEN 55 FINNEMARKA 59 LIER KOMMUNE RÅDMANNEN 23/8-10 Bebyggelse og anlegg ledd 63 N4 Hensynssoner PBL 11-8 TEGNFORKLARING Nåværende Framtidig Nåværende N3 H 550_ 22 BÅNDLEGGINGSONER Båndlegging etter lov om naturvern Båndlegging for regulering etter PBL H 560_ Bebyggelse og anlegg Krav vedrørende infrastruktur Boligbebyggelse SONER MED SÆRLIG ANGITT HENSYN Sentrumsformål Friluftsliv Kjøpesenter KJEKSTADMARKA LIER SYKEHUS 15 Bevaring av kulturmiljø Bevaring av naturmiljø Forretninger Næringsvirksomhet Offentlig eller privat tjenesteyting Andre typer anlegg 63 H ELG _ 44 H 410_ 1 Bevaring av landskap 17 H 530_ 34 Grønnstruktur LIERBYEN INFRASTRUKTURSONER Krav vedrørende infrastruktur H 550_ 16 Råstoffutvinning REISTAD Idrettsanlegg Linjesymboler Grav- og urnelund 65 Planens begrensning 58 H 560_ 7 H 560_ 15 KpBåndleggingGrense Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur PBL ledd KpFareGrense H 560_ 14 H 560_ 13 KpInfrastrukturGrense H 560_ 12 KpArealGrense Samferdselsanleg og teknisk infrastruktur KpBevaringGrense Veg KpGrønnstrukturGrense Bane KpSikringGrense Grønnstruktur PBL ledd 23 2 Hø 4 62 H 710_ 11 H 410_ 3 H 550_ 21 KpLNFRHensynGrense Parkeringsplasser ÅBY 111 Strandlinje sjø Markagrense Friområde LS1H Hø 1 LS8 LNF-område Bruk og vern av sjø og vassdrag PBL 11-7, 6.ledd Hovedveg LS10 Hovedveg i tunnel LS5 Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone - Gang-/sykkelveg GU 2 LIERSTRANDA H 410_ 5 GU3 H 560_ 2 H 530_ 24 GU 4 Turvegtrase Friluftsområde H 560_ 1 GU1 Vegkryss Kollektivknutepunkt 4 H 720_ 10 GULLAUG LS4 Adkomstveg Drikkevann Naturområde LS6 LS9 Samleveg - På bakken LNF-område m/spredt boligbebyggelse 720_ 9 LS7 H 410_ 4 Fjernveg Landbruks- Natur- og friluftsområder PBL 11-7,5. ledd H 560_ 10 LS3 LS2 11 Jernbane - På bakken Jernbane - Tunnel Sporveg - På bakken M=1:35000

47 KOMMUNEPLANEN FOR LIER AREALDELEN FARESONER LIER KOMMUNE RÅDMANNEN 23/8-10 TEGNFORKLARING Hensynssoner PBL Nåværende FARESONER Ras- og skredfare _ Flomfare 320 Linjesymboler Planens begrensning KpFareGrense M=1:

48 Vedlegg 4 Planbestemmelser til Kommuneplanens arealdel Lier kommune Rådmannen 23/ Kapittel 1 Virkeområde, forholdet til eksisterende planer og definisjoner 1-1 Virkeområde Disse bestemmelsene gjelder for kommuneplanens arealdel for Lier kommune , vedtatt av Lier kommunestyre Forholdet til eksisterende planer (pbl. 1-5) Tidligere vedtatte regulerings- og bebyggelsesplaner med bestemmelser går ved motstrid foran kommuneplanens arealdel med bestemmelser, med de unntak som framgår av annet ledd og 5-3. Kommuneplanens arealdel med bestemmelser skal allikevel gjelde foran disse regulerings-/bebyggelsesplanene: 1. Jensvollvegen (vedtaksår: 1980) (arkivnr: ) 2. Lierstranda syd I (vedtaksår: 1976) (arkivnr: ) 3. Lierstranda syd II (vedtaksår: 1978) (arkivnr: ) 4. Lierstranda syd III (vedtaksår: 1979) (arkivnr: ) 5. Lier stadion (vedtaksår: 1966) (arkivnr: ) 6. Høvik - Stoppen (vedtaksår: 1981) (arkivnr: ) 7. Huseby (vedtaksår: 1985) (arkivnr: ) 8. Grette (vedtaksår: 1959) (arkivnr: ) 9. Egge - Lyngås (vedtaksår: 1984) (arkivnr ) inkl. bebyggelsesplan for felt B1 10. Sjåstad - Oddevall (vedtaksår: 1987) (arkivnr: ) 11. Sylling og omegn (vedtaksår: 1985) (arkivnr: ) 12. Røinehaug hyttegrend (vedtaksår: 1964) (arkivnr: ) 13. Tranby III, vestre del (vedtaksår: 1987) (arkivnr: ) 14. Overn (vedtaksår: 1979) (arkivnr: ). Unntatt reguleringsendring for Skjeggerudfyllinga (vedtaksår: 1997 ). 15. Lierskogen pukkverk (vedtaksår: 1987) (arkivnr: ). Unntatt reguleringsendring for pukkverket, industriområde og offentlig vei (vedtaksår: 1997). 16. Gilhus (vedtaksår: 1984) (arkivnr: ) inkl. bebyggelsesplan for felt B4 og I1 17. Gilhus - Linnes - Sørum (vedtaksår: 1985) (arkivnr: ) 18. Del av Høgda Tranby (vedtaksår: 1972) (arkivnr: ) 19. Langenga Nordal (vedtaksår: 1987) (arkivnr: ) 20. Hennummarka senter (vedtaksår: 1992) (arkivnr: ) 21. Del av Gullaug sentrum (vedtaksår: 1991) (arkivnr: ) 22. Utsikten - Reistad felt B18 (vedtaksår: 1989) (arkivnr: ) 23. Grette (vedtaksår: 1959 (arkivnr: ) 24. Gjellebekk (vedtaksår: 1985) (arkivnr: ) 25. Gjellebekk vest felt N1 (vedtaksår: 1996) 1

49 Vedlegg Linnesstranda (1985) 1-3 Definisjoner Følgende definisjoner legges til grunn i disse planbestemmelsene: a) Årssikker vannføring; vannføring som ved middeltemperatur over frysepunktet ikke tørker ut av naturlige årsaker oftere enn hvert tiende år i gjennomsnitt. b) Enebolig; frittliggende bygning som er beregnet på en husstand. c) Enebolig med sekundærleilighet; frittliggende bygning som er beregnet på en husstand, men som også inneholder en del som kan benyttes som en selvstendig enhet med alle nødvendige romfunksjoner. d) Sekundærleilighet; en mindre del av en bolig som kan benyttes som en selvstendig enhet med alle nødvendige romfunksjoner. e) Tomannsbolig; frittliggende bygning beregnet for to husstander, med to tilnærmet like store og likeverdige boenheter. f) Småhus; fellesbetegnelse på frittliggende og sammenbygde bolighus med inntil tre målbare plan der bygningens høyde faller innenfor høydene som er angitt i plan- og bygningslovens g) Blokkbebyggelse; bygning med fire eller flere boenheter og over tre etasjer h) Terrassert bebyggelse; bolighus i bratt terreng hvor bygningen følger helningen i terrenget. Det enkelte plan har terrengkontakt, med unntak av eventuelle toppetasjer. i) Små leiligheter; leilighet med stue og inntil ett soverom. j) Kjøpesenter; detaljhandel i bygningsmessige enheter og bygningskomplekser som etableres, drives eller framstår som en enhet samt utsalg som krever kunde- eller medlemskort for å få adgang. k) Plasskrevende varer; forretninger som forhandler biler, motorkjøretøyer, landbruksmaskiner, trelast og andre større byggevarer, samt salg fra planteskoler og hagesentra. l) Bolignære rekreasjonsområder; allment tilgjengelige arealer eller fellesarealer ved boligbebyggelse for fysisk aktivitet, møte mellom barn og voksne, lek og rekreasjon. m) Lekeplass; opparbeidet område for lek og utendørs opphold for barn i alle aldre n) Bygning med støyfølsom bruk; bolig, skole, barnehage, helseinstitusjon, fritidsbolig, kirke og andre bygg med religiøs karakter, kulturbygg og andre bygninger med tilsvarende bruksformål. 2

50 Vedlegg 4 o) Rom med støyfølsom bruk; rom som brukes til varig opphold, for eksempel stue, soverom eller rom til annen støyfølsom bruk som undervisningsrom og lignende Kapittel 2 Generelle bestemmelser 2-1 Virkeområde for kapittel 2 Kapittel 2 gjelder, med mindre annet er særskilt bestemt i den enkelte paragraf, for samtlige områder innenfor kommuneplanens arealdel, uavhengig av planformål. 2-2 Forbud mot tiltak mv. langs sjøen (pbl. 1-8 og 11-9 nr. 5) Andre tiltak etter plan- og bygningslovens 1-6 første ledd enn fasadeendringer kan ikke settes i verk nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann. Dette er likevel ikke til hinder for fradeling ved innløsning av bebygd festetomt etter tomtefestelova 2-3 Estetiske bestemmelser (pbl nr. 5 og 6 og nr. 1) I alle plan- og byggesaker skal det inngå en redegjørelse for og en vurdering av tiltakets estetiske sider, både i forhold til seg selv, omgivelsene og fjernvirkning. Der tiltaket vil få fjernvirkning eller lokaliseres som landemerke, skal dette omtales særskilt i redegjørelsen. Ved behandlingen av plan- og byggesaker skal det legges avgjørende vekt på bevaring av Liers grønne preg, med spesiell oppmerksomhet på å ivareta kulturlandskapet, de grønne åssidene utenom strekningen Gullaug Nordal vest for markagrensa, åsprofiler og landskapssilhuetter. Ved tiltak nær verneverdige kulturminner eller viktige kulturlandskap skal det legges særlig vekt på helhetsvurdering. All skilting og reklame skal utføres i samsvar med kommunens skiltvedtekter. Kommunen kan kreve at skiltplan skal inngå i beskrivelsen av tiltakets estetiske sider. Ved planlegging og bygging av samferdselstiltak skal det stilles krav til og redegjøres for estetiske tiltak, også for påkrevde støydempende tiltak. I skrånende terreng hvor arealet under bygningen er brattere enn 1:5, skal bygningen oppføres med kjeller-/underetasje. 2-4 Krav til minste uteoppholdsareal (pbl nr. 5) For eneboliger skal det avsettes og opparbeides minimum 200 m 2 egnet uteoppholdsareal pr. enebolig. Det skal avsettes og opparbeides minimum 50 m 2 egnet uteoppholdsareal for sekundærleiligheter på inntil 70 m 2 BRA. For tomannsboliger og andre småhus hvor det ikke er angitt særskilte krav, skal det avsettes og opparbeides minimum 200 3

51 Vedlegg 4 m 2 pluss 50 m 2 /boenhet egnet uteoppholdsareal. Arealkravet for samtlige boligtyper skal dekkes på den tomta bygningen ligger på. For blokk- og terrassert bebyggelse skal det avsettes og opparbeides minimum 80 m 2 egnet uteoppholdsareal pr. boenhet, hvorav inntil 10 m 2 kan være på balkong. Kravet kan oppfylles i form av fellesareal, og da skal minimum 25 m 2 av fellesarealet pr. boenhet opparbeides som nærmiljøanlegg/lekeareal. Ved utbygging av fire eller flere boenheter skal det i tillegg til de arealene som er påkrevd etter andre ledd, avsettes og opparbeides felles tilfredsstillende leke- og oppholdsarealer i samsvar med kravene i 2-4. Fellesarealet skal ferdigstilles før midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest gis. Uteoppholdsareal og fellesareal skal blant annet tilfredsstille følgende krav: a) Det skal være sollys på 50 % av arealet klokka vår- og høstjevndøgn b) Arealet skal ikke være brattere enn 1:3. Brattere terreng kan aksepteres hvis arealet har særskilte kvaliteter c) Arealet skal ikke inngå i parkeringsareal eller annet trafikkareal d) Støyforholda på arealet skal ikke overstige L den = 55 dba. Arealet skal ikke utsettes for forurensning som overskrider terskelverdier gitt ved forskrifter og veiledninger for forurensning. e) Det skal være tilrettelagt atkomst for orienterings- og bevegelseshemmede, og atkomsten skal for øvrig være trygg f) Arealet skal inneha soner for lek, sosialt samvær og ha områder uten direkte innsyn 2-5 Krav til lekeplasser (pbl nr. 5) 1. Generelle krav Alle boenheter skal ha tilgang til minimum 50 m² lekeplass pr. boenhet ved felles eller offentlig uteareal. Ved bymessig bebyggelse kan mindre arealer godtas. Det skal være tilgjengelige arealer for lek og opphold for barn i ulike aldre, og arealene skal gi mulighet for samhandling mellom barn, unge og voksne. Hovedatkomsten til lekeplasser skal være langs gang- og sykkelvei, fortau eller en lite trafikkert vei. I tillegg bør det også være atkomst langs sti i grøntdrag. Dersom veier skal krysses for å nå sandlekeplass fra bolig, skal fartsgrensen ikke overstige 30 km/t og det skal være god oversikt på veistrekningen. Det kan godtas at en vei med fartsgrense på 30 km/t og oversiktelig utforming må krysses eller følges for å komme til større lekeplasser. Ved oppføring av fire eller flere boenheter skal lekeplasser opparbeides før det gis midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest. Dersom ikke alle tiltak kan ferdigstilles innen dette tidspunktet, skal det stilles økonomisk garanti for framtidig opparbeidelse. For øvrig skal lekeplasser tilfredsstille følgende minimumskrav: a) Det skal være sollys på 50 % av arealet klokka vår- og høstjevndøgn. b) Arealet skal ikke være brattere enn 1:3. Brattere terreng kan aksepteres hvis arealet har særskilte kvaliteter 4

52 Vedlegg 4 c) Terrenget skal ha en variert form (høydeforskjeller) med variert underlag (gress, sand, grus, asfalt osv.). d) Støyforholda på arealet skal ikke overstige L den = 55 dba. Arealet skal for øvrig ikke utsettes for forurensning som overskrider terskelverdier gitt ved forskrifter og veiledninger for forurensning. I tillegg skal arealet være sikret mot trafikk og annen helsefare. e) Lekeplasser skal tilrettelegges for orienterings- og bevegelseshemmede i den grad dette er terrengmessig mulig. f) Barn og unge skal kunne utøve varierte aktiviteter på lekeplasser. g) Arealene og elementene ved lekeplasser skal helst kunne brukes til variert lek ved alle årstider. h) Lekeplasser og atkomstveier skal være tilfredsstillende belyst. i) Lekearealer på tak godkjennes ikke som eneste løsning 2. Sandlekeplass (ved inngang) Ved oppføring av fire eller flere boenheter skal det opparbeides sandlekeplass beregnet for barn mellom 2 og 6 år. Lekeplassen skal legge til rette for lek med sand og andre elementer, løping, sykling osv. Det skal være en møteplass for voksne i eller ved lekeplassen. For øvrig skal følgende minimumskrav være oppfylt: a) Størrelsen avhenger av antall boenheter og omkringliggende arealbruk, men skal minimum være 100 m². b) Avstanden fra lekeplassen og til boligene avhenger av bebyggelsestypen. For boliger med flere boenheter og tett småhusbebyggelse skal avstanden være 50 meter. Ved eneboligområder kan arealet inngå i opparbeidete møteplasser for beboerne. c) Arealet skal ha flatt og fast dekke for trehjulsykling. 3. Nærlekeplass Ved oppføring av flere enn 30 boenheter skal det i tillegg til sandlekeplass opparbeides nærlekeplass for barn mellom 5 og 13 år. Lekeplassen skal legge til rette for variert aktivitet, f.eks. fri lek, ballspill, paradis, tauhopping, sykling, aking og ski. Arealet skal være en arena for barns lek alene eller i samhandling med andre, og det skal være steder tilrettelagt både for fysisk aktivitet og stillesittende aktivitet. For øvrig skal følgende minimumskrav være oppfylt: a) Størrelsen avhenger av antall boenheter og omkringliggende arealbruk, men skal minimum være 1500 m². b) Avstanden fra lekeplassen og til boligene den skal betjene skal være maksimalt 150 meter. c) Minimum 50 % av arealet skal bestå av en jevn hard flate egnet for ballspill, med maksimalt stigning på 1:20. d) Det skal være høydeforskjeller innad på området for klatring, aking osv., og terrengformer som muliggjør en soneinndeling etter aktivitet. 5

53 Vedlegg 4 4. Strøkslekeplass Ved oppføring av flere enn 150 boenheter skal det i tillegg til sandlekeplass og nærlekeplass opparbeides strøkslekeplass for større barn fra 10 år og oppover. Lekeplassen skal legge til rette for variert aktivitet, f.eks. fri lek, ballspill, sykling, byggelek, aking, ski, skøyter og skateboard. Arealet skal være en arena for barns lek alene eller i samhandling med andre, og det skal være steder tilrettelagt både for fysisk aktivitet og stillesittende aktivitet. Lekearealet skal samtidig være en møteplass for større barn og ungdom. For øvrig skal følgende minimumskrav være oppfylt: a) Størrelsen avhenger av antall boenheter og omkringliggende arealbruk, men skal minimum være 3000 m². b) Avstanden fra lekeplassen og til boligene den skal betjene skal være maksimalt 500 meter. c) Minimum 50 % av arealet skal bestå av en jevn hard flate egnet for ballspill, med maksimalt 1-2 % stigning. d) Det skal være høydeforskjeller innad på området for klatring, aking osv. 2-6 Krav til parkeringsdekning (pbl nr. 5) 1. Boliger Det skal avsettes og opparbeides tre biloppstillingsplasser pr. enebolig, hvorav to skal kunne bebygges med garasje. For sekundærleiligheter på inntil 70 m 2 BRA skal det avsettes og opparbeides en biloppstillingsplass. For annen boligbebyggelse skal det avsettes og opparbeides to biloppstillingsplasser pr. boenhet, hvorav en skal kunne bebygges med garasje. Biloppstillingsplassene kan etableres i felles parkeringsanlegg. I sentrumsområder (Lierbyen, Sylling, Lierskogen og Tranby) kan det ved små leiligheter tillates 1,5 biloppstillingsplasser pr. boenhet. Biloppstillingsplassene kan etableres i felles parkeringsanlegg. Ved etablering av biloppstillingsplasser i felles parkeringsanlegg skal en plass tilrettelegges for handikappede for hver 10. boenhet. 2. Næringsvirksomhet I forbindelse med næringsvirksomhet skal det minimum avsettes og opparbeides det antall biloppstillingsplasser som framgår av følgende beregningsgrunnlag: a) Lager en biloppstillingsplass pr. 200 m 2 gulvflate b) Produksjon - en biloppstillingsplass pr. 100 m 2 gulvflate c) Kontor - en biloppstillingsplass pr. 50 m 2 gulvflate d) Salg - en biloppstillingsplass pr. 30 m 2 gulvflate Ved større utbygginger skal parkeringsbehovet utredes særskilt. 6

54 Vedlegg Krav til utomhusplan (pbl nr. 5) Ved utbygging til næringsformål og offentlig formål av enhver art eller ved utbygging av tre eller flere boenheter, skal det utarbeides og sendes inn utomhusplan i forbindelse med søknad om tillatelse til tiltak. Utomhusplan må være godkjent av kommunen før byggetillatelse kan gis. Utomhusplanen skal være gjennomført senest ett år etter at midlertidig brukstillatelse er gitt. Dersom ikke alle utomhustiltakene kan ferdigstilles innen dette tidspunktet, må det stilles en økonomisk garanti for utførelse av det godkjente arbeidet. Utomhusplanen skal leveres i to eksemplarer, hvorav en skal være farget. Planen skal lages i målestokk 1:500, eventuelt i målestokk 1:200. Det skal framgå av planen hvordan byggetiltaket tar hensyn til eksisterende terreng og vegetasjon, hvordan uteområdene er tenkt utformet med hensyn til tekniske installasjoner og fysisk tilrettelegging. Følgende punkter skal være med på utomhusplanen: a) Overvannsystem med høyder, sluk og eventuelt andre oppsamlingssystemer. b) Murer med høyder og materialvalg. c) Gjerder med høyder og materialvalg. d) Renovasjonsløsninger. e) Overflater, det vil si om det skal være asfalt, betong, grus, plen, naturlig vegetasjon o.l. f) Lekeplasser. g) Fall- og stigningsforhold. h) Atkomst for bevegelseshemmede. i) Biloppstillingsplasser. j) Eksisterende og planlagt vegetasjon og terreng. k) Karakteristiske landskapselementer som terrengformasjoner, kulturminner, bygninger, vegetasjon o.l. skal avmerkes særskilt. 2-8 Størrelse på boligtomter (pbl nr. 5) Tomter for eneboliger og eneboliger med sekundærleilighet på inntil 70 m² BRA skal ikke være mindre enn 700 m². Tomter for tomannsboliger skal ikke være mindre enn 1000 m². 2-9 Forbud mot etablering og utvidelse av kjøpesenter (pbl nr. 5) Etablering eller utvidelse av kjøpesentre er ikke tillatt utenfor Lierbyen sentrumsområde. Følgende unntak gjelder fra forbudet i første ledd: a) etablering eller utvidelse av kjøpesentre med samlet bruksareal på inntil 3000 m². b) handel med plasskrevende varer, møbler, brunevarer og hvitevarer. c) Liertoppen kjøpesenter utvidelse av parkering 7

55 Vedlegg Tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg i Lierbyen og Amtmannsvingen Åby ( 11-9 nr. 3) Innenfor området som omfattes av konsesjon av for fjernvarmeanlegg i Lierbyen, skal følgende bygninger tilknyttes fjernvarmeanlegget: a) Nye bygninger med bruksareal (BRA) over 500 m². b) Eksisterende bygninger med bruksareal (BRA) over 500 m² BRA som foretar hovedombygging i samsvar med plan- og bygningslovens 31-2 første ledd. I særlige tilfeller der krav om tilknytning åpenbart ikke er hensiktsmessig eller utbygger kan dokumentere at andre løsninger har miljømessige, energimessige eller samfunnsøkonomiske fordeler, kan kommunen etter begrunnet søknad gjøre helt eller delvis unntak fra tilknytningsplikten i første ledd. Det skal i slike tilfeller innhentes uttalelse fra fjernvarmeanleggets eier. Innenfor området for framtidig konsesjonsområde for Amtmannsvingen Åby skal bygninger som nevnt i første ledd forberedes for tilknytning til framtidig fjernvarmeanlegg. Andre ledd gjelder tilsvarende Bygninger med støyfølsom bruk og støyende virksomhet (pbl nr. 6) Anbefalingene i Miljøverndepartementets retningslinje T-1442 Støy i arealplanlegging skal legges til grunn ved arealplanlegging og ved behandling av enkeltsaker som gjelder oppføring av bygninger med støyfølsom bruk eller etablering av ny støyende virksomhet. Tilsvarende gjelder for vesentlig utvidelse eller oppgradering av eksisterende støyende virksomhet. Ved gjenoppbygging, ombygging og utvidelse av eksisterende bygninger med støyfølsom bruk kan det gjøres unntak fra grenseverdiene i andre ledd hvis følgende forutsetninger er til stede: a) Støyforholdene innendørs er i samsvar med gjeldende krav. b) Ved oppføring av bolig skal samtlige boenheter få en stille side, og tilgang til egnet uteareal med tilfredsstillende støyforhold og størrelse. c) Tiltaket medfører ingen økning i antall boenheter. d) Det gjennomføres avbøtende tiltak for å oppnå best mulig støyforhold Sikkerhet mot flom og økt havnivå (pbl nr. 5) NVEs retningslinjer nr. 1/2008 Planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag skal legges til grunn ved planlegging og utførelse av nye tiltak. Tiltak etter plan- og bygningsloven skal gjennomføres med sikkerhetsnivå for 200-års flom, og plasseres minimum 30 cm høyere enn flomnivået. 8

56 Vedlegg 4 Tiltak etter plan- og bygningsloven skal plasseres høyere enn kote 2,5. Tiltak som på grunn av sin funksjon må ligge i flomutsatte områder, er unntatt fra bestemmelsene i første og andre ledd Krav om plan for redusert klimabelastning (pbl nr. 6) Ved utbygging til næringsformål og offentlig formål av enhver art eller ved utbygging av tre eller flere boenheter, skal det utarbeides en redegjørelse for valg av materialer og tekniske løsninger med tilhørende energi- og klimagassbudsjett. Planen skal klargjøre på hvilken måte utbyggingen bidrar til den nasjonale målsettingen om et klimanøytralt Norge innen 2030 og Liers mål om å bli et lavenergi- og lavutslippssamfunn. Det skal benyttes kommunal mal for slik plan som omfatter anerkjente beregningsmetoder. Planen skal inngå i alle plan- og byggesaker som omfattes av første ledd, og danner grunnlaget for eventuell utbyggingsavtale. Unntak fra første ledd kan gjøres ved bruk av tredjeparts miljøsertifiserte typehus og i andre særskilte tilfeller Hensynssone båndlegging i påvente av vedtak etter plan- og bygningsloven (pbl bokstav d) Områdene skal reguleres til ny hovedvei med tilhørende side- og tilførselsveier, veikryss, rundkjøringer, gang- og sykkelveier, støyskjermingstiltak og tunnelinnslag. Det kan ikke gis byggetillatelse for eller gjennomføres tiltak etter plan- og bygningsloven før området inngår i reguleringsplan i samsvar med første ledd Hensynssone Faresone flomfare H320_ Det tillates ikke etablering av ny bebyggelse langs vann og vassdrag lavere enn nivået for en 200 årsflom, med mindre det utføres tiltak som sikrer ny bebyggelse mot flom. Særskilt sårbare samfunnsfunksjoner skal være sikret mot flom med gjentaksintervall 1/1000. Aktuelle flomhøyder for nedre del av Liervassdraget fremgår av NVEs flomsonekart for Lier, 6/ Hensynssone Faresone skredfare H_ Ved utarbeidelse av reguleringsplaner og tiltak etter PBL skal det dokumenteres tilfredsstillende sikkerhet i forhold til fare for kvikkleireskred og steinsprang. Vurderinger og dokumentasjon skal utføres av geoteknisk fagkyndig og være i henhold til NVEs Retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag 9

57 Vedlegg 4 Kapittel 3 Framtidige områder for bebyggelse og anlegg, samt samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 3-1 Virkeområde for kapittel 3 Kapittel 3 gjelder, med mindre annet er særskilt bestemt i den enkelte paragraf, for samtlige områder avsatt til framtidig bebyggelse og anlegg, uavhengig av underformål. Tilsvarende gjelder for samtlige områder avsatt til framtidig samferdselsanlegg og infrastruktur. 3-2 Reguleringsplankrav (pbl nr. 1) Det kan ikke gis byggetillatelse for eller gjennomføres tiltak etter plan- og bygningsloven før området inngår i reguleringsplan. Lov om jord (jordlova) av nr. 23 skal gjelde inntil det foreligger reguleringsplan for områdene. I følgende områder skal det utarbeides områdeplan før detaljregulering: 1. Lierstranda (LS 1-10) 2. Gullaug (GU 1-3) 3. Lier Sykehus (15) 4. Sivilforsvarstomta (6) I forbindelse med områdereguleringsplanen skal det utarbeides planprogram, planbeskrivelse og konsekvensutredning for den arealbruk det legges til rette for i planen, (jfr. PBL 4). 3-3 Krav til og innholdet i utbyggingsavtaler (pbl nr. 2) Innenfor områdene Lierstranda (LS 1-10), Gullaug (GU 1-3), Lier sykehus (15), Lierbyen, Amtmannsvingen Åby, Lille Valle, Gjellebekkområdet, Tranby senterområde, Sylling sentrum, Lierskogen sentrum, Lyngås grustak, Ekeberg, Brastad (17), Øvre Justad (7), Klinkenberghagan (75), Solvang (3), Skogli (57), Sivilforsvarstomta (6) og Høvik (11) skal det inngås utbyggingsavtale om teknisk infrastruktur, grønnstruktur, energiløsninger og energidistribusjon. Tilsvarende gjelder for alle næringsområder med utbygging over 200 m² bruksareal (BRA). Innenfor områdene Lierstranda (LS 1-10), Gullaug (GU 1-3), Lier sykehus (15), Espedal (2), Åby (23) og Bærø (62) skal utbyggingsavtalen også omfatte estetikk. Innenfor Gjellebekkområdet skal utbyggingsavtalen også omfatte viltkorridor. Det skal vurderes bruk av utbyggingsavtaler også for andre områder og andre forhold enn det som framgår av foregående ledd. Utbyggerne innenfor et utbyggingsområde skal selv bære avtalte kostnader med tilrettelegging av nødvendig teknisk og grønn infrastruktur. 10

58 Vedlegg Rekkefølgekrav infrastruktur og samfunnstjenester (pbl nr. 4) Før utbygging kan finne sted i områdene for bebyggelse og anlegg nevnt nedenfor, skal følgende krav til infrastruktur være oppfylt a. Lierstranda (LS1-10) - Utbygging av interne og tilstøtende kryss og veisystem i samsvar med kommuneplanens arealdel - Utbygging av interne og tilstøtende sykkelveier. - Utbygging av kollektivtrafikksystem med tilstrekkelig kapasitet og attraktivitet. - Vann- og avløpsledninger til feltene - Tilstrekkelig skolekapasitet i kretsen. - Etablering av bolignære rekreasjonsområder i samsvar med Etablering av offentlige friområder og grøntstruktur i samsvar med kommuneplanens arealdel. 1. Høvik krets a. Hasselbakken - Flåtan (Hø 4) 1. Ny atkomstvei og gang- og sykkelvei til feltet 2. Vann- og avløpsledninger til feltet 3. Tilstrekkelig skolekapasitet i kretsen. b. Sandaker (Hø 5) Utbedring av kryss mellom Fylkesvei 17 og Årkvislaveien i henhold til Statens vegvesens veinormal c. Espedal (2), Åby (23) og Bærø (62) Utbygging av tilstøtende kryss og veisystem i samsvar med planene for nytt veisystem i ytre Lier d. Høvik (11) 1. Tilstrekkelig skolekapasitet i kretsen. 2. Gang- og sykkelvei fram til boligfeltet 2. Hegg krets a. Lier sykehus (15) 1. Ny samlevei mellom Reistad og Lierbyen 2. Tilstrekkelig skolekapasitet på Hegg Skole og Lierbyen ungdomsskole b. Brastad (17) Tilstrekkelig skolekapasitet 3. Oddevall krets 11

59 Vedlegg 4 a. Oddevall (Od1) 1. Utbedring av avkjørsel til Fylkesvei 21 i henhold til Statens vegvesens veinormal 2. Tilstrekkelig skolekapasitet på Oddevall skole og Sylling ungdomsskole 3. Offentlig vann- og avløpsnett til området b. Sagtomta på Sjåstad (39) 1. Utbedring av avkjørsel til Fylkesvei 21 i henhold til Statens vegvesens veinormal 2. Tilstrekkelig skolekapasitet på Oddevall skole og Sylling ungdomsskole 3. Offentlig vann- og avløpsnett til området c. Øvre Justad (7) 1. Utbedring av avkjørsel til Fylkesvei 21 i henhold til Statens vegvesens veinormal 2. Tilstrekkelig skolekapasitet på Oddevall skole og Sylling ungdomsskole 3. Offentlig vann- og avløpsnett til området 4. Gangvei langs riksveien fra Øvre Justad forbi skolen og til Gifstadfeltet 4. Nordal krets a. Nordal (No 2) og Klinkenberghagan (75) 1. Gang- og sykkelvei fram til boligfeltene 2. Vann og avløp i området må ordnes på tilfredsstillende måte 3. Ved utbygging utover 30 boliger skal Riksvei 285 Lyngåskrysset Nordal skole utbedres, med gang- og sykkelvei og sanering av avkjørsler 4. Tilstrekkelig skolekapasitet på Nordal skole og Tranby ungdomsskole 5. Heia krets a. Ekeberg (He 4), Solvang (3), Skogli (57) og Sivilforsvarstomta (6) 1. Ny atkomstvei og gang- og sykkelvei til området 2. Offentlig vann- og avløpsnett til området 3. Tilstrekkelig skolekapasitet på Heia skole og Tranby ungdomsskole b. Næringsområde på Gjellebekk/Gunnaråsen (N3), Liertoppen kjøpesenter (51), Hølaløkka (45), Alpharma (63) og Gamle Alpharma (N4) 1. Områdene kan ikke utnyttes før viltkorridor (Elg1) er ferdig regulert. 6. Gullaug krets a. Engersand (Gu 4) 1. Planfri kryssing for fotgjengere mellom feltet og gang- og sykkelvei langs RV23 12

60 Vedlegg 4 2. Bygging utover 100 boliger krever at Stortinger har fattet vedtak om bygging av ny RV23 3. Bygging utover 200 boliger krever at det er bygd ny RV23 Linnes Dagslett b. Gullaug (Gu 1-3) 1. Områder avsatt til utbyggingsformål kan ikke utbygges før nødvendige tekniske anlegg og samfunnstjeneste som elektrisitetsforsyning, kommunikasjon, herunder gang- og sykkelveinett, helse- og sosialtjeneste, herunder barnehager, skoler og fritidshjem med videre er etablert eller sikret. 2. Før det tillates utvidelse eller utbygging av næringsvirksomhet eller annen virksomhet som genererer mye trafikk, må det være sikret tilstrekkelig kapasitet på kommunikasjonsnettet. 3-5 Krav til bolignære rekreasjonsområder (pbl nr. 5) Ny boligbebyggelse skal innenfor en avstand på 500 meter ha tilgang til bolignære rekreasjonsområder på minimum 5 daa. Rekreasjonsområdene skal tilfredsstille følgende minimumskrav: a) Hovedatkomsten skal være langs gang- og sykkelvei, fortau eller en lite trafikkert vei. I tillegg bør det også være atkomst langs sti i grøntdrag. Det skal ikke være nødvendig å krysse vei med ÅDT større enn 2000 for å nå arealene. b) Arealet skal ikke utsettes for forurensning som overskrider terskelverdier gitt ved forskrifter og veiledninger for forurensning. I tillegg skal det være sikret mot direkte innsyn, trafikk og annen helsefare. c) Det skal være belysning ved inngangspartier og opparbeidete møteplasser. d) Arealet skal være tilrettelagt for varierte former for aktivitet av brukere i ulike aldre. Terrenget skal være variert, og det skal praktiseres ulik grad av tilrettelegging. e) Områdene skal inneha stier og møteplasser, og i den grad det er terrengmessig mulig skal arealene tilrettelegges for orienterings- og bevegelseshemmede. 3-6 Hølaløkka (43) og Alpharma (63) - Handel med plasskrevende varer (pbl 11-9 nr. 5) Områdene Hølaløkka (43) og Alpharma (63)kan benyttes til næringsformål, i tillegg til det handel med plasskrevende varer, møbler, brunevarer og hvitevarer. 3-7 Lierstranda (LS 1-10) Arealformål (pbl 11-9 nr. 5) Områdene LS 1-10 på Lierstranda skal benyttes til bebyggelse for offentlig og privat tjenesteyting, boligbebyggelse, sentrumsformål og forretninger. 3-8 Offentlige områder (pbl nr. 3) Områder avsatt til framtidig bebyggelse for offentlig eller privat tjenesteyting i kommuneplanens arealdel, samt områder avsatt til framtidig samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, skal være offentlige. 13

61 Vedlegg Krav til miljøoppfølging og miljøovervåking (pbl nr. 8) Innenfor områdene Lierstranda (LS 1-10), Gullaug (Gu 1-3) og Lier sykehus (15) skal det i forbindelse med konsekvensutredning og/eller videre planarbeid utvikles et miljøoppfølgingsprogram for å følge opp virkninger av plan og tiltak. Kravet skal sikre at kunnskap om virkninger og mål for naturressurser, miljø og samfunn blir systematisk nedfelt i videre planlegging og gjennomføring av utbyggingen. Programmet skal godkjennes forut for sluttbehandling av konsekvensutredningen og/eller videre planer, og danner grunnlag for utbyggingsavtale Forbud mot bygge- og anleggstiltak langs vassdrag (pbl nr. 5) Langs vassdrag med årssikker vannføring er det ikke tillatt med bygge- og anleggstiltak som nevnt i plan- og bygningslovens 20-1 første ledd bokstavene a, b, d, h, i, j, k og l, eller fradeling til slike tiltak, nærmere vassdraget enn 20 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig vannstand Forhold som skal avklares og belyses i videre reguleringsarbeid (pbl nr. 8) I det videre arbeidet med områdereguleringsplan for Lierstranda (LS1-10) skal det utarbeides transportanalyse som belyser trafikkbelastningen på det interne og tilstøtende kryss og veisystem. fordelingen av persontransporten på kollektive transportsystem, biltrafikk, sykkeltrafikk og gangtrafikk. effekten av tiltak for å redusere personbiltrafikken Kapittel 4 Fellesbestemmelser for eksisterende områder for bebyggelse og anlegg, samt samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 4-1 Virkeområde for kapittel 4 Kapittel 4 gjelder for eksisterende områder for bebyggelse og anlegg, uavhengig av underformål. Tilsvarende gjelder for samtlige områder avsatt til eksisterende samferdselsanlegg og infrastruktur. 4-2 Reguleringsplankrav (pbl nr. 1) Det kan ikke gis byggetillatelse for eller gjennomføres tiltak etter plan- og bygningsloven før området inngår i reguleringsplan, med mindre annet framgår av 5-2 og Forbud mot bygge- og anleggstiltak langs vassdrag (pbl nr. 5) Langs vassdrag med årssikker vannføring er det ikke tillatt med bygge- og anleggstiltak som nevnt i plan- og bygningslovens 20-1 første ledd bokstavene a, b, d, h, i, j, 14

62 Vedlegg 4 k og l, eller fradeling til slike tiltak, nærmere vassdraget enn 20 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig vannstand. Langs Lierelva og Holsfjorden skal avstanden være minst 30m tilsvarende. Første ledd gjelder ikke hvis gjeldende reguleringsplan har regulert annen byggegrense mot vassdrag, jfr. 1-2 første ledd. 4-4 Offentlige områder (pbl nr. 3) Områder avsatt til eksisterende bebyggelse for offentlig eller privat tjenesteyting i kommuneplanens arealdel, samt områder avsatt til eksisterende samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, skal være offentlige. Kapittel 5 Eksisterende områder for boligbebyggelse 5-1 Virkeområde for kapittel 5 Kapittel 5 gjelder for områder avsatt til eksisterende boligbebyggelse i kommuneplanens arealdel. 5-2 Unntak fra reguleringsplankravet (pbl nr. 1) Følgende tiltak er unntatt fra reguleringsplankravet i 4-2: a) Oppføring av påbygg, tilbygg og underbygg b) Oppføring av garasjer og uthus for eksisterende småhusbebyggelse c) Vesentlig endring eller reparasjon av eksisterende bygning, konstruksjon og anlegg d) Fasadeendring e) Bruksendring til boligformål innenfor eksisterende bygning f) Riving g) Oppføring, endring og reparasjon av bygningstekniske installasjoner h) Vesentlige terrenginngrep i) Anlegging av veg og parkeringsplass for eiendommens bruk j) Oppføring av inntil tre boenheter k) Fradeling av inntil tre tomter til boligformål, forutsatt at det ikke skal oppføres mer enn tre boenheter til sammen på tomtene Samtlige unntak forutsetter at tiltaket er i samsvar med 2-3, 2-4, 2-6, 2-12 og 5-3. Unntakene i bokstavene j og k, samt andre unntak som medfører etablering av ny boenhet, forutsetter også at kravene i 2-5 nr. 1, 2-7 og 2-11 er oppfylt. 5-3 Grad av utnytting og høyde på bygninger (pbl nr. 5) Utnyttelsen på boligeiendommer skal ikke overstige 25 prosent bebygd areal (% - BYA). Bestemmelsen gjelder foran eldre regulerings- og bebyggelsesplaner hvor utnyttelsen er regulert med lavere % - BYA eller hvor utnyttelsen er regulert på annen måte enn med % - BYA. Gesimshøyden skal ikke overstige 7,0 meter målt fra planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen. Mønehøyden skal ikke overstige 9,0 meter målt fra 15

63 Vedlegg 4 planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen. Bestemmelsen gjelder foran eldre regulerings- og bebyggelsesplaner hvor høyden er regulert med etasjeantall. Kapittel 6 Eksisterende områder for næringsbebyggelse m.v. 6-1 Virkeområde for kapittel 6 Kapittel 6 gjelder for områder avsatt til eksisterende kjøpesenter, forretninger, bebyggelse for offentlig eller privat tjenesteyting og næringsbebyggelse 6-2 Unntak fra reguleringsplankravet (pbl nr. 1) Følgende tiltak er unntatt fra reguleringsplankravet i 4-2, forutsatt at tiltaket er i samsvar med 2-3, 2-6, 2-9, 2-11, 2-12 og 6-3: a) Oppføring av tilbygg, påbygg og underbygg som ikke innebærer endring av eksisterende virksomhet eller etablering av ny virksomhet b) Vesentlig reparasjon av eksisterende bygning, konstruksjon eller anlegg c) Fasadeendring d) Riving av bygning, konstruksjon eller anlegg e) Oppføring, endring eller reparasjon av bygningstekniske installasjoner f) Innhegning mot vei g) Plassering av skilt, reklameinnretninger o.l. h) Anlegging av veg og parkeringsplass for eiendommens bruk 6-3 Grad av utnytting (pbl nr. 5) Utnyttelsen skal ikke overstige 60 prosent bebygd areal (% - BYA). Kapittel 7 Områder for landbruks-, natur- og friluftsformål (LNFområder) 7-1 Virkeområde Kapittel 7 gjelder, med mindre annet er særskilt bestemt i den enkelte paragraf, for samtlige områder avsatt for landbruks-, natur- og friluftsformål. 7-2 Forbud mot bygge- og anleggstiltak langs vassdrag (pbl nr. 5) Langs vassdrag med årssikker vannføring er det ikke tillatt med bygge- og anleggstiltak som nevnt i plan- og bygningslovens 20-1 første ledd bokstavene a, b, d, h, i, j, k og l, eller fradeling til slike tiltak, nærmere vassdraget enn 20 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig vannstand. Forbudet gjelder også massetak og driftsbygninger i landbruket. For følgende vassdrag er forbudssonen som nevnt i første ledd 100 meter: 1. Lierelva 16

64 Vedlegg 4 2. Holsfjorden For følgende vassdrag er forbudssonen som nevnt i første ledd 50 meter: 3. Sandakerelva 4. Bergflødtbekken 5. Øksnebekken 6. Glitra 7. Nordelva 8. Asdøla 9. Gåsebekken 10. Nordalbekken 11. Sagdalsbekken 12. Hårbergbekken 13. Ilabekken 14. Dauerudbekken 15. Groelva 16. Hørtebekken 17. Solstadbekken 18. Sørumbekken 19. Sogna 20. Vellingbekken med Askbekken og Eriksrudbekken 21. Vefferstadbekken 22. Skuggebekken 23. Snuskerudbekken 24. Holmenelva 25. Sagelva 26. Dragbekken 27. Solbergelva 28. Solbergdammen 29. Ulvenvannet 30. Damtjern Innenfor Oslomarka, Finnemarka og Kjekstadmarka er forbudssonen som nevnt i første ledd 100 meter. 7-3 Områder hvor spredt boligbebyggelse er tillatt (pbl nr. 2) I Øverskogen grunnkrets innenfor områder avmerket i kommuneplanens arealdel, kan det tillates fradeling til eller oppføring av inntil to boenheter pr. år. For at tillatelse etter første ledd skal kunne gis, må følgende forutsetninger være oppfylt: a) Tiltaket skal ikke legges på dyrka eller dyrkbar mark eller i grønnstrukturen i landbruksarealene. b) Tiltaket skal ikke plasseres nærmere dyrka eller dyrkbar mark enn fire meter, eller på annen måte medføre fare for konflikt mellom bolig- og landbruksformålet. c) Tiltaket skal ikke medføre negative konsekvenser for landbruksdrifta på eiendommen. 17

65 Vedlegg 4 d) Tiltaket skal ikke være i konflikt med kulturminner, hensynet til natur- og landskapsvern eller friluftsliv. e) Tiltaket skal kunne oppnå avkjøringstillatelse fra veimyndighet (Statens Vegvesen eller kommunen). f) Tiltaket skal for øvrig oppfylle kravene i plan- og bygningsloven og forurensingsloven til byggetomt (f.eks. drikkevann, avløp). g) Tomtestørrelsen for ny spredt boligbebyggelse skal minimum være 1000 m 2. h) Gjeldende grenseverdier for støy skal være oppfylt, jfr Krav til utforming, utnyttelse, høyde m.m. ved tiltak på eksisterende og oppføring av ny spredt boligbebyggelse (pbl nr. 5 og 6) Planbestemmelsenes 2-3, 2-4, 2-6, 2-11, 2-12 og 5-3 gjelder tilsvarende for tiltak ved eksisterende og oppføring av ny spredt boligbebyggelse. 7-5 Reguleringsplankrav for vesentlige terrenginngrep (pbl nr. 1) Det kan ikke gis tillatelse til eller gjennomføres vesentlige terrenginngrep før området inngår i reguleringsplan. 7-6 Forbud mot tiltak i Oslomarka og Kjekstadmarka (pbl. 11-8, 11-9 nr. 1 og 6 og nr 1, 5 og 7 i markaloven) 1. Tiltak etter plan- og bygningsloven er forbudt innenfor Oslomarka og Kjekstadmarka. Følgende tiltak er allikevel unntatt fra det generelle forbudet: a. Tiltak i tilknytning til stedbunden næring. Unntaket omfatter ikke kennel, hestesenter og rideanlegg. b. Tiltak som er en del av tilrettelegging for idrett eller friluftsliv, og som har en naturlig tilknytning til marka. Unntaket omfatter ikke veier og annen infrastruktur. 2. Det skal utarbeides reguleringsplan før det gis tillatelse til eller igangsettes etablering eller utvidelse av anlegg for idrett og friluftsliv. 7-7 Vilttrekk Gjellebekk (ELG1) (pbl nr. 6). 1. Det skal etableres tilfredsstillende viltkorridor for at hjorteviltet kan bevege seg mellom Vestmarka og Kjekstadmarka, herunder planfri kryssing av E Viltkorridoren skal tilbakeføres til utmark og gjøres funksjonell som trekkvei for elg gjennom bearbeidelse av terreng (bl.a eksisterende vegskjæringer), beplantning med naturlig vegetasjon, skjerming mot næringsområder og bruk av viltgjerder. Utforming og tidspunkt for oppsetting av viltgjerder må vurderes både ut fra en situasjon med og uten etablert planfri viltovergang over E Viltkorridoren skal utformes og opparbeides i samarbeid med viltmyndighetene og eventuelt annet relevant fagmiljø og kompetanse. Det skal utarbeides detaljerte tegninger som viser terrengutforming, vegetasjon, skjerming og plassering av ledegjerder. Tegningene skal godkjennes av viltmyndighetene. 18

66 Vedlegg 4 Retningslinjer 1 Områder for bebyggelse og anlegg Det vil være en grunnleggende forutsetning for utbygging at tekniske anlegg og samfunnstjenester, som veger inkl. gang- og sykkelveger, helse- og sosialtjenester m.v. er utbygd eller sikret før utbygging skjer. Godt kollektivtilbud og miljøvennlige transportløsninger skal være premisser ved utbygging av nye områder. Grønne Lier skal bevares ved å sikre verdifulle kulturminner, kulturlandskap, naturområder, dyre- og planteliv gjennom planlegging og tiltak. Lier som framtidig lavenergi- og lavutslippssamfunn skal sikres ved at ny utbygging skal gi lavest mulig økning i klimagassutslipp og energibehov. Disse premissene skal legges til grunn: a) Lavenergistandard skal være hovedregelen for nye bygninger. b) Direktevirkende gass (gasspeis) og elektrisitet (panelovner) til romoppvarming er ikke ønskelig. c) Hovedoppvarmingskilden skal være basert på ny fornybar energi som bioenergi, solenergi eller varmepumpe, eller andre tilsvarende klimariktige løsninger. d) Det skal søkes å benytte vannbåren oppvarming, og tilrettelegge for felles varmeforsyningsløsninger i tettbebygde områder. e) Felles varmeforsyningsløsninger som fjernvarme og lokale energisentraler skal baseres på maksimal andel ny fornybar energi. f) Godt kollektivtilbud og miljøvennlige transportløsninger, herunder tilrettelegging for effektiv bruk av gange og sykkel, felles bilordning, ladestasjoner for el-bil etc. 2 Spredt boligbebyggelse Ved behandling av søknader om dispensasjon fra forbudet mot spredt boligbebyggelse skal følgende minimumskrav legges til grunn: a) Tiltaket skal ikke legges på dyrka eller dyrkbar mark eller i grønnstrukturen i landbruksarealene. b) Tiltaket skal ikke plasseres nærmere dyrka eller dyrkbar mark enn fire meter, eller på annen måte medføre fare for konflikt mellom bolig- og landbruksformålet. c) Tiltaket skal ikke medføre negative konsekvenser for landbruksdrifta på eiendommen. d) Tiltaket skal ikke være i konflikt med kulturminner, hensynet til natur- og landskapsvern eller friluftsliv. e) Tiltaket skal kunne oppnå avkjøringstillatelse fra veimyndighet (Statens Vegvesen eller kommunen). f) Tiltaket skal for øvrig oppfylle kravene i plan- og bygningsloven og forurensingsloven til byggetomt (f.eks. drikkevann, avløp). g) Tomtestørrelsen for ny spredt boligbebyggelse skal minimum være 1000 m 2. h) Gjeldende grenseverdier for støy skal være oppfylt, jfr i planbestemmelsene. i) Gjeldende rikspolitiske retningslinjer skal være oppfylt. 19

67 Vedlegg 4 3 Områder med hensynssone kulturlandskap Endring av eksisterende terreng ved oppfylling, planering og uttak av masser skal ikke tillates. Arbeid og tiltak som utføres i forbindelse med stedbunden næring skal utøves med varsomhet og med hensyn til landskapets karakter. Ravinedaler, bekkefar og spor etter gamle dyrkningsteknikker skal bevares. Det skal av hensyn til kulturverninteressene ikke gis dispensasjon fra planbestemmelsene eller planformålet innenfor hensynssonen. 4 Områder med hensynssone naturvern Endring av eksisterende terreng ved oppfylling, planering og uttak av masser skal ikke tillates. Oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging og plassering av bygning, konstruksjon og anlegg skal ikke tillates. Tilsvarende gjelder for anlegging av vei, parkeringsplass og landingsplass, samt plassering av midlertidige bygninger, konstruksjoner og anlegg. Det skal vises varsomhet ved utøvelse av stedbunden næring, og tiltak som kan forstyrre de naturgitte forholdene bør unngås. Ravinedaler, bekkefar og spor etter gamle dyrkningsteknikker skal bevares. Det skal av hensyn til naturverninteressene ikke gis dispensasjon fra planbestemmelsene eller planformålet innenfor hensynssonen. 5 Områder med hensynssone krav til infrastruktur Innenfor hensynssonen skal utbyggingen omfatte et vannbasert oppvarmingssystem for bygningene som dekker romoppvarming, ventilasjon og varmt tappevann, slik at det er teknisk mulig å tilknytte anlegge og benytte felles varmeforsyningsløsning fullt ut. 6 Videre planlegging av nytt hovedveisystem i Ytre Lier og utbygging innenfor områdene Gu 1-3 a) Reguleringsplan skal i tillegg til tiltaket omfatte nødvendig omlegging eller ombygging av veier, gang-/ sykkelveier, turveier og adkomster til boliger og andre virksomheter, jfr bl.a. Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen. Planskilte kryssinger av fjernvei, hovedvei og samlevei for gang- /sykkelveier skal inngå i reguleringsplan. Kryssingene skal anlegges og utformes slik at de ivaretar eller forbedrer den sammenhengende grøntstrukturen. For områder som 20

68 Vedlegg 4 kun skal benyttes i anleggsperioden, skal fremtidig arealbruk bestemmes, og gjennomføring sikres ved rekkefølgebestemmelser. b) Reguleringsplan skal inneholde en vurdering av tiltakets estetiske sider, både i forhold til seg selv, til omgivelsene, og til eventuell fjernvirkning. Støyskjermingstiltak skal vurderes spesielt i forhold til omgivelsene vedrørende omfang, materialbruk og fargevalg. c) Før reguleringsplan for Gullaug kan godkjennes må forholdet til automatisk fredete kulturminner, jfr. 9 i kulturminneloven, være avklart. d) Byggeområde for erverv Tunet på Nordre Gullaug, gnr. 113 bnr. 1. Tun med påstående bygninger Hovedbygning, Stabbur, Forpakterbolig og Driftsbygning, hage og gårdsalle på Nordre Gullaug er et kulturhistorisk interessant anlegg som har stor betydning for kulturlandskapet. Ved regulering av området bør bygningenes fasader (unntatt nyere redskapsskur), hage og gårdsalle søkes bevart. Nye bygninger i og ved gårdsanlegget bør tilpasses eksisterende bebyggelse i dimensjonering og fasadeutforming. e) På arealer der det er fare for ustabile masser, skred, flom, springflo og forurenset grunn skal det utarbeides risiko- og sårbarhetsanalyse, jfr. Pbl 68, før reguleringsplan tas opp til behandling, eller før tiltak etter Plan- og bygningsloven kan godkjennes. f) Det skal ved videre planlegging utarbeides program for håndtering av miljøspørsmål i detalj- og byggeplan. Det skal utarbeides program for miljøoppfølging i anleggsperioden og plan for deponering av masser. Planen for deponering av masser skal redegjøre for konsekvenser på veinettet ved transport av masser og avbøtende tiltak. g) Prinsippene om universell utforming, jevnfør Stortingsmelding nr. 40 (2002) nedbygging av funksjonshemmende barrierer og Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne , skal legges til grunn ved videre detaljplanlegging av tiltakene. h) Ved utarbeiding av reguleringsplan skal de til enhver tid gjeldende grenseverdier for støy, jevnfør miljøverndepartementets retningslinje T-1442 Støy i arealplanlegging, og luftforurensning legges til grunn. Grenseverdier for støy, vibrasjoner og støv i anleggsfasen skal fastsettes i reguleringsplan. i) Det skal utarbeides rekkefølgebestemmelser til reguleringsplan som sikrer at den somatiske delen av sykehuset eller annen virksomhet som øker trafikken etableres i tråd med planlagt kapasitet i vegnettet og/eller i offentlig transporttilbud. 7. Kyststi Det skal merkes og evt. ryddes kyststi på følgende strekninger: a) Langs Linnesstranda fra Gilhusodden til Gullaug. 21

69 Vedlegg 4 b) Fra hovedatkomsten til planlagt sykehus ned til planlagte friområder ved sjøen. c) Gjennom planlagte friområder rundt Gullaughalvøya. d) Langs gangveien fra sørporten på Gullaug til nedkjøringen til Engersand havn. e) Gjennom Engersand havn i friområdene ved sjøen, gjennom badeplassen på f) Engersand. g) Det merkes egen stisløyfe i skogen sør for Engersand. h) Langs gangveien fra Engersand til Røyken grense. 8. Utvidelse av eksisterende fritidsbebyggelse i Finnemarka Ved vurdering av om det kan gis dispensasjon for utvidelse av eksisterende fritidsbebyggelse i Finnemarka skal det legges vekt på følgende forhold: a. Samlet bebygd areal skal ikke overstige 80 m². b. Tiltaket skal ikke ha negative konsekvenser for natur- og friluftsinteresser, og hensynet til hovedgrøntstrukturen skal ivaretas c. Hensynet til estetiske bestemmelser og retningslinjer skal ivaretas d. Tiltaket skal ikke være innenfor byggeforbudssonen langs vassdrag, jfr

70 Fylkesmannen i Buskerud Vår dato: Vår referanse: Arkivnr.: Deres referanse: / Saksbehandler: Eli Kristin Nordsiden Lier kommune Postboks Lier Innvalgstelefon: Lier kommune - kommuneplanens arealdel protokoll fra meklingsmøte 1.juni 2010 Fylkesmamlen viser til avholdt meklingsmøte 1.juni 2010 mellom representanter fra Lier kommune, Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket, Norges Vassdrags- og energidirektorat, Drammen kommune, Fylkesmannens miljøvernavdeling, Fylkesmannens landbruks- og næringsavdeling og Fylkesmannens beredskap- justis- og kommunalavdeling. Til stede på meklingsmøtet var: Kirsti Kolle Grøndahl, fylkesmann Ulla Nævestad, ordfører Søren Falch Zapffe, kommuneplanutvalget Bård Strand, kommuneplanutvalget Knut Eilert Sørnes, kommuneplanutvalget Nina Johnsen, kommuneplanutvalget Hans-Petter Christensen, rådmann Synnøve Tovsrud, kommunalsjef Anneke Borgli, kommuneadvokat Jon Arvid Fossum, kommuneplanlegger Jan Moen, kommuneplanlegger Tore Opdal Hansen, ordfører Osmund Kaldheim, rådmann Per Pedersen, sjefing. Turid Bakken Pedersen, senioringentør Heidi M. Henriksen. overingeniør Oddvar Salomonsen, senioringeniør Trude Jakobsen, rådgiver Hans - Jan Håkonsen, avdelingsdirektør Anders Hagerup, seksjonsleder Arne Gunnar Sem, overingentør Runar Schau Carlsen, ass. fylkesmann Astrid Aass, landbruksdirektør Otto Galleberg, senioffådgiver Øivind Holm, avdelingsdirektør Lise Økland, rådgiver Bente N. Fjell, avdelingsdirektør Eli K. Nordsiden, seniorrådgiver Fylkesmannen i Buskerud Lier kommune Lier kommune Lier kommune Lier kommune Lier kommune Lier kommune Lier kommune Lier kommune Lier kommune Lier kommune Drammen kommune Drammen kommune Jernbaneverket, Region øst Norges Vassdrags- og energidirektorat, Region sør Norges Vassdrags- og energidirektorat, Region sør Kystverket Kystverket Statens vegvesen, Region sør, Buskerud Statens vegvesen, Region sør, Buskerud Statens vegvesen, Region sør, Buskerud Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen i Buskerud, landbruks- og næringsavd. Fylkesmannen i Buskerud, landbruks- og næringsavd. Fylkesmannen i Buskerud, miljøvernavd. Fylkesmannen i Buskerud, miljøvernavd. Fylkesmannen i Buskerud, beredskap-, justis- og kommunalavd. Fylkesmannen i Buskerud, beredskap-, justis- og kommunalavd. Nedenfor er gjengitt en kort orientering, referat fra møtet og konklusjoner fra meklingsmøtet. Telefon sentralbord: fax: E-post: [email protected] Postadresse: Postboks 1604, 3007 Drammen Internett: Besøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, Drammen Organisasjonsnr.:

71 Side 2 av 15 Saken gjelder Ved offentlig ettersyn etter behandling av forslag til kommuneplan for Lier ble det fremmet innsigelser fra Statens vegvesen, NVE, Jernbaneverket, Kystverket, Drammen kommune, Buskerud fylkeslandbruksstyre, Fylkesmannens miljøvernavdeling og Fylkesmannens beredskap- justis- og kommunalavdeling. Kommunestyret behandlet saken i møte 14. desember 2009 som sak 67/09 og fattet følgende vedtak: 1. Vedrørende kommuneplanens arealdel bestående av plankart datert 23/11-09, planbestemmelser datert 23/11-09, planbeskrivelse og tilhorende konsekvensutredninger. 2. Folgende innsigelser imøtekommes: A. Strandsonen vises på plankartet B. Flomsoner vises på plankartet C. Skredsoner vises på plankartet D. Lierelva gis 50m byggeforbudssone E. Byggegrense mot vassdrag gjøres gjeldende også i fremtidige byggeområder. F. Det er tatt med planbestemmelser om sikkerhet mot flom og økt havnivå. G. Område 100. Gjenvinningsstasjon alternativ 1 tas ut av plankartet. 3. Folgende innsigelser skal det megles om: A. Byggeområdene: Lierstranda, 45. Holatokka, 63. Alpharma, 52. Liertoppen kjøpesenter, 59. Mester Grønn, 17. Brastad, 20. Steinsveien, 7. Øvre Justad, 26. Skustad søndre, 74. Iledalsveien, 75. Klinkenberghagan, 64. Liverud, 44. Båhusveien, 112. Tranby Idrettspark, 57. Skogli, 50. Tangen, 23. Åby, 25. Langenga, 2. Espedals handelsgartneri, 62. Bæro, 111. ASVO Kjellestad. B. Viltkorridor Gjellebekk C. Planbestemmelsen om utvidelse av eksisterende hytter i Finnemarka D. Prioriteringen av områder tas opp i eget møte E. Ta ut unntaket fra 100m byggegrense mot sjo for strekningene langs Linnesstranda fra planbestemmelsene. 4. Fjordby a. Lierstranda og Gullaug skal utvikles til en attraktiv fjordby som preges av hoy miljøkvalitet og viser losninger på klimautfordringene. Gode bomiljøer og tilgjengelig strandsone skal kombineres med arbeidskraftintensiv næringsvirksomhet. b. Lier kommune mener realiseringen av fjordbyen er et viktig bidrag for å tose lokale og regionale klima- og transportutfordringer. c. Kommunen ber LIAS og eventuelt andre aktorer om å igangsette en idè og arkitektkonkurranse om alternative utnyttelsesformer for Lierstranda, basert på visjonen om Fjordby for delt bolig- og næringsvirksomhet. Mulighetsstudien skal legges opp tit kommunens nullvisjon for området. 5. Lier kommune fremmer forstag til endring av markagrensen i markaloven for Miljoverndepartementet. Forstaget til ny markagrense er vist iplankartet til kommuneplanens arealdel, datert Lier kommune rådmannen 23/ A. Ordføreren får fullmakt til å mekle innsigelser på vegne av kommunestyret. B. Til støtte under meklingen oppnevnes et utvalg bestående av følgende medlemmer: 1. Søren Falch Zappfe (H) Per Hægstad (R) - vara 2. Bård Strand (AP) Tonje Evju (AP) - vara 3. Knut Eitert Sørnes (FRP) Bjorg Myran (FRP) - vara 4. Nina Johnsen (V) Anita Drevdal (SV) - vara

72 Side 3 av 15 C. Utvalget utarbeider strategi for glennomforing av meklingen og avklarer roller for nwkling. Avgitte innsigelser ved offentlig ettersyn Fra Fylkesmannens beredskap- justis- og kommunalavdeling Innsigelse dersom områdene der det foreligger fare for flom, ras, skred mv. ikke avmerkes med hensynssoner på kartet Fra Fylkesmannens miljøvernavdeling Innsigelse til utvidelse av handelsområder på Gjellebekk/Liertoppen i strid med nasj onale føringer. Innsigelse til bestemmelsen om unntak fra forbud mot etablering/utvidelse av kjøpesenter Innsigelse til mangelfulle bestemmelser om byggeforbudssoner langs sjø og vassdrag Innsigelse til ny arealbruk for Lierstranda i påvente av statlige arbeid med KVU/KS1 for godsterminal, arealbruk og tilknyttet transportsystem i Drammensområdet Innsigelse til oppfylling av Gilhusbukta ut fra mangelfulle avbøtende tiltak Innsigelse til ti av forslagene til nye boligområder, dels ut fra hensyn til samordnet areal- og transport, og dels ut fra barn og unges interesser og landskapshensyn (17.Brastad, 20. Steinsveien, 7. øvre Justad, 26.Skustad søndre, 74. Iledalsveien, 75. Klinkenberghagan, 64. Liverud,44. Båhusveien, 112.Tranby Idrettspark og 57.Skogli) Innsigelse til næringsområde ved Sandakerelva og gjenvinningsstasjon alternativ 1 Innsigelse til viltkorridoren på Gjellebekk som må utredes videre for å sikre tilstrekkelig funksjonalitet Innsigelse til endringer av markagrensen og næringsområde i strid med markaloven Innsigelse til bestemmelsen om utvidelse av eksisterende hytter Fra Buskerud fylkeslandbruksstyre Innsigelse til planlagt boligområde 25. Langenga Innsigelse til planlagt boligområde 26. Skustad søndre Innsigelse til planlagt næringsornråde 2. Espedals handelsgartneri Innsigelse til planlagt næringsområde 62. Bærø hmsigelse til planlagt næringsområde 111. Asvo Kjellstad Innsigelse til planlagt offentlig/privat tjenesteyting 100. Gjenvinningsstasjon alt. 1 Lyngås. NVE limsigelse til planforslaget inntil hensynssoner for flom- og skredfare er innarbeidet i kart og det er tilknyttet bestemmelser til hensynssonene som ivaretar tilstrekkelig sikkerhet for flom og skred. Fra statens vegvesen Innsigelse til områdene 26. Skustad søndre, 74. Iledalsveien og 64. Liverud med begrunnelse i trafikksikkerhet og fordi de i praksis kan ses på som spredt boligbygging, Innsigelse til område 23. Åby på grunn av forholdet til kommunedelplan for Hovedvegsystemet i Ytre Lier. Innsigelse til at regulering av området Lierstranda vedtas som del av kommuneplan da kommunen må se denne utbyggingen i et større perspektiv, i forhold til andre planer og annen infrastruktur. Fra Kystverket Innsigelse til arealbruk på Lierstranda ut fra uavklarte utfordringer med hensyn til lokalisering av jernbanegodsterminal, samt atkomstløsninger for vei og jernbane til havna. Fra Jernbaneverket Innsigelse til planforslaget når det gjelder foreslått arealutvikling Lierstranda, inntil

73 Side 4 av 15 ' lokalisering av eventuell ny godsterminal i området er fastlagt gjennom den pågående KVUprosessen. Fra Drammen kommune Innsigelse mot foreslått arealdisponering på Lierstranda ut fra avklaring av nasjonale og regionale behov for jernbanebasert infrastmktur, jf. igangsatt konseptvalgutredning for j ernbane. Videre oppfølging etter horingsfasen Det ble fremmet en rekke innsigelser til planforslaget. Gjennom dialog mellom partene er noen av innsigelsene løst enten ved at innsigelsen er trukket eller at kommunen har etterkommet innsigelsen. Kommunen har i brev av 17. februar 2010 utarbeidet en oversikt over innsigelser som er tatt til følge, innsigelse som det ikke kan mekles om og innsigelser som kommunen vil mekle om, Innsigelsene er knyttet til følgende forhold: Områder for bebyggelse og anlegg LS 1 10 Lierstranda - herunder oppfylling av Gilhusbukta 45. Hølaløkka 63. Alpharma 52. Liertoppen kjøpesenter 50. Tangen 17. Brastad 20. Steinsveien 7. Øvre Justad 75. Klinkenberghagan 44. Båhusveien 112. Tranby Idrettspark 57. Skogli 64. Liverud 74. Iledalsveien 26. Skustad søndre 23. Åby 25. Langenga 2. Espedals handelsgartneri 62 Bærø 111. Asvo Kjellstad Viltkorridor Gjellebekk Planbestemmelse om utvidelse av eksisterende hytter i Finnemarka Byggeforbud langs sjø og vassdrag Aktsomhetskart for steinsprang vises som hensynssone i plankartet

74 Side 5 av 15 Sakens behandling i meklingsmøte Fylkesmannen innledet med å skissere hvordan møtet var tenkt lagt opp. Kommunen gis anledning til å presentere sitt syn først og deretter redegjør innsigelsesmyndighetene nærmere for sine synspunkter. Kommunens orientering Lier kommune v/ordføreren beskrev hvordan prosessen er gjennomført og hvilke strategier som har ligget til grunn for arbeidet med kommuneplanen. Kommunens intensjon er å bevare grønne Lier. Det er stort press på arealer. Kommuneplanen legger opp til en videreføring av skolekretsstrategien slik den er utformet i gjeldende kommuneplan. Lierbyen er senter og ett av i alt 10 lokalsamfunn. Boligbyggingen skal tilpasses skolekapasiteten. De viktigste satsingsområder er Lierbyen, Lierstranda og Gullaug. Det legges opp til lokalsenterutvikling for Tranby, Lierskogen og Sylling som ligger nær hovedtransportårene. I tillegg ønsker kommunen å opprettholde og utvikle lokalmiljøene i Oddevall, Nordal og Egge. I gjeldende kommuneplan og planforslaget er det til sammen 4880 boliger, hvorav 3230 er nye boliger av de nye boligene planlegges innenfor områdene Lierstranda og Lierbyen. De resterende 750 boligene er fordelt på de øvrige boligområdene. 77 % av veksten er knyttet til Lierstranda og Lierbyen. Kommunestyret fattet 14.desember 2009 vedtak om utvikling av fjordbyen. Kommunen ser at det er nødvendig at Lier tar en del av den veksten som er forventet i Drammensregionen. Lierstranda er den beste lokalisering av dette ut i fra målet om redusert transport og klimautslipp. Det er en utfordring for kommunen at det er fremmet innsigelser til områdene som er lagt inn i planforslaget for å løse areal- og transport/miljøutfordringer. Lier kommune v/kommuneadvokaten ga uttrykk for at kommunen fortsatt bestrider enkelte myndigheters juridiske rett til å fremme innsigelse. De ønsker en nærmere begrunnelse fra innsigelsesmyndighetene. Konklusjon etter kommunens orientering Fylkesmannen konkluderer med at det ikke kan gjennomføres mekling for Lierstranda når Lier kommune bestrider Mnsigelsesmyndighetenes kompetanse. Fylkesmannen vil be Miljøverndepartementet om en avklaring av innsigelsesspørsmålene. Fylkesmannen spurte Lier kommune om de ønsket mekling for de øvrige innsigelsene, noe som ble bekreftet av kommunen. Drammen kommune, Kystverket og Jernbaneverket forlot møtet. Drøftelser i meklingsmøte Meklingsmøte fortsatt med de øvrige partene til stede.

75 Side 6 av 15 Landbruks- og næringsavdelingen informerte om at Buskerud fylkeslandbruksstyre behandlet saken og vedtok innsigelsene. Fylkeslandbruksstyret ble nedlagt fra 1.januar 2010 og derfor er det landbruksdirektøren som følger opp innsigelsene som ble fremmet av fylkeslandbruksstyret. Det forelå innsigelse fra Fylkesmannens miljøvernavdeling til oppfylling av Gilhusbukta ut fra mangelfulle avbøtende tiltak. Lier kommune og Miljøvernavdelingen har blitt enig på dette punktet slik at det foreligger ikke lenger innsigelse. Gennom an av innsi elsene Fylkesmaimen la først opp til en generell gjennomgang av de ulike områdene det er knyttet innsigelse til. Områder avsatt til bandel/kjøpesenter Miljøvernavdelingen innledet med å peke på at handel og arbeidsintensive områder generer mye transport. Det er ønskelig at kommunen redegjør nærmere for de ulike områdene ut fra hvilken type næring som er tenkt å etablere der. Kommunen legger opp til arbeidsintensiv næring på Lierstranda. Når det gjelder plass- og arealkrevende varer er disse tenkt lokalisert til Gjellebekk. I Lierbyen legges det opp til handel og næringsvirksomhet. Amtmannsvingen- Kjellstad er planlagt som utviklingsområde for næring, også med handel med plass- og arealkrevende varer. Området er plassert ved rv. 23 og Kjellstadkrysset, og vil ikke være transportutløsende. På Gullaug er det tenkt helserelatert næring, ikke handel. Miljøvernavdelingen viser til at Liertoppen er et bilbasert kjøpesenter og pekte på problemet med bransjeglidning. Utvikling av detaljhandel skal i utgangspunktet skje i Lierbyen. Fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur viser at Liertoppen kjøpesenter har tatt en del handel fra Lierbyen. Ytterligere utvikling av kjøpesenter i dette området går i feil retning i forhold til utviking av Lierbyen. Innsigelsen er knyttet til RPR for samordnet areal- og transportplanlegging og intensjonen bak RPB for kjøpesentre. 52(Liertoppen kjøpesenter). Arealet på 4 daa er i dag friområde og ligger iimeklemt. Innsigelsen er knyttet til RPR for barn og unge. Konsekvensutredningen har ikke pekt på egnede erstatningsområder. Fra kommunens side ble det opplyst at fylkesdelplanen er lagt til grunn. Handel med plasskrevende varer, møbler, brunevarer og hvitevarer på Gjellebekk er i tråd med Rikspolitisk bestemmelse for kjøpesenter og den vedtatte fylkedelplanen. Det er ikke ønskelig med plasskrevende varer i Lierbyen. Fylkeskommunen har uttalt at kommunens grep er i samsvar med fylkesdelplanen. Områder avsatt til boliger Miljøvernavdelingen ga uttrykk for at store deler av boligstrategien er i tråd med nasjonale føringer. Videreføring av strategien knyttet til skolekretsene sammen med utvikling av større områder innenfor sentrale akser gir en balansert utvikling. Etter Miljøvernavdelingens syn er det imidlertid lagt for stor vekt på skolekretsstrategien. Miljøvernavdelingen har satt opp en oversikt som visers at utviklingen i den enkelte skolekrets ikke trues selv om ikke alle de planlagte boligområdene realiseres. Dette innebærer at

76 Side 7 av 15 Miljøvernavdelingens samlede innsigelsers til boligområder ikke truer utviklingen i noen av skolekretsene i kommunen. Det ble vist til statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging, rikspolitisk retningslinje for samordnet areal- og transportplanlegging og -arbeidet med Buskerudbyen. 17 (Brastad). Kommunen har opplyst at det planlegges 200 nye boliger i dette området, hvorav 125 nye boliger i planperioden. Området har en eksponert beliggenhet mellom Utsikten/Bråtan og Reistad. Det fremgår av konsekvensutredningen at det i vesentlig grad vil endret inntrykket av kulturlandskapet og den grønne dalsiden. 20 (Steinsveien). Det er et lite område på ca. 6 daa som ikke har kollektivdekning og som ligger langt fra butikk, skole og fritidsaktiviteter. Det anses som et viktig område som lett kan danne presedens for annen tilsvarende utbygging. Miljøvernavdelingen ga uttrykk for at området ikke kan aksepteres. 7 (øvre Justad). Området vil bli et kraftig inngrep i åssiden med en bratt beliggenhet. Området griper inn i overordnet grøntstruktur tilknyttet Finnernarka. Det er akseptert et annet område i samme skolekrets med en mer sentral beliggenhet, og skulle derfor ikke være nødvendig ut fra skolekretsbegrunnelsen. 44 (Båhusveien). Miljøvernavdelingen signaliserte at innsigelsen kan trekkes. 112 (Tranby idrettspark). Område er egnet ut fra knutepunkt strategi. Det er barnetråkkregistrering her som viser at området er svært mye brukt av barn og unge. Kommunen ga uttrykk for at de kan trekke området. 57 (Skogli). Arealet er en smal skogteig på ca. 16 daa som er en del av et sammenhengende belte med naturlig vegetasjon gjennom jordbruksområdene. Innen denne skolekretsen (Heia) er det 130 urealiserte boliger. I tillegg har miljøvernavdelingen akseptert noen nye områder innenfor skolekretsen nå. Området vil ikke ha betydning for utviklingen i skolekretsen. 64 (Liverud). Det er et lite areal ca. 5 daa. Området ligger i en sone med dårlig kollektivdekning. Det foreligger innsigelse både fra Miljøvernavdelingen og Statens vegvesen. Området ligger nær rv 285 og det er trafikksikkerhet som er grunnlag for innsigelsen fra Statens vegvesen. Vegstrekningen er ikke egnet for syklister eller gående. 75 (Klinkenberghagan). Dette er et stort areal som ligger inntil et område som er urealisert i gjeldende kommuneplan. Miljøvernavdelingen stilte spørsmål ved at kommunen ikke har startet utbyggingen i det området som allerede er godkjent før det planlegges utbygging i nye tilgrensende områder, og uten at det allerede godkjente området nær Nordal skole tas ut av planen. De stilte også spørsmål ved hvordan kommunen anser at området vil bygge opp under Nordal skole når kommunen selv i sin konsekvensutredning skriver at barn fra dette området trolig vil bli sendt til Hallingstad skole. Miljøvernavdelingen viser til at området er bratt og at det i følge kommunens egen konsekvensutredning vil ligge eksponert og ha stor landskapsvirkning ut mot Lierdalen. Miljøvernavdelingen anser også at området ligger løsrevet fra tettstedet og at lokaliseringen ikke vil bygge opp under en samordnet areal- og transportplanlegging.

77 Side 8 av (Skustad søndre). Arealet er ca. 16 daa. Det foreligger flere innsigelser til dette området. Miljøvernavdelingen opplyste at de har akseptert spredt utbygging i området. Skolen er sikret tilstrekkelig grunnlag. Boligområdet ligger i et aktivt landbruksområde. Landbruks- og næringsavdelingen mener det bør være mulig å finne boligområder på øverskogen som ikke er i konflikt med dyrka mark. Statens vegvesen viser til at området ligger spredt fra øvrige områder og at det er dårlig kollektivdekning. 74 (Iledalsveien). Området ligger løsrevet fra annen bebyggelse og er vanskelig ut fra trafikksikkerheten. Området består av en svært bratt skråning og miljøvernavdelingen stiller spørsmål ved egnetheten for utbygging. 25 (Langenga). En stor del av arealet består av dyrka mark. Det er et viktig kulturlandskap. Området ligger løsrevet fra større utbyggingsområder, ligger langt fra skolen og i utkanten av skolekretsen. I forbindelse med gjennomgangen av boligområdene spurte Fylkesmannen om innsigelsen fra NVE omfatter noen av boligområdene. NVE viste til konsekvensutredningene som er utarbeidet for de enkelte boligområdene. Det er pekt på fare ved Lier sykehus, område på Hegg, Linneslia, Sagtomta, Iledalsveien, Sivilforsvarstomta m.fl. NVE vil komme nærmere tilbake i forhold til Mnsigelsen knyttet til hensynssoner. Områder avsatt til næring Landbruks- og næringsavdelingen viste til planforslaget legger opp til en omdisponering av 280 daa dyrka mark, mens det i forhåndshøringen var 550 daa dyrka mark. Kommunen fortjener ros for at de har redusert omfanget, men en omdisponering av 200 daa til næring er fremdeles for mye. Landbruksmyndighetene har akseptert omdisponering av 154 daa. Det er innsigelse til 136 daa hvorav 77 daa er veksthusareal. 2 (Espedals handelsgartneri). Omdisponering av veksthus som er LNF- område til arealformål næring, er et stort prinsipielt spørsmål som lett kan gi presedensvirkning. Det er en avgjørelse som bør tas på sentralt nivå. Det er stort press på området og arealet har høy alternativ verdi. Det er ganske oppstykket areal i området, men jord må vernes der jord ligger. 62 (Bærø). Området på ca. 30 daa ligger midt i kjerneområde for grønnsaker, og er en del av et større sammenhengende område. Det fremgår av konsekvensutredningen at omdisponering vil svekke driftsgrunnlaget for gården. 111 (ASVO Kjellstad). Arealet er ca. 9 daa og av dette er 5 daa dyrka mark. Det ligger midt i et landbruksornråde og er godt egne for frukt og grønnsaker. En omdisponering av areal vil være et inngrep i et nytt område som igjen gir økt press. 23 (Åby). Statens vegvesen viste til at området er båndlagt i kommunedelplan for Hovedvegsystemet Ytre Lier og derfor ikke kan reguleres til næringsområde. Det ble understreket at det er viktig å ha fleksibilitet for å finne nye løsninger.

78 Side 9 av (Tangen). Området ligger i en elvesving og anses å være i strid med nasjonale føringer for vassdragsområder. Miljøvernavdelingen pekte på at området bør forbli et LNF-område der dagens aktivitet videreføres. Avmerking av hensynssone på plankartet NVE innledet med å vise til at utredningene som kommunen har gjennomført er bra. Det er avdekket fare i flere av områdene uten at det er vist på kart eller er omtalt i planbestemrnelsene. Alle områdene må avmerkes på kommuneplankartet slik at en vet hvor fareområdene er. Det har vært en prosess mellom kommunen og NVE. Det er enighet om å vise fare for kvikkleireskred og florn på plankartet som hensynssoner med bestemmelser. Det er også enighet om å vise områder utsatt for steinsprang, jf. Aktsomhetskart for steinsprang i de områdene det er planlagt ny bebyggelse. En bør ikke legge til rette for utvikling i områder som er skredutsatt uten at det tas hensyn til fare. Aktsomhetskart for steinsprang er viktig i forhold til nye reguleringsplaner og dispensasjonssaker. NVE mener derfor at aktsomhetssoner for steinsprang skal vises som hensynssone uavhengig av arealbruk. Det er viktig med forutsigbarhet for de som skal etablere en virksomhet. NVE har en prinsipiell holdning til at denne type informasjonen skal legges inn på plankartet. Fylkesmannen v/beredskaps- justis- og kommunalavdelingen støtter NVE. Kommunen ga uttrykk for at de tar innsigelsen til følge og hensynssonen avmerkes på plankartet og med tilhørende planbestemmelser. Viltkorridor Miljøvernavdelingen ser det som svært viktig at det innarbeides en koltidor på kommuneplankartet som tar tilstrekkelig hensyn til det regionalt viktige elgtrekket. I planforslaget er korridoren lagt i område nord for Damtjern, men det er ikke en fullgod løsning slik Miljøvernavdelingen ser det da området mellom veg og vann er for smalt. En slik løsning forutsetter en omlegging av vegen i tillegg til en viltovergang over El 8. Vegvesenet opplyste at Ilytting av vegen er en kostbar løsning. Det har ikke vært så mange elgulykker her. Miljøvernavdelingen ber at om en holder på den gamle løsningen med korridor noe lengre øst frem til en eventuelt flnner en løsning mellom kommunen og vegvesenet. Planbestemmelse om utvidelse av eksisterende hytter. Kommunen har utarbeidet en oversikt over konsekvensene ved å tillate utvidelse av eksisterende hytter slik Miljøvernavdelingen har bedt om. Det er i dag en del søknader om dispensasjon for å oppgradere og bygge på hyttene. Kommunen ønsker å oppmuntre til at folk tar vare på hyttene og signalisere hva kommunen kan tillate. Dette punktet bør drøftes noe mer. Miljøvernavdelingen anser at det åpnes for hytteutvidelser i for store områder og at hyttestøltelsen også er for stor. Dette vil kunne gi miljørnessige negative konsekvenser. Miljøvernavdelingen anser også at bestemmelsen ikke vil være bindende fordi kriteriene om omfang og

79 Side 10 av 15 lokalisering av spredt bebyggelse ikke tilfredsstiller kravene til spredt utbygging i LNFområder. Byggeforbud langs sjø og vassdrag Miljøvernavdelingen ønsker at det langs sjøen skal være like strenge forbudssoner for reservatet som for de andre områdene, dvs. 100 meter. Miljøvernavdelingen har bedt om at det settes 30 m i byggeområder. I LNF-områder har de bedt om 100 m langs innsjøer og tjern og 50 m til elver og bekker. I bestemmelsene skal det også henvises til driftsbygninger, landbruksveier og masseuttak tilknyttet landbruk. Bestemmelsen om byggeforbudssonen på 100 meter i Finnemarka, Oslomarka og Kjekstadmarka var ikke omfattet av innsigelsen og skal derfor videreføres. Nærmere drøftelser av innsi elsene Fylkesmannen ba om at partene vurderer innspillene som er gitt i drøftelsene så langt. Det ble avholdt gruppemøter på bakgrunn av gjennomgangen. Etter gruppemøtene hadde partene følgende tilbakerneldinger: Lier kommune Etter kommunens oppfatning er utvidelse av handelsvirksomhet i områdene 45. Hølaløkka og 63. Alpharrna ikke i strid med fylkesdelplanen, og kommunen opprettholder forslaget. Kommunen signaliserte at de kan være villig til å frafalle områdene 52. Liertoppen kjøpesenter og 50. Tangen. Når det gjelder boligområdene, er 17. Brastad viktig ut fra utbyggingsaksen og størrelsen på arealet. Område 7. øvre Justad er et nytt område som er aktuelt da det har vært vanskelig å få til utbygging av eksisterende areal for boligområde i nærheten. Området er viktig for å styrke Oddevall krets. Kommunen ønsker å drøfte område 57. Skogli nærmere for å se om en annen arrondering der det legges inn en buffersone kan aksepteres. Område 75. Klinkenberghagan er en utvidelse av det byggeområdet som ligger i dagens kommuneplan og er skolenært i forhold til Nordal skole og vil styrke befolkningsgrunnlaget i kretsen. Det er ønskelig å beholde område 26. Skustad søndre, men en er villig til å diskutere dette nærmere. Fra kommunens side vurderes område 25. Langenga som viktigere å beholde enn 26. Skustad søndre. Kommunen kan vurdere å trekke områdene 64. Liverud, 74. Iledalsveien og 20. Steinsveien. Når det gjelder område 23. Åby, ønsker kommunen utvikling av næringslivet og videre fortetting i dette område. Områdene 2. Espedals handelsgarteneri og 62. Bærø vurderes som viktige. For område 62. Bærø vil det bli stilt krav om at omkringliggende areal selges til landbrukseiendom. Eksisterende bedrift ønsker å utvikle seg. Kommunen vurderer 62. Bærø som viktigst med tanke på omdisponering. Det kan være aktuelt å trekke 111. Asvo Kjellstad. Kommunen ønsker at utvidelse av eksisterende hytter reguleres i en planbestemmelse, og ga uttrykk for at de kan redusere størrelsen til 80 m2 tilsvarende som N. Eiker kommune har. Det er ønskelig å beholde 20 m som byggeforbud sone langs Linnesstranda.

80 Side 11 av 15 Miljovernavdelingen Miljøvernavdelingen ga uttrykk for at de kan akseptere deler av planbestemmelsen om plasskrevende varer, men ønsker å stryke hvite/brune varer. Dersom område 57. Skogli gis en annen arrondering slik at sammenhengen i grøntstrukturen (beltet med skog) opprettholdes, kan området godtas. Miljøvernavdelingen er fremdeles ikke overbevisst om at område 75. Klinkenberghagan vil styrke Nordal skolekrets. Området plasseres langt fra tettstedet og kan fremstå som en satellitt. Område 7. Øvre Justad kan aksepteres hvis det reduseres betydelig, og kun åpner for en liten utvidelse ved eksisterende boligfelt. For område 17. Brastad er det planlagt 125 boliger i planperioden, mens det totale arealet rommer 206 boliger. Miljøvernavdelingen finner å kulme tillate omdisponering av arealet forutsatt at det reduseres til halvparten og legges i tilknytning til eksisterende satellitt ved Fosskollen. Landbruks- og nceringsavdelingen De viktigste områdene er 2. Espedal handelsgartneri og 62. Bærø. Som tidligere nevnt vil en omdisponering av disse arealene være så prinsipielle at avgjørelsene må tas sentralt. Området 26. Skustad søndre har ikke god planløsning. Arealer er ikke så viktig som de i Ytre Lier. Det vil være nødvendig med en avklaring sammen med miljøvernavdelingen og vegvesenet. Statens vegvesen Det er ikke aktuelt å frigi arealet 23. Åby da det er en del av en langsiktig strategi. Her har ikke vegvesenet noe å forhandle om. Fylkesmannen foreslår att to av innsigelsespunktene drøftes videre for å finne frem til en omforent løsning. Det gjelder viltkorridor og utvidelse av eksisterende hytter i Finnemarka. Når det gjelder viltkorridor, tas det utgangspunkt i kommunens forslag fra forhåndshøringen. Det avsettes en korridor med minst 50 meters bredde. Kommunen og miljøvernavdelingen jobber frem en markering av viltkorridoren mer arealformål, hensynssone og retningslinje, eventuelle planbestemmelser. Kommunen og miljøvernavdelingen ser nærmere på planbestemmelsene knyttet til oppføring av ny og utvidelse av eksisterende fritidsbebyggelse. Oppsummering i meklingsmøtet Fylkesmannen konstaterer følgende: 1. Kommunen tar områdene 52. Liertoppen kjøpesenter, 50. Tangen, 20. Steinsveien, 112. Tranby idrettspark, 64. Liverud, 74. Iledalsveien og 25. Langenga ut av planforslaget. Kommunen etterkommer innsigelsene til disse områdene. 2. Miljøvernavdelingen trekker innsigelsen til område 57.Skogli under forutsetning av at området får en annen arrondering slik at det sikres en buffersone med skog mot jordene i øst med tilsvarende bredde som grøntkorridoren videre nordover. 3. Miljøvernavdelingen trekker innsigelsen til området 7. Øvre Justad forutsatt at arealet blir redusert til et lite areal med plass til i størrelsesorden 5 boliger bak eksisterende bebyggelse.

81 - Side 12 av Miljøvernavdelingen trekker innsigelsen til området 17. Brastad forutsatt at arealet halveres og gir plass til fastsatt antall boliger i planperioden. Utvidelsen skal skje fra eksisterende boligområder ved Fosskollen. 5. Miljøvernavdelingen aksepterer formuleringen i planbestemmelsen 3-6 og trekker innsigelsene til 45. Hølaløkka og 63. Alpharma. 6. Statens vegvesen, Fylkesmannens landbruks- og næringsavdeling og miljøvernavdelingen trekker innsigelsen til 26. Skustad søndre. 7. Landbruks- og næringsavdeling opprettholder innsigelsen til 2. Espedal handelsgartneri, 62. Bærø og 111.ASVO Kjellstad. 8. Statens vegvesen opprettholder innsigelsene til 23. Åby. 9. Kommunen avmerker steinsprang som hensynssone i plankartet. NVE og Fylkesmannens beredskaps-, justis- og kommunalavdeling trekker innsigelsen. 10. Kommunen og Fylkesmannens miljøvernavdeling er enig om følgende soner med forbud mot bygge- og anleggstiltak langs vassdrag; 100 meter sone langs sjø skal gjelde også for Linnestranda. Reguleringpslanen må inn på liste over reguleringsplaner som overstyres av kommuneplan, jf. planbestemmelsene meter langs vassdrag i byggeområdene (30 meter for Lierelva og Holsfjorden). 50 meter langs vassdrag i LNF-områdene 100 meter langs Holsfjorden i LNF-områdene. Driftsbygninger, landbruksveier og masseuttak knyttet til landbruk skal omfattes av forbudet. 11. Kommunen og miljøvernavdelingen jobber videre med forslag til løsning når det gjelder - Viltkorridor - Retningslinjer for utvidelse av eksisterende hytter i Finnernarka. Oppsummering fra møtet mellom representanter fra Lier kommune og Fylkesmannens miljøvernavdeling 8. juni 2010 Utvidelse av eksisterende h ter i Fim-ternarka Partene er enige om at LNF- området med spredt eksisterende fritidsbebyggelse tas ut av planen og vises som LNF-område. Tidligere planbestemmelse 7-3 utgår og erstattes av en retningslinje. Forslag til retningslinje er: 8. Utvidelse av eksisterende fritidsbebyggelse i Finnemarka

82 Side 13 av 14 Ved vurdering av om det kan gis dispensasjon for utvidelse av eksisterende fritidsbebyggelse i Finnemarka skal det legges vekt på følgende forhold: a. Samlet bebygd areal skal ikke overstige 80 m2. b. Tiltaket skal ikke ha negative konsekvenser for natur- og frilitftsinteresser, og hensynet til hovedgrøntstrukturen skal ivaretas c. Hensynet til estetiske bestemmelser og retningslinjer skal ivaretas d. Tiltaket skal ikke være innenfor byggeforbudssonen langs vassdrag, jfr Viltkorridor Partene er enig om at en viltkorridor for elg skal bygge på kommunens forslag i forhåndshøringen, justert med de merknadene som framkom i forbindelse med innsigelsen til denne løsningen fra Fylkesmannens miljøvernavdeling i samme forhåndshøring. Videre at arealbruksforrnålet blir LNF-område og gis områdebetegnelse ELG1. Det er enighet mellom partene i møtet om følgende forslag til planbestemmelse: 7-8 Vilttrekk Gjellebekk (ELG1) (pb nr. 6). Det skal etableres tilfredsstillende viltkorridor for at hjorteviltet kan bevege seg mellom Vestmarka og Kjekstadmarka, herunder planfri klyssing av E18. Viltkorridoren skal tilbakeføres til utmark og gjøres funksjonell som trekkvei for elg gjennom bearbeidelse av terreng (bl.a eksisterende vegskjæringer), beplantning med naturlig vegetasjon, skjerming mot næringsområder og bruk av viltgjerder. Utforming og tidspunkt for oppsetting av viltgjerder må vurderes både ut fra en situasjon med og uten etablert planfri viltovergang over E18. Viltkorridoren skal utformes og opparbeides i samarbeid med viltmyndighetene og eventuelt annet relevant fagmiljø og kompetanse. Det skal utarbeides detaljerte tegninger som viser terrengutforming, vegetasjon, skjerming og plassering av ledegjerder. Tegningene skal godkjennes av viltmyndighetene. Fylkesmannens miljøvernavdeling krever at det knyttes rekkefølgebestemmelse til korridoren sør for Drammensveien som sier at korridoren skal være opparbeidet før brukstillatelse gis i tilliggende næringsområder. Miljøvernavdelingen mener at en slik rekkefølgebestemmelse er en forutsetning for at det i praksis blir opparbeidet en funksjonell korridor i tråd med bestemmelsen. Miljøvernavdelingen mener videre at dette ligger klart innenfor det mandatet det skulle arbeides videre med mellom partene etter meklingsmøte. Forslag til rekkefølgebestemmelse (pb nr. 4) Før det gis midlertidig brukstillatelse for tilliggende felt, skal viltkorridoren være opparbeidet i tråd med godkjente tegninger. Unntatt fra rekkefølgebestemmelsens krav om opparbeidelse er etablering av planfri kryssing av E18. Lier kommune har vedtak i kommunestyret på at det ikke skal knyttes rekkefølgebestemmelser til opparbeidelsen av viltkorridoren. Lier kommune presiserer at det på dette tidspunktet ikke kan tilføres betingelser som verken har vært tema i innsigelsen eller i meklingsmøtet. Konklus'on fra møtet Partene har komme frem til forslag til løsning for utvidelse av eksisterende hytter i Finnernarka. Når det gjelder viltkorridor, er partene enige om trasevalg basert på forhåndshøringen med en justering i forhold til innsigelsene fra forhåndshøringen fra Fylkesmannens miljøvernavdeling. Partene er også enige om en bestemmelse til dette LNF-området. Partene har imidlertid ulik oppfatning av krav til rekkefølgebestemmelse.

83 Side 14 av 14 Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannen konstaterer at partene har kommet frem til enighet på en del av innsigelsespunktene, men det gjenstår innsigelser til noen avgrensede områder. Som tidligere nevnt kontaktet Fylkesmannen Miljøverndepartementet i forbindelse med videre saksgang på bakgrunn av spørsmålet om en instans har innsigelseskompetanse og eventuelt på hvilke områder, jf. innsigelsene til Lierstranda. Miljøverndepartementet har i sin tilbakemelding av 24. juni 2010 uttalt at spørsmålet om innsigelseskompetanse ofte vil henge sammen med de faglige og politiske merknadene, og departementet ønsker ikke å skille disse to vurderingene. Det er også pekt på at departementet generelt vil være forsiktige med å avvise innsigelser på formelt grunnlag og at en heller ønsker at den formelle vurderingen tas som en del av innsigelsesbehandlingen. Det vises til Miljøverndepartementets rundskriv T-5/95 om "Retningslinjer for bruk av innsigelse i plansaker etter plan- og bygningsloven" pkt når det gjelder kommunens videre behandling. Med hilsen Kirsti Kolle Grøndahl fylkesmann ' Bente N. Fj 11 Kopi til: Fylkesmannen i Buskerud, landbruks- og Her næringsavdelingen Fylkesmannen i Buskerud, Miljøvernavdelingen Her Jernbaneverket Postboks Hamar Norges vassdrags- og energidirektorat Region Sør Postboks Tønsberg Drammen kommune Engene Drammen Kystverket Servicebokst ÅLESUND Statens vegvesen Serviceboks ARENDAL Fylkesmannen i Buskerud, beredskaps-, justis- og Her kommunalavdelingen Buskerud Fylkeskommune Postboks Drammen

84 LL Lier kommune Ordføreren Fylkesmannen PB DRAMMEN Vår ref: JAF/2008/4884/142 Deres ref: Lier Lier kommunes kommentarer til utkast til meklingsprotokoll Det vises til Utkast til meklingsprotokoll - Lier kommune kommuneplanens arealdel protokoll fra meklingsmøte 1.juni 2010, datert Fylkesmannen 11/ Der de enkelte områder omtales i protokollen bør disse konsekvent nevnes med nummer og navn. S.4 Videre oppfølging etter høringsfasen Følgende føyes til under avsnittet om kommunens brev av 17.februar 2010: I brevet bestrider Lier kommune at pågående konseptvalgutredning KVU kan brukes som begrunnelse for innsigelse etter PBL. Lier kommune bestrider også at Fylkesmannen, Vegvesenet og Drammen kommune har innsigelseskompetanse på temaet pågående KVU/KS1, ref. Miljøverndepartementets rundskriv datert 15.des Lier kommune bestrider at Drammen kommune kan fremme innsigelse da de ikke har varslet innsigelse tidligere i planprosessen. Meklingsmøte ble berammet til 12.mars, men ble utsatt på grunn av ulike oppfatninger hos hhv. Fylkesmannen og Lier kommune av hvorvidt Lier kommune ønsket mekling om innsigelsene til Lierstranda. Det vises til ller kommunes brev datert hhv. 28/1-10, 12/2-10, 18/2-10, 25/2-10, 8/3-10 og Fylkesmannes brev datert hhv. 1/3-10, 15/3-10. S.4 Avsnittet som begynner nederst på siden skal følgende tas inn: Lier kommune har i brev datert 8/3-10 fastholdt at det også skal mekles om innsigelsene Jernbaneverket, Kystverket og Fylkesmannens miljøvernavdeling har til byggeområde Lierstranda ut fra arbeidet med pågående KVU/KS1 prosess. Lier kommune bestrider Drammen kommunes rett til å fremme innsigelse. Siden det ikke foreligger avklaring av forholdet er Lier kommune innstilt på at meklingen gjennomføres med Drammen kommunes deltakelse. Rådhuset Postboks 205, 3401 Lier [email protected] / Tlf: / Fax: Org nr: / Bankgiro:

85 Dato Vår ref. 2008/4884-/142 2 av 3 S.5 Kommunens orientering 5.avsnitt: Avsnittet er feil gjengitt og skal strykes.. Kommunens orientering inneholdt ikke noe om hvilken vekst Lier legger opp til. Lier legger ikke opp til en bestemt vekst. En eventuell vekstgrad på 2,3% ble trukket fram i et spørsmål til Lier kommune og referer seg til en mulig konsekvens dersom alle foreslåtte områder bygges ut maksimalt i kommuneplanperioden. Lier presiserte i møtet at dette verken er realistisk eller ønskelig. S.5 Kommunens orientering 6.avsnitt: 2. setning skal være: Lier ser at det er nødvendig at Lier tar en del av den veksten som er forventet i Drammensregionen. Lierstranda er den beste lokaliseringen av dette utifra målet om redusert transport og klimautslipp. S.6 Konklusjon etter kommunens orientering: I første avsnitt må det stå at dette er Fylkesmannens konklusjon: Fylkesmannen konkluderer med at det ikke kan gjennomføres Det må tas med et avsnitt med Lier kommunes syn: Lier kommune mener det må kunne gjennomføres mekling og at partene må kunne legge fram sitt syn på om det er lovlig grunnlag for innsigelsene til Lierstranda. Lier kommune etterlyste Fylkesmannens begrunnelse for sin konklusjon. S. 6: Områder avsatt til handel/ kjøpesenter, 2.avsnitt: I utkastet til protokoll står det: I Lierbyen legges det opp til lettere næring, men det skal ikke være handel eller industri. Dette er feil gjengitt. Både handel og annen næringsvirksomhet er ønskelig i Lierbyen. S. 7 Områder avsatt til boliger: 20 Steinsveien: Dette området ligger ikke mellom Utsikten/ Bråtan og Reistad. 17 Brastad ligger der. S.9 Nærmere drøftelser av innsigelsene Lier kommune avsnitt 3: Ordet ikke er uteglemt i første linje. I linje 2 og 3 på s.10 står det at område 7 er i Nordal krets, men det er i Oddevall krets. I 5.linje på s. 10 skal det gule i parantesen strykes fra protokollen. Lier kommune kommer til å foreslå en bredde på buffersonen, ikke et areal. Lier kommune mener område 75 Klinkenberghagan er en utvidelse av det byggeområdet som ligger i dagens kommuneplan og er skolenært i forhold til Nordal skole og vi styrke befolkningsgrunnlaget i kretsen. S.11 Oppsummering av meklingsmøtet pkt.2 Pkt.2 Her skal det stå: Miljøvernavdelingen trekker innsigelsen til område 57 under forutsetning av at det legges inn en buffersone mot dyrket mark. Pkt. 3: Her skal det stå: Miljøvernavdelingen trekker innsigelsen til område 7 Øvre Justad forutsatt at området reduseres i omfang og legges inntil de 5 eksisterende boligene.

86 Dato Vår ref. 2008/4884-/142 3 av 3 Pkt. 7: Det skal stå 111.ASVO Kjellstad Pkt. 11 siste strekpunkt skal lyde: Retningslinjer for utvidelse av hytter i Finnemarka. S. 12 Oppsummering fra møtet mellom representanter fra Lier kommune og Fylkesmannens miljøvernavdeling 8. juni 2010: Utvidelse av eksisterende hytter i Finnemarka: De to første linjene strykes. Med vennlig hilsen Ulla Nævestad Ordfører Jon Arvid Fossum Planlegger

87 Vedlegg 7 Lier kommune Postboks Lier Lier kommune - kommuneplanens arealdel protokoll fra meklingsmøte 26. november 2010 Vi viser til meklingsmøte 26. november 2010 mellom representanter fra Lier kommune, Drammen kommune, Jernbaneverket, Kystverket, Statens vegvesen og Fylkesmannens miljøvernavdeling. Meklingsmøtet gjaldt innsigelsene knyttet til Lierstranda. De øvrige innsigelsene til kommuneplanens arealdel ble tatt opp på meklingsmøte 1. juni 2010, jf meklingsprotokoll datert 29. juni Til stede på meklingsmøtet 26. november 2010 var: Kirsti Kolle Grøndahl, fylkesmann Ulla Nævestad, ordfører Søren Falch Zapffe, kommuneplanutvalget Bård Strand, kommuneplanutvalget Knut Eilert Sørnes, kommuneplanutvalget Nina Johnsen, kommuneplanutvalget Hans-Petter Christensen, rådmann Synnøve Tovsrud, kommunalsjef Jon Arvid Fossum, kommuneplanlegger Tore Opdal Hansen, ordfører Osmund Kaldheim, rådmann Anne Marstein, plan og utviklingsdirektør Per Pedersen, sjefingeniør Anne Gro Ahnstrøm, senioringeniør Oddvar Salomonsen, senioringeniør Geir Egil Solberg, senioringeniør Hans - Jan Håkonsen, avdelingsdirektør Arne Gunnar Sem, overingeniør Runar Schau Carlsen, ass. fylkesmann Øivind Holm, avdelingsdirektør Lise Økland, rådgiver Bente N. Fjell, avdelingsdirektør Eli K. Nordsiden, seniorrådgiver Fylkesmannen i Buskerud Lier kommune Lier kommune Lier kommune Lier kommune Lier kommune Lier kommune Lier kommune Lier kommune Drammen kommune Drammen kommune Jernbaneverket, Region øst Jernbaneverket, Region øst Jernbaneverket, Region øst Kystverket Kystverket Statens vegvesen, Region sør, Buskerud Statens vegvesen, Region sør, Buskerud Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen i Buskerud, miljøvernavdelingen Fylkesmannen i Buskerud, miljøvernavdelingen Fylkesmannen i Buskerud, beredskaps-, justis- og kommunalavdelingen Fylkesmannen i Buskerud, beredskaps-, justis- og kommunalavdelingen Nedenfor er det gjengitt en kort orientering, referat og konklusjoner fra meklingsmøtet. Saken gjelder Ved offentlig ettersyn etter behandling av forslag til kommuneplan for Lier ble det fremmet innsigelser fra Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket, Drammen kommune og Fylkesmannens miljøvernavdeling til området Lierstranda. Telefon sentralbord: Postadresse: Postboks 1604, 3007 Drammen Internett: fax: Besøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, Drammen Organisasjonsnr.: E-post: [email protected]

88 Side 2 av 4 Kommunestyret behandlet saken i møte 14. desember 2009 som sak 67/09 og fra vedtaket siteres følgende: 4. Fjordby a. Lierstranda og Gullaug skal utvikles til en attraktiv fjordby som preges av høy miljøkvalitet og viser løsninger på klimautfordringene. Gode bomiljøer og tilgjengelig strandsone skal kombineres med arbeidskraftintensiv næringsvirksomhet. b. Lier kommune mener realiseringen av fjordbyen er et viktig bidrag for å løse lokale og regionale klima- og transportutfordringer. c. Kommunen ber LIAS og eventuelt andre aktører om å igangsette en idè og arkitektkonkurranse om alternative utnyttelsesformer for Lierstranda, basert på visjonen om Fjordby for delt bolig- og næringsvirksomhet. Mulighetsstudien skal legges opp til kommunens nullvisjon for området. Sakens behandling i meklingsmøte Dette meklingsmøte gjelder kun innsigelsene knyttet til Lierstranda da de øvrige innsigelsene har vært gjenstand for mekling tidligere, jf meklingsprotokoll datert 29. juni Fylkesmannen innledet med å skissere hvordan møtet var tenkt lagt opp. Kommunen gis anledning til å presentere sitt syn først og deretter redegjør innsigelsesmyndighetene nærmere for sine synspunkter. Lier kommune v/ordfører Ulla Nævestad innledet med å tegne et fremtidsbilde av Lierstranda. Hun viste til kommunestyrets vedtak av 14. desember 2009 om Fjordbyen. Drammen kommune pekte på at den planlaget utbyggingen vil gi en betydelig trafikkøkning og at det ikke er angitt hvordan denne økningen skal løses. Trafikkanalysen viste at det er behov for en trafikkutredning som også omfatter transport ut og inn i Drammen. Det er viktig at utvikling og nødvendig transportsystemer ses i sammenheng slik at en ikke kommer i samme situasjon som før Vegpakke Drammen ble gjennomført. Det har vært en god dialog mellom Drammen kommunen og Lier kommune. Kommunene er enige om et samarbeid om felles utvikling av fjordby på Lierstranda Brakerøya gjennom et interkommunalt plansamarbeid etter plan- og bygningsloven kap.9. Endelig avtaletekst vil bli lagt frem for kommunestyrene. De regionale statlige myndighetene synes det er positivt at kommunene nå legger opp til videre felles planarbeid på Lierstranda. Det er imidlertid andre forhold som må avklares før innsigelsene fra regionale myndigheter eventuelt kan trekkes. Statens vegvesen pekte på det er trafikale utfordringer i et større område enn Lierstranda og det er forhold som må avklares nøyere. Vegvesenet opprettholder sin innsigelse inntil videre. Kystverket ga uttrykk for at de savner nye innspill i prosessen. Det er viktig å få avklart ny jernbaneterminal. KVU prosessen må gjennomføres først, og det er derfor ingen grunn til å trekke innsigelsen nå. Jernbaneverket viste til at en må avvente KVU som vil omfatte både jernbanestruktur for gods- og persontrafikk. Jernbaneverket opprettholder innsigelsen.

89 Fylkesmannens miljøvernavdeling viser til at innsigelsen er knyttet til KVU prosessen. Etter en gjennomgang av synspunktene fra partene, ble det avholdt gruppemøter. Fylkesmannen ba om en redegjørelse for det videre utredningsarbeidet. Side 3 av 4 Jernbaneverket opplyste at KVU for godstransport skal være ferdig sommeren Denne utredningen skal vise lokaliseringsalternativer. Gjennom den etterfølgende prosessen med KS1 skal det avklares hvilke konseptvalgutredninger som er aktuelle. Det tar vanligvis ½ år, det vil si at den skal være ferdig i løpet av Prosjektet vil bli lagt frem for Regjeringen våren Statens vegvesen orienterte om at KVU for Buskerudbyen er planlagt å være klar i løpet av Den etterfølgende KS1 vil da komme i løpet av sommeren Vegvesenet presiserte at disse utredningene skulle vært på plass før arealplanleggingen startet. Kystverket viste til Jernbaneverkets utredninger og fremdriftsplanen for disse. Når det gjelder avtalen om felles plansamarbeid mellom Lier kommune og Drammen kommune, ble det fra Fylkesmannen spurt om plansamarbeidet tar utgangspunkt i planforslaget slik det nå ligger. Lier kommune bekreftet at planforslaget slik det fremstår på kartet videreføres i plansamarbeidet. Drammen kommune er enig i dette. Fylkesmannen konkluderte med at det ikke foreligger grunnlag for å mekle på innsigelsene fra statsetatene. Lier kommune ga uttrykk for at de er glad for avtalen med Drammen kommune. Det overlates til kommunestyret å ta stilling til om innsigelsene skal videre til Miljøverndepartementet eller om de skal tas til følge av kommunen. Fra Lier kommune ble det uttalt at de er overrasket over at KVU for Buskerudbyen trekkes inn nå og at Buskerudbyen ikke må bli en bremsekloss for utviklingen videre. Fra Miljøvernavdelingen ble det vist til omtale av kjøpesenteretablering. Fra Miljøverndepartementet har det nå kommet strengere signaler og i forbindelse med eventuell oversendelse til departementet vil dette punktet bli kommentert i oversendelsesbrevet. Konklusjon Fylkesmannen konstaterer at kommunene har kommet frem til en løsning ved at det inngås en avtale om felles plansamarbeid. Innsigelsene fra regionale statsetater opprettholdes. Det vises til Miljøverndepartementets rundskriv T-5/95 om Retningslinjer for bruk av innsigelse i plansaker etter plan- og bygningsloven pkt. 2.4 når det gjelder kommunens videre behandling. Med hilsen

90 Side 4 av 4 Kirsti Kolle Grøndahl fylkesmann Bente N. Fjell Kopi til: Kystverket Serviceboks Ålesund Statens vegvesen Serviceboks Arendal Jernbaneverket Postboks Hamar Drammen kommune Engene Drammen Fylkesmannens miljøvernavdeling Her Buskerud Fylkeskommune Postboks Drammen

91 Vedlegg 8 Fylkesmannen PB Drammen Vår ref: JAF/2008/4884/142 Deres ref: Lier Lier kommunes kommentarer til utkast til meklingsprotokoll Det vises til Utkast til meklingsprotokoll - Lier kommune kommuneplanens arealdel protokoll fra meklingsmøte 26.november 2010, datert Fylkesmannen 13/ Som det er presisert i utkastet til protokoll gjaldt dette meklingsmøtet kun innsigelsene knyttet til Lierstranda da de øvrige innsigelsene har vært gjenstand for mekling tidligere, jf meklingsprotokoll datert 29. juni Lier kommune har følgende bemerkninger til forslaget til protokoll fra meklingsmøtet for Lierstranda: Det må komme tydeligere fram hva som ble uttalt av de forskjellige representantene og hva som er Fylkesmannens utfyllende kommentarer. I 4.avsnitt er beskrivelsen av samarbeidsavtalen noe ufullstendig. Lier kommune mener avsnittet skal skrives slik: Det har vært en god dialog mellom Drammen kommune og Lier kommune. Kommunene har inngått en samarbeidsavtale Avtale om plansamarbeid for Lierstranda og Brakerøya og er enige om et samarbeid om felles utvikling av fjordby på Lierstranda Brakerøya gjennom et interkommunalt plansamarbeid etter plan- og bygningsloven kap.9. Avtalen må vedlegges protokollen. I avsnitt 11 og 12: Fylkesmannens anmodning om redegjørelse for utredningsarbeidet må settes i sammenheng med statsetatenes svar ved at avsnittene deles annerledes: Etter en gjennomgang av synspunktene fra partene, ble det avholdt gruppemøter. Etter gruppemøtene ba Fylkesmannen statsetatene om en redegjørelse for det videre utredningsarbeidet. Jernbaneverket opplyste at KVU for godstransport skal være ferdig sommeren Denne utredningen skal vise lokaliseringsalternativer. Gjennom den etterfølgende prosessen med KS1 skal det avklares hvilke konseptvalgutredninger som er aktuelle. Det tar vanligvis ½ år, Rådhuset Postboks 205, 3401 Lier [email protected] / Tlf: / Fax: Org nr: / Bankgiro:

92 Dato Vår ref. 2008/4884-/142 2 av 2 det vil si at den skal være ferdig i løpet av Prosjektet vil bli lagt frem for Regjeringen våren Til siste avsnitt som omtaler Miljøvernavdelingens omtale av kjøpesenteretablering vil Lier kommune bemerke at dette ikke angår innsigelsene til Lierstranda og således ikke er en del av meklingsmøtet. Det bør derfor ikke nevnes i protokollen. I Konklusjonen må kommunene nevnes med navn og det må nevnes at Drammen kommune trekker sin innsigelse, vi foreslår følgende ordlyd: Fylkesmannen konstaterer at Lier kommune og Drammen kommune har kommet fram til en løsning ved at det er inngått en avtale om felles plansamarbeid og at Drammen da trekker sin innsigelse. Med vennlig hilsen Ulla Nævestad Ordfører Jon Arvid Fossum Planlegger

93 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2009/2150 Arkiv: 141 Saksbehandler: Jan Moen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 3/2011 Kommuneplanutvalg /2011 Kommunestyret Kommuneplan for Lier Samfunnsdel og tjenestedel. Sluttbehandling Rådmannens forslag til vedtak: Kommuneplan for Lier Samfunnsdel og tjenestedel godkjennes med følgende endringer: 1: Kapittel 5.2 Mål for stedet Grønne Lier i planperioden, hovedavsnitt Bærekraft Tilføyelse: Tiltak og utvikling skal innrettes mot målet om 90 % reduksjon av lokale stasjonære klimagassutslipp, og 20 % reduksjon av mobile utslipp og stasjonært energiforbruk innen (referanseår 1991). 2: Kapittel 6.2 Klima og miljø Tilføyelse: Tiltak og utvikling i kommunal virksomhet skal innrettes mot målet om 90 % reduksjon av lokale stasjonære klimagassutslipp, og 20 % reduksjon av stasjonært energiforbruk innen Mobile utslipp skal reduseres med 40 % og de indirekte klimagassutslippene (jf Greenhouse Gas Protocol) skal reduseres 20 % i samme periode. (referanseår 2007) Tilføyelse: Kommunale utbyggingsprosjekter skal holde høy miljøkvalitet og passivhus-standard, med miljø- og energisertifisering. Plusshus-løsninger, lokal fornybar energiproduksjon og klimanøytrale bygg er et siktemål. Tilsvarende skal tilstrebes for arealer kommunen leier.

94 Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Kommuneplan for Lier lå ute til offentlig ettersyn i tidsrommet Det kom i alt 78 merknader til kommuneplanen hvorav sju vedrørte samfunnsdel og tjenestedel. De kom fra Lier båtforening, Håkon Gravdal, Siv Marit Ersdal - Birte Gulliksrud - Marit Lønningdal, Sjur Malm, Lier pensjonistforening, Svein Rognlien og Fagforbundet Utdanningsforbundet. Vedlegg: Kommuneplan for Lier Forslag til samfunnsdel og tjenestedel. (Trykt vedlegg) Høringsuttalelser til samfunnsdelen fra følgende parter ligger som utrykte vedlegg under saken på kommunens hjemmesider: Lier båtforening Håkon Gravdal Siv Marit Ersdal, Birte Gulliksrud og Marit Lønningdal Sjur Malm Lier pensjonistforening Svein Rognlien Fagforbundet og Utdanningsforbundet Utredning: Kommuneplan for Lier lå ute til offentlig ettersyn i tidsrommet Dokumentene var tilgjengelige på Servicetorget og kommunens hjemmesider. Regionale myndigheter og alle som hadde hatt innspill til planarbeidet ble tilskrevet. På grunn av at arbeidet med å avklare innsigelser til arealdelen har tatt lang tid har ikke planen kunne legges frem til sluttbehandling før nå. Etter offentlig ettersyn forelå det høringsuttalelser fra i alt 78 parter, hvorav sju hadde merknader til samfunns- og tjenestedel. Det har ikke kommet merknader til samfunnsdel og tjenestedel fra regionale myndigheter. Nedenfor er de deler av uttalelsene som omhandler samfunnsdel og tjenestedel gjengitt: Lier båtforening: GRØNNE LIER Lier kommune har en viktig ressurs i strandområdene mot Holsfjorden og Drammensfjorden. I planens langsiktige arealstrategi savner Lier båtforening en tydeliggjøring av den ressurs som strandområdene utgjør landskapsmessig og som rekreasjonsarealer for kommunen innbyggere. Samfunns- og tjenestedelen har heller ikke sett på strandarealene som en del av grønne Lier. Håkon Gravdal: TRAFIKK OG MILJØ SITUASJONEN PÅ LIERSKOGEN. Trafikk og miljøsituasjonen (STØY) for beboerne på Lierskogen må behandles som eget tema i planen. Ser vi bare rundt oss litt er det stor mangel på støyreduserende tiltak. Vi får bare større varehus som skal ha handlene folk og de kjører bil. Både motorveien og riksveien har stor trafikk spesielt om morgenen og kvelden. Vi må følge våre naboer i Asker området der kommer det opp støyvoller (skjermer) der trafikkmengden er stor. Vi som bor langs motorveien og på Lierskogen generelt har søvnproblemer og blir vekket natt som tidlig morgen av uønskede lyder fra biler / motorsykler som ruser sine motorer. Hele motorveien gjennom bygda må støyskjermes mer enn det er gjort i dag og vi kan ikke være fornøyd med det som er gjort. Fortsatt er det steder det ikke er skjermet i det hele tatt og det må gjøres for at det skal bli bra.

95 Vi må evaluere det arbeidet på støyskjermen som er gjort gjennom sentrum av Lierskogen det holder ikke mål i dagens trafikkbilde og for beboere i sentrum av Lierskogen. Når det gjelder infrastrukturen på Lierskogen kan den bli mye bedre. Trafikktettheten er så stor for de som kommer med buss og må krysse veien løper en stor risiko. Fra Liertoppen kjøpesenter til Statoil i sentrum kommer det mange folk som må krysse veien i begge retninger, vi trenger sikring av de myke trafikantene. Når det gjelder sikringen for beboere på Tveita mener jeg en senking, (grav ut hele myra og legg lokk over for beboere som bor i området) senk veien fra før TV butikken til Liertoppen da kan vi fullføre planen for området og få støyreduserende tiltak samt sikker kryssing av veien for de som bor øst og vest for TV butikken. Det er viktig at støyproblematikken på Lierskogen ikke blir uteglemt i langtidsplan og at noe gjøres. Jeg håper det gjennomføres gjevnlig trafikktelling på Lierskogen for å holde øye på trafikkmengden. Husk liv og helse støy kommer før kostnader. Siv Marit Ersdal, Birte Gulliksrud, Marit Lønningdal: 1. Samfunnsdelen Folkehelsa Lier har alle forutsetninger for å kalle seg en helsefremmende kommune om vi legger til grunn kommunens visjon, beliggenhet og muligheter, satsing på skole, kulturtilbud, samt idrett og friluftsliv som grunnlag for rekreasjon og opplevelse. På Lierskogen har vi god nærhet marka med lett tilgang til tur- og skitereng, som blir mye brukt. I sommerhalvåret derimot skulle vi ønsker større nærhet til vannet med bade- og båtliv, med kano og kajakk, for rekreasjon og opplevelser. Ulvenvannet ligger nær oss, og er en del av et større vassdrag, med tre vann knyttet sammen med elver og kanaler. Askersiden har badeplass for befolkningen og båthus i tilknytning til et idrettsanlegg, men på Liersiden mangler vi helt tilgang. Her ville det være gode muligheter for å legge til rette for økt fysisk aktivitet. For sykkel- og turentusiaster burde det være fint å kunne bevege seg rundt Ulvenvannet. På Askers side er det lagt opp til gang- og sykkelsti, fra Dikemark til Drammensveien. Ønsket er at det lages en gang- og sykkelsti i tilknytning til Ulvenveien og til Påverudveien på Askersiden. Blir en slik rundtur realisert, vil dette være både helsefremmende og forbyggende. Vi foreslår å gi Lierskogens befolkning badeplass og brygge ved Ulvenvannet. Vi foreslår å bygge en gang- og sykkelsti for å realisere Ulvenvannet rundt. Sjur Malm: Miljø og støy I Forslag til Samfunnsdel og Tjenestedel side 20 blir støy fra E18 og andre hovedveier i Lier nevnt som et av de største helseproblemene i Lier. I møteprotokoll fra kommunestyremøte ble Bård Strands forslag til vedtak om at støyreduserende tiltak skal opparbeides på hovedveiene, vedtatt. I begge referansene er støy fra jernbanen utelatt. Det er en kjensgjerning at jernbanen også er en av hovedveiene gjennom Lier med betydelig støybelastning for områder som grenser opp mot jernbanelinjen. Trafikken har gjennom årene økt gradvis med flere persontog og godstog og er på grensen til å være helseskadelig for flere mennesker i Ytre Lier. Den siste tilveksten er flytogene som nå trafikkerer hver time. Når tunge og lange container- og godstog samt eldre persontogmateriell med dårlig støydemping hamrer gjennom ytre Lier dag og natt, forstyrrer det nærmiljøet og nattesøvnen for store befolkningsgrupper. Kommuneplanen for Lier mangler derfor et krav om at støydempende tiltak for jernbanetrafikken iverksettes i snarest mulig i planperioden. Dette gjelder bl.a. jernbanebroen i stål over Lierelva i nærheten av Lier stasjon. Lier Pensjonistforening: Eldresenter i Lierbyen Lier Pensjonistforening har gjentagende ganger over flere år fremmet behovet for et eldresenter i Lierbyen. Lierbyen er blitt et populært bosted for eldre og har etter hvert fått en betydelig konsentrasjon av eldre uten at tilbudene til disse er blitt utbygd. Kommunenes nye prosjekt et godt liv - livet ut tar sikte på å dekke eldre hjemmeboende s behov for sosial kontakt, aktivitet og næringsrik kost. Et eldresenter vil langt på vei kunne tilfredsstille alle disse behovene for mange hjemmeboende eldre i Lierbyen på en effektiv måte. På et eldresenter vil eldre finne et trygt sosialt miljø, få servert næringsrik mat og bli aktivisert slik prosjektet legger opp til. Eldre har ventet lenge på en løsning, og en avgjørelse er foreløpig stilt i bero pga av det forestående kulturhuset hvor det kan bli aktuelt med et eldresenter. Dette kan først bli realisert om 4 5 år. Dette er mange år for eldre mennesker å vente, og flere vil ikke kunne oppleve å få glede av kulturhuset og eldresenteret om det blir bygd.

96 Det er derfor sterkt behov for en snarlig løsning som kommer dagens eldre til gode. Det vil koste relativt lite å realisere et eldresenter i noen av de ledigstilte lokalene som fins i Lierbyen i dag. Svein Rognlien: Undertegnede ser på en kommuneplan som et viktig grunnlagsdokument som peker ut hvilken retning kommunen skal utvikles i. Derfor velger jeg her å sette søkelyset på et område der jeg mener man har lagt for liten vekt på den konkrete tilstanden. Sitat fra Folkehelsa: Utfordringer: Utvikle og forankre et tverrsektorielt folkehelsearbeid i kommunen. Utvikle et Liersamfunn som legger til rette for positive helsevalg og sunn livsstil. Redusere sosial ulikheter i befolkningens helse gjennom å igangsette nye og videreutvikle eksisterende lavterskeltiltak for befolkningsgrupper. Her blir det en bedre plan om man kan også tar i betraktning rammevilkår som utvikler seg: 1. Staten tar sikte på at kommunene får et stadig større ansvar ved at pasienter skrives ut langt tidligere enn før og sendes til den enkelte kommune for videre behandling. (Se i forslaget) 2. Flere lidelser tilbys behandling 3. Det er en radikal økning i ortopediske operasjoner ved sykehusene og de pasientene trenger umiddelbar oppfølging. 4. Lier får stadig flere eldre innbyggere som trenger helsetjenester. For å møte de utfordringene dette medfører, kommer man ikke utenom å ha flere helsearbeidere i arbeide. Undertegnede kjenner sektoren privat fysioterapi. Der er kapasiteten for lengst sprengt. Fysioterapeutene arbeider allerede langt ut over det de har forpliktelser om, men likevel dekker man slett ikke det reelle behovet. Når nå staten legger opp til at finansiering av privat fysioterapi skal mer over på fast driftstilskudd på bekostning av honorarer for utførte behandlinger, ser man umiddelbart at motivasjonen for å arbeide ut over forpliktelsene, den synker. En av de sterkeste sidene ved fysioterapifaget er forebygging. På grunn av stadig mer krav om behandling av lidelser, blir det mindre tid igjen til denne forebyggingen. Det hadde ikke vært meg imot om man kunne formulere seg så konkret som dette: Lier kommune går inn for at fysioterapitilbudet dekker det reelle behovet. For å satse på forebygging ønsker Lier kommune å benytte fysioterapeutenes fagkunnskap i større grad. For å få dette til må kommunen knytte til seg flere fysioterapeuter. Fagforbundet og Utdanningsforbundet: Organisasjonene kjenner igjen de utfordringene som skisseres i tjenestedelen i forslaget til samfunnsdel og tjenestedel. Utfordringen for Lier kommune blir å fatte de politiske vedtak som må til for å kunne oppnå de målene som planen skisserer. Innholdet i tjenestedelen er meget omfattende, og det er viktig at Lier kommune som arbeidsgiver setter sine medarbeidere i stand til å kunne levere det som tjenesteplanen sier kommunen skal levere. Hvordan setter vi for eksempel våre medarbeidere i stand til å handle i tråd med kommunens verdigrunnlag og etiske retningslinjer? Og hvordan forankrer vi visjonen og miljømålsettingene hos alle våre medarbeidere? Vi velger også å fokusere på de utfordringene Lier kommune har når det gjelder ikke- etnisk norske. Hvilke tiltak må til for å inkludere denne gruppa i Liersamfunnet og i samfunnet ellers? Hvordan organiserer vi skoledagen for ikke-etnisk norske elever slik at de får best mulig læringsutbytte og unngår å falle utenfor både på skole og i fritid? Hvilke tiltak setter vi i gang for at våre medarbeidere som ikke har gode nok norskkunnskaper blir en fullt ut integrert del av arbeidsfellesskapet i Lier kommune og kan utføre sitt arbeid etter de verdigrunnlag og etiske retningslinjer som Lier kommune ønsker? Og er vår to-nivå organisering den optimale organisering for å oppnå målsettingene i kommuneplanen? Politikerne fatter vedtak om standarder, men det er medarbeiderne i Lier kommune som skal sørge for at brukerne opplever den kvalitetsstandarden som politikerne vil at tjenestene i Lier kommune skal ha. Våre ledere trenger støtte til å sette sine egne medarbeidere i stand til å levere den kvaliteten på arbeidet sitt som må til for at målene i planen kan oppnås. Er det styringsdialogen mellom rådmann og virksomhetsleder som skal ivareta dette eller bør stab/støtte ha en enda mer aktiv rolle utad enn det den har i dag? Rådmannens kommentarer til merknadene: Lier båtforening peker på at strandarealene utgjør en vesentlig ressurs og etterlyser er omtale av dem som element i grønne Lier. Rådmannen vil påpeke at strandområdene verdi for

97 befolkningen fullt ut er anerkjent i kommuneplanen og at nettopp dette er særlig vektlagt i de prioriteringer som er gjort i arealdelen. Håkon Gravdal sier at miljøproblemer på Lierskogen knyttet til støy må behandles som eget kapittel i kommuneplanen og at effekten av kommunedelplan for støyskjerming må evalueres. I tillegg peker han på trafikkfarlig kryssing av RV 16 ved bussholdeplassene. Kommunen er oppmerksom på at støy er et stort helseproblem for mange i Lier, særlig langs E 18, og følger opp støyproblematikken jevnlig overfor Statens vegvesen i møter og brev. Vegvesenet er pålagt ansvar for støyskjerming langs eksisterende veier, begrenset til tiltak som faller innenfor rammene i Forurensningsforskriftens 5-4. I henhold til forskriften har boliger med en innestøy på 42 db A, eller mer, krav på at tiltak gjennomføres. I kommunedelplanen for støyskjerming langs E 18 er boliger der grenseverdien overskrides prioritert for tiltak. Tiltak som ikke omfattes av kravet i støyforskriften er ikke prioritert i kommunedelplanen. Statens vegvesen har utført de prioriterte tiltakene langs nordsiden av E 18 på Lierskogen, mens det, på grunn av manglende bevilgninger, gjenstår tiltak på Brastad. Kommunen selv har ingen mulighet til å prioritere midler til etablering av støytiltak, men arbeider med å få SVV til å fullføre tiltakene i kommunedelplanen. Rådmannen vil ta opp med Statens vegvesen behovet for evaluering av støyskjermingstiltakene langs E 18. Når det gjelder trafikksikkerheten langs FV 16 blir det arbeidet med tiltak for å gjøre kryssingen ved Kjenner og ved Statoil sikrere, og tiltaket ved Statoil er prioritert på første plass blant tiltakene i trafikksikkerhetsplanen. Siv Marit Ersdal, Birte Gulliksrud, Marit Lønningdal peker i en merknad på at en badeplass ved Ulvenvannet i Lier og utbygging av sykkelvei slik at det blir mulig med en sykkelrundtur rundt Ulvenvannet vil være gode helsefremmende tiltak for Lierskogens befolkning. Rådmannen er enig i det og vil ha det med blant tiltak som vurderes ved neste rullering av kommunal plan idrett og fysisk aktivitet. Sjur Malm peker på problemer med støy fra jernbanen og ber kommunen ta inn krav i kommuneplanen om tiltak. Jernbanverket er pålagt ansvar for støyskjerming langs jernbaneliner, begrenset til tiltak som faller innenfor rammene i Forurensningsforskriftens 5-4. I henhold til forskriften har boliger med en innestøy på 42 db A, eller mer, krav på at tiltak gjennomføres. Rådmannen vil ta saken opp med Jernbaneverket. Lier Pensjonistforening fremmer ønske om eldresenter i Lierbyen og mener det ikke kan vente lenger. Rådmannen viser til at tilbud til eldre var tenkt etablert i kulturhuset man har arbeidet med. Nå som det er stilt i bero vil det være naturlig å vurdere hvordan man kan løse behovet på annen måte. Svein Rognlien peker på økt behov for forebyggende og rehabiliterende tilbud inne fysioterapi og mener kommunen må knytte til seg flere fysioterapeuter for å møte dagens og fremtidens behov. Rådmannen ser at fysioterapeuter spiller en viktig rolle i folkehelsearbeidet. Folkehelse er et prioritert område for Lier kommune, og kommuneplanen setter det på kartet. Kommuneplanen tar imidlertid ikke stilling til hvordan oppgavene innenfor de ulike satsingsområdene skal løses, det skjer gjennom den fortløpende vurderingen av tjenestetilbudet foregår med tanke på at de tjenester vi tilbyr våre innbyggere skal gi et bredest og best mulig tilbud.

98 Fagforbundet og Utdanningsforbundet reiser flere spørsmål knyttet til de oppgaver kommunene står overfor og om organisasjonen evner å håndtere dem. Rådmannen peker på at det i Handlingsprogram er lagt særlig vekt på å sikre gjennomføring av tiltak som er prioritert i kommuneplanen. Gjennom opplæringen av verneombudene blir det lagt vekt på etikk og miljøkrav. Det vises til sak i Kommunestyret i møte , sak 88/2010 Mangfold og integrering som fastsetter Lier kommunes standarder for hvordan man skal møte innvandrere i kommunen. Riktig/optimal organisering er et løpende spørsmål. Strukturprosjektet har dette bl.a. som tema. Standarder er tema i arbeidet med innføring av kvalitetssystem. Rådmannen tilrår at merknadene tas til orientering. Endringer i Kommuneplanens samfunnsdel og tjenestedel. Merknadene som er kommet til samfunns- og tjenestedelen peker på vesentlige forhold i Lier. De går imidlertid i hovedsak på enkeltelementer i tjenestetilbudet og bør derfor behandles i andre sammenhenger enn kommuneplanen som er en overordnet strategisk plan og ikke tar stilling til nivået på de enkelte tjenester. Siden kommuneplanforslaget ble skrevet har det skjedd en vesentlig utvikling i valg av energistandard. Passivhusstandard er nå forventet standard for offentlige bygg. Dette er også i tråd med forventninger fra politisk side slik det er oppfattet fra rådmannen. I takt med denne utviklingen er det naturlig å vurdere en økning i målsettingen for energistandard for kommunale bygg fra lavenergi til passivhusstandard. Rådmannen foreslår derfor følgende tilføyelser i målformuleringene for klima- og energitiltak: Kapittel 5.2 Mål for stedet Grønne Lier i planperioden, hovedavsnitt Bærekraft Eks tekst: All utbygging skal skje på en bærekraftig måte. Tilføyelse: Tiltak og utvikling skal innrettes mot målet om 90 % reduksjon av lokale stasjonære klimagassutslipp, og 20 % reduksjon av mobile utslipp og stasjonært energiforbruk innen (referanseår 1991). Eks. tekst: Ny utbygging skal gi lavest mulig økning i klimagassutslipp og energibehov. Liers attraktivitet skal utnyttes i miljøets tjeneste. Kommunal virksomhet skal gå foran. Halvparten av ny utbygging og rehabilitering skal ha passivhusstandard, og resten skal være lavenergi. Arealplanleggingen skal legge til rette for redusert transport, energibruk og forurensende utslipp til luft og vann. Lier skal bli et lavenergi- og lavutslippssamfunn. Vi skal utnytte vårt lokale handlingsrom og ta vår del av ansvaret for å begrense den globale oppvarmingen. Vi skal redusere vesentlig både de direkte klimagassutslippene i Lier og de øvrige globale utslipp som alle forårsakes av forbruk og virksomhet blant våre innbyggere og næringsliv. Kommuneorganisasjonens evne til å gjøre Lier til en foregangskommune på klima og miljø skal styrkes. Vi skal bidra til omlegging av energisystemet til økt fleksibilitet, redusert avhengighet og økt frigjøring av elektrisitet, økt bruk av nye fornybare energikilder som bioenergi, solenergi og varmepumpeteknologi.

99 Kapittel 6.2 Klima og miljø Tilføyelse: Tiltak og utvikling i kommunal virksomhet skal innrettes mot målet om 90 % reduksjon av lokale stasjonære klimagassutslipp, og 20 % reduksjon av stasjonært energiforbruk innen Mobile utslipp skal reduseres med 40 % og de indirekte klimagassutslippene (jf Greenhouse Gas Protocol) skal reduseres 20 % i samme periode. (referanseår 2007) Eks. tekst: Alle kommunens virksomheter skal miljøsertifiseres innen utgangen av 2010 og gjennomføre minst tre miljøtiltak som er forankret i visjonen om Grønne Lier, og som skal bidra til å nå overordnet mål i løpet av planperioden fram til 2020 Effekten av alle miljøtiltakene skal måles, dokumenteres og rapporteres Det skal settes miljøkrav til alle kommunens innkjøp Det skal settes i verk tiltak for å øke kunnskapen om klima- og miljø blant kommunens medarbeidere og innbyggere. Tilføyelse: Kommunale utbyggingsprosjekter skal holde høy miljøkvalitet og passivhus-standard, med miljø- og energisertifisering. Plusshus-løsninger, lokal fornybar energiproduksjon og klimanøytrale bygg er et siktemål. Tilsvarende skal tilstrebes for arealer kommunen leier.

100 Kommuneplan for Lier Forslag til Samfunnsdel og Tjenestedel Kommunestyret 22. juni 2009

101 2

102 Innhold 1 INNLEDNING SAMMENDRAG STEDET VÅRT, VI SOM BOR HER OG NÆRINGSLIVET Om Lier kommune Liers identitet Visjonen Grønne Lier Menneskene Arbeidsmarked og næringsliv TRENDER SOM PÅVIRKER OSS Attraktivitetsutvikling Klima og miljø Åpen, verdistyrt og samfunnsansvarlig Nye former for samhandling og dialog FØRINGER FOR PLANARBEIDET Kommunens politikk Langsiktig arealstrategi Miljøkrav Statlige retningslinjer og pålegg Klima og miljø Fra reparasjon til forebygging folkehelseaspektet Rikspolitiske retningslinjer (RPR) Styrket jordvern SAMFUNNSDELEN Grønne Lier for alle innbyggere stedet Tettsted Nærmiljø Vekst og vern i Grønne Lier Et bærekraftig samfunn klima og miljø Transport Mål for stedet Grønne Lier i planperioden Menneskene Folkehelsa Sosiale utfordringer; flere eldre og flere innvandrere Frivillig arbeid deltakelse i samfunnslivet Kompetanse og omstillingsevne Ønsket utvikling for de som bor i Lier- slik vil vi ha det! Næringsliv Landbruk Annet næringsliv Mål for næringslivsutviklingen i Lier i planperioden TJENESTEDELEN Kommuneorganisasjonen skal være åpen, verdidrevet og samfunnsansvarlig Klima og miljø Fra reparasjon til forebygging - folkehelseaspektet Gode systemer for styring og kvalitet Brukerdialog og kommunikasjon. Der tjenestene møter menneskene Endringer og tilpasninger behovet for nye strukturer Samhandling og nye samarbeidsformer skal øke kvaliteten og bedre effektiviteten på de kommunale tjenestene Det skal lønne seg å tilby riktig tiltak på riktig nivå til riktig tid Samarbeid på tvers av kommune, regioner, fylker og nasjoner Offentlig Privat Samarbeid (OPS) Behov for trygghet og krisehåndtering Kommuneøkonomi og handlefrihet OPPFØLGING AV KOMMUNEPLANEN Handlingsprogrammet Samhandling med lokalsamfunnene AREALDELEN

103 4

104 Dagens Næringsliv, søndag 20. Juni 2022: Norges første lavutslippsby i Grønne Lier Det var først etter at den gedigne miljøoppryddingen var avsluttet, liungene skjønte at drømmen om en lavutslippsby på Lierstranda kunne bli en realitet. De hadde fått fjorden og strandlinja tilbake, og nå sto investorene i kø for å bygge ut et av Norges mest attraktive områder til en miljøby. Dagens Næringsliv var til stede da Buskerudbyens nye grønne oase ble åpnet i dag. - Her har jeg alt jeg og min familie kan ønske oss. En av verdens mest spennende og høyteknologiske arbeidsplasser to minutter fra hjemmet og to minutter å gå til tog og bane som tar meg ut i verden. Uten behov for bil, en bolig bygget i passivhusstandard og muligheter for båt- og badeliv utenfor stuedøren, kan vi ikke tenke oss noe bedre sted å bo enn i Grønne Lier, sier klimaforsker ved Lierstranda forskningspark, Matjari Ghatt, opprinnelig fra India, men nå ekte liung. 1 INNLEDNING Kommunene er gjennom plan- og bygningslovens 20-1 pålagt å utføre løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen innenfor kommunens grenser. Kommuneplanen skal bestå av en langsiktig del, som inneholder mål for utviklingen og arealdisponering i kommunen, og kortsiktig del med samordnet handlingsprogram for kommunens virksomheter. Minst en gang i hver valgperiode skal kommunestyret vurdere kommuneplanen samlet. Kommunestyret vedtok planprogram for Kommuneplan for Lier i møte Ny kommuneplan inneholder utviklingstrekk og utfordringer for samfunnsutviklingen generelt og for kommunens tjenesteyting. Kapittel 3 inneholder en beskrivelse av Lier og forslag til visjonen Grønne Lier. I kapittel 4 tar vi for oss trender og utviklingstrekk. Hva skjer og hvordan påvirker det oss? Kapittel 5 inneholder de viktigste føringene som er gitt for planarbeidet, enten av kommunen selv eller i statlige pålegg. Samfunnsdelen, kapittel 6, beskriver utfordringene og mål for utviklingen i et samlet Liersamfunn. Tjenestedelen, kapittel 7, beskriver spesielt utfordringer og mål som kommuneorganisasjonen må håndtere for å levere framtidige tjenester. 2 SAMMENDRAG Lier kommune ønsker å forsterke og tydliggjør Grønne Liers profil. Med noen av Norges beste produksjonsmuligheter for landbruket, er det viktig at kommunen bevarer og legger til rette for å opprettholde landsbrukstradisjonene, samtidig som vi utvikler næringslivet på Lierstranda og Gullaug i en bærekraftig og fremtidsrettet retning. I en tid der klima og miljø, styrket jordvern, forebygging fremfor reparasjon og nye måter å samhandle på vil prege samfunnsutviklingen, har Lier mulighet til å ta en posisjon som foregangskommune innen klima- og miljø og utvikle kommunens kvaliteter i tråd med dette. Med mål om å bygge en fjordby på Lierstranda, er det viktig å være attraktiv. Det er lokalsamfunn med gode stedskvaliteter som tiltrekker seg de kreative personer som bidrar til nyskapning og vekst. Det landlige og livskraftige Grønne Lier har slike kvaliteter, 5

105 kvaliteter som må holdes i hevd og videreutvikles til et godt sted å bo, vokse opp og bli gammel for alle liunger. Transport og støy skaper store helseutfordringer i Lier. Samordnet areal- og transportplanlegging som gir redusert miljøbelastning og redusert motorisert transportbehov, er viktig i et folkehelseperspektiv, så vel som for å redusere klimautslippene. Det å sikre flere leveår med god helse i befolkningen som helhet er og være en helsefremmende kommune, krever en fortsatt satsing på skole, kulturtilbud og idrett og friluftsliv som grunnlag for rekreasjon og opplevelse. De fleste innbyggerne i Lier har det bra materielt, sosialt og helsemessig. For kommunen er det viktig å ta vare på og gi nødvendig hjelp til de som sliter. I årene som kommer blir det flere eldre, vi vil oppleve en større arbeidsinnvandring og vi vil få flere som sliter fysisk og psykisk. Dette vil kreve en kommuneorganisasjon som raskt kan tilpasse seg nye utfordringer og til en hver tid evner å gi gode og riktige tjenester til sine innbyggere. Det forutsetter dialog og deltakelse fra innbyggerne. Det er gjennom samhandling der både kommunen og innbyggerne er klar på hvilken kvalitet og service de ønsker at vi oppnår de beste resultatene. Aktiv og ansvarlig medvirkning i lokalsamfunnet legger grunnlaget for en bærekraftig kommune for det gode liv med natur og kultur som ressurs. 3 STEDET VÅRT, VI SOM BOR HER OG NÆRINGSLIVET 3.1 Om Lier kommune Lier med Lierbyen som kommunesentrum, ligger sentralt på Østlandet og er en del av en funksjonell arbeidsmarkeds- og pendlingsregion med Oslo som sentrum. Kommunen er del av et felles boligmarked som omfatter et stort område vest for Oslo. Den sørlige delen av Lier er tett befolket og stedvis preget av tettbebyggelse og næringsvirksomhet. I sørvest er det sammenhengende tettbebyggelse fra grensen mot Drammen over Lierstranda til Vitbank, og på Lierskogen når Oslos tettsted inn i kommunen. I denne delen av kommunen ligger også kommunesentret Lierbyen og tettstedet Tranby. Begge stedene har stor befolkning og store boligfelt langs østsida av dalen fra Utsikten til Engersand. Hovedpreget er likevel landlig; en grønn dal med bebyggelse i dalsidene og inn mot Drammen i sør. I nord er dalen preget av jordbrukets kulturlandskap. Bebyggelsen ligger mer spredt og består av gårdsbebyggelse og spredt villabebyggelse. Det er mindre tettsteder i Sylling og på Sjåstad, og boligområder i Torstadåsen, på Gifstad og i Fagerliåsen. Lierdalen gir svært gode produksjonsmuligheter for landbruket. Det er få andre kommuner som har tilsvarende naturgitte ressurser, samtidig som de er så attraktive som bosted, eller for næringsvirksomhet. Store deler av Liers befolkning bor i et landskap preget av landbruk. 6

106 Åsene på begge sider av dalen, Vestmarka, Finnemarka og Kjekstadmarka, er viktige områder for friluftsliv både for Liers befolkning og nabokommunene. Vestmarka og Kjekstadmarka omfattes av forslag til Markalov. Ved Holsfjorden og Drammensfjorden har allmennheten tilgang til strandområdene Liers identitet Allerede på 1800-tallet ble det i jordbærsesongen kjørt Lier-bær med toget fra Lier stasjon til Christiania tidlig på morgenen for å bli solgt på markedene i hovedstaden. På ettermiddagen kom jordbærkoffertene i retur til Lier med toget. Fra Drammensfjorden langs åsene mot nord en dal seg åpner fager, rik og stor med hus og hjem i tusentall. Det er vår kjære Lierdal (Liersangen) Lier har naturgitte kvaliteter som har gitt grunnlag for bosetting og næringsliv i et par tusen år. Menneskene i ulike tider har satt rike spor etter seg i form av kulturminner og overleverte tradisjoner. Vi kan nevne St. Hallvard, Oslos skytshelgen, som levde sitt liv på Huseby. Der finner vi også de store gravhaugene vitner om fortiden. Andre kjente kulturminner i Lier er de store gravfeltene på Lierskogen og Hennum, Paradisbakkane og Høgdabakkane som er deler av landets første offentlige vei, kirkestedene som har aner tilbake til tidlig kristen tid og lystgårdene som vitner om kjøpmannsstandens ambisjoner, og sporene etter de som var mindre bemidlet. Kommunen har en sentral beliggenhet i forhold til kommunikasjoner, arbeidsmarked, utdanningstilbud og kulturtilbud. Det gjør Lier til en attraktiv bostedskommune med høy velferdsskår, og med et variert og innovativt næringsliv. Et av Liers særpreg er at det er landlig, men nær byen. Den grønne Lierdalen ligger i kort avstand både til Oslo og Drammen. Landbruket har stått og står fortsatt sterkt i kommunen. Lier bøndene har alltid ligget i forkant av utviklingen. Lier-bøndene var tidlig ut med å ta i bruk drivhus. Kinakålen, rapidsalaten og potte-urter var liungene de første til å bringe til torgs. Denne evnen til bærekraftig nyskapning og omstilling har preget landbruket i Lier opp gjennom årene. Disse egenskapene og denne tradisjonen utgjør en viktig del av Liers identitet, og som vi vil ta vare på og utvikle videre i et langsiktig og helhetlig perspektiv. Visjonen: Grønne Lier for alle innbyggere Visjonen Grønne Lier Kommunestyret vedtok i møte visjonen: Grønne Lier for alle innbyggere. Landlig og livskraftig Visjonen vår er både uttrykk for vårt særpreg i dag og det Liersamfunnet vi vil utvikle videre; som en landlig kommune, nær byen og med en livskraftig befolkning, landbruk og næringsliv. 7

107 Den forplikter oss til blant annet: Det gode liv for alle Vi skaper et godt og mangfoldig sted å bo gjennom samarbeid og engasjement fra kommune, innbyggere, næringsliv og organisasjoner. Vi har trygge og aktive lokalmiljø som er gode for alle uavhengig av ressurser og etnisk opprinnelse. Vi fremmer et sunt liv og tilrettelegger for aktiv bruk av friområder og kulturlandskap. Vi tilrettelegger for nærhet til viktige tjenester. Natur og kultur som ressurs Vi tar vare på naturområder og naturressurser, landskap, biologisk mangfold, kulturmiljøer og kulturminner. Vi har et særlig ansvar for å ta vare på Norges beste matjord. Langsiktig miljøutvikling Vi har en tydelig miljøprofil basert på samarbeid med og krav til innbyggere og næringsliv. Kommunal virksomhet går foran med et godt eksempel (feier for egen dør). Vi arbeider aktivt for redusert miljøbelastning. Vi skal være blant landets mest ansvarlige kommuner på klima- og energitiltak. Vi tilrettelegger for et variert og sterkt næringsliv på egnede områder, og ønsker flere arbeidsplasser som kan redusere utpendling og transportbehov. Vi tar vare på kulturlandskapet og legger vekt på estetikk og helhet i planlegging, utbygging og drift. Vi ønsker at visjonen og forståelsen av den skal eies av kommunens folkevalgte og ansatte, og deles av kommunens innbyggere og andre samfunnsaktører. Det er en forutsetning at visjonen tas aktivt i bruk og at kommende planer, prioriteringer og praktisk arbeid forholder seg til den. 3.2 Menneskene Lier har en ung befolkning. Barn og unge under 18 år har fra 90-tallet utgjort en andel på over 25 % av totalbefolkningen. Av våre nabokommuner har Røyken større andel barn og unge, Nedre Eiker ligger nokså likt, mens øvrige kommuner og Buskerud fylke til dels har vesentlig lavere andel enn Lier. Andelen eldre over 80 år i Lier ligger under 4 %, som er nokså likt med Nedre Eiker og Hole. I Røyken er den på 2,7 %. Det er vesentlig lavere enn Lier, mens øvrige kommuner i fylket til dels har mye høyere andel. Buskerud fylke har en andel på 4,8 %. Kommunen har hatt del i den sterke befolkningsveksten som det sentrale Østlandsområdet har opplevd fra midt på 1900-tallet. Befolkningen har økt fra i 1961 til ved utgangen av Innflyttingen har etter 1990 ligget mellom og personer årlig. I alt har personer flyttet inn i kommunen i samme periode. Innvandring fra utlandet bidrar i stor grad til befolkningsveksten, og i dag må Lier betegnes som Foto: Lier kommune 8

108 Drammensregionen var i 2008 kåret som den mest vellykkede av landets 83 regioner når det gjelder kombinasjonen næringsutvikling og attraktivitet som bosted. Det viser en sammenstilling av Nærings-NM og Attraktivtetsbarometeret for 2008, utført av Telemarkforskning på oppdrag av NHO. Lier har en arbeidsplassdekning på 96,5 %. 60 % av innbyggerne i Lier pendler daglig ut av kommunen til arbeid. 60 % av ansatte i bedrifter i Lier pendler daglig inn til Lier kommune. et multikulturelt samfunn. Årlig innvandring har økt fra 111 i 2001 til 362 i Ved utløpet av 2007 bodde det personer med annen etnisk bakgrunn enn norsk i Lier. Av disse hadde rundt ikke norsk statsborgerskap. 3.3 Arbeidsmarked og næringsliv Lier har et variert næringsliv som i flere år har hevdet seg helt i toppen i ulike nasjonale målinger. Lier har en god næringsutvikling og ble rangert som nr 2 av landets kommuner i 2005 og som nr 4 i Lier har en høy andel av lønnsomme foretak, høy etablererfrekvens og stor næringstetthet. Veksten i antall arbeidsplasser har vært sterk og jevn. Ved utgangen av 2007 var det i alt personer sysselsatt i næringslivet i Lier. På samme tid bodde det arbeidstakere i kommunen, og egendekningen av arbeidsplasser var 96,5 %. De største næringene er varehandel, offentlig forvaltning og annen tjenesteyting, industri- og bergverksvirksomhet, bygge- og anleggsvirksomhet. Jordbruket gir ikke så mange arbeidsplasser, men er en viktig næring der det produseres mat av høy kvalitet til markedet, og som gir grunnlag for mange arbeidsplasser i videreforedling. Til tross for at det er mange arbeidsplasser i Lier, er pendlingen stor personer pendler inn i kommunen og ut. Det er et mål å ha høy arbeidsplassdekning for arbeidstakere som bor i Lier. Dette er sentralt for å redusere transportbehov og miljøbelastning, samtidig som det bidrar positivt til befolkningens livskvalitet og helse. Det betyr at vi må øke kompetansebedriftenes andel av arbeidsmarkedet i Lier. Videre vekst i Liers næringsliv bør komme innen disse kategoriene. Næringsutvikling er et av fem satsingsområder innenfor samarbeidet i Drammensregionen. Villere, våtere, varmere.. (klimautsagn) 9

109 4 TRENDER SOM PÅVIRKER OSS Med en global finanskrise og et klima som endrer seg langt hurtigere enn forskerne hadde forventet, er det påkrevet å være ekstra observant i forhold til de trender som vil påvirke samfunnsutviklingen i planperioden. 4.1 Attraktivitetsutvikling Før så vi på det å utvikle arbeidsplasser som viktigste premiss for å skape gode lokalsamfunn. Nå er det flinke folk som er den begrensede ressursen. De kan velge og vrake i jobber over hele landet, ja faktisk i hele verden. De blir dermed mer kresne i sitt valg av bosted. Det betyr at stedskvaliteter kan være avgjørende for om lokalsamfunn er attraktive og konkurransedyktige. Lokalsamfunn med gode stedskvaliteter tiltrekker seg høyt utdannet arbeidskraft og kreative personer som bidrar til nyskaping og økonomisk vekst. I kommunikasjonen med egne innbyggere og omverdenen er det viktig å finne frem til det unike og det som særpreger kommunen, og bygge omdømmet i tråd med dette. Det gjør at lokalsamfunnet skiller seg ut og lettere oppfattes som interessant og attraktivt. 4.2 Klima og miljø Klimaendringer og global oppvarming har kommet langt hurtigere enn forskerne hadde forventet for bare få år siden, og gir seg kritiske utslag på en rekke områder. Klimatrusselen har satt en global dagsorden som består selv om finanskrisen krever stor oppmerksomhet. Finanskrisen gir redusert aktivitet og en midlertidig nedgang i klimagassutslippene, noe som lett kan bli en sovepute. Situasjonen gir likevel mulighet for en raskere og mer klimavennlig omstilling. Klimaorientert næringsliv får økt konkurransekraft. Flere av krisepakkene har en sterkt grønn profil, blant annet tvinges bilindustrien i USA over til mer miljøvennlige biler. Den nye presidenten fremmer en klimalov og viser at USA har ambisjoner som kan ha stor betydning for resultatene av klimatoppmøtet i København i desember Her skal det etter planen bli enighet om en ny og forpliktende internasjonal klimaavtale som kan avløse Kyotoavtalen. Tap av biologisk mangfold har ikke fått samme oppmerksomhet, men er en like stor trussel mot kommende generasjoners livsgrunnlag som klimaendringene. Det er nesten universell enighet om at vårt samfunn og vår økonomi og livskvalitet er helt avhengig av det biologiske mangfoldet og friske velfungerende økosystemer. Likevel blir plante- og dyrearter borte i et tempo som er minst hundre ganger så høyt som det naturlige. Det Europeiske miljøbyrået konkluderer med at Europa ikke når målet i FN-konvensjonen om biologisk mangfold fra 1993 om å stanse utryddelsen av arter innen Tvert imot har risikoen for utryddelse av arter økt betydelig det siste tiåret. Forurensning, overbeskatning og nedbygging, eller kultivering av leveområder, er viktige årsaker. Internasjonale miljøavtaler er en viktig drivkraft i det globale miljøarbeidet, og Norge spiller ofte en nøkkelrolle i avtaleutformingen. Samtidig gir avtalene oss oppfølgingsforpliktelser med konsekvenser også på lokalt nivå. 10

110 Kommunikasjon er en kritisk suksessfaktor i all samhandling. Tilgangen på informasjon er uendelig. 4.3 Åpen, verdistyrt og samfunnsansvarlig Globaliseringen har gitt oss en verden i forandring. Det har resultert i en rekke nye allmenne krav; kravet til åpenhet og offentlig innsyn, krav om å opptre etisk og samfunnsansvarlig og krav til bedre kontroll og etterlevelse. Det vi gjør må være transparente og tåle omverdenens søkelys. Bedrifter, organisasjoner og deres kunder trenger ledere og en organisasjonskultur basert på verdier som forventes integrert og etterlevd. Konsistens etterlyses sterkere enn før; det må være samsvar mellom det du sier og det du gjør. Det forventes synliggjort gjennom adferd og handlinger. Dette krever nye retningslinjer og systemer for kontroll og håndtering av manglende etterlevelse. Medier, ideelle organisasjoner (NGOer), advokater og offentlige tilsyn er på konstant jakt etter å avdekke feil og dokumentere avvik. Manglende evne til å håndtere dette kan føre til store tap av troverdighet og omdømme. Det fører til en styring av ressursbruken mot kontroll og kriseberedskap, noe som kan gå på bekostning av nyskapning og kreativitet i samfunnet. 4.4 Nye former for samhandling og dialog Nye måter å tenke samhandling og organisere samarbeid på, vil prege arbeidsformen både i det offentlige, det private næringsliv og i frivillige organisasjoner. Vi skal samarbeide der det lønner seg og der vi trenger det for å bli mindre sårbare. Det betyr samarbeid på tvers av geografiske grenser og på tvers av etater og institusjoner. Det gir nye kommunikasjonsutfordringer. Vi får nye målgrupper å kommunisere med, og vi må etablere nye arenaer for å oppnå dialog med våre samarbeidspartnere. En god kommunikasjonsflyt er en kritisk suksessfaktor i all samhandling. Sosiale medier er i sterk framvekst. Hva gir dette av nye muligheter og utfordringer? Vi har i dag langt flere og langt mer effektive kommunikasjonskanaler enn tidligere, og tilgang på informasjon er uendelig. Allikevel er det langt mer krevende å kommunisere med omverdenen. Vi må parallelt ta i bruk flere kommunikasjonskanaler og budskapet tilpasses de ulike kanalene og de enkelte målgruppene for å nå frem. Med internett har vi fått en global kommunikasjonskanal. Mye av kommunikasjonen som tidligere foregikk via post, foregår nå via e-post eller bruk av internett. En kommunikasjonskanal tilgjengelig 24 timer i døgnet, 365 dager i året, setter nye krav til måten vi tilrettelegger vår kommunikasjon med omverdenen på både når det gjelder innhold, struktur og tilgjengelighet. Sosiale medier er i sterk fremvekst og tas i bruk for alt fra meningsutveksling, til indirekte markedsføring og valgkamp. Chatting og nettmøter gir mulighet for umiddelbar tilbakemelding. 11

111 5 FØRINGER FOR PLANARBEIDET Føringer for planarbeidet er gitt gjennom kommunens egne prioriteringer og i statlige pålegg. 5.1 Kommunens politikk Langsiktig arealstrategi I valgt langsiktig arealstrategi har kommunestyret vedtatt at hovedtyngden av bolig- og næringsutviklingen i Lier skal skje på Lierstranda og i Lierbyen gjennom omdisponering og fortetting av eksisterende byggeområder. Tettstedene på Tranby, Lierskogen og i Sylling skal styrkes, og øvrig skolekretser skal ivaretas gjennom boligbygging som er tilstrekkelig for å vedlikeholde befolkningsgrunnlaget. Næringsutviklingen skal i hovedsak skje på Lierstranda og Gullaug, samt ved fortetting i eksisterende næringsområder. Dette forutsettes å gi tilstrekkelig kapasitet for utbygging i de neste 20 år eller mer. Utbyggingsprosjekter, både av bolig og næring, skal fortrinnsvis satse på fornybare energikilder og vannbåren varme, slik at Lier får et mer bærekraftig energiforbruk. Grønne Lier må ha rent vann. Det skal fortsatt satses på avkloakkering av Lierelvas nedbørsfelt og restriksjoner på alle former for utslipp til elva Miljøkrav Ved forrige rullering av kommuneplanen ble det utarbeidet miljøkriterier til kommuneplanleggingen for å sikre en bærekraftig utvikling. Kriteriene har Foto: Terje Løchen fremdeles gyldighet og legges til grunn for arbeidet gjennom hele planprosessen, og konkretiseres i tekstdelen og arealdelen med bestemmelser og retningslinjer. Hovedpunktene i miljøkravene: 1. Utforming og plassering av utbyggingsområder og enkelte byggetiltak skal sikre at grønnstruktur, jordbruksareal, biologiske mangfold og estetiske kvaliteter bevares 2. Redusere veksten i energi- og ressursforbruket 3. Utvikle boligområdene og tettstedene til samfunn med livskvalitet og mulighet for samhandling 4. Redusere forbruk av helse- og miljøskadelige kjemikalier og stoffer 5. Liers utvikling skal vurderes i et regionalt og globalt perspektiv 5.2 Statlige retningslinjer og pålegg Klima og miljø Klimaet blir varmere globalt, og det er bred enighet om at menneskeskapt påvirkning er en viktig årsak. De negative konsekvensene i Norge blir langt mindre enn i andre deler av 12

112 Staten sier at kommunen påvirker 20 25% av nasjonale utslipp. Ny naturmangfoldlov foreslår felles regler for forvaltning av all natur, også utenfor verneområdene. verden. Likevel har vi to viktige utfordringer; å hindre ytterligere temperaturøkninger ved å redusere klimagassutslippene drastisk, og å tilpasse det fysiske samfunnet til de endringene som er i gang. Kommunene forventes å spille en viktig rolle i å få ned klimagassutslippene. Miljøverndepartementets utkast til statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging i kommunene (tilsvarende tidligere rikspolitiske retningslinjer) tydeliggjør kommunenes ansvar. Formålet med disse statlige planretningslinjene er: a) sikre at kommunene går foran i arbeidet med å redusere klimagassutslipp b) sikre en mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunene c) sikre at kommunene bruker alle sine roller og virkemidler i arbeidet med å redusere klimagassutslipp Naturmangfoldloven (Ot.prp. nr 52 ( )) ligger til behandling i Stortinget med regler om bærekraftig bruk og vern av norsk natur. For første gang foreslås felles regler for forvaltning av all natur, også utenfor verneområdene. Loven gir nye muligheter til å ta vare på truede arter og naturtyper, samt å ta bedre grep om de fremmede skadelige artene. Loven bidrar også til en klarere prioritering av hva det er viktigst å ta vare på og hva som er mindre viktig. Det blir krav om handlingsplaner og kunnskapsbasert forvaltning. Slik forvaltning vil skje gjennom en kombinasjon av naturmangfoldloven, plan- og bygningsloven og sektorlover. Kommunene vil få en sentral rolle i dette Fra reparasjon til forebygging folkehelseaspektet Stortingsmelding nr. 16 ( ) Resept for et sunnere Norge retter søkelyset mot den store helsepolitikken; forebygge mer for å reparere mindre. Offentlige helse- og omsorgstilbud har i hovedsak bestått av å behandle helseproblemer og yte pleie til pleietrengende. Det som skjer fort og er akutt, har fått oppmerksomhet og prioritet i helsetjenesten. Nå rettes oppmerksomheten mot forholdet mellom behandling og forebygging. Forebyggende tiltak vil øke livskvaliteten for mange og bidra til å begrense utgiftene til flere av velferdsordningene. I Finansdepartementets Perspektivmelding 2009 er det satt opp en 10-punkts strategi for å møte de langsiktige utfordringene; å vri ressursinnsatsen fra reparasjon til forebygging er punkt 10 i denne strategien. 13

113 I økende grad satser man nå på langsiktig forebyggende helsearbeid blant annet for å sette personer med ulike pleiebehov i stand til å klare seg selv i eget hjem lenger enn tidligere. Dette følger av en erkjennelse av at god helse og selvhjulpenhet er goder som bidrar til økt livskvalitet for den enkelte, og er nødvendig for å møte framtidens helseutfordringer. Forebygging krever innsats på flere arenaer, også utenfor helsetjenesten. Helse- og omsorgsdepartementet legger fram Samhandlingsreformen som Stortingsmelding i juni Denne reformen går mer og mer i retning av en kommunehelsetjenestereform med fokus på en helhetlig og sammenhengende tjeneste. Dette vil få konsekvenser for kommunens tjenester Rikspolitiske retningslinjer (RPR) Regjeringens politikk i ulike plansammenhenger blir uttrykt gjennom rikspolitiske retningslinjer som gir føringer for kommunenes planarbeid på alle nivåer. Noen som er særlig viktige i kommuneplansammenheng er: RPR for samordning av areal- og transportplanleggingen RPR for barns rettigheter i planleggingen RPR for planlegging i strandsonen langs Oslofjorden RPR for Oslomarka (avløses av ny markalov i løpet av året) RPR for etablering av kjøpesentre (samt Fylkesdelplan for senterstruktur og kjøpesentre, som er utarbeidet med utgangspunkt i retningslinjen) Styrket jordvern Da regjeringen Stoltenberg tiltrådte, sendte den et brev til alle landets kommuner. I brevet klargjorde regjeringen at den hadde satt som mål at omdisponeringen av dyrket mark skulle være halvert innen 2010 i forhold til 2006-nivået. Det forplikter kommunene, ikke minst Lier som har noe av landets beste matjord. 14

114 Grønne Lier for alle innbyggere. Hvilke utfordringer gir det for: Stedet, menneskene og næringslivet? 6 SAMFUNNSDELEN Samfunnsdelen består av de tre hovedkapitlene Grønne Lier for alle innbyggere stedet, Menneskene og Næringslivet. Kapitlet Grønne Lier for alle innbyggere stedet beskriver de hovedutfordringene Lier står overfor. Det gjør kort rede utviklingen vi ønsker for Lier, og setter mål for arealbruken, stedsutviklingen, ivaretakelsen av miljøet, og energibruken i planperioden. Kapitlet Mennesket beskriver utfordringene vi ser for de som bor her i en tid hvor samfunnet er i stadig endring. Det beskriver kort hvordan vi vil ha det, og hvordan vi mener vi skal møte utfordringene knyttet til folkehelse, krav om kompetanse, deltakelse i samfunnsliv og demokratiske prosesser. Kapitlet Næringslivet beskriver utfordringene med å skape et næringsliv som er tilpasset oss som bor i Lier, sikre næringslivet utviklingsmuligheter og ivareta Liers landbruk som en viktig del av næringslivet også fremover. Det beskriver kort den utviklingen vi ønsker, og setter mål for planperioden. 6.1 Grønne Lier for alle innbyggere stedet Selv om Grønne Lier er et velkjent og innarbeidet begrep for de fleste liungene, finnes det mange ulike fortolkninger av visjonen. Utfordring: Skal visjonen Grønne Lier ha betydning som identitetsskaper og veiviser, er det avgjørende at det grønne gis et tydeligere innhold og betydning enn i dag. Grønne Lier revitaliseres. Lier skal være en foregangskommune og profilert miljøkommune. Lier - et framtidig lavutslippssamfunn Lier har de siste 10 årene vært en foregangskommune og profilert miljøkommune. Stadig nye klima- og miljøutfordringer har ført til at flere og nye aktører og kommuner tar grep for å markere sitt miljøengasjement. Skal Grønne Lier opprettholde og styrke sin posisjon, må profilen revitalisere. Det grønne må gis et tydeligere innhold. Vi må utvikle oss fra et fossilbasert forbrukssamfunn til økologisk balansert lavutslippssamfunn. Det vil forsterke den allerede grønne profilen til Lier; landbrukskommunen og den landlige, grønne dalen med flotte tur- og rekreasjonsområder. Skal Lier ta en slik posisjon, må kommunen ta de rette valgene og prioritere grønne kvaliteter og bærekraft. Den grønne profilen må forankres og gjennomsyre både lokalsamfunnet og virksomheten Lier kommune. Med de trender og føringer 15

115 klima- og miljø har for fremtiden, kan en slik satsing på sikt gi Lier store fordeler, og bygge ytterligere stolthet og attraktivitet rundt Grønne Lier. Utfordring: Velger Lier å satse på å bli lavutslippssamfunn for å forsterke den grønne profilen, vil det kunne kreve store investeringer i en startfase. På sikt kan investeringene gi gode avkastninger, både for klimaet, miljøet og for Lier. Det å være tidlig ut, kan dessuten gi fordeler i form av ulike støtteordninger Tettsted Liers tettsteder ligger spredt mellom landbruksarealene i dalen. De fleste er nokså små og har dårlig tilbud av service og fritidsaktiviteter. Det er et problem, ettersom tettstedene forutsettes å skulle danne kjerner for servicetilbudet. Fordi arealene i tettstedene er delt på mange eiere, er det vanskelig å få utnyttet de tomtereservene som faktisk ligger der. Utfordring: Fortette og utvikle tettstedene i forståelse og samarbeid med grunneiere, beboere og næringslivet. Utfordring: Videreutvikle Lierbyen som kommunesentrum, blant annet ved å bygge kulturhus. mot Oslo og i noen grad Drammen Nærmiljø Liers nærmiljø er ikke ensartet. Langs hovedfartsårene er det de siste årene etablert nye nærmiljø med bypreg. Mindre sentralt ligger nærmiljø preget av lang utvikling og et landlig miljø. Den videre utviklingen i lokalsamfunnene vil bli påvirket av hvor mye og hvor fort Lier vokser. Blant nye liunger vil mange ha sin arbeidsplass og sitt nettverk utenfor kommunen, og deres tilhørighet vil være vendt Utfordring: Videreutvikle dagens engasjement og innsats ut fra det enkelte nærmiljøets særpreg, slik at alle gis mulighet til aktivitet og føler trygghet i nærmiljøet. Et typisk trekk i vår tid er at nærbutikkene stenges og postkontorer legges ned og bensinstasjoner og banker automatiseres. I en slik utvikling er det viktig å etablere nye møtesteder. I en verden der man lettere kan komme i kontakt med likesinnede over internett enn med folk i nabolaget, blir det en utfordring å engasjere befolkningen i nærmiljøet. Utfordring: Bevare og skape møteplasser og engasjement tilpasset nye livsformer og behov. Frykten for vold og annen kriminalitet er mer utbredt enn hva den reelle forekomsten skulle tilsi. Det er derfor like viktig å legge til rette for trygghet som å bekjempe kriminalitet. 16

116 Sosiale nettverk og trygge fysiske miljø Både det sosiale og fysiske miljøet må gi følelse av trygghet. I noen nærmiljøer kan enkelte grupper virke dominerende og truende. Ensidig fokusering på en gruppe som problemgruppe kan føre til utstøting av denne gruppa, og nye problemer både for dem selv og omgivelsene de ferdes i. Utfordring: Legge til rette for sosiale nettverk på tvers av alder, etnisk bakgrunn og interesser, uformell sosial kontroll, og utvikle fysiske miljø som gir mulighet for samhandling og trygghet. God forbindelse til skog og mark Lokalsamfunnene i Lier har god forbindelse til skog og mark. Det er akseptabel avstand til rekreasjonsområder av høy kvalitet, og områder hvor barn kan leke. Noen steder vil det være konflikt mellom dyrket mark og tilgjengelighet til rekreasjonsområder. Dette gjelder særlig tilgjengeligheten til deler av Lierelva, andre elver og /bekker og deler av grønnstrukturen i kulturlandskapet i dalbunnen. Dette må aksepteres i et aktivt jordbruksområde som Lier. I Ytre Lier er adkomstmulighetene til deler av strandområdene blitt avskåret på grunn av vei-, jernbane- og havneutbygging. Utfordring: Bevare og skape rekreasjonsområder og -anlegg som knytter alle aldersgrupper til nærmiljøet. Bedre allmennhetens adkomstmuligheter til strandområdene. Vekst og vern er en stadig utfordring Vekst og vern i Grønne Lier Alle vil ha en bit av Lier. På grunn av sentral beliggenhet på Østlandet og gode transportmuligheter er kommunen svært attraktiv for næringsutvikling. Beliggenheten gjør den også attraktiv for familier som ønsker å bosette seg her, med gode jobbmuligheter, kommunikasjoner, og et variert kulturtilbud innenfor korte avstander. Lier har valgt Grønne Lier for alle innbyggere som sin visjon. Vi har Norges beste matjord og et markedsrettet og sterkt landbruksmiljø. Disse kvalitetene skal opprettholdes det er førsteprioritet i arealdisponeringen. Hele Lierbygda har store natur- og kulturkvaliteter som vi ønsker å ivareta, til beste for befolkningen. Det er stor etterspørsel etter arealer til næringsutvikling, ikke minst fordi Lier er stedet der veier møtes. E18, RV 23 Oslofjordforbindelsen, jernbane og havn gir press på arealene, men kommunen har få større arealer som egner seg for næringsvirksomhet. Etterspørselen etter boliger er stor i hele hovedstadsregionen, også i Lier. Spesielt er det stor etterspørsel etter eneboligtomter. Infrastrukturen i eneboligområder tar 17

117 forholdsvis stor plass og fører, sammen med selve eneboligtomtene, til at arealforbruket til eneboliger blir vesentlig høyere enn ved andre utbyggingsformer. Lier har knapphet på arealer til utbygging. Dalføret består av dyrket mark av beste bonitet, og marka på begge sider av dalen er produktive skogsområder med sterke friluftsinteresser. Vestmarka og Kjekstadmarka er vernet mot utbygging. De arealer som blir igjen som mulige nye byggeområder er liene mellom dyrket mark og marka. De er bratte og eksponerte, og de er dyre å bygge ut. Dette begrenser kommunens muligheter til å velge nye utbyggingsmønstre. Utfordring: Utvikle Lierstranda til et godt sted å bo og et godt sted for fremtidens næringsutvikling i Lier. Utfordring: Hvordan skal vi utvikle Grønne Lier i presset mellom vekst og vern. Utfordring: Velge utbyggingsmønster når hensynet til markagrensen, dyrket mark, verneområder og friluftsinteresser skal ivaretas. Utfordring: Legge boligområdene nær skole, fritidstilbud og offentlige kommunikasjoner. Utfordring: Ivareta behovene de svakere stilte gruppene i kommunens har for gode boliger, kultur og fritidsaktiviteter. Flere av Liers bedrifter er i ekspansjon og etterspør arealer til utvidelse. Det er det ikke alltid lett å finne siden mange bedrifter ligger inneklemt i jordbruksarealer eller annen bebyggelse. Det vil i lang tid vil være nok boligarealer, men knapphet på næringsarealer. Utfordring: Finne areal som opprettholder næringslivets vekstmuligheter, og plassere rett bedrift på rett sted Et bærekraftig samfunn klima og miljø Utviklingen av Liersamfunnet går ikke i bærekraftig retning. Livsstilen vår medfører høyt og økende forbruk av varer og energi. Det gir stort ressursuttak, store avfallsmengder og høye utslipp til luft, jord og vann. Livsstilen medfører også inaktivitet og helseproblemer som fedme, aldersdiabetes og andre livsstilsykdommer i en spiral der faktorene både utløser og følger av hverandre. Velstand, økonomisk vekst og individets frihet er kvaliteter vi holder høyt, men som samtidig representerer en del av kjernen i miljøutfordringene. Bærekraftsbegrepet er også knyttet til bevaring av stedegen kulturhistorie og byggeskikk i form av kulturminner og kulturmiljøer. Det har betydning for tilhørighet og stedsidentitet, og for lokalbefolkningens engasjement og medvirkning i arbeidet med å bevare og videreutvikle 18

118 Reduksjon i miljøbelastningene krever vilje og handlekraft både hos myndigheter og enkeltindivider 70 % av de lokale klimagassutslippene kommer fra mobile kilder. gode lokalmiljøer. Gode lokalmiljøer med godt utformet fysisk miljø har betydning for utvikling av aktive og gode lokalsamfunn, som igjen virker forebyggende for utvikling av sosiale problemer og sykdom. Noen har stor tro på at teknologisk utvikling vil gjøre det mulig med fortsatt vekst, mens andre mener at vi er på overtid med å sette i verk tiltak for å redusere miljøbelastningene. Det er ikke teknologiske begrensninger som hindrer oss i å gjøre de nødvendige grep overfor klima- og miljøutfordringene. Begrensningen er vilje og handlekraft hos både myndigheter og enkeltindivider. Utfordring: De valg vi må gjøre for å sikre Lier mer bærekraftig utvikling kan føre til politiske og sosiale konflikter. Lier har gjennom et tiår vært en profilert miljøkommune og foregangskommune, basert på deltakelse i ulike pilotprosjekter, vedtak av høye ambisjoner og gode tiltak. Vi kan vise gode resultater på mange områder innenfor temaet bærekraftig utvikling. Miljøutfordringene har ikke blitt mindre. Nye aktører og kommuner tar nye grep. Å være miljøkommune innebærer å ligge i tet. Utfordring: Hvordan skal vi klare å være foregangskommunen som tør å ta de riktige valgene og prioritere grønne kvaliteter og bærekraft, og som viser i praksis at det går å dreie utviklingen i riktig retning og i nødvendig grad? Utfordring: Å omsette i praktisk handling (både i Liersamfunnet og i kommunal virksomhet) det ansvaret vi ønsker å ta for det globale og lokale miljøet. De menneskeskapte klimagassutslippene kommer i hovedsak fra forbrenning av fossilt brensel, enten til energiproduksjon, oppvarming, transport eller prosessformål. Utslipp fra landbruk og avfallsdeponier kommer i tillegg. Energiproduksjon og energibruk er det helt sentrale elementet i klimaproblematikken. Forhold rundt økonomi, ressursknapphet og forsyningssikkerhet forsterker betydningen av en aktiv holdning på energiområdet. 90% av Liers globale klimagassutslipp skjer utenfor kommunegrensen. Forbruk og virksomhet blant innbyggere og næringsliv i Lier forårsaker i stor grad utslipp utenfor kommunens grenser. De direkte utslippene fra transport, energibruk og produksjon innenfor kommunens grenser utgjør kun ca 10 % av de 19

119 samlede globale utslippene. De store indirekte utslippene styrker betydningen av lokal energibruk og generelt forbruk. Tiltak for å redusere klimagassutslippene og dreie energisystemet i mer bærekraftig retning må rettes både mot eksisterende utslippskilder og infrastruktur, og ikke minst mot å forhindre at det etableres nye utslipp, nytt energiforbruk og mindre ønskelige energiløsninger. Det er der kommunen har størst innflytelse. Utfordring: Utvikle oss fra fossilbasert forbrukssamfunn til økologisk balansert lavutslippssamfunn. Lier vil vektlegge at det treffes langsiktige, miljøriktige valg, og prioritere tiltak som har mest mulig varige effekter og størst mulig ringvirkninger. Dette kan ha konsekvens for oppfatningen av hvilken frihet innbyggere og næringsliv skal ha. Vi har vanskelig for å ta innover oss at dagens handlinger, hver for seg og i sum, vil ha vesentlig betydning for livsgrunnlag og livskvalitet for kommende generasjoner. Samfunnsplanleggingen har et langsiktig perspektiv. Vi skal både ta vare på vår historie via kulturminner og kulturlandskap, og vi skal skape nytt og åpne for en utvikling som gjør at fremtidens innbyggere med stolthet kan se tilbake på det som skjedde i Lier i første del av dette århundret. Dette stiller krav til at vi tar reflekterte, helhetlige planhensyn og vurderer endringer og utbygginger både i et historisk og et estetisk, miljømessig perspektiv. Utfordring: Balansere vern og utvikling i forhold til kulturmiljøer og kulturminner etter grundige vurderinger av hvilke områder og enkeltminner som er særlig verdifulle. Utfordring: Sikre ivaretakelse av estetikk og miljøhensyn i utbyggingssaker og drift via bruk av en sjekkliste for miljø og estetikk. Sjekklisten legger vekt på de langsiktige effektene, helhet og sammenheng som grunnlag for de gode valgene Transport Sterk økonomisk vekst og sterk privatøkonomi fører til økende transportbehov i samfunnet, også i Lier. Biltrafikken er økende, mens kollektivtrafikkens andel blir redusert. Drammensregionen er et unntak hvor kollektivtrafikken så vidt har holdt stand. Utfordring: Følge opp intensjonene i rikspolitiske retningslinjer for samordnet arealog transportplanlegging i Lier. Dersom ikke veksten i biltrafikken reduseres eller flater ut, vil det bli behov for omfattende veibygging inkludert gang- og sykkelstier i hele Lier i et års-perspektiv. Imidlertid er det visse behov i transportsystemet som bør fylles så raskt som mulig, både med hensyn til framkommelighet, miljø, helse og trafikksikkerhet. 20

120 Utfordring. Få støyskjermet E18 og hovedveiene i ytre Lier samt redusere barriereeffekten fra eksisterende transportsystemer. Utfordring: Øke andelen av kollektivbruk, gange og sykling i persontrafikken. Støy fra E18 og øvrige hovedveier i ytre Lier er det største helseproblemet i Lier. Veksten i biltrafikken har vært formidabel de siste årene og synes ikke å avta. Eksos og støv fra biltrafikken er både et lokalt og et globalt miljøproblem. Tidvis er luftforurensningen i deler av ytre Lier høyere enn angitte grenseverdier. Veier, jernbane og havnevirksomhet er ofte barrierer for både folk og dyr. Etablering av transportsystemene medfører arealforbruk ofte på bekostning av biologisk mangfold og dyrka mark. Liers grønne profil skal ivaretas ved at dyrket og dyrkbar mark skjermes mot nedbygging, og jordbrukets kulturlandskap bevares. Utfordring: Få støyskjermet E18 og hovedveiene i ytre Lier, samt redusere barriere-effekten fra eksisterende transportsystemer. Større vekt på miljøhensyn ved planlegging og etablering av nye transportsystemer. 6.2 Mål for stedet Grønne Lier i planperioden Bevare Lier skal være en grønn dal med klare grenser mellom tettbebygde sentrumsområder og landlige omgivelser. Liers grønne profil skal ivaretas ved at dyrket og dyrkbar mark skjermes mot nedbygging, og jordbrukets kulturlandskap bevares. Lierstranda blir fjordby. Dette innebærer: Miljøopprydding, fremtidsrettet kollektivsystem og annen infrastruktur og bygging etter lavutslippsstandard De markerte grøntdragene i Lier skal bevares, særlig: - mellom Nøste, Stoppen, Lierstranda og Kjellstadområdet - mellom Kjellstadområdet og Lierbyen - mellom Lierbyen og Tranby - mellom Tranby og Lierskogen - langs grensen med Asker - dalbunnen på østsiden av Ringeriksveien, mellom RV 23 og Lier sykehus - viltkorridoren på Gjellebekk skal reguleres Vi skal på en aktiv måte ivareta vårt ansvar for å beskytte det biologiske mangfoldet og økosystemene mot forurensning, overbeskatning, nedbygging og kultivering. Utvikle Lierstranda-utviklingen skal gjennomføres som et høyt profilert miljøprosjekt som ivaretar tre forhold; miljøopprydding, utvikling av et fremtidsrettet kollektivsystem og annen infrastruktur, og bygging av lavutslippsbyen, en allsidig fjordby som er forut for sin tid. 21

121 Kommunesenteret Lierbyen skal styrkes ved bygging av kulturhus. Nye utbyggingsområder skal lokaliseres nær kollektivårer og gang- og sykkelveier, skole og fritidstilbud. Lier kommune skal legge til rette for sykling som et reelt alternativ til bilbruk, blant annet fullføre utbyggingen av et hovednett av gang- og sykkelveier. Lier kommune skal arbeide for økt trafikksikkerhet og trygge skoleveier for alle barn i Lier. Strandarealene langs Drammensfjorden skal gjøres tilgjengelig for allmennheten. Utbyggingsområder skal ha en god grønnstruktur og korridorer til utmark og rekreasjonsområder. Lier skal ha trygge og aktive nærmiljø som inspirerer til samhold og samhandling på tvers av alder, etnisk tilhørighet og interesser. I nye boligfelt skal lekeplasser, grøntområder og fellesareal være ferdigstilt når første bolig tas i bruk. Bærekraft Arealplanleggingen skal legge til rette for redusert transport, energibruk og forurensende utslipp til luft og vann. All utbygging skal skje på en bærekraftig måte. All arealplanlegging og utbygging skal ivareta hensyn til et godt vannmiljø. Nye næringsbygg og boliger skal tilknyttes offentlig avløpsnett, og eksisterende utslipp skal kartlegges og utbedres i samsvar med forurensningsforskriftens krav. Lier skal bli et lavenergi- og lavutslippssamfunn. Vi skal utnytte vårt lokale handlingsrom og ta vår del av ansvaret for å begrense den globale oppvarmingen. Vi skal redusere vesentlig både de direkte klimagassutslippene i Lier og de øvrige globale utslipp som alle forårsakes av forbruk og virksomhet blant innbyggere og næringsliv. Ny utbygging skal gi lavest mulig økning i klimagassutslipp og energibehov. Liers attraktivitet skal utnyttes i miljøets tjeneste. Kommunal virksomhet skal gå foran. Halvparten av ny utbygging og rehabilitering skal ha passivhusstandard, og resten skal være lavenergi. Vi skal bidra til omlegging av det lokale energisystemet til økt fleksibilitet, redusert avhengighet og økt frigjøring av elektrisitet, og økt bruk av nye fornybare energikilder som bioenergi, solenergi og varmepumpeteknologi (for utnyttelse av bl.a. grunnvarme og fjordvarme). Kommuneorganisasjonens evne til å gjøre Lier til en foregangskommune på klima og miljø skal styrkes. Energi- og klimaplan og andre temaplaner fastlegger mer detaljerte målsettinger og tiltak. Forvaltning av Lier kommunes eiendommer skal vurderes på nytt i lys av den strategiske betydning de har i en offensiv utviklings- og miljøpolitikk. 22

122 Folkehelse er overskudd av livsglede og energi i forhold til hverdagens krav. Figuren viser sammenhengen mellom individets ansvar for egen helse og samfunnets ansvar for å legge forholdene til rette. Samfunnet skal legge forholdene til rette slik at bakken ikke blir for bratt. (Petter F. Hjort) Det er enkelt å starte med kroppen, og det skal ikke så mye til for å kjenne at det virker (Hippokrates, 400 år f.kr) Nærhet til grøntarealer reduserer stressnivå Gapet mellom de som får det til og de som mislykkes øker. 6.3 Menneskene De menneskene som bor i Lier er en like sammensatt samling individer som det vi finner i landet. Her bor det unge og gamle, friske og mindre friske, fattige og rike, etniske norske og innvandrere fra alle verdenshjørner. Alle har sine ønsker, alle har sine behov og noen trenger hjelp til å oppfylle dem. Kommunens rolle er å forvalte lover og regler, legge til rette for gode og trygge omgivelser og yte tjenester til de som trenger det Folkehelsa Følgende utsagn kan være et utgangspunkt for å tenke folkehelse i kommuneplanen. Forebyggende arbeid er i alt vesentlig politikk, og all politikk er i virkeligheten helsepolitikk, fordi alle beslutninger berører helsen, enten det dreier seg om bolig, sysselsetting, samferdsel, økonomi eller undervisning (Peter F. Hjort). Hovedmålet med folkehelsearbeidet er flere leveår med god helse i befolkningen som helhet, og reduserte helseforskjeller mellom sosiale lag, etniske grupper og kjønn. Lier har alle forutsetninger for å kalle seg en helsefremmende kommune om vi legger til grunn kommunens visjon, beliggenhet og muligheter, satsing på skole, kulturtilbud, samt idrett og friluftsliv som grunnlag for rekreasjon og opplevelse. Utfordringer: Utvikle og forankre et tverrsektorielt folkehelsearbeid i kommunen. Utvikle et Liersamfunn som legger til rette for positive helsevalg og sunn livsstil. Redusere sosial ulikheter i befolkningens helse gjennom å igangsette nye og videreutvikle eksisterende lavterskeltiltak for befolkningsgrupper. Utfordring: Ivareta en bevisst areal- og transportplanlegging som gir redusert miljøbelastning og redusert motorisert transportbehov. Øke hverdagsaktiviteten og bedre befolkningens helse gjennom å anlegge flere gang- og sykkelveier og stimulere til økt bruk av de eksisterende. Lier kommune ligger godt an på levekårsindeksen, og det tilsier at liungene gjennomsnittlig har det bra materielt, sosialt og helsemessig. Sett i et folkehelseperspektiv er sosiale ulikheter et problem også i Lier. Sosial ulikhet i helse betyr at menneskers livssjanser i dobbelt forstand er redusert og 23

123 innebærer et brudd med prinsippet om sjanselikhet. Dårlig helse forhindrer et aktivt, skapende og produktivt, sosialt deltagende liv. Utfordring: Som i landet for øvrig er god helse ulikt fordelt mellom sosiale grupper i befolkningen i Lier. Kommunen har en forholdsvis stor gruppe innvandrere og flyktninger som skal ivaretas og integreres. Forskning og sammenligningstall viser blant annet at denne gruppen har store helseutfordringer som kommunen må ivareta. I et folkehelseperspektiv er utjevning av sosiale ulikheter i befolkningens helse et satsingsområde Sosiale utfordringer; flere eldre og flere innvandrere De fleste i Lier har det bra materielt, sosialt og helsemessig, men noen sliter, ofte med sammensatte problemer knyttet til sosiale forhold, fysisk og psykisk helse, skole, arbeid og økonomisk trygghet. Lier ligger helt i toppen i fylket når det gjelder gjennomsnittlig inntekt og formue. Det er imidlertid stort sprik mellom de høyeste og laveste inntektene, og det kan også påvises noen geografiske forskjeller. Arbeidsledigheten er lav, men for den som blir rammet er det alvorlig. Det kan føre til at både personen og familien også får andre problemer av sosial eller helsemessig karakter. Det er en klar sammenheng mellom individuelle problemer og manglende tilknytning eller deltakelse i lokalsamfunnet, selv om manglende deltakelse ikke nødvendigvis fører til problemer. Utfordring: Hvordan motvirke at noen sakker lenger akterut og ikke får blitt med på utviklingen mot bedre utdannelse, inntekt og helse. Utfordring: Lier kommune skal bidra med bolig for innbyggere som trenger bistand på boligmarkedet. Dette for å utjevne forskjeller mellom de høyest og lavest lønnede og bidra til at rusmisbrukere får en god rehabiliteringsfase og en trygg tilværelse. Barnevernstjenesten har opplevd en økning i antall saker og en økning i kompleksitet i sakene de siste ti årene. En sammensatt problematikk hos foreldre ofte kombinert med rus og psykiatri er økende. De sosiale forskjellene øker. Barnevernet har også hatt en økning i antall saker av skulk i skolen. Det er et økende behov for fritidstilbud til denne gruppen og et generelt behov for forebyggende arbeid og tidlig innsats. Utfordring: Klare å gi et godt og tilbud til alle barn, også i familier som sliter. Foto: Microsoft Andelen av eldre i befolkningen vil også øke i Lier. Det å bli gammel betyr ikke at man må få det dårlig, men de fleste opplever et tidspunkt hvor de trenger hjelp for å klare hverdagen, og mange får behov for plass i institusjon. I tilflytterkommunen Lier bor det mange som ikke har familienettverk rundt seg. De kan komme til å lide under ensomhet og sosial avsondrethet når det tynnes i nettverkene av venner og bekjente, og når bevegelsesmulighetene begrenses. Mange eldre har store boliger og hager som etter hvert blir en byrde å ta vare på. De vil trenge mer tilpassede boliger, og helst uten å måtte flytte for langt. 24

124 Utfordring: Hvordan skal vi klare å sikre våre eldre utfoldelsesmuligheter og et godt og aktivt liv. Hvordan skal vi legge til rette for tilpassede boligtyper for alle livets faser i Liers ulike lokalmiljøer. Innvandringen til Lier har økt de senere årene og vi har nå mer enn 10 % av befolkningen med annen etnisk bakgrunn enn norsk. Mange har kommet hit for å bosette seg og etablerer seg godt. Det er likevel en tendens til at de som har en bakgrunn som er svært ulik vår, får de dårligste jobbene og dermed dårligere økonomi, boforhold og helse. Andre kommer som asylsøkere og flyktninger. De forsøker å komme seg bort fra områder med ufred eller ødelagt livsgrunnlag, og har ofte som utgangspunkt at de tenker å bli bare til forholdene på hjemstedet har bedret seg og det blir mulig å dra tilbake. Dette midlertidige, i tillegg til store ulikheter i kultur, gjør at de ofte ikke finner seg til rette i det norske samfunnet. Utfordring: Hvordan kan vi unngå at innvandrere fra land utenfor Europa blir en ny underklasse som får dårligere sjanser enn resten av samfunnet til å skaffe seg et sikkert utkomme, gode boforhold og god helse. Utfordring: Lier kommune vil styrke sitt fokus på utfordringer knyttet til ulike gruppers kvinnesyn. Ulik bakgrunn får ikke rettferdiggjøre mindre grad av frihet og likeverd for noen kvinner i Lier. Informasjon og andre aktive tiltak for å gi alle Lierkvinner de samme rettigheter og muligheter skal videreføres og videreutvikles. En gruppe som har vokst seg stor de siste årene er arbeidsinnvandrere fra europeiske land. Noen av dem har slått seg ned og hentet familien hit. De finner seg til rette uten store vansker og er selvhjulpne fra første dag. Andre kommer på korttidskontrakter for å arbeide her noen måneder for så å dra hjem igjen. De siste årene har det blitt avdekket flere tilfeller der arbeidsinnvandrerne er blitt grovt utnyttet av mellommenn, og har hatt uverdige boforhold. Et annet forhold som har fått oppmerksomhet, er faren for at underbetalte arbeidsinnvandrere fra Østeuropeiske land fortrenger landets egne innbyggere fra arbeidsmarkedet. Utfordring: Med et helt åpent arbeidsmarked i EØS-området vil det bli en utfordring for det norske samfunnet å sikre at arbeidsinnvandrere får akseptable lønns- og boforhold Frivillig arbeid deltakelse i samfunnslivet Det har lenge vært en tendens til mindre deltakelse i foreningslivet og i politisk virksomhet. Valgdeltakelsen har gått ned og lå i overkant av 60 % ved siste kommunevalg. I det skiller ikke Lier seg vesentlig fra andre kommuner i regionen. Færre deltar på folkemøter og har meninger i saker av generell karakter. I saker som har konsekvens for nærmiljøet der man bor, eller angår skole og andre tjenestetilbud, er engasjementet sterkt. Mange engasjerer seg i frivillig arbeid, og organisasjonstilbudet i Lier har fortsatt stor bredde. Vi har ikke oppdaterte tall for alle foreninger, men ser at antall medlemskap for barn og unge faktisk har økt noe de senere årene. Veksten er innenfor idretten, mens antall korps og tilhørende medlemskap har gått betydelig ned. Samtidig har det blitt større bredde av kulturorganisasjoner. Lier har godt tilbud av idrettsanlegg, og vi tror at dette sammen med solid arbeid fra idrettslagene kan være årsak til økningen. 25

125 Deltakelse i foreningslivet varierer med hvilken fase man er i livet. Foreldre deltar i idrettslaget eller skolekorpset så lenge hensynet til barna tilsier det. Mange fortsetter også senere, men ungdom og voksne kjøper i stadig større grad trim på treningssenter og underholdning i markedet. De senere årene har det i Lier som i landet for øvrig vokst fram flere interesse- og likemannsorganisasjoner innenfor helseområdet. Flere engasjerer seg også som enkeltfrivillige i ulike sammenhenger, delvis via frivilligsentralene som vi i Lier har to av en generell, kommunal sentral (Lier Frivilligsentral), og en knyttet til Lier Bygdetun spesielt. Det frivillige engasjementet bidrar til at Lier blir et godt sted å bo. Gjennom dette sikres viktige og levende kultur- og fritidstilbud, og her etableres og bygges møteplasser og sosialt felleskap som igjen gir trygghet, tilhørighet og grunnlag for engasjement og identitet. Lier kommune ønsker å gjøre det enkelt å være frivillig i Lier ved å stille anlegg til disposisjon, gjennom tilskuddsordninger og gjennom tilrettelegging og samarbeid forøvrig. Dette er nødvendig for å opprettholde og utvikle engasjementet. Tilrettelegging og samarbeid tar imidlertid mye tid og krever respekt og samhandlingskompetanse. Forpliktende samhandling gjennom avtaler vil kunne styrke samarbeidet og det totale tilbudet i kommunen Utfordring: Hvordan skal vi klare å opprettholde og helst øke deltakelsen i valg og andre demokratiske prosesser, og på den måten sikre forankring og legitimitet til de beslutninger som blir fattet. Utfordring: Hvordan skal vi klare å opprettholde mangfoldet og deltakelsen i foreningslivet slik at det også i fremtiden blir en god arena for sosialt samvær og kulturopplevelser for innbyggere i alle aldre. Utfordring: Sikre nødvendig og riktig samhandlingskompetanse og ressurser i kommunen Kompetanse og omstillingsevne Utdanning og evne til omstilling blir stadig viktigere for å kunne hevde seg på arbeidsmarkedet. Lier har en velutdannet befolkning sammenlignet med flere av våre nabokommuner, men selv om vi scorer bedre enn landsgjennomsnittet, ligger vi langt bak naboen Asker. Forklaringen på dette ligger nok i at Oslo, Asker og Bærum har en svært høy andel av arbeidsplasser der det er krav om høyere utdanning. Derfor har mange høyt utdannede etablert seg der. Lier er også påvirket av dette, og mange hos oss pendler til slike arbeidsplasser, men effekten blir ikke like sterk hos oss. Utfordring: Hvordan skal vi klare å opprettholde vår stilling som en attraktiv kommune for høyt utdannede og kompetente familier å bosette seg i. Utfordring: Hvordan skal vi få etablert flere konkurransedyktige arbeidsplasser for de av våre innbyggere med høyere utdanning slik at de finner det attraktivt å arbeide i egen kommune fremfor å pendle ut. I Lier, som i landet for øvrig, har det de siste årene vært nedgang i andelen av ungdomskullene som fullfører videregående skole. Om det er en trend som vil vedvare kan vi ikke si, men det gir grunn til bekymring. 26

126 Utfordring: Å motvirke og snu trenden til at et økende antall ungdommer velger ikke å fullføre videregående skole. Interessen for hestehold i stor og liten skala øker. Jordsmonn og klima gir Lier et landbruk av nasjonal betydning. Færre og større driftsenheter. 6.4 Ønsket utvikling for de som bor i Lier- slik vil vi ha det! Lier skal være en god og helsefremmende bostedskommune for alle våre innbyggere. Lier skal være et trygt sted å bo der ingen skal måtte leve i frykt for kriminelle handlinger eller naturkatastrofer. Kommunen skal by på godt tilbud av kultur-, idretts- og andre fritidsaktiviteter for alle grupper av mennesker i kommunen, uavhengig av livsfase, økonomi eller sosial tilhørighet. Nye liunger skal få informasjon og kunnskap om Lier og sitt nærmiljø. 6.5 Næringsliv Landbruksmiljøet i Lier er preget av utvikling og endring. Lier kommune har lagt vekt på forutsigbarhet og tydelighet i sin kontakt med landbruket og det øvrige næringslivet. Kommunen har bidratt til utvikling gjennom å sikre næringslivet gode arealer med god infrastruktur. Det har vært en viktig prioritet for kommunen å ivareta landbrukets behov for arealsikkerhet Landbruk Jordsmonn og klima i Lier gjør at vi har et landbruk av nasjonal betydning. Det tilsier strengt jordvern og arealforvaltning ut fra nasjonale prioriteringer. Vi ser en tendens til at det blir færre og større driftsenheter i jordbruket, og at bruk med husdyrproduksjon legger ned. Interessen for hestehold i stor og liten skala øker, noen steder til erstatning for andre produksjoner. Både av hensyn til kulturlandskapet og produksjonsgrunnlaget er det ønskelig at omlegging til hestehold primært skjer på tidligere husdyrbruk. Utfordring: Avklare ønsket utvikling med hensyn til bruksstruktur i landbruket. Landbruksmiljøet i Lier er mangfoldig og preget av vilje til utvikling og endring. Hver produksjon har sitt fagmiljø som må ha en viss størrelse for å være levedyktig. Det kreves forutsigbarhet i lokale og sentrale rammevilkår for å 27

127 opprettholde viljen til investeringer i kompetanse og driftsapparat. Utfordring: Legge til rette for levedyktige fagmiljøer, med grobunn for utvikling, gjennom gode og forutsigbare rammevilkår. Stor innflytting til landbrukskommunen Lier gjennom de siste 50 årene har skapt interessemotsetninger. Det klages over at landbruket påfører naboskapet ulemper som støv, støy, lukt, fluer, lys fra veksthus og bruk av plantevernmidler. I utmarka kan det oppstå konflikt dersom hogst og skogsdrift skader løyper og stier. Økt befolkning skaper økt ferdsel i kulturlandskapet. Manglende kunnskaper i befolkningen om landbruksnæringen, og liten respekt for dyrket mark og beitende dyr, kan påføre landbruket betydelig skade. Utfordring: Finne frem til planløsninger og strategier som hindrer konflikt mellom landbruket og andre grupper i Liersamfunnet. Forbedre og utvikle løpende informasjon og kommunikasjon mellom landbruksnæringen, kommunen og befolkningen. Jordbrukets kulturlandskap har alltid vært i forandring, i takt med utviklingen i landbruket og samfunnet for øvrig. Konservering av en tilstand er ikke mulig, men stabilitet kan tilstrebes gjennom mest mulig stabile rammevilkår og stram styring av arealbruken. Klarer landbruket å ivareta arealene mellom jordene, det vil si sikre beiting, unngå inngrep eller nedbygging og ta vare på grønnstrukturen i et jordbruk i forandring? Endringer i produsentmiljø, driftsformer og eiendomsstruktur vil påvirke kulturlandskapet. Er dette en utvikling kommunen kan og ønsker å styre? Vil økt rovdyrpress og drikkevannsrestriksjoner gi færre husdyr, mindre beiting og økt gjengroing? For stor infiltrasjon i landskapet vil over tid skape store problemer for landbruket. Er det viktigst å verne absolutt alt jordbrukslandskap, eller å unngå oppdeling og spredt bygging i større sammenhengende områder (unngå: utvikling fra spredte boliger i landbruksområde til landbruk spredt i boligområder, jfr. Asker/Bærum). Et dilemma er om hensynet til tettsteder eller infrastruktur bør veie sterkere enn jordvernet i enkelte tilfeller, mens jordvernet kanskje bør gå foran i valget mellom å bevare verdifull matjord fremfor å bygge boliger der. Utfordring: Finne fram til balanse mellom landbruk i forandring og bevaring av kulturlandskapet, samt bevisst strategi for boligbygging i landbruksområdene. Egnet vanningsvann er avgjørende for en stor del av landbruksproduksjonen i Lier, indirekte også for de landbruksbaserte virksomhetene, eksempelvis Gro industrier og BAMA. Vannkvaliteten i Lierelva er preget av forurensninger. Utfordring: Fortsette det gode arbeidet som har pågått siden 90-tallet med å sikre at vannkvaliteten tilfredsstiller krav til jordbruksvanning. 28

128 6.5.2 Annet næringsliv Dagens næringsliv i Lier er svært sammensatt, og har en stor andel av transportbedrifter og handels- og servicebedrifter med stort arealbehov. Mange av bedriftene baserer seg på arbeidskraft som pendler inn i kommunen, mens arbeidstakere bosatt i Lier i stor utstrekning pendler ut. Det må legges vekt på å utnytte ledige arealer, bygninger og innbyggernes kompetanse. Ved nye næringsarealer bør målet være arealøkonomisering og høy utnyttelse. Utfordring: Få opparbeidet og oppgradert hovedveisystemet, viktige tverrforbindelser og bedre kollektivtilbudet. Utfordring: Begrense areal- og transportkrevende bedrifter, ta hensyn til dyrket mark, og legge til rette for arbeidsplasser som er tilpasset liungenes kompetanse. For å utnytte mulighetene i Lier er det viktig å se mangfoldet i næringslivet. Det er en utfordring å kunne trekke til seg bedrifter med en bevisst holdning til miljø, og som samtidig skaper effektive og gode arbeidsplasser. Kommunens rolle må være å legge til rette for gode bomiljøer med en god offentlig service- og tjenesteproduksjon. Utfordring: Legge til rette så Lier blir et attraktivt etableringssted for bedrifter med en bevisst holdning til miljø. Næringslivet i Lier trenger gode kommunikasjoner og et bedre veisystem. Det innebærer at hovedveisystemet må opparbeides så snart som mulig. Det gjelder først og fremst krysset på E18, inkludert kobling til RV 23, og RV 285. Både FV 23 (Vestsideveien) og RV 285 nordover i Lierdalen må oppgraderes slik at den tåler trafikkbelastningen i framtida. Tverrforbindelsen i Lierdalen, Gjellebekkveien og undergangen under E18 på Gjellebekk må utbedres. Utfordring: Få opparbeidet og oppgradert hovedveisystemet og viktige tverrforbindelser og bedret kollektivtilbudet Landbrukets produksjonsgrunnlag skal sikres. Lierstranda er i dag preget av ekstensiv arealutnyttelse, der store arealer benyttes til lagring og transportvirksomhet. Det er store forurensninger etter tidligere virksomhet i grunnen i deler av området og i sjøen utenfor. Arbeidet med å rydde opp i disse forurensningene er godt i gang og utføres på en måte som kan danne forbilde for håndteringen av lignede forurensninger andre steder i landet. Når oppryddingen er ferdig vil grunnlaget være lagt for å utvikle fremtidens fjordby i Lier, med høy miljøprofil. Lierstrandas beliggenhet gjør området attraktivt. Nærhet til sjøen og lang strandlinje, godt kollektivtilbud og kort vei til sentrumsfunksjoner gir store muligheter for å utvikle den til et av de mest sentrale områder for fremtidens næringsutvikling i grønne Lier og Drammensområdet. 29

129 Utfordring: Å klare å utnytte Lierstrandas potensial som fremtidens område for miljøriktig bolig- og næringsutvikling i Lier. Utfordring: Lier har mange små og middelstore bedrifter som har lange tradisjoner, god lokal tilknytning og god inntjening. Det må få muligheten til å utvikle seg videre her. 6.6 Mål for næringslivsutviklingen i Lier i planperioden o Landbruket skal bevares som en bærebjelke i næringslivet i Lier, og næringen skal ha langsiktig trygghet for arealer og produksjonsgrunnlag. o Landbrukets produksjonsgrunnlag skal sikres ved at landbruksarealene vernes mot nedbygging og oppsplitting. o Fagmiljøene og rekruttering knyttet til ulike grener av landbruksnæringen skal opprettholdes for å sikre variasjon i næringen og jordbrukets kulturlandskap. o Liers innbyggere skal være godt kjent med landbruket i kommunen og betydningen det har for kommunen og landet. o Landbruket skal sikres vann til jordvanning av egnet kvalitet og mengde. o Lier kommune skal legge til rette for en næringsutvikling som ivaretar mangfoldet av næringer, tar hensyn til miljøet og ivaretar kommunens grønne profil. o Samarbeid med næringslivet skal utvikles for å få gjennomført vesentlige reduksjoner i klimagassutslipp og energibruk. o Ved nyetableringer skal det legges til rette for små- og mellomstore bedrifter slik at mangfoldet blir ivaretatt. o Næringsvirksomheter med en klar miljøprofil og som er tilpasset liungenes kompetanse skal foretrekkes. Miljøsertifisering kjennetegner levedyktige bedrifter med høy kompetanse og samfunnsansvar. o Kunnskapsbaserte bedrifter innen helse, miljø og teknologi skal oppleve Lier kommune som en positiv og aktiv partner for etablering og videreutvikling. o Det skal tilrettelegges for nyetablering av kompetansekrevende næringsliv. 30

130 7 TJENESTEDELEN Her gir vi en beskrivelse av de viktigste utfordringene vi som kommuneorganisasjonen Lier kommune må håndtere i et framtidsperspektiv på 10 år sett fra Den skal gi innspill til videre arbeid i for eksempel egne utredninger, temaplaner og handlingsprogrammet. Den skal være strategisk og overordnet. Den tar ikke for seg de faglige utfordringene. Her vises til: Kvalitetsplan for Lierskolen, omsorgsplan, med flere. Kommunen skal til enhver tid gi gode og riktige tjenester til sine innbyggere. Den generelle samfunnsutviklingen og forventningene fra brukere og ulike interessenter om hva som er en god og riktig tjeneste endrer seg, og det må vi forholde oss til. Utfordringer vi står overfor er: Ha kunnskap om hvilken effekt tjenestene våre har for brukerne og som virkemiddel for å løse viktige utfordringer i samfunnet (enkeltelement og helhet) Sammenstille og analysere nye utviklingstrekk som grunnlag for vurdering av behovet for nye tjenester og for tilpasninger eller avvikling av eksisterende tjenester.beskrive kommunens tjenester og den kvaliteten vi skal levere Utnytte eksisterende teknologi der dette gir den beste ressursutnyttelsen for tjenesten. Ha en god dialog med brukerne for å kunne tilpasse tjenestene til behov, og til å informere om kommunens tjenester. I en politisert medieverden med mye fokus på enkeltsaker og krise trenger vi å finne balansen mellom behovet for regelstyring, dokumentasjon og kontroll, samt individuell tilpasning og skjønnsutøvelse. Hvordan skal Lier kommune svare på utfordringer i forhold til klima og miljø, og sørge for å feie for egen dør? Hvordan skal Lier kommune forbedre folkehelsen gjennom kommunens tjenesteproduksjon? For å møte disse utfordringene må vi utvikle kommuneorganisasjonen med fokus på følgende tre faktorer: Menneskene, systemet og organisasjonen. Menneskene, både de som skal ha tjenestene og de som skal yte tjenestene, har hovedfokus. For å utnytte ressursene optimalt trenger vi system for styring, kvalitet og kontroll. Måten vi organiserer tjenestene på skal være hensiktsmessig ut fra faglige, brukerorienterte og økonomiske krav. Kommunen skal ha en verdibasert organisasjonskultur og ledelse, som er konsistent og sørger for at virksomheten tar sin egen medisin og går foran som et godt eksempel når det gjelder å være sitt ansvar bevisst. For å få dette til, er vi avhengig av en god kommunikasjonsflyt i organisasjonen og god dialog med våre brukere. 31

131 7.1 Kommuneorganisasjonen skal være åpen, verdidrevet og samfunnsansvarlig For å møte utfordringene vi står overfor trenger vi medarbeidere med rett kompetanse og høy grad av integritet. Vi må bygge en organisasjonskultur hvor medarbeiderne er trygge på å ta avgjørelser som samsvarer med kommunens visjon, verdier og etiske retningslinjer. Kommunens virksomhet skal være åpen og verdidrevet og bygge på et aktivt og bevisst samfunnsansvar. Kommunens etiske retningslinjer skal etterleves, og prinsipper om rettferdig handel etterfølges. Lier skal som en foregangskommune innen klima og miljø prioritere grønne kvaliteter og økologiske og miljøvennlige produkter og tjenester skal foretrekkes innenfor vedtatte rammer. Kommuneorganisasjonen skal synliggjøre konsistens gjennom adferd og handlinger, og gi innbyggerne trygghet for at alle får de tjenestene de har krav på. Mål: o Vi skal gjøre kommuneorganisasjonen i stand til å handle i tråd med kommunens verdigrunnlag og etiske retningslinjer, slik at vi får en bærekraftig tjenesteproduksjon. 7.2 Klima og miljø Grønne Liers målsetting om å være en foregangskommune når det gjelder klima- og miljø, setter krav til kommuneorganisasjonen om å feie for egen dør og tørre å ta de riktige valgene og prioritere grønne kvaliteter. Utfordringer: Hvordan forankre visjonen og miljømålsettingene hos alle virksomhetene og omsette i praktisk handling det ansvaret vi ønsker å ta for det globale og lokale miljøet? Mål: o Alle kommunens virksomheter skal miljøsertifiseres innen utgangen av De skal gjennomføre minst tre miljøtiltak som er forankret i visjonen om Grønne Lier, og som skal bidra til å nå overordnet mål i løpet av planperioden fram til 2020 o Effekten av alle miljøtiltakene skal måles, dokumenteres og rapporteres o Det skal settes miljøkrav til alle kommunens innkjøp o Det skal settes i verk tiltak for å øke kunnskapen om klima- og miljø blant kommunens medarbeidere og innbyggere. o Lier kommune skal utøve aktivt miljøorientert eierskap med klare forventninger til selskapenes bidrag til klima og miljømålsettingene. 32

132 5 av 10 barn i Lierskolen kjøres til skolen. 7.3 Fra reparasjon til forebygging - folkehelseaspektet Kommunenen skal være pådriver for å fremme folkehelse og utredning av helsemessige konsekvenser av plan og tiltak, i et tverrsektorielt innrettet arbeid og i partnerskap med andre aktører. Kommunen skal legge universell utforming til grunn i planlegging, fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller. Et menneske som går fra å være fysisk inaktiv til å være fysisk aktiv vil statistisk sett få en betydelig helsegevinst i form av redusert sykdom, økt livskvalitet og økt levealder. (Helsedir.) Fra å drive reparasjonsarbeid skal helsetjenesten re-orienteres mot forebyggende virksomhet. For å få dette til må kommunen gi innbyggerne og ansatte økt kunnskap og kompetanse for på best mulig måte å ivareta egen helse, samt legge til rette for økt aktivitet og aktivisering gjennom helsefremmende og forebyggende tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne og risikoutsatte grupper. Mål: o Det skal tas folkehelsehensyn i plan, utredning og ved gjennomføring av tiltak i kommunen. o Utvikle og forankre et tverrsektorielt samarbeid i kommunen for å legge forholdene til rette for å bedre folkehelsa. o Kommunen skal etablere lavterskeltilbud og innføre Grønn resept for å bedre folkehelsa. Helsetjenesten kan bare avhjelpe 10% av befolkningens helseproblemer. o Informere, stimulere og legge forholdene til rette for at innbyggerne kan drive fysisk aktivitet ved å ta i bruk kommunens løypenett, trimløyper, naturstier og sykkelveier, og etablere nye. o I samarbeid og partnerskap med frivillige organisasjoner skal kommunen etablere tilbud og fremme kunnskap om forebyggende tiltak for å bedre folkehelsa. o Det skal tilrettelegges for en større andel fysisk aktivitet i skole- og fritidstilbud. o Gi barn og unge økt kunnskap om viktigheten av å være fysisk aktive, riktig kosthold og farene ved bruk av tobakk. o Sette i verk lavterskeltilbud for å motivere og hjelpe innbyggerne til å slutte å røyke. Stimulere til at andelen av barn og unge som transporteres til skole og fritidstilbud reduseres. 33

133 o Bedre tannhelsen ved å få flere til å drikke vann fremfor brus. o Kommunen skal innføre skolefrukt for alle barn i grunnskolen i Lier. o Kommunen skal iverksette tiltak for å utjevne sosiale forskjeller i befolkningens helse. o Legge til rette for at personer med nedsatt funksjonsevne også kan drive fysisk aktivitet. o Kommunens skal utvikle helsefremmende arbeidsplasser og stimulere egne ansatte til helsefremmede aktiviteter. o Kommunen skal utvikle metodikk for å forebygge alvorlige overgrep som kjønnslemlestelse, tvangsekteskap, voldtekt og vold i familier. 7.4 Gode systemer for styring og kvalitet Kvalitet er måten tjenesten leveres på, delt med forventninger til leveransen. Kvalitet er den enkeltes opplevelse og det kan være system som beskriver og måler ut fra objektive kriterier. Lier kommune har vedtatt standarder for omsorgstjenesten. Kvalitetsplan for lierskolen ble vedtatt i desember Planen angir konkrete kvalitetskriterier og rapporteringsrutine. Definerte standarder gir bedre forutsigbarhet for brukeren. Lier kommune deltar i kvalitetskommuneprogrammet. Dette er et trepartsamarbeid der politikere, administrasjon og fagforeninger samarbeider for å bedre innbyggernes møte med kommunen. Her blir det utviklet verktøy i arbeidet med kvalitetsutvikling. Utfordringer: Hvordan skal Lier kommune gi medarbeiderne trygghet på å ta de rette avgjørelsene i balansegangen mellom å følge regler og rammeverk, samtidig som de skal utøve skjønn og individuell tilpasning? Hvordan skal Lier kommune finne en god avveining mellom det å bruke ressurser på dokumentasjon og kontroll, kontra det å drive nyskaping for å bedre tjenestetilbudet? Foto: Microsoft Mål: o Tjenestene skal være virkningsfulle, trygge og sikre, de skal involvere brukerne og gi dem innflytelse. Tjenestene skal være samordnet og preget av kontinuitet, utnytte ressursene på en god måte, være tilgjengelige og rettferdig fordelt. o Lier kommune skal ha et godt integrert og helhetlig kvalitetsstyringssystem. 34

134 o Lier kommune skal definere standarder for sine tjenester og informere innbyggere og brukere om det. o Lier kommune har definert gode styringsindikatorer som skal benyttes i den løpende styringsdialogen. 7.5 Brukerdialog og kommunikasjon. Der tjenestene møter menneskene Kommunikasjon med kommunens innbyggere er i dag langt mer krevende enn tidligere. Det tiltross for at vi har langt flere og mer effektive kommunikasjonskanaler. Mengden informasjon er uendelig og innbyggerne har problemer med å finne frem i informasjonsjungelen. Det er derfor viktig for kommunen å ikke bare bruke massekommunikasjon for å kommunisere med innbyggerne, men drive målgruppestyrt kommunikasjon. Fra å være borgere, er innbyggerne blitt brukere og krevende kunder som er klare over sine rettigheter og benytter de virkemidlene som er nødvendig for å oppnå disse rettighetene. Det krever stor kommunal ressursinnsats for enkeltindividet. Saker om enkeltpersoner som eksponeres i mediene, kriser og saker mediene selv setter på dagsorden, krever også ressurser og kompetanse fra kommunens side for å håndtere. For kommunen er det viktig å være proaktiv, overvåke situasjonen og prøve å ligge i forkant av utviklingen. Det krever ressurser, men er langt mer rasjonelt og givende enn å skulle drive kontinuerlig brannslukking. Lier kommune ønsker dialog med sine innbyggere. Dette skjer i alle daglige møter mellom brukere og kommunens medarbeidere. Disse møtene er viktige både for å motta tilbakemeldinger og gi informasjon. Det er vedtatt å ta i bruk årlige brukerundersøkelser for å oppnå bedre grunnlag for læring og dialog med innbyggerne. Basert på innbyggernes tilbakemeldinger kan kommunen bedre tjenesteproduksjonen. I dag sendes søknader om barnehageplass, om institusjonsplass eller opptak på kulturskolen via nett, og det tas direkte kontakt med saksbehandler via e-post. Dette krever nye rutiner for saksbehandling fra kommunens side. For en kommune er det viktig å legge forholdene til rette for å være døgnåpen, samtidig som det må finnes muligheter for å skaffe seg denne informasjonen på annen måte. Det er fortsatt tjenesteområder som ikke enkelt lar seg betjene via internett, og det er fortsatt mange som vegrer seg for å bruke elektroniske kanaler i kontakt med kommunen. Effektiv kommunikasjon via nett, kan heller ikke erstatte viktigheten av direkte kontakt mennesker imellom. Denne formen for kommunikasjon gir grunnlag for umiddelbare avklaringer og oppklaringer. Mål: o Lier kommune benytter brukerundersøkelser og medarbeiderundersøkelser som grunnlag for forbedringer. o Det vurderes bruk av innbyggerundersøkelse og enklere målgruppeundersøkelser. o Erstatte manuelle rutiner og prosesser med elektroniske der dette kan frigjøre ressurser. 35

135 o Lier kommune må ta hensyn til at 10 % av befolkningen har et annet morsmål en norsk, og tilrettelegge for at viktig informasjon oversettes til flere språk. o Lier må finne nye arenaer og nye kanaler å kommunisere med befolkningen på. To målgrupper det er viktig å nå, er ungdom og innbyggere med multikulturell bakgrunn Endringer og tilpasninger behovet for nye strukturer Kommuneorganisasjonen må raskt kunne endre seg og tilpasse tjenestene til nye krav og retningslinjer. Vi vet mye om hva vi bruker av ressurser, men mindre om effekten. I skolen har dette resultert i en nødvendig debatt om innhold og kvalitet. I helsesektoren ser vi det samme. Det er ofte et paradoks at vi ønsker oss de små trivelige nærbutikkene, skolene, bibliotekene, sykehusene, men selv velger kjøpesenter og spesialiserte tilbud av hensyn til våre egne krav til kvalitet. Vi må erkjenne at våre reaksjoner og handlinger er basert på mer enn rasjonelle kriterier. Kommunen mottar stadig flere henvendelser og forespørsler om spennende samarbeidsprosjekt fra nye private aktører og frivillige organisasjoner. Dette krever evne til raskt å sette seg inn i nye og sammensatte problemstillinger, analysere og se hva dette innebærer av nye muligheter og forpliktelser, Nye muligheter må vurderes opp mot eksisterende virksomhet eller tiltak. Det er lettere å ønske seg nye ting enn oppnå aksept for at tilbud må legges ned, reduseres eller gjennomgå store forandringer. Store ressurskrevende beslutninger krever et godt grunnlag. Gjennomføring av mulighetsstudier, konsekvensvurderinger, kvalitetssikring og prosjektarbeid krever en ny type kompetanse i organisasjonen. En avgjørende kompetanse er evnen til å analysere hva vi trenger og definere en bestilling. Utfordring: Hvordan gjennomføre gode prosesser som gir grunnlag for endringer av strukturer. Hvordan skal Lier kommune forholde seg til samarbeidsprosjekt som ikke er lovpålagte, men som kan gi positive bidrag til tjenesteproduksjonen? Hvordan skal vi organisatorisk løse store, ofte sektorgjennomgripende prosjekter i eksisterende organisasjon som utfordrer det bestående? Hvilken kompetanse krever slike samarbeidsprosjekt av kommuneorganisasjonen? Mål: o Utvikle og forsterke kommunens evne til å håndtere sammensatte problemstillinger på en analytisk og avklarende måte, og til å lede prosessene som leder fram mot beslutningene. 7.6 Samhandling og nye samarbeidsformer skal øke kvaliteten og bedre effektiviteten på de kommunale tjenestene Nye måter å tenke samhandling, samarbeid og partnerskap på vil prege arbeidsformen i det offentlige, det private næringsliv og i frivillige organisasjoner. Vi skal samarbeide der det lønner seg og der vi trenger det for å bli mindre sårbare. Lier kommune skal være samhandlingsorientert og praktisk resultatrettet både internt og utad i forhold til innbyggere og lokale aktører forøvrig. 36

136 Rådet for Drammensregionen består av kommunene Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen, Lier, Røyken, Hurum, Sande og Svelvik. Innbyggere: Visjon: Drammensregion landets mest attraktive og konkurransekraftige region. Vestregionen 13 kommuner på tvers av 4 fylkesgrenser. Innbyggere: Vestregionen funksjonell og fremtidsrettet, - integrert i og del av Osloregionen. Osloregionen 57 kommuner og to fylkeskommuner i hovedstadsområdet. Innbyggere: 1,55 mill. Mål: Styrke Osloregionens som en konkurransekraftig og bærekraftig region i Europa Det skal lønne seg å tilby riktig tiltak på riktig nivå til riktig tid I juni legger Stortinget frem stortingsmeldingen om samhandlingsreformen. Formålet med reformen er mer helsetjenester og behandling der folk bor. Det er også et ønske om tidligere og en mer helhetlig behandling. Da må kompetanse og penger flyttes til kommunene. Det er ønskelig at kommunene utvikler institusjoner med forsterket helsetilbud, slik at pasientene får gode tjenester i nærmiljøet sitt. Dermed unngår pasienter som ikke har behov for sykehustjenester unødvendige sykehusinnleggelser Samarbeid på tvers av kommune, regioner, fylker og nasjoner Lier kommune deltar i ulike samarbeid på tvers av kommune og fylkesgrenser. Der det er hensiktsmessig løses oppgaver innenfor interkommunalt samarbeid (som i Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS og Drammensregionens brannvesen IKS) eller ved samarbeidsprosjekt mellom kommuner i regionen (Godt Vann Drammensregionen). I det regionale samarbeidsprosjektet Buskerudbyen oppfordres kommunene og statlige institusjoner til å samordne planleggingen for areal, transport og klima. Oppnås enighet om en felles plan premieres det med tilførsel av statlige midler til å løse felles utfordringer. Lier deltar i regionsamarbeid i Drammensregionen, Vestregionen og Osloregionen. Kommunesammenslåing og endringer av oppgavefordelingen mellom stat, fylke og kommuner er under diskusjon, men få endringer har foreløpig blitt foretatt. Stortinget ønsker fortsatt å stimulere til interkommunalt og regionalt samarbeid. Det er viktig å sette problemstillinger inn i en større sammenheng før valg og ønsket handling iverksettes (tenke globalt handle lokalt). Kunnskap om andres problem og løsninger kan ofte bidra til nye perspektiv, motivasjon og til å se nye muligheter. Lier kommune har vedtatt grunnlaget for et nord-sør samarbeid med Wete på Zansibar i Tanzania. Når vi lykkes med å få de nødvendige kontaktene på plass, er utfordringen å etablere et samarbeid bygd på gjensidighet. Lier har vennskapskommunesamarbeid i Norden. Dette gjelder Mariagerfjord i Danmark, Falkøping i Sverige og Kokemaki i Finland. 37

137 Vi samarbeider med frivillige enkeltpersoner og med lag og foreninger. Gode eksempler på dette er gjennom frivilligsentralene, på kulturområdet der vi samarbeider om ulike arrangementer og anleggsutvikling, og frivilliges deltakelse i omsorg slik det blir gjort på for eksempel Nøstehagen. Viljen til dugnad på fellesskapets område har ikke blitt mindre, men tar ofte nye former. Generelt sett er det vanskeligere å rekruttere tillitsvalgte. Fortsatt ytes det imponerende dugnadsinnsats i for eksempel korps, idrett og i kirken. Grunnlaget for frivillig innsats er å få noe igjen til et område der vi har en interesse (eller mens barna deltar). Mange pensjonister har både interesse og energi til å utføre frivillig arbeid som kan bidra med innhold og mening i en ny og kanskje ensformig tilværelse Offentlig Privat Samarbeid (OPS) Offentlig Privat Samarbeid (OPS) er et samarbeid mellom offentlig og privat sektor om et prosjekt eller en tjeneste, der privat sektor tar en større del av ansvaret knyttet til utvikling og/eller drift av prosjektet eller tjenesten. Den offentlige aktøren beskriver oppgaven som skal løses, og beskriver hvilke standarder og kvaliteter man vil ha levert. Innenfor disse rammene får den private aktøren frihet til å planlegge og gjennomføre arbeidet på en mest mulig hensiktsmessig måte. En hensiktsmessig bruk av OPS kan bidra til å skape innovasjon og bedre kvalitet på offentlige prosjekter og tjenester, samtidig som at OPS kan bidra til en mer effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser. I tillegg kan OPS-prosjekter være en kilde til kunnskapsutvikling og kompetansedeling mellom offentlig- og privat sektor, noe som kan bidra til en forbedring av offentlige ytelser. Lier kommune har valgt en samspillsmodell for bygging av ny skole på Høvik. En OPSmodell skal vurderes for kulturhus i Lierbyen. Mål: o Samarbeidsløsninger må velges der det gir bedre effekt og resultat enn ved å løse oppgaven alene. Det skal gi en økonomisk gevinst eller gjøre kommunen mindre sårbar. 7.7 Behov for trygghet og krisehåndtering Kommunen har en viktig rolle i å sørge for trygghet i folks hverdag. Det kan være trygghet for at de får den hjelpen de trenger når de har et behov. Eldre kan trenge en ekstra trygghet for fortsatt å kunne bo i egen bolig og håndtere alle dagliglivets små gjøremål. Når ulykker og katastrofer rammer samfunnet rundt oss, ønsker innbyggerne bekreftelse på egen trygghet. Det er en forventning om at kommunen skal kunne bistå ved opplevelser som oppfattes som krise. Grensen for hva som er kommunens ansvar, politiet, legevakten og andre tjenester kan ofte være krevende å definere i en kritisk situasjon. 38

138 7.8 Kommuneøkonomi og handlefrihet Det er økende forventninger til hva kommunen bør levere av kvalitet og omfang av tjenester, og hvilke bygg og anlegg som bør finnes i kommunen. Kravet til økt standard og komfort blir ikke kompensert i overføringene fra staten. For å frigjøre midler til kommunens egne prioriteringer må vi effektivisere og tenkt nytt. Kommunens evne til å gi gode tjenester, foreta investeringer og påta seg nye oppgaver er avhengig av kommunens økonomiske handlefrihet. Kommunen finansierer sin virksomhet i hovedsak ved skatt, betaling for tjenester og gebyrer, samt overføring fra staten. Kommunens mulighet til å skaffe nye inntekter og øke egenbetalingen må vurderes løpende. Dette vil for eksempel gjelde eiendomsskatt. Lier kommunes økonomi er robust og det er en gjennomgående god økonomistyring. Det er knyttet usikkerhet til effekten og tidsperspektivet for finanskrisen. En krise som vil sette både kommunens inntekts- og utgiftsside under press. Skatteinntekter og overføring fra staten omtales som kommunens frie inntekter. Lier kommune har som mål å ha et netto driftsresultat pr år på 3 % av driftsinntektene. Dette innebærer at vi hvert år kan sette av penger fra driften til å finansiere investeringer. I 2008 hadde vi et netto driftsresultat på 1,5 % av driftsinntektene. Kommunen har nå en høy lånegjeld sammenlignet med andre kommuner. De framtidige investeringene er knyttet til: Skole, sykehjem, nytt kulturhus, miljø- og energitiltak og VA-investeringer. Kommunen støtter en rekke tiltak som utføres av innbyggerne selv gjennom foreninger eller lag. Det er alminnelig akseptert at mange av de tjenestene kommunen gir skal det betales for, helt eller delvis. Når kommunen nå retter fokus mot forebygging gjennom motivasjon av brukerne, vil det være tiltak det er vanskelig å kreve betaling for. Slike gratistjenester kan gå på bekostning av andre allerede innarbeidede tjenester. Kommunen må løpende vurdere om tjenestene ytes på den optimale og mest effektive måten. I tillegg må det vurderes om tjenestene gir ønsket effekt. Det må være grunnlag for å vurdere behovet for nye tjenester og andre måter å gi tjenesten på. Mål: o Sikre kommunen framtidig økonomisk handlefrihet ved å tilstrebe et netto driftsresultat pr år på 3 % av driftsinntektene o Ha en kontinuerlig oppfølging av driften for å sikre kostnadseffektivitet o Vurdere nye inntektsmuligheter der det er et grunnlag. Benytte kost-nytte vurderinger ved igangsetting av nye prosjekter og tiltak 39

139 8 OPPFØLGING AV KOMMUNEPLANEN 8.1 Handlingsprogrammet Kommuneplanen består av en langsiktig del som inneholder mål for utviklingen i kommunen og arealdisponering, og en kortsiktig del som er et fireårig handlingsprogram for kommunen. Kommuneplanens langsiktige del må på kort sikt (fire år) følges opp i kommunens handlingsprogram med økonomiplan. Først og fremst må kommuneplanens mål videreføres i handlingsprogrammets tiltak og endringer innenfor tjenesteyting og forvaltning. Målene og virkemidlene må holdes opp mot tilgjengelige ressurser med sikte på realistiske løsninger. Hvilke delmål i kommuneplanen som skal med i handlingsprogrammet og når de skal med, må vurderes ut fra hva som er gjennomførbart i kommende fireårsperiode. Handlingsprogrammet må også, med grunnlag i kommuneplanens langsiktige del, legge klare rammer for samfunnsutviklingen og hvilken rolle tjenesteyting og forvaltning skal ha i forhold til lokalsamfunnene og andre bidragsytere som påvirker utviklingen av liersamfunnet. Det skal utarbeides styringsindikatorer for å måle effekter av kommunens valg. 8.2 Samhandling med lokalsamfunnene God dialog og samhandling mellom lokalsamfunnene og kommunen sentralt må være en forutsetning. I forhold til lokalsamfunnene vil det være delmål og oppgaver kommunen har ansvar for å følge opp på egenhånd og andre det er naturlig å løse i samspill med lokale krefter. Kommunedelplaner og temaplaner Kommuneplanen må legge føringer og rammer ved utarbeidelse av nye og revidering av eksisterende kommunedelplaner og temaplaner. Hvis tidligere vedtatte kommunedelplaner eller temaplaner er i strid med kommuneplanen skal kommuneplanen gjelde. 9 AREALDELEN Arealdelen foreligger i et eget dokument. Fotografiene som er benyttet i dokumentet er tatt av Hans-Petter Christensen hvis det ikke er anført annet under bildet. 40

140 Lier båtforening Merknader til kommuneplanforslag Merknader til forslag til kommuneplan for Lier kommune Til: Fra: Kopi: Dato: Lier kommune Lier båtforening 10. september 2009 GENERELLE KOMMENTARER Lier båt forening har tidligere gitt innspill til kommuneplanarbeidet og til kommunedelplanarbeidet som ble gjort for ytre Lier. Vi registrer med en viss beklagelse at det i kommuneplandokumentene ikke fremkommer opplysninger som synliggjør at de alternativene vi har skissert er vurdert. Generelt tillater vi oss å peke på at Kommuneplanens arealdel skal være et juridisk bindende dokument. Planens grafiske kvalitet gjør at det er vanskelig å lese den, og at avgrensinger mellom ulike planformål blir utydelige. Vi har ikke funnet en beskrivelse med henvisning til de nummererte områdene i plankartet. Planbeskrivelsen mangler også elementære ting som en innholdsfortegnelse. Samlet gjør dette at arealdelen i kommuneplanen er vanskelig tilgjengelig. Lier kommune står foran store utfordringer. Kommuneplanen er meget offensiv hva gjelder utbygging. Folketallet i Lier vil øke marker. Etterspørselen etter muligheten for å drive fritidsaktiviteter vil i denne sammenheng øke i betydelig grad. Lier båtforening ønsker å bidra til at de som bor i kommunen kan få tilgang til sjøen på bred basis. Som det fremgår av våre videre kommentarer mener vi at dette bør få en mer sentral plass i kommuneplanen GRØNNE LIER Lier kommune har en viktig ressurs i strandområdene mot Holsfjorden og Drammensfjorden. I planens langsiktige arealstrategi savner Lier båtforening en tydeliggjøring av den ressurs som strandområdene utgjør landskapsmessig og som rekreasjonsarealer for kommunen innbyggere. Samfunns- og tjenestedelen har heller ikke sett på strandarealene som en del av grønne Lier. SENTER FOR SJØRELATERTE AKTIVITETER. I beskrivelsen til kommuneplanen er det på side 4 gjort en opplisting av planlagt arealbruk på Lierstranda. De nye strandområdene vil, slik Lier båtforening ser det, være en unik mulighet for Lier kommune til å etablere et "ikke kommersielt" senter for sjørelaterte aktiviteter. Vi har tidligere pekt på at det ikke finnes et sted der skolene eller foreninger kan drive sjørelatert opplæring knyttet til båtsport, marinbiologi eller friluftsliv i kommunen På samme måte som en tenker seg å utvikle et aktivitetsområde for ski og friluftsliv ved Eiksetra, bør en vurdere å utvikle et anlegg for sjørelaterte aktiviteter på Lierstranda. Det er nærliggende å forslå at en integrerer et slikt anlegg i område LS7 eller i grøntstrukturen som er vist på plankartet mellom områdene LS 6 og LS7. Slik vil det både få nærhet til utbyggingsområdene, og til de viktige natur og rekreasjonsområdene på Gilhusodden. Alternativt kan en og tenke seg en utvikling av noe tilsvarende syd på Gullaug i den ytre del av Svartebukt. side 1

141 Lier båtforening Merknader til kommuneplanforslag BATHAVN Utbyggingen i kommuneplanperioden fram til år 2020 innebærer en omfattende befolkningsvekst (ca 6500 innbyggere). Sammenlignet med nabokommuner (Drammen, Røyken og Asker) er det fortsatt relativt liten aktivitet knyttet til båtliv i vår kommune. Lier båtforeningen har som mål å fremme et ikke kommersielt båtliv. Drift av havneanlegg og vinteropplag gjøres av medlemmene på dugnad. Foreningen har som prinsipp at aktivitet skal drives til selvkost. Dette innebærer at kostnader til båtplasser og vinteropplag, og kostnader til drift av båthavn blir holdt på et minimum. Det gir oss mulighet for å drive båtsport uten store økonomiske uttellinger. Det er viktig at dette kan fortsette. Prisen på båtplasser og kostnadene ved drift av småbåthavner er vesentlig høyere i havner der kommersielle hensyn legges til grunn. Foreningen har pr i dag 57 båtplasser. Med mellom på venteliste for båtplass, er det umiddelbart behov for å etablere en båthavn med plass for ca 100 båter. Arealet for vinteropplag er også for lite. Foreningen har en del medlemmer som har båtene liggende andre steder på sommeren, men som ønsker å ha båten i nærheten av bostedet på vinteren. Dette står vi nå i ferd med å måtte avvise for nye medlemmer. Med en utvikling på Lierstranda med opp mot 2000 boligenheter og et stort antall arbeidsplasser, må en forvente en vesentlig øket etterspørsel etter båtplasser og opplagsplasser i kommuneplanperioden. Foreningen merker allerede en viss etterspørsel fra bosatte i nabokommunene. Ut fra befolkningsøkningen og etterspørsel etter båtplasser mener vi at en båthavn for båtforeningen bør ha kapasitet for mellom 150 og 200 båtplasser av varierende størrelse. Dessuten bør det settes av arealer på land for opplag av båter. Opplagsarealer kan med fordel brukes til parkering og adkomstområde for bruk av Lier strandarealer på sommeren. I kommuneplanen er det gjentatte ganger presisert at utbyggingen på Lierstranda bør foregå med sterk fokus på miljøaspektet. Tilrettelegging av båthavn der dette er et hovedelement kan skje med et sterkt engasjement fra vår forening. Det krever også et sterkt offentlig engasjement. Vi vil i denne sammenheng peke på at Drammen kommune stiller areal til disposisjon for 4 båtforeninger. Ved utvikling av en ny båthavn, som erstatning for det nåværende anlegget, må en påse at det legges til rette slik at båtbehandling, og aktiviteter omkring dette, blir ivaretatt på en miljømessig tilfredsstillende måte. Sammen med Lier kommune vil Lier båtforening ha fokus på miljøaspektet ved foreningens og medlemmenes aktivitet. Allerede nå har foreningen satt i gang tiltak for oppsamling av miljøfarlig avfall ved båtpuss. ALTERNATIVE LOKALISERINGER I kommuneplanen er det vist plassering av ny båthavn vest for tømmerterminalen. Vi kan ikke finne en beskrivelse av størrelser, og hvorledes en tenker parkering og vinteropplag. Konsekvensutredningen er til dels mangelfull. Det er ikke gjort en vurdering av hvorledes vind, strøm og bølgeforhold vil påvirke havna. Trafikkmessige konsekvenser er ikke vurdert. Plasseringen innebærer etter vår vurdering et meget stort behov for bølgedemping både fra vindsjø og båtsjø. Området ligger dessuten nært opp til anlegg som i dag benyttes for kommersiell båttransport for utskiping av metallavfall. Dette medfører etter vår vurdering en fare for konflikter mellom kommersiell skipstrafikk og småbåttrafikken. Vi har tidligere pekt på at en bør vurdere flere alternativer. Plassering på den ytre del av fyillingsområdet i Gilhusbukta er en mulighet, slik vi har påpekt foran. Plassering ved dypvannskaia på Gullaug er en annen. Svartebukt er også en mulig lokalisering. Ytterst i side 2

142 Lier båtforening Merknader til kommuneplanforslag bukta, på den søndre del av Gullaugodden, finner en et område som etter vår oppfatning er godt egnet, og som ikke kommer i konflikt med interesser knyttet il biologisk mangfold. KONKLUSJON Som det fremgår av våre merknader er Lier båtforening kritisk til kommuneplanforslaget fordi vi mener at planen ikke integrerer strandområdene ved Holsfjorden og Drammensfjorden aktivt i "Grønne Lier". I vedtaket bør en presisere at strandarealene er en viktig ressurs for kommunen både kommersielt, som landskap og for rekreasjon. Vi tillater oss også å mene at vurderingen av plassering av ny småbåthavn for Lier båtforening er relativt overfladisk behandlet i kommuneplanen. En båtforening på ikkekommersiell basis er helt nødvendig for å sikre innbyggere med vanlig økonomi tilgang til sjø-og båtliv. Arealer for dette kan med fordel åpnes for allmennheten om sommeren og gir også innbyggere uten båt tilgang til strandsonen og bade/friluftsliv. Vi ber derfor det endelige vedtaket om kommuneplanen formuleres slik at det åpner for at en kan få anledning til en grundigere vurdering av lokalisering av båthavn. Stikkord for en slik vurdering vil være: > Generelle miljøforhold > Integrering av båthavn i et sjøsportsenter for Lier kommune > Manøvreringspotensialet > Bunnforhold og dybde > Adkomst og mulighet for parkering og vinteropplag > Strøm og sjø > Forhold til tilgjengelighet langs stranda Kommuneplanbestemmelsene formulerer sterke restriksjoner mot etablering av anlegg og byggverk i strandsonen. Båtforeningen ser naturligvis at dette er viktig og verdifullt. Samtidig sier det seg selv at en båthavn må ligge i strandsonen. Vi ber derfor om at det politiske vedtaket om kommuneplanen formuleres slik at båthavn er unntatt fra et generelt bygge anleggsforbud i strandsonen (planbestemmelsen 2-2 ). Vi håper våre merknader oppfattes som positive bidrag i en planprosess som er viktig for Lier kommune. Om det er ønskelig, utdyper vi gjerne vår synspunkter på en utredning av alternative plasseringer av en båthavn. Om Lier kommune ønsker det, bidrar vi svært gjerne med vår kunnskap i en slik utredning. Knut Eilert Sørnes Formann Lier båtforening Kenneth Walls Havnesjef side 3

143 Innspill til langtidsplan for Kommuneplanen Trafikk og miljø situasjonen på Lierskogen. Trafikk og miljøsituasjonen (STØY) for beboerne på Lierskogen må behandles som eget tema i planen. Ser vi bare rundt oss litt er det stor mangel på støyreduserende tiltak. Vi får bare større varehus som skal ha handlene folk og de kjører bil. Både motorveien og riksveien har stor trafikk spesielt om morgenen og kvelden. Vi må følge våre naboer i Asker området der kommer det opp støyvoller (skjermer) der trafikkmengden er stor. Vi som bor langs motorveien og på Lierskogen generelt har søvnproblemer og blir vekket natt som tidlig morgen av uønskede lyder fra biler / motorsykler som ruser sine motorer. Hele motorveien gjennom bygda må støyskjermes mer enn det er gjort i dag og vi kan ikke være fornøyd med det som er gjort. Fortsatt er det steder det ikke er skjermet i det hele tatt og det må gjøres for at det skal bli bra. Vi må evaluere det arbeidet på støyskjermen som er gjort gjennom sentrum av Lierskogen det holder ikke mål i dagens trafikkbilde og for beboere i sentrum av Lierskogen. Når det gjelder infrastrukturen på Lierskogen kan den bli mye bedre. Trafikktettheten er så stor for de som kommer med buss og må krysse veien løper en stor risiko. Fra Liertoppen kjøpesenter til Statoil i sentrum kommer det mange folk som må krysse veien i begge retninger, vi trenger sikring av de myke trafikantene. Når det gjelder sikringen for beboere på Tveita mener jeg en senking, (grav ut hele myra og legg lokk over for beboere som bor i området) senk veien fra før TV butikken til Liertoppen da kan vi fullføre planen for området og få støyreduserende tiltak samt sikker kryssing av veien for de som bor øst og vest for TV butikken. Det er viktig at støyproblematikken på Lierskogen ikke blir uteglemt i langtidsplan og at noe gjøres. Jeg håper det gjennomføres gjevnlig trafikktelling på Lierskogen for å holde øye på trafikkmengden. Husk liv og helse støy kommer før kostnader. Lierskogen Hilsen Håkon Gravdal

144 Vismutveien LIERSKOGEN

145 Lierskogen 2025 med visjonen Lierskogen, - et godt sted å leve v/siv Marit Ersdal, Birte Gulliksrud, Marit Lønningdal Lier kommune Lierskogen, 3400 Lier Høring kommuneplan for Lier Samfunnsdelen Folkehelsa Lier har alle forutsetninger for å kalle seg en helsefremmende kommune om vi legger til grunn kommunens visjon, beliggenhet og muligheter, satsing på skole, kulturtilbud, samt idrett og friluftsliv som grunnlag for rekreasjon og opplevelse. På Lierskogen har vi god nærhet marka med lett tilgang til tur- og skitereng, som blir mye brukt. I sommerhalvåret derimot skulle vi ønsker større nærhet til vannet med bade- og båtliv, med kano og kajakk, for rekreasjon og opplevelser. Ulvenvannet ligger nær oss, og er en del av et større vassdrag, med tre vann knyttet sammen med elver og kanaler. Askersiden har badeplass for befolkningen og båthus i tilknytning til et idrettsanlegg, men på Liersiden mangler vi helt tilgang. Her ville det være gode muligheter for å legge til rette for økt fysisk aktivitet. For sykkel- og turentusiaster burde det være fint å kunne bevege seg rundt Ulvenvannet. På Askers side er det lagt opp til gang- og sykkelsti, fra Dikemark til Drammensveien. Ønsket er at det lages en gang- og sykkelsti i tilknytning til Ulvenveien og til Påverudveien på Askersiden. Blir en slik rundtur realisert, vil dette være både helsefremmende og forbyggende. Vi foreslår å gi Lierskogens befolkning badeplass og brygge ved Ulvenvannet. Vi foreslår å bygge en gang- og sykkelsti for å realisere Ulvenvannet rundt. 2. Lokalsamfunnsutvikling - boligutbygging På Sivilforsvarstomta foreslås det at det åpnes for at området også kan brukes til andre utbyggingsformål enn offentlige formål i framtida. Med utgangspunkt i dette ser vi muligheter for at kommunen kjøper tomta og legger til rette for fysisk aktivitet. Arealet kan egne seg til idrettsanlegg med baner av ulike aktiviteter. Vi kan også se dette i sammenheng med videreutvikling av golfbanen i området. Vi foreslår at Sivilforsvarstomta benyttes til idrettsanlegg.

146 Vennlig hilsen Siv Marit Ersdal, Birte Gulliksrud, Marit Lønningdal

147 Innspill til kommuneplanen Miljø og støy I Forslag til Samfunnsdel og Tjenestedel side 20 blir støy fra E18 og andre hovedveier i Lier nevnt som et av de største helseproblemene i Lier. I møteprotokoll fra kommunestyremøte ble Bård Strands forslag til vedtak om at støyreduserende tiltak skal opparbeides på hovedveiene, vedtatt. I begge referansene er støy fra jernbanen utelatt. Det er en kjensgjerning at jernbanen også er en av hovedveiene gjennom Lier med betydelig støybelastning for områder som grenser opp mot jernbanelinjen. Trafikken har gjennom årene økt gradvis med flere persontog og godstog og er på grensen til å være helseskadelig for flere mennesker i Ytre Lier. Den siste tilveksten er flytogene som nå trafikkerer hver time. Når tunge og lange container- og godstog samt eldre persontogmateriell med dårlig støydemping hamrer gjennom ytre Lier dag og natt, forstyrrer det nærmiljøet og nattesøvnen for store befolkningsgrupper. Kommuneplanen for Lier mangler derfor et krav omat støydempende tiltak for jernbanetrafikken iverksettes i snarest mulig i planperioden. Dette gjelder bl.a. jernbanebroen i stål over Lierelva i nærheten av Lier stasjon. Sjur Malm Sørumlia

148 Innspill til Kommuneplanen for Lier Eldresenter i Lierbyen Lier Pensjonistforening har gjentagende ganger over flere år fremmet behovet for et eldresenter i Lierbyen. Lierbyen er blitt et populært bosted for eldre og har etter hvert fått en betydelig konsentrasjon av eldre uten at tilbudene til disse er blitt utbygd. Kommunenes nye prosjekt et godt liv - livet ut tar sikte på å dekke eldre hjemmeboende s behov for sosial kontakt, aktivitet og næringsrik kost. Et eldresenter vil langt på vei kunne tilfredsstille alle disse behovene for mange hjemmeboende eldre i Lierbyen på en effektiv måte. På et eldresenter vil eldre finne et trygt sosialt miljø, få servert næringsrik mat og bli aktivisert slik prosjektet legger opp til. Eldre har ventet lenge på en løsning, og en avgjørelse er foreløpig stilt i bero pga av det forestående kulturhuset hvor det kan bli aktuelt med et eldresenter. Dette kan først bli realisert om 4 5 år. Dette er mange år for eldre mennesker å vente, og flere vil ikke kunne oppleve å få glede av kulturhuset og eldresenteret om det blir bygd. Det er derfor sterkt behov for en snarlig løsning som kommer dagens eldre til gode. Det vil koste relativt lite å realisere et eldresenter i noen av de ledigstilte lokalene som fins i Lierbyen i dag. Mvh Sjur Malm Lier Pensjonistforening Kopi: Lierposten

149 Innspill til forslag til kommuneplan for Lier Undertegnede ser på en kommuneplan som et viktig grunnlagsdokument som peker ut hvilken retning kommunen skal utvikles i. Derfor velger jeg her å sette søkelyset på et område der jeg mener man har lagt for liten vekt på den konkrete tilstanden. Sitat fra Folkehelsa: Utfordringer: Utvikle og forankre et tverrsektorielt folkehelsearbeid i kommunen. Utvikle et Liersamfunn som legger til rette for positive helsevalg og sunn livsstil. Redusere sosial ulikheter i befolkningens helse gjennom å igangsette nye og videreutvikle eksisterende lavterskeltiltak for befolkningsgrupper. Her blir det en bedre plan om man kan også tar i betraktning rammevilkår som utvikler seg: 1. Staten tar sikte på at kommunene får et stadig større ansvar ved at pasienter skrives ut langt tidligere enn før og sendes til den enkelte kommune for videre behandling. (Se i forslaget) 2. Flere lidelser tilbys behandling 3. Det er en radikal økning i ortopediske operasjoner ved sykehusene og de pasientene trenger umiddelbar oppfølging. 4. Lier får stadig flere eldre innbyggere som trenger helsetjenester. For å møte de utfordringene dette medfører, kommer man ikke utenom å ha flere helsearbeidere i arbeide. Undertegnede kjenner sektoren privat fysioterapi. Der er kapasiteten for lengst sprengt. Fysioterapeutene arbeider allerede langt ut over det de har forpliktelser om, men likevel dekker man slett ikke det reelle behovet. Når nå staten legger opp til at finansiering av privat fysioterapi skal mer over på fast driftstilskudd på bekostning av honorarer for utførte behandlinger, ser man umiddelbart at motivasjonen for å arbeide ut over forpliktelsene, den synker. En av de sterkeste sidene ved fysioterapifaget er forebygging. På grunn av stadig mer krav om behandling av lidelser, blir det mindre tid igjen til denne forebyggingen. Det hadde ikke vært meg imot om man kunne formulere seg så konkret som dette: Lier kommune går inn for at fysioterapitilbudet dekker det reelle behovet. For å satse på forebygging ønsker Lier kommune å benytte fysioterapeutenes fagkunnskap i større grad. For å få dette til må kommunen knytte til seg flere fysioterapeuter. Svein Rognlien kontaktperson for privatpraktiserende fysioterapeuter i Lier

150 Lier 14.september Høringsuttalelse fra Fagforbundet og Utdanningsforbundet. Organisasjonene kjenner igjen de utfordringene som skisseres i tjenestedelen i forslaget til samfunnsdel og tjenestedel. Utfordringen for Lier kommune blir å fatte de politiske vedtak som må til for å kunne oppnå de målene som planen skisserer. Innholdet i tjenestedelen er meget omfattende, og det er viktig at Lier kommune som arbeidsgiver setter sine medarbeidere i stand til å kunne levere det som tjenesteplanen sier kommunen skal levere. Hvordan setter vi for eksempel våre medarbeidere i stand til å handle i tråd med kommunens verdigrunnlag og etiske retningslinjer? Og hvordan forankrer vi visjonen og miljømålsettingene hos alle våre medarbeidere? Vi velger også å fokusere på de utfordringene Lier kommune har når det gjelder ikke- etnisk norske. Hvilke tiltak må til for å inkludere denne gruppa i Liersamfunnet og i samfunnet ellers? Hvordan organiserer vi skoledagen for ikke-etnisk norske elever slik at de får best mulig læringsutbytte og unngår å falle utenfor både på skole og i fritid? Hvilke tiltak setter vi i gang for at våre medarbeidere som ikke har gode nok norskkunnskaper blir en fullt ut integrert del av arbeidsfellesskapet i Lier kommune og kan utføre sitt arbeid etter de verdigrunnlag og etiske retningslinjer som Lier kommune ønsker? Og er vår to-nivå organisering den optimale organisering for å oppnå målsettingene i kommuneplanen? Politikerne fatter vedtak om standarder, men det er medarbeiderne i Lier kommune som skal sørge for at brukerne opplever den kvalitetsstandarden som politikerne vil at tjenestene i Lier kommune skal ha. Våre ledere trenger støtte til å sette sine egne medarbeidere i stand til å levere den kvaliteten på arbeidet sitt som må til for at målene i planen kan oppnås. Er det styringsdialogen mellom rådmann og virksomhetsleder som skal ivareta dette eller bør stab/støtte ha en enda mer aktiv rolle utad enn det den har i dag? På vegne av Fagforbundet og Utdanningsforbundet Astrid Isene og Hanne Mathiassen.

151