Forfall bes meldt ved tekstmelding til mobil (husk underskrift på meldingen) Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg for plan, miljø og teknikk Dato: kl. 13:00 Sted: Formannskapssalen Forfall bes meldt ved tekstmelding til mobil (husk underskrift på meldingen) Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale Gruppemøter: AP og KRF har gruppemøte i formannskapssalen fra kl H, FRP, V og PP har gruppemøte på møterom John Joseph Anderson kl Orienteringer: - Tiltaksplan for Tunevannet - Interkommunalt ettersorteringsanlegg for husholdningsavfall i Østfold SAKSKART Side Saker til behandling 1/17 15/ Setterådmannens innstilling - bruksendring - fasadeendring - gnr 1 bnr 31 og Torggata 13 og 11 B - Torggata 13 Sarpsborg AS 3 2/17 16/ Planprogram - Kommunedelplan for avfall /17 14/ Underveismelding 3: Tiltaksprogram for vannmiljø - Tunevannet handlingsprogram /17 15/ Klage fra LG Eiendom AS over politisk vedtak i sak 15/ Søknad om rammetillatelse - Oppføring av flermannsbolig - Gnr 2063 bnr Tunevannveien 10 - Meter Arkitektur AS 5/17 16/ Nedlegging av midlertidig forbud mot tiltak på eiendommen gnr 2078 bnr Portveien 8 på Tindlund 6/17 15/ Endring av utslippstillatelse - gnr 2057 bnr 4 - Jelsnesveien 501 7/17 16/ Utslipp av sanitært avløpsvann fra fritidsbolig - gnr 1059 bnr 7 - Børtevannsveien /17 14/ Feieplan - oppfølging av handlingsplan for lokal luftkvalitet 25 9/17 15/ Behandling av begjæring om utsatt iverksetting av reguleringsplanvedtak for Storgata terrasse 28 1

2 10/17 16/ Vister næringspark 31 11/17 15/ Detaljreguleringsplan for Vistertoppen - Utlegging til offentlig ettersyn 34 Referatsaker 1/17 14/ Byhage/parsellhage i kvartal 88, GNR 1/BNR 699, Sentrum-øst 37 2/17 10/ Rapport - vegtrafikkulykker i Østfold 1-3. kvartal /17 16/ Protokoll Utvalg for plan, miljø og teknikk Sarpsborg, Tor Egil Brusevold (AP) Utvalgsleder Gunn K. Evensen Sekretær 2

3 Saker til behandling Sak 1/17 Setterådmannens innstilling - bruksendring - fasadeendring - gnr 1 bnr 31 og Torggata 13 og 11 B - Torggata 13 Sarpsborg AS Arkivsak-dok. 15/ Saksbehandler Christian Emmerich Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk /17 Saken er fremmet etter prinsipp om fullført saksbehandling med rådmannen i Fredrikstad kommune som setterådmann da rådmannen i Sarpsborg kommune er inhabil i saken. Vedlegg: 1. Søknad om rammetillatelse og dispensasjon datert (dokument 11) 2. Utomhusplan datert (dokument 13) 3. Fasadetegninger datert (dokument 16) 4. Plantegninger og snitt datert (dokument 8) 5. Fylkeskonservatorens uttalelser datert , og (dokument 11, 15 og 17) Sammendrag: Kommunen har mottatt søknad om bruksendring av en bygård Torggata 13. Bygget er pr. i dag godkjent med forretningsdrift i første etasje og andre etasje samt en boenhet i 3. etasje. Bygget har stått ubebodd over en tid. Etter ombyggingen skal den fremstå med en forretning i første etasje og 6 leiligheter i etasjene oppover inkl. loftsetasje. På grunn av trange plassforhold i bakgården vil søkeren etablere færre parkeringsplasser enn reguleringsplanen krever. Det er søkt om dispensasjon for dette forhold. Bygningen er verneverdig. Rådmannen anbefaler at utvalget innvilger dispensasjon og godkjenner rammesøknaden. Saksopplysninger: Tiltaket gjelder bruksendring fra næring til boligformål i 2. etasje samt oppdeling fra en til seks boenheter og fasadeendringer. Blant annet vil søker reetablere en balkong på fasade mot øst. På fasade mot nord skal det bygges en balkong foran takopplettet og endre flere vinduer. På taket skal det settes inn flere takvinduer. Planstatus Eiendommen er regulert og omfattes av reguleringsplan kvartal 69 vedtatt avsatt til bevaring og bolig/forretning/kontor. Dessuten gjelder sentrumsplanen vedtatt Dispensasjon Reguleringsplan har krav til parkeringsdekning. Sentrumsplanen har krav til minste uteoppholdsareal. Av søknaden framgår det at kravene ikke kan oppfylles. Det er søkt om dispensasjon for disse forhold. Høringsuttalelse Bygningen er verneverdig og saken har derfor vært hos fylkeskonservatoren til uttalelse. Fylkeskonservatoren er positiv til tiltaket, men stiller betingelser knyttet til fasadeendringen. 3

4 Nabovarsel Naboer er lovlig varslet. Det er ikke innkommet merknader. Vurdering: Torggata 13 er en bygning oppført i Fasadematerialer er rød teglstein i kombinasjon med lys puss på nederste etasje samt vindusomramminger, gesims mm. Balkongrekkverk er utført i smijern. Bygningens fasader skal rehabiliteres og tilbakeføres så langt det er mulig i forhold til dagens forskrifter og funksjon. Bygningen har en historisk forankring i bybildet og rådmannen anser det som positivt at bygget på nytt skal fylles med innhold og at bygningen kan vernes og vedlikeholdes gjennom aktiv bruk. Omsøkte tiltak krever imidlertid at det kan innvilges dispensasjon fra kravet om parkeringsdekning. Dispensasjon Søker vil etablere 4 parkeringsplasser istedenfor for 9 plasser som reguleringsplanen krever. Søkeren argumenterer med sentral beliggenhet og korte avstander til butikker, bussterminal og togstasjon. Videre viser søker til reguleringsplanens alder og til dagens fokus på redusert bilbruk. Dessuten nevner søkeren sentrumsplanen som er vedtatt i Den krever ikke parkeringsplasser ved leiligheter og forretninger. Reguleringsplanen er fra 1996 og fokuset den gang var å sikre at boliger i sentrum fikk tilhørende parkeringsplasser slik at ikke boligeiere beslagla offentlige plasser. I dag er fokuset tvert imot å begrense antall parkeringsplasser i sentrum fordi parkering i seg selv er plasskrevende, triste og grå. I tillegg har man en overordnet målsetting om å redusere privat bilbruk og få flere til å bruke sykkel, tog og buss. Dagens sentrumsplan har derfor en begrensning for antall parkeringsplasser per bolig. De omsøkte parkeringsplassene harmonerer med dagens sentrumsplan. Rådmannen kan ikke se at hensynene bak parkeringsbestemmelsen blir vesentlig tilsidesatt. Fordelene ved å gi dispensasjon anses klart større enn ulempene og lovens krav til å innvilge dispensasjon synes å være innfridd. Uteoppholdsareal Sentrumsplanen krav om «minste uteoppholdsareal» gjelder ny bebyggelse og ikke bruksendringer. Rådmannen behandler således ikke denne dispensasjonssøknaden. Søker har prosjektert 4 balkonger og et lite felles uteoppholdsareal i bakgården. Høringsuttalelse Fylkeskonservator har kommet med merknader, se vedlegg 5. Søkeren vil følge de fleste merknader og har blant annet redusert antall takvinduer og endret gavlfasade mot øst. I uttalelsen datert kommer fylkeskonservatoren med følgende konklusjon: «Fylkeskonservatoren setter stor pris på at tiltakshaver ønsker å sette bygningen i stand, men også at man til stor del ønsker å tilbakeføre bygningen. Dette har tidligere vært en praktbygning midt i Sarpsborg, som ble oppført i 1902 av Kjøbmand Bjerknæs.» Rådmannen anser at omsøkte endringer vil bevare historiske og arkitektoniske verdier som knytter seg til byggverkets ytre. Tiltaket innehar gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering. Vann, avløp og renovasjon Eiendommen er tilknyttet kommunalt vann- og avløpsnett fra tidligere. Rådmannen vil imidlertid pålegge separering. Det kommunale nett i Torggata ble separert/lagt nytt i Det ble da avsatt stake-/spylekummer for bygget i fortau. Det er ikke registrert opplysninger 4

5 om at separering av private stikkledninger er utført. Tak-/overflatevann skal ivaretas på egen eiendom. I henhold til sanitærarkivet er det tredd ledning med diameter 20 mm i det gamle vannrøret inn til bygget. Det bør dokumenteres at denne dimensjonen er tilstrekkelig, dersom det tappes vann samtidig fra alle omsøkte boenheter. Samtidig bør ansvarlig prosjekterende sjekke avløpsrør. Dette kan utføres via TV-inspeksjon. Dersom det skal foretas utvendige rørarbeider skal rørlegger/entreprenør registrere hva som skal utføres via portalen Det er prosjektert utendørs avfallsrom. Det forutsettes at rommet får en diskret utforming. Rådmannen legger videre til grunn at rommets størrelse og plassering er i tråd med kommunens renovasjonsforskrift. Fravik fra TEK Søker har redegjort for unntak fra kapittel 14 «Energi» i byggteknisk forskrift (TEK). Unntakene begrunnes med hensyn til bevaring. I TEK 14-1, femte ledd står det: «Dersom kravene i dette kapitlet ikke kan forenes med bevaring av kulturminner og antikvariske verdier, gjelder kravene så langt de passer.» Rådmannen kan således ikke se at bruksendringen er avhengig av omsøkte unntak. Søker har i tillegg opplyst at ytterveggene ikke kan isoleres opp til gjeldende krav. For mye isolasjon på innsiden kan føre til kondens. Videre nevner søker at prosjekterte løsninger vil ligge tett opp til kravene. Ellers har søker opplyst at prosjektering av bygningsfysikk vil være utført før igangsetting, jf. gjennomføringsplan versjon 2 (dokument 13). Universell utforming Det skal installeres heis i bygget slik at tilgjengelighetskravet til leilighetene er ivaretatt. For næringsdelen skal adkomst fra fortau være trinnfri og universelt utformet. Nabovarsel Naboer er varslet og det er ikke mottatt merknader til tiltaket. Det er ikke sendt nabovarsel til SOROR AS som eier gnr 1, bnr 1864 og snr 5. SOROR AS overtok seksjonen (etter at nabovarsel var sendt ut). Tidligere eier Raymond Larsen er varslet. Videre har søker ikke sendt nabovarsel til Ketil Myhre, Gjarders vei 14, 1664 Rolvsøy som eier kaféen i første etasje (gnr 1, bnr 1151 og snr 2). Rådmannen finner ikke grunn til å kreve nabovarsling av denne naboen, da naboen i liten grad berøres av bruksendringen, jf. planog bygningsloven (heretter pbl.) 21-3, annet ledd. Ansvarsrett Søker har sendt inn erklæringer om ansvarsrett. Rådmannen legger gjennomføringsplan datert , versjonsnummer 2 (dokument 13), til grunn for sin innstilling. 5

6 Rådmannens innstilling: 1. Med hjemmel i pbl og under henvisning til grunner oppgitt i brev datert gir utvalget dispensasjon fra krav om 9 parkeringsplasser til etablering av 4 plasser. Begrunnelse finner søker under avsnittet «Vurdering» foran. 2. Utvalget godkjenner søknad om rammetillatelse mottatt / komplett på følgende vilkår: 2.1. Søkeren skal bruke rød flat teglstein på taket. Rekkverkene på balkongene ved fasade mot øst og sør skal bli utført i smijern. Pipehodene skal ha synlig murstein. Søkeren skal gjenbruke glasspartiet fra trapperommet. Søkeren skal dokumentere tjenertrappen før igangsetting. Vilkåret er hjemlet i pbl Samtykke fra Arbeidstilsynet må foreligge før vi kan gi igangsettingstillatelse. Vilkåret er hjemlet i arbeidsmiljøloven Søkeren må prosjektere og dokumentere tilknytning for vann- og avløp før det kan gis igangsettingstillatelse. Vilkåret er hjemlet i pbl og Søkeren må sammenføye gnr 1 bnr 31 og bnr Sammenføying må være gjennomført før det kan gis brukstillatelse. Vilkåret er hjemlet i pbl Følgende tegninger er lagt til grunn: Tegninger Datert Mottatt Dokument Situasjonsplan / Utomhusplan / Fasadetegninger / Plantegninger og snitt /

7 Sak 2/17 Planprogram - Kommunedelplan for avfall Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Svein-Erik Svendsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk /17 Saken er fremmet etter prinsippet om fullført saksbehandling. Saksordfører: Tor Egil Brusevold Følgende har vært medsaksbehandlere: Bård Andersen, Enhet økonomi Vedlegg: Planprogram Kommunedelplan for avfall Sammendrag: Sarpsborg kommunes planstrategi legger opp til at avfallsplanen skal revideres i løpet av Det er laget et forslag til planprogram, som beskriver hvordan Kommunedelplan for avfall skal utarbeides. Utredning: Det vedlagte Planprogrammet skal ligge til grunn for utarbeidelsen av forslag til Kommunedelplan for avfall i Sarpsborg kommune. Planprogrammet sikrer nødvendige utredninger for å kunne foreta valg av fremtidige løsninger for avfall i kommunen. Det vil i arbeidet med ny plan fortløpende bli vurdert om behov for medvirkning ut over lovkravet. Planprogrammet er basert på diskusjonene under behandling av oppstartsnotatet i utvalg for plan, miljø og teknikk den 23. november Foreliggende forslag til planprogram vil bli sendt på høring med en høringsperiode i februar og mars Høring av planprogrammet vil bli varslet i lokalpressen og på Sarpsborg kommunes nettside. I tillegg vil det bli sendt varsel om høring til offentlige myndigheter, lag og foreninger, interesseorganisasjoner og nabokommuner som kan ha interesse av planprogrammet. Forslag til Kommunedelplan for avfall planlegges sendt på høring i Rådmannen anbefaler at forslag til Planprogram for Kommunedelplan for avfall legges ut på høring. Miljømessige konsekvenser: Først relevant ved gjennomføring av tiltak fremmet i endelig plan. Økonomiske konsekvenser: Utredningene og arbeidet med planen løses innenfor vedtatt budsjett Rådmannens innstilling: Underveismelding ingen innstilling 7

8 Sak 3/17 Underveismelding 3: Tiltaksprogram for vannmiljø - Tunevannet handlingsprogram Arkivsak-dok. 14/ Saksbehandler Charlotte Iversen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk /17 Saken er fremmet etter prinsippet om fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Arnfinn Oliversen (enhet kommunalteknikk), Sten Erik Knive (team miljø og landbruk), Tommy Kruse (enhet eiendom) Saksordfører: Tor Egil Brusevold (AP) Vedlegg: Tunevannet, handlingsprogram (høringsutkast) Sammendrag: Det er vedtatt å utarbeide et helhetlig tiltaksprogram for vannmiljø med detaljerte handlingsprogrammer for Tunevannet og Isesjø. Arbeid med Tunevannet er prioritert først og det foreligger nå et forslag til nytt handlingsprogram for Tunevannet. Tunevannet har de siste tiårene hatt årlige algeoppblomstringer, noe som skyldes høye konsentrasjoner av næringsstoffer i innsjøen. Dette til tross for at det gjennom flere år er gjennomført tiltak i og rundt innsjøen for å bedre vannkvaliteten. Algeoppblomstringen skaper problemer for bruken av vannet som badevann for distriktets befolkning. Det nye handlingsprogrammet gir en oppdatert beskrivelse av innsjøens utvikling og tilstand. Videre gir det en oppdatert vurdering av ulike aktuelle tiltak og effekten av disse. Handlingsprogrammet oppsummer også tidligere arbeid og undersøkelser. Sarpsborg kommune har som mål å ivareta Tunevannets verdi som rekreasjonsområde for byen befolkning. Dette betyr at vannkvaliteten må være så god at den tilfredsstiller normene for badevann. I tillegg skal miljømål gitt av vannforskriften ivaretas. For å nå disse målsetningene må det gjennomføres ytterligere tiltak for å redusere næringstilførselen fra blant annet offentlig og privat ledningsnett og landbruk. Rådmannen anbefaler at «Tunevannet, handlingsprogram » legges ut til offentlig ettersyn. Utredning: Bakgrunn og prosess: Tunevannet har stor betydning som rekreasjonsområde og badeplass for distriktets befolkning. God vannkvalitet i innsjøen er også viktig i markedsføring av Sarpsborg som et godt sted å bo. Den største utfordringen for god vannkvalitet i Tunevannet har gjennom mange år vært overgjødsling med årlige oppblomstringer av potensielt giftproduserende blågrønnalger. Dette påvirker bruken av innsjøen for lokalbefolkningen. Det har i mange år blitt frarådet å bade i Tunevannet når det har vært algeoppblomstringer. Forholdene i Tunevannet og i nedbørsfeltet er tidligere belyst i flere rapporter og det er gjennomført flere tiltak de senere år for å bedre vannkvaliteten. For å følge utviklingen overvåkes vannkvaliteten. Dette arbeidet og nye analyser ligger til grunn for utarbeidelsen av et nytt handlingsprogram for Tunevannet. Den første tiltaksplanen for Tunevannet ble vedtatt 8

9 i 1997, og senere revidert i Siden 2002 er det gjennomført flere tiltak blant annet i jordbruket med hydrotekniske tiltak, jordarbeiding og redusert gjødsling. For avløp er det foretatt utbedring av ledningsnett og pumpestasjon for kommunalt avløp og opprydding i spredt avløp. I tillegg til å redusere tilførsel av fosfor fra nedbørfeltet, har det også blitt gjennomført innsjøinterne tiltak som utfisking av karpefisk og utsetting av rovfisk (gjørs). Klimaendringer med økte tilførsler av næringsstoffer samt at innsjøen ikke er stabilt islagt om vinteren kan påvirke utviklingen av vannkvaliteten i Tunevannet negativt. EUs vannrammedirektiv ble implementert i Norge i 2007 gjennom vannforskriften. Direktivet setter klare og konkrete mål om miljøforbedringer og legger rammene for hva som er god vannforvaltning. I lys av situasjonen i Tunevannet og med bakgrunn i nye nasjonale føringer for vannforvaltning vedtok Sarpsborg kommune høsten 2014 å utarbeide et helhetlig tiltaksprogram for vannmiljø (jf. oppstartsnotat, sak 106/14). I saken ble det pekt på at arbeid med Tunevannet (og Isesjø) skulle prioriteres med planlegging og gjennomføring av tiltak. Vannkvaliteten i Tunevannet engasjerer mange. I november 2014 ble det opprettet en referansegruppe for Tunevannet for ekstern medvirkning. Gruppen består av representanter fra ulike bruks- og interessegrupper, innbyggere og lokalpolitikere. De har kommet med innspill, gitt råd og bidratt med sin lokalkunnskap. Politiske utvalg er også orientert om arbeidet ved to underveismeldinger, hhv. i januar 2015 og mai Tidslinjen under gir oversikt over politiske behandling og medvirkning. I løpet av 2015/2016 er det utført et inngående arbeid med å sammenstille, evaluere og revidere tidligere arbeid. Undersøkelser og kontroll på avløpsnettet er gjennomført. Dette for å gi en oppdatert status for innsjøen og å gi en oppdatert vurdering av ulike aktuelle tiltak, og hvilken effekt en kan forvente av disse på vannkvaliteten over tid. Teoretiske beregninger og modeller av et komplisert biologisk system, som Tunevannet er, vil aldri gi eksakte svar. De vil likevel være nyttige og nødvendige hjelpemidler for å forstå sammensatte prosesser. Et faktabasert kunnskapsgrunnlag og god kommunikasjon om det gir gode forutsetninger for riktig valg av tiltak, og på sikt bedre vannkvalitet i Tunevannet. 9

10 Planens innhold: Det nye handlingsprogrammet gir en oppdatert beskrivelse av innsjøens utvikling og tilstand. Videre gir det en oppdatert vurdering av ulike aktuelle tiltak og effekten av disse. Handlingsprogrammet oppsummer også tidligere arbeid og undersøkelser. Brukermålet om å ivareta Tunevannets verdi som rekreasjonsområde for byens befolkning videreføres fra forrige plan. Dette betyr at vannkvaliteten må være så god at den tilfredsstiller normene for badevann. I tillegg skal miljømål gitt av vannforskriften ivaretas. De viktigste kildene til fosfor i nedbørfeltet til Tunevannet anses fortsatt å være jordbruk og lekkasjer fra offentlig og privat kloakkledningsnett. Tap fra eldre avløpsnett er en kjent utfordring både nasjonalt og internasjonalt og er et tema som får stadig mer oppmerksomhet, også i dette handlingsprogrammet. Handlingsprogrammet skisserer flere konkrete tiltak for å redusere fosfortilførsler til Tunevannet og på sikt bedre vannkvaliteten i Tunevannet. Det inkluderer tiltak i jordbruket mot erosjon og redusert fosforgjødsling. Videre tas det sikte på utskifting av gammelt ledningsnett. Innsjøinterne tiltak som foreslås er utfisking samt å utrede bruk av fosforbindende stoffer. For å få størst mulig effekt bør tiltakene så langt som mulig iverksettes samtidig. Ved innføringen av vannforskriften har man sikret et regelmessig fokus på vannforvaltning, da man har planleggings- og gjennomføringssyklus på seks år. Regional vannforvaltningsplan for vannregion Glomma ble godkjent Den har tiltaksgjennomføringsfase i perioden Det foreslås derfor at handlingsprogrammet for Tunevannet får en handlingsperiode som harmoniserer med dette, fra For øvrige opplysninger om Tunevannet, beskrivelse av tiltakene og vurdering av andre forhold, vises det til handlingsprogrammet. Rådmannen anbefaler at «Tunevannet, handlingsprogram » legges ut til offentlig ettersyn i 4 uker. Miljømessige konsekvenser: Gjennomføring av tiltakene forventes å gi positive miljøeffekter i form av bedre vannkvalitet, men det knytter seg usikkerhet til hvor rask effekt tiltakene vil ha. Det er et komplekst forhold mellom mange faktorer som påvirker hvordan en innsjø overgjødsles og ikke minst hvordan den kan restaureres. Et usikkerhetsmoment er klimaendringer. Mer nedbør og mer intens nedbør vil føre til økt avrenning av næringsstoffer fra landbruket og andre arealer og det vil kunne bidra til å forringe vannkvaliteten. I innsjøen vil klimaendringer føre til mindre stabilt isdekke og dermed mer vind-blanding av vannsøylen i innsjøen og en økt lengde på vekstsesongen. Dette vil kunne legge forholdene til rette for oppblomstring av blågrønnalger. Økonomiske konsekvenser: Foreslåtte tiltak innenfor selvkost-området er allerede innarbeidet i kommunens fireårige handlingsplan for Det er i handlingsplanen satt av kr. i driftsmidler årlig til tiltak for bedre vannkvalitet i Tunevannet og Isesjø. Videre gjenstår ca. 2,4 mill. kr av en bevilgning til investeringer i samme formål. Tiltakene i handlingsprogrammet vil ikke kunne finansieres fullt ut gjennom disse midlene. Det vil derfor bli nødvendig å gjøre en prioritering av hvilke tiltak som skal gjennomføres i perioden. 10

11 Enkelte tiltak søkes finansiert/delfinansiert ved statstilskudd. I hvilken grad det gis tilskudd til tiltakene kan være avgjørende for hvilke som gjennomføres. Rådmannens innstilling: Saksordførersak ingen innstilling. 11

12 Sak 4/17 Klage fra LG Eiendom AS over politisk vedtak i sak 15/ Søknad om rammetillatelse - Oppføring av flermannsbolig - Gnr 2063 bnr Tunevannveien 10 - Meter Arkitektur AS Arkivsak-dok. 15/ Saksbehandler Ivar Idstad Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk /17 Saken er fremmet etter prinsippet om fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Vedlegg: 1. Klage på vedtak (dokument 15/ ) 2. Saksutskrift (dokument 15/ ) Sammendrag: Tiltaket gjelder riving av eksisterende bebyggelse og oppføring av bolig med fem leiligheter, samt carporter i Tunevannveien 10 på Lande. Utvalg for plan, miljø og teknikk fattet i møte den vedtak om ikke å godkjenne søknaden. Utvalget kunne ikke finne at søknaden tilfredsstilte vilkårene om unntak fra plankravet i kommuneplanens 4.2. Kommunen mottok klage datert på utvalgets vedtak. Klager henviser i sin oppsummering til at det ikke er noen faglige holdepunkter for å kalle det planlagte bygget for en boligblokk. Han viser videre til at prosjektet ikke avviker fra allerede godkjente boliger i nærområdet, samt at prosjektet er utnyttet med de føringer som ligger i kommuneplanen. Rådmannen kan ikke se at det i klagen foreligger nye momenter som bør føre til en omgjøring av utvalgets vedtak. Utredning: 1. Sakens innhold. Saken gjelder klage på kommunens vedtak om å avslå søknad om rammetillatelse for oppføring av bolig med fem leiligheter. LG Eiendom AS har i brev av , klaget over kommunens vedtak. 2. Planstatus. Gjeldende plangrunnlag er kommuneplanens arealdel , vedtatt av Sarpsborg bystyre den Tunevannveien 10 er avsatt til arealformålet bebyggelse og anlegg i kommuneplanen. 3. Vedtak som påklages Det er kommunens vedtak av som påklages. I vedtaket heter det: Byggesøknad mottatt , tilfredsstiller ikke vilkårene om unntak fra plankravet i 4.2 i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel Søknaden blir derfor ikke godkjent. For den nærmere begrunnelse vises til avsnittet «Vurdering» foran. 12

13 4. Klagebehandlingen Klagen er kommet inn før klagefristens utløp. Dersom utvalget opprettholder sitt vedtak, oversender rådmannen klagen til Fylkesmannen i Østfold. Fylkesmannens vedtak er endelig og kan ikke påklages ytterligere, jf. forvaltningslovens 28 tredje ledd. 5. Klagen LG Eiendom har i brev av i hovedsak anført følgende: 1. Prosjektet er planlagt i henhold til praksis i området. Det er hele fem prosjekter som er godkjent i nyere tid i samme stil i dette boligområdet (bilder av disse er vedlagt). 2. Prosjektet omtales som blokk, enda det ikke finnes noe faglig dekning for dette. 3. Kommuneplanen sier det skal være 4-10 enheter pr daa i områder innenfor 2 km radius fra Torget. Prosjektet ligger 1,7 km fra Torget. Klager har også kommentert noe av argumentasjonen i rådmannens innstilling av Han er blant annet uenig i kommunens påstand om at bygningen visuelt fremstår som én bygning og at den ikke passer inn i området. Videre har klager kommentert kommunens påstand om at tomten er hardt utnyttet. Han henviser til at andre tomter har en liknende utnyttingsgrad, og at prosjektet er innenfor kommuneplanens bestemmelser med hensyn til retningsgivende tetthet. Vurdering: Klager viser til fem andre byggeprosjekter som kommunen har godkjent i løpet av de siste seks årene i det samme området. Disse byggene, som består av ene- og tomannsboliger, er i samme moderne byggestil med flate tak og byggekloss-struktur. Det hevdes at avslaget på omsøkte bygg er forskjellsbehandling. Som det fremgår av bildene som er vedlagt klagen, er ikke kommunen negativ til moderne byggestil. Kommunens har ikke avslått søknaden på grunn av byggets arkitektur som sådan, men ut fra en samlet vurdering av det omsøkte byggeprosjektet. Kommuneplanen 4.2 a) åpner for at det kan gis unntak fra krav om utarbeidelse av reguleringsplan for inntil 5 nye boenheter. Videre heter det at «unntaket gjelder ikke dersom prosjektet medfører konsekvenser som bør vurderes i en større sammenheng». Bestemmelsen gir i seg selv ingen klare og entydige retningslinjer på hva som er «konsekvenser som bør vurderes i en større sammenheng», men det gir kommunen en mulighet til å be om en bredere vurdering dersom et prosjekt samlet sett bryter med omgivelsene i for stor grad. Fortetting er både påkrevd og ønsket fra kommunens side. Kommuneplanen går langt i å åpne for fortetting uten forutgående reguleringsprosess- Samtidig kan fortetting utfordre strøkskarakter og i mange saker påføre naboer ulemper. Der prosjektene bryter med det eksisterende i for stor grad må det være anledning for kommunen å kreve at prosjektet blir utredet gjennom en reguleringsplan slik at medvirkning og konsekvenser for omverdenen blir vurdert grundigere enn gjennom en byggesaksbehandling. Klager sammenligner med byggeprosjektet som er under oppførelse i Kirkeveien 41, 43, 45 og 47 gnr 2064 bnr 17. Han mener at dette ikke fremstår som separate volumer, men mer som en sammenhengende stor variert bygningsmasse i en småhussituasjon. Det ble gitt byggetillatelse til disse bygningene i Kirkeveien den , og i vedtaket heter det blant annet: «Kommunen har forståelse for at estetikken virker annerledes. Det er en overvekt av sal- og valmtak ellers i området. Men det forekommer også ulike tverrfløy, ark og kobbhus i nabolaget. Omsøkte bygninger har flate tak og er delt opp i små volumer. Oppdelingen er markert med hjelp av forskjellige fasadematerialer som puss og panel. Fasadene fremstår som variert. Boligene er således tilpasset eksisterende bebyggelse i området. Kommunen ser det som positivt at bygninger som oppføres i dag bygges i dagens stiluttrykk.» 13

14 Rådmannen viser til at det er under oppføring to eneboliger og en tomannsbolig i Kirkeveien, og at denne bygningsmassen fremstår som oppdelt og «luftig». Prosjektet i Tunevannveien 10 fremstår derimot som et leilighetsbygg/boligblokk, og etter rådmannens mening er disse sakene ulike. Det planlagte bygget vil bli svært synlig for omgivelsene ettersom det blir liggende i front av bebyggelsen ut mot friluftsområdet og Tunevannet. Etter rådmannens skjønn avviker prosjektet fra tidligere godkjente boliger i nærområdet. Klager er videre uenig i kommunens omtale av bygget som en «boligblokk». Han viser til at prosjektet er småhusbebyggelse som pr. definisjon kan ha inntil 2 etasjer, gesimshøyde inntil 8,0 meter og maksimalt 4 boenheter. Klager viser til at prosjektet inneholder to volumer med henholdsvis 2 og 3 boenheter. Rådmannen vil her bemerke at de to volumene hører til samme bygning ettersom de er bundet sammen av felles kjelleretasje, gangbane mellom 2. etasjene og gangbane mellom takterrassene. Det finnes ellers ingen konkret definisjon av småhus eller boligblokk i byggeforskriftene. Bygningstyper er nærmere definert i Norsk standard, byggforskserien og matrikkelforskriftens regelverk, og det benyttes definisjoner som lavblokk og andre småhus. Det sentrale for kommunen i denne saken er imidlertid hvordan bygget virker og fremstår snarere enn hvilke definisjoner lovverket gir. Klager kommenterer kommunens påstand om at tomten er hardt utnyttet. Han viser til at det ifølge kommuneplanens retningslinjer bør være 4-10 boenheter pr. dekar i denne delen av bysonen. Eiendommen er på 1,22 dekar, og det er planlagt 5 nye boenheter. Nabotomter er utnyttet med %. Det er ikke antall boenheter alene som ligger til grunn for kommunens avslag, men det totale inntrykk av at dette er et bygg med en størrelse og et volum som ikke passer inn i området. Bygningskroppen må nødvendigvis bli ganske stor ettersom det planlegges romslige boenheter; 4 leiligheter på 95m 2 og en leilighet på 220m 2. Brorparten av uteoppholdsarealet er lagt på takterrasser og private verandaer mens bare om lag 190 m² av tomten er avsatt til hage/grøntareal/lekeareal. Videre er krav i pbl. om minsteavstand på 4,0m til eiendomsgrense mot Tunevannveien ikke overholdt. Samlet gir dette inntrykk av at tomten er hardt utnyttet. Rådmannens innstilling: Utvalg for plan, miljø og teknikk kan ikke finne at det er fremlagt argumenter i mottatt klage av som skulle tilsi en endring av vedtaket. Klagen anbefales ikke tatt til følge. Vedtak fattet av Utvalg for plan, miljø og teknikk i sak 17/16 opprettholdes. For den nærmere begrunnelse vises til punkt 4. «Klagebehandlingen» i saksframlegget. 14

15 Sak 5/17 Nedlegging av midlertidig forbud mot tiltak på eiendommen gnr 2078 bnr Portveien 8 på Tindlund Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Ivar Idstad Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk /17 Saken er fremmet etter prinsippet om fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Laila Vestby Vedlegg: 1. Oversiktskart over Portveien Situasjonskart Portveien Byggetiltak i hensynssone e-post , fra Statens vegvesen. 4. Varselbrev om midlertidig bygge- og delingsforbud, datert Sammendrag: Det er søkt om oppføring av enebolig og garasje med bebygd areal 155 m 2 på eiendommen Portveien 8 på Tindlund. Eiendommen omfattes av et område som i kommuneplanens arealdel er lagt ut som en hensynssone med krav om felles planlegging. Statens vegvesen har i sin uttalelse til søknaden bedt om at byggetiltaket ikke tillates før det foreligger avklaring på planene for fremføring av utvidelsen av fylkesvei 109 i området. Rådmannen foreslår at det nedlegges midlertidig forbud mot tiltak på eiendommen. Utredning: Kommunen har til behandling en søknad om oppføring av enebolig og garasje med bebygd areal på 155 m 2 på eiendommen gnr. 2078, bnr. 390, Portveien 8. Varsel om midlertidig tiltaksforbud er sendt ansvarlig søker med kopi til grunneier den , med mulighet for uttalelse innen 3 uker. Det ble også informert om at saken ville bli fremmet til behandling i utvalg for plan, miljø og teknikk den Kommunen har innen fristen ikke mottatt noen tilbakemelding utover at søker har informert muntlig om at de vurderer å kontakte Statens vegvesen for nærmere informasjon. Planstatus: Eiendommen ligger innenfor område for bebyggelse og anlegg i kommuneplanens arealdel med underliggende reguleringsplan av 1980 hvor eiendommen er regulert til formål boliger. Eiendommen omfattes av hensynsone H-810 Krav om felles planlegging i kommuneplanens arealdel innenfor formålet bebyggelse og anlegg. Hensynssonen gjelder planområde for ny fv 109, der det ikke er tillatt med tiltak som kan forhindre utviklingen av området innenfor rammene og intensjonen av det pågående reguleringsplanarbeidet for ny fv 109. Søknaden er ved e-post av oversendt Statens vegvesen til uttalelse i samsvar med rutinen for tiltakssøknader som omfattes av hensynsonen med krav om felles planlegging. Tilbakemelding fra Statens vegvesen ble mottatt med følgende uttalelse og konklusjon: 15

16 «Dette tiltaket vil være i konflikt med våre planer for ny fylkesveg 109. Vi ber derfor om at tiltaket ikke godtas og at det ilegges eiendommen et midlertidig forbud mot tiltak etter plan og bygningsloven 13-1.» Konklusjon: Rådmannen anser det som sannsynlig at nye planer for utvidelse av fylkesvei 109 vil berøre angjeldende eiendom. De omsøkte byggetiltak bør ikke tillates før nye planer for fv 109 eventuelt viser at det er gjennomførbart. Rådmannen viser i denne sammenheng til Statens vegvesens uttalelse om at tiltaket vil komme i konflikt med vegvesenets planer for ny fylkesvei 109. Miljømessige konsekvenser: Ingen. Økonomiske konsekvenser: Forbudet vil bidra til at det offentliges kostnader med utbygging av fylkesvei 109 ikke økes som følge av en utbygging som kan vanskeliggjøre gjennomføring av vegprosjektet. Rådmannens innstilling: 1. Sarpsborg kommune viser til pågående planlegging for utvidelse av fylkesvei 109 fra Greåker til Alvim. Med hjemmel i plan- og bygningslovens 13-1 nedlegges forbud mot tiltak på eiendommen gnr. 2078, bnr. 390 inntil reguleringsspørsmålet er nærmere avklart, senest innen 4 år. 2. Søknad om tiltak, datert , for oppføring av bolig og garasje på eiendommen stilles i bero inntil tiltaksforbudet kan oppheves. 16

17 Sak 6/17 Endring av utslippstillatelse - gnr 2057 bnr 4 - Jelsnesveien 501 Arkivsak-dok. 15/ Saksbehandler Ingvill Marie Moen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk /17 Saken er fremmet etter prinsippet om fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Vedlegg Situasjonskart utslippspunkt Svar på merknader i nabovarsel Søkers vurdering av rensekrav og brukerkonflikter i resipienten Merknad fra nabo Einar Høstbjør Sammendrag Utvalg for landbruk og teknikk godkjente søknad om endring av utslippstillatelse for gnr bnr Godkjenning ble gitt under forutsetning av at renset avløpsvann ble sluppet ut i bekk ved Holen bru. Sommeren 2016 førte bekymringsmelding fra nabo til at kommunen gjennomførte tilsyn med utslippet fra Kolstad. I etterkant av tilsynet har utslippspunktet blitt påvist å være et annet sted, hvor landbruksinteresser som beite og vanning kan bli berørt av utslippet. Kolstad utvikling har gjort en vurdering av anleggets renseeffekt og konflikter mellom utslippet av renset avløpsvann og brukerinteresser til Hærenbekken, og søkt om endring av utslippstillatelse. Endring av utslippstillatelse er et enkeltvedtak. Rådmannen har vurdert at endringen av utslippstillatelse kan godkjennes dersom det stilles krav til at renset avløpsvann ikke skal inneholde mer enn 1000 termotolerante bakterier (TKB) per 100 ml vann. I tillegg videreføres kravene i forrige utslippstillatelse. Utredning Sakens innhold Utvalg for landbruk og teknikk godkjente søknad om endring av utslippstillatelse for gnr bnr Utslippstillatelsen ble endret fra 80 personekvivalenter (PE) til 170 PE I tillegg til å håndtere avløpsvann fra Kolstad, gnr bnr. 4, håndterer renseanlegget avløpsvann fra eiendommene Jelsnesveien 500 (gnr bnr. 12), Jelsnesveien 507 (gnr bnr. 14), telefonsentralen (gnr bnr. 3) og Fjellheim (Hollebyveien 451, gnr bnr. 9). Selve renseanlegget er plassert på eiendommen gnr bnr. 15. Det ble stilt rensekrav for fosfor og organisk materiale, men ikke for bakterier. Prøver har vist at renseanlegget har overholdt rensekravene som ble stilt for fosfor og organisk materiale. I lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra hus, hytter og lignende stilles det normalt ikke krav om bakterierensing. I områder med sårbar resipient stilles det krav om at renset avløpsvann ikke skal inneholde mer enn 1000 TKB/100 ml. For anlegg av denne størrelsen stiller forurensningsforskriften krav om at det skal tas prøver av renset avløpsvann minimum seks ganger i året for å dokumentere at rensekravene overholdes. Til grunn for utslippstillatelsen som ble gitt lå en vurdering av forurensningsmessige forhold ved utslippspunktet som ble oppgitt i søknaden. Godkjenning ble gitt under forutsetning av at renset avløpsvann ble sluppet ut i bekk ved Holen bru. Sommeren 2016 førte bekymringsmelding fra nabo til at kommunen gjennomførte tilsyn med utslippet fra 17

18 Kolstad. Når det viste seg at utslippspunktet var et annet sted har kommunen stilt krav om ny søknad, og at søker skal vurdere brukerkonflikter og forurensningsmessige konsekvenser av utslippet. En nabo som bruker vannet i Hærenbekken er berørt av det faktiske utslippspunktet, og har kommet med merknad til nabovarselet. Søkers svar på kommentarene i nabovarselet er vedlagt. Renset avløpsvann slippes ut til bekk ved punktet markert som utløp på vedlagte kart. Derfra renner det gjennom en dam, og følger Hærenbekken til Maugestenevja og Glomma. Dammen brukes som drikkevann for kyr på beite, vannet i bekken kan i perioder også brukes til vanning av dyrket mark. Under følger et sammendrag av søkers vurdering av brukerkonflikter, samt eventuelt skjerpet rensekrav: Vurdering av grenseverdier mht. brukerinteresser Drikkevannskilde beitedyr Det finnes ingen nasjonale retningslinjer på hva som er kravet til drikkevannskvalitet for storfe på beite, hverken i form av forskrift eller retningslinjer fra Mattilsynet eller andre faginstanser. Retningslinjer fra USA angir øvre tålegrense for bakterier målt som TKB på 1/100 ml for ungdyr og 10/ 100 ml for eldre dyr. Denne grensen er det nærmest umulig å oppnå, da beitedyrbesetningen selv antakelig vil være en av de største forurensningskildene mht. koliforme bakterier i overflatevann. Vanningsvann Det stilles ikke detaljerte krav til vanningsvannets hygieniske eller kjemiske kvalitet i dagens regelverk, men det er i landbruksnæringens eget kvalitetssystem utarbeidet egne retningslinjer for grønnsaksdyrking, hvor det blant annet stilles krav til at det ikke skal vannes med sterkt forurenset vann. Vitenskapskomiteen for mattrygghet har gjort en vurdering av hvilke konsentrasjoner som kan aksepteres. Disse intervallverdiene er angitt i tabell 1. Tabell 1: Intervaller for forekomst av indikatorbakterier i vanningsvann. Hentet fra rapporten «Kvalitetskrav for vann til jordvanning» VKM, Parameter God Mindre God Ikke akseptabel TKB/100 ml < >1000 Samlet gir disse to brukerinteressene grunn til å sette krav om at bakterieinnholdet i renset avløpsvann ikke skal overstige 1000 TKB/100 ml. Rådmannens vurdering av brukerinteresser og forurensningsmessige konsekvenser Det stilles ikke nasjonale krav til vannkvalitet for bruk til drikkevann til husdyr på beite. Kommunen har vært i kontakt med Mattilsynet og Veterinærinstituttet for å få faglig veiledning i saken, uten at det har kommet konkrete råd. Søker anfører at beitedyrene selv også vil være en kilde til koliforme bakterier i dammen de drikker av, og kommunen vurderer at dette nok er tilfelle. Renset avløpsvann fra Kolstad har blitt sluppet ut på samme sted siden Kolstad ble tatt i bruk i Endringen som har vært nå er kun en økning av utslippet. Det har ikke blitt rapportert om unormal sykdom for dyra på beite i Dersom kravet til bakterieinnhold i renset avløpsvann settes til 1000 TKB/100 ml, vil det være det samme rensekravet som stilles andre steder i kommunen hvor det er sårbare resipienter. Det rensede avløpsvannet vil fortynnes før det når dammen hvor dyra beiter. Altså vil konsentrasjonen være mindre enn 1000 TKB/100 ml når vannet renner ut i dammen. Hærenbekken og dammen er også påvirket av utslipp av renset avløpsvann fra andre eiendommer, samt avrenning fra jordbruksarealer og dyr på beite. Renset avløpsvann ledes til bekk med årssikker vannføring. Utslippet har blitt ledet til samme sted siden det ble etablert i Det er ikke kjent at utslippet kommer i konflikt med 18

19 drikkevannsinteresser, og rådmannen har vurdert at utslippet ikke vil påvirke landbruksinteresser eller andre brukerinteresser av bekken i vesentlig grad. I lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann i Sarpsborg kommune er det stilt krav til rensing av avløpsvann. Kravene er at etter rensing skal konsentrasjonen av fosfor, målt som Tot-P være mindre enn 1,0 mg/l (tilsvarer renseeffekt på >90 %), og konsentrasjonen av organisk materiale målt som BOF5 skal være mindre enn 75 mg/l (tilsvarer renseeffekt på >70 %). Det stilles også krav om at bakterieinnholdet i renset avløpsvann skal være mindre enn 1000 TKB/100 ml. Med disse kravene til rensing, er det vurdert at utslippet ikke vil påvirke vannkvaliteten i bekken i vesentlig grad. For å sikre at rensekravene overholdes, stilles det krav til overvåkning og prøvetaking. Renseanlegget skal ha tilsyn av kompetent personell regelmessig, og det skal tas 6 vannprøver hvert år som minimum analyseres for parameterne det er rensekrav for. Det skal tas døgnblandprøver når det analyseres for BOF 5 og døgn- eller ukeblandprøver når prøven skal analyseres for Tot-P. Analyseresultater skal rapporteres til kommunen årlig, og senest 1. februar året etter at prøvene er tatt. Avløpsanlegget skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes på en slik måte at omgivelsene ikke utsettes for sjenerende lukt. Eventuelle henvendelser om luktproblemer skal registreres og oppbevares av den ansvarlige i minst fem år. Vurdering etter naturmangfoldloven For alle saker som kan berøre naturmangfold følger det av naturmangfoldloven 7 at prinsippene i samme lov 8-12 skal vurderes, og at det skal fremgå av beslutningen hvordan disse prinsippene er vurdert og vektlagt i saken. 8 (kunnskapsgrunnlaget) Renset avløpsvann ledes i rør til bekk som munner ut i Hærenbekken ved dammen på Holleby. Hærenbekken munner ut i Maugestenevja, som leder videre til Glommas hovedløp. Det skal ikke foretas noen fysiske endringer av utomhus infrastruktur i forbindelse med endringen av utslippet. Hærenbekken og Maugestenevja er registrert som viktig naturtype med rikt biologisk mangfold, blant annet flere rødlistede arter, både fugl, insekter og planter. Dammen ved Holleby er registrert som hekkeområde for ender og andre fugler. Dammens egnethet for hekking vil i liten grad bli påvirket av endringen i utslipp. Hærenbekken er en del av vannforekomsten Sidebekker til Glommas østre løp i Sarpsborg. Det foreligger ikke vannprøver fra bekkedraget, men vannforekomsten som helhet består av bekker som er moderat kalkrike og humøse, og antas å ha moderat økologisk tilstand i følge vann-nett. Utslippet vurderes i liten grad å påvirke vannkvaliteten i bekken eller områdets biologiske mangfold. Kunnskapsgrunnlaget vurderes på bakgrunn av dette å være tilstrekkelig. 9 (føre-var-prinsippet) Kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilstrekkelig, og føre-var prinsippet vektlegges derfor ikke i denne saken. 10 (økosystemtilnærming og samlet belastning) Hærenbekken, som også munner ut i Maugestenevja, påvirkes av næringslekkasje og partikkelavrenning fra jordbruksarealer, særlig i bekkeløpets øvre del. Andre kilder som kan påvirke vannkvaliteten er ikke kjent. Det omsøkte utslippet av renset avløpsvann anses å ha lite å si for vannkvaliteten, og samlet menneskelig påvirkning på resipienten vurderes som moderat. 19

20 11 (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Vurderes ikke som aktuelt i denne saken. 12 (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) Vurderes som ivaretatt i og med at driften av det aktuelle renseanlegget skal være i tråd med gjeldende utslippsgrenser. Oppsummert vurderer rådmannen at endringen i utslipp av sanitært avløpsvann i liten grad vil påvirke vannkvaliteten i resipienten, eller på annen måte ha negative effekter på områdets biologiske mangfold. Drift av anlegget Det skal inngås en skriftlig avtale om drift og vedlikehold av anlegget med en fagkyndig virksomhet. Avtalen skal minimum inneholde følgende: - Servicebesøk. (Antall besøk per år og oppgaver som skal utføres ved service, herunder kontroll av slammengde, tømming av slam, kontroll av vannkvalitet, kontroll av alarm mv.). - Beredskapsordning som sikrer anleggseier assistanse dersom det oppstår funksjonssvikt på anlegget. - Årlig rapportering av service og slamtømming til kommunen. - Leveranse av deler. - Eventuelle andre forhold som også er av forurensningsmessig betydning for det aktuelle anlegget. Renseanlegget skal dimensjoneres, drives og vedlikeholdes av fagkyndige slik at det har tilstrekkelig yteevne under alle klimatiske forhold som er normale for stedet der det ligger. Renseanlegget skal utformes slik at det kan tas representative prøver av det tilførte avløpsvannet og av det rensede avløpsvannet. Det skal være mulig å foreta målinger av mengde avløpsvann som strømmer gjennom anlegget. Samlet vurdering Med bakgrunn i vurderingene ovenfor har rådmannen vurdert at den omsøkte renseløsningen vil fungere tilfredsstillende, og at utslippet ikke vil komme i konflikt med natur-, landskaps-, friluftlivs- eller drikkevannsinteresser i området. Forutsetningene for å gi endret tillatelse til utslipp av sanitært avløpsvann på visse vilkår, er tilstede. Endring av utslippstillatelse er et enkeltvedtak. Miljømessige konsekvenser: Rensekravene sikrer miljøet. Økonomiske konsekvenser: Ingen. Rådmannens innstilling: 1. Tillatelse: Det gis tillatelse til å slippe ut renset avløpsvann fra eiendommen gnr bnr. 4 tilsvarende 170 PE. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 og 16, og på følgende vilkår: 2. Vilkår og forutsetninger: Tillatelsen gjelder på de vilkår om at de krav som stilles i forurensningsforskriften kapittel 13 om utslipp av sanitært avløpsvann følges, og under de forutsetninger som nevnt under Rensekrav: Konsentrasjonen i renset avløpsvann av fosfor, målt som Tot-P, skal ikke overstige 1 mg/l, konsentrasjonen i renset avløpsvann av organisk materiale, målt 20

21 som BOF5 skal ikke overstige 75 mg/l og renset avløpsvann skal ikke ha bakterieinnhold høyere enn 1000 TKB/100 ml Prøvetaking frekvens: Det skal tas prøver av renset avløpsvann og råkloakk minimum 6 ganger per år for å dokumentere at rensekrav overholdes. Resultatet fra analysene skal sendes kommunen minimum en gang per år Prøvetaking metode: Prøver som skal analyseres for organisk materiale skal tas som døgnblandprøver, og prøver som skal analyseres for fosfor skal tas som døgneller ukeblandprøver Lukt: Omgivelsene skal ikke utsettes for sjenerende lukt. Eventuelle henvendelser om luktproblemer skal registreres og oppbevares av den ansvarlige i minst fem år Drifts og vedlikeholdsavtale: Det skal til enhver tid foreligge en gyldig drifts- og vedlikeholdsavtale for renseanlegget, servicerapport skal sendes kommunen minst en gang i året Varighet: Utslippstillatelsen gis for 10 år, og er gyldig til og med Krav til tetthet: Anlegget, med tilhørende ledningsnett, skal være tett, slik at ikke fremmedvann lekker inn. 21

22 Sak 7/17 Utslipp av sanitært avløpsvann fra fritidsbolig - gnr 1059 bnr 7 - Børtevannsveien 201 Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Ingvill Marie Moen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk /17 Saken er fremmet etter prinsippet om fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Vedlegg: Situasjonskart Sammendrag: Det er søkt om tillatelse til utslipp av sanitært avløpsvann fra fritidsbolig på eiendommen gnr bnr. 7. Alt avløpsvann skal føres til tett tank. Eiendommen har ikke tidligere hatt utslipp av sanitært avløpsvann, men søker ønsker nå å oppgradere sanitær standard fra vaskevannsfat og utedo, til innlagt vann og WC. I tiltaksplan for Isesjø, vedtatt av bystyret , er ett av tiltakene at det ikke tillates nye utslipp i nedbørsfeltet til Isesjø. Rådmannen innstiller likevel på at det tillates utslipp til tett tank fra fritidsbolig i denne saken, da det vil gi mindre avrenning til Isesjø fra eiendommen enn en tradisjonell utedo. Utredning: Det søkes om utslipp av gråvann og svartvann fra fritidsbolig i forbindelse med oppgradering av sanitær standard. Søker ønsker innlagt vann og WC. Dagens løsning på eiendommen er utedo. Utslippet søkes ledet til tett tank på 6 m 3 med alarm for høy vannstand. Den tette tanken skal etableres på egen eiendom. Det vil bli lagt nye avløpsrør fra boligen til tanken. Tanken skal ha alarm for høy vannstand, slik at den kan tømmes ved behov. Prosjekterende opplyser at det er cisternevann som er planlagt vannforsyning for eiendommen. Eiendommen ligger i sone 1 (Nedslagsfeltet til Tunevannet og Isesjø) i henhold til Sarpsborg kommunes sonekart for avløp. I denne sonen stilles det krav om at utslipp av bakterier til resipient er under 1000 TKB/ 100 ml renset avløpsvann. Avløpsløsningen som er valgt vil ikke medføre utslipp, og oppfyller derfor rensekravene i forskriften. Forholdet til Tiltaksplan for Isesjø Bystyret vedtok Tiltaksplan for Isesjø Et av tiltakene i tiltaksplanen er «Ingen nye utslippstillatelser til Isesjø». Tiltaket er begrunnet på følgende måte: Selv med gode renseløsninger vil nye husstander til Isesjø gi utslipp i form av separate utslipp eller ved tap fra ledningsnettet. Nye husstander vil dessuten kunne bidra med utslipp i form av avrenning fra tomteareal. På bakgrunn av ovennevnte vil kommunen generelt ikke tillate nye utslipp til vannet. Eiendommen det søkes om tillatelse til utslipp for i denne saken har ikke tidligere hatt innlagt vann. Eier ønsker å heve sanitær standard på fritidsboligen, og blant annet installere WC i stedet for utedo. Selv om etablering av tett tank for avløpsvann i utgangspunktet ikke vil 22