Referat fra gruppearbeid i arbeidsmøte om økologisk tilstand for marin bløtbunn

Transkript

1 Referat fra gruppearbeid i arbeidsmøte om økologisk tilstand for marin bløtbunn Arrangører: Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet Sted: Konferansesenteret til Miljødirektoratet, Grensesvingen 7, Helsfyr, Oslo. Tid: november 2015 Deltakere: Fiskeridirektoratet: Henrik Rye Jakobsen og Henrik Hareide. Miljødirektoratet: Steinar Sandøy, Anne C. Meaas, Hilde Skarra, Maria Arvnes og Hege Sangolt NIVA: Gunhild Borgersen og Hege Gundersen. Universitetet i Oslo: Elisabeth Alve, Silvia Hess og Jane Dolven Havforskningsinstituttet: Vivian Husa, Tina Kutti og Nigel Brian Keeley Akvaplan-Niva: Reinhold Fieler og Hans Petter Mannvik. SAM-Marin (Uni Research): Tone Vassdal og Per-Otto Johansen. Pedersen Marine Ecology Consulting: Are Pedersen I arbeidet med karakterisering og kunnskapsgrunnlag for regionale vannforvaltningsplaner har det i flere regioner vært uenighet mellom Fylkesmannens miljøvernavdeling og Fiskeridirektoratets regionkontor ved vurdering av effekten av utslipp fra akvakulturanlegg på økologisk tilstand. Uenighetene er oversendt direktoratesgruppen og vurdert av Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet i fellesskap. For noen av disse vannforekomstene ble det enighet om å involvere fagmiljø for å i nærmere detalj vurdere disse og samtidig diskutere hvordan klassifiseringssystemet for marin bløtbunn kan videreutvikles for å ha større sikkerhet ved klassifiseringen. Følgende vannforekomster ble diskutert i abeidsmøtet: Vannregion Finnmark: Øksfjorden indre Vannregion Rogaland: Hervikfjorden Jøsenfjorden Sunnalandsstraumen/Drevsundet Vannregion Agder: Hidrasundet

2 Gruppe 1 Øksfjorden indre, Finnmark Det er registrert to lakseoppdrettsanlegg i vannforekomsten Øksfjord indre, lokalitet Storvik (MTB 2700 tonn) og lokalitet Auskarnes (MTB 2700 tonn). I tillegg er det et anlegg innenfor i Øksfjordbotn, lokalitet Lille Skognes (MTB 2700 tonn). I vannforekomst Øksfjorden midtre er det to anlegg for matfiskoppdrett av laks, lokalitet Steinviknes (MTB 2700) og lokalitet Kjøsen (MTB 2700 tonn). Alle fem anleggene ligger innenfor en terskel som skiller de indre delene av Øksfjorden fra Øksfjorden ytre. Som følge av årlig overvåking i forbindelse med utslippstillatelse er det gjennomført MOM C undersøkelser i området siden Den ene stasjonen (D3) ligger i vannforekomsten dypeste punkt. Fra 2007 til 2013 er tilstandsklassene kun beregnet for indeksene H og ES, og har variert mellom god og dårlig tilstand. Det kan imidlertid se ut til at det er en liten bedring de siste årene da 2013 og 2014 har vist god tilstand for disse indeksene. Det er særlig en art, Galatowenia oculta, som utmerker seg og som slår negativt ut i noen av undersøkelsene. Dette er en art med uklar bestandsdynamikk, og det har vist seg at den kan opptre svært tallrik uten direkte sammenheng med stor påvirkning eller forstyrrelser som følge av organisk belastning. Arten dominerer ved samtlige dypstasjoner i Øksfjord. I 2014 er tilstandsklassen for samtlige indekser beregnet. Dette gjør vurderingen mer robust mot naturlige svingninger, særlig i forhold til arter i sensitivitetsklasse III, hvor Galatowenia oculta er plassert, da disse artene ofte varierer mye i antall som kan slå uheldig ut for noen indekser (særlig ES og H ). I følge Veileder 02:2013 skal alle indekser brukes, det er derfor besluttet å i hovedsak vektlegge undersøkelsen fra 2014 ved vurdering av tilstand. Vannforekomsten vurderes til å ha god økologisk tilstand. Artslistene viser små endringer i bløtbunnsamfunnet over perioden , og det er ingen arter som er typiske for organisk belastning som peker seg ut. Det er derfor ikke entydig at det er akvakultur som er eneste påvirker, selv om det ikke er andre kjente påvirkninger av betydning i vannforekomsten. Påvirkningsgrad fra akvakultur vurderes til å være liten. Undersøkelsene fra 2015 vil foreligge i februar Oppdragstaker vil da gjøre en ny indeksberegning for alle indekser også for Dette vil gi et bedre grunnlag for å vurdere tilstand i dag og også for de siste 3 årene. Gruppe 2 Hervikfjorden i Rogaland Det er ett akvakulturanlegg i fjorden, lokalitet Munkholmen (4680 MTB). Det er gjennomført flere undersøkelser i fjorden, foretatt på samme sted/stasjon (Både C- undersøkelser i 2007 og 2015, samt marin kartlegging Rambøll 2013). I tillegg ble det vist til en rapport utført av NIVA som omhandlet en marin resipient undersøkelse rundt Kårstø i forkant av utbygging av terminal, som tok for seg bløtbunnsfauna fra (Rygg, 1990). Kårstø ligger vest for utløpet av Hervikfjorden. Det ble påpekt at det var vanskelig å vurdere miljøtilstanden til resipienten basert på stasjonene som var lagt til grunn ettersom de måler fra en spesifikk utslippskilde og ikke er representativ for vannforekomsten. Resultat fra undersøkelsene utført i 2007 og 2013 viste en bunndyrssammensetning hvor beregning av indeksene tilsvarte moderat tilstandsklasse.

3 Indeksberegningene viser moderat tilstand hovedsakelig som følge av store forekomster av en spesifikk børstemark (Heteromastus filiformis). Undersøkelser foretatt ved Kårstø fra uten påvirkning fra akvakultur og før utbygging av terminal, viste til periodevis oppblomstring av samme art. Det er kjent fra litteratur at denne kan blomstre opp tallrik naturlig (Holte & Gulliksen, 1987; Olsgard & Hasle 1993; Larsen et al., 1993; Holte, 1998), og konklusjonen er at det kan skyldes andre forhold enn akvakultur. C-undersøkelsen fra 2015 konkluderte med at artssammensetningen, med både sensitive og nøytrale arter, har vært stabil over tid og viser ikke tegn på å være under stress som følge av organisk tilførsel/ overbelastning. Gruppen diskuterte svakheten ved indeksene H og ES100, da en art kan påvirke hele vurderingen av disse. Vannforekomsten Hervikfjorden har samme utfordring som Øksfjorden Indre, hvor en enkelt art slår ut i disse to indeksene. Vurderingen i denne vannforekomsten blir tilsvarende, hvor det i følge Veileder 02:2013 skal legges vekt på alle indekser samlet. I siste undersøkelse fra 2015 gir dette en neqr på 061 tilstand «god» for stasjonen i fjernsonen. Vannforekomsten vurderes til å ha god økologisk tilstand som følge av resultatene fra siste undersøkelse. Vannforekomsten viser stabil bunnfauna over tid, med innslag av både sensitive og nøytrale arter. Det er ikke tegn på vesentlig belastning fra akvakulturanlegget. Påvirkningsgrad vurderes til å være liten. Jøsenfjorden i Rogaland Det er tre akvakulturanlegg lokalisert i Jøsenfjorden. To matfiskanlegg for laks, og et anlegg hvor det har vært produksjon av kveite. Lokalitet Bastli er lokalisert vest i fjorden rett innenfor terskelen som skiller fjorden fra resten av Ryfylkebassenget, og lokalitet Vindsvik er begge anlegg som produserer laks. Lokalitet Kjeura produserer kveite og er plassert inn mot Tøtlandsvik. Bastli er klarert for en MTB på 3600 tonn og har stort sett hatt kontinuerlig drift de siste 10 årene. Vindsvik er klarert for 3600 tonn MTB, og har hatt produksjon frem til 2011 hvor den lå brakk frem til oktober Kjeura er klarert for produksjon av Kveite med en MTB på 2340 tonn, med en produksjon av og på. Det er gjennomført flere undersøkelser i fjorden, både C-undersøkelser, miljøundersøkelser i forbindelse med regional overvåking (eks. Blue Planet) og fettsyreanalyser av bunnsediment for å finne påvirkningskilde. Stasjonene i C-undersøkelsene knyttet til matfiskanlegget er plassert med to stasjoner utenfor anlegget, og er plassert for nære anleggene til å kunne si noe om tilstand i resipienten. Det er benyttet en felles fjernsonestasjon i fjorden for alle anleggene, denne er plassert ca. 7 km fra lokalitet Bastli. Denne er representert i alle C-undersøkelsene utført i fjorden. Målingene viser lave oksygenverdier i bunnvannet i perioden med årstidsvariasjoner. Årsaken til de lave oksygenverdiene er usikker, og en kan ikke utelukke at dette skyldes naturlige forhold. Jøsenfjorden er påvirket av kraftregulering ved fraføring av vann. Dette vil også kunne ha effekt på sirkulasjon i fjorden. Bunndyrssamfunnet vurdert på den dypeste stasjonen i fjorden (felles fjernsone) viser at samfunnet er stabilt, men «stresset». Sammensetningen av artene forteller at det ikke virket stresset som følge

4 av anrikning av organisk materiale, men som følge av lave oksygenverdier (Keeley, Vassdal og Fieler, pers. med.). Punkt i Veileder 02:2013 andre avsnitt angir hvordan en skal gå frem i fjordsystemer der bunndyrsamfunnet preges av naturlig oksygenfattig bunnvann. I slike system kan prøver tas i grunnere områder. I undersøkelsen fra 2007 inngår en stasjon (Jøs 3) et stykke unna akvakulturanleggene, på grunnere dyp (107m). Denne viser meget god diversitet (5,19 H ) og fikk tilstandsklasse 1, meget god. Basert på tilgjengelige undersøkelser vurdere økologisk tilstand til å være god. Undersøkelsene indikerer ikke effekt fra akvakulturanleggene i fjorden. Det er gjennomført en fettsyreanalyse i fjorden som ikke viser tegn til belastning fra oppdrettsfor. Påvirkningsgrad vurderes til å være liten. Gruppe 3 Hidrasundet i Vest-Agder Det er to akvakulturlokaliteter i vannforekomsten, lokalitet lokalitet Napp (MTB 2340 tonn) som ligger helt vest i vannforekomsten og lokalitet lokalitet Skipingsdalen (MTB 6240 tonn) som ligger rundt 3,5 km lenger øst. I tillegg er det 4 akvakulturanlegg i Strandsfjorden og 2 anlegg i Stolsfjorden øst for Hidrasundet. Det foreligger en MOM C undersøkelse fra Denne har to stasjoner øst for anlegget som basert på H og ES indikerer hhv god og svært god tilstand. De samme stasjonene ble prøvetatt i 96 og viste da god og moderat tilstand. I ettertid er anlegget flyttet lenger øst slik at dette ligger svært nære den vestlige av disse stasjonene. Det er i 2014 foretatt en undersøkelse som har undersøkt bløtbunnsamfunnet og organisk innhold i fem stasjoner relativt nær anlegget. Stasjonen lengst unna er 300 meter øst for anlegget. Disse stasjonene som ligger i overgangssonen til anlegget viser alle moderat eller dårlig tilstand for bløtbunn. Anlegget ligger over en renne avgrenset av terskler øst og vest med bratte sider opp mot land i et relativt trangt sund. Det er sannsynlig at en i selve renna vil ha dårlige forhold som følge av utslippene fra anlegget. Undersøkelsene som foreligger kan ikke brukes til å vurdere forhold utenfor dette området. Sundet er relativt strømrikt, det er få terskler, og en vurderer at vannutskiftningen er god i vannforekomsten. En vurderer derfor at det økologisk tilstand for hele vannforekomsten er god. Det er likevel stor produksjon i et lite område, og en vurderer at det er sannsynlig at drift av akvakultur medfører en belastning i vannforekomsten. Påvirkningsgrad vurderes til å være middels. Det stilles spørsmål ved vannforekomstinndelingen. Vannforekomsten er svært liten og skilles fra Stolsfjorden ved en terskel. Det anbefales å vurdere en ny inndeling av vannforekomstene i området. Sunnalandsstraumen Drevsund i Rogaland Det er et settefiskanlegg i østlige indre deler av vannforekomsten. Anlegget har utslippsledning med utslipp ved 16 meters dyp rundt 50 meter fra land. Settefiskanlegget har pålagt krav om rensing i utslippstillatelse fra Det er krav til 55 % reduksjon av suspendert stoff og 65 % reduksjon av BOF.

5 I denne delen av vannforekomsten er det i tillegg utslipp fra avløpsanlegg og avrenning fra landbruk fra to ovenforliggende vann. En resipientundersøkelse fra 2010 viser dårlig tilstand like ved utslippspunkt og moderate forhold for bløtbunnsfauna ved to stasjoner sør for utslippet. Samtlige stasjoner antas å ligge innenfor overgangssonen til anlegget. Vannforekomsten er grunn, men det forventes for det meste relativt god vannutskiftning i vannforekomsten da den ligger eksponert ved Boknafjorden. Den østlige delen av vannforekomsten er mer beskyttet. Det er gjennomført en strandundersøkelse i vannforekomsten. Tilstand er beregnet ved multimetrisk fjæreindeks, men det understrekes samtidig at gjeldende klassegrenser for denne bare gjelder Skagerrak og ikke kan brukes direkte i dette området. Prøver av makroalger viser tegn til organisk belastning. I undersøkelsen oppgis det usikkerhet om tilstanden for makroalgene skyldes organisk belastning fra antropogene kilder eller om disse skyldes naturlige forhold. Undersøkelsene indikerer at det sannsynlig er moderat tilstand i indre østlige deler av vannforekomsten. En vurderer likevel vestlige ytre deler av vannforekomsten til å ha forhold tilsvarende naturlige forhold altså god/svært god. Vannforekomsten vurderes samlet sett til å ha god økologisk tilstand. Utslippet fra settefiskanlegget vurderes til å ha liten påvirkning. Det er likevel grunn til å se på mulige tiltak mot øvrige påvirkninger i vannforekomsten for å bedre forholdene i denne delen. Konklusjoner oppsummert Øksfjorden, indre i Finnmark Som følge av årlig overvåking i forbindelse med utslippstillatelse er det gjennomført MOM C undersøkelser i området siden I følge Veileder 02:2013 skal alle indekser brukes for å vurdere økologisk tilstand. Det er derfor besluttet å i hovedsak vektlegge undersøkelsen fra 2014 ved vurdering av tilstand ettersom denne er den eneste som inkludere alle indekser. Vannforekomsten vurderes til å ha god økologisk tilstand. Artslistene viser små endringer i bløtbunnsamfunnet over perioden , og det er ingen arter som er typiske for organisk belastning som peker seg ut. Det er derfor ikke entydig at det er akvakultur som er eneste påvirker, selv om det ikke er andre kjente påvirkninger av betydning i vannforekomsten. Påvirkningsgrad fra akvakultur vurderes til å være liten. Jøsenfjorden i Rogaland Stasjonene i gjennomførte undersøkelser er plassert for nære anleggene til å kunne si noe om tilstanden i resipienten. Målingene viser lave oksygenverdier med årstidsvariasjoner i bunnvannet i perioden Årsaken til de lave oksygenverdiene er usikker, og en kan ikke utelukke at dette skyldes naturlige forhold. Jøsenfjorden er påvirket av kraftregulering ved fraføring av vann. Dette vil også kunne ha effekt på sirkulasjon i fjorden. Basert på tilgjengelige undersøkelser vurderes økologisk tilstand til å være god. Undersøkelsene indikerer ikke vesentlig effekt fra akvakulturanleggene i fjorden. Det er gjennomført en fettsyreanalyse i fjorden som ikke viser tegn til belastning fra oppdrettsfor. Påvirkningsgrad vurderes til å være liten.

6 Hervikfjorden i Rogaland Gjennomførte undersøkelser, også i andre steder i området som ikke er påvirket av akvakultur, indikerer periodevis oppblomstring av en opportunistisk art som kan skyldes andre forhold enn akvakultur. Økologisk tilstand vurderes som god. Det er ikke tegn på vesentlig belastning fra akvakulturanlegget. Påvirkningsgrad vurderes til å være liten. Hidrasundet i Vest-Agder De foreliggende undersøkelsene er ikke egnet til å si noe om tilstand, stasjonene er plassert for nær anlegget. Vannforekomsten vurderes til å ha gode strømforhold og god vannutskiftning. Økologisk tilstand utover den dype renna under selve anlegget ved Skipningsdalen antas å være god. Det er likevel stor produksjon i et relativt lite område, og det er sannsynlig at anleggene vil kunne ha en effekt på miljøtilstand. Påvirkningsgrad vurderes til å være middels. Sunnalandsstraumen Drevsund i Rogaland Vannforekomsten har utslipp fra kloakk og et settefiskanlegg i tillegg til avrenning fra landbruk via to ovenforliggende vann. Undersøkelsene indikerer at det sannsynlig er moderat tilstand i østlige indre deler av vannforekomsten. En vurderer likevel vestlige ytre deler av vannforekomsten til å ha forhold tilsvarende naturlige forhold altså god/svært god. Vannforekomsten vurderes samlet sett til å ha god økologisk tilstand. Utslippet fra settefiskanlegget vurderes til å ha liten påvirkning på resipienten, påvirkningsgrad vurderes til å være liten. Settefiskanlegget er pålagt rensning i utslippstillatelse fra Det er likevel grunn til å se på mulige tiltak mot øvrige påvirkninger i vannforekomsten for å bedre forholdene i denne delen. Generelt I mange tilfeller er det uenighet om hva som er naturtilstand. I slike tilfeller er ekspertene enige i at foraminifererundersøkelser bør vurderes. Kilder: Rygg, B. (1990). Biologiske undersøkelser av den marine resipient ved Kårstø. Bløttbunnsfauna NIVA rapport nr: pp. Holte, B The macrofauna and main functional interactions in the sill basin sediments of the pristine Holandsfjord, Northern Norway, with autecological reviews for some key-species. Sarsia 83: Bergen. ISSN

7 Larsen, L.-H., T. Jakocobsen & K. Nøs Resipientundersøkelser ved Narvik Akvaplan-niva, Tromsø pp. Holte, B & B. Gulliksen Benthic communities and their physical encironment in relation to urban pollution form the city of Tromsø, Norway. 2. Soft bottom communities. Sarsia 72: Olsgard, F. & J.R. Hasle Impact of waste from titanium mining on benthic fauna. Journal of Experimental Marine Biologu and Ecology. 172: