Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Komite plan Formannskapet Kommunestyret

Transkript

1 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: L81 Arkivsaksnr: 2011/657-4 Saksbehandler: Leif Roar Skogmo Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Komite plan Formannskapet Kommunestyret Nye befolkningsprognoser , grunnlag for framtidige skole- og barnehagebehov. Rådmannens forslag til innstilling: Befolknings-/elevtallsprognosen benyttes som grunnlag for videre skole- og barnehageutbygging i kommunen. Vedlegg: Befolkningsprognoser for Trondheimsregionen Beregningsforutsetninger TR2014. Innledning Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt i kommunestyret I samfunnsdelen er det satt opp en rekke delpunkter under mål og strategier som både går på klima og energi, bedre utnytting av eksisterende infrastruktur, reduksjon i investeringsnivået til fordel for økte driftsrammer, styring av boligbyggingen slik at nye investeringer i infrastruktur begrenses, trafikksikker skolevei mv.

2 Rådmannen ønsker gjennom denne saken å gi et bedre beslutningsgrunnlag for prioriteringer innen boligbygging og skole/barnehageutbygging og vurdere grunnlaget for rekkefølgebestemmelser for utbyggingsprosjekter. Behov for økt skolekapasitet framover Stjørdal kommune har gjennomført meget store investeringer i skolebygg de senere år. Det har vært for å dekke kapasitetsmangler, forskriftsmessige løsninger i forhold til inneklima og arbeidsplasser, skolereformer nybygg/rehabilitering pga bygningsmessig slit og elde. Selv om mye er gjennomført gjenstår betydelige investeringer for å dekke økt elevtall og andre plassbehov. Denne saken går kun på å vise utvikling i barnehagebehov og i antall elever i den enkelte skolekrets i forhold til kapasitet. Andre faktorer som også vurderes i forhold til evt utbyggingsbehov som uhensiktsmessighet, opprustingsbehov, nye krav i forhold til HMS, Enøk mv. vurderes ikke her. Den enkelte skoles kapasitet er vurdert av etat oppvekst i samarbeid med den enkelte skoles rektor i 2006, for skoler som har hatt utbygging etter den tid er kapasitetsvurderingen justert etter samme prinsipper. Status Som nevnt er det i Stjørdal kommune gjort en beregning av maks elevkapasitet på den enkelte skole. ( Etat oppvekst, 2006 ). De fleste skolene i Stjørdal kommune er bygd før nåværende spesifikasjoner for nye skolebygg ble realisert. I dag benyttes i stor grad «storbynormer» som arealspesifikasjon når det gjelder nye skolebygg. Et eksempel er, «Trondheimsnormen» for skoleutbygging. Samme arealspesifikasjon benyttes nå i stor grad overalt der skoler av en viss størrelse skal oppføres. Stokkan skole i Stjørdal er prosjektert og bygd etter tilnærmet samme beskrivelse som i dag brukes i Trondheim. Ved å bygge etter «Trondheimsnormen», besørges det tilstrekkelig areal til ulike undervisningsrom, grupperom, arbeidsrom for ansatte osv. Nye skoler lages ofte i dag ut i fra hvor mange paralleller av klasser den skal betjene. (Gjelder både «klasseromskoler» og «trinnåpne skoler»). Maks anbefalt elevtall Et eksempel på et teoretisk makstall for elever i en to- parallell skole: 28 elever pr. klasse x 2 klasser/ trinn x 7 trinn = 392 elever. ( Teoretisk sett 14 klasserom som faste baserom i en «klasseromskole»). I tillegg kommer spesialrom og bibliotek. I praksis er det sjelden at en relativt stor skole har elevgrupper på de ulike trinnene slik at de passer til 56 elever / trinn. For 1. trinn er det også anbefalte føringer på å etablere klasser med langt færre elever enn 28 i hver klasse, spesielt når det eksisterende skolebygget er bygd før nye normkrav for romarealer ble innført. Skolens handlingsrom I stor grad oppleves det at elevtallene varierer fra år til år, og skoler opplever ofte at det i like stor grad som det er over 56 elever på trinnet, så er det under. Dette medfører at noen trinn «sprekker på antallet klasser», og skolen får behov for å dele aktuelle trinn i ekstra klasser. Ut fra dette følger at rombehovet totalt sett øker på skolen. Det er ofte spesialrom som musikkrom, formingsrom, datarom o.a. som må tas i bruk som ekstra trinnklasserom.

3 Ved at skolen blir uten spesialrom mer og mindre permanent, settes det begrensninger rent pedagogisk og driftsmessig. Skoler som prosjekteres bygd eller oppjustert, bør ut fra prognoser ha en god del å gå på i forhold til estimert maksnivå hva gjelder elever pr. trinn. Nettopp for å beholde sitt pedagogiske handlingsrom. Det er flere ulike innsatsfaktorer som både hver for seg og samlet er viktige for å legge til rette for god læring: godt kvalifiserte lærere, hensiktsmessige skoleanlegg, lærebøker og utstyr tilpasset behovet og et godt samarbeid skole/foreldre. Av skolens brutto utgifter utgjør arealkostnader opp mot 30 %. (Kilde: Trondheim kommune 2009). Bygging, vedlikehold og drift av skoleanlegg utgjør dermed en betydelig andel av den kommunale ressursfordeling og ressursbruk. Befolkningsprognosen sammenholdt med den enkelte skoles kapasitet viser at det ikke er særlig ledig kapasitet av betydning i dagens skoleanlegg for framtidige behov. Den beskjedne ledige kapasiteten finner en ved de minste skolene/oppvekstsentrene og i antall «ledige elevplasser» er dette helt marginalt. I denne situasjon vurderer rådmannen det som helt avgjørende at kommunen prioriterer de riktige prosjektene og de gjennomføres i riktig rekkefølge og til riktig tid. En kostnadseffektiv skolestruktur kan bidra her med En riktig og tilstrekkelig kapasitet men ikke overkapasitet i de ulike skolekretsene Å skjerme driftsbudsjettene for å gi bedre faglige og sosiale tilbud for elevene Skoleanleggene er også kulturhus og tjener som møteplasser i nærmiljøet for lag og organisasjoner. Kulturskolen og idrettslagene bruker de kommunale skoleanleggene mest, men også andre deler av kulturlivet benytter skolene på ettermiddags/kveldstid og i helger. Skoleanleggene er med dette en viktig del av den offentlige infrastrukturen i skolekretsene. I kommuneplanens samfunnsdel er det i mål og strategier til Utbyggingsmønster, senterstruktur vedtatt mange deltiltak under overskriftene veksttakt, bystruktur, sentrumsavgrensning og kommunens boligsosiale ansvar og ansvar som grunneier. Til skolespørsmål sentrum er det på side 14 vedtatt flg: Framtidige tomtebehov for kommunale sykehjem, bosentra, boliger for funksjonshemmede, barnehage og barneskole i Fosslia/Halsen skolekrets og Hegra skolekrets vurderes og sikres gjennom arealplanen. I samfunnsdelen er det også pekt på de utbyggingsbehov kommunen står ovenfor i skolesektoren, dette utdypes i denne saken. Kommunestyret har i møte til sak 67/09 behandlet skolekapasitet i sentrum og fattet slikt vedtak: 1. Manglende skolekapasitet ved barneskolene i sentrum søkes løst ved utbygging ved Halsen barneskole. 2. Rådmannen legger fram sak om rombehov og forslag til løsninger for utbygging ved Halsen barneskole til politisk behandling innen utgangen av Stjørdal kommunestyre behandlet i møte også nye befolknings og elevtallsprognoser og fattet flg. vedtak til sak 16/11:

4 1. Den gjennomførte befolkningsprognosen med nødvendige justeringer som vist i rådmannens saksframlegg, benyttes som grunnlag for videre skole- og barnehageutbygging i kommunen. 2. Vedtatt 60/40 fordeling av boligbygging praktiseres slik som vedtatt i samfunnsdelen under boligbygging, utbyggingsmønster; mål og strategier. Kommunestyret ønsker at arbeidet med tilrettelegging for boligbygging i kommunedelene intensiveres, og at snarlig realiserbare prosjekter forseres. Det bes samtidig om at det tas sikte på å ha tilgjengelige tomter i alle kommunedeler, samt at man legger vekt på spredt boligbygging. I sentrumssonen må det tilstrebes økt balanse mellom kapasitet i sosial infrastruktur og boligbygging. 3. Kommunestyret viser til vedtatt kommuneplan, samfunnsdelen hvor det bes om at det vurderes og sikres tomt for ny barneskole i Fosslia/Halsen og Hegra skolekrets. Elevtallsberegningene viser nødvendigheten av at dette gjennomføres. 4. Befolknings-/elevtallsprognosen viser et betydelig behov for økt kapasitet for barneskolen i kommunesentrets opptaksområder. Kommunestyret ber derfor rådmannen utrede forslag til en samlet løsning basert på et eller en kombinasjon av flg alternative konsepter: Utbygging av hhv Halsen og Fosslia skole Ny barneskole Justering av opptaksgrensene for sentrumskretsene slik at videre utbygging av Haraldreina og Kvislabakken skoler unngås/utsettes. I tilknytning til utvidelse Halsen skole vurderes en samlet utbyggingsløsning hvor en framtidig kapasitetsøkning for Halsen ungdomsskole også inngår på sikt evt som eget byggetrinn. 5. For skolekretsene som her nevnes legges inn følgende befolkningsvekst/boligbygging i beregningene av prognosene: Elvran skolekrets 2 boliger pr. år Skjelstadmark skolekrets 2.5 boliger pr. år Forradal skolekrets Flora skolekrets 2.0 boliger pr. år 1.0 bolig pr. år Befolkningsprognosen viser at det er et stort behov for ny skolekapasitet i sentrum, i første rekke Halsen, Fosslia og Kvislabakken. Statistikk boliger tatt i bruk siden 1991 I perioden er det tatt i bruk 3648 boliger i Stjørdal. Gjennomsnitt pr år utgjør dette 159 enheter årlig. For perioden er det bygd 2309 boliger 210 boliger pr. år.

5 Gjennom Kompass, SSB og Matrikkeldata har vi befolknings- og boligdata for den enkelte grunnkrets. Disse blir summert opp til kommunens skolekretser/soner, tall over dette fremgår under de ulike soner. Prognosegrunnlag I Trondheimsregionen og samarbeidet med IKAP og statistikk/prognosesamarbeidet samt kommuneplanarbeidet har vi jobbet for å framskaffe godt prognosegrunnlag for boligbygging med folketallsutvikling og med antall barn i barnehage og grunnskolealder som spesielt tema. Som grunnlag for denne prognosen er flg forutsetninger benyttet: Årlig gjennomsnittlig befolkningsvekst 1.51 % for perioden , for perioden er det forutsatt en gjennomsnittlig befolkningsvekst på 0,83 % IKAP/SSB s forutsetninger vedr. fødselshyppighet, levealder og dødelighet Årlig gjennomsnittlig boligbygging for perioden med 165 boligenheter Det årlige arbeidet med utarbeiding av ny prognoser har vært slik: Oppdatering av boligfeltbasen (mai-august) Plansoneinndeling (juni-august) Generelle vekstforutsetninger (juni) Kommunevis prognose for å fastsette regionens vekst (juni) Kommunevis fordeling av befolkningsveksten (august) Kommunevis boligbyggebehov (august) Ferdigstilling av førsteutkast (3.september) Utsending av resultat ( september) Med bakgrunn i kommunens egen oversikt over planlagt boligbygging og reserver i vedtatte reguleringsplaner og i kommuneplan med planstatus viser illustrasjonen nedenfor at vi har betydelige reserver og dekning fram til langt over Ved fordeling av boligbygging på de enkelte skolekretser er flg forutsetninger benyttet: Kjennskap om prosjekter som planlegges realisert de nærmeste årene

6 Faktisk boligbygging i de enkelte kretser de senere år Kommuneplanens arealdel IKAP s grunnlagsmateriale og forutsetninger Viktige presiseringer: Tallene viser bosatte/prognose for antall bosatte i de enkelte grunnkretser som igjen akkumuleres opp til soner/skolekretser. Det er foretatt mindre korrigeringer de siste årene slik at i de av grunnkretsene som er delt mellom to soner er disse fordelt mellom de aktuelle sonene/skolekretsene. Befolkningstallene er også kontrollert mot GSI grunnskolens informasjonssystem som har elevtall for den enkelte skole. Elever som er bosatt i Stjørdal kommune og som ikke går i den kommunale grunnskolen er medregnet i prognosene, for enkelte skoler viser prognosen noe høyere barnetall enn antall som faktisk er elever ved den enkelte skole. Tallene vil her variere fra år til år avhengig av hvor mange som går på private skoler og fra hvilke skolekretser disse kommer fra. Dette gjelder elever bosatt i kommunen som går på Fagerhaug kristne grunnskole, Steinerskolen og andre private skoler. Samla avvik de tre siste år har vært hhv 68, 49 og 85 elever. For de to siste skoleårene 2013/2014 og 2014/2015 er avviket størst for Skatval skole med hhv 14/26 elever, deretter Haraldreina med 16/11, Fosslia med 14/17 og Halsen soner med 5/43 elever bosatt i sonen pr i telleåret men som ikke er registrert som elever i den respektive grunnskole pr Telletidspunkt for elevtall, elever som er i fosterheim, elever som er bosatt i grenseområder mellom to grunnskolekretser, og barn hvor det er delt foreldreansvar kan også gi noen mindre variasjoner mellom prognosetall og faktiske elevtall ved den enkelte skole. Endringer i boligetterspørselen med bygging av færre eneboliger og flere leiligheter samt økende konsentrasjon av boligbygging i sentrum vil fortsette og forsterkes. I prognosen er det lagt inn noenlunde samme fordeling av boligbygging i de 4 sentrumskretsene i forhold til hva som har vært tilfelle de siste årene med ca 74 % av de nybygde boligene her og resten i de øvrige soner. Utviklingstrekkene er tydelige både i Stjørdal og ellers med en relativ kraftig sentralisering. I boligbyggeforutsetningene er det nok lagt inn vel mye boligbygging enn hva som er sannsynlig i de mindre kretsene i kommunen. Boligbygging er kun en av mange faktorer som påvirker befolkningsprognosen og påvirker ikke så mye som en lett kan tro. Prognoser usikkerhet Det vil alltid være større eller mindre usikkerhet forbundet med prognoser og de bør derfor brukes med klokskap og forsiktighet. Men prognosearbeidet gir viktig informasjon i forhold til hva som kan være riktig å gjøre eller ikke gjøre på kort og lang sikt. Ut fra en generell forsiktighet kan det være lettere å benytte prognoser til å vurdere hva man ikke bør gjøre enn hva man bør gjøre. Prognoser er et hjelpemiddel til å ta ulike beslutninger og kan aldre erstatte betydningen av det endelige politiske skjønnet. I dette prognosearbeidet har en for første gang beregnet fram til For de nærmeste 10 årene er det klare trekk som er viktig å ta med seg i det videre arbeid med skoleplanlegging. Det er viktig også å ha et noe lengre perspektiv selv om det vil være krevende økonomisk sett å investere for å dekke arealbehov som vil oppstå år fram i tid. Boligbygging i sentrumskretsene, bruk av rekkefølgebestemmelser for å bremse? Det er mulig å benytte rekkefølgebestemmelser, spørsmål om dette verktøyet skulle benyttes var aktuelt i forbindelse med flere prosjekter, bl.a for Husby/Fossliaområdet hvor utbygger ba om

7 avklaring om kommunen ville benyttes seg av denne muligheten. Spørsmålet var også oppe ved behandlingen av reguleringsplan/utbyggingsavtale for Husbyåsen, det ble da besluttet å gi oppstartingstillatelse med et angitt utbyggingstempo. Det har blitt gitt entydige signaler fra formannskapet om at det ikke var ønskelig å legge hindringer i veien for ønsket utbyggingstakt. Som vist senere i denne saken er det et stort og snarlig behov for å styrke skolekapasiteten i barnetrinnet i sentrum og spesielt i Halsen/Fosslia opptaksområde. Det er, slik rådmannen vurderer det, ikke mulig å unngå utbygging, og det er viktig snarest å bestemme hvordan det skal løses og med evt etappevis utbygging. Rådmannen ser ikke at det er riktig å legge større begrensninger i de tilfeller hvor skoleutbygging uansett må skje og det er mer spørsmål om riktig dimensjonering på utbygginga. Det er ellers grunn til å tro at kun en mindre del av planlagt boligbygging i sentrum vil bli flyttet ut til øvrige deler av kommunen ved aktiv bruk av rekkefølgebestemmelser, trolig vil det meste ikke bli realisert eller havner utenom kommunens grenser. Gjennom samarbeidet i Trondheimsregionen har en også startet opp prosjektet Trondheimsregionen 2040 med hovedmål å beregne konsekvenser av befolkningsveksten i form av areal- og investeringsbehov, dette arbeidet beregnes ferdig rundt årsskiftet og vil bli presentert for kommunestyret. Sentrale prognoseforutsetninger: Befolkningsvekst i regionen Utgangspunktet er som tidligere SSB sitt MMMM alternativ, denne viser lavere vekst enn tidligere med bakgrunn i nedjustert fruktbarhet og redusert nettoflytting til vær region. Prognoseguppa er usikker på bakgrunnen for dette og har lagt inn flere egne vurderinger enn tidligere, veksten i prognosen er derfor noe større enn SSB prognosen. Kommunevis fordeling av vekst Fordeling av befolkningsvekst mellom kommunene tilnærmet lik perioden Fruktbarhet Fruktbarhetstallene i randkommune rundt ligger betydelig over Trondheim, for Stjørdal har tallene variert mellom 1,96 i 2001 til 2,13 i 2009, i prognosen er det lagt inn 1,98 i Dødelighet SSBs M-alternativ for Sør-Trøndelag. Gir reduserte dødssannsynligheter og økende gjennomsnittlig levealder over tid. Nettoflytting til regionen. Vekst tilsvarende SSB MMMM Gir gradvis reduksjon i nettoflytting pr år. Boligbygging Årlig boligbyggebehov tilpasset forventet befolkningsvekst Person per nybygd bolig beregnet ut fra hva som er tilfelle i dag, for Stjørdal utgjør dette 2,23 personer pr bolig. Boligtyper i nye boligfelt Fastsatt med bakgrunn i plandokumentasjon, alternativ som boligbygging i aktuell kommunedel. Boligavgang 0,1 % for de fleste soner.

8 Uspesifisert fortetting Dimensjonert for å ta høyde for potensialet for framtidig større fortettingsprosjekter i plansonene. Spredt boligbygging Dimensjonert for å ta høyde for spredt boligbygging utenfor boligfelt samt mindre fortettingsprosjekt (færre enn 10 boliger). Det vises ellers til vedlegg til saken som redegjør nærmere om prognoseforutsetningene. Illustrasjonen viser utviklingen i samla befolkning for Stjørdal, rød prikket linje viser årets prognose, blå prikket viser fjorårets prognose. Befolkningsveksten viser en vekst på ca 350 personer pr år de første årene og ned mot 232 i Grafen under viser prognosert befolkningsutvikling for 10-års aldersgrupper av befolkningen. De eldste delen av befolkningen har relativt størst vekst, spesielt i årene etter 2025.

9 Grafen nedenfor viser samla prognose for barn i alderen 6-12 år i forhold til skolekapasitet, det er stort behov for kapasitetsøkning, det vises her til kommentarer/vurderinger knyttet til den enkelte skolekrets. Grafen nedenfor viser samla prognose for barn i alderen år i forhold til skolekapasitet, det er på sikt behov for kapasitetsøkninger, det vises her til kommentarer/vurderinger knyttet til den enkelte skolekrets. Samla prognose innbyggere, bosatte barn i grunnskolealder og antall barn i barnehagealder 1 5 år, hele kommunen. Folketalls-

10 utvikling/prognose 2014: Bosatte år, prognose Bosatte 6-12 år, prognose prognose Prognose boligbygging: Forutsatt boligbygging pr år Befolkningsvekst/boligbygging i de enkelte skolekretser. Skatval skolekrets: Gjennomsnittlig boligbygging i perioden : 16.6 boliger pr år Av disse er 33 leiligheter i Skatval Bosenter i Gjennomsnittlig boligbygging i perioden : 12 boliger pr år I boligbyggingsprognosen for er det lagt inn en samlet boligbygging med 43 boliger i sonen. Kapasitet Skatval skole: 300 elever Folketallsutvikling/prognose 2014: Bosatte 6-12 år prognose prognose

11 Vurdering: Selv med en betydelig folketallsvekst vil elevtallet ikke øke vesentlig. Boligbyggingen som er lagt inn ligger i likhet med hele kommunen lavere enn hva som har vært tilfelle i siste de siste 10 år. Kapasiteten ved Skatval skole er imidlertid fylt opp i dag og en forsterket boligbygging ut over det prognoserte kan lett sprenge kapasiteten og gi behov for utbygging. Lånke skolekrets: Gjennomsnittlig boligbygging i perioden : 12,56 boliger pr år Gjennomsnittlig boligbygging i perioden : 24 boliger pr år I boligbyggingsprognosen for er det lagt inn en boligbygging med 78 boliger i sonen. Kapasitet Lånke skole: 392 elever Folketallsutvikling/prognose 2014: Bosatte 6-12 år prognose prognose

12 Vurdering: I denne prognosen er det lagt inn betydelig økt boligbygging i Lånke, dette skyldes vedtatt reguleringsplan for Gevingåsen nedre - terrassehusprosjekt med 200 leiligheter og videre utbygging i Geving samt flere grendafelt mv. Rådmannen er usikker på om etterspørselen i markedet er så stor for boligbygging i Lånke som denne forutsetningen og vil tro at utbyggingsnivået kan bli lavere. Av den grunn tror rådmannen at dagens skolekapasitet i Lånke vil være tilstrekkelig stor i et års perspektiv. Elvran skolekrets: Gjennomsnittlig boligbygging i perioden : 2,5 boliger pr år Gjennomsnittlig boligbygging i perioden : 2.6 boliger pr år I boligbyggingsprognosen for er det lagt inn boligbygging med 12 boliger i sonen. Kapasitet Elvran skole: 85 elever. Folketallsutvikling/prognose 2014: Bosatte 6-12 år prognose prognose

13 Vurdering: Dagens skolekapasitet i Elvran vil være tilstrekkelig i planperioden. Hegra skolekrets, barnetrinnet: Gjennomsnittlig boligbygging i perioden : 8,39 boliger pr år Av disse er 35 leiligheter i Hegra Bosenter i Gjennomsnittlig boligbygging i perioden : 10,2 boliger pr år I boligbyggingsprognosen for er det lagt inn en boligbygging 27 boliger i sonen. Kapasitet Hegra barneskole: 160 elever Folketallsutvikling/prognose 2014: Bosatte 6-12 år prognose prognose

14 Vurdering: Det har vært stor boligbygging i Hegra de siste årene som er grunnlag for økt folke- og elevtall. Elevtallsprognosen viser et klart og betydelig behov for økt areal for barneskoletrinnet i Hegra. Skjelstadmark skolekrets: Gjennomsnittlig boligbygging i perioden : 2,44 boliger pr år Gjennomsnittlig boligbygging i perioden : 1,8 boliger pr år I boligbyggingsprognosen for er det lagt inn en boligbygging med 12 boliger i sonen. Kapasitet Skjelstadmark oppvekstsenter, barnetrinnet: 110 elever Folketallsutvikling/prognose 2014: Bosatte 6-12 år prognose prognose Vurdering: Skolekapasiteten i Skjelstadmark vil etter elevtallsprognosen være tilstrekkelig i planperioden.

15 Forradal skolekrets: Gjennomsnittlig boligbygging i perioden : 1.22 boliger pr år Gjennomsnittlig boligbygging i perioden : 1,4 boliger pr år I boligbyggingsprognosen for er det lagt inn en boligbygging med 5 boliger i sonen. Kapasitet Forradal oppvekstsenteret: 32 elever (beregnet før siste utbygging, dagens kapasitet er høyere) Folketallsutvikling/prognose 2014: Bosatte 6-12 år prognose prognose Vurdering: Skolekapasiteten i Forradal vil etter elevtallsprognosen være tilstrekkelig i planperioden. Flora skolekrets: Gjennomsnittlig boligbygging i perioden : 0.61 boliger pr år Gjennomsnittlig boligbygging i perioden : ingen nye boliger bygd siden 2008 I boligbyggingsprognosen for er det lagt inn en boligbygging med 2 boliger i sonen. Dagens skolekapasitet: 40 elever Folketallsutvikling/prognose 2014: Bosatte 6-12 år prognose

16 prognose Vurdering: Skolekapasiteten i Flora vil etter elevtallsprognosen være mer enn tilstrekkelig i planperioden. Halsen skolekrets: Gjennomsnittlig boligbygging i perioden : boliger pr år. Av disse er 50 omsorgsleiligheter i Stjørdal i Oversikten rommer også flere andre kommunale leiligheter som er bygd i perioden. Gjennomsnittlig boligbygging i perioden : 80 boliger pr år I boligbyggingsprognosen for er det lagt inn en boligbygging med 200 boliger i sonen. Dagens kapasitet 440 elever Folketallsutvikling/prognose 2014: Bosatte 6-12 år prognose prognose

17 Vurdering: Skolekapasiteten i sentrum og spesielt Halsen må etter elevtallsprognosen styrkes betydelig i planperioden. Det er viktig å se skoleutbyggingsbehovet i sentrum i sammenheng, jfr innstillinga, behovet er klart mest akutt for Halsen skole. Prognosen viser en økning for de 4 sentrumsskolene fra på 320 elever. Elevtallsøkningen fram til 2020 er 175. Elevgrunnlag i forhold til kapasitet sentrumsskolene, barnetrinnet Kvislabakken skole, beregnet kapasitet elever Haraldreina skole, beregnet kapasitet elever Halsen skole, beregnet kapasitet 440 elever Fosslia skole, beregnet kapasitet 392 elever Samla for sentrumsskolene, samla kapasitet 1196 elever Haraldreina skolekrets: Gjennomsnittlig boligbygging i perioden : 6.44 boliger pr år Gjennomsnittlig boligbygging i perioden : 5,2 boliger pr år I boligbyggingsprognosen for er det lagt inn en boligbygging med 24 boliger i sonen. Dagens kapasitet 160 elever. Befolkningsprognose 2014: Bosatte 6-12 år prognose prognose

18 Vurdering: Elevtallet vil være tett opp til skolekapasiteten i Haraldreina krets framover. Skolen har iht GSI 122 elever i skoleåret 2014/2015. Kvislabakken skolekrets: Gjennomsnittlig boligbygging i perioden : 6.53 boliger pr år Gjennomsnittlig boligbygging i perioden : 8.55 boliger pr år I boligbyggingsprognosen for er det lagt inn en boligbygging 40 boliger i sonen. Dagens kapasitet: 208 elever. Befolkningsprognose 2014: Bosatte 6-12 år prognose prognose

19 Vurdering: Kapasiteten ved skolen vil dekke behovet de første 5-6 årene. Elevgrunnlaget vil etter 2020 overstige kapasiteten forutsatt at den prognoserte boligbyggingen blir realisert som forutsatt. For å utsette/unngå ytterligere utbygging må enten boligbyggingen i opptaksområdet begrenses eller opptaksgrensen i forhold til Halsen endres slik at noen elever overføres Halsen/Fosslia krets. Fosslia skolekrets: Gjennomsnittlig boligbygging i perioden : boliger pr år Gjennomsnittlig boligbygging i perioden : 24,6 boliger pr år I boligbyggingsprognosen for er det lagt inn boligbygging med 486 boliger i sonen. Dagens kapasitet: 392 elever Folketallsutvikling/ prognose 2014: Bosatte 6-12 år prognose prognose

20 Vurdering: Halsen og Fosslia har i dag felles opptaksområde et område som vil ha stor elevtallsvekst i årene framover og hvor det ikke er ledig kapasitet. Det vises ellers til vurderingen under Halsen skole og sentrum samlet. Ungdomstrinnet Elevgrunnlag i forhold til kapasitet ungdomsskolene, «ledig eller manglende kapasitet» Hegra ungdomsskole, beregnet kapasitet 160 elever Halsen ungdomsskole, beregnet kapasitet 440 elever Stokkan ungdomsskole, beregnet kapasitet 540 elever Samla for ungdomsskolene, samla kapasitet 1140 elever Stokkan ungdomskole Opptaksområde: elever fra Halsen, Fosslia og Kvislabakken skoler. Kapasitet: 540 elever

21 Folketallsprognose opptaksområdet 2014: Bosatte år prognose Vurdering: Skolen har ledig kapasitet fram til ca 2022, mest sannsynlig også noe lengre. Halsen ungdomsskole Opptaksområde: Skatval, Lånke, Elvran og Haraldreina Kapasitet: 440 elever Folketallsprognose opptaksområdet 2014: Bosatte år prognose

22 Vurdering: Halsen Ungdomsskole har nødvendig kapasitet i planperioden med dagens opptaksområde og den forutsatte boligbygging. Hegra ungdomsskole Opptaksområde: Hegra barneskole, Skjelstadmark, Forradal og Flora Kapasitet: 160 elever Folketallsprognose opptaksområdet 2014: Bosatte år prognose Vurdering:

23 Kapasiteten vil etter all sannsynlighet være tilstrekkelig i en 10-årsperiode og blir overskredet med ca 10 elever fra Rådmannens samlede vurdering: Prognosene viser klare utfordringer i forhold til kapasitet for grunnskolen i Stjørdal, for barnehagevirksomheten viser jeg til kommende barnehageplan. For ungdomstrinnet ser prognosene for elevtall ut til å holde minimum en 10 års-periode framover så fremt en utnytter ledig kapasitet på Halsen ungdomsskole. For barnetrinnet i Hegra vet vi at kapasiteten er sprengt og at den framtidige permanente løsningen er vanskeliggjort pga faren for utglidninger. Det jobbes nå med midlertidige løsninger da det ser ut til å ta tid før en har funnet og klargjort gjennom plan og evt sikringsarbeider den framtidige permanente lokaliseringen. For sentrumsområdet har tidligere prognoser vist at situasjonen er meget alvorlig med betydelige kapasitetsutfordringer, årets prognose viser det samme og vi har uendret kapasitet i sentrumsskolene på barnetrinnet. Med en kapasitetsmangel på 60 elever 3 år fram i tid og hhv 120 og 265 elever ut over kapasiteten gjør at det må settes fortgang i arbeidet med kapasitetsutvidelser. Geografisk sett ligger den største kapasitetsutfordringen ved Halsen og Fosslia skoler hvor det vil være kapasitetsutfordring med ca 90 elever allerede i Rådmannen ser ikke økonomisk grunnlag for en utbygging av flere av sentrumsskolene på kort sikt, tidligere vedtak går på utbygging av Halsen skole, også årets prognose synliggjør dette behovet. Dimensjonering av denne kapasitetsutvidelsen må dekke det samlede kapasitetsbehovet de nærmeste årene før en kan utvide Fosslia skole. Elevgrunnlaget for de 4 sentrumsskolene viser behov for en ny toparallells barneskole innen Dette kan dekkes med en utbygging av Halsen skole i første omgang, dernest ved Fosslia skole. Med dette vil en kunne dekke behovet i et mellomlangt perspektiv, avhengig av hvor store kapasitetsøkningen blir. Prognosen viser også tydelig hvor elevtallsveksten kommer og hvor evt ny barneskole bør eller ikke bør bygges. For å ha mest mulig fleksibilitet for framtida og unngå for mye skoleskyss bør kapasitetsøkningene komme ved eksisterende skoler og evt ny skoletomt i sentrumsområdet. I nylig vedtatt arealplan er det avsatt et område ved Husby til offentlig formål som kan være aktuell når behovet for ny skoletomt inntrer.