MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til SAKLISTE

Transkript

1 Lillehammer kommune Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur MØTEINNKALLING Utvalg: Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur Møtested: Møterom Sandvik Møtedato: Tid: 09:00-13:00 Eventuelt forfall meldes til Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling SAKLISTE Side Sak nr / Sakstittel 11/18 STATUS OG DRØFTINGER KOMMUNEDELPLAN FOR OPPVEKST /18 LILLEHAMMER KOMMUNES PLAN FOR KVALIFISERING AV FLYKTNINGER /18 NYE KONSERTLOKALER I LILLEHAMMER 14/18 BUVOLLEN MONTESSORISKOLE - NY GRUNNSKOLE ETTER FRISKOLELOVEN 15/18 FAGUTVALGET FOR OPPVEKST, UTDANNING OG KULTUR - MØTE ORIENTERINGER Lillehammer, Bjørn Rønning Utvalgsleder

2 Sak 11/18 STATUS OG DRØFTINGER KOMMUNEDELPLAN FOR OPPVEKST Saksbehandler: Grim Syverud Arkiv: 17/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 22/17 Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur /18 Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur /18 Ungdomsrådet /18 Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur Vedlegg: Kommunedelplan Oppvekst Livsmestring - Mestring hele livet I møtet inviteres fagutvalget til videre drøfting av utkast til kommunedelplan for oppvekst, med utgangspunkt i vedlegget til saken. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til V E D T A K : Lillehammer, Terje Næss Kommunalsjef Side 2

3 Sak 12/18 LILLEHAMMER KOMMUNES PLAN FOR KVALIFISERING AV FLYKTNINGER Saksbehandler: John Amundsen Arkiv: 18/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 12/18 Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur / Formannskapet / Kommunestyret Vedlegg: Lillehammer kommunes plan for kvalifisering av flyktninger Sammendrag: I denne saken legger rådmannen fram plan for kvalifisering av flyktninger med forslag til strategier på hvordan man best mulig kan kvalifisere flest mulig flyktninger til utdanning eller arbeid. Bakgrunn: Formålet med introduksjonsordningen er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet. Ordningen er regulert gjennom Lov om Introduksjonsordning og skal gjennom å gi grunnleggende ferdigheter i norsk, grunnleggende innsikt i norsk samfunnsliv og gode kunnskaper om utdanning og yrkesliv, sørge for at alle flyktninger bosatte i Lillehammer kommune kommer over i videre utdanning eller jobb. Fakta: Kommunen har de siste årene fått større kunnskap om hvordan introduksjonsordningen fungerer og hvordan den kan videreutvikles. Det har gitt gode resultater. Det har vært en endring de siste par årene når det gjelder målgruppa og antallet bosettinger. Lillehammer kommunes plan for kvalifisering av flyktninger skal ha gode strategier som sikrer en ønsket utvikling når sammensetningen av flyktninger endrer seg og når antallet flyktninger svinger sterkt. Lillehammer kommune har tilbudt introduksjonsprogram til bosatte flyktninger siden Måloppnåelsen som måles i prosent av deltakere med overgang til arbeid og utdanning, har vært rundt landsgjennomsnittet eller litt under gjennom mange av disse årene. De siste 2-3 årene har Lillehammer ligget over landsgjennomsnittet. I 2016 var 71 % over i utdanning eller arbeid ett år etter endt introduksjonsprogram. Landsgjennomsnittet var 58 %. Denne planen bygger på og viderefører intensjonene i nåværende plan og arbeidet som er gjort. Målet er at den positive utviklingen fortsetter. De siste 2-3 årene har Lillehammer kommune økt antall deltakere som går over i arbeid eller utdanning etter avsluttet introduksjonsprogram samtidig som kommunen har bosatt vesentlig flere flyktninger. Lillehammer kommune bosatte i personer, i personer og i personer. Per 1.feb var det 141 deltakere i introduksjonsprogrammet. Det er Side 3

4 nesten dobbelt så mange deltakere som i årene I 2018 har IMDI bedt Lillehammer kommune om å bosette 32 personer. Alle blir tilbudt 2 års introduksjonsprogram. Det innebærer at deltakerantallet vil holde seg høyt gjennom 2018 og inn i første halvdel av Etter det vil antallet deltakere i introduksjonsprogrammet bli vesentlig redusert de neste 1-2 årene, forutsatt at den internasjonale situasjonen og nasjonal politikk ikke endres vesentlig. Arbeidet med budsjett og handlingsplan må omhandle konsekvensene av en slik endring. Vurdering: Flyktninggruppa endrer seg stadig. Flere av de som blir bosatt har store psykiske utfordringer, lite eller ingen skolebakgrunn og mange har også ulike typer handicap. Dette gjør at mange sliter med å gjennomføre introduksjonsprogrammet innenfor normert tid. Et tett samarbeid mellom NAV og Lillehammer Læringssenter er en vesentlig faktor for å sikre at flytkninger kommer over i arbeid eller utdanning. Samarbeidet gir flyktningene et helhetlig tilbud som går utover normert tid i introduksjonsprogrammet. Dette samarbeidet er godt i gang, og må videreutvikles. Arbeidsretting av introduksjonprogrammet er en nøkkel til å lykkes. Skal resultatene for kvalifisering opprettholdes eller bedres, må andelen flyktninger som velger et arbeidsrettet kvalifiseringsløp øke. Det er imidlertid avgjørende at arbeidprakisen legges opp slik at det blir reell språtrening for den enkelte. LLS har etter hvert inngått samarbeid med mange ulike bedrifter i distriktet om arbeidspraksis. Flere tjenesteområder innenfor Lillehammer kommune er også med og samarbeier med LLS. De tilfører praksisplasser innenfor relevante områder for varig arbeid. I tillegg mener rådmannen det er viktig at Lillehammer kommune som organisasjon går foran og tar et ansvar for å kvalifisere og inkludere flyktninger. Arbeidet med å utvikle tiltakene slik at de treffer nye behov, er godt i gang, men arbeidet må intensiveres slik at flere flyktninger kan tilbys løp mot fagbrev. Ankomsten av flyktninger er sterkt redusert det siste året og er nå lavere enn før flyktningekrisen i En plan for kvalifiseringsarbeidet de neste årene må defor ta høyde for at antall flyktninger kan variere mye og at sammensetning og forutsetninger før læring også endrer seg med flyktningenes bakgrunn. LLS må derfor legge opp til en fleksibilitet i tilretteleggingen av kvalifiseringsløpene. Det legges derfor opp til at det lages en handlingsplan for gjennomføringen av introduksjonsprogrammet som rulleres årlig ut fra kjente behov. Handlingsplanen skal utvikles etter følgende strategier: NAV og LLS skal legge til rette for et sammenhengende kvalifiseringsløp over 3-5 år. Flere flyktninger skal velge løp som inneholder kombinasjonen skole og arbeid. All arbeidstrening skal ha særlig fokus på språktrening. Kvalifiseringsløpene skal være fleksible i innehold og lengde slik at de kan tilpasse endringer i flyktningenes behov. Tjenesteområdene i Lillehammer kommune skal, når det er behov, stille med nødvendige praksisplasser. Konklusjon: Strategiene i denne planen gir retning og beskriver prinsipper for det faglige arbeidet med kvalifisering av flyktninger. Side 4

5 Det faglige innholdet i kvalifiseringsløpene må utarbeides gjennom en handlingsplan som ruleres årlig. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G: 1. Strategiene beskrevet i vurderingsdelen av saken legges til grunn for videre arbeid med kvalifisering av flyktninger i Lillehammer kommune. 2. Lillehammer læringssenter skal utarbeide en handlingsplan knyttet til strategiene. Planen skal rulleres årlig. Lillehammer, Tord Buer Olsen Rådmann Terje Næss Kommunalsjef Side 5

6 Sak 13/18 NYE KONSERTLOKALER I LILLEHAMMER Saksbehandler: Olav Brostrup Müller Arkiv: D12 18/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 13/18 Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur / Formannskapet Sammendrag: Tilbakemeldinger fra kulturaktører i Lillehammer tilsier at det er et åpenbart behov for å få etablert en ny konsertscene med publikumskapasitet på rundt 400 personer i byen. Rådmannen foreslår at Lillehammer kommune i den forbindelse undersøker muligheten for å inngå et samarbeid med Lillehammer Institute of Music Production and Industries (LIMPI) om å få etablert en ny konsertscene i deres lokaler i Kirkegata 68. Bakgrunn: Lillehammer er en aktiv kulturby også på musikksiden, og det finnes i dag flere velfungerende, mindre konsertscener i byen som har lykkes med å utvikle hvert sitt særpreg. Eksempler på aktive konsertscener er Felix, Café Stift, Lillehammer Bryggeri, Haakons Pub, BB Lydverket, Fabrikken, Parkcafeen og ungdomskulturhuset Plan B. I tillegg brukes flere av idrettshallene i kommunen jevnlig til konserter, blant dem Jorekstadhallen og Håkons Hall, samt Scandic Lillehammer Hotel og flere utendørsarenaer rundt om i byen. Utenfor selve bykjernen ligger også flere scener i tilknytning til grendehus, samfunnshus og skoler blant dem allrommet på nye Jørstadmoen skole. Lillehammer har også to større konsertsaler; Kulturhuset Bankens festsal og Maihaugsalen. Maihaugsalen ligger i utkanten av Lillehammers sentrale bykjerne, men er utstyrt med gode parkeringsmuligheter og gangsti til sentrum. Godkjent kapasitet i Maihaugsalen er 700 personer, selv om det reelle tallet ligger nærmere 650. Maihaugsalen er utstyrt med et amfi som kan tas opp og ned, slik at det i prinsippet også er mulig å arrangere konserter der med flatt gulv. Dette har kun blitt gjort et par ganger siden salen stod ferdig til OL i Med flatt gulv har salen en kapasitet på ca 250 personer, men denne løsningen blir svært sjelden brukt nettopp på grunn av den lave publikumskapasiteten. Kulturhuset Banken ligger i Lillehammer sentrum, og ble pusset opp i forkant av OL i Kulturhuset Banken har en sterk posisjon i byens kultur- og samfunnsliv, og benyttes i dag til en rekke ulike formål. Det jobbes for øyeblikket med en plan som tar sikte på å utnytte de kvalitetene som ligger i Kulturhuset Banken på en enda bedre måte, slik at huset framstår som vitalt og relevant også i årene som kommer. Disse planene vil likevel ikke forandre det faktum at Kulturhuset Banken med tiden har fått sterke begrensninger når det gjelder publikumskapasitet. Bankens festsal har i dag 220 sitteplasser. Dersom man fjerner stolene, gir gjeldende brannforskrifter anledning til å ha til sammen 330 personer i hele etasjen. Skjerpede krav til Side 6

7 rømningsveier, kombinert med vernehensyn, gjør at det kapasiteten i Banken kan synes noe lavere enn lokalets størrelse ellers gir uttrykk for. Hva vet vi om behovet? I dagens situasjon finnes det ingen permanente, innendørs konsertscener som kan ha en publikumskapasitet som ligger mellom 330 (Kulturhuset Banken) og 650 (Maihaugsalen). Erfaringer fra konsertstedet Bruket under Ungdoms-OL i 2016 viste med all tydelighet at det er et savn etter et intimt, urbant konsertsted i mellomformat i Lillehammer. Det er grunn til å tro at en slik konsertscene ikke bare vil komme det lokale kulturlivet til gode, men også føre til økt attraktivitet og bolyst, også blant studenter og fritidsbeboere. DølaJazz oppgir i en epost at «Et lokale som tar personer ville absolutt være interessant for DølaJazz ( ) Slik det er i dag opplever vi at den flotte Festsalen i Banken blir for liten til enkelte arrangement, mens Maihaugsalen kan oppleves som for stor for det samme arrangementet.» Norsk Litteraturfestival Sigrid Undset-dagene opplyser at en ny scene med plass til publikummere ville vært ideelt for dem: «Da kunne vi møtt publikumsinteressen og sittet igjen med høyere billettinntekter for flere av de brede og populære arrangementene. Interessen for Pegasus er raskt stigende og vi har pr i år kun kapasitet til å ta imot halvparten av de påmeldte klassene. Dette ønsker vi å gjøre noe med og vil i de kommende årene jobbe med finansieringen til festivalen slik at vi har de økonomiske ressursene som skal til, men også lokaler er fort et tema dersom det skal bli plass til vesentlig flere barn og unge på festivalen.» Våryr, en kulturfestival for unge voksne som ble avholdt for første gang i vår, oppsummerer for øyeblikket de ferske erfaringene de har gjort seg som festivalarrangør i Lillehammer. Festivalen satset på moderne, norsk musikk med et ungt og urbant uttrykk, og tok i bruk flere arenaer i byen - med hovedvekt på Kulturhuset Banken. Våryr konkluderer med at den lovlige kapasiteten i Festsalen er så lav at selv utsolgte konserter lett gir et glissent inntrykk: «Utformingen av selve scenen i Festsalen er ikke i tråd med hva som kreves av dagens konsertuttrykk. Scenen er for smal og dyp, i tillegg til at den har et utspring fram noe som skaper en stor fysisk avstand mellom musikerne og publikum. Når i tillegg romkapasiteten på publikum er så lav, så føles konsertene blass og upersonlig. Som publikum på urbane konserter ønsker man en mer intim opplevelse noe som ikke er mulig i Festsalen. Dette i tillegg til at det er ekstremt høyt under taket, noe som er problematisk for justering av lyd. Barens plassering (og utseende) er også vanskelig.» Festivalen påpeker at den lave publikumskapasiteten gjør det krevende å gå i overskudd på konserter med den type profil de har valgt seg, siden dagens artisthonorarer ligger på et nivå som gjør at man helst bør ha rundt personer på konsert for at det skal kunne gå i pluss. Denne konklusjonen trekker Våryr, til tross for at de selv hadde flere utsolgte konserter i for små lokaler. Fakta: Dersom Lillehammer kommune ønsker å utvikle en ny konsertscene på Lillehammer, kan det grovt sett gjøres på tre ulike måter: Side 7

8 1. OFFENTLIG PRIVAT SAMARBEID (OPS): Inngå avtaler om sambruk med andre kulturaktører i kommunen, i lokaler de allerede disponerer. 2. GJENBRUK: Overta og bygge om eksisterende lokaler i andre bygg. 3. NYBYGG/TILBYGG: Iganggsette utvidelser/tilbygg i tilknytning til allerede eksisterende kulturbygg. Disse tre ulike løsningene kan eksempelvis adresseres på følgende måter: OFFENTLIG PRIVAT SAMARBEID (OPS): a) Breiseth Hotell har allerede lansert planer om en større utvidelse, der en fløy skal rives for å gi plass til en ny. I denne sammenhengen lufter også eierne muligheten for å bygge en «black box» i forbindelse med hotellutvidelsen (GD, ). Byrommet rundt Breiseth hotell har sentral beliggenhet, og kunne gjerne trengt økt aktivisering i form av et slikt kulturbygg. b) Lillehammer Institute of Music Production and Industries (LIMPI) har nylig inngått leieavtale i Kirkegata 68, i de tidligere lokalene til Ting & Tøy/Bøndernes Hus. Dette er lokaler som tidligere huset kinoen Verdensteateret, og som tidligere har blitt brukt som konsertsted ved enkelte anledninger. Lokalene har sentral plassering i Lillehammer sentrum, i et bygg som også huser Oppland Kunstsenter. LIMPI stiller seg positive til å utvikle et samarbeid med kommunen, der siktemålet er å etablere lokalene som en velfungerende konsertscene. Lillehammer kommune hadde en befaring i lokalene sammen med LIMPI, deres arkitekt og en representant fra Bright Group i slutten av april, og publikumskapasiteten ser ut til å ligge på rundt 400 personer. Beliggenheten vis-à-vis Lillehammer kunstmuseum er interessant, bygget har lang historikk og er ellers utstyrt med gode muligheter når det gjelder varetransport og rømningsveier. c) Maihaugen (Stiftelsen Lillehammer Museum) ønsker å knytte seg sterkere til Lillehammer sentrum, blant annet i form av opprettelsen av en kulturløype. Lillehammer kommune har allerede gitt betydelige tilskudd til en oppgradering av det tekniske utstyret i Maihaugsalen, og kan ha mye igjen for å videreutvikle samarbeidet med museet. En slik løsning adresserer derimot ikke spørsmålet om den publikumskapasitet og arenaprofil byen ser ut til å mangle altså et konsertlokale i mellomformat. GJENBRUK: d) Lillehammer brannstasjon ligger i Lars Skrefsruds gate og skal om noen år forlates av brannvesenet, som flytter inn i et nybygg nord i byen. I den forbindelse kunne det vært aktuelt å se på muligheten for å benytte den forlatte brannstasjonen som konsertarena, slik man har gjort på Hamar. Lillehammer kommune hadde en befaring i lokalene sammen med representanter fra LIMPI i slutten av april, og publikumskapasiteten ser ut til å ligge på rundt 200 personer i den største av de to garasjene i bygget. Garasjene på bakkeplan er utstyrt med en del søyler, noe som er ugunstig i denne sammenhengen. Det finnes også en halv gymsal i andre etasje, som muligens kan utvides og utvikles til konsertformål selv om denne muligheten ser ut til å kreve mye, både økonomisk og bygningsmessig. e) Brubakken 2 er i dag eid av et privat aksjeselskap, og er for øyeblikket leid ut til Side 8

9 Lillehammer og Gjøvik Dansesenter. Lokalene har lang historie som kulturarena i Lillehammer, blant annet som danseskole og konsertlokale ved enkelte anledninger. Lokalene har sentral beliggenhet i Lillehammer sentrum, men har begrensninger når det gjelder rømningsveiene. Lokalene har derfor neppe større publikumskapasitet enn 200 personer. Hensynet til naboleiligheter i et tilstøtende bygg gjør at lokalene neppe er egnet til formålet. f) Fabrikken (Løkkegata 9) er et kontor- og verkstedsfellesskap av kreative småbedrifter, der det i dag også arrangeres en del konserter. Per nå har lokalene en publikumskapasitet på rundt 100 personer. Dersom man river et par kontorer, er det mulig å utvide publikumskapasiteten til det dobbelte men heller ikke mer. NYBYGG/TILBYGG I utgangspunktet er det særlig to alternativer som peker seg ut som særlig interessante i denne sammenhengen; En utvidelse av Kulturhuset Banken og et nybygg i tilknytning til Meierigården/Wieses gate 2. g) Meierigården huser i dag flere sentrale kulturinstitusjoner, blant annet Lillehammer bibliotek, Lillehammers UNESCO-kontor, Miljøbehandlingsteamet, Leseriet kafé, Litteraturhus Lillehammer, kontoret for Fribyen Lillehammer, Kultur & Fritid, Norsk litteraturfestival og kultursjefens kontor. Det har allerede vært kontakt mellom kommunen og eierne av Scandic Victoria Hotel, for å undersøke mulighetene for å inngå et samarbeid i tilknytning til et mulig nytt konsertbygg ved Meierigården. Signalet fra Marienlyst Eiendom, som eier hotellet og som selv er i gang med en større utvidelse av bygningsmassen, var i fjor høst positivt: Hotellet trenger konferanselokaler, og kunne potensielt sett blitt en interessant leietaker i et slikt bygg. Kommunens eiendomsselskap signaliserer også at en slik løsning vil kunne være interessant sett i lys av en mulig framtidig løsning med underjordisk parkering i Lillehammer sentrum. h) Dersom man skulle velge å legge et nytt konsertlokale til Kulturhuset Banken, vil det samtidig løse en del eksisterende kapasitetsproblemer knyttet til Lillehammer kulturskole. Byen ville også kunne fått etterlengtede produksjonslokaler for musikere og andre scenekunstnere. Det har i lengre tid vært en satsning på kreative næringer. Et eksempel er Sparebankstiftelsen, som tidligere har gått tungt inn med støtte til Sentralen i Oslo som i tillegg til å være en aktiv konsertscene, ynder å kalle seg «landets største verksted for kreative krefter innen kultur og innovasjon». Det er muligheter for at Sparebankstiftelsen også kan være en aktuell samarbeidspartner for Lillehammer kommune, dersom man utvikler et godt konsept rundt en eventuell utvidelse av Kulturhuset Banken. Når det er sagt, er signalet fra Sparebankstiftelsen at det er lite trolig at de går med på å støtte en utvidelse av Kulturhuset Banken direkte, kun et konkret delprosjekt innenfor rammen av en utbygging. I tillegg ligger det sterke føringer på hva man kan bygge i tilknytning til byens eksisterende kulturbygg. Lillehammer sentrum har et nasjonalt vern på grunn av sitt bygningshistoriske miljø. All ny bebyggelse skal hensyn ta til det. Den gamle Meierigården og kulturhuset Banken har et juridisk vern i reguleringsplan for Side 9

10 Lillehammer sentrum, som innebærer en bevaring av eksteriøret og en tilbakeføring ved eventuell renovering. Ny bebyggelse tilknyttet bebyggelsen skal underordne seg vernet og tilpasse seg. Blant annet skal ny bebyggelse ikke være mer enn 1 meter høyere. Tilpasning kan gjøres på mange måter, f.eks. med materialbruk eller form. Det også et mål om vern gjennom bruk, dette innebærer at bygningene må ha mulighet til å tilpasse seg nye behov og krav. Vurdering: Tilbakemeldinger fra kulturaktører i Lillehammer forteller at det er et akutt behov for å få etablert en ny konsertscene med publikumskapasitet på rundt 400 personer i byen. Blant alternativene som her er skissert, mener rådmannen det er ett alternativ som peker seg ut som særlig interessant, nemlig løsningen som er beskrevet under punkt b) LIMPI/Kirkegata 68 (Bøndernes Hus). Alternativet er svært interessant på grunn av sin sentrale beliggenhet, samt muligheten for å inngå et offentlig privat samarbeid (OPS). Det er en noe uventet løsning som plutselig har presentert seg her, og som man etter rådmannens mening bør sørge for å få avklart så raskt som mulig. Hvilke investeringer som må gjøres i bygget har man foreløpig ikke full oversikt over, og det er heller ikke utarbeidet noe konkret forslag til driftsmodell. Enkelte steder (Hamar, Ski) er det ideelle foreninger som står for drift, andre steder overlater man driften til kommersielle krefter eller lar kommunen selv stå for programmeringen. Her vil det uansett trolig være stor grad av fleksibilitet når det gjelder veivalget. Spørsmålet må utredes grundig før en endelig beslutning tas, men det er naturlig å gå utifra at det i utgangspunktet vil koste langt mindre å benytte lokaler som allerede finnes enn å bygge nytt. Det vi allerede vet, er at behovet for et slikt lokale allerede er sterkt og trolig bare kommer til å øke framover. Konklusjon: Det er behov for å få etablert en ny konsertscene med publikumskapasitet på rundt 400 personer i Lillehammer. Det bør i den forbindelse utredes muligheter for å inngå et samarbeid med LIMPI om de lokalene de for øyeblikket utvikler i Kirkegata 68 (Bøndernes Hus). Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G / V E D T A K : Rådmenn bes om å utrede muligheten for å inngå et samarbeid med LIMPI i forbindelse med deres lokaler i Kirkegata 68, der formålet er å få etablert en nytt konsertscene i Lillehammer. Lillehammer, Tord Buer Olsen Rådmann Terje Næss Kommunalsjef Side 10

11 Sak 14/18 BUVOLLEN MONTESSORISKOLE - NY GRUNNSKOLE ETTER FRISKOLELOVEN Saksbehandler: Terje Næss Arkiv: A20 &88 17/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 14/18 Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur / Formannskapet Vedlegg: 1. Søknad om opprettelse av friskole 2. Behov for skolen Utrykte vedlegg: Bekreftelse av innskuddskapital, budsjett for skolen, elevtallsprognoser, inntaksreglement, ordensreglement, registerutskrift, bekreftelse på bestilt læreplan. Sammendrag: Buvollen Montessoriskole søker om godkjenning til å starte en 1-10 skole i Lillehammer etter friskoleloven. Skolen ønsker å drive sin virksomhet på grunnlag av friskolelovens 2-1 bokstav b anerkjent pedagogisk retning. Skolen skal i første omgang rekruttere elever fra Buvollen skolekrets, men målet er å få elever fra hele Lillehammer kommune samt Øyer og Gausdal. Lillehammer kommune har blitt anmodet av Utdanningsdirektoratet om å uttale seg. I denne saken legger rådmannen fram forslag til høringsuttalelse fra Lillehammer kommune. Bakgrunn: Buvollen Montessoriskole søker Utdanningsdirektoratet om å opprette skole etter friskoleloven. Vertskommunen har rett til å uttale seg om søknaden før Utdanningsdirektoratet fatter vedtak, jf. friskoleloven 2-1 første ledd. Her fremgår det at direktoratet etter en skjønnsmessig vurdering, kan godkjenne nye skoler eller driftsendringer. I den skjønnsmessige vurderingen legges det blant annet vekt på hvilke konsekvenser en godkjenning vil få for den offentlige skolestrukturen, skolefaglige hensyn, behovet for skolen og budsjettmessige hensyn. Kommunens uttalelse skal ikke i seg selv være avgjørende for om en søknad godkjennes eller ikke, men inngå som en del av grunnlaget for direktoratets skjønnsmessige vurdering. Fakta: Buvollen Montessoriskole ønsker å etablere en 1-10 skole i Lillehammer for inntil 100 elever. Ved oppstarten høsten 2019 regner man med å ha 40 elever fra Buvollen skolekrets. Etter hvert er planen å rekrutere elever fra hele Lillehammer kommune samt Øyer og Gausdal. Det fremheves at Buvollen Montessoriskole vil ligge sentralt plassert i forhold til alle tre kommunene. I søknaden framkommer det at skolen skal holde til i den eksisterende skolebygningen i det som i dag er Buvollen skole. I sin begrunnelse for søknaden opplyser Side 11

12 styret at man vil bygge skolen på montessoripedagogikken. De legger vekt på at mange foreldre ikke ønsker å sende barna sine til en stor skole med opptil elever og store klasser. De ønsker et alternativ til de store skolene hvor elevene vil oppleve et overveiende fokus på teori og mye stillesitting. De skriver videre at det er naturlig for barn å jobbe mer praktisk og i sitt eget tempo, tilpasset sitt eget nivå uavhengig av hvilket alderstrinn eleven er på. Dette vil bidra til at elevene opplever mestring og vil gjøre at elevene også står sterkere i sosiale sammenhenger. Viktigheten av en skole i barnas nærmiljø, hvor skolevegen kan gjøres til fots, på sykkel, akebrett eller ski, vektlegges også. Vurdering: I søknaden kommer det frem at styret for Buvollen Montessoriskole planlegger at den nye friskolen skal ligge i det som i dag er den kommunale skolens lokaler og at en er i dialog med kommunen. Det medfører etter kommunens oppfatning ikke riktighet. Kommunestyret i Lillehammer kommune vedtok i mai 2016 at deler av bygningsmassen skal renoveres og bygges om til kommunal barnehage. Lillehammer kommune mottok 5. april 2017 en forespørsel fra Rudsbygd grendeutvalg om leie/kjøp av Buvollen skole. Grendeutvalget mottok 29. juni 2017 avslag på søknaden. Kommunestyret i Lillehammer vedtok den 25. februar 2016 å legge ned Buvollen skole fra 1. august Elevene fra Buvollen skal overføres Jørstadmoen skole fra dette tidspunktet. Jørstadmoen skole vil etter at elevene fra Buvollen er overført være en barneskole med 220 elever. Elevtallet på klassetrinnene vil fra høsten 2018 være (fra 1. klasse og opp): 34, 22, 17, 31, 43, 36 og 37. Det planlegges med to kontaktlærere til hvert trinn. Jørstadmoen rustes nå opp med et nytt skolebygg som vil stå ferdig til skolestart i august. De nye lokalene skal huse mellomtrinnet og nye spesialrom til musikk, sløyd, kunst og håndverk m.m.. Uteområdene blir opprustet slik at de gir gode og varierte områder for lek og aktivitet. Idrettsanlegget med kunstgressbane m.m. blir en naturlig del av skolegården. Det samme gjelder «militærskogen» med gode tur- og lekemuligheter samt diskgolf-bane. Skolen har gapahuk ved elva Gausa. Umiddelbar nærhet til fritidsbadet Jorekstad er også et gode for Jørstadmoen skole. Med elevene fra Buvollen skole styrkes elevgrunnlaget på Jørstadmoen skole. Skolen får klasser/grupper fra 15 elever til 22 elever første året. Det er forventet et stabilt eller noe synkende elevtall ved skolen framover. Jørstadmoen skole er en skole som prioriterer fysisk aktivitet i skoledagen. Skolen er bevisst på tilpasset opplæring og arbeider målrettet med å inkludere alle elevene i klassen. Forholdene ligger godt til rette for å sikre et fortsatt godt læringsmiljø og skoletilbud for elevene når elevene fra Buvollen skole starter på Jørstadmoen høsten Lillehammer kommune ser positivt på alternative pedagogiske retninger og det mangfoldet det utgjør. Samtidig er det en bekymring for at så mange elever fra kommunen vil gå i private skoler at det påvirker ressurstilgangen til den offentlige skolen i en slik grad at det går utover kvaliteten. Side 12

13 Det er per i dag tre private grunnskoler i Lillehammer som til sammen har 199 elever: Engesvea skole 53 elever, Steinerskolen 83 elever og NTG-U med 63 elever. NTG-U vil ha ytterligere 30 elever fra høsten De fleste av disse elevene er bosatt i kommunen. Lillehammer kommune skrev i sin høringsuttalelse til søknaden om å opprette NTG-U at en var bekymret for konsekvenser for økonomien i den offentlige skolen. Buvollen Montessoriskole vil i følge søknaden kunne ta i mot inntil 100 elever. Fra skolestart 2019 regner de med å ha 40 elever. D.v.s. at skolen planlegger å rekruttere ca 60 elever utenfor dagens Buvollen skolekrets og fra tre kommuner. Lillehammers andel vil i forhold til innbyggertallet være ca 40 elever. Det vil medføre en ytterligere reduksjon i rammetilskuddet til Lillehammer kommune i størrelsesorden fra 3,6 (40 elever) til 7,2 (80 elever) millioner kroner. Dette vil påvirke den kommunale skolens økonomiske rammer og handlingsrom. Summen av elever på friskoler vil kunne påvirke skolestrukturen på sikt. Konklusjon: Buvollen Montessoriskole v/grendeutvalget har fått endelig avslag på forespørsel om å leie eller kjøpe skolebygget til nåværende Buvollen skole. Lillehammer kommune er i utgangspunktet positiv til alternative skoletilbud og et mangfold i tilbudet til elevene. Det er imidlertid en reel bekymring knyttet til konsekvensene av at kommunen får færre elever og ytterligere reduksjon i rammetilskudd til grunnskolen. Det vil kunne bety redusert kvalitet på tilbudet i den offentlige skolen. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : Formannskapet slutter seg til at vurderingsdelen og konklusjonen i saksfremstillingen utgjør Lillehammer kommunes høringsuttalelse. Lillehammer, Tord Buer Olsen Rådmann Terje Næss Kommunalsjef Side 13

14 Sak 15/18 FAGUTVALGET FOR OPPVEKST, UTDANNING OG KULTUR - MØTE ORIENTERINGER Saksbehandler: Grim Syverud Arkiv: 18/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 15/18 Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur Vedlegg: Sammendrag: I møtet blir det følgende orienteringer: Om UNESCO litteraturby Lillehammer Ny pedagognorm i barnehager Handlingsplan for forebygging av selvmord Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til V E D T A K : Tas til orientering. Lillehammer, Terje Næss Kommunalsjef Side 14