MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til: Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling ORIENTERING

Transkript

1 Lillehammer kommune Formannskapet MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 10:00 13:15 Eventuelt forfall meldes til: Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling ORIENTERING REFERATSAKER SAKLISTE Side Sak nr / Sakstittel 36/18 LILLEHAMMER KOMMUNES PLAN FOR KVALIFISERING AV FLYKTNINGER /18 NYE KONSERTLOKALER I LILLEHAMMER 38/18 BUVOLLEN MONTESSORISKOLE - NY GRUNNSKOLE ETTER FRISKOLELOVEN 39/18 REVIDERT FINANSREGLEMENT 40/18 ÅPNINGSTIDER FOR SERVERINGSSTEDER 41/18 SALG AV HELIUMBALLONGER I LILLEHAMMER KOMMUNE

2 Lillehammer, Espen Granberg Johnsen ordfører

3 Sak 36/18 LILLEHAMMER KOMMUNES PLAN FOR KVALIFISERING AV FLYKTNINGER Saksbehandler: John Amundsen Arkiv: 18/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 12/18 Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur /18 Formannskapet / Kommunestyret Vedlegg: Lilllehammer kommunes plan for kvalifisering av flyktninger Sammendrag: I denne saken legger rådmannen fram plan for kvalifisering av flyktninger med forslag til strategier på hvordan man best mulig kan kvalifisere flest mulig flyktninger til utdanning eller arbeid. Bakgrunn: Formålet med introduksjonsordningen er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet. Ordningen er regulert gjennom Lov om Introduksjonsordning og skal gjennom å gi grunnleggende ferdigheter i norsk, grunnleggende innsikt i norsk samfunnsliv og gode kunnskaper om utdanning og yrkesliv, sørge for at alle flyktninger bosatte i Lillehammer kommune kommer over i videre utdanning eller jobb. Fakta: Kommunen har de siste årene fått større kunnskap om hvordan introduksjonsordningen fungerer og hvordan den kan videreutvikles. Det har gitt gode resultater. Det har vært en endring de siste par årene når det gjelder målgruppa og antallet bosettinger. Lillehammer kommunes plan for kvalifisering av flyktninger skal ha gode strategier som sikrer en ønsket utvikling når sammensetningen av flyktninger endrer seg og når antallet flyktninger svinger sterkt. Lillehammer kommune har tilbudt introduksjonsprogram til bosatte flyktninger siden Måloppnåelsen som måles i prosent av deltakere med overgang til arbeid og utdanning, har vært rundt landsgjennomsnittet eller litt under gjennom mange av disse årene. De siste 2-3 årene har Lillehammer ligget over landsgjennomsnittet. I 2016 var 71 % over i utdanning eller arbeid ett år etter endt introduksjonsprogram. Landsgjennomsnittet var 58 %. Denne planen bygger på og viderefører intensjonene i nåværende plan og arbeidet som er gjort. Målet er at den positive utviklingen fortsetter. De siste 2-3 årene har Lillehammer kommune økt antall deltakere som går over i arbeid eller utdanning etter avsluttet introduksjonsprogram samtidig som kommunen har bosatt vesentlig flere flyktninger. Lillehammer kommune bosatte i personer, i personer og i personer. Per 1.feb var det 141 deltakere i introduksjonsprogrammet. Det er Side 3

4 nesten dobbelt så mange deltakere som i årene I 2018 har IMDI bedt Lillehammer kommune om å bosette 32 personer. Alle blir tilbudt 2 års introduksjonsprogram. Det innebærer at deltakerantallet vil holde seg høyt gjennom 2018 og inn i første halvdel av Etter det vil antallet deltakere i introduksjonsprogrammet bli vesentlig redusert de neste 1-2 årene, forutsatt at den internasjonale situasjonen og nasjonal politikk ikke endres vesentlig. Arbeidet med budsjett og handlingsplan må omhandle konsekvensene av en slik endring. Vurdering: Flyktninggruppa endrer seg stadig. Flere av de som blir bosatt har store psykiske utfordringer, lite eller ingen skolebakgrunn og mange har også ulike typer handicap. Dette gjør at mange sliter med å gjennomføre introduksjonsprogrammet innenfor normert tid. Et tett samarbeid mellom NAV og Lillehammer Læringssenter er en vesentlig faktor for å sikre at flytkninger kommer over i arbeid eller utdanning. Samarbeidet gir flyktningene et helhetlig tilbud som går utover normert tid i introduksjonsprogrammet. Dette samarbeidet er godt i gang, og må videreutvikles. Arbeidsretting av introduksjonprogrammet er en nøkkel til å lykkes. Skal resultatene for kvalifisering opprettholdes eller bedres, må andelen flyktninger som velger et arbeidsrettet kvalifiseringsløp øke. Det er imidlertid avgjørende at arbeidprakisen legges opp slik at det blir reell språtrening for den enkelte. LLS har etter hvert inngått samarbeid med mange ulike bedrifter i distriktet om arbeidspraksis. Flere tjenesteområder innenfor Lillehammer kommune er også med og samarbeier med LLS. De tilfører praksisplasser innenfor relevante områder for varig arbeid. I tillegg mener rådmannen det er viktig at Lillehammer kommune som organisasjon går foran og tar et ansvar for å kvalifisere og inkludere flyktninger. Arbeidet med å utvikle tiltakene slik at de treffer nye behov, er godt i gang, men arbeidet må intensiveres slik at flere flyktninger kan tilbys løp mot fagbrev. Ankomsten av flyktninger er sterkt redusert det siste året og er nå lavere enn før flyktningekrisen i En plan for kvalifiseringsarbeidet de neste årene må defor ta høyde for at antall flyktninger kan variere mye og at sammensetning og forutsetninger før læring også endrer seg med flyktningenes bakgrunn. LLS må derfor legge opp til en fleksibilitet i tilretteleggingen av kvalifiseringsløpene. Det legges derfor opp til at det lages en handlingsplan for gjennomføringen av introduksjonsprogrammet som rulleres årlig ut fra kjente behov. Handlingsplanen skal utvikles etter følgende strategier: NAV og LLS skal legge til rette for et sammenhengende kvalifiseringsløp over 3-5 år. Flere flyktninger skal velge løp som inneholder kombinasjonen skole og arbeid. All arbeidstrening skal ha særlig fokus på språktrening. Kvalifiseringsløpene skal være fleksible i innehold og lengde slik at de kan tilpasse endringer i flyktningenes behov. Tjenesteområdene i Lillehammer kommune skal, når det er behov, stille med nødvendige praksisplasser. Konklusjon: Strategiene i denne planen gir retning og beskriver prinsipper for det faglige arbeidet med kvalifisering av flyktninger. Side 4

5 Det faglige innholdet i kvalifiseringsløpene må utarbeides gjennom en handlingsplan som ruleres årlig. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G: 1. Strategiene beskrevet i vurderingsdelen av saken legges til grunn for videre arbeid med kvalifisering av flyktninger i Lillehammer kommune. 2. Lillehammer læringssenter skal utarbeide en handlingsplan knyttet til strategiene. Planen skal rulleres årlig. Lillehammer, Tord Buer Olsen Rådmann Terje Næss Kommunalsjef Behandling/vedtak i Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur den sak 12/18 Behandling: Kommunalsjef Terje Næss orienterte. Votering: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: I N N S T I L L I N G: 1. Strategiene beskrevet i vurderingsdelen av saken legges til grunn for videre arbeid med kvalifisering av flyktninger i Lillehammer kommune. 2. Lillehammer læringssenter skal utarbeide en handlingsplan knyttet til strategiene. Planen skal rulleres årlig. Side 5

6 Sak 37/18 NYE KONSERTLOKALER I LILLEHAMMER Saksbehandler: Olav Brostrup Müller Arkiv: D12 18/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 13/18 Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur /18 Formannskapet Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G: Rådmannen bes om å utrede muligheten for å inngå et samarbeid med LIMPI i forbindelse med deres lokaler i Kirkegata 68, der formålet er å få etablert en nytt konsertscene i Lillehammer. Lillehammer, Tord Buer Olsen Rådmann Terje Næss Kommunalsjef Behandling/vedtak i Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur den sak 13/18 Behandling: Ingunn Dalan vik (SV) ble innvilget permisjon fra kl Det var 8 stemmeberettigede til stede ved behandling av saken Kultursjef Olav Brostrup Müller orienterte. Votering: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: I N N S T I L L I N G : Rådmannen bes om å utrede muligheten for å inngå et samarbeid med LIMPI i forbindelse med deres lokaler i Kirkegata 68, der formålet er å få etablert en nytt konsertscene i Lillehammer. Side 6

7 Sak 38/18 BUVOLLEN MONTESSORISKOLE - NY GRUNNSKOLE ETTER FRISKOLELOVEN Saksbehandler: Terje Næss Arkiv: A20 &88 17/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 14/18 Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur /18 Formannskapet Vedlegg: 1. Søknad om opprettelse av friskole 2. Behov for skolen Utrykte vedlegg: Bekreftelse av innskuddskapital, budsjett for skolen, elevtallsprognoser, inntaksreglement, ordensreglement, registerutskrift, bekreftelse på bestilt læreplan. Sammendrag: Buvollen Montessoriskole søker om godkjenning til å starte en 1-10 skole i Lillehammer etter friskoleloven. Skolen ønsker å drive sin virksomhet på grunnlag av friskolelovens 2-1 bokstav b anerkjent pedagogisk retning. Skolen skal i første omgang rekruttere elever fra Buvollen skolekrets, men målet er å få elever fra hele Lillehammer kommune samt Øyer og Gausdal. Lillehammer kommune har blitt anmodet av Utdanningsdirektoratet om å uttale seg. I denne saken legger rådmannen fram forslag til høringsuttalelse fra Lillehammer kommune. Bakgrunn: Buvollen Montessoriskole søker Utdanningsdirektoratet om å opprette skole etter friskoleloven. Vertskommunen har rett til å uttale seg om søknaden før Utdanningsdirektoratet fatter vedtak, jf. friskoleloven 2-1 første ledd. Her fremgår det at direktoratet etter en skjønnsmessig vurdering, kan godkjenne nye skoler eller driftsendringer. I den skjønnsmessige vurderingen legges det blant annet vekt på hvilke konsekvenser en godkjenning vil få for den offentlige skolestrukturen, skolefaglige hensyn, behovet for skolen og budsjettmessige hensyn. Kommunens uttalelse skal ikke i seg selv være avgjørende for om en søknad godkjennes eller ikke, men inngå som en del av grunnlaget for direktoratets skjønnsmessige vurdering. Fakta: Buvollen Montessoriskole ønsker å etablere en 1-10 skole i Lillehammer for inntil 100 elever. Ved oppstarten høsten 2019 regner man med å ha 40 elever fra Buvollen skolekrets. Etter hvert er planen å rekrutere elever fra hele Lillehammer kommune samt Øyer og Gausdal. Det fremheves at Buvollen Montessoriskole vil ligge sentralt plassert i forhold til alle tre kommunene. I søknaden framkommer det at skolen skal holde til i den eksisterende skolebygningen i det som i dag er Buvollen skole. I sin begrunnelse for søknaden opplyser Side 7

8 styret at man vil bygge skolen på montessoripedagogikken. De legger vekt på at mange foreldre ikke ønsker å sende barna sine til en stor skole med opptil elever og store klasser. De ønsker et alternativ til de store skolene hvor elevene vil oppleve et overveiende fokus på teori og mye stillesitting. De skriver videre at det er naturlig for barn å jobbe mer praktisk og i sitt eget tempo, tilpasset sitt eget nivå uavhengig av hvilket alderstrinn eleven er på. Dette vil bidra til at elevene opplever mestring og vil gjøre at elevene også står sterkere i sosiale sammenhenger. Viktigheten av en skole i barnas nærmiljø, hvor skolevegen kan gjøres til fots, på sykkel, akebrett eller ski, vektlegges også. Vurdering: I søknaden kommer det frem at styret for Buvollen Montessoriskole planlegger at den nye friskolen skal ligge i det som i dag er den kommunale skolens lokaler og at en er i dialog med kommunen. Det medfører etter kommunens oppfatning ikke riktighet. Kommunestyret i Lillehammer kommune vedtok i mai 2016 at deler av bygningsmassen skal renoveres og bygges om til kommunal barnehage. Lillehammer kommune mottok 5. april 2017 en forespørsel fra Rudsbygd grendeutvalg om leie/kjøp av Buvollen skole. Grendeutvalget mottok 29. juni 2017 avslag på søknaden. Kommunestyret i Lillehammer vedtok den 25. februar 2016 å legge ned Buvollen skole fra 1. august Elevene fra Buvollen skal overføres Jørstadmoen skole fra dette tidspunktet. Jørstadmoen skole vil etter at elevene fra Buvollen er overført være en barneskole med 220 elever. Elevtallet på klassetrinnene vil fra høsten 2018 være (fra 1. klasse og opp): 34, 22, 17, 31, 43, 36 og 37. Det planlegges med to kontaktlærere til hvert trinn. Jørstadmoen rustes nå opp med et nytt skolebygg som vil stå ferdig til skolestart i august. De nye lokalene skal huse mellomtrinnet og nye spesialrom til musikk, sløyd, kunst og håndverk m.m.. Uteområdene blir opprustet slik at de gir gode og varierte områder for lek og aktivitet. Idrettsanlegget med kunstgressbane m.m. blir en naturlig del av skolegården. Det samme gjelder «militærskogen» med gode tur- og lekemuligheter samt diskgolf-bane. Skolen har gapahuk ved elva Gausa. Umiddelbar nærhet til fritidsbadet Jorekstad er også et gode for Jørstadmoen skole. Med elevene fra Buvollen skole styrkes elevgrunnlaget på Jørstadmoen skole. Skolen får klasser/grupper fra 15 elever til 22 elever første året. Det er forventet et stabilt eller noe synkende elevtall ved skolen framover. Jørstadmoen skole er en skole som prioriterer fysisk aktivitet i skoledagen. Skolen er bevisst på tilpasset opplæring og arbeider målrettet med å inkludere alle elevene i klassen. Forholdene ligger godt til rette for å sikre et fortsatt godt læringsmiljø og skoletilbud for elevene når elevene fra Buvollen skole starter på Jørstadmoen høsten Lillehammer kommune ser positivt på alternative pedagogiske retninger og det mangfoldet det utgjør. Samtidig er det en bekymring for at så mange elever fra kommunen vil gå i private skoler at det påvirker ressurstilgangen til den offentlige skolen i en slik grad at det går utover kvaliteten. Side 8

9 Det er per i dag tre private grunnskoler i Lillehammer som til sammen har 199 elever: Engesvea skole 53 elever, Steinerskolen 83 elever og NTG-U med 63 elever. NTG-U vil ha ytterligere 30 elever fra høsten De fleste av disse elevene er bosatt i kommunen. Lillehammer kommune skrev i sin høringsuttalelse til søknaden om å opprette NTG-U at en var bekymret for konsekvenser for økonomien i den offentlige skolen. Buvollen Montessoriskole vil i følge søknaden kunne ta i mot inntil 100 elever. Fra skolestart 2019 regner de med å ha 40 elever. D.v.s. at skolen planlegger å rekruttere ca 60 elever utenfor dagens Buvollen skolekrets og fra tre kommuner. Lillehammers andel vil i forhold til innbyggertallet være ca 40 elever. Det vil medføre en ytterligere reduksjon i rammetilskuddet til Lillehammer kommune i størrelsesorden fra 3,6 (40 elever) til 7,2 (80 elever) millioner kroner. Dette vil påvirke den kommunale skolens økonomiske rammer og handlingsrom. Summen av elever på friskoler vil kunne påvirke skolestrukturen på sikt. Konklusjon: Buvollen Montessoriskole v/grendeutvalget har fått endelig avslag på forespørsel om å leie eller kjøpe skolebygget til nåværende Buvollen skole. Lillehammer kommune er i utgangspunktet positiv til alternative skoletilbud og et mangfold i tilbudet til elevene. Det er imidlertid en reel bekymring knyttet til konsekvensene av at kommunen får færre elever og ytterligere reduksjon i rammetilskudd til grunnskolen. Det vil kunne bety redusert kvalitet på tilbudet i den offentlige skolen. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : Formannskapet slutter seg til at vurderingsdelen og konklusjonen i saksfremstillingen utgjør Lillehammer kommunes høringsuttalelse. Lillehammer, Tord Buer Olsen Rådmann Terje Næss Kommunalsjef Behandling/vedtak i Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur den sak 14/18 Behandling: Birgit Engesæter Madslien (V) ble innvilget permisjon fra kl Det var 8 stemmeberettigede til stede ved behandling av saken. Side 9

10 Votering: Innstillingen ble vedtatt mot 1 stemme. Vedtak: I N N S T I L L I N G : Formannskapet slutter seg til at vurderingsdelen og konklusjonen i saksfremstillingen utgjør Lillehammer kommunes høringsuttalelse. Side 10

11 Sak 39/18 REVIDERT FINANSREGLEMENT Saksbehandler: Anne Hvattum Arkiv: /356-1 Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 39/18 Formannskapet / Kommunestyret Vedlegg: 1. Forslag til nytt reglement for finans- og gjeldsforvaltning (endringer markert i rødt) 2. Nåværende Finansreglement vedtatt Uttalelse fra uavhengig instans Innlandet revisjon 4. Rutiner knyttet til nåværende finansreglement Sammendrag: Kommunestyret skal en gang i hver kommunestyreperiode vedta kommunens egne regler for finansforvaltning. Gjeldende finansreglement for Lillehammer kommune ble vedtatt av kommunestyret i november Rådmannen har utarbeidet forslag til nytt og oppdatert finans- og gjeldsreglement. Reglementet er tilpasset endringer i forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning som er gjeldende fra 1.januar I forskriftens 5 er det stilt krav om at kommunens reglement for finans- og gjeldsforvaltning skal godkjennes av uavhengig instans. Denne kvalitetssikringen er utført av Innlandet Revisjon IKS og følger saken som eget vedlegg. Bakgrunn: En kommunes finansforvaltning er regulert av kommunelovens 52, samt tilhørende forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 9. juni Alle kommuner skal ha et finans- og gjeldsreglement som gir klare og tydelige rammer for hvordan kommunen forvalter egne midler og egen gjeld, slik at både rådmannen og eksterne forvaltere kan håndtere finansiell risiko på en forutsigbar og trygg måte. Reglementet skal inneholde regler som hindrer kommunen i fra å ta vesentlig finansiell risiko i sin finansforvaltning. Lillehammer kommunes finansreglement ble sist vedtatt I forskriftens 2 er det fastsatt at reglementet skal vedtas minst en gang i hver kommunestyreperiode. Forskrift om kommunes finans- og gjeldsforvaltning ble sist endret med virkning fra Side 11

12 Et utkast til endringer ble sendt på høring med høringsfrist 1. september I samsvar med høringsforslaget er det fastsatt tre endringer: - Det er spesifisert at reglementet og rutinene skulle omfatte kommunens refinansieringsrisiko ved opptak av lån ( 3 og 8). - I rapporteringen fra administrasjonen til kommunestyret skal det spesifikt opplyses om verdien av lån som forfaller og som må refinansieres innen 12 måneder ( 7). - I tillegg brukes gjennomgående begrepet finans- og gjeldsforvaltning snarere enn bare finansforvaltning. Med bakgrunn i overnevnte så er forslag til nytt reglement for finans- og gjeldsforvaltning for inneværende periode utarbeidet. Fakta: Generelt om risiko Forvaltning av kommunens finansielle porteføljer, det være seg eiendeler eller gjeld, vil alltid være beheftet med risiko. Ulike måter å plassere midler eller låne på kan påvirke denne risikoen, men aldri fjerne den helt. Det er viktig at kommunestyret etablerer ytre rammer for hvilken risiko kommunen ønsker å ta, utover den risiko kommunen må ta. Risiko ved plasseringer Risikoen knyttet til å plassere midler er først og fremst knyttet til tap og verdiforringelse. Med tap forstår man at hele eller deler av det plasserte beløpet går tapt. Med verdiforringelse forstår man at avkastningen ikke er tilstrekkelig til å oppveie (eventuell) inflasjon. Risiko for tap og risiko for verdi-forringelse henger sammen, ved at høyere risiko for tap gir høyere avkastning, som igjen gir lavere risiko for verdiforringelse. Offentlige virksomheter som ikke har finansforvaltning som kjerneoppgave bør ikke ta høyere tapsrisiko enn det som er nødvendig for å sikre verdien av plasseringene. Som hovedregel bør plasseringer skje i sikre rentebærende papirer (sertifikater og obligasjoner) og fondsprodukter basert på slike. Generelt bør bankinnskudd imidlertid begrenses, da bankenes sikringsfond ikke dekker mer enn 2 mill. kroner pr. kunde pr. bank ved en eventuell konkurs. Det er likevel behov for en viss bankbeholdning for å ivareta likviditetssvigninger gjennom året, og sannsynligheten for at kommunens hovedbank går konkurs vurderes som lav. Risiko ved låneopptak Risikoen knyttet til låneopptak er knyttet til renteutvikling og refinansiering. Renteutvikling er først og fremst et spørsmål om forutsigbarhet, både når det gjelder de underliggende prosjektenes lønnsomhet og kommunens driftsøkonomi generelt. Kommuner har kun lov til å ta opp lån for å finansiere investeringer. De fleste investeringer i kommunal sektor er langsiktige, med avskrivningsperioder på opp mot 50 år. For å gjøre kommunens lånekostnader risikofrie i betydningen forutsigbare og fjerne refinansieringsrisiko, må lånene ha løpetider og fastrenteavtaler som er like lange som de underliggende prosjektene. I dagens finansmarked er de lengste løpetidene vanligvis rundt år og de lengste fastrenteavtalene 3-5 år. Dette innebærer at kommunene i praksis tvinges til å være eksponert mot både rente- og refinansieringsrisiko. Side 12

13 I et normalt rentemarked vil det være billigere å låne kort enn langt. Ulempen ved å låne kort er selvfølgelig at man ikke vet hva renten blir når man skal refinansiere lånet og, i verste fall, om man i det hele tatt får refinansiert det. Hovedendringene i forslag til nytt reglement er følgende: 1. Understreking av at kommuners reglement skal omfatte både finans og gjeld. 2. Kommunestyret må som følge av lovendringen selv ta beslutning på hva som er akseptabelt nivå for refinansieringsrisiko, andel kortstiktig lån. 3. Andel fast og flytende rente foreslås endret. 4. Konkurrerende tilbud. Antall tilbydere foreslås endret fra 3 til 2 ved utsendelse av låneforespørsel. 5. Større investeringsprosjekter med miljøprofil bør vurderes finansiert med grønne lån. 6. Langsiktige finansielle plasseringer 7. Mindre korrigering av reglementet for øvrig. Vurdering: Ad punkt 1 Begge elementene (finans og gjeld) er omhandlet i kommunens reglement fra før ingen reell endring. Ivaretatt ved at begrepet «finans- og gjeldsforvaltning» er gjennomgående innarbeidet i både reglementets tittel og innhold. Ad punkt 2 Kortsiktig lån regnes som lån med inntil 12 måneders løpetid, primært sertifikatlån. I endret forskrift er det ikke presisert noen standard for andel kortsiktig lån. Her er det forskjellige nivå på akseptabel risiko mellom kommuner, og det er opp til kommunestyret å vedta dette. Under følger en enkel beregning på hva ulik refinansieringsrisiko utgjør i årlige renteutgifter basert på dagens rentenivå (12.februar 2018). Gjennomsnittlig 3 måneders NIBOR i jan 2018 var 0,84 %. Det er lagt til grunn en total låneportefølje på 3 milliarder kroner. Høy refiansieringsrisiko: Låneprodukt Andel Lånevolum Rente Renteutgifter 1 år Sertifikatlån, 12 mnd 85,00 % ,00 % Obligasjonslån, 10års løpetid (nibor+fast margin) 0,00 % - 1,47 % - KBN, 30 års løpetid (nibor+flytende margin) 0,00 % - 1,45 % - Husbanken 15,00 % ,58 % Sum 100,00 % Middels refinansieringsrisiko: Låneprodukt Andel Lånevolum Rente Renteutgifter 1 år Sertifikatlån, 12 mnd 35,00 % ,00 % Obligasjonslån, 10års løpetid (nibor+fast margin) 25,00 % ,47 % KBN, 30 års løpetid (nibor+flytende margin) 25,00 % ,45 % Husbanken 15,00 % ,58 % Sum 100,00 % Lav refinansieringsrisiko: Side 13

14 Låneprodukt Andel Lånevolum Rente Renteutgifter 1 år Sertifikatlån, 12 mnd 0,00 % - 1,00 % - Obligasjonslån, 10års løpetid (nibor+fast margin) 0,00 % - 1,47 % - KBN, 30 års løpetid (nibor+flytende margin) 85,00 % ,45 % Husbanken 15,00 % ,58 % Sum 100,00 % Differansen mellom høy og lav refinansieringsrisko i regneeksemplet over er nærmere 11,5 millioner kroner i årlige renteutgifter basert på dagens rentenivå. Forskjellen mellom middels og lav risiko er på ca 4,6 millioner kroner. Gjenværende løpetid på investeringer pr anleggsgruppe: Anleggsgruppe Anlegg levetid bokført verdi pr Andel pr anleggsgr. Gjenværende levetid, år 05 maskiner/ utstyr/ikt/ Inventar 5 år ,6 % 3,98 10 maskiner/utstyr/inventar/ biler 10 år ,1 % 9,87 20 brannbiler 20 år ,4 % 18,40 21 tekniske anlegg VAR/Parkeringsplasser/ Trafikklys 20 år ,0 % 18,64 40 Bygg 40 år ,0 % 35,42 41 vei/parker/ plasser/idr.plasser/ torg/var-led 40år ,6 % 29,31 50 Bygg 50 år ,2 % 41,42 Totalt, ekskl. leasing % 28,12 Kommunens investeringsportefølje har en gjenværende levetid på ca 28 år. Historisk så har ikke Lillehammer kommune opplevd store utfordringer med refinansiering av sertifikatlån. Dersom kommunen ikke får refinansiert i sertifikatmarkedet, kan noe dyrere finansiering være en konsekvens og i verste fall at man ikke får refinansiert. Lillehammer kommune har fondsmidler som vil være buffer i en slik situasjon. Det er valgt å si opp driftskreditten hos hovedbankforbindelsen for å redusere kostnaden. Denne driftskreditten kan eventuelt opprettes igjen dersom behov. Andel kortsiktige lån av Lillehammers lånesportefølje er pr nær 34%, og har variert mellom 30-45% de senere år. Rådmannen anbefaler i nytt reglement at andel kortsiktig lån av totale utestående lånegjeld ikke skal utgjøre mer enn 50 %. Det foreslås i tillegg at et enkeltlån ikke skal utgjøre mer enn 25 % av den samlede brutto låneporteføljen, noe som ikke har vært presisert i reglementet tidligere. Pr i dag har Lillehammer kommune et obligasjonslån som utløper i år 2020 som utgjør drøyt 25 % av den totale porteføljen. Ved et lån av denne størrelse vil man jobbe med refinansieringen over tid. Ad punkt 3 Kostratall pr 2016 viser at renteeksponert gjeld utgjør nær 60 % av Lillehammer kommunes langsiktige låneportefølje, eks. pensjonsforpliktelser. Rådmannen ser det som en fordel å redusere den fastlagte andelen fast rente, siden en relativt stor andel av lånegjelden ikke er renteeksponert og for i større grad kunne ses i sammenheng med markedssituasjonen. Andel fast rente Andel flytende Valgfritt- fast/ rente flytende Dagens 1/3 1/3 1/3 Nytt forslag 1/4 1/4 2/4 Side 14

15 Dagens reglement åpner opp for bindinger utover 10 år, men her foreslås en presisering til punkt 8.5 d) : Det er mulig å inngå enkeltavtaler med inntil 20 års rentebinding. Ad punkt 4 Anskaffelser av låneopptak er helt unntatt fra anskaffelsesregelverket, jfr. gjeldende reglement for offentlige anskaffelser. Dagens reglement sier likevel at man normalt skal innhente minst 3 konkurrerende tilbud fra aktuelle lånegivere. Dette foreslås endret fra 3 til 2 tilbydere, da det eksempelvis ved innhenting av tilbud på vanlig serielån med flytende rente kun er 2 aktuelle aktører i markedet (Kommunalbanken og KLP Kommunekreditt). Unntak vedrørende utstedelse av obligasjonslån og sertifikatlån anbefales videreført. Det samme gjelder Husbanklån. Ad punkt 5 Kommunalbanken (KBN) ønsker å bidra til at kommunesektoren velger klimavennlige investeringer. Derfor tilbyr de lån med rimeligere rentebetingelser til kunders grønne satsinger. KBN tilbyr grønn rente til prosjekter som fører til redusert energiforbruk eller mindre utslipp av klimagasser, eller bidrar til lokal klimatilpasning. Grønn rente er en rabattert nibor-p.t. eller fastrente, og i dag tilbys 0,1 % avslag på gjeldende margin i KBN. Lillehammer kommune har pr i dag rammefinansiering. Grønn rente er prosjektfinansiering og krever derfor mer ressursbruk med oppfølging av finansiering knyttet til underliggende prosjekt. Forvaltning av finans ligger sentralt i dag, en overgang til grønn rente vil innebære at prosjektleder må involveres i større grad mht oppfølging/ rapportering knyttet til dette. Foreløpig har Kommunalbanken vært eneste tilbyder av grønn rente. I påvente av flere tilbydere og gjerne en mer rabattert margin enn 0,1%,for å veie opp ressursbruken, så vil dette bli enda mer aktuelt for Lillehammer kommune. Det er derfor tatt inn en setning under kap. 8.6 Sammensetning av gjeldsporteføljen; «Større investeringsprosjekter med miljøprofil bør vurderes finansiert med grønne lån.» Ad punkt 6 Langsiktige finansielle plasseringer Jamfør reglementets punkter 4.2 og 7.1 har Lillehammer kommune i gjeldende finansreglement muligheter til å plassere ledig likviditet i langsiktige plasseringer; «Øvrige kommunens finansielle aktiva kan etter dette defineres som langsiktige finansielle aktiva og forvaltes i henhold til punkt 7 i reglementet, forutsatt at kommunen har avsatte fondsmidler som ikke skal benyttes på kort sikt tidshorisont minimum 5 år» og «Forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva, jfr. punkt 4.2, har som formål å sikre en langsiktig avkastning som kan bidra til å gi innbyggerne i Lillehammer kommune et godt tjenestetilbud. Det styres etter en rullerende investeringshorisont på 5 år, samtidig som en søker en rimelig årlig bokført avkastning. Det skal kun investeres i norske kroner (NOK).» I henhold til forskriftens 4, 2. ledd, bokstav b skal det foretas en avgrensning av hvilke midler som kan regnes for å være langsiktige finansielle aktiva. Revisor har i brev anbefalt at Lillehammer kommune konkretiseres hvilke midler, eventuelt andel av midler, som kan brukes til langsiktige plasseringer. Side 15

16 Det er i gjeldende finansreglement ikke anslått hvilke midler dette kan være, ev. hvor stor andel av porteføljen det kan/skal være. Lillehammer kommune har pr i dag ikke enkeltfond som kan sies å skulle stå urørt i en femårsperiode eller lengre. Lillehammer kommune forventer likevel at fondssaldoene over tid vil være av en viss størrelse. Rådmannen mener derfor det vil være forsvarlig å kunne plassere deler av fondsverdiene i langsiktige papirer (ref punkt 7 i finansreglementet). Utviklingen av fondssaldi de senere år; - i hele 1000 kroner F Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Pr i dag har Lillehammer kommune plassert ca 30 mill kroner i det langsiktige markedet, jamfør 3. kvartalsrapport 2017 (KS-sak 103/17). Porteføljen har vært på dette nivået i flere år. Risikoen ved å plassere en for stor andel av fondssaldiene i langsiktige papirer, er at dersom fondssaldiene plutselig reduseres, kan en måtte gå ut av plasseringene på et ugunstig tidspunkt og derav tape penger. Rådmannen foreslår at reglementet endres slik at inntil 30 % av opparbeidede fond kan plasseres i langsiktige fond. Ved en reduksjon av fondsmassen, skal man ikke behøve å forhastet selge seg ut av fondene, men opptre slik at aldri mer enn 50 % av kommunens fondsverdier er plassert i langsiktige papirer. Jamfør reglementets punkt 7.9 om bufferfond, så foreslår rådmann at det konkretiseres at Lillehammer kommunes disposisjonsfond, også er bufferfond for kommunens finansielle plasseringer. Det kan vurderes å avsette et eget bufferfond når disposisjonsfondet har nådd den størrelsen som ligger i kommunens målsettinger (10 % av brutto driftsinntekter). Dette kan ev. vurderes opp mot størrelsen som kan plasseres i langsiktige papirer på det tidspunktet det blir aktuelt. Rutiner knyttet til regelement for finans- og gjeldsforvaltning. Administrasjonen er pålagt, jamfør forskriftens 8, å utarbeide rutiner/retningslinjer for hvordan finansreglementet skal følges opp. Disse retningslinjene skal ikke behandles politisk, men de skal kvalitetssikres av uavhengig instans. Gjeldene rutiner følges, men vi ser likevel at ikke alle rutiner er hensiktsmessige. Når nytt reglement er vedtatt vil rådmannen utarbeide nye rutiner som kvalitetssikres av 3.part, Innlandet revisjon IKS. Konklusjon: Rådmannens vurdering er at gjeldende finansreglement er velfungerende, og har derfor hatt fokus på å innarbeide endringer i forskriften for kommuners finans- og gjeldsforvaltning. I Side 16

17 tillegg er det foretatt noen presiseringer rundt langsiktige plasseringer av ledig likviditet, ellers foreslås mindre justeringer i nytt reglement. Reglementet har bestemmelser som må tas hensyn til slik at kommunen har midler til å dekke sine forpliktelser, og oppnå en tilfredsstillende avkastning, samtidig med at finansforvaltningen ikke medfører vesentlig finansielle risiko. Forslag til nytt reglement foreslås gjeldende fra Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : 1. Vedlagt forslag til Lillehammer kommunes reglement for finans- og gjeldsforvaltning vedtas. Lillehammer, 8. mai 2018 Tord Buer Olsen Rådmann Anne Hvattum Økonomisjef Side 17

18 Sak 40/18 ÅPNINGSTIDER FOR SERVERINGSSTEDER Saksbehandler: Thor Kristian Høilund Arkiv: U63 &18 17/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 63/17 Formannskapet /18 Formannskapet / Kommunestyret Vedlegg: Sammendrag: I denne saken foreslår rådmannen ny forskrift for åpningssteder i Lillehammer kommune. Bakgrunn: Formannskapet ba i vedtak av 10.oktober 2017 rådmannen utrede forslag til revisjon av Lillehammer kommunes forskrift om åpningstider for serveringssteder. Rådmannen sendte forslag til ny forskrift på høring den 23. januar Høringsfristens var satt til 23. mars Fakta: Lovhjemmel Hjemmel for utarbeidelse av lokal forskrift om åpningstid for serveringssteder er gitt i lov om serveringsvirksomhet av 13. juni 1997 nr. 55 (serveringsloven). Lovens formål er i henhold til 1 å sikre forsvarlig drift av serveringsteder av hensyn til næringen, gjestene og samfunnet for øvrig. Loven skal også bidra til å gi serveringssteder stabile og forutsigbare rammevilkår og hindre illojal konkurranse. Loven gjelder i henhold til 2 for etablering og drift av serveringssteder der det foregår servering av mat og drikke og der forholdene ligger til rette for fortæring på stedet. Den som vil gjøre seg næring av å drive serveringssted, må ha serveringsbevilling fra kommunen, jf. 3. Serveringsloven har ikke selv bestemmelse om hvilke åpningstider som skal gjelde, men i 15 er det gitt hjemmel for at kommunen i egen forskrift kan fastsette åpningstider for de serveringssteder som ligger i kommunen. Gjeldende forskrift Lillehammer kommune har tidligere i forskrift av 11.desember 2008 fastsatt åpningstiden for serveringssteder uten skjenkebevilling i Lillehammer til mellom kl og kl For serveringssteder med skjenkebevilling følger åpningstiden av gjeldende bevillingsvedtak for det enkelte skjenkested. Serveringssteder med skjenkebevilling er derfor ikke omtalt i gjeldende forskrift, og disse servervingssteden er heller ikke omtalt i nytt forslag til forskrift. Side 18

19 Bensinstasjoner kan etter gjeldende forskrift holde døgnåpent. Forskriften inneholder ingen dispensasjonsadgang for utvidede åpningstider for andre etablissementer. En eventuell utvidelse må derfor skje ved endring i gjeldende forskrift. Formannskapets vedtak 10. oktober 2017 På bakgrunn av en konkret søknad om 24-times åpningstid, gjorde formannskapet den 10. oktober 2017 slikt vedtak: «Formannskapet gir rådmannen i oppdrag å starte utredning med sikte på revisjon av kommunens forskrift om åpningstid for serveringssteder.» Vurdering: Bakgrunnen for formannskapets vedtak 10. oktober 2017 og saksutredningen som lå til grunn for dette, innebærer etter rådmannens oppfatning at det fortrinnsvis er en mulig utvidelse åpningstiden for serveringssteder uten skjenkebevilling som ønskes utredet. Bensinstasjoner er allerede gitt anledning til å ha 24 timers åpningstid. Det var særlig hensynet til tilgang på drivstoff hele døgnet som begrunnet dette. Bensinstasjonene har imidlertid i løpet av de siste tiårene utviklet seg til å bli noe langt mer enn tilbydere av drivstoff og bilrekvisita. Det er i stor grad også matservering og salg av dagligvarer som skjer her. Ut fra dette vil det være naturlig å vurdere om det er andre serveringssteder som det i lys av samfunnsutviklingen vil være rimelig å likestille med bensinstasjoner mht åpningstid. Særlig økningen av elbiler med behov for ladestasjoner gjør det rimelig å vurdere om serveringssteder som tilbyr slike ladestasjoner bør få adgang til å ha samme åpningstid som bensinstasjoner. Forutsetningen bør da være at disse ligger slik til at ladestasjonstilbudet og eventuell utvidet åpningstid ikke skaper trafikale eller ordensmessige utfordringer av betydning. Dette skulle tilsi at serveringsstedet ikke bør ligge i den indre bykjernen eller i boligområder, men fortrinnsvis langs eller i tilknytning til en hovedutfartsåre eller lignende veg og at serveringsstedet disponerer parkeringsplasser til de som ønsker å benytte ladetilbudet. Ut fra prinsippet om likebehandling, foreslår rådmannen at serveringssteder med beliggenhet som nevnt ovenfor og som tilbyr alternativt drivstoff for kjøretøy, kan gis anledning til å ha samme åpningstid som bensinstasjoner. Ettersom det her anses nødvendig å ha kontroll med at det aktuelle serveringsstedet oppfyller de forutsetninger som er nevnt ovenfor, mener rådmannen det er riktig å formulere forskriften slik serveringsstedet må søke om tillatelse til å ha døgnåpent. Andre serveringssteder som det kunne være aktuelt å utvide åpningstiden for, er mobile salgsboder, gatekjøkken, pølseboder o.l. Slike regnes også som serveringssteder, selv om serveringen er meget enkel og uten bord eller sittesteder inne eller ute. Grensen mellom bevillingsfri kioskvirksomhet og bevillingspliktig gatekjøkkenvirksomhet trekkes ved alminnelige kioskvarer. Samfunsmessige endringer har medført endringer i bl.a. folks kjøpevaner, og kundene forventer å kunne få tilgang på mat og drikke flere timer i døgnet enn det som var vanlig for bare noen ganske få tiår tilbake. Derfor ble det i Lillehammer kommunes forskrift av 2008 vedtatt en relativt vid åpningstid mellom kl og kl I hvilken grad det vil være hensiktsmessig å utvide denne åpningstiden for å få et døgnåpent Side 19

20 tilbud på slike enkle serveringssteder, bør avveies mot blant annet faren for ordensmessige problemer. Erfaringsmessig vil det kunne oppstå en del «tumulter» fordi personer samler seg ved slike serveringstilbud etter at skjenkestedene har stengt. Rådmannen har etter en samlet vurdering her konkludert med at man ikke ønsker å gi en generell adgang til utvidet åpningstid for slike enkle serveringssteder. For å ha en viss fleksibilitet i håndhevingen av åpningstidforskriften i møte med nye forhold som en ikke har oversikt over i dag, ønskes tatt inn i forskriften en unntaksbestemmelse som kan benyttes når særlige grunner foreligger, og som gir anledning til både å utvide og innskrenke åpningstiden i forhold til forskriftens regler om åpningstid. Dette i motsetning til kommunens forskrift av 2008, som bare gir adgang innskrenkning av åpningstiden. Ved hø ringsfristens utløp var det ikke kommet inn merknader til høringsforslaget. Konklusjon: Med bakgrunn i ovennevnte vurdering fremmer rådmannen forslag om endring av gjeldende forskrift om åpningstider for serveringssteder i Lillehammer kommune. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : FORSKRIFT OM ÅPNINGSTID FOR SERVERINGSSTEDER, Fastsatt av Lillehammer kommunestyre 31. mai 2018 med hjemmel i lov om serveringsvirksomhet Åpningstider for serveringssteder Serveringssteder uten skjenkebevilling i Lillehammer kommune kan holde åpent alle dager mellom kl 0600 og kl For serveringssteder med skjenkebevilling reguleres åpningstiden av gjeldende bevillingsvedtak for det enkelte skjenkested. 2 Bensinstasjoner og serveringssteder med alternativt drivstofftilbud Bensinstasjoner kan holde døgnåpent. Kommunen kan gi serveringssteder som tilbyr alternativt drivstoff for kjøretøy adgang til å holde døgnåpent, der serveringstedets beliggenhet, hensynet til trafikkavvikling, ro og orden m.v. ikke anses å være til hinder. 4 Unntaksbestemmelser Kommunen kan, når særlige grunner tilsier det, vedta innskrenkning eller utvidelse av åpningstiden for det enkelte serveringssted i forhold til bestemmelsene i 1 og 2. 5 Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft straks etter kunngjøring i Norsk Lovtidend. Samtidig oppheves forskrift 11. desember 2008 nr om åpningstider for serveringssteder, Lillehammer kommune, Oppland. Side 20

21 Lillehammer, 8. mai 2018 Tord Buer Olsen Rådmann Thor Kristian Høilund Kommuneadvokat Side 21

22 Sak 41/18 SALG AV HELIUMBALLONGER I LILLEHAMMER KOMMUNE Saksbehandler: Thor Kristian Høilund Arkiv: K23 18/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 41/18 Formannskapet Sammendrag: Rådmannen foreslår i denne saken å forby salg av helimballonger fra kommunal grunn, og videre å søke oppslutning om forbudet også fra andre aktører i kommunen. Bakgrunn: Kommunestyret har i tidligere vedtak bedt rådmannen orientere formannskapet om hvilke tiltak som eventuelt kan iverksettes med det til hensikt å redusere bruk, kjøp og salg av heliumballonger innenfor Lillehammer kommune fra Rådmannen skal nedenfor redegjøre kort for hensynene som taler for å regulere salg av heliumballonger, samt orientere om hvilke praktiske tiltak som kan gjennomføres for å begrense dette. Fakta: Det er et faktum at det hver dag skjer en betydelig plastforurensning i naturen. Salg av heliumballonger på 17. mai, og ved andre arrangementer gjennom året, bidrar til slik forurensning ved at ballonger kommer på avveie. Å begrense salg av ballonger vil derfor være et bidrag til å begrense plast i naturen. Det foreligger ikke noe statistikk som viser hvor stort omfang salget har, eller hvor store inntekter dette genererer. Det kan ikke utelukkes at en del av salget skjer uten at inntektene oppgis til beskatning. Begge disse forhold taler for å forby salg av heliumballonger, og det er nå stadig flere kommuner som har et slikt forbud. Vurdering: Rådmannen har vurdert hvordan et forbud kan hjemles og iverksettes. Politivedtektene Det er på det rene at det ikke er hjemmel i dagens politivedtekter for et slikt forbud. Rådmannen har videre utredet muligheten for en slik forbudsbestemmelse i de nye politivedtektene som nå er under utarbeidelse. Dette ville vært den enkleste og mest effektive måten å forby salg av heliumballonger. Nærmere undersøkelser viser imidlertid at dette ikke er juridisk åpning for å ta inn et slikt forbud i politivedtektene. Det må derfor søkes etter andre muligheter til å gjennomføre et forbud. Side 22

23 Forbud på kommunal grunn På kommunal grunn er det kommunen som grunneier som har myndighet til å regulere om salg av heliumballonger skal tillates. Kommunen kan derfor som grunneier (også til veg- og gategrunn) gjøre vedtak om å forby salg av heliumballonger på kommunal grunn. Det er kommunen som da har ansvaret for å kontrollere og håndheve slikt forbud. Kommunen kan videre oppfordre handelsstanden og andre relevante grupperinger om å vedta et tilsvarende forbud på sine områder, og slik sett få et forbud som i praksis virker utover kommunens eiendommer. Håndheving Det er en realitet at det er vanskelig å håndheve et forbud effektiv, især på dager som 17. mai og andre offentlige helligdager. Det kan ikke påregnes at politiet har kapasitet eller mulighet for å følge opp dette. Kommuen har heller ikke egne folk som kan håndheve forbudet på helligdager. Erfaring fra andre kommuner som har innført et tilsvarende forbud viser imidlertid at dette har vært vellykket til tross for at man ikke dedikerte ressuser til oppfølging. Mediaomtale og generell oppslutning om saken har bidratt til at det ikke har skjedd salg av heliumballonger. Rådmannen mener derfor det bør sørges for medieomtale i aktuelle medier tett opp til blant annet 17. mai, for å skape oppmerksomhet om saken. Dette bør gjøres i samarbeid med andre aktører som slutter opp om et forbud. Konklusjon: Rådmannen tilrår at det forbys salg av heliumballonger på kommunal grunn, og at kommunen tar kontakt med andre relevante samfunnsaktører for å få tilslutning til et forbud også i kommunen for øvrig. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til V E D T A K : 1. Salg av heliumballonger forbys på kommunal grunn i Lillehammer. 2. Rådmannen bes ta kontakt med andre samfunnsaktører for å søke oppslutning om forbud mot salg av heliumballonger. 3. Rådmannen bes sørge for formålstjenelig medieomtale og offentliggjøring av forbudet. Lillehammer, 4. mai 18 Tord Buer Olsen Rådmann Lars Rudi Kommunalsjef Side 23

24 Side 24 Sak 36/18