Saksframlegg. Saksb: Olav Brostrup Müller Arkiv: 18/ Dato:

Transkript

1 Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Olav Brostrup Müller Arkiv: 18/ Dato: NYE KONSERTLOKALER I LILLEHAMMER Vedlegg: Sammendrag: Tilbakemeldinger fra kulturaktører i Lillehammer tilsier at det er et åpenbart behov for å få etablert en ny konsertscene med publikumskapasitet på rundt 400 personer i byen. Rådmannen foreslår at Lillehammer kommune i den forbindelse undersøker muligheten for å inngå et samarbeid med Lillehammer Institute of Music Production and Industries (LIMPI) om å få etablert en ny konsertscene i deres lokaler i Kirkegata 68. Bakgrunn: Lillehammer er en aktiv kulturby også på musikksiden, og det finnes i dag flere velfungerende, mindre konsertscener i byen som har lykkes med å utvikle hvert sitt særpreg. Eksempler på aktive konsertscener er Felix, Café Stift, Lillehammer Bryggeri, Haakons Pub, BB Lydverket, Fabrikken, Parkcafeen og ungdomskulturhuset Plan B. I tillegg brukes flere av idrettshallene i kommunen jevnlig til konserter, blant dem Jorekstadhallen og Håkons Hall, samt Scandic Lillehammer Hotel og flere utendørsarenaer rundt om i byen. Utenfor selve bykjernen ligger også flere scener i tilknytning til grendehus, samfunnshus og skoler blant dem allrommet på nye Jørstadmoen skole. Lillehammer har også to større konsertsaler; Kulturhuset Bankens festsal og Maihaugsalen. Maihaugsalen ligger i utkanten av Lillehammers sentrale bykjerne, men er utstyrt med gode parkeringsmuligheter og gangsti til sentrum. Godkjent kapasitet i Maihaugsalen er 700 personer, selv om det reelle tallet ligger nærmere 650. Maihaugsalen er utstyrt med et amfi som kan tas opp og ned, slik at det i prinsippet også er mulig å arrangere konserter der med flatt gulv. Dette har kun blitt gjort et par ganger siden salen stod ferdig til OL i Med flatt gulv har salen en kapasitet på ca 250 personer, men denne løsningen blir svært sjelden brukt nettopp på grunn av den lave publikumskapasiteten. Kulturhuset Banken ligger i Lillehammer sentrum, og ble pusset opp i forkant av OL i Kulturhuset Banken har en sterk posisjon i byens kultur- og samfunnsliv, og benyttes i dag til en rekke ulike formål. Det jobbes for øyeblikket med en plan som tar sikte på å utnytte de kvalitetene som ligger i Kulturhuset Banken på en enda bedre måte, slik at huset framstår som vitalt og relevant også i årene som kommer. Disse planene vil likevel ikke forandre det faktum at Kulturhuset Banken med tiden har fått sterke begrensninger når det gjelder publikumskapasitet.

2 Bankens festsal har i dag 220 sitteplasser. Dersom man fjerner stolene, gir gjeldende brannforskrifter anledning til å ha til sammen 330 personer i hele etasjen. Skjerpede krav til rømningsveier, kombinert med vernehensyn, gjør at det kapasiteten i Banken kan synes noe lavere enn lokalets størrelse ellers gir uttrykk for. Hva vet vi om behovet? I dagens situasjon finnes det ingen permanente, innendørs konsertscener som kan ha en publikumskapasitet som ligger mellom 330 (Kulturhuset Banken) og 650 (Maihaugsalen). Erfaringer fra konsertstedet Bruket under Ungdoms-OL i 2016 viste med all tydelighet at det er et savn etter et intimt, urbant konsertsted i mellomformat i Lillehammer. Det er grunn til å tro at en slik konsertscene ikke bare vil komme det lokale kulturlivet til gode, men også føre til økt attraktivitet og bolyst, også blant studenter og fritidsbeboere. DølaJazz oppgir i en epost at «Et lokale som tar personer ville absolutt være interessant for DølaJazz ( ) Slik det er i dag opplever vi at den flotte Festsalen i Banken blir for liten til enkelte arrangement, mens Maihaugsalen kan oppleves som for stor for det samme arrangementet.» Norsk Litteraturfestival Sigrid Undset-dagene opplyser at en ny scene med plass til publikummere ville vært ideelt for dem: «Da kunne vi møtt publikumsinteressen og sittet igjen med høyere billettinntekter for flere av de brede og populære arrangementene. Interessen for Pegasus er raskt stigende og vi har pr i år kun kapasitet til å ta imot halvparten av de påmeldte klassene. Dette ønsker vi å gjøre noe med og vil i de kommende årene jobbe med finansieringen til festivalen slik at vi har de økonomiske ressursene som skal til, men også lokaler er fort et tema dersom det skal bli plass til vesentlig flere barn og unge på festivalen.» Våryr, en kulturfestival for unge voksne som ble avholdt for første gang i vår, oppsummerer for øyeblikket de ferske erfaringene de har gjort seg som festivalarrangør i Lillehammer. Festivalen satset på moderne, norsk musikk med et ungt og urbant uttrykk, og tok i bruk flere arenaer i byen - med hovedvekt på Kulturhuset Banken. Våryr konkluderer med at den lovlige kapasiteten i Festsalen er så lav at selv utsolgte konserter lett gir et glissent inntrykk: «Utformingen av selve scenen i Festsalen er ikke i tråd med hva som kreves av dagens konsertuttrykk. Scenen er for smal og dyp, i tillegg til at den har et utspring fram noe som skaper en stor fysisk avstand mellom musikerne og publikum. Når i tillegg romkapasiteten på publikum er så lav, så føles konsertene blass og upersonlig. Som publikum på urbane konserter ønsker man en mer intim opplevelse noe som ikke er mulig i Festsalen. Dette i tillegg til at det er ekstremt høyt under taket, noe som er problematisk for justering av lyd. Barens plassering (og utseende) er også vanskelig.» Festivalen påpeker at den lave publikumskapasiteten gjør det krevende å gå i overskudd på konserter med den type profil de har valgt seg, siden dagens artisthonorarer ligger på et nivå som gjør at man helst bør ha rundt personer på konsert for at det skal kunne gå i pluss. Denne konklusjonen trekker Våryr, til tross for at de selv hadde flere utsolgte konserter i for små lokaler.

3 Fakta: Dersom Lillehammer kommune ønsker å utvikle en ny konsertscene på Lillehammer, kan det grovt sett gjøres på tre ulike måter: 1. OFFENTLIG PRIVAT SAMARBEID (OPS): Inngå avtaler om sambruk med andre kulturaktører i kommunen, i lokaler de allerede disponerer. 2. GJENBRUK: Overta og bygge om eksisterende lokaler i andre bygg. 3. NYBYGG/TILBYGG: Iganggsette utvidelser/tilbygg i tilknytning til allerede eksisterende kulturbygg. Disse tre ulike løsningene kan eksempelvis adresseres på følgende måter: OFFENTLIG PRIVAT SAMARBEID (OPS): a) Breiseth Hotell har allerede lansert planer om en større utvidelse, der en fløy skal rives for å gi plass til en ny. I denne sammenhengen lufter også eierne muligheten for å bygge en «black box» i forbindelse med hotellutvidelsen (GD, ). Byrommet rundt Breiseth hotell har sentral beliggenhet, og kunne gjerne trengt økt aktivisering i form av et slikt kulturbygg. b) Lillehammer Institute of Music Production and Industries (LIMPI) har nylig inngått leieavtale i Kirkegata 68, i de tidligere lokalene til Ting & Tøy/Bøndernes Hus. Dette er lokaler som tidligere huset kinoen Verdensteateret, og som tidligere har blitt brukt som konsertsted ved enkelte anledninger. Lokalene har sentral plassering i Lillehammer sentrum, i et bygg som også huser Oppland Kunstsenter. LIMPI stiller seg positive til å utvikle et samarbeid med kommunen, der siktemålet er å etablere lokalene som en velfungerende konsertscene. Lillehammer kommune hadde en befaring i lokalene sammen med LIMPI, deres arkitekt og en representant fra Bright Group i slutten av april, og publikumskapasiteten ser ut til å ligge på rundt 400 personer. Beliggenheten vis-à-vis Lillehammer kunstmuseum er interessant, bygget har lang historikk og er ellers utstyrt med gode muligheter når det gjelder varetransport og rømningsveier. c) Maihaugen (Stiftelsen Lillehammer Museum) ønsker å knytte seg sterkere til Lillehammer sentrum, blant annet i form av opprettelsen av en kulturløype. Lillehammer kommune har allerede gitt betydelige tilskudd til en oppgradering av det tekniske utstyret i Maihaugsalen, og kan ha mye igjen for å videreutvikle samarbeidet med museet. En slik løsning adresserer derimot ikke spørsmålet om den publikumskapasitet og arenaprofil byen ser ut til å mangle altså et konsertlokale i mellomformat. GJENBRUK: d) Lillehammer brannstasjon ligger i Lars Skrefsruds gate og skal om noen år forlates av brannvesenet, som flytter inn i et nybygg nord i byen. I den forbindelse kunne det vært aktuelt å se på muligheten for å benytte den forlatte brannstasjonen som konsertarena, slik man har gjort på Hamar. Lillehammer kommune hadde en befaring i lokalene sammen med

4 representanter fra LIMPI i slutten av april, og publikumskapasiteten ser ut til å ligge på rundt 200 personer i den største av de to garasjene i bygget. Garasjene på bakkeplan er utstyrt med en del søyler, noe som er ugunstig i denne sammenhengen. Det finnes også en halv gymsal i andre etasje, som muligens kan utvides og utvikles til konsertformål selv om denne muligheten ser ut til å kreve mye, både økonomisk og bygningsmessig. e) Brubakken 2 er i dag eid av et privat aksjeselskap, og er for øyeblikket leid ut til Lillehammer og Gjøvik Dansesenter. Lokalene har lang historie som kulturarena i Lillehammer, blant annet som danseskole og konsertlokale ved enkelte anledninger. Lokalene har sentral beliggenhet i Lillehammer sentrum, men har begrensninger når det gjelder rømningsveiene. Lokalene har derfor neppe større publikumskapasitet enn 200 personer. Hensynet til naboleiligheter i et tilstøtende bygg gjør at lokalene neppe er egnet til formålet. f) Fabrikken (Løkkegata 9) er et kontor- og verkstedsfellesskap av kreative småbedrifter, der det i dag også arrangeres en del konserter. Per nå har lokalene en publikumskapasitet på rundt 100 personer. Dersom man river et par kontorer, er det mulig å utvide publikumskapasiteten til det dobbelte men heller ikke mer. NYBYGG/TILBYGG I utgangspunktet er det særlig to alternativer som peker seg ut som særlig interessante i denne sammenhengen; En utvidelse av Kulturhuset Banken og et nybygg i tilknytning til Meierigården/Wieses gate 2. g) Meierigården huser i dag flere sentrale kulturinstitusjoner, blant annet Lillehammer bibliotek, Lillehammers UNESCO-kontor, Miljøbehandlingsteamet, Leseriet kafé, Litteraturhus Lillehammer, kontoret for Fribyen Lillehammer, Kultur & Fritid, Norsk litteraturfestival og kultursjefens kontor. Det har allerede vært kontakt mellom kommunen og eierne av Scandic Victoria Hotel, for å undersøke mulighetene for å inngå et samarbeid i tilknytning til et mulig nytt konsertbygg ved Meierigården. Signalet fra Marienlyst Eiendom, som eier hotellet og som selv er i gang med en større utvidelse av bygningsmassen, var i fjor høst positivt: Hotellet trenger konferanselokaler, og kunne potensielt sett blitt en interessant leietaker i et slikt bygg. Kommunens eiendomsselskap signaliserer også at en slik løsning vil kunne være interessant sett i lys av en mulig framtidig løsning med underjordisk parkering i Lillehammer sentrum. h) Dersom man skulle velge å legge et nytt konsertlokale til Kulturhuset Banken, vil det samtidig løse en del eksisterende kapasitetsproblemer knyttet til Lillehammer kulturskole. Byen ville også kunne fått etterlengtede produksjonslokaler for musikere og andre scenekunstnere. Det har i lengre tid vært en satsning på kreative næringer. Et eksempel er Sparebankstiftelsen, som tidligere har gått tungt inn med støtte til Sentralen i Oslo som i tillegg til å være en aktiv konsertscene, ynder å kalle seg «landets største verksted for kreative krefter innen kultur og innovasjon». Det er muligheter for at Sparebankstiftelsen også kan være en aktuell samarbeidspartner for Lillehammer kommune, dersom man utvikler et godt konsept rundt en eventuell utvidelse av Kulturhuset Banken. Når det er sagt, er

5 signalet fra Sparebankstiftelsen at det er lite trolig at de går med på å støtte en utvidelse av Kulturhuset Banken direkte, kun et konkret delprosjekt innenfor rammen av en utbygging. I tillegg ligger det sterke føringer på hva man kan bygge i tilknytning til byens eksisterende kulturbygg. Lillehammer sentrum har et nasjonalt vern på grunn av sitt bygningshistoriske miljø. All ny bebyggelse skal hensyn ta til det. Den gamle Meierigården og kulturhuset Banken har et juridisk vern i reguleringsplan for Lillehammer sentrum, som innebærer en bevaring av eksteriøret og en tilbakeføring ved eventuell renovering. Ny bebyggelse tilknyttet bebyggelsen skal underordne seg vernet og tilpasse seg. Blant annet skal ny bebyggelse ikke være mer enn 1 meter høyere. Tilpasning kan gjøres på mange måter, f.eks. med materialbruk eller form. Det også et mål om vern gjennom bruk, dette innebærer at bygningene må ha mulighet til å tilpasse seg nye behov og krav. Vurdering: Tilbakemeldinger fra kulturaktører i Lillehammer forteller at det er et akutt behov for å få etablert en ny konsertscene med publikumskapasitet på rundt 400 personer i byen. Blant alternativene som her er skissert, mener rådmannen det er ett alternativ som peker seg ut som særlig interessant, nemlig løsningen som er beskrevet under punkt b) LIMPI/Kirkegata 68 (Bøndernes Hus). Alternativet er svært interessant på grunn av sin sentrale beliggenhet, samt muligheten for å inngå et offentlig privat samarbeid (OPS). Det er en noe uventet løsning som plutselig har presentert seg her, og som man etter rådmannens mening bør sørge for å få avklart så raskt som mulig. Hvilke investeringer som må gjøres i bygget har man foreløpig ikke full oversikt over, og det er heller ikke utarbeidet noe konkret forslag til driftsmodell. Enkelte steder (Hamar, Ski) er det ideelle foreninger som står for drift, andre steder overlater man driften til kommersielle krefter eller lar kommunen selv stå for programmeringen. Her vil det uansett trolig være stor grad av fleksibilitet når det gjelder veivalget. Spørsmålet må utredes grundig før en endelig beslutning tas, men det er naturlig å gå utifra at det i utgangspunktet vil koste langt mindre å benytte lokaler som allerede finnes enn å bygge nytt. Det vi allerede vet, er at behovet for et slikt lokale allerede er sterkt og trolig bare kommer til å øke framover. Konklusjon: Det er behov for å få etablert en ny konsertscene med publikumskapasitet på rundt 400 personer i Lillehammer. Det bør i den forbindelse utredes muligheter for å inngå et samarbeid med LIMPI om de lokalene de for øyeblikket utvikler i Kirkegata 68 (Bøndernes Hus). Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G / V E D T A K : Rådmenn bes om å utrede muligheten for å inngå et samarbeid med LIMPI i forbindelse med deres lokaler i Kirkegata 68, der formålet er å få etablert en nytt konsertscene i Lillehammer.

6 Lillehammer, Tord Buer Olsen Rådmann Terje Næss Kommunalsjef