Litt teori, en modell og to verktøy for samskapende sosial innovasjon i norske kommuner

Transkript

1 Litt teori, en modell og to verktøy for samskapende sosial innovasjon i norske kommuner Presentasjon på Sentralen 6. mars Lars U. Kobro (SESAM/HSN)

2 KS-utlysningen: Utvikle og prøve ut nye modeller og verktøy for samskapning mellom ulike sektorer i velferdssamfunnet gjennom casestudier. Kommuner, samfunnsentreprenører, frivillig sektor og andre relevante aktører skal involveres. Prosjektet skal ta i bruk og teste metoder for måling av effekt og gevinstrealisering. FoU-prosjektet må se til eksisterende kunnskapsgrunnlag og andre pågående satsninger som for eksempel KMDs arbeid med en kokebok for sosialt entreprenørskap. Prosjektet skal bygge på metodisk kompetanse og erfaring innen samskaping/ aksjonsforskning/prosessbasert FoU-aktivitet. Etter endt prosjekt skal innsikt og erfaringer fra arbeidet spres nasjonalt. 2

3 Et forskerteam fant hverandre Linda Lundgaard Andersen, RUC Helle Hygum Espersen, VIVE Lars U. Kobro, SESAM/HSN Cathrine Skar, SoCenter Håkon Iversen, SoCenter Kjetil Kristensen, SoCenter Fem kommuner med seks caser, pluss et dansk kommunecase: Arendal kommune, NAV, Kirkens bymisjon og Bjellandstand gård Asker kommune, Asker Produkt, Nav, IKEA og Sisters in Business Trondheim kommune og JodaCare AS Steinkjer kommune (1) og Friskgården, med flere Steinkjer kommune (2) og NOEN AS Roskilde kommune og INSP!

4 Velferdssamfunnets bølger 1. Altruisme fra sivilsamfunnet Offentlig velferdsstat for fulle seil! NPM i alle kanaler! «Kom som du er og bli som oss!» ca «Konsensusmodelen»? 4. En fjerde bølge? Fra velferdsstat til velferdskommuner - «The collaborative turn»

5

6 Sosial innovasjon (nytt nyttig nyttiggjort) Komplekse problemer Nye aktører Nye roller Nye relasjoner - Med ressurser i sivilsamfunnet! Samskapings-prosessen Løsning/effekt Sitat side 11 Ny helhetlig løsning 6

7 Sitat side 7 11

8 Med «signaler» om mer samskaping «over alt»!

9 Ett eksempel, blant mange. Samskaping har et innovativt potensial til å fornye strukturene og endre tjenestenes kvalitet og innhold. En lang rekke utfordringer, som miljøspørsmål, kriminalitet, sosiale problemer og helse, kan ikke løses av offentlig sektor alene. Dette har skapt behov for å utløse andre sosiale krefter i samfunnet og utvikle tilnærminger til kommunal tjenesteproduksjon der de som blir direkte berørt av tjenestene involveres på en mer konkret måte i tjenestenes utforming og implementering (St.meld. nr. 29 ( ), Kommunene skal altså være stedet der det skjer!

10 Samskaping i planlegging/design og i produksjon/leveranse Profesjonene Samarbeid Sivilsamfunnet Profesjonene Vi fikser det! Tynn samskaping Slik vi bygget velferdssamfunnet Samarbeid Vi må ha litt assistanse her! Sivilsamfunnets viser fram behovene Sivilsamfunnet Vi lyser det ut! Tynn samskaping Renskåren frivillighet/ autonom SE 10

11 Samskaping i planlegging/design og i produksjon/leveranse 11

12 En modell for sosial innovasjon gjennom samskaping Samarbeid

13

14 INSP! en dansk modelcase om samproduktion Linda Lundgaard Andersen, RUC, Roskilde Universitet Foreningen INSP! er en sosial virksomhet med over 330 medlemmer, Mer enn 200 frivillige er engasjerte på fast basis, 20 frivillige har sitt faste, nesten daglige gang i huset og inngår i rutiner side om side med de profesjonelle medarbeidere. INSP! har mere end 100 samarbeidspartnere på tvers av alle sektorer. Med en rekke aktiviteter: læring, empowerment, gründerskap, kultur, mat, musikk, medborgerskap, mm. Variert projektportefølje: arbeidsintegrasjon og kreativ start-up hjelp til unge ledige, inkludering av unge sårbare fra den kommunale sosial-psykiatrien, arbeidsopplæring med mat og kjøkkentjeneste for kvinner med annen etnisk bakgrunn, lokale innbyggere med interesse for musikk, felles bespisning og sosiale arrangementer, lyd og musikkproduksjon: «INSP! Sound» for lokale unge, filmverkstedet for unge, og bevegelsesrommet «Roskilde Strength Club» mm.

15 Erfaringer fra INSP! Modellcaset: Linda Lundgaard Andersen, RUC, Roskilde Universitet Tar lang tid å bygge opp gode relasjoner og gjensidig kjennskap. Nødvendig å holde opprettholde løpende Viktig å ramme inn partnerskapet på ledelsesnivå, alle steder, med avklart økonomi og felles målsetninger Diffuse grensedragninger mellom deltagerne skaper på den ene side muligheter og fleksibilitet, men er også krevende. En balanse i deltakergruppene: Forskjellige grupper av unge deltar i INSP! i en god læringspraksis, lite stigmatisering, høy grad av verdighet (dignity). En gjensidig utveksling av kunnskap og ressurser mellom de forskjellige deltagende aktører som skaper nye mulighetsrom.

16 En hilsen fra Danmark: Husk borgerne, og ta dem med så tidlig som mulig. Samskabelse er ikke en metode, det er en måte vi møter mennesker på! krever tid, tålmodighet og mot. Vi har hold på i 8 år, på en litt «klossetaktig» måte - Vi har funnet ut av ting underveis. Det tar tid og kan være litt besværlig, men så får man noe mye bedre resultat ut av det, og da er det vel ikke så farlig?!

17 Lars U. Kobro. SESAM/HSN

18 Effektmåling og gevinstrealisering Presentasjon av Håndbok i lokal samskapende sosial innovasjon Håkon Iversen, SoCentral

19 HVA ER PROBLEMET? Vi står overfor store og komplekse utfordringer. Det er mange av oss som jobber med å utvikle og finansiere nye løsninger. Men fungerer de? Gir de ønsket effekt? Det vet vi sjelden. Vi er gode på å måle hva vi gjør, men ganske dårlige på å måle om det vi gjør virker.

20 HVORFOR ER DET ET PROBLEM? Vi vet ikke om penger og ressurser brukes fornuftig Er det de riktige tiltakene som får finansiering? Bruker vi tid og penger på prosjektene som gir størst sosial verdi? Vi går glipp av nye finansieringskilder Ville flere vært interessert i å investere i og involvere seg i samskapende sosiale prosesser hvis de kunne se hvilken effekt innsatsen ga? Kan nye finansieringsmodeller se dagens lys hvis vi fikk bedre grep om måling av effekt? Vi premierer brannslukking høyere enn forebygging Kan vi få frem flere forebyggende løsninger ved å bli bedre på å måle sosial verdi av prosjekter? Og kan det føre til store samfunnsøkonomiske gevinster?

21 HVORFOR ER DET IKKE LØST? Det er ressurskrevende og vanskelig å måle effekt Det knytter seg stor usikkerhet til metoder for å identifisere hva som er sikre effekter av et gitt tiltak. Årsakssammenhengen er sjelden entydig. Å gjøre en god jobb med måling av effekt krever dermed både tid, penger og kompetanse, noe de færreste opplever å ha nok av. Det styres og måles etter andre kriterier enn effekt I motsetning til å måle effekt, er det forholdsvis enkelt å måle resultater av tiltak. Sistnevnte blir derfor ofte valgt som målekriterier selv om de sier lite eller ingenting om den effekten tiltakene har. Effektmåling kan være avslørende Når vi måler effekt av tiltak kan vi oppdage at tiden, pengene og æren vi har investert ikke var verdt det. Å måle resultater av tiltak er betydelige tryggere.

22 SoImpact - En metode for måling av resultater og effekt

23 Se: