18/15 17/3165 SLUTTBEHANDLING AV FELLES PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLANEN(E) TEMPELSETER, DJUPSJØEN OG EGGEDAL SENTRUM OG NOREFJELL

Transkript

1 SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: 19:00 Det innkalles med dette til møte i Kommunestyret Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 18/11 18/489 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL 18/12 17/3174 OPPRETTELSE AV NYTT VA-SELSKAP FOR DJUPSJØOMRÅDET 18/13 18/486 BUDSJETTJUSTERING /14 16/1314 KOMMUNEPLAN /15 17/3165 SLUTTBEHANDLING AV FELLES PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLANEN(E) TEMPELSETER, DJUPSJØEN OG EGGEDAL SENTRUM OG NOREFJELL /16 17/3165 PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEDELPLANEN TEMPELSETER, DJUPSJØEN OG EGGEDAL SENTRUM /17 18/756 SØKNAD OM STØTTE TIL NÆRINGSANALYSE FOR SIGDAL 18/18 18/555 UTVIDELSE AV RENSEDISTRIKT FOR VANN OG AVLØP I PRESTFOSS 18/19 18/554 REGULERINGSPLAN FOR PRESTFOSS SENTRUM

2 18/20 16/2700 IPAD I SKOLEN 18/21 17/3120 NERSTAD BARNEHAGE, UTEOMRÅDE 18/22 18/316 MELDINGER KOMMUNESTYRET Sakene er utlagt på kommunehuset fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til sekretæren, tlf eller e-post post@sigdal.kommune.no. Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Prestfoss, Anne Kristine Norman Ordfører 2

3 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Sak 11/18 Arkivsaknr.: 18/489-1 Løpenr.: 3560/18 Arkivnr.: 033 Saksbeh.: Trude Aalien Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Kommunestyret KS-18/11 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL Rådmannens forslag til vedtak: Møteprotokoll fra godkjennes. Saken avgjøres av Kommunestyret Vedlegg Møteprotokoll SIDE: 3

4 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Sak 12/18 Arkivsaknr.: 17/ Løpenr.: 2292/18 Arkivnr.: M41 Saksbeh.: Kjell Ove Hovde Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-18/14 Kommunestyret KS-18/12 OPPRETTELSE AV NYTT VA-SELSKAP FOR DJUPSJØOMRÅDET Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune får en eierandel på 51% i Djupsjøen VA AS. Aksjekapitalen settes til kr, hvorav Sigdal kommune sin andel blir kr. Ordfører gis fullmakt til å skrive under på stiftelsesdokumentet for selskapet fra kommunens side. Bevilgningen dekkes av disposisjonsfondet. Saken avgjøres av Formannskapet Saksutredning Konklusjon Sigdal kommune får en eierandel på 51% i Djupsjøen VA AS. Aksjekapitalen settes til kr, hvorav Sigdal kommune sin andel blir kr. Ordfører gis fullmakt til å skrive under på stiftelsesdokument for Sigdal kommune. Bevilgningen dekkes av disposisjonsfondet. Bakgrunn Det vises til tidligere saker om avkloakkering av Djupsjøområdet i felles renseløsning med Krødsherad kommune. I sak KS 77/17 ble det fattet følgende vedtak: Innen skal det være etablert et nytt avløpsselskap på Sigdalsiden der Sigdal kommune er hovedaksjonær. Det skal inngås et samarbeid med Krødsherad kommune om felles avløpsløsning for området fra Djupsjøen-Krødsherad grense. Det nye selskapet forplikter seg til en andel på 32% av kapitalkostnader og andel i forhold til levert volum for driftsutgifter for nytt felles renseanlegg på Nordre Bjøre. Det forskutteres kr ekstra til sluttføring av forprosjektet om felles renseløsning. Det forskutteres kr til opprettelse av det nye selskapet. Midlene finansieres fra disposisjonsfondet. Etter dette har det pågått en prosess med kommunen og grunneierne for å danne et fundament for opprettelse av et VA selskap for området. På siste arbeidsgruppemøte ble det bestemt at det SIDE: 4

5 Sak 12/18 skal være stiftelsesmøte for det nye selskapet 8. mars. Kommunens eierandel er bestemt gjennom kommunestyrets vedtak, og det er bred aksept blant grunneierne også for denne eierandelen. Resterende eierandel på 49 % skal fordeles likt mellom grunneierne i området. Det er 7 grunneiere som har ønsket å delta i selskapet. 2 mindre grunneiere har vært passive og har ikke deltatt i prosessen, eller ytret ønske om å delta i selskapet. Det er gjennom arbeidsprosessen fram til nå jobbet med følgende punkter: - Vedtekter - Aksjonæravtale - Grunneiererklæringer - Hovedavløpsnett - Utbyggingsprinsipper og faser - Kostnader og finansiering av selskapet Sigdal kommune har leid inn Dag Åsmund Bilstad (Invida AS) som konsulent for å lede prosessen. Politisk kloakkgruppe har vært invitert og deltatt på de felles grunneiermøtene. Teknisk sjef har deltatt fra administrativ side i prosessen. Det har stort sett vært ukentlige møter fra begynnelsen av desember fram til nå. Det gjenstår fortsatt noe arbeid med forhandling av endelig kontrakt med Krødsherad kommune og Norefjell Vann og Avløpsselskap. Dette vil styret stå for etter at selskapet er etablert. Vurdering Det har vært en positiv prosess rundt etablering av Djupsjøen VA AS, og det har fra første stund vært en god og konstruktiv tone i arbeidet og samarbeidet mellom kommunen og grunneierne. Arbeidet har tatt noe lengre tid enn opprinnelig forutsatt fra kommunestyrets side. Årsaken til dette er at det er en krevende økonomisk basis for selskapet, og det var svært viktig å kunne bruke litt ekstra tid på å diskutere gjennom de ulike problemstillingene før selskapet ble etablert. På siste grunneiermøte ble det bestemt at selskapet skulle ha stiftelsesmøte 8. mars. Kommunestyret valgte på sitt møte 22. februar kommunens representanter til styret. Fra grunneierne er det foreslått at følgende skal sitte i styret: -Anders Strand (Åke Holtet- vara) -Tor Einar Kristiansen (Åse Lene Blegeberg Eckhoff vara) Det er enighet mellom grunneierne og kommunen om at finansieringen av selskapet ikke vil skje gjennom innskutt aksjekapital, men gjennom det enkelte utbyggingsprosjekt. Aksjekapitalen er derfor foreslått på et mere symbolsk nivå, og på samme nivå som ved etablering av TVA og HAGAS. Med en foreslått aksjekapital på kr, blir kommunens andel på kr. Beløpet vil bli en innskutt aksjekapital som vil framgå som aktiva i kommunens regnskap på lik linje med aksjekapitalen i TVA og HAGAS. Formannskapet behandlet saksnr. 14/18 den Behandling: Saken utgår da den ikke skal behandles i formannskapet. Saken behandles i kommunestyret SIDE: 5

6 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Sak 13/18 Arkivsaknr.: 18/486-1 Løpenr.: 1971/18 Arkivnr.: 153 Saksbeh.: Natalia Rugland Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-18/11 Kommunestyret KS-18/13 BUDSJETTJUSTERING 2018 Formannskapets forslag til vedtak: Budsjett for 2018 justeres på følgende måte : Skatt på inntekt og formue økes med kr ,- Ordinært rammetilskudd reduseres med kr ,- Skatt på eiendom økes med kr ,- Avsetning til disposisjonsfond reduseres med kr ,- Overføring til investeringsregnskapet reduseres med kr ,- Ramma til planområde 2 Felles tjenester reduseres med kr ,- Ramma til planområde 3 Oppvekst og kultur reduseres med kr ,- Ramma til planområde 4 Helse og sosial reduseres med kr ,- Ramma til planområde 5 Næring og drift reduseres med kr ,- Bevilgning til driftsprosjekter med egne bevilgninger reduseres med kr ,- Investeringsprosjekt Sigdalsheimen: utskifting møbler og utstyr utsettes. Bruk av disposisjonsfond i investeringsregnskapet reduseres med kr ,- Saken avgjøres av Kommunestyret Vedlegg; Diverse vedlegg Saksutredning Konklusjon Rådmannen foreslår følgende endringer i vedtatt budsjett for 2018: Integreringstilskudd Konsesjonskraftsinntekter Overført investeringsregnskapet Til inndekning: SIDE: 6

7 Sak 13/18 Vedtatt budsjett 2018 Budsjettendring Revidert budsjett 2018 Økt skatteinntekt Redusere rammetilskudd Økt eiendomsskatt Stryke avsetning til disposisjonsfond Pl. om. 2 Felles tjenester Pl. om. 3 Oppvekst og kultur Pl. om. 4 Helse og sosial Pl. om. 5 Næring og drift Prosjekt - Prosjektleder bredbånd Prosjekt - Tidsavgrenset tiltak Prosjekt - Sigdal ungdomsskole Prosjekt - Ventilasjonsanlegg gamle kommunehuset Til inndekning Sum: Bakgrunn Ved videre arbeid med budsjett etter kommunestyrets vedtak i desember 2017 ble det oppdaget en feil i budsjett og økonomiplan Feilen bestod i at Integreringsmidlene og inntekter fra konsesjonskraft var blitt beregnet 2 ganger. Dette medfører at budsjettet i 2018 i utgangspunktet har en underdekning på kr ,-. Administrasjonen legger med dette fram forslag om budsjettjustering i Innsparingstiltak som er foreslått av rådmannen vil ikke få konsekvenser for tjenesteyting i Rådmannen har fokus på å opprettholde de politiske prioriteringene i forbindelse med budsjettvedtaket. Vurdering Skatt og rammetilskudd I Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018 innebar skatteanslaget en skattevekst på 2,4 prosent fra 2017 til Skattetall fra januar 2018 viser 4,9 prosent vekst for kommunene sammenliknet med januar SIDE: 7

8 Sak 13/18 Prognosene for Sigdal kommune tyder på en økning i skatteinntekter på 2,9 mill. kr. Dette vil medføre en reduksjon av inntektsutjevning på 0,5 mill. kr. Det vil si at netto effekt av skatteøkning er på 2,4 mill. kr. I Sigdal kommune har vekst i skatteinngang vært på 10,1 prosent sammenliknet med januar Skatteinntekten i januar ligger på 92,3 prosent av landsgjennomsnittet. Dette medfører at Sigdal kommune får nesten 0,5 mill. kroner i nettoskatteutjevning. Eiendomsskatt I februar var 1. termin for eiendomsskatt fakturert. Det viser en økning på 0,4 mill. kr i forhold til vedtatt budsjett for Avsetning til disposisjonsfond Kommunestyrets vedtak om budsjettet for 2018, med blant annet å øke bunnfradraget for eiendomsskatten, medførte at avsetningen til disposisjonsfond ble redusert til 0,4 mill. kr. I revidert budsjett skal avsetningen på 0,4 mill. kr strykes. Overføring til investeringsregnskapet Det er budsjettert med 0,8 mill. kr overføring fra drifts- til investeringsregnskapet for å finansiere eierkapitaltilskudd i KLP. Dette strykes. I november vil det komme et nytt forslag til budsjettjustering, da skal utbetalingen for eierkapitaltilskudd bli kjent. Disse midlene ligger i avsetningen til lønnsvekst. Reduksjon av rammer til planområder Planområde 2 Felles tjeneste Ramma til planområde reduseres med 1,25 mill. kr. Redusere utgifter til annonsering, prosjektet LEAN (eksterne konsulenttjenester finansiert via OU-ordningen), IKT avtaler (reforhandling av driftsavtaler), lønn til lærling (skyldes oppsigelse av lærlingeplass), kontingenter og gebyrer. Planområde 3 Oppvekst og kultur Ramma til planområde reduseres med 1,1 mill. kr. Reduksjonen skyldes lavere utgifter til skoleskyss, pensjon, barnehager og barn i fosterhjem Planområde 4 Helse og sosial Ramma til planområde reduseres med 0,95 mill. kr. Lavere utgifter innen tjenester for brukerstyrt personlig assistent, kvalifiseringsprogrammet, introduksjonsordning ledig stilling, vikarinnleie Planområde 5 Næring og drift Ramma til planområde reduseres med 0,4 mill. kr. Kutt vil i hovedsak skje innen vikarinnleie - og kostnader til administrasjonslokaler. Driftsprosjekter med egne bevilgninger Prosjekt Prosjektleder bredbånd har bevilgning på kr ,-. Prosjektet vil bli finansiert via et større prosjekt ( Bredbåndsutbygging) som har også fått eksterne midler. 0,2 mill. kr frigjøres. Prosjekt Tidsavgrenset tiltak, tilrettelagt undervisning vil bli gjennomført innenfor ramma til planområde 3 Oppvekst og kultur. 0,43 mill. kr frigjøres. SIDE: 8

9 Sak 13/18 Prosjekt Sigdal ungdomsskole, male basseng og Ventilasjonsanlegg gamle kommunehuset utsettes til senere år. 0,35 mill. kr frigjøres. Investeringsprosjekt Sigdalsheimen: utskifting møbler og utstyr Prosjektet utsettes til senere år. Dermed reduseres bruk av disposisjonsfond i investeringsregnskapet med kr ,-. Rådmannens forslag til vedtak: Budsjett for 2018 justeres på følgende måte : Skatt på inntekt og formue økes med kr ,- Ordinært rammetilskudd reduseres med kr ,- Skatt på eiendom økes med kr ,- Avsetning til disposisjonsfond reduseres med kr ,- Overføring til investeringsregnskapet reduseres med kr ,- Ramma til planområde 2 Felles tjenester reduseres med kr ,- Ramma til planområde 3 Oppvekst og kultur reduseres med kr ,- Ramma til planområde 4 Helse og sosial reduseres med kr ,- Ramma til planområde 5 Næring og drift reduseres med kr ,- Bevilgning til driftsprosjekter med egne bevilgninger reduseres med kr ,- Investeringsprosjekt Sigdalsheimen: utskifting møbler og utstyr utsettes. Bruk av disposisjonsfond i investeringsregnskapet reduseres med kr ,- Formannskapet behandlet saksnr. 11/18 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. SIDE: 9

10 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Sak 14/18 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 3540/18 Arkivnr.: 142 Saksbeh.: Lisbeth Friberg Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Kommunestyret KS-18/14 KOMMUNEPLAN Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i plan og bygningslovens vedtas kommuneplanens arealdel for med planid Planforslaget består av planbeskrivelse, bestemmelser og retningslinjer, plankart, temakart og konsekvensutredning. Kommunedelplanen for Trillemarka Rollag østfjell fra 2005 opphører og inngår som en del av kommuneplanen når den vedtas. Saken avgjøres av Kommunestyret Vedlegg planforslag: - Planbeskrivelse - Bestemmelser og retningslinjer - Plankart - Temakart (2 stk.) - Plankart og temakart for flom, ras og skred - Konsekvensutredning Andre vedlegg: - Høringsuttalelser til kommuneplanens arealdel - Gjennomgang av høringsuttalelser - Referat fra meklingsmøtet med Fylkesmannen i Buskerud SAMMENDRAG Arbeidet med innspillene til kommuneplanens arealdel har pågått siden høsten 2015, og består av plankart, temakart, planbeskrivelse og bestemmelser og retningslinjer. Planen fastsetter framtidig arealbruk, den er juridisk bindende og den gjelder fra kommunestyrets vedtak av planen. SIDE: 10

11 Sak 14/18 Kommuneplanens arealdel bygger på mål og strategier som er beskrevet i kommuneplanens samfunnsdel og som vil ha betydning for den langsiktige arealdisponeringen. Dette gjelder for områdene befolkningsutvikling, næringsutvikling og verdiskaping, infrastruktur, sentrumsutvikling og folkehelse. Hovedgrepet i planen er å tilrettelegge for vekst og utvikling, og samtidig sikre kommunens kvaliteter og særpreg som har betydning for innbyggere og besøkende. Samfunnsdelen ble vedtatt av kommunestyret Planforslaget omhandler i hovedsak nye utviklingsområder for bolig-, fritids- og næringsbebyggelse. Forslaget bygger i sin helhet opp under samfunnsdelens satsingsområder og kommuneplanens bestemmelser og retningslinjer. Det er i tillegg foretatt mindre omdisponeringer av arealbruken som følge av oppdatering av gjeldende plankart og tilpasninger ihht. dagens bruk av området. Plankart og bestemmelser er tilpasset ny planlov. Arealdelen ble lagt ut på høring med høringsfrist Høringsinnspillene er behandlet og det er gjennomført mekling med Fylkesmannen i Buskerud om de åtte områder som det kom innsigelser til. Alle plandokumentene er oppdatert etter meklingsmøtet, som ble gjennomført Planen ble første gang lagt fram for kommunestyret for vedtak Her ble det besluttet å utsette endelig vedtak i påvente av en avklaring med Fylkesmannen vedr. spørsmålet om spredt bosetting. Oppklaringsmøte med Fylkesmannen ble gjennomført I behandlingen skal det tas stilling til om planen skal gjelde for kommunens arealbruk, med tilhørende bestemmelser og retningslinjer, ihht. plan- og bygningsloven BAKGRUNN Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens arealdel bygger på kommuneplanens samfunnsdel som ble vedtatt av kommunestyret Samfunnsdelen beskriver hvilke prioriteringer og langsiktige satsingsområder som kommunen ønsker å fokusere på. Den overordnede målsettingen i samfunnsdelen er å gjøre Sigdal til en attraktiv kommune å bo i, investere i, ha fritidsbolig i og flytte til. Samfunnsdelen beskriver følgende seks fokusområder: Befolkningsutvikling Næringsutvikling og verdiskaping Infrastruktur Sentrumsutvikling Folkehelse Områdene er forankret i kommunens Planstrategi for , vedtak i kommunestyret i sak 62/14 og i Planprogrammet fra SIDE: 11

12 Sak 14/18 Hovedlinjene i utviklingsstrategien forholder seg videre til vedtak i formannskapet i sak 15/45. Der heter det at det skal legges til rette for en årlig befolkningsvekst på 1,5 % fram mot år 2030, og den framtidige boligutviklingen skal foregå i områder med eksisterende infrastruktur for vann og avløp. Dette innebærer en utvikling av de fire tettstedene i kommunen. I tillegg åpner vedtaket for boligbygging i roer/grender, bl.a. for å opprettholde dagens boligstruktur og for å styrke bosettingen generelt i kommunen. Når det gjelder utbygging og utvikling i fjellområdene skal dette vurderes i forhold til langsiktige virkninger med tanke på muligheter for varige arbeidsplasser. Utbyggingen skal i hovedsak foregå som fortetting og videreutvikling av eksisterende områder, og det skal ikke plasseres utbyggingsområder over skoggrensa hvor fjellplatået begynner. Eventuell infrastruktur over tregrense, behandles særskilt etter søknad. Sammen med innspill fra innbyggerne, interessenter, grunneiere og andre, danner dette grunnlaget for planforslaget om en ny og langsiktig arealdisponering i Sigdal kommune. Høring og offentlig ettersyn, behandling av høringsinnspillene og mekling med Fylkesmannen Høring og offentlig ettersyn Kommuneplanens arealdel ble etter vedtak i kommunestyret i sak 17/15 sendt på høring og offentlig ettersyn, med høringsfrist Det kom inn 25 høringsuttalelser, herav en innsigelse fra Buskerud fylkeskommune og syv fra Fylkesmannen i Buskerud. De øvrige høringsuttalelsene ble gitt i form av faglige råd, oppfordringer og generelle kommentarer fra både regionale myndigheter, interesseorganisasjoner og privatpersoner (se vedlegg). Behandling av høringsinnspillene Administrasjonen gjennomførte etter høringsfristen tre drøftingsmøter med myndighetene; ett med Fylkesmannen, ett med planavdelingen og ett med kulturmyndighetene i Buskerud fylkeskommune. Innsigelsene og de faglige rådene som ble gitt i høringsuttalelsene ble gjennomgått og utdypet. Det ble i tillegg gjennomført befaring til boligområdene B2- Mikkeltjenn Økogrend og til B19c i Prestfoss sentrum. Formannskapet fattet i sak 59/17 vedtak om høringsinnspillene, samt å gå til mekling på alle de åtte innsigelsene. Rådmannen ble gitt mandat til å representere kommunen i meklingsmøtet. Mekling med Fylkesmannen i Buskerud Det ble gjennomført befaring og mekling med Fylkesmannen i Buskerud Foruten Fylkesmannen, deltok representanter fra Buskerud fylkeskommune, formannskapet og deler av administrasjonen i Sigdal. Det ble gjennomført befaring til områdene B2 - Mikkeltjenn Økogrend og til H20a - Område avsatt til fritidsbebyggelse ved Sandvatn-Jøsliseter (ref. konsekvensutredningen for henvisning til områdene). Meklingsmøtet førte til enighet om følgende (protokoll fra møte ettersendes): Innsigelsen fra fylkeskommunen i Buskerud og resultat fra meklingsmøtet: B19c. Området avsatt til boligformål nær Holmen kirke i Prestfoss sentrum. SIDE: 12

13 Området tas ut av kommuneplanen. Sak 14/18 Innsigelsene fra Fylkesmannen i Buskerud og resultat fra meklingsmøtet: B2. Mikkeltjenn Økogrend. Området avsatt til boligformål ved Evje gård. Området legges inn i kommuneplanen. Det stilles krav til reguleringsplan med beskrivelse av formålet (økogrend) og til at det utarbeides en ROS-analyse med tanke på formålet. O1. Område avsatt til offentlige formål nær barneskolen i Prestfoss sentrum Området legges inn i kommuneplanen. B11b. Område avsatt til boligformål på Nerstad Området legges inn i kommuneplanen. N6b. Område avsatt til næringsformål på Nerstad Området tas ut av kommuneplanen. H23a. Område avsatt til fritidsbebyggelse ved Skare Hjemseterskog Området legges inn i kommuneplanen. Det stilles i tillegg et planfaglig krav om at føringer i regional plan for Norefjell Reinsjøfjell hensyntas og at reguleringsplan ikke vedtas før regional plan er vedtatt (ref. protokoll fra meklingsmøtet med FM ) H20a. Område avsatt til fritidsbebyggelse ved Sandvatn-Jøsliseter Området legges inn i kommuneplanen. Det stilles i tillegg et planfaglig krav om at føringer i regional plan for Norefjell Reinsjøfjell hensyntas og at reguleringsplan ikke vedtas før regional plan er vedtatt (ref. protokoll fra meklingsmøtet med FM ) I1. Område avsatt til sykkelsti mellom Tempelseter og Haglebu Sykkelstien tas ut av kommuneplanen. Fylkesmannen gir anbefaling om at stien legges inn i regional plan for Norefjell Reinsjøfjell. I tillegg ble det enighet om å ta ut B17- Bråtaroa fra kommuneplanen. Dette bl.a. på bakgrunn av Fylkesmannens vurdering om at kommunen har lagt ut et stort antall arealer til boliger, med bl.a. henvisning til forventet befolkningsvekst i planperioden. Førstegangs behandling i kommunestyret Kommuneplanen ble første gang lagt fram for vedtak i kommunestyret sak 83/17. Følgende vedtak ble fattet: «Kommunens arealdel utsettes inntil det er nærmere avklart hvordan spredt boligbygging tolkes.» Det ble ihht. vedtaket over besluttet å gå i dialog med Fylkesmannen. Møtet med Fylkesmannen SIDE: 13

14 Sak 14/18 Det ble gjennomført et møte med Fylkesmannen for å imøtekomme vedtaket i kommunestyret. Her møtte Fylkesmannen v/helene Bjørnøy og representanter fra hennes administrasjon, samt politiske og administrative representanter fra Sigdal kommune. Agendaen for møtet var avklaringer i forhold til bruken av arealformålet spredt bosetting som virkemiddel i en kommune som Sigdal. Kort sammenfatning av forslag til ny arealdel og bruken av «spredt bosetting» I gjeldende plankart (kommuneplan fra 2003 for perioden ) er store deler av kommunens LNF områder avsatt til spredt boligbygging (se Planbeskrivelsen kap s. 26). Ihht. plan- og bygningsloven 11-11nr. 2 skal formål til spredt boligbebyggelse framkomme i plankartet med omfang og lokalisering. Dette innebærer at det må fastsettes antall enheter som kan tillates innenfor et avgrenset geografisk område. Dvs. at spredt bosetting, slik det framkommer i gjeldende plan, ikke tilfredsstiller plan- og bygningsloven. Kommunen har i hovedsak tre styringsverktøy når det gjelder behandling av ny boligbebyggelse: Det kan avsettes arealer til boligformål i plankartet (gule områder), det kan avsettes avgrensede områder til spredt boligbygging med angitt antall enheter, eller man kan behandle enkeltsøknader, som faller utenfor de to områdene som er nevnt over, som dispensasjonssaker. Kommunen har avsatt ca. 585 daa til nye boligområder (gule områder) i forslaget til ny kommuneplan. Det er ikke avsatt områder til spredt bosetting. Når det gjelder antall dispensasjonssaker, så har disse til nå vært begrenset til 1-3 saker/år, og det er ingen signaler som tyder på at dette vil endres vesentlig i den nærmeste framtid. Årsaken til at det ikke er avsatt områder til spredt bebyggelse i forslag til ny kommuneplan, har vært et bevisst valg fra kommunen, da det synes svært vanskelig å forutsi hvor ønske om spredt boligbygging vil kunne komme. Kommunen har derfor sett det som mest formålstjeneslig å behandle de få søknadene som ev. vil komme utenfor de avsatte gule områdene, som dispensasjonssaker. Vi mener dette i større grad vil ivareta ønske om økt bosetting enn å avsette faste områder for spredt. Dette begrunnes bl.a. med at det i tidligere samtaler med Fylkesmannen er gjort klart at ev. søknader om bosetting i områder utenfor områder avsatt til spred bosetting, med størst sannsynlig vil bli avslått. Dette bl.a. på bakgrunn av at kommunen da allerede har definert områder for hvor de ønsker spredt bosetting. Kort oppsummering og konklusjon fra møtet med Fylkesmannen Det viktigste virkemidlet i kommuneplanens arealdel for å kunne oppnå økt bosetting er å avsette definere arealformål til boligutbygging (gule områder). I tillegg vil det være av betydning å ha virkemidler for å kunne ivareta ønsker om bosetting utenfor disse områdene. Denne muligheten har kommunen ved å søke om dispensasjon. SIDE: 14

15 Sak 14/18 Fylkesmannen bekrefter at en søknad om bebyggelse i LNF-1 spredt, slik den ligger i dagens kommuneplan fra 2003, blir behandlet som en dispensasjonssak. Det samme vil gjelder for søknader om bebyggelse i LNFR-2 områdene i forslag til ny kommuneplan (tilsvarer LNF-1 i gjeldende plan). Den eneste måten å unngå søknad om dispensasjon på er, som nevnt over, å definere avgrensede geografiske soner med angitte antall enheter innenfor hver sone. Det gis ingen retningslinjer for hvor store sonene kan være, men de skal være klart avgrenset og hver sone kan ikke dekker for store deler av kommunen. Fylkesmannen bekrefter videre at søknader om dispensasjon, med ny kommuneplan (uten avsatte områder for spredt bebyggelse), vil få samme individuelle behandling som de har fått ihht. gjeldende kommuneplan (der store deler av kommunen er avsatt til spredt). Behandling av søknader om spredt bebyggelse vil altså være den samme for ny plan som for eksisterende plan. Dersom kommunen likevel ønsker å definere soner for spredt bosetting, må kommuneplanens arealdel ut på ny høring og offentlig ettersyn. Sluttkommentar på bakgrunn av møtet med Fylkesmannen Plandokumentene er sist endret etter meklingsmøte med Fylkesmannen i Buskerud , og legges fram for vedtak ihht. forslag til vedtak i sak 83/ SIDE: 15

16 Sak 14/18 HOVEDINNHOLD I AREALDELEN Planområde Kommuneplanens arealdel gjelder for hele Sigdal kommune, bortsett fra følgende områder: - Området avsatt til ny kommunedelplan for Tempelseter, Djupsjøen og Eggedal sentrum - Gjeldende kommunedelplanen for Norefjell Vest Forslag til nytt plankart viser nåværende og framtidig (ny) arealdisponering, samt hensynssoner for det aktuelle høringsområdet. De to områdene som er nevnt over er farget hvitt. Her vil gjeldende kommuneplan for gjelde for det nye området som er avsatt til ny delplan, og eksisterende delplan for Norefjell Vest vil fortsatt gjelde inntil videre. Delplanen for Norefjell Vest vil opphøre og inngå som en del av kommunedelplanen for Tempelseter, Djupsjøen og Eggedal sentrum når denne vedtas. Kommunedelplanen for Trillemarka Rollag østfjell fra 2005 opphører og inngår som en del av denne kommuneplanen når den vedtas. Det er i tillegg til plankartet utarbeidet temakart for steinsprang, snø-, jord- og flomskred og for lysløyper, samt et eget kart som viser sammenhengen mellom kartet med steinsprang, snø-, jordog flomskred og arealformål. Boligbebyggelse Sigdal kommune har i mange år hatt en svak nedgang i befolkningen (ca. 0,07 % pr. år siden år 2000) og prognosene fra SSB av befolkningsutviklingen (prognoser for middel nasjonal vekst)viser en nedgang i Sigdal på ca. 80 personer i perioden fra 2015 til 2030, dvs. en forventet nedgang på ca. 0,1 % pr. år. Kommuneplanens samfunnsdel legger opp til at den framtidige arealdisponeringen til boligområder skal muliggjøre en årlig befolkningsvekst på 1,5 % i perioden Dette innebærer et årlig behov for ca. 30 nye boenheter og et totalt arealbehov på ca. 870 daa i planperioden. Det er i nytt plankart lagt inn ca. 583 daa til nye boligarealer. Sammen med arealer avsatt i eksisterende plan, men der tiltak ikke er iverksatt, utgjør de totale arealene ca daa. Dette innebærer at arealbehovet i planperioden kan være dekket for å kunne imøtekomme ønsket befolkningsvekst. Det tas forbehold om utnyttelsesgraden av de enkelte områdene. Det skal legges til rette for at nye og større utbyggingsområder skal ha en differensiert boligmasse, som bl.a. innebærer et større innslag av leiligheter og mindre enheter enn det som har vært tidligere. Den økte boligbyggingen vil først og fremst kunne komme i tilknytning til tettstedene Nerstad, Prestfoss og Nedre Eggedal, og med gang- eller sykkelavstand til skole og barnehage. Kommuneplanens samfunnsdel åpner også for utbygging i tilknytning til roer og grender, bl.a. for å kunne opprettholde dagens boligstruktur. Nye boligarealer i disse områdene ligger i gang- eller sykkelavstand til nærmeste bussholdeplass. Alle de nye boligområdene vurderes å ha en direkte positiv konsekvens for utvikling av tettstedene i kommunen. Båsheim ligger mellom Nedre Eggedal og Prestfoss. Området vil inngå SIDE: 16

17 Sak 14/18 som en del av konseptet «økogrend» i tilknytning til Evje Gård Økologisk Kultur Senter. Utvikling av dette området vurderes som en positiv tilvekst for kommunen. Hensynet til jordvern har veid tungt, spesielt utenfor sentrumsnære områder. Det er i hovedsak ikke anbefalt nye boligområder der det er påvist arealkonflikt med høyproduktiv dyrket mark. Ca. 25 daa jordbruksarealer av høy og middels produktivitet er avsatt til boligformål. De berørte jordbruksarealene ligger i Prestfoss sentrum og sentralt på Nerstad. Fritidsbebyggelse Videreutvikling av fritidsbebyggelse og -områder ansees for å være en av de viktigste kildene til vekst og utvikling i kommunen. Det er i dag nærmere hytter i kommunen og de fleste ligger i tilknytting til områdene Djupsjøen, Tempelseter, Skare/Sandvassetra, Vestbygda og Haglebu. Det er totalt lagt inn ca daa nye arealer til fritidsbebyggelse i forslag til ny arealplan. Disse er fordelt på områdene Vestbygda, Haglebu, avkjørsel Sandvasseterveien, samt noen få områder ved Skalland Djupsjø og andre områder. Over halvparten av området er foreslått i områdene Vestbygda og avkjørsel Sandvasseterveien. Det ligger fortsatt områder i gjeldende kommuneplan som er avsatt til fritidsbebyggelse, men der tiltak ikke er iverksatt. Omregnet utgjør dette ca daa. Til sammen med nye foreslåtte områder utgjør dette ca daa som kan realisere til fritidsbebyggelse i kommende planperiode. Med dagens utbyggingstakt på ca. 70 hytter pr. år og en gjennomsnitt arealbruk på ca. 3 daa på nye områder (inkl. infrastruktur) tilsvarer dette utviklingsmuligheter i ca år framover. Det tas forbehold om utnyttelsesgraden av de enkelte områdene. SIDE: 17

18 Sak 14/18 Andre områder Store deler av de sentrale delene av Haglebu nord for Haglebuvannet er lagt inn som sentrumsformål. Dette ansees for å være dekkende for den variasjon av aktiviteter området har i dag og for ønsket framtidig utvikling. Formålet omfatter også fritidsbebyggelse og campingplass med bl.a. utleiehytter. Området nær barnehagen og skolen i Prestfoss er avsatt til offentlig og privat tjenesteyting. Dette for å kunne imøtekomme evt. utvidelse av disse eller andre tjenester i framtida. Kommunen har i gjeldende kommuneplan svært få områder som er avsatt til fritids- og turistformål, og det har vært et ønske om å tilrettelegge for utleiehytter i områdene ved Haglebu. Det er avsatt ca. 38 daa til dette formålet i nytt plankart. Det legges i planperioden opp til næringsområder enten som en utvidelse av eksisterende områder eller i umiddelbar nærhet til disse. Det legges inn totalt ca. 308,5 daa med nye næringsområders i forslaget til nytt planutkast. De største finner vi i Nedre Eggedal, i og i nærheten av Prestfoss sentrum. Det er satt av et område på Nerstad til formålet idrettsanlegg. Dette for å kunne imøtekomme behovet for utvidelse av fritidsaktiviteter rundt skoleområdet på Nerstad. Når det gjelder samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur er det satt av ca. 900 meter med framtidig gang- og sykkelvei langs Fv 287 på Nerstad. Foreslåtte nye boligarealer i området forutsetter gang- og sykkelvei. I tillegg er hovedveier, adkomstveier og samleveier oppdatert ihht. N50 Kartdata for samferdsel. PLANPROSESSEN Arbeidet med kommuneplanens arealdel har vært organisert som et prosjekt, med en prosjektgruppe på administrativt nivå og med formannskapet som planmyndighet og styringsgruppe. Arbeidet har lagt vekt på samspill og utveksling av kunnskap og erfaringer underveis. Det har bl.a. vært gjennomført befaringer, både fra Fylkesmannen, administrasjonen og planutvalget, det har vært fellesmøter med kommunene Flå og Krødsherad i forbindelse med arealbruken og framtidige planer for Norefjellplatået og det har vært studietur til Hemsedal kommune for å innhente erfaringer fra en etablert turist- og alpindestinasjon. Planarbeidet ble i tidlig fase lagt fram for regionalt planforum i Buskerud for innspill og tilbakemeldinger. Arbeidet med kommuneplanens arealdel og konsekvensutredning av innspillene startet parallelt med sluttfasen av arbeidet med samfunnsdelen høsten Det kom inn ca. 70 innspill - de fleste var forslag til ny fritidsbebyggelse. Mange av innspillene inneholdt flere mindre forslag. Analysearbeidet er utført av fagpersoner i kommuneadministrasjonen, sammen med prosjektgruppa for planarbeidet. Innspillene til ny arealdisponering ble vurdert i to omganger, før det ble sendt til planutvalget for videre vurdering. Det ble først foretatt en grovsiling av alle innspillene. Deretter ble det SIDE: 18

19 Sak 14/18 gjennomført en mer omfattende konsekvensutredning av de innspillene som ikke ble tatt ut etter første gjennomgang. Alle innspillene er blitt vurdert og planutvalgets forslag til ny arealdisponering for hvert enkelt innspill framkommer i konsekvensutredningen (se vedlegg). Forslag til nytt plankart er utarbeidet i tett samarbeid mellom administrasjonen i kommunen og Norkart As. Kommunestyret gjorde i sak 85/16 vedtak om en egen kommunedelplan for Tempelseter Djupsjøen til Krødsherad grense samt Eggedal sentrum. I tillegg ble det tatt initiativ til å utarbeide en reisemålsanalyse for hele Norefjell i samarbeid med Krødsherad kommune. Reisemålsanalysen skulle danne grunnlag for arbeidet med kommunedelplanene for området. På bakgrunn av vedtaket over ble alle innspill i området Tempelseter, Djupsjøen og Eggedal sentrum «løftet» ut av kommuneplanen for å behandles som egen kommunedelplan. Informasjon Det er blitt gitt informasjon om arbeidet med kommuneplanens arealdel på kommunens hjemmeside, åpne politiske møter (arbeidsmøter i planutvalget, møter i formannskapet og kommunestyret), møter i regi av grunneiere og hytteeierforeninger, gjennom lokalavisen og gjennom kommunens informasjonsskriv. I tillegg har forslagsstillere/grunneiere gitt orientering om enkeltinnspill på arbeidsmøter i planutvalget, noe som har bidratt til økt offentlig informasjon og dialog mellom interessegrupper. SLUTTKOMMENTAR Planforslaget til kommuneplanens arealdel er et resultat av et grundig arbeid basert på oppfølging av vedtak av kommuneplanens samfunnsdel og politiske vedtak fattet underveis. Det høye antallet innspill til nye arealformål gjør at det er nedlagt et omfattende arbeid med krav til vurderinger av mange ulike hensyn. Spesielt har hensynet til barn og unges oppvekstsvilkår og hensynet til jordvern stått sterkt i vurderingen av nye boligområder. Videre har hensynet til eksisterende sti- og løypetraséer, villreinens virkeområde og forholdet mellom bruk, holdbarhet og vern av områdene på fjellet stått sterkt i vurderingen av nye fritidsområder. Et sentralt mål for planarbeidet har vært å utarbeide en arealdel som skal fungere som et verktøy for planadministrasjonen og gi forutsigbarhet for grunneiere/utviklere/innbyggere og andre for å sikre best mulige betingelser for gjennomføring av tiltak. Det er derfor gjort forsøk på å tilpasse både planbeskrivelsen og bestemmelser og retningslinjene til flere brukere, med vekt på et klart og entydig språk. Det har videre vært en målsetting i planarbeidet å få til en god og konstruktiv prosess med regionale myndigheter, grunneiere, forslagsstillere og andre interessenter. Dette for å rydde unna evt. feil og mangler underveis i prosessen og for å unngå/redusere innsigelser og dermed utsettelse av planprosessen. Imidlertid har det vært et klart ønske om at den nye arealdelen skal bidra til å sette kommunen i stand til å oppnå den ønskede vekst og utvikling som er beskrevet bl.a. i samfunnsdelen. SIDE: 19

20 Sak 14/18 Det er i konsekvensutredningen for enkelte områder gitt føringer og forutsetninger som skal hensyntas ved den videre detaljreguleringen av området. Dersom anbefalingene ivaretas, vurderes tiltakene i de aktuelle områdene å få liten eller ingen negative konsekvenser for miljø og samfunn. Arealdelen legger ikke opp til detaljstyring i utnyttelsen av de nye utbyggingsområdene. Den legger derimot vekt på at detaljplanene tar hensyn til at bebyggelsen plasseres slik at den er minst mulig eksponert i landskapet, spesielt gjelder dette ny fritidsbebyggelse, og at landskapstrekkene og områdets byggeskikk blir ivaretatt. Kommunen ønsker med dette å åpne for initiativ og være en samarbeidspartner frem mot realisering av de arealinnspill som er foreslått tatt inn i planen. Forslag til kommuneplanens arealdel legges med dette fram for kommunestyret for endelig vedtak, og vil med det være gjeldende for kommunens framtidige arealbruk. SIDE: 20

21 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Sak 15/18 Arkivsaknr.: 17/ Løpenr.: 2275/18 Arkivnr.: 140 Saksbeh.: Lisbeth Friberg Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-18/13 Kommunestyret KS-18/15 SLUTTBEHANDLING AV FELLES PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLANEN(E) TEMPELSETER, DJUPSJØEN OG EGGEDAL SENTRUM OG NOREFJELL Formannskapets forslag til vedtak: Felles planprogram for kommunedelplanen(e) Tempelseter, Djupsjøen og Eggedal sentrum og Norefjell vedtas ihht. plan- og bygningsloven 4-1. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: - Forslag til planprogram - Høringsuttalelser - Sammenstilling av høringsuttalelser SAMMENDRAG Kommunestyrene i Krødsherad og Sigdal kommune vedtok å legge forslag til felles planprogram for kommunedelplanen(e) Tempelseter, Djupsjøen og Eggedal sentrum i Sigdal kommune og Norefjell i Krødsherad ut på høring og offentlig ettersyn, ihht. planog bygningsloven Høringsfristen ble satt til 5. februar Høringen ble kunngjort i lokalavisa Bygdeposten, som en del av vedtaket om høring og offentlig ettersyn og på kommunenes hjemmesider. Det kom inn 16 høringsuttalelser til planprogrammet, som alle er oppsummert og vurdert i fellesskap mellom Krødsherad og Sigdal kommune (se vedlegg). Høringsuttalelsene kom fra både interesseorganisasjoner, enkeltpersoner og regionale myndigheter. De fleste tilbakemeldingene ble gitt i form av faglige råd, oppfordringer og generelle synspunkter til den videre planprosessen. Disse vil bli tatt opp igjen og vurdert i det videre planarbeidet. Innspillene fra regionale myndigheter viser først og fremst til at det bør henvises til flere nasjonale og regionale føringer enn det som framkommer i planforslaget. De påpeker videre det SIDE: 21

22 Sak 15/18 positive ved at arbeidet med delplanen(e) er satt i gang, og at det er et godt grep at det aktuelle planområdet sees i sammenheng. De største endringene som er gjort i planprogrammet er: Henvisning til flere nasjonale og regionale føringer Oppdatering av framdriften FORMÅL Plan- og bygningslovens og etter reglene i 4-1 om planprogram, gir det formelle grunnlaget for planarbeidet. Forslag til planprogram skal sendes på høring og offentlig ettersyn samtidig med varsel om oppstart av planarbeidet. Høringsfristen skal være minst seks uker. Hovedformålet med et planprogram er å tilrettelegge for en best mulig planprosess. Programmet skal sette rammer for planarbeidet og er en plan for det påfølgende arbeidet. Det skal gjøre planarbeidet forutsigbart og målrettet for et bestemt område og innenfor en definert framdrift. BAKGRUNN Bakgrunnen for arbeidet med vedlagte planprogram er oppstart av kommunedelplaner både i Krødsherad og i Sigdal. I Krødsherad er det behov for en rullering av gjeldende kommunedelplan for Norefjell fra I Sigdal ble det i forbindelse med kommuneplanens arealdel gjort vedtak i kommunestyret om å behandle området ved Tempelseter, Djupsjøen og Eggedal sentrum som en egen kommunedelplan. Eksisterende delplan for Norefjell Vest fra 2004, som ligger inne i dette området, vil da opphøre og inngå som en del av den nye delplanen. Dette felles planprogrammet er et resultat av et sterkt ønske mellom de to kommunene om en felles utvikling av området på og ved Norefjell. Ønsket om samarbeid er bl.a. for å kunne videreutvikle Norefjell og tettstedene rundt som et helhetlig produkt og som en felles destinasjon. Målet er et sømløst tilbud uavhengig av kommunegrensa, men med vekt på enkeltområdenes særegenheter og muligheter for videre utvikling. Dette vil bl.a. innebære koordinering av det kommende delplanarbeidet. Kommunestyrene i Krødsherad og Sigdal fattet vedtak om å legge forslag til felles planprogram ut på høring og offentlig ettersyn, Høringsfristen ble satt til 5. februar INNHOLD Planprogrammet beskriver hvordan selve planarbeidet er tenkt gjennomført, med innhold, organisering og framdrift. Det omtaler de mest sentrale dokumentene og utredninger som skal ligge som et kunnskapsgrunnlag i planarbeidet. Dette gjelder dokumenter som er felles for de to kommunene og de som er spesifikt for den enkelte. Planområdet for Sigdal er området Tempelseter, Djupsjøen og Eggedal sentrum, til sammen ca daa. For Krødsherad kommune er planområdet noe større enn eksisterende kommunedelplan for Norefjell, og strekker seg over et område på ca daa. SIDE: 22

23 Sak 15/18 Det vil i løpet av planprosessen kunne være behov for å utrede områder utenfor selve planområdet. Dette for å sikre at all relevant kunnskap i og omkring planområdet blir vurdert. Begge kommunene skal i framtida ha fokus på å utvikle Norefjell som ett fjell og som en destinasjon i en reiselivssammenheng. Kommunene ønsker å utvikles til en felles reiselivsdestinasjon. Dette innebærer at oppmerksomheten flyttes fra kun å være utvikling av nye hytteområder til en mer variert, varig og framtidsrettet næringsutvikling og verdiskaping. Dette betyr igjen økt fokus på tilgjengelighet, klima, mangfold og tilrettelegging av tilbud, verdiskaping for lokalsamfunnene osv.. Planprogrammet legger opp til å avklare et sett med kriterier som skal ligge til grunn for vurderinger av nye arealinnspill. Kriteriene skal utredes og avklares før man inviterer til nye arealinnspill. Noen av avklaringene gjelder for begge kommunene, andre er spesielt for den enkelte kommune. Infrastruktur for å tilrettelegge for økt attraktivitet, soneinndeling, hensynet til frilufts- og naturressurser osv. ansees for å være viktige felles problemstillinger. Dagens ubebygde rekreasjonsområder i fjellet er attraktive for mange interessegrupper, og planprogrammet foreslår at disse sees på som en helhet og at de to kommunene har en felles strategi for utvikling av disse områdene. Viktige avklaringer i den enkelte kommune vil bl.a. være områder for fortetting, store/små enheter, utleie/private enheter, utvikling av tettstedene, tilknytning mellom tettstedene og fjellområdene osv.. Ihht. planprogrammet skal planarbeidet bestå av følgende: - Planbeskrivelse - Planbestemmelser og retningslinjer - Konsekvensutredning - Plankart Alle arealinnspill vil bli konsekvensutredet ihht. plan- og bygningsloven 4-2, og vurderes i forhold til eksisterende kunnskap om samfunn og miljø. I tillegg vil innspillene bli vurdert i forhold til: Gjeldende planverk og retningslinjer, inkl. regional plan for Norefjell - Reinsjøfjell Kommunenes rolle som reiselivskommuner Måloppnåelse for destinasjonen Norefjell, som en felles destinasjon uavhengig av kommunegrensa Den videre prosessen vil avgjøre om det skal utarbeides en kommunedelplan for hver av kommunene eller en felles delplan. I tillegg til det felles planprogrammet vil kommunene utarbeide hver sine prosjektplaner, med beskrivelse av innhold og framdrift i de enkelte kommunene. SIDE: 23

24 Sak 15/18 PLANPROSESSEN Planprosessen vil bli gjennomført ihht. plan- og bygningsloven 5-1 om medvirkning. Det skal gjennomføres møtepunkter for informasjon og dialog med ulike interessegrupper/ enkeltpersoner (bl.a. innbyggere, hytteeiere, fag- og interessegrupper, grunneiere, utbyggere og andre næringsrivende). I tillegg vil samarbeidet med regionale myndigheter, bl.a. gjennom deltagelse i planforum, bli viktig for en god planprosess. Det legges opp til en felles og parallell prosess mellom Krødsherad og Sigdal, med bl.a. felles arbeidsmøter både på prosjekt- og styringsgruppenivå. Det videre arbeidet med kommunedelplanen(e) vil ha følgende milepæler: Vedtak av planprogrammet: Mars 2018 Vedtak prinsipielle avklaringer: Juni 2018 Frist for arealinnspill: September 2018 Vedtak i FS 1. utkast til konsekvensutredning: Nov Vedtak om høring og offentlig ettersyn av planforslaget: Mars 2019 Høringsperiode for planforslaget: Mars april 2019 Vedtak av delplan: September 2019 Prosessen vil bl.a. være avhengig av framdriften for regional plan for Norefjell Reinsjøfjell, som planlegges ferdig i juni Den regionale planen vil kunne gi viktige føringer for utviklingen i de aktuelle delplanområdene. Det tas forbehold om justeringer av planprosessen underveis. Rådmannens foralg til vedtak: Felles planprogram for kommunedelplanen(e) Tempelseter, Djupsjøen og Eggedal sentrum og Norefjell vedtas ihht. plan- og bygningsloven 4-1. Formannskapet behandlet saksnr. 13/18 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. SIDE: 24

25 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Sak 16/18 Arkivsaknr.: 17/ Løpenr.: 2305/18 Arkivnr.: 140 Saksbeh.: Lisbeth Friberg Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-18/12 Kommunestyret KS-18/16 PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEDELPLANEN TEMPELSETER, DJUPSJØEN OG EGGEDAL SENTRUM Formannskapets forslag til vedtak: Forslag til prosjektplan for kommunedelplanen Tempelseter, Djupsjøen og Eggedal sentrum vedtas. Utgifter til ekstern bistand og møtevirksomhet på til sammen kr for 2018, dekkes av disposisjonsfondet. Saken avgjøres av Kommunestyret Vedlegg Prosjektplan mars 2018, kommunedelplan for Tempelseter, Djupsjøen og Eggedal sentrum. Saksutredning Bakgrunn og hensikt Sigdal kommune skal ihht. vedtak i sak KS-85/16 gjennomføre arbeidet med en kommunedelplan for området Tempelseter, Djupsjøen og Eggedal sentrum. Arbeidet er beskrevet i et felles planprogram for delplanen(e) Tempelseter, Djupsjøen og Eggedal sentrum og Norefjell. Programmet ble vedtatt sendt på høring og offentlig ettersyn , med høringsfrist Programmet legges fram for endelig vedtak i kommunestyrene i begge kommunene Det utarbeides egne prosjektplaner for delplanarbeidet i Krødsherad og Sigdal, som begge bygger på det felles planprogrammet (se vedlagt prosjektplan for Sigdal). Hensikten med kommunevise prosjektplaner er å tilpasse arbeidet med delplanen(e) til den enkelte kommune. Dette gjelder først og fremst med tanke på status i forhold til tidligere planprosesser, utfordringer og prinsippavklaringer og føringer som er kommunespesifikke. Kommunedelplanen skal, i likhet med kommuneplanens arealdel, bygge på kommunens samfunnsdel, som ble vedtatt Innhold SIDE: 25

26 Sak 16/18 Kommunedelplanen for Tempelseter, Djupsjøen og Eggedal sentrum er avgrenset i vest mot Åselva og deretter i rett linje nordøstover mot Gråfjell, i nord/nordøst mot Krødsherad grense, i sør til og med Hornsjøen. Delplanen omfatter i tillegg hele Eggedal sentrum til og med området ved Mølla. Avgrensningen er noe endret ihht. tidligere vedtak, og samsvarer i hovedsak med det området i Sigdal som ble lagt til grunn i forbindelse med reisemålsanalysen. Eksisterende kommunedelplan for Norefjell Vest vil opphøre og inngår som en del av den nye kommunedelplanen. Arbeidet skal resultere i en juridisk bindende arealplan etter plan- og bygningsloven. Den skal beskrive kommunens disponering av arealene i det aktuelle området, med tilhørende plankart og evt. temakart, samt rammer og bestemmelser for ny arealbruk. Konsekvensutredning av arealinnspillene og kommunens ROS-analyse skal inngå som en del av planarbeidet. Finansiering av delplanarbeidet foreslås dekket av kommunens driftsmidler og av disposisjonsfondet. Prosessen Arbeidet med delplanen planlegges gjennomført i perioden des sept Den skal ivareta Plan- og bygningslovens 5-1 om krav til medvirkning fra berørte parter, og til 5-3 om regionalt planforum for klargjøring og samordning av statlige, regionale og kommunale interesser underveis. Det legges opp til en åpen prosess med innbyggerne, interessegrupper, utbyggere, grunneiere og andre berørte. Det legges videre opp til et tett samarbeid mellom politikere og administrasjon, bl.a. i form av arbeidsmøter. Det vil også være fellesmøter med Krødsherad, både på administrativt og politisk nivå, for å koordinere den felles planprosessen. Det skal så langt det er mulig gjøres endel prinsipielle vurderinger med tanke på ønsket utvikling for området. Dette er beskrevet nærmere i planprogrammet. De prinsipielle vurderingene skal framkomme i en veileder til bruk for grunneiere, utbyggere og andre forslagsstillere. Gjennomføring av kommunedelplanen vil ha følgende milepeler: Vedtak av planprogram og prosjektplan i FS/KS: 8./ 22. mars 2018 Vedtak av sti- og løypekart for delområdet i FS: 7. juni 2018 Vedtak veileder arealinnspill i FS: 7. juni 2018 Frist arealinnspill: Sept utkast til forslag til nye arealformål i FS: 29. nov Vedtak om høring og offentlig ettersyn av planforslaget i KS: Mars 2019 Vedtak av planen i KS: September 2019 Regional plan for Norefjell Reinsjøfjell, som er under arbeid og som Sigdal kommune er en del av, vil være en viktig premissgiver for delplanarbeidet. Framdriften for delplanen vil derfor være avhengig av arbeidet med den regionale planen, som planlegges sluttført juni Rådmannens forslag til vedtak: Forslag til prosjektplan for kommunedelplanen Tempelseter, Djupsjøen og Eggedal sentrum vedtas. SIDE: 26

27 Sak 16/18 Utgifter til ekstern bistand og møtevirksomhet på til sammen kr for 2018, dekkes av disposisjonsfondet. Formannskapet behandlet saksnr. 12/18 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. SIDE: 27

28 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Sak 17/18 Arkivsaknr.: 18/756-2 Løpenr.: 3507/18 Arkivnr.: 233 U01 Saksbeh.: Kjell Ove Hovde Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-18/19 Kommunestyret KS-18/17 SØKNAD OM STØTTE TIL NÆRINGSANALYSE FOR SIGDAL Rådmannens forslag til vedtak: Saken fremmes uten innstilling. Saken avgjøres av Kommunestyret Vedlegg Søknad om støtte til næringsanalyse fra Sigdal Utvikling Saksutredning Konklusjon Hvis kommunestyret ønsker at Sigdal kommune skal delfinansiere prosjektet anbefaler vi at det stilles krav om deltagelse i en styringsgruppe, for å gi kommunens føringer for gjennomføring og for å forankre prosjektet politisk. For å sikre forankring blant bygdas næringsaktører vil vi anbefale at det bør være åpne møter i forkant og etter gjennomført analyse. En mulig finansiering av prosjektet vil være fra disposisjonsfondet med et beløp på kr. Bakgrunn Sigdal Utvikling jobber med en finansieringsmodell for nærings-/ reiselivsstrategi for Sigdals reiselivsutvikling. I forbindelse med arbeidet med sentrumsutvikling i Eggedal har det blitt stilt spørsmål rundt sammenhengen mellom reiselivsutviklingen på fjellet og ønsket befolkningsutvikling; hva er sannsynlig tilstrekkelig kommersiell utvikling for at vi skal kunne nå kommunens mål om vekst? Klarer vi en slik utvikling med lokale ressurser? I tillegg til reisemålsanalysen mener de at det burde ses nærmere på hva som kan gjøres for at fjellet i større grad bidrar til de ønskede målene om befolkningsvekst. Videre henviser de til at Hyttebrukerundersøkelsen for Sigdal sier at vi bare tar ut 16% av vårt potensiale fra den gjennomsnittlige hyttekunden i Norge. Det pekes på at dette er en stor utfordring som krever flere svar enn vi har i dag. Og at det kan være behov for å ta ytterligere næringsmessige grep innen framtidig reiseliv for at veksten skal bli en realitet. De har diskutert forholdt rundt alpint i fjellet, «flytte-tanker» om en langrennstadion fra fjellet og ned i bygda, sammen med behovet for varme senger og et større aktivitetssenter i sentrum. Mulighetsstudien for Eggedal sentrum SIDE: 28

29 Sak 17/18 diskuterer ikke kommunedelplanen generelt, men det vil kunne påvirke arealplanleggingen i sentrum hvordan aktivitetsscenariet kan bli i fjellet. Sigdal Utvikling ser for seg en finansieringsmodell av et slikt arbeid med en tredeling, og som et tillegg til det arbeidet som er planlagt med kommunedelplanen. De anslår at en slik utredning vil koste det samme som mulighetsstudien. De foreslår en tredeling av kostnadene mellom Sigdal Utvikling, Sigdal kommune og næringslivet/utbyggere, med kr fra hver av disse. De forutsetter videre at Sigdal kommune bidrar på lik linje med Krødsherad kommune vedrørende «ett fjell»-konseptutredninger, og at ikke Sigdal Utvikling må inn og bidra i den finansieringen. De ønsker å fokusere på potensielle næringsmessige virkninger basert på de arealmessige mulighetene som finnes, og ser på dette som en sentral øvelse for at det tas riktige arealmessige grep for en vekst i Sigdal kommune. Videre påpeker de at de ikke tror at alpinanlegg er eneste løsning på utfordringen, men at bredden i aktiviteter sannsynligvis er viktig for Sigdal kommunes vekstmuligheter. For fjellet har vi alle funksjoner og våre gjester opplever at fjellet fungerer og forbedres, men de påpeker at utfordringen for Sigdal er at en vesentlig større del av verdiskapningen går til Krødsherad kommune. Sigdal er en større hyttekommune enn Krødsherad, men en «mygg» i reiselivssammenheng. Sigdal Utvikling er opptatt av at en slik prosess både vil kunne være nyttig informasjon til arealinnspillene, og vil kunne starte noen prosesser hos lokale næringsaktører. Søknaden fremmes til formannskap og kommunestyre 22 mars, etter ønske fra Formannskapet i deres møte 6. mars. Vurdering Den innkomne søknaden er skissebasert, og inneholder lite konkretiseringer rundt mål for prosjektet. Administrasjonen erfarer at prosjektet er tenkt som en teoretisk analyse med veiledning fra oppdragsgiver. Den konkrete organiseringen er ikke avklart. Arbeidet er tenkt gjennomført som en ringvirkningsanalyse, hvor ulike valg av strategisk utviklingsbane skisseres. Konkret kan dette være konsekvensene av ulike valg med for eksempel videreføring av dagens hyttebygging, kontra et alternativ med alpin utvikling som ytterkanter. En handelsanalyse og en ringvirkningsanalyse for øvrig næringsliv kan også være aktuelt. Det vil være et viktig fokus på sammenhengen mellom Eggedal sentrum og fjellet, og tiltak som kan knytte fjell og bygd sammen. Det kan være aktuelt med et workshop i begynnelsen av prosjektet for å forankre prosjektet blant næringsaktørene i hele bygda. Prosjektet er tenkt gjennomført i april og mai, slik at resultatet kan presenteres i form av en rapport før innspillsrunden til kommunedelplanen. Administrasjonen vil anbefale at kommunen stiller noen krav for å være med å finansiere prosjektet. Det bør være politisk representasjon i en styringsgruppe i prosjektet, og det må sikres at prosjektet forankres i bygdas næringsliv, gjerne gjennom åpne møter/workshops i forkant og etterkant av analysearbeidet. Tidshorisonten for arbeidet er svært kort, og det vil derfor naturlig være svært begrenset hvor omfattende medvirkningsprosess det kan være. Tanken med en slik strategisk analyse som viser ringvirkningene av ulike valg er svært positiv. For at arbeidet med prosjektet skal få direkte relevans til den pågående kommunedelplanen, vil lokale innspill og bred forankring være viktig. Videre vil realistiske rammer for hva som er handlingsrommet arealmessig og økonomisk også være viktig for hva det utredes konsekvensene av. SIDE: 29

30 Sak 17/18 Det er mange pågående prosesser i forbindelse med kommunedelplanarbeidet i den anslåtte prosjektperioden. Kommunens administrasjon er i stor grad bundet opp i disse prosessene, og det er derfor liten administrativ kapasitet til å bidra inn i den skisserte prosessen. SIDE: 30

31 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Sak 18/18 Arkivsaknr.: 18/555-1 Løpenr.: 2309/18 Arkivnr.: M41 Saksbeh.: Kjell Ove Hovde Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-18/16 Kommunestyret KS-18/18 UTVIDELSE AV RENSEDISTRIKT FOR VANN OG AVLØP I PRESTFOSS Formannskapets forslag til vedtak: Prestfoss rensedistrikt utvides med sjøledninger fra eksisterende VA nett i Prestfoss til nytt boligfelt på Sandsbråten. Det etableres samtidig en ny pumpestasjon ved Sandsbråten, som også eksisterende bebyggelse i nærområdet kan tilknyttes. Investeringene med utvidelsen inngår i kommunens selvkost for vann og avløp. Investering på inntil 4,0 millioner kroner dekkes ved låneopptak. Saken avgjøres av Kommunestyret Vedlegg Investeringsnotat VA- Selvkostanalyse fra EnviDan Momentum Saksutredning Konklusjon Prestfoss rensedistrikt utvides med sjøledninger fra eksisterende VA nett i Prestfoss til nytt boligfelt på Sandsbråten. Det etableres samtidig en ny pumpestasjon ved Sandsbråten, som også eksisterende bebyggelse i nærområdet kan tilknyttes. Investeringene med utvidelsen inngår i kommunens selvkost for vann og avløp. Investering på inntil 4,0 millioner kroner dekkes ved låneopptak. Bakgrunn I forbindelse med planene om etablering av et nytt boligfelt på Sandsbråten må det etableres en tilfredsstillende vann- og avløpsløsning for området. Blink Hus som er utbygger for feltet har i den forbindelse tatt kontakt med Sigdal kommune for å diskutere muligheten for å trekke sjøledninger gjennom Kråkefjorden for vann- og avløp fra kommunens VA anlegg i Prestfoss. Konkret gjelder dette da en vannledning fra kommunens vann anlegg på Tjuvodden ved Vik og fra avløpsnettet til Prestfoss renseanlegg ved den gamle E-verkstomta ved side av XL-Bygg i SIDE: 31

32 Sak 18/18 Prestfoss. Det er ca 2,8 km fra ny pumpestasjon på Sandsbråten til mulig tilkoblingspunkt for avløp, og tilsvarende ca 1,8 km for vann. Det er avklart at det er god ekstra kapasitet både på Prestfoss RA og på vannanlegget på Tjuvodden til å dekke et nytt boligfelt på Sandsbråten med ca boligenheter. Kostnadene med å etablere sjøledninger fra kommunens VA anlegg i dag til en ny pumpestasjon ved Sandsbråten er stipulert til ca 4,0 millioner kroner. Dette er anslagsvis fordelt på 1,6 mill. kr. til vannledning, 1,9 mill. kr. til avløpsledning og 0,5 mill. kr. til ny pumpestasjon på Sandsbråten. En investering i VA nettet skal normalt inngå i selvkostregnestykket for vann og avløp. For å belyse hvilken virkning dette vil få har vi fått utført en analyse av hvilken påvirkning en slik investering vil gi på avgiftene knyttet til vann og avløp for abonnentene. Forutsetningen i kalkylene er at ledningsnett avskrives over 40 år, og pumpestasjon har 10 års nedskrivningstid. EnviDan Momentum har i forbindelse med selvkostanalysene for 2017 foretatt en enkel framskrivning av hvordan en slik investering i VA nettet vil påvirke avgiftene til innbyggerne på vann- og avløpssiden. Analysene viser at isolert for denne stipulerte investeringen vil avgiftene for henholdsvis vann og avløp øke med 233 kr og 274 kroner per abonnent de første 10 årene etter investeringen. Utbygging som gir tilkoblingsavgifter og årlige abonnementsavgifter vil redusere virkningen. Kommunen har også anledning til å bruke av kommunens budsjettmidler til å finansiere investeringene utenfor selvkost. Med tanke på kommunens økonomiske situasjon er det i det videre forutsatt at investeringene fullt ut dekkes inn gjennom selvkostregnestykkene for VA. Et alternativ til at det nye boligfeltet på Sandsbråten tilknyttes dagens VA nett er at det etableres separat løsning for vann og avløp for området. Med bakgrunn i størrelsen av et slikt anlegg ville kommunen normalt tatt over drift og vedlikehold for anlegget etter bygging. Administrativt vurderes dette som en dårligere løsning totalt sett, da det vil gi mindre rasjonell drift med et ekstra VA anlegg å følge opp, samt at det ikke bidrar til å utnytte eksisterende kapasitet på VA anleggene i Prestfoss som finnes i dag. Det vil også være betydelig mere lønnsomt for utbygger å kunne tilknytte seg en pumpestasjon nedfalls det nye boligområdet enn å måtte bygge et separat anlegg for VA for området. Dette kan være avgjørende for økonomien i prosjektet i forhold til realisering av utbyggingen. Det henvises for øvrig til sak KS 88/17 om kommunens virkemidler i boligutviklingen. Vurdering En utvidelse av rensedistrikt Prestfoss opp til nytt boligfelt på Sandsbråten gir økt utnyttelse av kapasiteten på eksisterende VA anlegg i Prestfoss. Det vil også gi mulighet for over tid å knytte noe av den eksisterende bebyggelsen ved Sandsbråten til kommunalt VA nett. Dette vil både være gunstig i forhold til å redusere omfanget av spredte avløpsanlegg i området, og ved at det blir flere abonnenter på det kommunale VA nettet. Analyser av konsekvensene for de eksisterende abonnentene viser at det vil få små økonomiske konsekvenser på avgiftene for vann og avløp med den foreslåtte utvidelsen av rensedistriktet. SIDE: 32

33 Sak 18/18 For utbygger kan det være avgjørende for realisering av et spennende boligprosjekt at kommunen bidrar. En løsning med utvidelse av rensedistriktet og investering innenfor selvkost, vil være en kostnadseffektiv måte å bidra til realisering av et nytt boligprosjekt. Investeringsprosjektet må konkurranseutsettes på vanlig måte i henhold til offentlig innkjøpsreglement. Rådmannens forslag til vedtak: Prestfoss rensedistrikt utvides med sjøledninger fra eksisterende VA nett i Prestfoss til nytt boligfelt på Sandsbråten. Det etableres samtidig en ny pumpestasjon ved Sandsbråten, som også eksisterende bebyggelse i nærområdet kan tilknyttes. Investeringene med utvidelsen inngår i kommunens selvkost for vann og avløp. Investering på inntil 4,0 millioner kroner dekkes ved låneopptak. Formannskapet behandlet saksnr. 16/18 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. SIDE: 33

34 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Sak 19/18 Arkivsaknr.: 18/554-2 Løpenr.: 2301/18 Arkivnr.: GNR 36/1 Saksbeh.:Thea Sandsbråten Solum Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-18/15 Kommunestyret KS-18/19 REGULERINGSPLAN FOR PRESTFOSS SENTRUM Formannskapets forslag vedtak: Det igangsettes reguleringsplan som vist på vedlagte kart. Prestfoss nord grense «E-verk» til og med Prestfoss renseanlegg. B-19b v/kringstad skole. Samt B-19d og B-19e, samt B-8c og B-8d v/sigdal ungdomsskole. Prosjektet dekkes fra disposisjonfondet, med en øvre kostnadsgrense på kr ,-. Saken avgjøres av Formannskapet Vedlegg Oversikt plantyper Foreløpig planomriss for området Kart jfr. vedtak i Formannskapet Saksutredning Konklusjon Det er ønske om å sette i gang et planarbeid for deler av Prestfoss sentrum nord. Intensjonen med planarbeidet er å få en plan som er avstemt med dagens bruk og fremtidige ønsker for utvikling. Det foreslås å sette i gang med en områderegulering. Bakgrunn og vurderinger Hensikt: Det er et ønske om å sette i gang et planarbeid for deler av Prestfoss sentrum, Prestfoss Nord. Områdene omfattes av en eldre reguleringsplan fra 1986/87. Intensjon med planarbeidet er å få en plan som er avstemt med dagens arealbruk og fremtidige ønsker for utvikling. Planstatus: Områdene omfattes av reguleringsplan for Prestfoss Nord, planid Plankart datert og reviderte bestemmelser vedtatt 5. februar SIDE: 34

35 Sak 19/18 Arealformålene i forslag til kommuneplan for Sigdal , er i stor grad sammenfallende med den eldre reguleringsplanen. Den største forskjellen gjelder: a) Områdene øst for Sigdalsheimen som er regulert til forretning, men avsatt til boligformål. b) Område langs Bråtahølen som er regulert til forretning, men avsatt til friområde og noe næring/tjenesteyting. Bestemmelser og retningslinjer i foreslått kommuneplan gjelder for hele planområdet og foran tidligere vedtatte reguleringsplaner, men unntak av visse planer, deriblant Prestfoss Nord. I praksis betyr dette at byggesøknader og dispensasjoner skal behandles etter gammel reguleringsplan, mens nye reguleringsplaner skal følge opp arealformålene avsatt i kommuneplanen. Utsnitt av gjeldende reguleringsplan Prestfoss Nord. SIDE: 35

36 Sak 19/18 Utsnitt av forslag til kommuneplan for Sigdal B19c er ikke lenger aktuelt som boligområde. HVA BØR EN NY PLAN AVKLARE- OG HVORFOR: Arealformål og avgrensing av ulike områdene innenfor plangrensen Mange av områdene i gjeldene reguleringsplan er utbygd (på dispensasjon) til annet arealformål enn hva som er regulert. For eksempel område H7 hvor det er bygget nye 4- mannsboliger. Evt videre utbygging og fortetting i disse områdene må skje på disp. og skaper lite forutsigbarhet - både for «allmennheten» med også for saksbehandlere. Arealformål som ble vedtatt i 1987, er nødvendigvis ikke i samsvar med ønsket utvikling av Prestfoss sentrum. En hensiktsmessig gjennomgang av de ulike formålene bør være en del av planoppgaven. Avgrensing av de ulike områdene samsvarer ikke med fremtidige arealbehov, for eksempel arealene rundt kommunehuset O2. Det bør gjøres en vurdering av fremtidig arealbehov, spesielt for områder som er under utvikling. Reguleringsbestemmelser Reguleringsbestemmelsene fra 1987 er lite detaljerte, lite tilpasset dagen behov/utvikling og angir byggehøyder og utnyttelse etter gamle måleregler. Dette er vanskelig å forholde seg til ved plan- og byggesaksbehandling. En generell gjennomgang av bestemmelser tilpasset dagens behov/ønsket utvikling vil være hensiktsmessig. Veg- og gangsystemer Kjøreveier slik de er angitt på reguleringsplankartet er bygget i samsvar med planen. Det mangler gang- og sykkelvei/fortau langs Sagveien, langs Ramstadveien, langs Sigdalsveien og østover og opp Borgestubakken. Med tanker om ønsket utvikling/utbygging, hensyn til myke trafikalere generelt og skolebarn spesielt, bør det SIDE: 36

37 Sak 19/18 fokuseres på tilrettelegging av gode gangsystemer mellom boligområder, til skole og til viktige tjenestetilbud. Dette sammen med hensiktsmessig parkeringsarealer. Prestfoss sentrum ligger tett inntil Kråkefjorden og Simoa, og er omkranset av større jord- og skogarealer. Det å opprettholde gode forbindelseslinjer mellom, og evt langs disse (potensielle) rekreasjonsområdene, bør være et prioritert hensyn når planen revideres. Det er et politisk ønske å få til en sammenhengende, regulert stiforbindelse fra Sigdalssenteret og vestover mot Lindlykkeodden. Denne vil være attraktiv som tursti og et supplement til dagens gangmuligheter i Sagveien. I midlertid vil stien kunne bli utsatt for flom og tidvis ligge under vann. Som skolevei for evt nye boligområder langs Sagveien og vestover, bør derimot gangveiløsning langs Sagveien vurderes. Dette er et bedre alternativ enn langs fjorden som kan være risikofylt med tanke på drukningsfare, og tatt i betraktning at turveien i dag ender i en parkeringsplass med tidvis mye trafikk. En godt tilrettelagt gang/sykkel- vei vil heve kvaliteten på bolig- og forretningsområdene. En ny plan bør vurdere prioriterte veisystemer, evt rekkefølgekrav til disse. Selv om samtlige kjøreveier i reguleringsplanen allerede er bygget bør disse oppdateres slik at kart og terreng stemmer. Gamle reguleringsplaner er ofte upresise (analog) og utbyggingen ikke nødvendigvis slik plankartet gir inntrykk av. Detaljeringsgrad Et prinsipielt spørsmål vil være detaljeringsgrad; en planprosess vil gi rom for diskusjon rundt hva som kan og bør kunne bygges direkte med hjemmel i vedtatt (ny) plan, og hva som vil kreve videre plankrav. Hva er det viktig å få hånd om nå, og kan tas stilling til senere? VALG AV PLANTYPE: Historikk: I 2007 ble kommunedelplan for Prestfoss startet, og man så da på sentrumsareal på begge sider av Kråkefjorden/Bråtahølen (Prestfoss sentrum nord og Prestfoss sentrum sør). Planprogrammet ble vedtatt Prosessen førte ikke frem til politisk behandling. I 2013 ble områdeplan for Prestfoss startet og planprogrammet lagt ut til høring Planen stoppet opp pga uforholdsmessige store kostander knyttet til kulturminneregistreringer. Planen omfattet bla stor LNF-områder ved Ramstad. SIDE: 37

38 Sak 19/18 Varslet planområde for områdeplan Prestfoss sentrum i Vurderinger og tilnærming: Sigdal kommune ønsker å starte en reguleringsplanprosess for deler av Prestfoss sentrum uten at plangrensen er tydelig definert. Fra tidligere er det jobbet både med kommunedelplan og områdedelplan, hvor sistnevnte viset seg kostnadskrevende mht kulturminneundersøkelser. Før kommunen går i gang med videre planarbeider bør man drøfte plantype på ny, og hva en ønsker å oppnå med planen. Kommunen har allerede en del grunnlag fra tidligere planarbeid som kan leggs til grunn i kommende prosess. Kommunen har prinsipielt 2 plantyper å velg mellom. Nedfor er hovedtrekkene fra de ulike plantypene samlet; En kommunedelplan har rettslig sett samme status som en kommuneplan, men gjelder følgelig bare for en begrenset del av kommunen, eller for et avgrenset tema. Kommunedelplan er egnet til å angi hovedtrekkene for arealdisponeringen i et større område, og vil normalt ikke være så detaljert som en reguleringsplan. Den vil for eksempel kunne avklare trase for veg, men ikke angi detaljert utforming av veien. Kommunedelplaner gir tilstrekkelig grunnlag for behandling av byggesøknad dersom dette fremkommer klart i planen. Hovedformålene som kan benyttes i en kommunedelplan og en områderegulering er like, mens det er færre underformål i en kommunedelplan. I en områderegulering kan hovedformål kombineres, mens de ikke kan det i kommunedelplaner. Det er vesentlige forskjeller mellom kommuneplan og reguleringsplan i forhold til hva plantypene gir kommune og berørte grunneiere av rettigheter og forpliktelser. I en reguleringsplanprosess skal hver enkelt part innenfor planområdet normalt ha underretting om igangsettelse av SIDE: 38