Invasiv intervensjon ved hjertesykdom hos eldre Hva gjøres og hvem kan ha nytte av det?
|
|
- Karina Rønning
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Invasiv intervensjon ved hjertesykdom hos eldre Hva gjøres og hvem kan ha nytte av det? Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri, Klinisk Institutt 2 Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo
2 Disposisjon Den gamle hjertepasienten stor variasjon i skrøpelighet og komorbiditet Hva gjør en geriater? Tilstander der invasiv intervensjon er aktuell; Aortastenose Akutt koronarsykdom Aortastenose CARDELIR og TAVINOR studiene Akutt koronarsyndrom AFTER EIGHTY studien Sammendrag
3 Den gamle hjertepasienten Kari Hansen 83 år Hypertensjon, atrieflimmer Sigrid Olsen 83 år Hypertensjon, atrieflimmer
4 Gamle pasienter Høy alder (75+) - aldersforandringer Komorbiditet Skrøpelighet (frailty) som gir økt risiko for sykdom, skade, komplikasjoner og forsinket bedring 4
5 Nedgang i fysiologisk kapasitet: Heterogenitet Muravchik, Anesthesia 5th ed, 2000
6 Reduserte organreserver - sårbarhet Normal Opphørt Flaatten HUS
7 System Aldersrelaterte forandringer Klinisk effekt Kardiovaskulært (inkludert autonome nervesystem) Lunge/respirasjon Hjertet og blodkar stivere VV hypertrofi Redusert respons på katekolaminer Redusert baroreseptorrespons Redusert antall pacemakerceller Fysiologisk aldring Tap av elastisitet Muskelatrofi Brystveggen stivere Svekket gassutveksling Redusert respons på hypoksi/hyperkapni Hosterefleks svekket Dysfagi, redusert øsofagusmotilitet Større fluktuasjoner i preload ved volumendring Risiko for væskeoverload, avh av å øke endediast volum Svekket takykardirespons Økt risiko for hypotensjon Økt risiko for arytmi Økt pustearbeid, økt dødvolum Tap av kapasitet Redusert gassutveksling, risiko for hypoksemi og hyperkapni Økt risiko for stagansjon av sekret og aspirasjonspneumoni Redusert reservekapasitet risiko for organsvikt ved belastning! Redusert homeostase risiko for Immunsystemet Thymus tilbakedannes Økt risiko for sepsis Færre B-celler og naive T-celler Økt risiko for akutte virale infeksjoner komplikasjoner! Økt lavgradig inflammasjon Dårligere respons på vaksinering Økt morbiditet og mortalitet Nervesystemet Reduksjon i nevronstørrelse og forbindelser Kognitiv svikt/sårbarhet Økt risiko for delirium Nyrer Redusert blodstrøm og GFR Redusert tubulær funksjon Redusert eliminasjon av medikamenter Risiko for akutt nyresvikt Salt/vann homeostase vanskeligere å regulere Endokrine system Redusert glukosetoleranse Hyperglykemi økt risiko for infeksjon Bevegelsesapparatet Redusert muskelmasse Risiko for frakturer og dislosering under anestesi Osteoporose Termoregulering Redusert muskelmasse Hypotermi risiko for infeksjon, koagulopati, arytmi, MI Lever Redusert blodstrøm Redusert metabolisme av noen legemidler
8 «Unormalt å være helt frisk over 65 år» Antall kroniske sykdommer per alder Barnett K et al. Lancet 2012; 380:37-43
9 Hva gjør en geriater? Metode: Geriatrisk vurdering og behandling (Comprehensive Geriatric Care) - Funksjonsnivå - Multimorbiditet - Polyfarmasi - Kognitiv funksjon - Ernæringsstatus - Depresjon - Sosialt nettverk Forventet gjenstående levetid Forventet gjenstående aktiv levetid Toleranse for behandling Grunnlag for planlegging Optimalisering av behandlingsforløp Skaar E, Eur Heart J Qual Care Clin Outcomes 2018, Schoenenberger AW, Eur Heart J. 2013
10 Vurdering av skrøpelighet Screening Fysisk form Kognitiv funksjon Ernæringsstatus Depresjon? HVIS SKRØPELIG GERIATRISK VURDERING
11 Skrøpelige pasienter tåler mindre
12 En måte å tenke på: Premorbid status Robust Intermediær Lett Funksj.hem. Alvorlig Funksj.hem. Avhengig Komorbiditet Leveutsikter sykdom/skade/risikofaktor Alvorlig AS OUTCOME
13 Å forbygge og forutse vippepunktet! 13
14 Dødeligheten faller for hjerte-og karsykdommer Døden utsettes Flere lever til de blir veldig gamle med sin hjertekar sykdom
15 Hjertesykdom er aldersrelatert
16 Aorta stenose en aldersrelatert sykdom
17 Forløp av aortastenose: J. Ross and E. Braunwald, Aortic Stenosis, Circulation, Vol. 38, 1968, pp doi: /01.CIR.38.1S5.V-61
18 TAVI kateterbasert utskifting av aortaklaff
19 Gjennomsnittalder TAVI Swedehearth Annual report, 2014, Issued in 2015, Percutaneous Valve Registry
20 Hvem er aktuelle for TAVI? TAVI skal bare utføres etter vurdering av et hjerteteam gjør den endelige vurdering om det skal gjøres TAVI ESC 2012 Skal bestemme en av tre muligheter: SAVR (åpen hjertekirurgi) TAVI OMT (Optimal medisinsk behandling). Teles RC (Portugal), EUGMS 2016: 25% SAVR, 50% TAVI, 25% OMT
21 Hvem er egnet for TAVI? ESC Guidelines 2012 Basert på gjeldende data, anbefales TAVI hos pasienter med alvorlig AS som etter vurdering av hjerteteamet er lite egnet for konvensjonell kirurgi på grunn av alvorlig komorbiditet. Viktige punkter: 1.Anatomiske, strukturelle forhold 2.Komorbiditet 3.Funksjon, skrøpelighet, alder 4.Pasientens preferanser SAMVALG
22 Kontraindikasjoner for TAVI ESC Guidelines 2012 Forventet gjenstående levetid <1 år Bedring av livskvalitet er lite sannsynlig pga komorbiditet
23 Hva som kan gå galt? Operasjonstekniske faktorer Arrytmier Infeksjoner Tromboembolisme hjerneslag Akutt nyresvikt Delirium Fall, skader Stort funksjonstap
24 The CARDELIR Study Eide LSP Design: Prospective cohort study Inclusion criteria: 80 years, elective surgical aortic valve replacement (SAVR) or transcatheter aortic valve implantation (TAVI) Primary end-point: Post-operative delirium Secondary end-points: Frailty, sleep, ADL/IADL, self-reported health, readmissions, mortality
25 SAVR TAVI Insidens av delirium etter SAVR/TAVI Høyere insidens av delirium etter behandling med SAVR (66%) enn TAVI (44%) (P = 0.01) Ingen forskjell i antall dager med delirium for pasienter behandlet med SAVR eller TAVI (P = 0.20) (Eide LSP et al. CARDELIR Investigators. Am J Card 2015; 115: )
26 Hvorfor er vi redd for delirium? Økt risiko for komplikasjoner, demensutvikling, behov for sykehjem og død. Inouye
27 Kaplan-Meier survival curves for first-time readmission or death, stratified by postoperative delirium and treatment procedure with surgical aortic valve replacement (SAVR) or transcatheter aortic valve implantation (TAVI). Leslie S P Eide et al. BMJ Open 2016;6:e by British Medical Journal Publishing Group
28 Kognitiv funksjon etter SAVR og TAVI SAVR TAVI Ingen forskjell i kognitiv funksjon mellom baseline og 6 måneder etter dvs ingen demensutvikling! Baseline 6-month follow-up Baseline 6-month follow-up Eide LSP et al. CARDELIR Investigators. JAGS 2016
29 I CARDELIR gikk det bedre enn forventet Hvorfor? Ingen pasienter hadde demens, selv om TAVI-pasientene i gjennomsnitt hadde litt lavere kognitv funksjon (mild kognitiv svikt) enn SAVR-pasientene Kognitiv funksjon etter TAVI: BEDRE kognitiv funksjon hos 37.5% (av de med kognitiv svikt før TAVI) DÅRLIGERE kognitiv funksjon hos 12.7% Schoenenberger A Circ Cardiovasc Interv. 2016
30 Hvordan gikk det med skrøpeligheten? «Frailty» øker risiko for komplikasjoner og død (OR 4,9) Sepehri A (review) 2014 SOF frailty index (n=119/143) Frantzen A et al. CARDELIR Investigators. EuroHeartCare Congress June 2015)
31 Bedring av livskvalitet? Hva er viktig for eldre mennesker? Hva som betyr noe for henne? Hva ønsker hun å oppnå med nye aortaklaffer? Ønsker hun å bli over 90 år? Erfaring fra forskning på livskvalitet hos eldre: Funksjon å kunne greie seg best mulig i det daglige Fravær av plagsomme symptomer Samvær med mennesker som betyr noe
32 TAVI når er risikoen for høy eller nytten for lav? Ved komorbiditet som gir andre og kanskje mer alvorlige symptomer enn AS eller begrenser livslengde Ved demens som er mer enn helt mild Ved betydelig redusert fysisk funksjon pasienten kan knapt gå, har stor falltendens Ved stor skrøpelighet; lite energireserver, lav fysisk aktivitet, mange risikofaktorer for funksjonssvikt Hva kan (ønsker) pasienten å oppnå med nye aortaklaffer (TAVI)?
33 Akutt koronarsyndrom Arteriosklerose med forsnevringer i hjertets koronarkar (kransarterier) Blodpropp kan tette igjen Dette kan gi: Ustabil Angina pectoris Hjerteinfarkt
34 Symptomer på akutt koronarsyndrom hos eldre Brystsmerter (kan mangle) Tungpust Magesmerter Generell uvelhet influensasympt. Synkope Delirium
35 Hjerteinfarkt og ustabil angina pectoris = akutt koronarsyndrom (ACS) STEMI ST-elevasjons infarkt Alvorlig Hele veggen er affisert NSTEMI Ikke-ST-elevasjons infarkt Ikke hele veggtykkelsen Potensielt også alvorlig Ustabil angina pectoris
36 Koronar angiografi med PCI
37
38 Invasive versus Conservative Strategy in Patients Over 80 Years with Non ST-Elevation Myocardial Infarction or Unstable Angina Pectoris: An Open-label Randomized Controlled Trial After Eighty Study ClinicalTrials.gov Identifier: NCT Nicolai Kloumann Tegn, Michael Abdelnoor, Lars Aaberge, Knut Endresen, Pål Smith, Svend Aakhus, Erik Gjertsen, Ola Dahl-Hofseth, Anette Hylen Ranhoff, Lars Gullestad, Bjørn Bendz for the After Eighty Study Investigators Presenter disclosure information: Funded by the Norwegian Health Association & Inger and John Fredriksen Heart Foundation Lancet 2016
39 Formål med studien Å undersøke om pasienter 80+ år har nytte av en tidlig invasiv behandlingsstrategi, sammenliknet med konservativ behandling (bare legemidler) når de er blitt stabilisert etter NSTEMI eller UAP Primært endepunkt var sammensatt av hjerteinfarkt, behov for rask revaskularisering, hjerneslag og død Helserelatert livskvalitet ble undersøkt ved inklusjon og etter 1 år
40 Inklusjon og eksklusjonskriterier Inklusjon Pasienter 80 years. NSTEMI el UAP, med/uten ST-segment senkning i EKG og normal/forhøyet troponin T el I. Ingen brystsmerter eller andre iskemiske symptomer eller tegn etter medisinsk behandling og mobilisering Eksklusjon Klinisk ustabil Pågående eller nylige blødningsproblemer Kort forventet levetid (mindre enn et år) på grunn av alvorlig komorbiditet. Betydningsfull mental lidelse.
41 Inklusjon flytskjema 4187 patients with NSTEMI or UAP Not included; n=3730 Short life expectancy; n=825 Ongoing or recent bleeding; n=183 Unable to comply with protocol; n=409 Clinical unstable incl. ongoing ischemia; n=560 Refused to participate; n=402 Logistic reasons; n=1011 Other reasons; n= randomized 229 assigned the invasive group 228 assigned the conservative group 5 dropouts 1 dropout 229 included in the intention-to-treat analysis 228 included in the intention-to-treat analysis
42 Strategi flytskjema Randomization Invasive group Conservative group Transported to the PCI centre the day after inclusion No PCI: Returned to the community hospital after ~ 4-6 hours PCI: Returned to community hospital after ~ 6-18 hours Optimal medical treatment in the community hospitals before discharge Optimal medical treatment in the community hospitals before discharge Ingen forskjell mellom gruppene ved baseline
43 Invasive data Coronary angiographic data Invasive Strategy (N=229) 3-vessel disease or Left Main no. (%) 105 (48) 2-vessel disease no. (%) 40 (18) 1-vessel disease no. (%) 35 (16) Calcification, No sign. stenosis no. (%) 38 (17) Normal 2 (1) PCI no. (%) 107 (49) CABG no. (%) 6 (3) Conservative Strategy (N=228) Radial / Femoral access no. (%) 198 (90)/22(10) Angiography not done no. (%) 9 (4) 228 (100)
44 40,6% 61,4% Rate Ratio, 0.48 (95% CI, ); p< Median follow-up of 1.53 years
45 Resultater Endpoint Primary Endpoint Invasive (N=229) Conservative (N=228) Rate Ratio P value* Composite Endpoint 93 (41%) 140 (61%) 0.48 ( ) Components of the Primary EP Myocardial infarction 39 (17%) 69 (30%) 0.50 ( ) Need of urgent revasc. 5 (2%) 24 (11%) 0.19 ( ) Stroke 8 (3%) 13 (6%) 0.61 ( ) 0.26 Death of any cause 57 (25%) 62 (27%) 0.87 ( ) 0.53 Composite of death + MI 81 (35%) 109 (48%) 0.54 ( ) * P-values are two-tailed Median follow-up of 1.53 years
46 HR Hazard ratio (HR): effekt i forhold til alder Lowess smoother of HR versus age controlling for logcreatinine HR= = CI Age in years at randomisation bandwidth =.8
47 Hva vet vi om helserelatert livskvalitet hos eldre koronar pasienter? Systematisk oversikt: QOL etter PCI i år fra 11 forskjellige studies (Heart 2013;99:779-84) Pasienter 80+ år hadde lik bedring i QOL som yngre pasienter, og mulig mer når det gjaldt bedring av fysisk form og angina symptomer Resultatene var basert på ikke-randomiserte studier og registere, og de fleste studiene var små med risiko for seleksjons-bias. Ingen RCT var gjort med QOL som endepunkt.
48 S F -3 6 s c o re S F -3 6 s c o re After Eighty Study: Quality of life (QOL) Fysisk skår Mental skår In v b a s e lin e In v fo llo w -u p C o n s b a s e lin e C o n s fo llo w -u p Ingen forskjell i livskvalitet før og etter Ingen forskjell mellom invasiv og P F R P B P S F -3 6 d o m a in konservativ strategi G H V T S F R E S F -3 6 d o m a in SF-36 measures eight domains of health; Physical functioning (PF), role limitations due to physical problems (RP), bodily pain (BP), general health perception (GH), vitality (VT), social functioning (SF), role limitations due to emotional problems (RE), and mental health (MH) M H
49 Konklusjoner Tidlig invasiv behandling gir bedre resultat enn konservativ behandling hos pasienter år ved stabilisert NSTEMI og UAP Det var ingen forskjell i komplikasjoner (feks blødninger) mellom de som fikk en invasiv og de som fikk en konservativ behandlingsstrategi Fra baseline til 1 år etter var det ingen signifikant endring i helserelatert livskvalitet ikke i noen av områdene i SF36 Det var ingen forskjell i helserelatert livskvalitet mellom pasienter som fikk invasiv og konservativ behandlingsstrategi MEN bare 10% av pasienter 80+ med ACS ble inkl.
50 After Eighty Study investigators Steering committee Nicolai K. Tegn, Michael Abdelnoor, Lars Aaberge, Knut Endresen, Pål Smith, Svend Aakhus, Erik Gjertsen, Lars Gullestad, Bjørn Bendz (Chairman). Data and safety monitoring board Theis Tønnessen and Rune Wiseth. Acknowledgements Aker Hospital, Akershus University Hospital, Bærum Hospital, Diakonhjemmet Hospital, Drammen Hospital, Elverum Hospital, Fredrikstad Hospital, Gjøvik Hospital, Hamar Hospital, Kongsberg Hospital, Lillehammer Hospital, Moss Hospital, Notodden Hospital, Ringerike Hospital, Skien Hospital and Vestfold Hospital.
51 Takk til: Marit Aarønæs Diakonhjemmet sykehus Elisabeth Skaar Leslie SP Eide Haukeland sykehus
52 Vi må velge de rette pasientene for invasiv intervensjon ved hjertesykdom hos eldre!
NSTEMI-behandling. Mere aktiv også for de eldste? Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri, Klinisk Institutt 2 Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo
NSTEMI-behandling. Mere aktiv også for de eldste? Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri, Klinisk Institutt 2 Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo Hva er beste behandling for din gamle pasient som blir
DetaljerGeriatri og kirurgi. Anette Hylen Ranhoff. Professor og overlege i geriatri
Geriatri og kirurgi Anette Hylen Ranhoff Professor og overlege i geriatri Medisinsk avdeling, Diakonhjemmet sykehus Kavli Forskningssenter for geriatri og demens, Klinisk Institutt 2, Universitetet i Bergen
DetaljerEr det farlig åbli operert for kreftsykdom når man er gammel? Siri Rostoft Kristjansson Diakonhjemmet sykehus
Er det farlig åbli operert for kreftsykdom når man er gammel? Siri Rostoft Kristjansson Diakonhjemmet sykehus Operasjon av eldre kreftpasienter varierer med krefttype Definisjon av farlig Planlagt kirurgi
DetaljerHelserelatert livskvalitet hos hjertepasienter
Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Bjørg Ulvik Høgskolen i Bergen Sentrale begrep Livskvalitet: Subjektivt velvære eller tilfredshet med livet som helhet (Wilson and Cleary, 1995) Helse-relatert
DetaljerStabil angina pectoris
Stabil angina pectoris Medikamentell behandling. Indikasjoner for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 10/10-16 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Angina pectoris - Trangt
DetaljerGeronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012
Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012 1 Befolkningsutvikling SUS 2 Befolkningsutvikling SUS Demografi hvor stor og aktuelt er utfordringen?
DetaljerStabil angina pectoris
Stabil angina pectoris Indikasjon for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 15/10-18 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Behandling ved stabil koronarsykdom Medisinsk behandling
DetaljerTAVI utprøvende eller etablert behandling? Status og framtid for transarteriell implantasjon av hjerteklaffer. Bjørn Bendz OUS, Rikshospitalet
TAVI utprøvende eller etablert behandling? Status og framtid for transarteriell implantasjon av hjerteklaffer Bjørn Bendz OUS, Rikshospitalet Aortastenose Oftest en degenerativ sykdom som fører til forsnevring
DetaljerStabil angina pectoris
Stabil angina pectoris Medikamentell behandling. Indikasjoner for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 16/10-17 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Angina pectoris - Trangt
Detaljergamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus?
Hva er effektive tjenester for skrøpelige gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus? Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling "Akutt funksjonssvikt" Hoftebrudd Hjerneslag -70
DetaljerSansesvikt og demens - i et klinisk perspektiv
Sansesvikt og demens - i et klinisk perspektiv Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri, Klinisk Institutt 2 Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo Briskebykonferansen 26.10.18 Disposisjon Generelt om helsetilstand
DetaljerStabil angina pectoris
Stabil angina pectoris Medikamentell behandling. Indikasjoner for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 5/10-15 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Angina pectoris - Trangt
DetaljerFRAILTY skrøpelighet Joint Action ADVANTAGE
FRAILTY skrøpelighet Joint Action ADVANTAGE Anette Hylen Ranhoff, anette.ranhoff@uib.no Klinisk medisin 2, Universitetet i Bergen, Diakonhjemmet sykehus, Oslo Folkehelseinstituttet The Holy Grail of Geriatric
DetaljerPrehospital diagnostikk ved STEMI er vi gode nok? Bjørn Bendz Hjertemedisinsk avdeling OUS, Rikshospitalet
Prehospital diagnostikk ved STEMI er vi gode nok? Bjørn Bendz Hjertemedisinsk avdeling OUS, Rikshospitalet 1950-tallet: Pasientene funnet døde i sengen 1960-tallet: Overvåkning + defibrillering 1970-tallet:
DetaljerIntensivbehandling av gamle
Intensivbehandling av gamle -hva skjer med vitale organfunksjoner når vi blir eldre? Anne K. Gulsvik (MD, PhD) Medisinsk avdeling, Diakonhjemmet sykehus AS Disposisjon Introduksjon aktualitet Hjerte (HLR
DetaljerHva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune
Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune Anette Hylen Ranhoff ahranhoff@yahoo.no Overlege i geriatri dr med Førsteamanuensis Universitetet i Bergen
DetaljerEt eldrevennlig sykehus!
1 Et eldrevennlig sykehus! Fakta om geriatriske pasienter 35-40% av pasienter som innlegges akutt er 80+ år av disse har minst 1 av 4 demens, mange er multimorbide og skrøpelige. Pasienter med kroniske
DetaljerHva er et kvalitetsregister?
Nasjonale medisinske kvalitetsregistre som kilder til helsetjenesteforskning Nasjonalt nettverk for helsetjenesteforskning Ahus18. mars 2015 Trine Magnus Leder av SKDE Hva er et kvalitetsregister? En prospektiv
DetaljerHjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi
Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 17/10-17 Rune Wiseth Klinikk for hjertemedisin St. Olavs Hospital 1 Dagens tema 2 Nomenklatur STEMI
DetaljerHva kjennetegner akutt syke eldre og hva er viktig å ta hensyn til?
"Akuttmottak og legevakt for eldre", 19. januar 2016 Hva kjennetegner akutt syke eldre og hva er viktig å ta hensyn til? Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri Seksjonsoverlege Diakonhjemmet sykehus,
DetaljerUtredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling
Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling Ketil Lunde Overlege, PhD Kardiologisk avdeling OUS Rikshospitalet Bakgrunn 53 millioner europeere med DIA i 2011
DetaljerKvinner og hjertesykdom
Kvinner og hjertesykdom Anne Grete Semb, overlege dr med Hjertespesialist og forsker Leder Forebyggende Hjerte-Revma Klinikk Diakonhjemmet sykehus - Oslo Dødsårsaker (%) hos kvinner i Norge 2008 35 30
DetaljerAmbulanseforum 01.10.14. Akutt geriatri. Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo
Ambulanseforum 01.10.14 Akutt geriatri Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Akutt geriatri Aldersforandringer; skrøpelighet og sårbarhet Aldersrelaterte
DetaljerBred geriatrisk vurdering (=CGA) -en oversikt over ulike. modeller. CGA. Nina Ommundsen Overlege, Oslo Universitetssykehus
Bred geriatrisk vurdering (=CGA) -en oversikt over ulike modeller. Nina Ommundsen Overlege, Oslo Universitetssykehus CGA Plan Hva er CGA? Fellestrekk for alle modeller Ulike modeller: 1. Hjemme/førstelinje
DetaljerHjerteinfarkt med ST-elevasjon
Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 6/10-15 Rune Wiseth Klinikk for hjertemedisin St. Olavs Hospital 1 Nomenklatur STEMI NSTEMI 2 Data fra Norsk hjerteinfarktregister
DetaljerPasienter med hjertesvikt- Hvordan ta hånd om? Lars Gullestad Dagens Medisin 6/9-2018
Pasienter med hjertesvikt- Hvordan ta hånd om? Lars Gullestad Dagens Medisin 6/9-2018 Disposisjon Hvor stort er problemet Verdi av evidens basert behandling Hva er status? Kan organissjonsmessige forhold
DetaljerBlodsukker ved diabetes type 2 hvor lavt?
Blodsukker ved diabetes type 2 hvor lavt? Budskap Blodsukkerkontroll er viktig intervensjon ved type 2 Men moderat forebyggende effekt på hjertekarsykdom Annen intervensjon desto viktigere Røykeslutt
DetaljerDen akutt syke gamle. Anette Hylen Ranhoff Geriatri for indremedisinere
Den akutt syke gamle Anette Hylen Ranhoff 03.02.14 Geriatri for indremedisinere En kasuistikk 87 år gammel mann, selvhjupen, kognitivt (mentalt) velfungerende inntil det aktuelle Cancer prostata, atrieflimmer,
Detaljermuligheter for forskning Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Hjerte og karregisteret
, muligheter for forskning Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Nasjonalt nettverk for forskning i helseforetakene, Nettverksmøte forskning i helseforetak 1 2. s formål Formålet med er å bidra til bedre
DetaljerDe sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22
De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22 Morten Mowe Avdelingsleder, dr. med Medisinsk klinikk, Oslo Universitetssykehus Førsteammanuensis, Universitetet i Oslo 1 Aldring 2 De
DetaljerPre-operativ kardiologisk vurdering ved ikke-kardial kirurgi
Pre-operativ kardiologisk vurdering ved ikke-kardial kirurgi .Anmodning om kardiologisk tilsyn..pre operativ kardiologisk vurdering..ønsker en kardiologisk gjennomgang før. Vakt Poliklinikk Sengepost Disposisjon
DetaljerFarmakologisk risikointervensjon hos gamle uutnyttet potensiale eller unødvendig medikalisering av alderdommen?
Farmakologisk risikointervensjon hos gamle uutnyttet potensiale eller unødvendig medikalisering av alderdommen? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling Oslo universitetssykehus Lysbildene
DetaljerTillegg til Å rsrapport 2014
Tillegg til Å rsrapport 2014 Innholdsfortegnelse Figur 1: Median alder og aldersfordeling for pasienter med akutt hjerteinfarkt... 2 Figur 2: Kjønnsfordeling for pasienter med akutt hjerteinfarkt... 3
DetaljerUfrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre?
Fagdag i klinisk ernæring, UNN Harstad 05.03.15 Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre? Hanne
DetaljerNasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR
Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Marta Ebbing Prosjektleder, Hjerte og karregisteret Gardermoen, 30. november 2012 Hjerte og karregisteret HKR etableringen Politisk arbeid Lov 03/10 Forskrift
DetaljerKjønnsforskjeller etter hjertekirurgi. Kari Hanne Gjeilo, PhD, Forsker /1. amanuensis Klinikk for thoraxkirurgi, St. Olavs Hospital og HIST
Kjønnsforskjeller etter hjertekirurgi Kari Hanne Gjeilo, PhD, Forsker /1. amanuensis Klinikk for thoraxkirurgi, St. Olavs Hospital og HIST Kjønnsforskjeller i befolkningen 2009: kvinner 83 år, menn 78,5
DetaljerPrehabilitering hva skjer på feltet i Norge og hva viser forskningen?
Prehabilitering hva skjer på feltet i Norge og hva viser forskningen? Siri Rostoft Førsteamanuensis/overlege Geriatrisk avdeling, OUS Frailty and Cancer Research Group srostoft@gmail.com Disposisjon Hva
DetaljerEldre og skrøpelige pasienter pre-hospitalt og i akuttmottak
NHS konferanse 25.11.14 Eldre og skrøpelige pasienter pre-hospitalt og i akuttmottak Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Akutt geriatri Aldersforandringer;
DetaljerRRCT. Registry-based Randomized Clinical Trials. Svein Rotevatn Faglig leder Norsk Register for Invasiv Kardiologi
RRCT Registry-based Randomized Clinical Trials Svein Rotevatn Faglig leder Norsk Register for Invasiv Kardiologi Diclosures / interessekonflikter: Behandler pasienter med trange/tette kransårer for å åpne
DetaljerHjertesvikt Hva kan hjertekirurgene bidra med? Alexander Wahba Overlege Klinikk for thoraxkirurgi Professor NTNU
Hjertesvikt Hva kan hjertekirurgene bidra med? Alexander Wahba Overlege Klinikk for thoraxkirurgi Professor NTNU Årsaker til hjertesvikt tilgjengelig for kirurgi Koronar hjertesykdom Aortaklaffesykdom
DetaljerAkutt koronarsyndrom NSTEMI og STEMI Logistikk og patofysiologi
Akutt koronarsyndrom NSTEMI og STEMI Logistikk og patofysiologi Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 16/10-18 Rune Wiseth Klinikk for hjertemedisin St. Olavs Hospital 1 Ustabil koronarsykdom -
DetaljerDen gamle hjertepasienten
Den gamle hjertepasienten Primærmedisinsk uke Oslo, 28. oktober 2016 Bjørn Erik Neerland Lege/PhD-kandidat, Geriatrisk avdeling, UiO @beneerland Disposisjon Hvem er «den gamle hjertepasienten»? Noen utfordringer
DetaljerACS: Platehemmende behandling Implementering av nye retningslinjer
ACS: Platehemmende behandling Implementering av nye retningslinjer Jan Eritsland og Bjørn Bendz OUS NSTE-ACS: Eur Heart J 2011;32:2999-3054 Akutt koronarsyndrom STEMI: Umiddelbar revaskularisering NSTE-ACS:
DetaljerKoronarsykdommens epidemiologi
Koronarsykdommens epidemiologi Kaare Harald Bønaa Hjertemedisinsk avdeling, St.Olavs Hospital NTNU / UiT Norsk hjerteinfarktregister. Årsrapport 2016 www.hjerteinfarktregisteret.no Norsk hjerteinfarktregister
DetaljerPrehabilitering av eldre som skal gjennomgå kreftbehandling
Prehabilitering av eldre som skal gjennomgå kreftbehandling Siri Rostoft Førsteamanuensis/overlege Geriatrisk avdeling, OUS Frailty and Cancer Research Group srostoft@gmail.com Disposisjon Hva er prehabilitering?
DetaljerGodt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre
Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv
DetaljerMarevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital
Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital v/ Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital/ ISB, NTNU Trondheim Advocatus Diaboli Viktig embede hos paven Etablert
DetaljerHjerneinfarkt: årsak og prognose. Halvor Næss SESAM
Hjerneinfarkt: årsak og prognose Halvor Næss SESAM 3000 pasienter fra 2006 Insidens hjerneinfarkt Bergen 105/100.000 pr år Innherred 232/100.000 pr år Frankrike 109/100.000 pr år Norge 15.000 pasienter
DetaljerDiabetes type II og hjerte- og karkomplikasjoner. Diabetes forum 23 og 24 april 2015
Diabetes type II og hjerte- og karkomplikasjoner Diabetes forum 23 og 24 april 2015 Diabetes og hjertesykdom Forekomst Mekanismer Diagnose Behandling Dødsårsaker hos type 2 DM (n=1694 dødsfall) 60 50 %
DetaljerMarevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital
Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital v/ Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital/ ISB, NTNU Trondheim Advocatus Diaboli Viktig embede hos paven Etablert
DetaljerTorben Wisborg NACA-skåre, luftambulansedagene 4.2.2014
NACA-scores evne til å forutsi dødelighet og behov for avansert sykehusbehandling Alvorlighetsgradering Beskriver alvorlighet med en amerikansk alvorlighetsgradering NACA Lasse Raatiniemi, Kim Mikkelsen,
DetaljerNår gamle blir syke. 17. oktober, 2003. Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med Aker universitetssykehus
Når gamle blir syke. 17. oktober, 2003 Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med Aker universitetssykehus Tidens gang De ensomme gamle Tiedeman, Nasjonalgalleriet Aging is a barbaric phenomenon that shouldn't
DetaljerKonsekvenser av samhandlingsreform og andre helsereformer for eldres helsetilbud. Tanker etter stortingsvalget
Konsekvenser av samhandlingsreform og andre helsereformer for eldres helsetilbud. Tanker etter stortingsvalget TBW2017 Torgeir Bruun Wyller Professor Geriatrisk avdeling Oslo universitetssykehus 700 000
DetaljerOpptrening av gamle. Fylkeslegen i Hordalands nettverkssamling for leger i sykehjem 22.02.12
Opptrening av gamle Fylkeslegen i Hordalands nettverkssamling for leger i sykehjem 22.02.12 Anette Hylen Ranhoff Inst for Indremedisin, UiB Anette.ranhoff@med.uib.no Viktige anliggende: 1) Pasientene må
DetaljerOrtogeriatri. Ingvild Saltvedt, Avdelingssjef, Avd for geriatri, St Olavs hospital Professor, Instiutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU
Ortogeriatri Ingvild Saltvedt, Avdelingssjef, Avd for geriatri, St Olavs hospital Professor, Instiutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU Kunnskap for en bedre verden 50 000 lavenergibrudd pr
DetaljerUNIVERSITETET I BERGEN. «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune
UNIVERSITETET I BERGEN «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune Where do people wish to die Norway? 11% 74% 15% UNIVERSITY OF BERGEN
DetaljerKoronar hjertesykdom
Koronar hjertesykdom Sandnessjøen 25 april 2019 Bård Søilen Rådgiver/intensivsykepleier 1 Disposisjon Angina pectoris NSTEMI STEMI Symptomer og funn Behandling og tiltak 2 Koronar hjertesykdom Svært vanlig
DetaljerHjemmetrimHjertesvikt. Vibeke Løckra Spesialist i hjerte og lungefysioterapi
HjemmetrimHjertesvikt Vibeke Løckra Spesialist i hjerte og lungefysioterapi BAKGRUNN Internasjonale retningslinjer anbefaler fysisk aktivitet og trening for pasienter med hjertesvikt. Trening bidrar til
DetaljerKognitiv svikt etter hjerneslag
Kognitiv svikt etter hjerneslag Ingvild Saltvedt Overlege, førsteamanuensis Avdeling for geriatri, St.Olavs hospital Institutt for Nevromedisin, NTNU 1 Bakgrunn 15 000 i Norge får hjerneslag hvert år 55
DetaljerInflammasjon og frailty. Siri Rostoft Kristjansson, MD, PhD Diakonhjemmet sykehus
Inflammasjon og frailty Siri Rostoft Kristjansson, MD, PhD Diakonhjemmet sykehus DISPOSISJON Hva er frailty (skrøpelighet)? Er pasienten frail? Sammenheng mellom frailty og inflammasjon ulike teorier Intervensjon
DetaljerPost ECTRIMS - Høydepunkter og status for stamcellestudien RAM-MS. Lars Bø
Post ECTRIMS - Høydepunkter og status for stamcellestudien RAM-MS Lars Bø Sustained disease remission in multiple sclerosis after autologous haematopoietic stem cell transplantation. The Italian experience
DetaljerHVEM SKAL DISKUTERES PÅ HJERTEMØTET?
EKSTRA BIDRAG FRA NCS HØSTMØTE 2017: HVEM SKAL DISKUTERES PÅ HJERTEMØTET? BØR ALLE MED TREKARSYKDOM OG PROKSIMAL LAD- ELLER HOVEDSTAMMESTENOSE TAS AV BORDET FOR DISKUSJON? Rune Haaverstad og Robert M.
DetaljerBred geriatrisk utredning og behandling
Bred geriatrisk utredning og behandling Hvordan gjør vi det? Ingvild Saltvedt Overlege, dr.med, Avd. for geriatri, St. Olavs hospital 1 Comprehensive geriatric assessment (CGA) LZ Rubenstein in Geriatric
DetaljerDen gamle hjertepasienten
Den gamle hjertepasienten Primærmedisinsk uke Oslo, 24. oktober 2018 Bjørn Erik Neerland Overlege, PhD, postdok Geriatrisk avdeling, Oslo Universitetssykehus @beneerland Disposisjon Hvem er «den gamle
DetaljerDELIRIUM-DAGEN en punktprevalensundersøkelse på Diakonhjemmet Sykehus
DELIRIUM-DAGEN 28.09.16- en punktprevalensundersøkelse på Diakonhjemmet Sykehus Vegard Vevatne, Camilla Hem, Srdan Alaburic, Anne Kristine Gulsvik, Mette Martinsen, Cecilie Hartberg, Anette Hylen Ranhoff.
DetaljerAortastenose. Eva Gerdts Professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen
Aortastenose Eva Gerdts Professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen Medisinsk leder Noninvasiv billeddiagnostikk Haukeland Universitetssykehus Aortastenose - læringsmål Hva er AS og hva
DetaljerBetraktninger rundt å skape morgendagens helsetilbud i et nytt sykehus. eller. «Hvordan håndtere eldrebølgen i morgendagens dagkirurgi?
Betraktninger rundt å skape morgendagens helsetilbud i et nytt sykehus eller «Hvordan håndtere eldrebølgen i morgendagens dagkirurgi?» NORDAF 13.01.2018 Pål Jeroen Husby Kort om meg.. Pål Jeroen Husby
DetaljerOversikt. Høy intensitets intervall trening. Egne forskningsdata Fysiologiske mekanismer for trening Compliance/motivasjon Sikkerhet Oppsummering
Høy intensitetstrening og koronar hjertesykdom Seminar NFFs Faggruppe for Hjerte- og lungefysioterapi Stavanger Universitetssykehus 24.-25.03.11 Peter Scott Munk Overlege, PhD Medisinsk klinikk, kardiologisk
DetaljerAnette Hylen Ranhoff, overlege dr med, leder Kavli senter 15. Oktober 2008 Rehabilitering - Bergen
Anette Hylen Ranhoff, overlege dr med, leder Kavli senter 15. Oktober 2008 Rehabilitering - Bergen Kavli senter er et samarbeidsprosjekt mellom Kavlifondet, Haraldsplass Diakonale Sykehus, Universitetet
DetaljerEvidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle?
Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle? Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling Lysbildene er tilgjengelige på http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm
DetaljerPolyfarmasi og eldre. Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger
Polyfarmasi og eldre Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar 2018 Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger Hva er polyfarmasi? Begrepet polyfarmasi: Samtidig bruk av mange
DetaljerEr det livsfarlig å være benskjør? Annette V. Hauger Ph.d.-kandidat i helsevitenskap ved OsloMet Aldring, helse og velferd / Folkehelseinstituttet
Er det livsfarlig å være benskjør? Annette V. Hauger Ph.d.-kandidat i helsevitenskap ved OsloMet Aldring, helse og velferd / Folkehelseinstituttet Benskjørhet - osteoporose Lav beintetthet beinvevet er
DetaljerNordisk samarbeid om helseregisterforskning muligheter og utfordringer. Kåre I. Birkeland Professor, overlege
Nordisk samarbeid om helseregisterforskning muligheter og utfordringer Kåre I. Birkeland Professor, overlege Nordisk samarbeid om helseregisterforskning muligheter og utfordringer Gode registre hva kan
Detaljer30 dagers overlevelse etter innleggelse på sykehus
30 dagers overlevelse etter innleggelse på sykehus Generelt Resultatene som presenteres her viser overlevelse 30 dager etter innleggelse for hjerteinfarkt, hjerneslag og lårhalsbrudd. I tillegg presenteres
DetaljerCAROTIS I LOKAL. Seksjonsleder Trygve Braathen Tjugen Anestesiolgisk avdeling Sykehuset i Vestfold
CAROTIS I LOKAL Seksjonsleder Trygve Braathen Tjugen Anestesiolgisk avdeling Sykehuset i Vestfold DISPOSISJON Historikk Bakgrunn Metode Resultater Litteraturoversikt HISTORIKK Mai 2009 ønske fra karkirurgisk
DetaljerEffekter av stamcellebehandling på venstre ventrikkels funksjon.
Effekter av stamcellebehandling på venstre ventrikkels funksjon. Jan Otto Beitnes, Kardiologisk avdeling, OUS, Rikshospitalet. Ingen økonomiske interessekonflikter Lunde K, Solheim S, Aakhus S et al. Autologous
DetaljerDødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015
Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015 Hva vet vi? Mulige årsaker Får pasienter med psykiske lidelser mindre behandling enn
DetaljerAseptiske årsaker til revisjoner av kneproteser. Ove Furnes www.haukeland.no/nrl
Aseptiske årsaker til revisjoner av kneproteser Ove Furnes www.haukeland.no/nrl Reasons for revision in knee replacement in Norway 30,0% 25,0% 20,0% 15,0% 10,0% pain deep infection loose distal instability
DetaljerBjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012
Bjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012 Minst 3(-5) konsekutive slag, brede kompleks (med fokus inferiort for AV knuten) RR intervall < 600ms dvs > 100 pr min Varighet < 30 sekunder Ingen universell
DetaljerVurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt
Vurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt -resultater fra NORDISTEMI Nisha, Sigrun Halvorsen, Pavel Hoffmann, Carl Müller, Ellen Bøhmer, Sverre E. Kjeldsen, Reidar Bjørnerheim Oslo Universitetssykehus,
DetaljerDiagnostikk av koronarsykdom med hjerte - MR. i Sykehuset Østfold
Diagnostikk av koronarsykdom med hjerte - MR i Sykehuset Østfold Bjørn Arild Halvorsen, februar 2015 Hjerte MR - koronarsykdom Iskemi diagnostikk med hjerte - MR Metodikk: funksjon iskemi - infarkt Treffsikkerhet
Detaljerkols et sykdomsbyrdeperspektiv
DM Arena 20 november 2014: kols Diakonhjemmet sykehus, Oslo kols et sykdomsbyrdeperspektiv Professor Stein Emil Vollset, MD, DrPH Nasjonalt sykdomsbyrdeprosjekt, Folkehelseinstituttet, Bergen/Oslo, Universitetet
DetaljerFaglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer
Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer Anders Grimsmo norskhelsenett NTNU Multimorbiditet i allmennpraksis Fra 65 års alder har 2/3 to eller flere kroniske sykdommer De fleste
DetaljerCT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Stabil koronarsykdom 27.09.15. Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN
CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN CT koronar angiografi- hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Kan lage
DetaljerHemodialyse. Nasjonale faglige retningslinjer
Hemodialyse Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 2 databaser Treff i 1 database Treff i 1 databaser Treff i 6 databaser Treff i 2 databaser Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Kunnskapsbaserte
DetaljerHjerte og karregisteret www.fhi.no/registre. Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no
www.fhi.no/registre Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Kvalitetsregisterkonferansen Disposisjon Om hjerte og karsykdom Om basisregisteret kvalitetsregistrene fellesregistermodellen Noen data før vi
DetaljerEr kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum 2012. Siri Carlsen
Er kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum 2012 Siri Carlsen Rolf, f. -57 Gift, 2 voksne barn. Stillesittende arbeid. Type 2 DM fra 2010 BMI 30 Ingen
DetaljerAtrieflimmer Philipp Oursin mars 2015
Atrieflimmer Philipp Oursin mars 2015 AF - aldersavhengig insidens AF-Morbiditet/mortalitet? Mortalitet: Slag : Ve. ventrikkel funksjon: Doblet Risiko økt x 5 Mer invalidiserende Uavhengig av permanent/paroxysmal
DetaljerAortastenose og TAVI. Marit Aarønæs MD, PhD Allmennlegekurs
Aortastenose og TAVI Marit Aarønæs MD, PhD Allmennlegekurs 14.03.17 Konvensjonell kirurgi Ca. 1500 opereres årlig for klaffsykdom i Norge Men mange har høy risiko ved konvensjonell kirurgi Aortastenose
DetaljerOm delirium og assosiasjoner med kognitiv svikt, og 4AT som kartleggingsverktøy
Om delirium og assosiasjoner med kognitiv svikt, og 4AT som kartleggingsverktøy Psykiater, PhD Sverre Bergh Forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter, SI Forsker Aldring og helse Gjesteforsker
DetaljerTips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt. Wenche Koldingsnes
Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt Wenche Koldingsnes Skåring av sykdomsaktivitet og skade I oppfølging av pasienter med vaskulitt er vurdering og konklusjon vedr. sykdomsaktivitet
DetaljerUtprøving av medisinsk teknisk utstyr: NORSTENT-studien: Hvordan var det mulig å få til? Kritiske hendelser? Hvordan ble GCP håndtert?
Utprøving av medisinsk teknisk utstyr: NORSTENT-studien: Hvordan var det mulig å få til? Kritiske hendelser? Hvordan ble GCP håndtert? Kaare Harald Bønaa St.Olavs Hospital / NTNU / UiT Utprøving av medisinsk
DetaljerORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS
ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon Medisinsk klinikk Haraldsplass 6/6-13 Kir G, Haraldsplass Diakonale Sykehus Mangler evnen til å klare minst en ADL 80% 1
DetaljerLårhalsbrudd insidens, årsak, behandling og resultater
Lårhalsbrudd insidens, årsak, behandling og resultater Ove Talsnes Overlege ortopedi, SIHF Elverum PhD kandidat OUS, Rikshospitalet Universitetslektor UiO, inst for Helse og Samfunn Den eldre pasienten
DetaljerGode pasientforløp for eldre og kronisk syke. Har legen en rolle? 31. august Morten Mowe
Gode pasientforløp for eldre og kronisk syke. Har legen en rolle? 31. august 2017 Morten Mowe Hva er et godt pasientforløp, for gamle, kronisk syke pasienter? Har sykehuslegen noen rolle? Geriatri er krevende
DetaljerFredag 5. 6. 2015 Kl. 10.00 10.45 Kjell Andersen kardiolog - overlege Sykehuset Innlandet Hamar
Antikoagulasjons- og platehemmende behandling hos eldre pasienter Fredag 5. 6. 2015 Kl. 10.00 10.45 Kjell Andersen kardiolog - overlege Sykehuset Innlandet Hamar Problemet? Blodfortynnende medisin er farlig
Detaljer