Invasiv intervensjon ved hjertesykdom hos eldre Hva gjøres og hvem kan ha nytte av det?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Invasiv intervensjon ved hjertesykdom hos eldre Hva gjøres og hvem kan ha nytte av det?"

Transkript

1 Invasiv intervensjon ved hjertesykdom hos eldre Hva gjøres og hvem kan ha nytte av det? Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri, Klinisk Institutt 2 Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo

2 Disposisjon Den gamle hjertepasienten stor variasjon i skrøpelighet og komorbiditet Hva gjør en geriater? Tilstander der invasiv intervensjon er aktuell; Aortastenose Akutt koronarsykdom Aortastenose CARDELIR og TAVINOR studiene Akutt koronarsyndrom AFTER EIGHTY studien Sammendrag

3 Den gamle hjertepasienten Kari Hansen 83 år Hypertensjon, atrieflimmer Sigrid Olsen 83 år Hypertensjon, atrieflimmer

4 Gamle pasienter Høy alder (75+) - aldersforandringer Komorbiditet Skrøpelighet (frailty) som gir økt risiko for sykdom, skade, komplikasjoner og forsinket bedring 4

5 Nedgang i fysiologisk kapasitet: Heterogenitet Muravchik, Anesthesia 5th ed, 2000

6 Reduserte organreserver - sårbarhet Normal Opphørt Flaatten HUS

7 System Aldersrelaterte forandringer Klinisk effekt Kardiovaskulært (inkludert autonome nervesystem) Lunge/respirasjon Hjertet og blodkar stivere VV hypertrofi Redusert respons på katekolaminer Redusert baroreseptorrespons Redusert antall pacemakerceller Fysiologisk aldring Tap av elastisitet Muskelatrofi Brystveggen stivere Svekket gassutveksling Redusert respons på hypoksi/hyperkapni Hosterefleks svekket Dysfagi, redusert øsofagusmotilitet Større fluktuasjoner i preload ved volumendring Risiko for væskeoverload, avh av å øke endediast volum Svekket takykardirespons Økt risiko for hypotensjon Økt risiko for arytmi Økt pustearbeid, økt dødvolum Tap av kapasitet Redusert gassutveksling, risiko for hypoksemi og hyperkapni Økt risiko for stagansjon av sekret og aspirasjonspneumoni Redusert reservekapasitet risiko for organsvikt ved belastning! Redusert homeostase risiko for Immunsystemet Thymus tilbakedannes Økt risiko for sepsis Færre B-celler og naive T-celler Økt risiko for akutte virale infeksjoner komplikasjoner! Økt lavgradig inflammasjon Dårligere respons på vaksinering Økt morbiditet og mortalitet Nervesystemet Reduksjon i nevronstørrelse og forbindelser Kognitiv svikt/sårbarhet Økt risiko for delirium Nyrer Redusert blodstrøm og GFR Redusert tubulær funksjon Redusert eliminasjon av medikamenter Risiko for akutt nyresvikt Salt/vann homeostase vanskeligere å regulere Endokrine system Redusert glukosetoleranse Hyperglykemi økt risiko for infeksjon Bevegelsesapparatet Redusert muskelmasse Risiko for frakturer og dislosering under anestesi Osteoporose Termoregulering Redusert muskelmasse Hypotermi risiko for infeksjon, koagulopati, arytmi, MI Lever Redusert blodstrøm Redusert metabolisme av noen legemidler

8 «Unormalt å være helt frisk over 65 år» Antall kroniske sykdommer per alder Barnett K et al. Lancet 2012; 380:37-43

9 Hva gjør en geriater? Metode: Geriatrisk vurdering og behandling (Comprehensive Geriatric Care) - Funksjonsnivå - Multimorbiditet - Polyfarmasi - Kognitiv funksjon - Ernæringsstatus - Depresjon - Sosialt nettverk Forventet gjenstående levetid Forventet gjenstående aktiv levetid Toleranse for behandling Grunnlag for planlegging Optimalisering av behandlingsforløp Skaar E, Eur Heart J Qual Care Clin Outcomes 2018, Schoenenberger AW, Eur Heart J. 2013

10 Vurdering av skrøpelighet Screening Fysisk form Kognitiv funksjon Ernæringsstatus Depresjon? HVIS SKRØPELIG GERIATRISK VURDERING

11 Skrøpelige pasienter tåler mindre

12 En måte å tenke på: Premorbid status Robust Intermediær Lett Funksj.hem. Alvorlig Funksj.hem. Avhengig Komorbiditet Leveutsikter sykdom/skade/risikofaktor Alvorlig AS OUTCOME

13 Å forbygge og forutse vippepunktet! 13

14 Dødeligheten faller for hjerte-og karsykdommer Døden utsettes Flere lever til de blir veldig gamle med sin hjertekar sykdom

15 Hjertesykdom er aldersrelatert

16 Aorta stenose en aldersrelatert sykdom

17 Forløp av aortastenose: J. Ross and E. Braunwald, Aortic Stenosis, Circulation, Vol. 38, 1968, pp doi: /01.CIR.38.1S5.V-61

18 TAVI kateterbasert utskifting av aortaklaff

19 Gjennomsnittalder TAVI Swedehearth Annual report, 2014, Issued in 2015, Percutaneous Valve Registry

20 Hvem er aktuelle for TAVI? TAVI skal bare utføres etter vurdering av et hjerteteam gjør den endelige vurdering om det skal gjøres TAVI ESC 2012 Skal bestemme en av tre muligheter: SAVR (åpen hjertekirurgi) TAVI OMT (Optimal medisinsk behandling). Teles RC (Portugal), EUGMS 2016: 25% SAVR, 50% TAVI, 25% OMT

21 Hvem er egnet for TAVI? ESC Guidelines 2012 Basert på gjeldende data, anbefales TAVI hos pasienter med alvorlig AS som etter vurdering av hjerteteamet er lite egnet for konvensjonell kirurgi på grunn av alvorlig komorbiditet. Viktige punkter: 1.Anatomiske, strukturelle forhold 2.Komorbiditet 3.Funksjon, skrøpelighet, alder 4.Pasientens preferanser SAMVALG

22 Kontraindikasjoner for TAVI ESC Guidelines 2012 Forventet gjenstående levetid <1 år Bedring av livskvalitet er lite sannsynlig pga komorbiditet

23 Hva som kan gå galt? Operasjonstekniske faktorer Arrytmier Infeksjoner Tromboembolisme hjerneslag Akutt nyresvikt Delirium Fall, skader Stort funksjonstap

24 The CARDELIR Study Eide LSP Design: Prospective cohort study Inclusion criteria: 80 years, elective surgical aortic valve replacement (SAVR) or transcatheter aortic valve implantation (TAVI) Primary end-point: Post-operative delirium Secondary end-points: Frailty, sleep, ADL/IADL, self-reported health, readmissions, mortality

25 SAVR TAVI Insidens av delirium etter SAVR/TAVI Høyere insidens av delirium etter behandling med SAVR (66%) enn TAVI (44%) (P = 0.01) Ingen forskjell i antall dager med delirium for pasienter behandlet med SAVR eller TAVI (P = 0.20) (Eide LSP et al. CARDELIR Investigators. Am J Card 2015; 115: )

26 Hvorfor er vi redd for delirium? Økt risiko for komplikasjoner, demensutvikling, behov for sykehjem og død. Inouye

27 Kaplan-Meier survival curves for first-time readmission or death, stratified by postoperative delirium and treatment procedure with surgical aortic valve replacement (SAVR) or transcatheter aortic valve implantation (TAVI). Leslie S P Eide et al. BMJ Open 2016;6:e by British Medical Journal Publishing Group

28 Kognitiv funksjon etter SAVR og TAVI SAVR TAVI Ingen forskjell i kognitiv funksjon mellom baseline og 6 måneder etter dvs ingen demensutvikling! Baseline 6-month follow-up Baseline 6-month follow-up Eide LSP et al. CARDELIR Investigators. JAGS 2016

29 I CARDELIR gikk det bedre enn forventet Hvorfor? Ingen pasienter hadde demens, selv om TAVI-pasientene i gjennomsnitt hadde litt lavere kognitv funksjon (mild kognitiv svikt) enn SAVR-pasientene Kognitiv funksjon etter TAVI: BEDRE kognitiv funksjon hos 37.5% (av de med kognitiv svikt før TAVI) DÅRLIGERE kognitiv funksjon hos 12.7% Schoenenberger A Circ Cardiovasc Interv. 2016

30 Hvordan gikk det med skrøpeligheten? «Frailty» øker risiko for komplikasjoner og død (OR 4,9) Sepehri A (review) 2014 SOF frailty index (n=119/143) Frantzen A et al. CARDELIR Investigators. EuroHeartCare Congress June 2015)

31 Bedring av livskvalitet? Hva er viktig for eldre mennesker? Hva som betyr noe for henne? Hva ønsker hun å oppnå med nye aortaklaffer? Ønsker hun å bli over 90 år? Erfaring fra forskning på livskvalitet hos eldre: Funksjon å kunne greie seg best mulig i det daglige Fravær av plagsomme symptomer Samvær med mennesker som betyr noe

32 TAVI når er risikoen for høy eller nytten for lav? Ved komorbiditet som gir andre og kanskje mer alvorlige symptomer enn AS eller begrenser livslengde Ved demens som er mer enn helt mild Ved betydelig redusert fysisk funksjon pasienten kan knapt gå, har stor falltendens Ved stor skrøpelighet; lite energireserver, lav fysisk aktivitet, mange risikofaktorer for funksjonssvikt Hva kan (ønsker) pasienten å oppnå med nye aortaklaffer (TAVI)?

33 Akutt koronarsyndrom Arteriosklerose med forsnevringer i hjertets koronarkar (kransarterier) Blodpropp kan tette igjen Dette kan gi: Ustabil Angina pectoris Hjerteinfarkt

34 Symptomer på akutt koronarsyndrom hos eldre Brystsmerter (kan mangle) Tungpust Magesmerter Generell uvelhet influensasympt. Synkope Delirium

35 Hjerteinfarkt og ustabil angina pectoris = akutt koronarsyndrom (ACS) STEMI ST-elevasjons infarkt Alvorlig Hele veggen er affisert NSTEMI Ikke-ST-elevasjons infarkt Ikke hele veggtykkelsen Potensielt også alvorlig Ustabil angina pectoris

36 Koronar angiografi med PCI

37

38 Invasive versus Conservative Strategy in Patients Over 80 Years with Non ST-Elevation Myocardial Infarction or Unstable Angina Pectoris: An Open-label Randomized Controlled Trial After Eighty Study ClinicalTrials.gov Identifier: NCT Nicolai Kloumann Tegn, Michael Abdelnoor, Lars Aaberge, Knut Endresen, Pål Smith, Svend Aakhus, Erik Gjertsen, Ola Dahl-Hofseth, Anette Hylen Ranhoff, Lars Gullestad, Bjørn Bendz for the After Eighty Study Investigators Presenter disclosure information: Funded by the Norwegian Health Association & Inger and John Fredriksen Heart Foundation Lancet 2016

39 Formål med studien Å undersøke om pasienter 80+ år har nytte av en tidlig invasiv behandlingsstrategi, sammenliknet med konservativ behandling (bare legemidler) når de er blitt stabilisert etter NSTEMI eller UAP Primært endepunkt var sammensatt av hjerteinfarkt, behov for rask revaskularisering, hjerneslag og død Helserelatert livskvalitet ble undersøkt ved inklusjon og etter 1 år

40 Inklusjon og eksklusjonskriterier Inklusjon Pasienter 80 years. NSTEMI el UAP, med/uten ST-segment senkning i EKG og normal/forhøyet troponin T el I. Ingen brystsmerter eller andre iskemiske symptomer eller tegn etter medisinsk behandling og mobilisering Eksklusjon Klinisk ustabil Pågående eller nylige blødningsproblemer Kort forventet levetid (mindre enn et år) på grunn av alvorlig komorbiditet. Betydningsfull mental lidelse.

41 Inklusjon flytskjema 4187 patients with NSTEMI or UAP Not included; n=3730 Short life expectancy; n=825 Ongoing or recent bleeding; n=183 Unable to comply with protocol; n=409 Clinical unstable incl. ongoing ischemia; n=560 Refused to participate; n=402 Logistic reasons; n=1011 Other reasons; n= randomized 229 assigned the invasive group 228 assigned the conservative group 5 dropouts 1 dropout 229 included in the intention-to-treat analysis 228 included in the intention-to-treat analysis

42 Strategi flytskjema Randomization Invasive group Conservative group Transported to the PCI centre the day after inclusion No PCI: Returned to the community hospital after ~ 4-6 hours PCI: Returned to community hospital after ~ 6-18 hours Optimal medical treatment in the community hospitals before discharge Optimal medical treatment in the community hospitals before discharge Ingen forskjell mellom gruppene ved baseline

43 Invasive data Coronary angiographic data Invasive Strategy (N=229) 3-vessel disease or Left Main no. (%) 105 (48) 2-vessel disease no. (%) 40 (18) 1-vessel disease no. (%) 35 (16) Calcification, No sign. stenosis no. (%) 38 (17) Normal 2 (1) PCI no. (%) 107 (49) CABG no. (%) 6 (3) Conservative Strategy (N=228) Radial / Femoral access no. (%) 198 (90)/22(10) Angiography not done no. (%) 9 (4) 228 (100)

44 40,6% 61,4% Rate Ratio, 0.48 (95% CI, ); p< Median follow-up of 1.53 years

45 Resultater Endpoint Primary Endpoint Invasive (N=229) Conservative (N=228) Rate Ratio P value* Composite Endpoint 93 (41%) 140 (61%) 0.48 ( ) Components of the Primary EP Myocardial infarction 39 (17%) 69 (30%) 0.50 ( ) Need of urgent revasc. 5 (2%) 24 (11%) 0.19 ( ) Stroke 8 (3%) 13 (6%) 0.61 ( ) 0.26 Death of any cause 57 (25%) 62 (27%) 0.87 ( ) 0.53 Composite of death + MI 81 (35%) 109 (48%) 0.54 ( ) * P-values are two-tailed Median follow-up of 1.53 years

46 HR Hazard ratio (HR): effekt i forhold til alder Lowess smoother of HR versus age controlling for logcreatinine HR= = CI Age in years at randomisation bandwidth =.8

47 Hva vet vi om helserelatert livskvalitet hos eldre koronar pasienter? Systematisk oversikt: QOL etter PCI i år fra 11 forskjellige studies (Heart 2013;99:779-84) Pasienter 80+ år hadde lik bedring i QOL som yngre pasienter, og mulig mer når det gjaldt bedring av fysisk form og angina symptomer Resultatene var basert på ikke-randomiserte studier og registere, og de fleste studiene var små med risiko for seleksjons-bias. Ingen RCT var gjort med QOL som endepunkt.

48 S F -3 6 s c o re S F -3 6 s c o re After Eighty Study: Quality of life (QOL) Fysisk skår Mental skår In v b a s e lin e In v fo llo w -u p C o n s b a s e lin e C o n s fo llo w -u p Ingen forskjell i livskvalitet før og etter Ingen forskjell mellom invasiv og P F R P B P S F -3 6 d o m a in konservativ strategi G H V T S F R E S F -3 6 d o m a in SF-36 measures eight domains of health; Physical functioning (PF), role limitations due to physical problems (RP), bodily pain (BP), general health perception (GH), vitality (VT), social functioning (SF), role limitations due to emotional problems (RE), and mental health (MH) M H

49 Konklusjoner Tidlig invasiv behandling gir bedre resultat enn konservativ behandling hos pasienter år ved stabilisert NSTEMI og UAP Det var ingen forskjell i komplikasjoner (feks blødninger) mellom de som fikk en invasiv og de som fikk en konservativ behandlingsstrategi Fra baseline til 1 år etter var det ingen signifikant endring i helserelatert livskvalitet ikke i noen av områdene i SF36 Det var ingen forskjell i helserelatert livskvalitet mellom pasienter som fikk invasiv og konservativ behandlingsstrategi MEN bare 10% av pasienter 80+ med ACS ble inkl.

50 After Eighty Study investigators Steering committee Nicolai K. Tegn, Michael Abdelnoor, Lars Aaberge, Knut Endresen, Pål Smith, Svend Aakhus, Erik Gjertsen, Lars Gullestad, Bjørn Bendz (Chairman). Data and safety monitoring board Theis Tønnessen and Rune Wiseth. Acknowledgements Aker Hospital, Akershus University Hospital, Bærum Hospital, Diakonhjemmet Hospital, Drammen Hospital, Elverum Hospital, Fredrikstad Hospital, Gjøvik Hospital, Hamar Hospital, Kongsberg Hospital, Lillehammer Hospital, Moss Hospital, Notodden Hospital, Ringerike Hospital, Skien Hospital and Vestfold Hospital.

51 Takk til: Marit Aarønæs Diakonhjemmet sykehus Elisabeth Skaar Leslie SP Eide Haukeland sykehus

52 Vi må velge de rette pasientene for invasiv intervensjon ved hjertesykdom hos eldre!

NSTEMI-behandling. Mere aktiv også for de eldste? Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri, Klinisk Institutt 2 Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo

NSTEMI-behandling. Mere aktiv også for de eldste? Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri, Klinisk Institutt 2 Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo NSTEMI-behandling. Mere aktiv også for de eldste? Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri, Klinisk Institutt 2 Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo Hva er beste behandling for din gamle pasient som blir

Detaljer

Geriatri og kirurgi. Anette Hylen Ranhoff. Professor og overlege i geriatri

Geriatri og kirurgi. Anette Hylen Ranhoff. Professor og overlege i geriatri Geriatri og kirurgi Anette Hylen Ranhoff Professor og overlege i geriatri Medisinsk avdeling, Diakonhjemmet sykehus Kavli Forskningssenter for geriatri og demens, Klinisk Institutt 2, Universitetet i Bergen

Detaljer

Er det farlig åbli operert for kreftsykdom når man er gammel? Siri Rostoft Kristjansson Diakonhjemmet sykehus

Er det farlig åbli operert for kreftsykdom når man er gammel? Siri Rostoft Kristjansson Diakonhjemmet sykehus Er det farlig åbli operert for kreftsykdom når man er gammel? Siri Rostoft Kristjansson Diakonhjemmet sykehus Operasjon av eldre kreftpasienter varierer med krefttype Definisjon av farlig Planlagt kirurgi

Detaljer

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Bjørg Ulvik Høgskolen i Bergen Sentrale begrep Livskvalitet: Subjektivt velvære eller tilfredshet med livet som helhet (Wilson and Cleary, 1995) Helse-relatert

Detaljer

Stabil angina pectoris

Stabil angina pectoris Stabil angina pectoris Medikamentell behandling. Indikasjoner for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 10/10-16 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Angina pectoris - Trangt

Detaljer

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012 Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012 1 Befolkningsutvikling SUS 2 Befolkningsutvikling SUS Demografi hvor stor og aktuelt er utfordringen?

Detaljer

Stabil angina pectoris

Stabil angina pectoris Stabil angina pectoris Indikasjon for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 15/10-18 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Behandling ved stabil koronarsykdom Medisinsk behandling

Detaljer

TAVI utprøvende eller etablert behandling? Status og framtid for transarteriell implantasjon av hjerteklaffer. Bjørn Bendz OUS, Rikshospitalet

TAVI utprøvende eller etablert behandling? Status og framtid for transarteriell implantasjon av hjerteklaffer. Bjørn Bendz OUS, Rikshospitalet TAVI utprøvende eller etablert behandling? Status og framtid for transarteriell implantasjon av hjerteklaffer Bjørn Bendz OUS, Rikshospitalet Aortastenose Oftest en degenerativ sykdom som fører til forsnevring

Detaljer

Stabil angina pectoris

Stabil angina pectoris Stabil angina pectoris Medikamentell behandling. Indikasjoner for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 16/10-17 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Angina pectoris - Trangt

Detaljer

gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus?

gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus? Hva er effektive tjenester for skrøpelige gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus? Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling "Akutt funksjonssvikt" Hoftebrudd Hjerneslag -70

Detaljer

Sansesvikt og demens - i et klinisk perspektiv

Sansesvikt og demens - i et klinisk perspektiv Sansesvikt og demens - i et klinisk perspektiv Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri, Klinisk Institutt 2 Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo Briskebykonferansen 26.10.18 Disposisjon Generelt om helsetilstand

Detaljer

Stabil angina pectoris

Stabil angina pectoris Stabil angina pectoris Medikamentell behandling. Indikasjoner for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 5/10-15 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Angina pectoris - Trangt

Detaljer

FRAILTY skrøpelighet Joint Action ADVANTAGE

FRAILTY skrøpelighet Joint Action ADVANTAGE FRAILTY skrøpelighet Joint Action ADVANTAGE Anette Hylen Ranhoff, anette.ranhoff@uib.no Klinisk medisin 2, Universitetet i Bergen, Diakonhjemmet sykehus, Oslo Folkehelseinstituttet The Holy Grail of Geriatric

Detaljer

Prehospital diagnostikk ved STEMI er vi gode nok? Bjørn Bendz Hjertemedisinsk avdeling OUS, Rikshospitalet

Prehospital diagnostikk ved STEMI er vi gode nok? Bjørn Bendz Hjertemedisinsk avdeling OUS, Rikshospitalet Prehospital diagnostikk ved STEMI er vi gode nok? Bjørn Bendz Hjertemedisinsk avdeling OUS, Rikshospitalet 1950-tallet: Pasientene funnet døde i sengen 1960-tallet: Overvåkning + defibrillering 1970-tallet:

Detaljer

Intensivbehandling av gamle

Intensivbehandling av gamle Intensivbehandling av gamle -hva skjer med vitale organfunksjoner når vi blir eldre? Anne K. Gulsvik (MD, PhD) Medisinsk avdeling, Diakonhjemmet sykehus AS Disposisjon Introduksjon aktualitet Hjerte (HLR

Detaljer

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune Anette Hylen Ranhoff ahranhoff@yahoo.no Overlege i geriatri dr med Førsteamanuensis Universitetet i Bergen

Detaljer

Et eldrevennlig sykehus!

Et eldrevennlig sykehus! 1 Et eldrevennlig sykehus! Fakta om geriatriske pasienter 35-40% av pasienter som innlegges akutt er 80+ år av disse har minst 1 av 4 demens, mange er multimorbide og skrøpelige. Pasienter med kroniske

Detaljer

Hva er et kvalitetsregister?

Hva er et kvalitetsregister? Nasjonale medisinske kvalitetsregistre som kilder til helsetjenesteforskning Nasjonalt nettverk for helsetjenesteforskning Ahus18. mars 2015 Trine Magnus Leder av SKDE Hva er et kvalitetsregister? En prospektiv

Detaljer

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 17/10-17 Rune Wiseth Klinikk for hjertemedisin St. Olavs Hospital 1 Dagens tema 2 Nomenklatur STEMI

Detaljer

Hva kjennetegner akutt syke eldre og hva er viktig å ta hensyn til?

Hva kjennetegner akutt syke eldre og hva er viktig å ta hensyn til? "Akuttmottak og legevakt for eldre", 19. januar 2016 Hva kjennetegner akutt syke eldre og hva er viktig å ta hensyn til? Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri Seksjonsoverlege Diakonhjemmet sykehus,

Detaljer

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling Ketil Lunde Overlege, PhD Kardiologisk avdeling OUS Rikshospitalet Bakgrunn 53 millioner europeere med DIA i 2011

Detaljer

Kvinner og hjertesykdom

Kvinner og hjertesykdom Kvinner og hjertesykdom Anne Grete Semb, overlege dr med Hjertespesialist og forsker Leder Forebyggende Hjerte-Revma Klinikk Diakonhjemmet sykehus - Oslo Dødsårsaker (%) hos kvinner i Norge 2008 35 30

Detaljer

Ambulanseforum 01.10.14. Akutt geriatri. Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo

Ambulanseforum 01.10.14. Akutt geriatri. Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo Ambulanseforum 01.10.14 Akutt geriatri Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Akutt geriatri Aldersforandringer; skrøpelighet og sårbarhet Aldersrelaterte

Detaljer

Bred geriatrisk vurdering (=CGA) -en oversikt over ulike. modeller. CGA. Nina Ommundsen Overlege, Oslo Universitetssykehus

Bred geriatrisk vurdering (=CGA) -en oversikt over ulike. modeller. CGA. Nina Ommundsen Overlege, Oslo Universitetssykehus Bred geriatrisk vurdering (=CGA) -en oversikt over ulike modeller. Nina Ommundsen Overlege, Oslo Universitetssykehus CGA Plan Hva er CGA? Fellestrekk for alle modeller Ulike modeller: 1. Hjemme/førstelinje

Detaljer

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 6/10-15 Rune Wiseth Klinikk for hjertemedisin St. Olavs Hospital 1 Nomenklatur STEMI NSTEMI 2 Data fra Norsk hjerteinfarktregister

Detaljer

Pasienter med hjertesvikt- Hvordan ta hånd om? Lars Gullestad Dagens Medisin 6/9-2018

Pasienter med hjertesvikt- Hvordan ta hånd om? Lars Gullestad Dagens Medisin 6/9-2018 Pasienter med hjertesvikt- Hvordan ta hånd om? Lars Gullestad Dagens Medisin 6/9-2018 Disposisjon Hvor stort er problemet Verdi av evidens basert behandling Hva er status? Kan organissjonsmessige forhold

Detaljer

Blodsukker ved diabetes type 2 hvor lavt?

Blodsukker ved diabetes type 2 hvor lavt? Blodsukker ved diabetes type 2 hvor lavt? Budskap Blodsukkerkontroll er viktig intervensjon ved type 2 Men moderat forebyggende effekt på hjertekarsykdom Annen intervensjon desto viktigere Røykeslutt

Detaljer

Den akutt syke gamle. Anette Hylen Ranhoff Geriatri for indremedisinere

Den akutt syke gamle. Anette Hylen Ranhoff Geriatri for indremedisinere Den akutt syke gamle Anette Hylen Ranhoff 03.02.14 Geriatri for indremedisinere En kasuistikk 87 år gammel mann, selvhjupen, kognitivt (mentalt) velfungerende inntil det aktuelle Cancer prostata, atrieflimmer,

Detaljer

muligheter for forskning Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Hjerte og karregisteret

muligheter for forskning Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Hjerte og karregisteret , muligheter for forskning Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Nasjonalt nettverk for forskning i helseforetakene, Nettverksmøte forskning i helseforetak 1 2. s formål Formålet med er å bidra til bedre

Detaljer

De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22

De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22 De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22 Morten Mowe Avdelingsleder, dr. med Medisinsk klinikk, Oslo Universitetssykehus Førsteammanuensis, Universitetet i Oslo 1 Aldring 2 De

Detaljer

Pre-operativ kardiologisk vurdering ved ikke-kardial kirurgi

Pre-operativ kardiologisk vurdering ved ikke-kardial kirurgi Pre-operativ kardiologisk vurdering ved ikke-kardial kirurgi .Anmodning om kardiologisk tilsyn..pre operativ kardiologisk vurdering..ønsker en kardiologisk gjennomgang før. Vakt Poliklinikk Sengepost Disposisjon

Detaljer

Farmakologisk risikointervensjon hos gamle uutnyttet potensiale eller unødvendig medikalisering av alderdommen?

Farmakologisk risikointervensjon hos gamle uutnyttet potensiale eller unødvendig medikalisering av alderdommen? Farmakologisk risikointervensjon hos gamle uutnyttet potensiale eller unødvendig medikalisering av alderdommen? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling Oslo universitetssykehus Lysbildene

Detaljer

Tillegg til Å rsrapport 2014

Tillegg til Å rsrapport 2014 Tillegg til Å rsrapport 2014 Innholdsfortegnelse Figur 1: Median alder og aldersfordeling for pasienter med akutt hjerteinfarkt... 2 Figur 2: Kjønnsfordeling for pasienter med akutt hjerteinfarkt... 3

Detaljer

Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre?

Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre? Fagdag i klinisk ernæring, UNN Harstad 05.03.15 Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre? Hanne

Detaljer

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Marta Ebbing Prosjektleder, Hjerte og karregisteret Gardermoen, 30. november 2012 Hjerte og karregisteret HKR etableringen Politisk arbeid Lov 03/10 Forskrift

Detaljer

Kjønnsforskjeller etter hjertekirurgi. Kari Hanne Gjeilo, PhD, Forsker /1. amanuensis Klinikk for thoraxkirurgi, St. Olavs Hospital og HIST

Kjønnsforskjeller etter hjertekirurgi. Kari Hanne Gjeilo, PhD, Forsker /1. amanuensis Klinikk for thoraxkirurgi, St. Olavs Hospital og HIST Kjønnsforskjeller etter hjertekirurgi Kari Hanne Gjeilo, PhD, Forsker /1. amanuensis Klinikk for thoraxkirurgi, St. Olavs Hospital og HIST Kjønnsforskjeller i befolkningen 2009: kvinner 83 år, menn 78,5

Detaljer

Prehabilitering hva skjer på feltet i Norge og hva viser forskningen?

Prehabilitering hva skjer på feltet i Norge og hva viser forskningen? Prehabilitering hva skjer på feltet i Norge og hva viser forskningen? Siri Rostoft Førsteamanuensis/overlege Geriatrisk avdeling, OUS Frailty and Cancer Research Group srostoft@gmail.com Disposisjon Hva

Detaljer

Eldre og skrøpelige pasienter pre-hospitalt og i akuttmottak

Eldre og skrøpelige pasienter pre-hospitalt og i akuttmottak NHS konferanse 25.11.14 Eldre og skrøpelige pasienter pre-hospitalt og i akuttmottak Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Akutt geriatri Aldersforandringer;

Detaljer

RRCT. Registry-based Randomized Clinical Trials. Svein Rotevatn Faglig leder Norsk Register for Invasiv Kardiologi

RRCT. Registry-based Randomized Clinical Trials. Svein Rotevatn Faglig leder Norsk Register for Invasiv Kardiologi RRCT Registry-based Randomized Clinical Trials Svein Rotevatn Faglig leder Norsk Register for Invasiv Kardiologi Diclosures / interessekonflikter: Behandler pasienter med trange/tette kransårer for å åpne

Detaljer

Hjertesvikt Hva kan hjertekirurgene bidra med? Alexander Wahba Overlege Klinikk for thoraxkirurgi Professor NTNU

Hjertesvikt Hva kan hjertekirurgene bidra med? Alexander Wahba Overlege Klinikk for thoraxkirurgi Professor NTNU Hjertesvikt Hva kan hjertekirurgene bidra med? Alexander Wahba Overlege Klinikk for thoraxkirurgi Professor NTNU Årsaker til hjertesvikt tilgjengelig for kirurgi Koronar hjertesykdom Aortaklaffesykdom

Detaljer

Akutt koronarsyndrom NSTEMI og STEMI Logistikk og patofysiologi

Akutt koronarsyndrom NSTEMI og STEMI Logistikk og patofysiologi Akutt koronarsyndrom NSTEMI og STEMI Logistikk og patofysiologi Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 16/10-18 Rune Wiseth Klinikk for hjertemedisin St. Olavs Hospital 1 Ustabil koronarsykdom -

Detaljer

Den gamle hjertepasienten

Den gamle hjertepasienten Den gamle hjertepasienten Primærmedisinsk uke Oslo, 28. oktober 2016 Bjørn Erik Neerland Lege/PhD-kandidat, Geriatrisk avdeling, UiO @beneerland Disposisjon Hvem er «den gamle hjertepasienten»? Noen utfordringer

Detaljer

ACS: Platehemmende behandling Implementering av nye retningslinjer

ACS: Platehemmende behandling Implementering av nye retningslinjer ACS: Platehemmende behandling Implementering av nye retningslinjer Jan Eritsland og Bjørn Bendz OUS NSTE-ACS: Eur Heart J 2011;32:2999-3054 Akutt koronarsyndrom STEMI: Umiddelbar revaskularisering NSTE-ACS:

Detaljer

Koronarsykdommens epidemiologi

Koronarsykdommens epidemiologi Koronarsykdommens epidemiologi Kaare Harald Bønaa Hjertemedisinsk avdeling, St.Olavs Hospital NTNU / UiT Norsk hjerteinfarktregister. Årsrapport 2016 www.hjerteinfarktregisteret.no Norsk hjerteinfarktregister

Detaljer

Prehabilitering av eldre som skal gjennomgå kreftbehandling

Prehabilitering av eldre som skal gjennomgå kreftbehandling Prehabilitering av eldre som skal gjennomgå kreftbehandling Siri Rostoft Førsteamanuensis/overlege Geriatrisk avdeling, OUS Frailty and Cancer Research Group srostoft@gmail.com Disposisjon Hva er prehabilitering?

Detaljer

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv

Detaljer

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital v/ Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital/ ISB, NTNU Trondheim Advocatus Diaboli Viktig embede hos paven Etablert

Detaljer

Hjerneinfarkt: årsak og prognose. Halvor Næss SESAM

Hjerneinfarkt: årsak og prognose. Halvor Næss SESAM Hjerneinfarkt: årsak og prognose Halvor Næss SESAM 3000 pasienter fra 2006 Insidens hjerneinfarkt Bergen 105/100.000 pr år Innherred 232/100.000 pr år Frankrike 109/100.000 pr år Norge 15.000 pasienter

Detaljer

Diabetes type II og hjerte- og karkomplikasjoner. Diabetes forum 23 og 24 april 2015

Diabetes type II og hjerte- og karkomplikasjoner. Diabetes forum 23 og 24 april 2015 Diabetes type II og hjerte- og karkomplikasjoner Diabetes forum 23 og 24 april 2015 Diabetes og hjertesykdom Forekomst Mekanismer Diagnose Behandling Dødsårsaker hos type 2 DM (n=1694 dødsfall) 60 50 %

Detaljer

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital v/ Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital/ ISB, NTNU Trondheim Advocatus Diaboli Viktig embede hos paven Etablert

Detaljer

Torben Wisborg NACA-skåre, luftambulansedagene 4.2.2014

Torben Wisborg NACA-skåre, luftambulansedagene 4.2.2014 NACA-scores evne til å forutsi dødelighet og behov for avansert sykehusbehandling Alvorlighetsgradering Beskriver alvorlighet med en amerikansk alvorlighetsgradering NACA Lasse Raatiniemi, Kim Mikkelsen,

Detaljer

Når gamle blir syke. 17. oktober, 2003. Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med Aker universitetssykehus

Når gamle blir syke. 17. oktober, 2003. Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med Aker universitetssykehus Når gamle blir syke. 17. oktober, 2003 Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med Aker universitetssykehus Tidens gang De ensomme gamle Tiedeman, Nasjonalgalleriet Aging is a barbaric phenomenon that shouldn't

Detaljer

Konsekvenser av samhandlingsreform og andre helsereformer for eldres helsetilbud. Tanker etter stortingsvalget

Konsekvenser av samhandlingsreform og andre helsereformer for eldres helsetilbud. Tanker etter stortingsvalget Konsekvenser av samhandlingsreform og andre helsereformer for eldres helsetilbud. Tanker etter stortingsvalget TBW2017 Torgeir Bruun Wyller Professor Geriatrisk avdeling Oslo universitetssykehus 700 000

Detaljer

Opptrening av gamle. Fylkeslegen i Hordalands nettverkssamling for leger i sykehjem 22.02.12

Opptrening av gamle. Fylkeslegen i Hordalands nettverkssamling for leger i sykehjem 22.02.12 Opptrening av gamle Fylkeslegen i Hordalands nettverkssamling for leger i sykehjem 22.02.12 Anette Hylen Ranhoff Inst for Indremedisin, UiB Anette.ranhoff@med.uib.no Viktige anliggende: 1) Pasientene må

Detaljer

Ortogeriatri. Ingvild Saltvedt, Avdelingssjef, Avd for geriatri, St Olavs hospital Professor, Instiutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU

Ortogeriatri. Ingvild Saltvedt, Avdelingssjef, Avd for geriatri, St Olavs hospital Professor, Instiutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU Ortogeriatri Ingvild Saltvedt, Avdelingssjef, Avd for geriatri, St Olavs hospital Professor, Instiutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU Kunnskap for en bedre verden 50 000 lavenergibrudd pr

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN. «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune

UNIVERSITETET I BERGEN. «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune UNIVERSITETET I BERGEN «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune Where do people wish to die Norway? 11% 74% 15% UNIVERSITY OF BERGEN

Detaljer

Koronar hjertesykdom

Koronar hjertesykdom Koronar hjertesykdom Sandnessjøen 25 april 2019 Bård Søilen Rådgiver/intensivsykepleier 1 Disposisjon Angina pectoris NSTEMI STEMI Symptomer og funn Behandling og tiltak 2 Koronar hjertesykdom Svært vanlig

Detaljer

HjemmetrimHjertesvikt. Vibeke Løckra Spesialist i hjerte og lungefysioterapi

HjemmetrimHjertesvikt. Vibeke Løckra Spesialist i hjerte og lungefysioterapi HjemmetrimHjertesvikt Vibeke Løckra Spesialist i hjerte og lungefysioterapi BAKGRUNN Internasjonale retningslinjer anbefaler fysisk aktivitet og trening for pasienter med hjertesvikt. Trening bidrar til

Detaljer

Kognitiv svikt etter hjerneslag

Kognitiv svikt etter hjerneslag Kognitiv svikt etter hjerneslag Ingvild Saltvedt Overlege, førsteamanuensis Avdeling for geriatri, St.Olavs hospital Institutt for Nevromedisin, NTNU 1 Bakgrunn 15 000 i Norge får hjerneslag hvert år 55

Detaljer

Inflammasjon og frailty. Siri Rostoft Kristjansson, MD, PhD Diakonhjemmet sykehus

Inflammasjon og frailty. Siri Rostoft Kristjansson, MD, PhD Diakonhjemmet sykehus Inflammasjon og frailty Siri Rostoft Kristjansson, MD, PhD Diakonhjemmet sykehus DISPOSISJON Hva er frailty (skrøpelighet)? Er pasienten frail? Sammenheng mellom frailty og inflammasjon ulike teorier Intervensjon

Detaljer

Post ECTRIMS - Høydepunkter og status for stamcellestudien RAM-MS. Lars Bø

Post ECTRIMS - Høydepunkter og status for stamcellestudien RAM-MS. Lars Bø Post ECTRIMS - Høydepunkter og status for stamcellestudien RAM-MS Lars Bø Sustained disease remission in multiple sclerosis after autologous haematopoietic stem cell transplantation. The Italian experience

Detaljer

HVEM SKAL DISKUTERES PÅ HJERTEMØTET?

HVEM SKAL DISKUTERES PÅ HJERTEMØTET? EKSTRA BIDRAG FRA NCS HØSTMØTE 2017: HVEM SKAL DISKUTERES PÅ HJERTEMØTET? BØR ALLE MED TREKARSYKDOM OG PROKSIMAL LAD- ELLER HOVEDSTAMMESTENOSE TAS AV BORDET FOR DISKUSJON? Rune Haaverstad og Robert M.

Detaljer

Bred geriatrisk utredning og behandling

Bred geriatrisk utredning og behandling Bred geriatrisk utredning og behandling Hvordan gjør vi det? Ingvild Saltvedt Overlege, dr.med, Avd. for geriatri, St. Olavs hospital 1 Comprehensive geriatric assessment (CGA) LZ Rubenstein in Geriatric

Detaljer

Den gamle hjertepasienten

Den gamle hjertepasienten Den gamle hjertepasienten Primærmedisinsk uke Oslo, 24. oktober 2018 Bjørn Erik Neerland Overlege, PhD, postdok Geriatrisk avdeling, Oslo Universitetssykehus @beneerland Disposisjon Hvem er «den gamle

Detaljer

DELIRIUM-DAGEN en punktprevalensundersøkelse på Diakonhjemmet Sykehus

DELIRIUM-DAGEN en punktprevalensundersøkelse på Diakonhjemmet Sykehus DELIRIUM-DAGEN 28.09.16- en punktprevalensundersøkelse på Diakonhjemmet Sykehus Vegard Vevatne, Camilla Hem, Srdan Alaburic, Anne Kristine Gulsvik, Mette Martinsen, Cecilie Hartberg, Anette Hylen Ranhoff.

Detaljer

Aortastenose. Eva Gerdts Professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen

Aortastenose. Eva Gerdts Professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen Aortastenose Eva Gerdts Professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen Medisinsk leder Noninvasiv billeddiagnostikk Haukeland Universitetssykehus Aortastenose - læringsmål Hva er AS og hva

Detaljer

Betraktninger rundt å skape morgendagens helsetilbud i et nytt sykehus. eller. «Hvordan håndtere eldrebølgen i morgendagens dagkirurgi?

Betraktninger rundt å skape morgendagens helsetilbud i et nytt sykehus. eller. «Hvordan håndtere eldrebølgen i morgendagens dagkirurgi? Betraktninger rundt å skape morgendagens helsetilbud i et nytt sykehus eller «Hvordan håndtere eldrebølgen i morgendagens dagkirurgi?» NORDAF 13.01.2018 Pål Jeroen Husby Kort om meg.. Pål Jeroen Husby

Detaljer

Oversikt. Høy intensitets intervall trening. Egne forskningsdata Fysiologiske mekanismer for trening Compliance/motivasjon Sikkerhet Oppsummering

Oversikt. Høy intensitets intervall trening. Egne forskningsdata Fysiologiske mekanismer for trening Compliance/motivasjon Sikkerhet Oppsummering Høy intensitetstrening og koronar hjertesykdom Seminar NFFs Faggruppe for Hjerte- og lungefysioterapi Stavanger Universitetssykehus 24.-25.03.11 Peter Scott Munk Overlege, PhD Medisinsk klinikk, kardiologisk

Detaljer

Anette Hylen Ranhoff, overlege dr med, leder Kavli senter 15. Oktober 2008 Rehabilitering - Bergen

Anette Hylen Ranhoff, overlege dr med, leder Kavli senter 15. Oktober 2008 Rehabilitering - Bergen Anette Hylen Ranhoff, overlege dr med, leder Kavli senter 15. Oktober 2008 Rehabilitering - Bergen Kavli senter er et samarbeidsprosjekt mellom Kavlifondet, Haraldsplass Diakonale Sykehus, Universitetet

Detaljer

Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle?

Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle? Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle? Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling Lysbildene er tilgjengelige på http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm

Detaljer

Polyfarmasi og eldre. Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger

Polyfarmasi og eldre. Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger Polyfarmasi og eldre Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar 2018 Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger Hva er polyfarmasi? Begrepet polyfarmasi: Samtidig bruk av mange

Detaljer

Er det livsfarlig å være benskjør? Annette V. Hauger Ph.d.-kandidat i helsevitenskap ved OsloMet Aldring, helse og velferd / Folkehelseinstituttet

Er det livsfarlig å være benskjør? Annette V. Hauger Ph.d.-kandidat i helsevitenskap ved OsloMet Aldring, helse og velferd / Folkehelseinstituttet Er det livsfarlig å være benskjør? Annette V. Hauger Ph.d.-kandidat i helsevitenskap ved OsloMet Aldring, helse og velferd / Folkehelseinstituttet Benskjørhet - osteoporose Lav beintetthet beinvevet er

Detaljer

Nordisk samarbeid om helseregisterforskning muligheter og utfordringer. Kåre I. Birkeland Professor, overlege

Nordisk samarbeid om helseregisterforskning muligheter og utfordringer. Kåre I. Birkeland Professor, overlege Nordisk samarbeid om helseregisterforskning muligheter og utfordringer Kåre I. Birkeland Professor, overlege Nordisk samarbeid om helseregisterforskning muligheter og utfordringer Gode registre hva kan

Detaljer

30 dagers overlevelse etter innleggelse på sykehus

30 dagers overlevelse etter innleggelse på sykehus 30 dagers overlevelse etter innleggelse på sykehus Generelt Resultatene som presenteres her viser overlevelse 30 dager etter innleggelse for hjerteinfarkt, hjerneslag og lårhalsbrudd. I tillegg presenteres

Detaljer

CAROTIS I LOKAL. Seksjonsleder Trygve Braathen Tjugen Anestesiolgisk avdeling Sykehuset i Vestfold

CAROTIS I LOKAL. Seksjonsleder Trygve Braathen Tjugen Anestesiolgisk avdeling Sykehuset i Vestfold CAROTIS I LOKAL Seksjonsleder Trygve Braathen Tjugen Anestesiolgisk avdeling Sykehuset i Vestfold DISPOSISJON Historikk Bakgrunn Metode Resultater Litteraturoversikt HISTORIKK Mai 2009 ønske fra karkirurgisk

Detaljer

Effekter av stamcellebehandling på venstre ventrikkels funksjon.

Effekter av stamcellebehandling på venstre ventrikkels funksjon. Effekter av stamcellebehandling på venstre ventrikkels funksjon. Jan Otto Beitnes, Kardiologisk avdeling, OUS, Rikshospitalet. Ingen økonomiske interessekonflikter Lunde K, Solheim S, Aakhus S et al. Autologous

Detaljer

Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015

Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015 Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015 Hva vet vi? Mulige årsaker Får pasienter med psykiske lidelser mindre behandling enn

Detaljer

Aseptiske årsaker til revisjoner av kneproteser. Ove Furnes www.haukeland.no/nrl

Aseptiske årsaker til revisjoner av kneproteser. Ove Furnes www.haukeland.no/nrl Aseptiske årsaker til revisjoner av kneproteser Ove Furnes www.haukeland.no/nrl Reasons for revision in knee replacement in Norway 30,0% 25,0% 20,0% 15,0% 10,0% pain deep infection loose distal instability

Detaljer

Bjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012

Bjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012 Bjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012 Minst 3(-5) konsekutive slag, brede kompleks (med fokus inferiort for AV knuten) RR intervall < 600ms dvs > 100 pr min Varighet < 30 sekunder Ingen universell

Detaljer

Vurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt

Vurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt Vurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt -resultater fra NORDISTEMI Nisha, Sigrun Halvorsen, Pavel Hoffmann, Carl Müller, Ellen Bøhmer, Sverre E. Kjeldsen, Reidar Bjørnerheim Oslo Universitetssykehus,

Detaljer

Diagnostikk av koronarsykdom med hjerte - MR. i Sykehuset Østfold

Diagnostikk av koronarsykdom med hjerte - MR. i Sykehuset Østfold Diagnostikk av koronarsykdom med hjerte - MR i Sykehuset Østfold Bjørn Arild Halvorsen, februar 2015 Hjerte MR - koronarsykdom Iskemi diagnostikk med hjerte - MR Metodikk: funksjon iskemi - infarkt Treffsikkerhet

Detaljer

kols et sykdomsbyrdeperspektiv

kols et sykdomsbyrdeperspektiv DM Arena 20 november 2014: kols Diakonhjemmet sykehus, Oslo kols et sykdomsbyrdeperspektiv Professor Stein Emil Vollset, MD, DrPH Nasjonalt sykdomsbyrdeprosjekt, Folkehelseinstituttet, Bergen/Oslo, Universitetet

Detaljer

Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer

Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer Anders Grimsmo norskhelsenett NTNU Multimorbiditet i allmennpraksis Fra 65 års alder har 2/3 to eller flere kroniske sykdommer De fleste

Detaljer

CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Stabil koronarsykdom 27.09.15. Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN

CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Stabil koronarsykdom 27.09.15. Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN CT koronar angiografi- hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Kan lage

Detaljer

Hemodialyse. Nasjonale faglige retningslinjer

Hemodialyse. Nasjonale faglige retningslinjer Hemodialyse Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 2 databaser Treff i 1 database Treff i 1 databaser Treff i 6 databaser Treff i 2 databaser Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Kunnskapsbaserte

Detaljer

Hjerte og karregisteret www.fhi.no/registre. Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no

Hjerte og karregisteret www.fhi.no/registre. Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no www.fhi.no/registre Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Kvalitetsregisterkonferansen Disposisjon Om hjerte og karsykdom Om basisregisteret kvalitetsregistrene fellesregistermodellen Noen data før vi

Detaljer

Er kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum 2012. Siri Carlsen

Er kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum 2012. Siri Carlsen Er kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum 2012 Siri Carlsen Rolf, f. -57 Gift, 2 voksne barn. Stillesittende arbeid. Type 2 DM fra 2010 BMI 30 Ingen

Detaljer

Atrieflimmer Philipp Oursin mars 2015

Atrieflimmer Philipp Oursin mars 2015 Atrieflimmer Philipp Oursin mars 2015 AF - aldersavhengig insidens AF-Morbiditet/mortalitet? Mortalitet: Slag : Ve. ventrikkel funksjon: Doblet Risiko økt x 5 Mer invalidiserende Uavhengig av permanent/paroxysmal

Detaljer

Aortastenose og TAVI. Marit Aarønæs MD, PhD Allmennlegekurs

Aortastenose og TAVI. Marit Aarønæs MD, PhD Allmennlegekurs Aortastenose og TAVI Marit Aarønæs MD, PhD Allmennlegekurs 14.03.17 Konvensjonell kirurgi Ca. 1500 opereres årlig for klaffsykdom i Norge Men mange har høy risiko ved konvensjonell kirurgi Aortastenose

Detaljer

Om delirium og assosiasjoner med kognitiv svikt, og 4AT som kartleggingsverktøy

Om delirium og assosiasjoner med kognitiv svikt, og 4AT som kartleggingsverktøy Om delirium og assosiasjoner med kognitiv svikt, og 4AT som kartleggingsverktøy Psykiater, PhD Sverre Bergh Forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter, SI Forsker Aldring og helse Gjesteforsker

Detaljer

Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt. Wenche Koldingsnes

Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt. Wenche Koldingsnes Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt Wenche Koldingsnes Skåring av sykdomsaktivitet og skade I oppfølging av pasienter med vaskulitt er vurdering og konklusjon vedr. sykdomsaktivitet

Detaljer

Utprøving av medisinsk teknisk utstyr: NORSTENT-studien: Hvordan var det mulig å få til? Kritiske hendelser? Hvordan ble GCP håndtert?

Utprøving av medisinsk teknisk utstyr: NORSTENT-studien: Hvordan var det mulig å få til? Kritiske hendelser? Hvordan ble GCP håndtert? Utprøving av medisinsk teknisk utstyr: NORSTENT-studien: Hvordan var det mulig å få til? Kritiske hendelser? Hvordan ble GCP håndtert? Kaare Harald Bønaa St.Olavs Hospital / NTNU / UiT Utprøving av medisinsk

Detaljer

ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS

ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon Medisinsk klinikk Haraldsplass 6/6-13 Kir G, Haraldsplass Diakonale Sykehus Mangler evnen til å klare minst en ADL 80% 1

Detaljer

Lårhalsbrudd insidens, årsak, behandling og resultater

Lårhalsbrudd insidens, årsak, behandling og resultater Lårhalsbrudd insidens, årsak, behandling og resultater Ove Talsnes Overlege ortopedi, SIHF Elverum PhD kandidat OUS, Rikshospitalet Universitetslektor UiO, inst for Helse og Samfunn Den eldre pasienten

Detaljer

Gode pasientforløp for eldre og kronisk syke. Har legen en rolle? 31. august Morten Mowe

Gode pasientforløp for eldre og kronisk syke. Har legen en rolle? 31. august Morten Mowe Gode pasientforløp for eldre og kronisk syke. Har legen en rolle? 31. august 2017 Morten Mowe Hva er et godt pasientforløp, for gamle, kronisk syke pasienter? Har sykehuslegen noen rolle? Geriatri er krevende

Detaljer

Fredag 5. 6. 2015 Kl. 10.00 10.45 Kjell Andersen kardiolog - overlege Sykehuset Innlandet Hamar

Fredag 5. 6. 2015 Kl. 10.00 10.45 Kjell Andersen kardiolog - overlege Sykehuset Innlandet Hamar Antikoagulasjons- og platehemmende behandling hos eldre pasienter Fredag 5. 6. 2015 Kl. 10.00 10.45 Kjell Andersen kardiolog - overlege Sykehuset Innlandet Hamar Problemet? Blodfortynnende medisin er farlig

Detaljer