Søknad om ti lskudd ti l informasjonsformål Avdelingfor sivilt samfunn Kap.post

Transkript

1 Norad søknad om tilskudd til informasjonsformål2018 Del 2 Søknad om ti lskudd ti l informasjonsformål Avdelingfor sivilt samfunn Kap.post Del 2 Prosjektbeskrivelse Ett skjema for hvert prosjekt, maks 7 sider per skjema Søknadensendes som vedleggvia elektronisk søknadsportalinnen 1. oktober For sent innkomne søknader behandles ikke. Se veileder for utfylling på 1. Informasjon om søkerorganisasjonen Navn på søkerorganisasjonog eventuell forkortelse FORUT,Solidaritetsaksjonfor Utvikling Navn på prosjekt (norsk/engelsk) Tre millioner grunner / ThreeMillion Reasons Hva er prosjektets satsingsområde/hovedtema? Alkohol er et betydelighinder for å nå FNs bærekraftsmål. Dette prosjektet et samarbeid mellom FORUT,Blå Kors og Juvente- vil peke på at alkohol som rusmiddel og alkoholindustrien generelt har svært negativ innvirkning på land i Sørs mulighet til å nå bærekraftsmålene om folkehelse (SDG3), sosioøkonomiskutvikling (SDG1, 2, 4, 8 m.fl.) og barns- og kvinners rettigheter (SDG5, 16 m.fl.). En samstemt politikk for oppnåelseav FNs bærekraftsmål må derfor inkludere tiltak for å redusere produksjon og forbruk av alkohol globalt. Prosjektet søker å systematisere og formidle ny og eksisterende kunnskap om alkohol, helse, utvikling og rettigheter til viktige målgrupper i Norge,og bruke dette til å få disse utfordringene høyerepå den utviklingspolitiske dagsorden. Norgespolitikk, særlig i forhold til investeringer,må bli mer samstemt på dette området ved at alkohol sidestilles med tobakk. Over3 millioner for tidlige dødsfall årlig på grunn av alkohol gir oss tre millioner grunner til å begrensebruken. 2. Prosjektet det søkes tilskudd til 2.1 Beskrivelseav prosjektet og planlagte tiltak/ aktiviteter Hva er målet med prosjektet? Gi en beskrivelse av tiltakene/ aktivitetene det søkes støtte til. Hvordan er tiltaket/ aktivitetene relevante for oppnåelsenav planlagt mål? Mål: Målgruppeneskal ha en klart økt forståelse av alkohol som utviklings-, helse-, og rettighetsproblem i Sør, se nødvendighetenav å begrensedet globale alkoholkonsumet for å nå viktige SDGer, og se behovet for å inkludere dette i en samstemt norsk politikk for utvikling. Det skal være bevegelsei retning av å prioritere alkohol høyerei norsk utviklingspolitikk og at tobakk og alkohol sidestilles i norsk investeringspolitikk. Bakgrunn Hvert år dør 3,3 millioner mennesker på grunn av alkohol, som er på femteplass av risikofaktorer for tidlig død og dårlig helse. Alkoholfører ikke bare til fare for avhengighet,men gir også økt risiko for over 200 sykdommer, bl.a. kreft. For menn mellom 15 og 49 år og ungdom år er alkohol den største risikofaktoren for å dø (WHO2014). Helseproblemeneknyttet til alkohol følger ikke langt bak de for tobakk, men alkohol rammer flere unge. Mens tobakk har passiv røyking,er konsekvenserfor andre enn alkohol-brukeren knyttet til vold og overgrep,fattigdom, ulykker og annen risikoatferd. En rapport om tematikken, utarbeidet av konsulentselskapetcowii 2016 på oppdrag fra FORUT, konkluderer med at skadene på andre enn brukeren selv er sterkere enn for tobakk. Til tross for sterk motstand fra alkoholindustrien vedtok Verdenshelseorganisasjon(WHO)en global alkoholstrategi i På FNs høynivåmøteom ikke-smittsomme sykdommerunder generalforsamlingeni 2011 ble alkohol, tobakk, usunn mat og manglendefysisk aktivitet indentifisert som de fire viktigste risikofaktorer for ikke-smittsomme sykdommer.i 2015 vedtok FN de nye bærekraftsmålene.der er både ikke-smittsomme sykdommer,alkohol og narkotika trukket fram som utviklingshinder (delmålene 3.4 og 3.5). Ved utgangen av 2016 var Statens PensjonsfondUtland tungt inne i alkoholprodusentermed investeringerpå nærmere 75 mrd. kroner eller ca. 1 % av beholdningen.dette er en industri som aktivt bidrar til å forverre alkoholproblemerog undergraveeffektive forebyggingstiltak,og SPUburde derfor sidestille alkohol med tobakk, en industri SPUikke lenger investerer i. Side 1 av 8

2 Delmål og tiltak Aktivitetene i tiltaket er knyttet opp til fire delmål. Delmål 1: Mer kunnskap om alkohol som samfunnsproblem i Sør Vi ønsker å bedre kunnskapsomfanget om alkohol som helse-, utviklings- og rettighetsproblem i det Globale Sør og gjøre det mer tilgjengelig. Herunder kommer følgende aktiviteter: 1.1 Utredningsrapport om alkohol som hinder for barn og kvinners rettigheter Denne problemstillingen knytter seg særlig til Bærekraftsmål nr. 4, 5 og 16 (Likestilling mellom kjønnene, og Fred og rettferdighet). Studien skal belyse kvinner og barns spesielle sårbarhet knyttet til eget og andres alkoholkonsum, ikke minst som ofre for vold. Den vil bygge på allerede eksisterende kunnskap om feltet, og suppleres av statistikk og case bl.a. hentet fra land der FORUT og Blå Kors har prosjekter. Rapporten vil også knyttes til det felles WHO/UNDP-prosjektet om sammenhengen mellom alkohol, kjønnsbasert vold (GBV) og HIV/AIDS. 1.2 Utredningsrapport om alkohol som hinder for global helse Denne problemstillingen knytter seg særlig til Bærekraftsmål nr. 3 (God helse). Alkoholens negative konsekvenser for global helse er veldokumentert, særlig av WHO, men det er behov for å oppdatere, samle og systematisere kunnskapen. En viktig del av dette vil være ny forskning om sammenhenger mellom alkohol og kreft, psykiske lidelser og andre ikke-smittsomme sykdommer. Også her vil helsekonsekvenser for tredjepart være en del av fokuset, og case og statistikk vil bl.a. hentes fra Blå Kors og FORUTs partnerland. 1.3 Utredningsrapport om alkohol som hinder for sosioøkonomisk utvikling Denne problemstillingen knytter seg særlig til Bærekraftsmål nr. 1, 2, 4 og 8 (Utrydde fattigdom, Utrydde sult, God utdanning, og Anstendig arbeid og økonomisk vekst). Problemene her er særlig knyttet til redusert produktivitet og arbeidsevne som følge av alkoholmisbruk, og at store deler av mange familiers inntekt brukes på alkohol i stedet for mat og/eller barns utdanning. Studien vil samle og systematisere kunnskap om dette, og belyse det med eksempler fra Blå Kors og FORUTs partnerland. 1.4 Samarbeid med masterstudenter og studiesteder om relatert tematikk Vitenskapsbutikken ved Universitetet i Oslo (UiO) og lignende ordninger ved andre studiesteder formidler prosjekter mellom arbeidslivet/organisasjoner og masterstudenter. Kampanjerelaterte tema og prosjektbeskrivelser vil spilles inn til disse fortløpende i hele kampanjeperioden. Det vil være 2-3 prosjektbeskrivelser i året som vil bli åpnet for masterstudenter. Prosjektene/oppgavene kan handle om alkohol og utvikling/helse/rettigheter og/eller etiske utfordringer for alkoholindustrien. Senter for global helse ved UiO vil bl.a. være naturlig å koble inn i denne sammenhengen. Ambisjonen er å få til minimum ett til tre konkrete prosjektsamarbeid i løpet av prosjektperioden. 1.5 Gjennomføre Juventes kampanje «Skjenkekontrollen» i land i Sør En av FORUTs eierorganisasjoner, Juvente, har snart ti års erfaring med kampanjen, der mindreårige kontrollører kartlegger og fører statistikk rundt salg av alkohol til mindreårige over disk på utvalgte plasser i Norge gjennom å forsøke å kjøpe alkohol («mystery shopping»). Denne modellen ønskes prøvd ut i samarbeid med Juvente og FORUTs lokale partnere i Ghana, Malawi og Sri Lanka, og arbeidet med å forberede dette vil starte i 2017 med Juventes egne midler. «Skjenkekontrollen» i Sør vil dokumentere i video, bilde og tekst hvordan salg og skjenking av mindreårige foregår i land i Sør, og dette vil inngå i det totale kunnskapsgrunnlaget som skal formidles i kampanjen (delmål 2). Delmål 2: Skape samfunnsdebatt og politisk påvirkning Kampanjens målgrupper skal tilegne seg dokumentasjonen framskaffet under delmål 1 og gjennom bred debatt påvirke opinionen og beslutningstakere. 2.1 Innhenting av historier og kampanjemateriell fra Sør Utredninger og statistikk må kombineres med historiefortelling og visualiseres for å kunne brukes i kampanjeøyemed. En viktig del av prosjektet er derfor å innhente kampanjemateriell fra Blå Kors og FORUTs partnere i Sør. Det kan være historier om enkeltskjebner, men også fortellinger om hva alkoholen gjør med lokalsamfunn. Til en viss grad vil dette arbeidet gjøres av Sør-partneren og til en viss grad kombineres med allerede planlagte partnerbesøk fra Blå Kors og FORUT sin side. Imidlertid vil det i tillegg til dette være behov for 1-3 besøk med filmfotograf, der det finnes gode historier men ikke god nok lokal kompetanse på film-/fotoproduksjon. 2.2 Produksjon av visuelle kampanjeelementer Oppstartsfasen av kampanjen i 2016 avslørte et større behov enn forutsatt for pedagogisk orientert, lett tilgjengelig og visuelt materiell, som egner seg for opinionsdannelse og bred demokratisk deltakelse. Det planlegges derfor en betydelig satsning på produksjon av visuelle elementer, utført av et byrå med erfaring fra lignende kampanjer. Dette vil inkludere helhetlig kampanjedesign egnet for sosiale medier, fotoutstillinger og korte, intervjubaserte filmer fra utvalgte partnerland i Sør. Dette vil kunne brukes over lengre tid, og vil være et avgjørende virkemiddel for å nå ut til målgruppene. Gode bilder av og historier om folk som berøres av negative konsekvenser av alkohol i sør, og om hvordan de jobber mot dette, er helt nødvendig om man for å konkretisere problemet og engasjere til bred deltakelse i kampanjen. Side 2 av 8

3 2.3 Kampanje i sosiale medier En større kampanje i sosiale medier vil bli forberedt i 2017 basert på materiale innhentet og produsert under tiltak 2.1 og 2.2. Dette vil omfatte Facebook, Twitter, Snapchat, Instagram og muligens flere plattformer. Kampanjen vil planlegges av et eksternt byrå i samarbeid med informasjonsavdelingene i Juvente, Blå Kors og FORUT, og gjennomføres av alle tre organisasjoner med hjelp og deltakelse av medlemmer og frivillige i Juvente og Blå Kors. De viktigste målgruppene vil være ungdom, samt alle som har et engasjement i rus- og/eller utviklingsarbeid. Det er allerede en Facebook-side og Twitter-konto for kampanjen, og Instagram-konto vil bli opprettet. Gjennom 2018 vil det gjøres et arbeid for å forbedre disse og bygge opp et større antall følgere, slik at disse kan bli effektive formidlingskanaler når kampanjen i sosiale medier starter for fullt i Landsomfattende formidlingskampanje Innsamlet og produsert materiale vil også bli benyttet til en landsomfattende kampanje i det offentlige rom. De tre samarbeidende organisasjonene vil benytte sine fortrinn og nettverk for å nå ut bredest mulig. Noen av elementene i kampanjen kan være: En større fotoutstilling som vil kunne settes opp på Youngstorget og lignende offentlige plasser i større byer over tid. En mobil fotoutstilling som vil kunne benyttes i forbindelse med seminarer og informasjons- og debattmøter Et undervisnings- og diskusjonsopplegg på 2-3 timer som skal kunne benyttes på videregående skoler (dobbelt-time) og folkehøgskoler (lørdagsseminar). Et «training for trainers»-kurs der ungdom fra Juvente og Blå Kors som ønsker å holde opplegg i skolen eller nærmiljøet for opplæring i undervisnings- og diskusjonsopplegget Juvente vil mobilisere sine lokallag og rundt 800 medlemmer til å organisere temamøter og seminarer rundt omkring i landet. Blå Kors vil kunne holde opplegg i en håndfull videregående skoler de eier, samt noen av sine lokalforeninger. De vil også kunne holde foredrag og diskusjoner på sine nasjonale konferanser. FORUT vil satse spesielt på Innlandsregionen (Hedmark+Oppland), med seminarer og temamøter, i tillegg til folkehøgskoler i og utenfor regionen som FORUT har samarbeid med. Visuelt materiale som vil bli benyttet i denne kampanjen, vil også bli benyttet til kampanjen i sosiale medier. 2.5 Seminarer i Oslo De tre hovedrapportene (tiltak 1.1, 1.2 og 1.3), samt eventuelle tilleggsrapporter (tiltak 1.4) vil bli presentert gjennom seminarer i Oslo. FORUT vil søke samarbeid med andre aktører, særlig paraplyorganisasjoner vi er medlem av, for å nå ut bredest mulig med dette. Rapport 1.1 kan f.eks. presenteres i samarbeid med FOKUS, 1.2 i samarbeid med Kreftforeningen og 1.3 i samarbeid med ForUM. Slike samarbeid etableres på ad hoc-basis. Det kan også være aktuelt å bruke tematikken til å få innpass i akademiske miljøers seminar-rekker, f.eks. u- landsseminarene på Universitetet i Oslo. 2.6 Kronikker, blogginnlegg o.l. Det vil bli skrevet kronikker på ulike tidspunkt av kampanjen, med mål å nå ut til riksdekkende media. Det tas sikte på et gjennomsnitt av 3 kronikker per år. Kronikkene vil også bli spredt gjennom sosiale medier, som blogginnlegg fra FORUT og gjennom vårt etablerte nettverk for mediekontakt. Delmål 3: Alkoholspørsmål høyere på den utviklingspolitiske dagsorden Politiske beslutningstakere skal ha bedre kunnskap om alkohol som utfordring i forhold til bærekraftsmålene, og være villige til å prioritere alkoholspørsmål høyere i en samstemt politikk for oppnåelse av bærekraftsmålene. 3.1 Oppfølgingsmøter med sentrale aktører i politikk og forvaltning Det tas sikte på å avholde oppfølgingsmøter med de politiske partiene etter behov og gjensidig kapasitet. De som alt støtter kampanjen vil bli gitt oppdatert informasjon og nye argumenter (basert på nye utredninger), og bli oppfordret til å holde saken varm på den politiske dagsorden. De som ikke har sluttet seg til den vil bli forsøkt overbevist basert på ny kunnskap. På Stortinget vil Finanskomiteen, Helse- og omsorgskomiteen og Utenriks- og forsvarskomiteen bli prioritert. Det vil også bli vurdert å ha egne møter med ungdomspartiene og kvinnebevegelsene i enkelte av partiene. Det er viktig for kampanjen å holde de tre mest relevante departementene (FD, UD og HOD) løpende orientert om kampanjen og dens kunnskapsgrunnlag. Et første møte med etikkrådet ble holdt i desember Når det i kampanjen kommer fram informasjon som er relevant for Norges Banks og Etikkrådets vurdering av SPUs investeringsportefølje, vil det bli holdt møter med disse. 3.2 Informasjon og samfunnskontakt Mye av kontakten med journalister, politikere og andre opinionsdannere vil være uformell og i form av e- postkommunikasjon, telefonsamtaler og utveksling av informasjon. Men noe vil også være i mer organiserte former. Arendalsuka er et strategisk samlingspunkt mellom sivilsamfunn og politikere. Deltakelse og promotering av kampanjen der vil være en årlig aktivitet, både gjennom deltakelse på andre arrangementer og arrangering av egne seminarer/debattmøter. Delmål 4: Flere aktive sivilsamfunnsaktører Side 3 av 8

4 Andre sivilsamfunnsaktører skal være informert og bli mobilisert til å drive politisk påvirkningsarbeid for å prioritere alkoholspørsmål høyere i en samstemt politikk for utvikling: 4.1 Videreutvikle og aktivisere sivilsamfunnsalliansen som ble etablert i 2016, som har som mål å få sidestilt tobakk og alkohol i SPUs regelverk FORUT startet i 2016 opp med en gruppe av rundt 20 organisasjoner på rus- og utviklingsområdet som sammen legger grunnlaget for en sivilsamfunnsallianse som krever at SPU trekker seg ut av alkoholindustrien på samme måte som de trakk seg ut av tobakksindustrien. FORUT, Blå Kors og Juvente vil utvikle kampanjeaktiviteter som egner seg for sivilsamfunnsalliansens organisasjoner og deres medlemmer å delta i. Aktiviteten innad i alliansen vil variere medlemmene imellom, og det legges opp til en fleksibel struktur, der de minst aktive møtes for oppdatering ca. 2 ganger i året, mens den mest engasjerte kjernen møtes minimum 6 ganger årlig, avhengig av behov. Det vil også bli satset på å utvide medlemstallet i alliansen, særlig med flere organisasjoner fra utviklingsfeltet, samt ungdomsorganisasjoner. 4.2 Arbeide gjennom paraplyorganisasjonene ForUM, FOKUS, Digni og LNU Forum for Utvikling og Miljø (ForUM) vil være en relevant plattform for å videreutvikle arbeidet med å bygge en bred og sterk sivilsamfunnsallianse for SPUs uttrekk av alkoholindustrien. ForUMs arbeid med Bærekraftsmålene, temaer knyttet til «Norge som investor» og «finansiering for utvikling» gir et godt grunnlag for å informere deres medlemmer om temaet, og å samordne kampanjen med allerede pågående arbeid med å påvirke SPUs investeringer på ulike områder. ForUM sitter også på viktig kompetanse om SPU som FORUT vil dra nytte av i kampanjearbeidet. FOKUS har sluttet seg til sivilsamfunnsalliansen og vil særlig være en aktuell samarbeidspartner for formidling av problemstillinger rundt alkohol og kvinners rettigheter, særlig vold mot kvinner. Digni har også sluttet seg til allianse og vært en av de mest aktive medlemmene der. Særlig Blå Kors, som er medlem av Digni, vil arbeide gjennom Digni for å få flere av deres medlemmer til å slutte seg til kampanjen og bruke sine nettverk aktivt i informasjonsformidling. Juvente er medlem av LNU og vil bruke LNU som en kanal for å nå ut til andre ungdomsorganisasjoner og engasjere enkelte av disse i kampanjen. Endringsteori (sammenheng mellom tiltak og mål) Prosjektet baserer seg på en antakelse om at det er to hovedgrunner til at alkoholspørsmål i dag er lavt prioritert i utviklingspolitikk og ikke er likestilt med tobakk for eksempel når det gjelder SPUs investeringer. Den ene antakelsen er at det ikke er tilstrekkelig kunnskap i opinionen generelt, og blant politiske beslutningstakere spesielt, om hvor stort problem alkohol er for utvikling, helse og rettigheter. Politiske beslutninger og prioriteringer er ikke utelukkende kunnskapsbasert, men kunnskap er en av flere faktorer som påvirker politikken. Den andre antakelsen er at mens det i dette århundret har vært en stor grad av konsensus rundt tobakk som globalt helseproblem, er det fortsatt ikke samme konsensus rundt alkohol, og at dette skyldes at man ser på dette ut fra et norsk perspektiv, og at tobakksbruk har blitt langt mer «uglesett» enn alkoholbruk de siste tiårene. Et fokus på konsekvensene av alkoholbruk i Sør, som ikke virker stigmatiserende for norsk alkoholkultur, vil kunne endre på dette. Prosjektet har som overordnet strategi å bruke etablerte nettverk og medlemmer i organisasjonene i sivilsamfunnsalliansen og i de tre organisasjonene som samarbeider om søknaden som hovedverktøy i kommunikasjonen. Gjennom disse kanalene og de ovenfor nevnte aktivitetene og tiltakene, søker vi å få målgruppene til å erkjenne prosjektets hovedbudskap: Alkohol er et hinder for å nå FNs bærekraftsmål, og en samstemt politikk for utvikling må derfor bidra til å redusere produksjon og forbruk av alkohol globalt. Det første delmålet søker å nå hovedmålet gjennom at både eksisterende og (relativt) ny kunnskap om alkoholens negative virkninger på mennesker og samfunn i Sør blir systematisert og gjort tilgjengelig. Vi kan derfor skape en diskurs som i større grad er kunnskapsbasert og i mindre grad basert på stigmatisering av organisasjoner som er opptatt av rus- og alkoholspørsmål. Det andre og tredje delmålet bygger på denne kunnskapsbasen ved å gjøre kunnskapen lett tilgjengelig for målgruppene. Hvert delmål bygger på en ulik endringsteori. Delmål to vil bidra til kunnskapsøkning og holdningsendring i større grupper i befolkningen, bl.a. ungdom på videregående skoler og folkehøgskoler og befolkningen i Innlandet og steder der Juvente og Blå Kors har lokallag. Dette er på den ene siden et mål i seg selv. På den andre siden vil dette indirekte påvirke politiske beslutningstakere ved at de ser at det blant enkelte velgergrupper er en større forståelse av problemet, og at det ikke nødvendigvis vil være politiske kostnader knyttet til å prioritere alkoholspørsmål høyere i en samstemt politikk for utvikling. Denne effekten vil være avhengig av at man klarer å mobilisere målgruppene til å formidle dette videre til politikerne, slik at sistnevnte blir klar over at det er mange som er opptatt av spørsmålet. Det tredje delmålet bygger på en teori om at man kan påvirke politikere og beslutningstakere i forvaltningen direkte, gjennom tradisjonelt lobby- og mediearbeid. Erfaring viser at dette er mulig, og at Norge er et av landene i verden med minst avstand mellom befolkning og folkevalgte. FORUT vil spesielt bruke stortingsrepresentanter og lokalpolitikere i Innlandet som en døråpner for å nå fram til sentrale politikere. Det fjerde delmålet bygger på en antakelse om at både legitimiteten og rekkevidden til en kampanje bli mangedoblet ved at en bredere allianse stiller seg bak budskapet og deltar i spredningen av det. I dette tilfellet er det helt sentral at det ikke bare er rusorganisasjoner som sier at alkohol er et stort hinder for utvikling, helse og rettigheter, men at dette også sies av utviklingsorganisasjoner, religiøse organisasjoner og ungdomsorganisasjoner. Sivilsamfunnsalliansen og de paraplyorganisasjoner som FORUT, Blå Kors og Juvente er med i er nøkkelen til å øke Side 4 av 8

5 legitimitet og rekkevidde for kampanjen. Det langsiktige målet, som er at alkohol prioriteres høyere i en samstemt norsk politikk for utvikling og at alkohol og tobakk sidestilles i investeringspolitikken (særlig SPU) vil altså bli forsøkt nådd ved å (1) bedre kunnskapsbasen om alkohol som utviklings-, helse- og rettighetsproblem; (2) formidle dette til viktige og relevante målgrupper både bredt i befolkningen og blant beslutningstakere i politikk og forvaltning; og (3) bygge og engasjere en bredere allianse i det sivile samfunn som vil stå som avsender av budskapet. Beskriv målgruppen for prosjektet Tiltaket har fire hovedmålgrupper: 1. Den del av offentligheten som allerede er opptatt av enten alkohol- og rus-spørsmål eller utviklingsspørsmål, men ennå ikke har koblet de to. Disse nås primært gjennom medieoppmerksomhet rundt rapportene, kampanjer på sosiale medier og enkelt-case fra våre partnerland, samt gjennom samarbeidende sivilsamfunnsaktører. 2. Ungdom på videregående skole og folkehøgskoler, samt den bredere befolkningen i begrensete geografiske områder. FORUT vil jobbe spesielt mot befolkningen i Innlandet, samt samarbeidende folkehøgskoler, Blå Kors mot videregående skoler og noen steder der de har lokallag, og Juvente mot ungdom der de har lokallag. 3. Sentrale aktører i politikk og media nås gjennom arbeidet FORUT selv gjør ved å engasjere media og ved å ha møter med sentral beslutningstakere. 4. Sivilsamfunnsaktører innen rusfeltet og utviklingsfeltet, samt religiøse organisasjoner og ungdomsorganisasjoner. Disse nås gjennom sivilsamfunnsalliansen, samt paraplyorganisasjoner Blå Kors, Juvente og FORUT er medlem av, og flere av disse vil forhåpentligvis bidra aktivt i kampanjegjennomføringen. Hva er de viktigste forventede endringene for målgruppen(e)? 1. Alle hovedmålgruppene vil ha fått en klart økt forståelse for alkohol som utviklingsproblem på ulike områder. De viktigste områdene er: Alkohol som problem i forhold til kvinner og barns rettigheter, med fokus på koblingen mellom alkoholbruk, kjønnsbasert vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt; Alkohol som hinder for å nå bærekraftsmål nr. 3 om god helse, særlig delmål 3.3 (AIDS mv.), 3.4 (ikkesmittsomme sykdommer), 3.5 (rusmidler) og 3.6 (trafikkulykker), og Alkohol som et sosioøkonomisk problem, særlig knyttet til redusert produktivitet og at fattige familiers inntekter går til alkohol heller enn matsikkerhet, utdanning, helse og andre prioriterte områder. 2. Noen av personene i målgruppe 1 og 2 vil i tillegg ha begynt å ta opp spørsmålet om alkohol, utvikling og samstemt politikk med politiske beslutningstakere, for å påvirke disse, og dermed bidra til å oppskalere kampanjens rekkevidde. 3. I målgruppe 3 og 4 vil vi se at alkoholrelaterte problemstillinger oftere blir nevnt i ulike debattfora på Stortinget, i avisspaltene og på sosiale medier. Informasjon om temaet som er formidlet av FORUT gjennom rapporter, seminarer, kronikker og sosiale medier blir benyttet i debatten slik at denne i størst mulig grad blir fakta-basert. 4. I målgruppe 4 vil vi se at flere organisasjoner engasjerer seg i sivilsamfunnsalliansen og at paraplyorganisasjonene tar opp spørsmålene prosjektet fokuserer på i sine fora og informasjonskanaler. Hvordan sikres kostnadseffektive løsninger for gjennomføringen av tiltakene/aktivitetene? Det er vanskelig å beregne kostnadseffektivitet av informasjonstiltak fordi det er mange alternative måter å nå et mål på som teoretisk sett kunne vært mer kostnadseffektive, men vi mener at tiltaket er kostnadseffektivt av følgende grunner: 1) FORUT, Blå Kors og Juvente besitter allerede mye av den nødvendige kunnskapen om alkohol og utvikling, og har gode nettverk som kan bidra med tilleggsinformasjon. 2) FORUTs partnerorganisasjoner deltar i prosjektet uten at denne deltakelse førere til økte lønns- og driftskostnader, dette dekkes over deres ordinære budsjetter og av FORUTs eget bidrag til prosjektet. 3) Frivillig innsats blir mobilisert gjennom FORUTs eierorganisasjoner, og Blå Kors og Juvente sine medlemmer og lokallag. 4) FORUTs eksisterende nettverk av rusorganisasjoner og bistandsorganisasjoner utnyttes til alliansebygging. 5) Andre organisasjoner i sivilsamfunnsalliansen vil bidra til kampanjen uten at dette belastes prosjektbudsjettet. 6) Prosjektet trekker på FORUTs eksisterende stab, særlig innen informasjon og det globale «Alcohol, Drugs & Development»-programmet, og dette belastes bare i liten grad prosjektbudsjettet. Hvor i Norge skal aktivitetene gjennomføres? Fysiske møter og seminarer vil i hovedsak bli gjennomført i Oslo, Innlandet og noen av de stedene Blå Kors og Juvente har lokallag og samarbeidende skoler. Arbeid overfor media vil i tillegg til riksmedia og fagtidsskrifter involvere regionale medier i FORUTs nærområde rundt Mjøsa. Kampanjer på sosiale medier vil være landsomfattende, det samme gjelder fotoutstillinger og visuelle effekter, forutsatt at organisasjonsnettverket i alliansen ønsker og tilrettelegger for dette. Planlegger organisasjonen å samarbeide med andre norske organisasjoner i gjennomføringen av de ulike tiltakene/aktivitetene? Hvordan er samarbeidet organisert? Ja. FORUT vil ha sekretariatet for kampanjen, mens Blå Kors og Juvente vil være hovedsamarbeidspartnerne. Deres bidrag er beskrevet over, men kan oppsummeres slik: Blå Kors: innhenting av informasjon og kampanjemateriell fra partnerland i Sør, og aktiv deltakelse i informasjonskampanjen sentralt og lokalt Juvente: gjennomføring av «Skjenkekontrollen» i utvalgte land i Sør, og aktiv deltakelse i informasjonskampanjen sentralt og lokalt. Side 5 av 8

6 I tillegg vil FORUTs øvrige eierorganisasjoner IOGT og Juba bli involvert spesielt. De vil bidra i opplysnings- og politisk påvirkningsarbeid om temaet gjennom sine respektive lokallag og gjennom at enkeltmedlemmer bidrar i prosjektets arbeidsgrupper. ACTIS og «Av og til», som jobber med ruspolitiske spørsmål, vil også bidra til informasjonskampanjearbeidet, men mer på ad hoc basis. Mye av det øvrige arbeidet organiseres gjennom en sivilsamfunnsallianse som ble etablert i november 2016 med de organisasjonene som har sluttet seg til kampanjens hovedkrav. I skrivende stund er det ca. 20 organisasjoner. Det er et mål at klart flere organisasjoner slutter seg til alliansen. FOKUS har sluttet seg til kampanjen og vil kunne bli en viktig bidragsyter på temaet alkohol og kvinners rettigheter. Blå Kors er medlem av Digni, som representerer kristne organisasjoner som driver utviklingsarbeid, og vil jobbe gjennom denne, mens Juvente vil jobbe gjennom LNU. ForUM har «Norge som investor» som ett av sine hovedarbeidsområder og koordinerer mange sivilsamfunnsaktørers arbeid opp mot SPU. FORUT vil fortsatt jobbe gjennom ForUM for å nå ut til andre sivilsamfunnsorganisasjoner og viktige beslutningstakere. Dersom prosjektet er en videreføring av prosjekt som tidligere har mottatt støtte og søknadsbeløpet er vesentlig høyere, gi en begrunnelse for økningen Prosjektet er en videreføring av prosjektet «Olje mot utvikling» som fikk støtte av Norad i 2016, men utvider fokuset fra å fokusere kun på SPUs investeringer i alkohol til å se bredere på alkohol som utviklings-, helse- og rettighetsproblem. Økningen i budsjett fra 2016 skyldes i stor grad dette bredere fokuset, og at det innenfor rammen av det prosjektbudsjettet ( kr i ett år), ikke var mulig å gjennomføre en profesjonell informasjonskampanje for å nå ut til bredere målgrupper. Størstedelen av økningen er derfor knyttet til en profesjonalisering av kampanjen og tematisk utvidelse av denne. Som en følge av dette må også lønnskostnadene økes noe, men relativt sett mindre. 2.2 Egenprofilering, markedsføring og innsamlingsarbeid Driver organisasjonen med innsamling, markedsføring og/eller innsamlingsarbeid? Ja Nei Hvis ja: Hvordan planlegger organisasjonen å holde prosjektet og aktivitetene det søkes om adskilt fra generell egenprofilering, markedsføring og innsamlingsarbeid? Innsamlingsarbeidet er organisert i en egen avdeling og i egne kampanjer mot egne målgrupper, som holdes adskilt både fra det generelle politiske arbeidet og denne kampanjen spesielt. Kampanjer og utspill som har et politisk budskap eller krav kombineres aldri med innsamling. Den generelle egenprofileringen og markedsføringen er lagt til Informasjonsavdelingen, mens dette prosjektet er organisert under Utenlandsavdelingen, som organiserer alt av FORUTs arbeid i sør. Dette ikke bare for å sikre avstand til den generelle egenprofileringen og markedsføringen, men også for å sikre at prosjektet bygger på våre erfaringer fra våre partnerland og den faglige kompetanse som ligger i Utenlandsavdelingen, særlig i Alcohol, Drugs & Development-programmet. Det må dog bemerkes at det er umulig å drive en politisk kampanje uten at det er et visst overlapp og koordinering med det generelle informasjonsarbeidet, ved at man bruker de samme kanalene, som nettsider, sosiale medier, journalistkontakter, politiske kontakter, osv. Gjennom arbeidet med denne kampanjen vil FORUT uunngåelig få en høyere profil som politisk aktør. 3.Tverrgående hensyn og risiko 3.1 Tverrgående hensyn Beskriv hvordan prosjektet og aktivitetene fremmer og/eller tar hensyn til kvinners rettigheter og likestilling Som nevnt i punkt 2.1 er det problemer knyttet til alkohol og kvinners rettigheter, særlig vold mot kvinner og seksuelle overgrep, et av hovedtemaene for kampanjen de nærmeste årene. Det vil bli utgitt en egen rapport om nettopp denne problemstillingen. FOKUS har sluttet seg til kampanjen, og vi håper å kunne samarbeide med dem og enkelte av deres medlemsorganisasjoner for å styrke kvinneperspektivet i kampanjen ytterligere. Beskriv hvordan prosjektet og aktivitetene kan bidra positivt eller negativt på klima og miljø Tiltaket antas ikke å ha nevneverdige miljøkonsekvenser, verken i positiv eller negativ retning. Det vil være noe internasjonal reisevirksomhet som del av prosjektet, men ikke så mye at det vil ha en signifikant effekt. Miljø er heller ikke et sentral tema i kampanjen. Beskriv i korte trekk tiltak for å motvirke korrupsjon Det finnes flere eksempler på at alkoholindustrien har vært involvert i korrupsjon, og der hvor vi og våre partnere klarer å avdekke eksempler på dette vil det bli benyttet i kampanjen. Alkoholindustriens bruk av skatteparadis er velkjent og vil også bli belyst hvis man får konkrete eksempler. FORUT har gode interne kontrollmekanismer og lang erfaring med å håndtere informasjonsstøtte fra Norad og en større bistandsportefølje. Risikoen anses derfor som lav når det gjelder korrupsjon internt i prosjektet. Svært begrensete midler vil bli brukt i Sør. Forklar hvordan prosjektet fremmer og/eller tar hensyn til menneskerettigheter, inkl. funksjonshemmedes rettigheter I likhet med at alkohol er et utviklingshinder, så er det også påvist sammenheng mellom bruk av alkohol, vold mot kvinner og barn, og seksuell risikoatferd. Prosjektet vil bidra til å sette fokus på sammenhengen mellom alkoholbruk og menneskerettigheter, og kvinner og barns rettigheter spesielt. 3.2 Risikofaktorer Identifisering av interne risikofaktorer knyttet Ranger Håndtering av identifisert risiko Side 6 av 8

7 til organisasjonen, samt risikofaktorer knyttet til gjennomføring av prosjektet og planlagte aktiviteter (lag flere linjer ved behov) Utskiftning i staben og/eller høyt arbeidspress gjør at prosjektet ikke får den nødvendige støtte og oppfølging av FORUTs øvrige ansatte. Det kan være at våre partnere i sør ikke er i stand til å levere godt nok materiale til kampanjen fra sine land, pga. mangel på erfaring og kunnskap om hvordan gode historier formidles. Uten gode eksempler vil kampanjen svekkes. Et eventuelt angrep fra alkoholprodusentene for å sverte FORUT eller kampanjen eller eventuelt andre reaksjoner i form av å framstille seg som partnere for utvikling, kan være med på å undergrave mulighetene for å få gjennomslag for kampanjemålet. Misbruk av prosjektmidler internt i FORUT ved korrupsjon, underslag e.l. Misbruk av prosjektmidler ved korrupsjon, underslag e.l. hos FORUTs sør-partnere. Det kan være at det ikke er interesse blant andre organisasjoner for å prioritere spørsmålet. Kampanjen blir mindre effektiv om FORUT blir stående (nesten) alene. (lav-middelshøy) Middels FORUT har høy stabilitet i staben, men samtidig høyt arbeidspress. I løpet av 2016 har prosjektet generert mye internt entusiasme og støtte, og flere ansatte har vært involvert. Dette reduserer sjansen for at det blir nedprioritert og sikrer at kunnskap om prosjektet finnes hos flere ansatte dersom prosjektkoordinator skulle slutte. Middels Partnerorganisasjonene vil få hjelp av FORUT og Blå Kors til å dokumentere historier, og det er satt av midler til å sende fagfolk fra Norge i noen få tilfeller der dette vil være nødvendig. Prosjektet vil oversette og overføre Juventeprosjektet «Skjenkekontrollen» til våre partnere i Sør. Slik får de et ferdig opplegg for å informere om salg/skjenking av mindreårige. Middels Eventuelle angrep kan snus til bekreftelse på behovet for å utelukke sektoren på etisk grunnlag og eventuelle CSR aktiviteter må møtes med mer informasjon og dokumentasjon om den negative effekten av disse tiltakene. Angrep vil også gi kampanjen økt oppmerksomhet. Lav FORUT har gode interne kontrollmekanismer og lang erfaring med å håndtere informasjonsstøtte fra Norad. Risikoen håndteres gjennom eksisterende kontrollsystemer, inklusive etiske standarder og ekstern revisjon av regnskap. Lav Det er minimalt med midler som blir overført til Sørpartnere, og vi har lang erfaring med disse partnerne. Eksisterende kontrollmekanismer internt hos partnere, mellom oss og dem, samt deres eksterne revisorer reduserer risikoen. Midler overføres kun til å dekke spesifiserte, dokumenterte utgifter til prosjektet. Lav Sivilsamfunnsalliansen har allerede ca. 20 medlemmer, inklusive paraplyer som FOKUS, Digni og Actis. Dokumenterte fakta og sammenhenger vil øke støtten og forståelsen blant potensielle partnere. 4. Læring og tilpasning Beskriv hvordan organisasjonen bruker erfaringer og relevante evalueringer for å tilpasse og fornye innsatsen FORUT deltok med tre personer på Norads seminar i 2017 der de presenterte evalueringen av informasjonsstøtten. Evalueringsrapporten er nyttig og vil bli brukt i planleggingen av prosjektet. Vi har også sett på søknaden til SAIH, som har hatt stor suksess med sine informasjonsmidler, for å se om vi kan lære av deres suksess og måte å tenke på. Vi har videre brukt erfaringer fra «Olje mot utvikling»-prosjektet i 2016 for å redesigne prosjektet, og det har bl.a. ført til at vi har etablert et tetter samarbeid med Blå Kors og Juvente, og at fokuset er gjort bredere enn bare å gjelde alkohol og SPU. De tre partnerne som gjennomfører prosjektet vil ha halvårlige oppsummeringsmøter, der prosjektgjennomføringen evalueres og planene revideres basert på erfaringene. 5. Tilleggsopplysninger Dersom det blir innført 10 % egenandel i tråd med Regjeringens forslag til statsbudsjett, vil FORUT være i stand til å dekke dette. 7. Dato og bekreftelse Jeg har fullmakt til å inngå rettslig bindende avtaler på vegne av søker, og bekrefter etter beste skjønn og overbevisning at opplysningene gitt i denne søknaden er korrekte Sted og dato Gjøvik, Navn Morten Lønstad Side 7 av 8

8 Side 8 av 8