Vår ref.: Deres ref.: Dato: 2017/ /

Transkript

1 Administrerende direktør Postboks 333 N-7601 LEVANGER E-post: Telefon: Org.nr: Styrets medlemmer Vår ref.: Deres ref.: Dato: 2017/ / Innkalling til styremøte i Helse Nord-Trøndelag 7. desember 2017 Styret for Helse Nord-Trøndelag kalles med dette inn til møte torsdag 7. desember 2017 kl Møtet finner sted på Sykehuset Levanger, Store møterom i Arken. AGENDA Sak 75/2017 Sak 76/2017 Orienteringer fra adm. direktør - Oppfølging styrevedtak sak 50/ Samarbeid bildediagnostikk HNT og St. Olavs Hospital - Ungdomsråd i Helse Nord-Trøndelag - Eventuelt andre aktuelle saker Ventetid barne- og ungdomspsykiatrien Sak 77/2017 Driftsrapport oktober 2017 Sak 78/2017 Budsjett 2018 Sak 79/2017 Sak 80/2017 Sak 81/2017 Oppnevning av medlemmer til Brukerutvalget i Helse Nord-Trøndelag for perioden og godkjenning av mandat Strategisk utviklingsplan Kvalitet - Avviksmeldinger 3-3a-meldinger - Tilsynssaker SYKEHUSET LEVANGER Besøksadresse: Kirkegata 2, Levanger Telefon: SYKEHUSET NAMSOS Besøksadresse: Havikvegen 8, Namsos Telefon:

2 Sak 82/2017 Sak 83/2017 Sak 84/2017 Andre orienteringssaker 1. Møteprotokoll Brukerutvalget i Helse Nord-Trøndelag Referat fra styrets møte med Brukerutvalget Referat fra styrets møte med tillitsvalgte Møteprotokoll styret i Helse Midt-Norge Eventuelt Godkjenning av protokoll Alf Daniel Moen Styreleder sign. Torbjørn Aas Adm. direktør sign. Kopi: Styrets varamedlemmer Administrativt samarbeidsutvalg v/leder Brukerutvalget

3 HELSE NORD-TRØNDELAG HF STYRET Sak 75/2017 Orienteringer fra adm. direktør Saken behandles i: Møtedato Møtesaksnummer Styret for Helse Nord-Trøndelag HF 7. desember /2017 Saksbeh: Arkivkode: 012 Torbjørn Aas Saksmappe: 2017/3916 ADM. DIREKTØRS INNSTILLING: Styret tar informasjonen til orientering.

4 SAKSUTREDNING: Sak 75/2017 Orienteringer fra adm. direktør VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Ingen Bakgrunn for saken Adm. direktør informerer sitt styre om aktuelle saker. Dette er et fast punkt på styrets agenda. Saken legges fram uten saksutredning. Adm. direktør vil orientere om følgende saker: Oppfølging styrevedtak sak 50/2017 Samarbeid bildediagnostikk HNT og St. Olavs Hospital Ungdomsråd i Helse Nord-Trøndelag Eventuelt andre aktuelle saker Konklusjon Adm. direktør anbefaler at styret tar informasjonen til orientering.

5 HELSE NORD-TRØNDELAG HF STYRET Sak 76/2017 Ventetid barne- og ungdomspsykiatrien Saken behandles i: Møtedato Møtesaksnummer Styret for Helse Nord-Trøndelag HF 7. desember /2017 Saksbeh: Arkivkode: 012 Svein H. Karlsen Saksmappe: 2017/3916 ADM. DIREKTØRS INNSTILLING: Styret tar statusoppdateringen til orientering.

6 HR Finans Aktivitet Utvikling * SAKSUTREDNING: Sak 76/2017 Ventetid barne- og ungdomspsykiatrien VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Presentasjon lagt fram for styret i Sak 59/2017 Bakgrunn for saken Styret besluttet i Sak 50/2017 (Driftsrapport pr. juli, styremøtet ) blant annet følgende: Styret ber om at det utarbeides en statusrapport for psykisk helsevern barn og unge (BUP), som også inneholder hvordan helseforetaket tenker å håndtere «den gylne regel». Saken legges fram for styret i neste møte. I forbindelse med Sak 50/2017 ble denne tabellen lagt fram: KPI matrise 2017 Helse Nord-Trøndelag HF Hittil i år Resultat Mål Avvik Avvik denne periode Prognose års-avvik Henvisning DRG-poeng somatikk Poliklinske konsultasjoner psykisk helsevern Poliklinske konsultasjoner TSB Ventetid pasienter behandlet somatikk Ventetid pasienter behandlet VOP Ventetid pasienter behandlet BUP Ventetid pasienter behandlet TSB Andel fristbrudd pasienter behandlet 0,7 % 0,0 % 0,7 % 0,9 % - Økonomisk resultat (mill kr) -4,60 19,85-24,45-24,07 ### - Lønnskostnader (mill kr) , ,35-2,22 0,39 ### - Bemanning (brutto mnd.verk) , ,31 399,03 57,55 - Antall enheter med sykefravær > 10 % 0 #DIV/0! 0 - Avvik arbeidstidsbestemmelsen i % av vakter 0,0 % #DIV/0! - - Tabellen viser at ventetid pasienter behandlet BUP pr. juli lå på 58 dager. Altså 18 dager bak helseforetakets ventidsmål (40 dager). Siden rapporten ble lagt fram har ventetiden utviklet seg ytterligere negativt. I forbindelse ved styremøtet 3. oktober ble det rapportert om en ventetid på 61 dager, mens det pr. oktoberer er økt til 63 dager. Klinikkleder Tore Andersen og avdelingsleder Åsmund Bang ga i styremøtet en statusrapport. I dagens møte vil de rapportere hvilke tiltak som er iverksatt, samt gi et innblikk i hvordan avdelingen planlegger kommende år - med spesielt fokus på hvordan ventetida er tenkt redusert. Konklusjon Adm. direktør anbefaler at styret tar statusoppdateringen til orientering.

7 Psykisk helsevern for barn og unge BUP Presentasjon Styret HNT 3.okt 2017 BFK På lag med deg for din helse

8 Gjennomsnittlig ventetid avviklede pasienter (hittil i år) Styringsmål 2017 SOM maks. 57 dager VOP maks. 45 dager BUP maks. 40 dager RUS maks. 30 dager Totalt alle fagområder: Maks. 57 dager BFK På lag med deg for din helse

9 Antall fristbrudd avviklede pasienter Styringsmål: Ingen fristbrudd Kilde: NPR ventelistekube BFK På lag med deg for din helse

10 Helsedirektoratet BFK På lag med deg for din helse

11 BFK På lag med deg for din helse

12 Forekomst av psykiske plager Barn og unge 15-20% har betydelige plager 8% fyller kriteriene for en psykisk lidelse Undersøkelser tyder på en økning blant barn og unge. Emosjonelle plager, atferdsproblemer, men ikke nevroutviklingsforstyrelser som ADHD Stor sammenheng mellom sosioøkonomisk status, utdanning og indikatorer på psykisk helse. Det er vanlig med flere psykiske lidelser samtidig: BFK På lag med deg for din helse

13 Tiltak Oppvekst Systematisk folkehelsearbeid Utdanning, barnehager, skoler Sosiale nettverk Tidlig innsats Lavterskeltilbud Ressurser og kompetanse Samhandling Medikamenter BFK På lag med deg for din helse

14 Politiske signaler Helsetjenestene skal i størst mulig grad gis nærmest pasienten. Spesialisthelsetjenesten skal spesialiseres kommunene skal ha flere og mer «spesialiserte» tjenester enn i dag. Fokus skal være helhetlige pasientforløp - pasientenes helsetjeneste oppmerksomhet mot forebygging, BFK På lag med deg for din helse

15 Samtidig i flere retninger Stor etterspørsel Veiledning/ undervisning Stor økning henviste pasient Forebygging/ Tidlig inn Spesialiserte tjenester i sykehus BFK På lag med deg for din helse

16 HNT.no BFK På lag med deg for din helse

17 1400 Mottatt henvisninger pr år På lag med deg for din helse BFK

18 jan jan Feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Antall i et behandlingsforløp BUP Na BUP Le Fam Amb BUP HNT BFK På lag med deg for din helse

19 Sykehus avdeling BUP på Vg skole Ute-kontor BFK På lag med deg for din helse

20 Sektorisering av barn Bilde fra oppdeling barn BFK Arne Holte 2016 På lag med deg for din helse

21 180 Antall henviste BFK På lag med deg for din helse

22 70,00 henv pr 1000 innbyggere under 18 år i ,06 60,00 51,91 53,76 50,00 46,15 45,82 40,00 30,00 39,68 35,77 35,93 28,06 38,39 31,36 33,12 33,92 33,49 24,83 41,45 34,15 36,81 35,93 29,13 25,64 24,24 28,47 33,46 20,00 10,00 4,30 10,75 11,63 0,00 BFK På lag med deg for din helse

23 Aktive saker 2015 andel av barnebefolkningen 9,0 % 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % BFK På lag med deg for din helse

24 prog endring antall henviste ,8 % antall aktive saker ,1 % antall innleggelser ,7 % antall polikliniske konsultasjoner ,6 % Fristbrudd 53 % ventetid (gjennomsnitt dager) 66 Behandlingstid (gjennomsnitt siste 3 mnd) 580 BFK På lag med deg for din helse

25 BUP HNT «Orden i eget hus» (ISO sertifisert) Gjennomført flere store utviklingsprosjekter Kompetanseoverføring, lavterskel, samhandling, Forskning Gjennomført flere forskningsprosjekter (phd) Areal redusert med over 500m2 siste 10 år Økonomi: holder budsjett BFK På lag med deg for din helse

26 Tidlig inn - Satsing på 0-6 år Antall henviste BFK På lag med deg for din helse

27 Utfordring Ressurser og kompetanse Kritisk kompetanse som lege og psykolog spesialister Rekruttere og beholde Stor turnover Rekrutterer i hovedsak unge uerfarne Stor del av ressursene går til utvikling av egen kompetanse Sykefravær Ca9% BFK På lag med deg for din helse

28 Utfordringer Endringer i registrering og rapportering Innføring av ISF ny inntektsmodell Endre PAS system Overgang fra BUP data til MW2P Nye retningslinjer og forløp Nasjonale forløp generelle og spesifikke Regionale forløp Lokale forløp BFK På lag med deg for din helse

29 Redusert areal med 500m2 Kart over BUP Behov for større og mer tilpasset areal både i Namsos og Levanger Innledning Info.kilder ntral informasjon Pasientprosess Generell info Planverk marbeidspartnere BFK På lag med deg for din helse

30 Utviklingsprosjekter rettet mot tidlig koordinert innsats Samarbeid med Barnevernet Akutten i Nord-Trøndelag Utvidet skolehelsetjeneste Barn i risiko Familieambulatoriet og BAPP Regional veiledningsfunksjon spiseforstyrrelser BFK På lag med deg for din helse

31 Den gylne regel? Bestilling til helseforetakene fra 2014 BFK På lag med deg for din helse

32 Den gylne regel Det skal være høyere vekst innen psykisk helsevern og TSB enn for somatikk DPS og PHBU skal prioriteres innen psykisk helsevern. Veksten skal måles i gjennomsnittlig ventetid, kostnader årsverk aktivitet BFK På lag med deg for din helse

33 Oppsummert konklusjon HNT BFK På lag med deg for din helse

34 Fokusområder for BUP Pasientens helsetjeneste Kompetanse og ressurser Rekruttere, utdanne og beholde Forløpsarbeid Samhandling i helseforetaket med kommunene Arealer behandlingslokaler Aktivitet og økonomi BFK På lag med deg for din helse

35 Tiltak Hva gjør vi nå? Hvordan ta unna slik at vi kommer ajour: Tildelt 1,2 mil for nye tiltak i ?? Ekstra ressurser? Utrede/etablere hurtigarbeidende prosjekt team Økning i ressurser vil skape større stabilitet og sikre at flere får tilbud BFK På lag med deg for din helse

36 Hva kan forventes? Ventetiden: gradvis reduseres ned mot 50d. 40d urealistisk mål på kort sikt uten styrking av ressurser Frist brudd: Vil være en utfordring de nærmeste mnd. Aktivitet: Avhengig av reduksjon i turnover BFK På lag med deg for din helse

37 HELSE NORD-TRØNDELAG HF STYRET Sak 77/2017 Driftsrapport oktober 2017 Saken behandles i: Møtedato Møtesaksnummer Styret for Helse Nord-Trøndelag HF 7. desember /2017 Saksbeh: Arkivkode: 012 Stein Erik Breivikås Saksmappe: 2017/3916 ADM. DIREKTØRS INNSTILLING: 1. Styret tar driftsrapporten til orientering. 2. Styret er tilfreds med prosessen rundt nedbemanning, Sak 50/2017.

38 SAKSUTREDNING: Sak 77/2017 Driftsrapport oktober 2017 VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Statusrapport pr. oktober SAMMENDRAG / GENERELL VURDERING Tabellen under viser de viktigste KPI-ene i driften til Helse Nord-Trøndelag HF. Hovedtrekkene i driften er fortsatt store utfordringer knyttet til økonomi. Foretaket fikk som forventet et resultat bak budsjett i oktober også. Den økonomiske prognosen på 70 MNOK etter budsjett opprettholdes for året. DRG-produksjonstallene var omtrent på budsjett i oktober. DRG-produksjon er fortsatt litt lavere enn planlagt for året, mens bemanningen er betraktelig høyere enn budsjettert. Generelt har kvalitetsinkatorene vært bra så langt i år, med noen unntak enkelte måneder. Det er gledelig at sykefraværet ser ut til å ha stabilisert seg på et lavere nivå. 2. Kvalitet Den gjennomsnittlige ventetiden i foretaket var tilbake under målkravet igjen i oktober. Foretaket er fortsatt ikke innenfor målkravet på noen fagområder. Foretaket hadde 34 fristbrudd hos avviklende pasienter i oktober, som er en reduksjon på 18 fristbrudd fra september. I forhold til ventende fristbrudd, kan det tyde på at foretaket får omtrent samme antall fristbrudd for avviklende pasienter i november. Det er spesielt innenfor somatikk at antallet fristbrudd har vært høyest. Andelen epikriser sendt innenfor en uke har hatt litt negativ utvikling de siste månedene, men hadde en positiv utvikling denne måneden. 3. Aktivitet HNT har lagt opp til en aktivitetsvekst noenlunde i samsvar med bestilling fra eier for Etter 10 måneders drift er den totale aktiviteten noe under det planlagte nivået, men har vist en bedring etter sommeren. Innenfor somatikken er det spesielt Klinikk for kirurgi og fagområdet ortopedi som sliter med å gjennomføre den planlagte aktiviteten. Dette gjelder for begge avdelinger i Namsos og Levanger. En stor del av forklaringen til dette er mangelen på ortopeder. Rekruttering av spesialister prioriteres høyt. Innenfor psykisk helsevern og rus er poliklinikkaktiviteten noe lavere enn planlagt, slik at HNT strever med å oppfylle aktiviteten i tråd med den gylne regel. 2

39 4. Økonomi Foretaket fikk et resultat som var 13,7 MNOK etter budsjett i oktober, slik at det akkumulerte resultatet er minus 54 MNOK i forhold til budsjett. Inntektene var i tråd med budsjett, men lønns- og driftskostnadene var betydelig høyere enn planlagt denne måneden. Merforbruket av varekostnader som tidligere måneder i forhold til medikamenter, men innleie var også medvirkende til overskridelser denne måneden. Selv om det var et overforbruk på lønnskostnadene, var brutto årsverk under 2016 nivå i oktober. Overskridelser av andre kostnader er relatert til IKT-kostnader. Prognosen for året opprettholdes med et resultat på minus 12 MNOK, som er 70 MNOK etter budsjett. Dette gjør den at den økonomiske situasjonen i foretaket fortsatt er alvorlig. Resultatet fører til at foretaket vil ha problemer med å gjennomføre planlagte investeringer. Foretaket må skaffe seg likviditet gjennom bedre økonomiske resultater i årene fremover for å kunne investere. Styret vedtok å redusere antall årsverk i foretaket med 70 til 90 før 1. april 2018 i sitt augustmøte i år. 5. Økonomisk tiltaksarbeid Kort sikt nedbemanningsprosessen fortsetter som planlagt. Det er streng kontroll i forhold til ansettelser og planleggingen av reduksjon av årsverk pågår ute i klinikkene. Det jobbes videre med de andre kortsiktige tiltakene også, og det ser ut til at satsningen på korrekt DRG-koding begynner å vise resultat i september. Lang sikt det jobbes godt videre med Bærekraft 22. Det har vært fremdrift i alle delprosjektene siden i sommer. Sintef er nå inne og bistår utredningene rundt funksjonsfordeling mellom lokasjoner og ikke lovpålagt aktivitet i HNT. Det vil bli gitt en grundigere statusredegjørelse i styremøtet rundt tiltaksarbeid. 6. Personal Sykefraværet har sunket de siste månedene, som er bra både for arbeidsmiljø og økonomi. De siste fire månedene har sykefraværet vært lavere enn fjoråret og det kan se ut som om det kan ha festet seg som en trend. Totale lønnskostnader ble 3,2 MNOK høyere enn budsjett i september, slik at det akkumulerte avviket er 14,6 MNOK så langt i år. Reelt sett er lønnsavviket 25 MNOK fordi det ligger inne høyere budsjetterte pensjonskostnader i forhold til redusert pensjonskostnad. Bruttomånedsverk ligger betydelig over planlagt nivå. Foretaket har brukt 13,1 MNOK på innleie frem til med oktober. Inneværende måned brukte foretaket langt over budsjett. Dette var i hovedsak innleie av legespesialister i forbindelse med fravær og vakanser 7. Administrerende direktørs kommentar Administrerende direktør er bekymret for den økonomiske utviklingen til HNT. Det jobbes nå godt både på kort og lang sikt for å forbedre de økonomiske resultatene i foretaket. Det er en forankret forståelse av situasjonen i hele foretaket. Adm.direktør er fornøyd med at sykeværet ser ut til å ha stabilisert seg på et lavere nivå. Konklusjon Adm. direktør anbefaler et vedtak i to punkter. Driftsrapporten tas til orientering, og at styret er tilfreds med prosessen rundt nedbemanning. Parallelt med framlegg av driftsrapporten vil det bli gitt en statusrapport omkring oppfølging av styrets beslutning Sak 50/

40 HR Finans Aktivitet Utvikling * Helseforetak: Helse Nord-Trøndelag HF Periode: Oktober 2017 Statusrapport fra HF 1 Administrerende direktørs vurdering Helse Nord-Trøndelag HF har for 2017 lagt opp til en aktivitetsvekst noenlunde i samsvar med bestilling fra eier. Etter ti måneders drift viser det seg at aktiviteten på flere områder ligger betydelig under det planlagte nivået. Ventetider for behandlede pasienter er omtrent i samsvar med fastsatte måltall. Med unntak for psykisk helsevern er ventetidene hittil bedre enn fastsatte måltall. Andel fristbrudd ligger stabilt på et lavt nivå. Det økonomiske resultatet viser siste periode et avvik på 13,7 mill. Akkumulert pr. oktober er avviket 54 mill. kroner dårligere enn budsjett. Det er da tatt hensyn til eiers beslutning om endret resultatkrav knyttet til reduserte pensjonskostnader. De nye systemløsningene knyttet til aktivitetsbaserte inntekter innen psykisk helsevern er nå på plass. Dette kan tyde på at overgangen til ISF-oppgjørsordning innen den polikliniske aktiviteten innen psykiatrien har betydelige negative økonomiske konsekvenser for foretaket. Internt i foretaket er det betydelige forskjeller i resultatoppnåelse for de enkelte klinikkene. Lønnskostnadene er totalt pr oktober noe høyere enn budsjett med et avvik på 14.6 mill. Reelt sett er lønnsavviket ca 25 mill. når en korrigerer for de reduserte pensjonskostnadene på 10.6 mill.. Brutto månedsverk ligger betydelig over planlagt nivå. Dette skyldes bl.a. større sykefravær enn budsjettert med tilhørende bruk av overtid og vikarer. Sykepengerefusjoner ligger akkumulert pr oktober 12.9 mill. høyere enn budsjett. Ny aktuarberegning i januar innebærer en reduksjon i foretakets pensjonskostnader på 12,3 mill kroner i forhold til budsjetterte pensjonskostnader for 2017, tilsvarende vel 1 mill kroner pr. måned. Eier har nå vedtatt hvordan dette vil påvirke foretakets styringsmål. Foretakets inntekter reduseres med 14 mill. I tillegg er det vedtatt et nytt resultatmål for 2017 på 58 mill., noe som er 2 mill. lavere enn de 60 mill. som lå som resultatkrav i det opprinnelige budsjettet. Justeringene er innarbeidet i regnskapet. Med utgangspunkt i de negative effektene spesielt i sommermånedene, og den kristiske gjennomgangen av driften resten av året, prognostiseres det et årsresultat for HNT på -12 mill. kroner - samme prognose som ved forrige rapportering. KPI matrise 2017 Helse Nord-Trøndelag HF Hittil i år Resultat Mål Avvik Avvik denne periode DRG-poeng somatikk Poliklinske konsultasjoner psykisk helsevern Poliklinske konsultasjoner TSB Ventetid pasienter behandlet somatikk Ventetid pasienter behandlet VOP Ventetid pasienter behandlet BUP Ventetid pasienter behandlet TSB Andel fristbrudd pasienter behandlet 1,4 % 0,0 % 1,4 % 1,7 % Økonomisk resultat (mill kr) -18,62 35,34-53,96-13,71 ### Lønnskostnader (mill kr) , ,06-14,56-3,17 ### Bemanning (brutto mnd.verk) , ,41 597,50 76,32 Antall enheter med sykefravær > 10 % Avvik arbeidstidsbestemmelsen i % av vakter 6,2 % 4,2 % 2,0 % 0

41 2 Helsefag 2.1 Aktivitet Somatikk Sørge for og egen produksjon Tabell nr 1: Aktivitet somatikk pr oktober Aktivitet somatikk 2017 Hittil i år Totalt for hele året Realisert Plan Avvik Avvik % Prognose Plan Avvik Avvik % 3200 ISF-refusjon egen helseregion ,3 % ,2 % 3202 / 3208 ISF-refusjon på kjøp fra andre regioner, private og utlandet ,6 % ,0 % Sum DRG-poeng "Sørge for" ,4 % ,1 % 3200 ISF-refusjon egen helseregion ,3 % ,2 % 3210 Gjestepasientinntekter andre regioner, behandling ,9 % ,0 % Sum DRG-poeng produsert i egen region ,9 % ,2 % Aktiviteten i foretakets somatiske avdelinger har i oktober vært rimelig bra i forhold til det planlagte. Akkumulert pr oktober er aktiviteten 0,9 % bak plan. Årsprognosen justeres og det legges til grunn en bedring i forhold til tidligere prognose Aktivitet PHV Tabell nr 2: Aktivitet psykisk helsevern pr oktober Hittil i år utført Hittil i år planlagt Avvik Avvik i % Hittil 2016 Aktivitet psykisk helsevern 2017 Psykisk helsevern voksne: Sum refusjonsberettigede konsultasjoner ,83 % herav ambulante konsultasjoner ,52 % Refusjonsberettigede konsultasjoner fratrukket familie- og gruppekonsultasjoner ,06 % DRG-poeng poliklinikk ,54 % Utskrivninger sykehus ,47 % 754 Oppholdsdøgn sykehus ,25 % Utskrivninger DPS ,07 % 626 Oppholdsdøgn DPS ,79 % Psykisk helsevern barn og unge: Sum refusjonsberettigede konsultasjoner ,29 % herav ambulante konsultasjoner ,80 % Refusjonsberettigede konsultasjoner fratrukket familie- og gruppekonsultasjoner ,15 % DRG-poeng poliklinikk ,66 % Utskrivninger ,20 % 97 Oppholdsdøgn ,21 % Aktiviteten innen psykisk helsevern for voksne, og for psykisk helsevern for barn og unge, er pr oktober lavere enn planlagt. DRG-poeng for poliklinisk aktivitet innen psykisk helsevern er betydelig bak plan, spesielt gjelder dette under Psykisk helsevern for barn og unge. Utskrivninger sykehus og DPS og oppholdsdøgn sykehus er høyere enn plan innen Psykisk helsevern voksne Aktivitet TSB Tabell nr 3: Aktivitet TSB pr oktober Hittil i år utført Hittil i år planlagt Avvik Avvik i % Hittil 2016 Aktivitet TSB 2017 Aktivitet eget HF: Sum refusjonsberettigede konsultasjoner ,27 % herav ambulante konsultasjoner ,56 % 255 DRG-poeng poliklinikk ,20 % Utskrivninger ,00 % 41 Oppholdsdøgn ,19 % 1 394

42 Aktiviteten innen poliklinisk rusbehandling har t.o.m. oktober vært høyere enn planlagt. DRG-poeng for poliklinisk aktivitet innen rusbehandling ligger betydelig under plan. Det samme gjelder spesielt oppholdsdøgn Raskere tilbake HNT er tildelt 6,265 mill kroner til tilbud gjennom «Raskere tilbake» i Brev av fra HMN gir nærmere beskrivelse av vilkår knyttet til disponering av bevilgningen. Det er lagt planer for disponering av tildelt beløp basert på fastsatte vilkår. Det er hittil i år gjennomført aktivitet innen dette programmet tilsvarende 2,6 mill. kroner. 2.2 Ventetider og fristbrudd Ventetid pasienter behandlet pr fagområde og andel fristbrudd samlet Tabell nr 4: Ventetider pr oktober Forrige Denne Ventetider 2017 Mål periode periode Endring Hittil i år Ventetid pasienter avviklet somatikk Ventetid pasienter avviklet VOP Ventetid pasienter avviklet BUP Ventetid pasienter avviklet TSB Andel fristbrudd pasienter avviklet 0 % 2,8 % 1,7 % -1,1 % 1,4 % Siste periode har det vært en positiv utvikling i ventetiden for avviklede pasienter på alle områdene unntatt TSB. Hittil i år ligger somatikk og TSB bedre an enn måltallene. Andelen fristbrudd er også redusert siste periode, mens andelen hittil i år er uforandret Arbeid med tiltak - ventetider og fristbrudd Det er gjort en innsats for å redusere ventetidene innen alle fagområder. Utfordringen er nå å holde ventetidene på et jevnt lavt nivå til tross for svingninger i pasienttilstrømning og i kapasitet til forskjellige tider av året. Fristbrudd er tilnærmet fraværende og på et jevnt lavt nivå. 3 Økonomi 3.1 Resultat Tabell nr 5: Resultatavvik pr oktober og hittil i år Resultat 2017 (Tall i tusen) Sum Denne periode Hittil i år Resultat Budsjett Avvik Resultat Budsjett Avvik 3 Inntekter Varekostnader Lønnskostnader ,7,9 Andre driftskostnader Finansresultat Resultateffekt endrete pensjonskostnader Sum - korrigert for pensjon Innledning hovedårsak til evt. avvik Ny aktuarberegning i januar innebar en reduksjon i foretakets pensjonskostnader på 12,3 mill. kroner i forhold til budsjetterte pensjonskostnader for 2017, tilsvarende vel 1 mill. kroner pr. måned. På bakgrunn av dette har eier nå besluttet å redusere basisrammeoverføringen til foretaket med 14 mill., og resultatkravet endres tilsvarende fra 60 til 58 mill. Denne endringen er innarbeidet i regnskapet. Det økonomiske resultatet for oktober viser et negativt avvik på 13,7 mill., korrigert for effekten av det reduserte resultatkravet. Akkumulert pr oktober er det negative avviket derved økt til 54 mill Inntekter Foretakets totale inntekter er akkumulert pr oktober 0,6 mill. lavere enn budsjett. Redusert basisramme utgjør pr oktober 11,7 mill., mao de øvrige inntekter ligger samlet over budsjett.

43 Det har vært noe usikkerhet knyttet til mangelfulle data for ny ISF-inntektsordning innen psykisk helsevern og rus. Disse verktøyene er nå på plass, og i denne sammenheng er det gjort en nedjustering av inntektene i september på BUP tilsvarende ca 4 mill.. En tilsvarende nedjustering for VOP ble gjort i august tilsvarende ca 3 mill.. Det negative avviket på VOP pr oktober har ytterligere forverret seg med 0,5 mill til nå 4,5 mill. På BUP er det en omvendt utvikling, akkumulert pr oktober er avviket nå - 4,3 mill. Dette kan tyde på at overgangen til ISF-oppgjørsordning innen den polikliniske aktiviteten innen psykiatrien har betydelige negative økonomiske konsekvenser for foretaket Varekostnader I oktober viser varekostnadene et merforbruk på 6.3 mill. i forhold til budsjett. Akkumulert pr oktober er merforbruket på 30.0 mill. Overskridelsen er i hovedsak knyttet til høye legemiddelkostnader, samt kjøp av helsetjenester (gjestepasienter) og innleie av leger. Høykostmedikamentene har også en mindre inntektspost. Det er noe usikkerhet hvorvidt inntektsføringen er på korrekt nivå. Et positivt beløpsanslag på dette er 1 mill. pr oktober, dette er ikke tatt med i regnskapet Lønnskostnader Totale lønnskostnader er i oktober 3.2 mill. kroner høyere enn budsjettert. Akkumulert pr oktober er avviket 14.6 mill. De reduserte pensjonskostnadene utgjør pr 10.6 mill. eller ca 1 mill. pr måned. I oktober, som tidligere måneder, er det negative avviket på området i sin helhet knyttet til lønn til faste og variable stillinger. Brutto månedsverk ligger over planlagt nivå. I oktober er det registrert et merforbruk tilsvarende 76 månedsverk. Korrigert for månedsverk tilknyttet HUNT 4, som økonomisk blir refundert, er det reelle merforbruket på 45 månedsverk. Dette forklarer i hovedsak resten av merforbruket på fast og variabel lønn. Et noe høyere sykefravær i oktober gir noe høyere refusjoner enn budsjett. Akkumulert er det merinntekter/refusjoner tilsvarende 12.9 mill Andre driftskostnader Andre driftskostnader viser i oktober et negativt avvik på 3.5 mill., akkumulert pr oktober et negativt avvik på 1.0 millioner. Merforbruket er knyttet til anskaffelser av utstyr (uten aktivering), Ikt-kostnader samt interne reisekostnader Finansposter Foretakets finansposter viser i oktober et negativt avvik på 0.3 mill., akkumulert pr oktober et avvik på 1.9 mill. kroner dårligere enn budsjett. 3.2 Prognose Tabell nr 6: Prognose pr oktober Prognose 2017 (Tall i tusen) Sum Prognose - forrige periode Prognose - denne periode Endring - denne periode Budsjett 2017 Avvik - Budsjettprognose 3 Inntekter Varekostnader Lønnskostnader ,7,9 Andre driftskostnader Finansresultat Endringer aktuarberegning pensjon Avvik fra nytt resultatkrav Innledning hovedårsak til evt. avvik HNT endrer ved denne rapporteringen ikke prognosen for årets drift. Gjeldende prognose viser derfor fortsatt et årsresultat på -12 millioner kroner.

44 3.2.3 Inntekter Inntekter prognostiseres 32 mill. lavere enn budsjett. 14 mill. av dette er redusert basisramme. Det er gjort en justering av de aktivitetsbaserte inntektene. Totale inntekter er uforandert Varekostnader Varekostnader prognostiseres 28 mill. høyere enn budsjett. I dette ligger det en forventning om en økning på medikamentkostnadene, samt kjøp av eksterne tjenester fra private/offentlige. Noe positive effekter forventes i forbindelse med en lavere prognose for intern aktivitet resten av året Lønnskostnader Lønnskostnader prognostiseres 12 mill. kroner høyere enn budsjett. En forventer en ytterligere økning i faste og variable lønnskostnader, til tross for reduserte pensjonskostnader og økte refusjoner. Opplegget knyttet til HUNT-undersøkelsen vil resultere i et større avvik på lønnskostnadene, men dette vil tilsvarende gi en økt positiv effekt på inntektssiden Andre driftskostnader Andre driftskostnader prognostiseres i samsvar med budsjett Finansposter Finansposter prognostiseres i samsvar med budsjett. 3.3 Arbeid med tiltak for økonomisk balanse Tabell nr 7: Tiltak for økonomisk balanse Tiltak for økonomisk balanse (tall i tusen) Tiltak nr Kort Beskrivelse Økonomisk effekt - Planlagt (kr) Helårseffekt Økonomisk effekt - Planlagt (kr) 2017 Økonomisk effekt - Planlagt (kr) Hittil i år Økonomisk effekt Realisert (kr) Hittil i år 1 Høykostmedikamenter DMS-avtaler SUM I arbeidet med budsjett 2017 ble det avklart at HNT hadde en økonomisk utfordring på om lag 80 mill. kroner for og nå et resultatmål på 60 mill. kroner. Det er utarbeidet tiltak for om lag 20 mill kroner i «fellesområdet» knyttet til høykostmedikamenter og DMS-avtaler. Ut over dette har klinikkene utarbeidet større og mindre tiltak i egne klinikker som summerer seg til om lag 60 mill kroner. Klinikkene prognostiserer en samlet effekt av sine tiltak tilsvarende om lag 53 mill. kroner. Styret i HNT behandlet i sak 50/2017 Driftsrapport juli 2017 den økonomiske situasjonen for foretaket. Styret ber om at arbeidet med sak «Langsiktig økonomisk bærekraft» - sak 18/2017 intensiveres. I tillegg vedtak styret at det iverksettes følgende tiltak; Stanse veksten i årsverk redusere antall årsverk i størrelsesorden innen 1.april En ytterligere reduksjon i bemanningen i budsjett Innføre system for kontroll, oppfølging og rapportering av bemanningssituasjonen. Avvik (kr) Dette arbeidet er startet opp. Totalt er tiltaket kalkulert med en årseffekt på 54 mill. Fremdriften så langt viser at det er konkretiserte planer for gjennomføring som samlet beløper seg til 47 millioner.

45 3.4 Likviditet HNT er i 2017 tildelt en driftskredittramme på 50 mill kroner for å kunne dekke svingninger i likviditet knyttet til løpende drift. Basert på budsjett 2017 har foretaket en inngående likviditetsbeholdning på om lag 80 mill kroner, men det ble budsjettert med en utgående likviditetsbeholdning (pr ) på om lag 60 mill. kroner. Foretaket begynner å få en noe anstrengt likviditet. Prognose for investeringer justeres til 178 mill. knyttet til momsproblematikken på psykiatriløftet og andre investeringer i bygg og utstyr. Det estimeres en likviditetsbeholdningen på 11 mill. kroner pr HR 4.1 Bemanning/innleie Tabell nr 8: Bemanning pr oktober Bemanning 2017 (Brutto månedsverk utbetalt) Totalt Denne periode Faktisk Budsjett Avvik Hittil Endring forrige år Faktisk Budsjett Avvik 2 750, ,47 76,32 23, , ,41 597,50 Fravær 479, ,78 Netto månedsverk utbetalt 2 271, ,13 Brutto månedsverk endte i oktober på I forhold til planlagt i oktober gir dette et negativt avvik på 76 månedsverk. Det reelle avviket er på 45 månedsverk, korrigert for innleide månedsverk knyttet til den pågående HUNT 4 undersøkelsen. Helseforetaket har pr oktober et forbruk på innleie av helsepersonell fra eksterne byrå (post 468) på 13.1 mill. kroner. Det er et merforbruk i forhold til budsjett på 4.0 mill. kroner, men 3.3 mill. kroner lavere enn samme periode i fjor. Innleie av helsepersonell fra eksterne byrå er i all hovedsak innleie av legespesialister i forbindelse med fravær og vakanser. Det jobbes aktivt med rekruttering av faste ansatte, for å redusere bruk av vikarinnleie. 4.2 Heltid kommenteres pr tertial (tall fra august i tabellen) Tabell nr 9: Heltid pr 2. tertial Heltid Andel heltid Antall nytilsatte helsepersonell i 100 % stilling Denne periode (2. tertial) Hittil (1. og 2. tertial) Endring Endring 69,50 % 68,60 % 0,90 % 69,50 % 68,60 % 0,90 % Sykefravær - kommenteres pr tertial netto sykefraværsprosent er tall for oktober og hittil pr oktober. Tabell nr 10: Sykefravær pr oktober Denne periode Hittil Sykefravær Antall enheter med sykefravær > 10 % Netto sykefraværsprosent Endring Endring ,03 % 7,87 % -0,84 % 8,08 % 8,00 % 0,08 % 4.4 Uønskede hendelser HMS - kommenteres pr tertial (tall fra august i tabellen) Tabell nr 11: Uønskede hendelser pr 2. tertial Uønskede hendelser - HMS Antall registrerte HMS meldinger Antall registrerte yrkesrelaterte skader 1. tertial tertial tertial 2017

46 4.5 Etterlevelse av arbeidstidsbestemmelser - kommenteres pr tertial (tall fra august i tabellen) Tabell nr 12: Avvik fra arbeidstidsbestemmelsene pr 2. tertial Denne periode (2. tertial) Hittil (1. og 2. tertial) Avvik fra arbeidstidsbestemmelsene Antall avvik i prosent av antall vakter Endring Endring 6,51 % 5,30 % 1,21 % 6,17 % 5,19 % 0,98 % Antall avvik pga samlet arbeidstid over 19 timer, gjelder leger Antall avvik pga mindre enn 6 timers hviletid (doble vakter), gjelder for annet helsepersonell Antall avvik pga mindre enn 6 timers hviletid: Juni: 30 doble vakter, Juli 38. doble vakter August: 17 doble vakter

47 HELSE NORD-TRØNDELAG HF STYRET Sak 78/2017 Budsjett 2018 Saken behandles i: Møtedato Møtesaksnummer Styret for Helse Nord-Trøndelag HF 7. desember /2017 Saksbeh: Arkivkode: 012 Stein Erik Breivikås Saksmappe: 2017/3916 ADM. DIREKTØRS INNSTILLING: 1. Styret i Helse Nord-Trøndelag HF slutter seg til de mål, prioriteringer og premisser for Budsjett 2018, som fremkommer i administrerende direktørs budsjettdokument. 2. Styret vedtar et resultat i balanse for Helse Nord-Trøndelag HF i Styret vedtar rammefordelingen til klinikkene og sentre, som har følgende fordeling av basisrammen; Klinikk for kirurgi Klinikk for kvinne, barn og familie Klinikk for medisin og rehabilitering Klinikk for medisinsk service Klinikk for prehospitale tjenester Klinikk for psykisk helsevern og rus Senter for intern service Senter for virksomhetsstøtte og utvikling Direktør Helse Nord-Trøndelag HF samlet Styret vedtar investeringsplan for MTU med 28 MNOK og bygningstekniske investeringer på til sammen 10 MNOK. Styret forutsetter at administrerende direktør rapporterer til styret om bruk av investeringsmidler i den månedlige driftsrapporteringen. Klinikk for kirurgi Klinikk for kvinne, barn og familie Klinikk for medisin og rehabilitering Klinikk for medisinsk service Klinikk for prehospitale tjenester 0 Klinikk for psykisk helsevern og rus 500 Senter for intern service Buffer Helse Nord-Trøndelag HF samlet

48 5. Styret ber Helse Midt-Norge RHF øke kassekreditten fra 50 til 100 MNOK i 2018, på grunn av den anstrengte likviditetssituasjonen og risikoen forbundet med den i Helse Nord-Trøndelag HF. Styret forventer at foretaket klarer seg med en kassekreditt på 50 MNOK igjen i Styret forutsetter at administrerende direktør rapporterer til styret om de største risikoene som beskrives i budsjettdokumentet i den månedlige driftsrapporteringen. 7. Styret gir administrerende direktør fullmakt til å foreta eventuelle budsjettkorrigeringer gjennom året, blant annet som følge av nye bevilgninger, føringer fra eier eller styrevedtak i Helse Midt-Norge RHF. Fordeling Helse Nord-Trøndelag HF 2018 Basisramme, somatikk og psykisk helsevern og rus Basisramme særfinansiering Sum basisramme Kvalitetsbasert finansiering (KBF) Sum basisramme og KBF Poliklinikk HF ISF-ramme, KBF og aktivitetsbasert inntekt Sum aktivitetsbaserte inntekter Sum basisramme, KBF og aktivitetsbaserte inntekter Øremerkede midler SUM BEVILGNINGER jfr Prop 1 S

49 SAKSUTREDNING: Sak 78/2017 Budsjett 2018 VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Budsjett 2018, hoveddokument for Helse Nord-Trøndelag HF 2. Protokoll fra drøftingsmøte med tillitsvalgte Bakgrunn for saken Budsjettet er et viktig fundament for god utvikling av Helse Nord- Trøndelag HF i Det skal legge et godt grunnlag for strategiske satsninger, målsetninger og utvikling av pasienttilbudet. Budsjettet skal legge til rette for målrettet økonomistyring og beskrive den økonomiske risikoen til foretaket. Budsjettet legger også de økonomiske rammene for den enkelte klinikk og senter, samt beskriver utfordringene i de enkelte klinikk/senter. Forslag til statsbudsjett for 2018 danner grunnlag for inntektsrammen for Helse Midt-Norge og dermed også Helse Nord-Trøndelag. Regjeringens intensjon er at forslaget til statsbudsjett skal legge til rette for en aktivitetsvekst innenfor all pasientbehandling. Krav om reduksjon i ventetider videreføres og arbeidet med kvalitet, pasientsikkerhet og pasientrettigheter styrkes. Med bakgrunn i Helse Nord-Trøndelags økonomiske situasjon vil 2018 bli et driftsår der gode oppnådde resultater blir videreført, men det er også nødvendig å legge vekt på bærekraftig økonomi. Ut fra nå-situasjonen vil det bli nødvendig både å gi gass og bremse, og på noen områder vil det ikke være forsvarlig å legge opp til høyere ambisjoner enn et balansert driftsopplegg tillater. Helse Midt-Norge bevilges i statsbudsjettforslaget en samlet ramme på vel 19 mrd. kroner til fordeling i Inntektsrammen Helse Nord-Trøndelag blir tildelt er på tilsammen 2,933 MRD. For å sikre et realistisk budsjett, og hensynta helseforetakets samlede utfordringer, legges det opp til et null-resultat i Budsjettsaken er basert på budsjettbrev fra Helse Midt-Norge RHF av 17. juli 2017, og vedtak Sak 85/17 i det regionale helseforetaket 9. november i år. Budsjettframlegg med detaljer, tabeller og satsingsområdet - framkommer i budsjettsakens vedlegg - hoveddokumentet for Budsjett Budsjettet for 2018 angir hvordan vi gjennom fordeling av budsjettmidlene legger til rette for å understøtte ambisjonene. I det fremlagte budsjettet synliggjøres en tydelig økning i andelen av de totale budsjettmidlene som går til den kliniske virksomheten. Dette gjør at klinikker og sentre har mulighet til å bruke sine budsjetter som reelle styringsverktøy, og at det er mulig å oppnå nødvendig budsjettdisiplin. Konklusjon Adm. direktør anbefaler at styret godkjenner framlagt budsjettforslag og vedtar gjennom et syv-punkters vedtak Budsjett 2018 for Helse Nord-Trøndelag HF.

50 Helse Nord-Trøndelag HF Budsjett 2018 Vedlegg til styresak 78/2017 Hoveddokument for Helse Nord-Trøndelag HF Prioritering og premisser Rammefordeling og budsjett for klinikker og sentre Adm. direktør

51 Side 2

52 Side 2 Innhold 1.0 Bakgrunn Innledning og forutsetninger Budsjettprosessen i Helse Nord-Trøndelag HF Administrerende direktørs kommentarer Mål for Helse Nord-Trøndelag HF i Styrking av pasienttilbudet og faglige utfordringer Rekruttere og beholde Forskning og innovasjon Medisinstudiet Iverksette handlingsplan strategiutviklingsplan Psykiatriløftet den gylne regel Økonomisk bærekraft Oversikt over investeringer Investeringsbudsjett 2018, medisinsk teknisk utstyr Investeringsbudsjett 2018, bygningsteknisk utstyr Likviditet Rammefordeling og budsjett for HNT, klinikker og sentre Budsjett for Helse Nord-Trøndelag HF Budsjett for Senter for virksomhetsstøtte og utvikling (SVU) Budsjett for Direktøren (DIR) Budsjett Klinikk for psykisk helsevern og rus Budsjett Klinikk for kirurgi Budsjett Klinikk for medisin og rehabilitering Budsjett Klinikk for kvinne, barn, familie Budsjett Klinikk for medisinsk service (KMS) Budsjett Klinikk for prehospitale tjenester Budsjett for Senter for intern service (SIS) Aktivitetsmål Somatikk Psykisk helsevern og rusbehandling Kritiske faktorer risiko på foretaksnivå... 37

53 Side Bakgrunn 1.1 Innledning og forutsetninger Forslag til statsbudsjett for 2018 danner grunnlag for inntektsrammen for Helse Midt-Norge og dermed også Helse Nord-Trøndelag. Regjeringens intensjon er at forslaget til statsbudsjett skal legge til rette for en aktivitetsvekst innenfor all pasientbehandling. Krav om reduksjon i ventetider videreføres og arbeidet med kvalitet, pasientsikkerhet og pasientrettigheter styrkes. Med bakgrunn i Helse Nord-Trøndelags økonomiske situasjon vil 2018 bli et driftsår der gode oppnådde resultater blir videreført, men det er også nødvendig å legge vekt på bærekraftig økonomi. Ut fra nå-situasjonen vil det bli nødvendig både å gi gass og bremse, og på noen områder vil det ikke være forsvarlig å legge opp til høyere ambisjoner enn et balansert driftsopplegg tillater. Helse Midt-Norge bevilges i statsbudsjettforslaget en samlet ramme på vel 19 mrd. kroner til fordeling i Inntektsrammen Helse Nord-Trøndelag blir tildelt er på tilsammen 2,933 MRD. Budsjettsaken er basert på budsjettbrev fra Helse Midt-Norge RHF av 17. juli 2017, og vedtak Sak 85/17 i det regionale helseforetaket 9. november i år. 1.2 Budsjettprosessen i Helse Nord-Trøndelag HF Budsjettprosessen for 2018 startet i juni med overordnede diskusjoner og et to dagers budsjettseminar for foretaksledelsen og controllere i august Her ble de foreløpige rammene fra Helse Midt-Norge RHF, både når det gjelder drift og investeringer, formidlet. Videre ble prosessen for utarbeidelse av Budsjett 2018 gjennomgått og godkjent av foretaksledelsen. Klinikkene og sentrene startet sitt detaljerte budsjettarbeid i august, der premisser og forventninger ble lagt til grunn for arbeidet. Enhetene har i etterkant systematisk jobbet seg gjennom aktivitetsplaner og dimensjonert ressursbruk og kostnader i forhold til dette. Videre er egne variable inntekter beregnet. Resterende dekkes som et basisrammebehov. Styret i Helse Nord-Trøndelag HF fikk gjennom Sak 67/2017 en statusorientering vedrørende den pågående budsjettprosessen i sitt møte 31. oktober i år. Det er avholdt møter med tillitsvalgte og vernetjenesten i forbindelse med budsjettprosessen. Drøftingsmøte ble avholdt , og partene er enige om at drøftingsplikten etter hovedavtalen er overholdt.

54 Side Administrerende direktørs kommentarer Helse Nord-Trøndelag er et foretak som over lang tid har gitt pasientene gode helsetjenester, og har vært en betydelig bidragsyter for å skape trygghet for innbyggerne. Dette skal vi fortsette å jobbe for å oppnå, og det er gjennom våre ambisjoner vi synliggjør dette: God og likeverdig pasientbehandling. Kvaliteten på helsetjenesten og kompetansen hos ansatte skal være høy. Alle innbyggere i vårt opptaksområde skal ha likeverdig tilgang til behandling med samme kvalitet. Uønsket variasjon skal unngås. Faglig samarbeid skal foregå på tvers av sykehusene, klinikker og fagområder. Det skal tilrettelegges for forpliktende samarbeid med fagnettverk og samarbeidsarenaer. Det må være en klargjøring av oppgavefordeling og samarbeid mellom sykehusene i eget helseforetak og mot andre helseforetak. Det må sørges for at vi har bærekraftige fagmiljøer som «står seg over tid». Arbeidet med å rekruttere og beholde nødvendig kompetanse skal være et prioritert område. Vi må ha en struktur som utvikler og ivaretar gode og standardiserte pasientforløp som også muliggjør individuell tilpasning bygd på pasients behov og medvirkning. En kultur som preges av likeverd og jobbing mot felles mål. Vi skal holde avtaler vi har med pasientene, og vi skal vise respekt. Pasienten skal være en sentral aktør i eget pasientforløp. Pasienten skal oppleve: «Ingen beslutning om meg - uten meg». Det jobbes mot bedre samhandling med kommunene. Man må i fellesskap sørge for at behandling kan skje på laveste mulige nivå. Helsetjenesten må sammen med pasienten ta ansvar for helhet, sammenheng og gjennomføring av behandlingen. Styrket utviklingskraft. Medarbeidere i foretaket bidrar til at ny forskning og innovasjon blir del av daglig praksis. Medarbeiderne skal gis mulighet til selv å drive innovasjon og forskning og alle bidrar i kontinuerlig forbedringsarbeid for å sikre god kvalitet og pasientsikkerhet. Budsjettet for 2018 angir hvordan vi gjennom fordeling av budsjettmidlene legger til rette for å understøtte ambisjonene. Til grunn for dette ligger en forutsetning om at vi budsjetterer realistisk. I det fremlagte budsjettet synliggjøres dette med en tydelig økning i andelen av de totale budsjettmidlene som går til den kliniske virksomheten. Dette gjør at klinikker og sentre har mulighet til å bruke sine budsjetter som reelle styringsverktøy, og at det er mulig å oppnå nødvendig budsjettdisiplin. Videre er det også gjort prioriteringer i budsjettfordelingen som understøtter muligheten til å oppnå ambisjonene i forhold til å rekruttere og beholde nødvendig kompetanse. Dette kommer til syne gjennom et 3-årig målrettet og strukturert prosjektarbeid med start i 2018, der vi vil styrke vår evne til å rekruttere og beholde. Det andre hovedtiltaket innenfor denne delen av prioriteringene kommer til syne gjennom oppstarten av legeutdanning i Nord-Trøndelag høsten 2018.

55 Side Mål for Helse Nord-Trøndelag HF i Styrking av pasienttilbudet og faglige utfordringer Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) vil være et viktig satsingsområde for HNT i En rekke tiltak og pasientforløp er startet opp av BUP, og rekrutteringsarbeidet for å rekruttere og beholde psykolog- og legespesialister må fortsette. Det er et mål å drifte avdelingen i tråd med «Den gylne regel». Klinikk for psykisk helsevern og rus skal ta i bruk Psykiatriløftet i Dette muliggjør samlokalisering av pasientene og ansatte i Regionalt kompetansesenter for spiseforstyrrelser (RKSF). Samling av et sterkt fagmiljø vil åpne opp for mer forskning og fagutvikling, samt styrking av både regional og lokal funksjon. Psykiatriløftet gir også alderspsykiatrien nye verktøy og muligheter gjennom nytt tilpasset sengetun. Rus/TSB-området vil med åpning av Psykiatriløftet få en større og bedre sengeavdeling, og gjennom det ivareta våre pasienter i nedslagsfelt som fram til åpning har måttet reise ut av regionen for å få behandling. Dette vil gjøre at pasientene, kommunene og våre ansatte får mulighet til å samordne utredning, akuttog planlagt behandling på tvers av helsetjenesten på en forbedret måte. Geriatri i Helse Nord-Trøndelag har vært løftet frem gjennom styresaker i 2017, og må følges opp med tiltak i En bedring av rekrutteringen av spesialister ser ut til å komme i Det er både gledelig og ønskelig. Rekruttering av onkologer gjør at vi i løpet av 2018 vil kunne avvikle stafettordningen vi har hatt fra St. Olavs hospital ved Sykehuset Namsos. Dette er viktig for å kunne gi pasientene et trygt og godt tilbud, og bidra til en mindre belastende hverdag for pasienter og pårørende. Samarbeidet med St. Olavs hospital vil være like viktig som tidligere, men nå på en ny måte. Dialyseavdelingen ved Sykehuset Levanger har vært moden for nye, tilpassede og mer hensiktsmessige lokaler lenge. Dette er et prioritert tiltak i 2018, der vi tar sikte på å løse utfordringene så raskt som mulig. Samtidig er det klare føringer for å legge til rette for hjemmebehandling. Tilgang til hudlege og øyelegetilsyn har vært en lang og vanskelig sak ved Sykehuset Levanger. Arbeid med avtaler med de private avtalespesialistene er iverksatt i tråd med ny rammeavtale, der blant annet tilsynsfunksjonen skal avklares. Det er etablert samarbeid med Øyeavdelingen, Sykehuset Namsos, for regelmessig tilsyn av premature barn, men tilbudet må styrkes for å dekke andre behov. For hudlegetilsyn, er det i forbindelse med etablering av ny avtalespesialist som hudlege - muligheter for å få etablert enten fast stilling i mindre prosentandel i HNT eller faste avtaler for tilsynsfunksjon med alle hudlegene. Infeksjonsmedisin er viet viktig satingsområde i Både antibiotikastyringsprogrammet og smittevernet trenger denne ressursen. I tillegg er det behov for å få etablert HNT igjen som utdanningsarena for infeksjonsmedisin. Et tett samarbeid med St. Olavs hospital er nødvendig for å understøtte infeksjonsmedisinressursen vi har i dag,og bidra til at sykehusene i HNT har tilgang på nødvendig råd og vegledning innen fagfeltet. Ortopedisk avdeling, Sykehuset Levanger, oppretter felles stillinger med St. Olavs hospital innen ortopedi i Dette vil bidra til å sikre nødvendig behandlingskapasitet i Helse Nord-Trøndelag.

56 Side 6 Nye medikamenter og behandlingsmetoder gir nye behandlingsmuligheter som gir bedre helse lenger og i noen tilfeller helbredelse. Ordningen «Nye metoder» og det nasjonale Beslutningsforum følges opp lokalt og regionalt. Men: kostnadene er blitt en økende utfordring. Det er nødvendig med gode systemer for å utnytte LIS-anbud, god forskrivningspraksis og tett oppfølging av pasientene for å sikre at kostnadsøkningen blir håndterbar og under kontroll. Tett samarbeid med sykehusapotekene er nødvendig. Høykostmedikamenter og H-reseptordningen medfører at prioriteringer faglig og økonomisk må gå hånd i hånd. Arbeidet med å redusere uønsket variasjon mellom like behandlingstilbud er viktig for å sikre god praksis, likeverdig tilbud og i forhold til standardisering og strukturering av pasientforløpene. Dette vil vi uansett måtte gjøre som del av pasientforløpsarbeidet og tilpassingen til Helseplattformen, altså en felles strukturert pasientjournal med beslutningsstøtte. Innføring av screening for tarmkreft blir innført i Dette medfører at HNT må øke sin endoskopikapasitet betydelig om vi skal klare å opprettholde daglig drift samtidig med innføring av screening. Disse forberedelsene må starte tidlig kommende år. Nasjonale pakkeforløp innføres gjennom regionale standardiserte pasientforløp i et nært samarbeid med St. Olavs hospital og Helse Midt-Norge. For 2018 vil voksenpsykiatri, rus/tsb og BUP være satsingsområde og i alt åtte nasjonale forløp skal etableres. Samarbeidet med RSHU må styrkes og klargjøres. Overvåkningsprogrammet esp må i tillegg tilpasses de nye pasientforløpene. Samarbeidet med kommunene om inn- og utskriving må fortsette, og møter med kommunene i felleskap rundt legevaktsdistriktene/- sentralene er planlagt. God dialog og avklaring av ansvar og oppgaver i vekslingsfeltet, vil komme pasientene til gode. Sykehusene må kunne ha nok kapasitet til diagnostisk avklaring og til råd og veiledning, slik at pasienten og fastlege/legevaktslege får den nødvendige trygghet og støtte til å kunne bruke de verktøy de har - og gjennom en slik prosess klargjøre riktig behandlingsnivå. HNT har et relativt høyt antall innlagte pasienter i forhold til innbyggertallet, og god samhandling med kommunene er nødvendig for å sikre at vi bruker sengekapasiteten riktig i møte med et økende antall syke eldre i årene som kommer. Nye muligheter for lyd/bilde-konsultasjon via Skype for business og videokonsultasjon, må utnyttes. Det må etableres prøveordninger og avklares rutiner som sikrer hensiktsmessig bruk av dette både mellom avdelinger, sykehus, fastlegekontor, legevakt og kommunale institusjoner. Dette vil bidra til å redusere pasientreiser og belastning på pasienten, og kanskje også bidra til at pasientene unngår å stå i ventelister. HNT skal fra høsten 2018 starte opp NTNU LINK et samarbeidsprosjekt med NTNU for 3. og 4. års legestudenter som skal ha sin utdanning her i HNT. Dette krever tilpassing og tilrettelegging av en rekke forhold for å gi studentene god praksis og opplæring på universitetsnivå her i HNT. Etablering av ny spesialistutdanning for LIS 2 og 3 er godt i gang, men vil kreve svært mye innsats fra 2018 og til innføring våren Dette vil medføre at både LIS-leger, overleger og avdelingsoverleger må gjennom nødvendig veilederutdanning, etablering av felles kompetansemoduler og undervisningsarenaer. Et tett samarbeid med St. Olavs hospital er også nødvendig - for å etablere gode utdanningsforløp og avklaring av hvor ulike læringsmål kan nås.

57 Side Rekruttere og beholde For at Helse Nord-Trøndelag kontinuerlig skal kunne yte spesialisthelsetjenester av god kvalitet, til rett tid og på riktig sted - er sykehusene til enhver tid avhengig av å ha tilstrekkelig kompetanse i alle enheter. Mange av våre yrkesgrupper tilhører høykompetente og spesialiserte fagmiljøer, der utdanning og aktivt virke kombineres i stor grad. Flere av spesialitetene krever svært lang praksis og utdannelse, og nettopp derfor er det viktig at helseforetaket har sterkt fokus på både rekruttering og det å beholde sitt fagpersonell. For å sikre kompetanse og nødvendig antall ansatte ønsker Helse Nord-Trøndelag å prioritere satsingen på rekruttering kommende år. Det innebærer etablering av dedikerte ressurser som sammen med de ulike fagmiljøene skal legge vekt på å utvikle våre rekrutteringsprosesser, vår praksis når det gjelder integrering av nyansatte, inklusiv tilrettelegging for integrering i lokalsamfunnene. Det er nødvendig å synliggjøre karrieremulighetene vi kan tilby gjennom videreutdanning. Dette er virkemidler vi ønsker å forbedre. Rekrutteringssituasjonen viser at det er utfordringer knyttet til det å få tak i nok antall legespesialister, psykologspesialister og blant annet spesialsykepleiere. Andel spesialutdannet personell over 60 år er økende. HNT har eksempelvis 430 spesialsykepleiere, hvorav 70 av disse har passert 60 år. Dette er en nå-situasjon som gjør det nødvendig å videreutvikle samarbeidet med både NTNU og Nord Universitet (Bodø) med tanke på utdanning av spesialsykepleier - samt HNTs eget tilbud som omhandler lønn under utdannelse og garanti om fast stilling etter bestått eksamen. Samlet er det nødvendig å styrke rekrutteringsarbeidet. Som et prosjekt har vi i Budsjett 2018 valgt å øremerke en ny stilling som skal ha ansvar for HNTs rekrutteringsarbeid. Prosjektet skal pågå i tre år, og evalueres før foretaket avgjør om prosjektet skal implementeres som en fast del av HR-arbeidet i foretaket. 3.3 Forskning og innovasjon Forskning Helse Nord-Trøndelag har de siste årene avsatt cirka 1 prosent av totalrammen til forskning både i egen forskningsavdeling og ute i klinikkene. Årlig skapes det nærmere 60 populærvitenskapelige artikler. Helseforetaket har for tiden fire ansatte med forskerbakgrunn og professorkompetanse, cirka 45 sykehusansatte med doktorgrad og om lag 25 stipendiater. Forskning er en lovpålagt aktivitet. Helse Nord-Trøndelags aktivitet innenfor dette feltet er likevel mest av alt prioritert fordi vi over år har erfart at forskning bidrar betydelig til å utvikle våre sykehustjenester, ansattes kompetanse og i tillegg mener vi å kunne dokumentere at satsing på forskning er rekrutteringsfremmende. I Budsjett 2018 videreføres ambisjonene om å være en betydelig forskningsaktør både lokalt, regionalt og nasjonalt. Helse Nord-Trøndelag ønsker å videreutvikle samarbeidet med HUNT-forskningssenter og NTNU i Trondheim. Forskningsdata fra tidligere og pågående HUNT-undersøkelser benyttes i stor grad av våre forskere og klinikkenes ansatte - som kombinerer klinisk arbeid og sykepleie med egne forskningsprosjekter basert på støtte og veiledning fra forskningsavdelingen.

58 Side 8 I 2018 ønsker Helse Nord-Trøndelag å styrke satsingen på forskningsformidling, veiledning og motivasjonsarbeid i forhold til sykehusenes ansatte i klinikker og avdelinger. Gjennom samarbeid med kommuner, Trøndelag Forskning og utvikling m.fl. - er helseforetaket aktiv aktør innenfor utvikling av velferdsteknologi og ønsker å bidra aktivt til økt benyttelse av ny teknologi, innovasjoner og egenprodusert forskning. Forskning i Helse Nord-Trøndelag ble nylig tildelt 51,3 MNOK som sikrer at 15 utvalgte forskningsprosjekter vil være finansiert i budsjettåret 2018 og de to påfølgende årene. Det er grunn til å anta at Regionalt samarbeidsorgan sin prioritering av prosjektene vil få positiv betydning for det framtidige pasienttilbudet i våre sykehus. Innovasjon Innovasjon er foreløpig ikke en lovpålagt oppgave på samme måte som forskning og utdanning, men inngår sammen med forskning som en del av oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene. Arbeidet med å styrke og strukturere innovasjonsarbeidet i Helse Nord-Trøndelag ble igangsatt våren 2017 og pågår for fullt, med blant annet ansettelse av innovasjonsrådgiver. Stillingen finansieres i tre år av Helse Midt-Norge, og skal stimulere helseforetaket til å jobbe strategisk med behovsdrevet og forskningsbasert innovasjon. I Budsjett 2018 er denne satsingen ytterligere styrket gjennom omorganiseringen av tidligere stab. Senter for virksomhetsstøtte og utvikling vil fra nyttår ha på plass egen utviklingsleder som vi ha innovasjon som hovedarbeidsoppgave sammen med rådgiver og forskningsavdelingen. Stillingen er ny, men erstatter en annen funksjon i senteret. Det utlyses årlig innovasjonsmidler fra Helse Midt-Norge. Det er så langt to prosjekter i Helse Nord-Trøndelag som er tildelt innovasjonsmidler gjennom denne ordningen. HNT vil fortsette jakten på gode prosjekter, innovasjoner og pengestøtte. 3.4 Medisinstudiet NTNUs fakultet for medisin og helsevitenskap (MH) vedtok i sitt styremøte 15. mars i år opprettelse av en ny desentralisert læringsarena for inntil 15 studieplasser i Nord-Trøndelag. NTNU og Helse Nord-Trøndelag har inngått en samarbeidsavtale som innebærer at studietilbudet etableres for 3.-årsstudentene fra høsten 2018, med base på Sykehuset Levanger. Samarbeidsavtalen gjelder fra 15. september 2017, og i prosjektperioden, som varer frem til 30. juni Vedtaket er i tråd med anbefalingene i rapporten «Legeutdanning i Nord-Trøndelag: En alle tiders (u)mulighet», som ble lagt frem i desember Studiet i Nord-Trøndelag har fått benevnelsen NTNU LINK. Prosjektet er i gang med detaljplanlegging, og det vil snarlig bli utlyst vitenskapelige stillinger. Dette vil omfatte seks 50-prosentstillinger som vil få hovedansvar for utdanningen i Nord- Trøndelag. Utdanningsoppgavene omfatter også gruppeveiledning, plenumsundervisning og klinisk veiledning av studentene. Det jobbes med å finne gode løsninger for å gi handlingsrom for denne typen oppgaver i den kliniske hverdagen.

59 Side 9 Fra høsten 2018 vil det pågå undervisning ved begge våre sykehus. Med tanke på HNT som utdanningsinstitusjon, og i rekrutteringssammenheng, er etableringen av studiet av stor positiv betydning. 3.5 Iverksette handlingsplan strategiutviklingsplan Strategisk utviklingsplan Arbeidet med Strategisk utviklingsplan har vært omfattende med betydelig kartlegging av nåsituasjonen. Gjennom prosessarbeidet har det vært viktig å se på utviklingstrekk, drøfte utfordringer og muligheter for HNT. Ambisjonen har vært å peke retning for framtidas pasientbehandling i nordre del av Trøndelag. Mange fagmiljøer og ansatte har vært involvert i ulike grupper knyttet til prosjektet. Arbeidet har bygget på tidligere rapporter og planer, samt ferske erfaringer, statistikk og rapporter. Utviklingsplanen skal samhandle med langtidsplan/langtidsbudsjett og skal gi samlet utviklingsretning for de viktigste innsatsfaktorene (kompetanse, teknologi, samhandling, organisering, bygg mv.). Utviklingsplanen skal revideres hvert fjerde år, der første planperiode blir Planen skal legges fram for styret i februar 2018, og skal før beslutning ut på offentlig høring. Strategisk utviklingsplan skal overleveres Helse Midt-Norge RHF (HMN) innen 1. mars Psykiatriløftet den gylne regel For Klinikk for psykisk helsevern og rus utgjør lønnskostnader hoveddelen av budsjettet, og tilbudet vi kan gi til pasientene er direkte knyttet opp til både hvor mange ansatte vi har - og den kunnskapen hver enkelt ansatt besitter. Nedbemanning av antall ansatte gjør dermed at det ikke kan påregnes noen vekst i aktivitet eller reduksjon av ventetid i Kostnadene til klinikken vil imidlertid øke allerede i 2018, grunnet byggingen og åpningen av Psykiatriløftet. Prosjektet er en todelt satsing. Fase 1 består av et nybygg imellom nåværende psykiatribygg og somatiske bygg, fase 2 består av rehabilitering eksisterende bygningsmasse. Fase 1 ferdigstilles medio 2018, og skal benyttes som provisorier mens øvrig bygningsmasse rehabiliteres. Det vil i denne perioden bli økte husleiekostnader, men det vil ikke medføre økt pasientaktivitet. Psykiatriløftet er beregnet ferdigstilt cirka april/mai 2019, og vil bety en økning av tilbudet innen rus/tsb fra seks til 16 døgnplasser. Bygget skal også huse ny alderspsykiatrisk døgnavdeling, et tilbud som mangler i sørdelen av fylket per i dag. Hvorvidt den økonomiske situasjonen for HNT er slik at dette blir mulig å realisere i 2019 vites ikke per i dag. Det kan også være mulig å ta inn annen aktivitet i hele eller deler av den tiltenkte alderspsykiatriske døgnavdelingen, eksempelvis andre elektive utredninger. Dette må imidlertid utredes videre.

60 Side Økonomisk bærekraft Helse Nord-Trøndelag HF er ikke økonomisk bærekraftig dersom driften opprettholdes på dagens kostnadsnivå og med den langsiktige investeringsplanen som ble vedtatt i juni Foretaket er avhengig av å bedre den økonomiske driften med 200 MNOK årlig fram mot Det vil si en effektivisering på 1,5 prosent årlig i perioden. Likevel er foretaket avhengig av en kassakreditt på 50 MNOK i perioden, samt et lån på 50 MNOK til Psykiatriløftet. Ut fra antatt driftsresultat i 2017, og oppgaver i 2018, er det nødvendig å be om en utvidet kassakreditt. Dette begrunnes med den anstrengte likviditetssituasjonen (se pkt. 5.0). Foretaket kommer til å ha fokus på prosjektet Bærekraft 22 i Dette er et prosjekt som prøver å finne løsninger for de langsiktige økonomiske utfordringene. Prosjektet ble startet opp i Fremdriften ligger litt etter opprinnelig plan, men viktige delprosjekter er nå påstartet. Det vil bli benyttet ekstern ressurs, Sintef Teknologi og samfunn, i analysene/underlagene til prosjektet. Det bevilges derfor 1 MNOK til dette formålet i Budsjett Oversikt over investeringer 4.1 Investeringsbudsjett 2018, medisinsk teknisk utstyr I Foretaksledermøtet ble det gjort vedtak om et investeringsbudsjett på totalt 28 MNOK i Av dette blir 3 MNOK satt av til buffer og 25 MNOK fordelt mellom klinikkene. Etter drøftinger internt, mellom MTA og klinikkene, velger Helse Nord-Trøndelag denne prioriteringen for 2018: Medisinsk teknisk utstyr, budsjett 2018 (i tusen kroner) Klinikk Midlertidig tildelt Tilbakemelding Eksempel på investeringer Medisin/ Rehab 3000 Avventer Ekkomaskin; dialysemaskin; Endoskopiutstyr; bronkoskop Kirurgi 5000 Avventer Operasjonsbord 1000; respirator 1500; rtg C- bue 700; Operasjonslamper; Artroskopirack 900; Endoskopiutstyr og vaskemaskin 1100 Kvinne, barn familie 1000 Avventer Ultralydapparat Medisinsk service Mobilt røntgen 3300; Skjelettlab 3850; Rtg skadestue 2000; Laboratoriet, div utstyr 3750 Psykiatri Div inventar 500 Prehospital 0 0

61 Side 11 SIS Kølapp og logistikksystem 700; steamgryter 700; senger og madrasser 1000; lager for farlig gods 250; oppdatering software og hardware 450 Buffer Total Videre planer: Langtidsbudsjett satt opp med årlig ramme på 50 MNOK. MTA har gjennom kartlegging skaffet seg god oversikt, og denne tilsier at ramme på 50 MNOK i snitt pr år er tilstrekkelig for å opprettholde aktuelt nivå på utstyret Klinikkene sine prognoser tilsier at dette er en korrekt vurdering. Bruk av leasing må vurderes strengt, jfr høyt nivå på leasing fra 2016 og påfølgende konsekvens for driftsbudsjett. HNT vil prioritere forbedring innkjøp. Det er nødvendig å utpeke egen prosessleder som kan sikre god prosess fra A-Å, og bidra til god samhandling avdeling/ klinikk, MTA og innkjøp, samt nasjonalt innkjøpssamarbeid ( Budsjettutfordringene: Vi skaper handlingsrom for investeringer gjennom drift. o Hvordan sikre at investeringene understøtter god drift, bidrar til sikker og god pasientbehandling og understøtter fagmiljøene sine behov for utvikling, innovasjon, forskning, rekruttering? o Er det mulig å ta i bruk alternative inntektskilder for investeringer gjennom å etablere innovasjons- og forskningsprosjekt som samtidig kan bidra til oppgradering av nødvendig utstyr? o Helseplattform og digitalisering; hvordan påvirker dette oss i møte med nye investeringsbehov i infrastruktur, annet personellbehov og omlegging av daglige rutiner? Utstyrsutvalget (Foretaksledelsen og leder MTA) samles minst to ganger årlig for prioriteringer av investeringsbudsjettet. Klinikklederne har ansvaret for sine investeringsbudsjett. Klinikkleder vurderer behov for bruk av buffer og andre nødvendige tiltak for å sikre at klinikken kan ivareta sine primæroppgaver. Bruk av buffer avklares gjennom henvendelse til fagsjef som vurderer behov for å samle utstyrsutvalget for prioritering. 4.2 Investeringsbudsjett 2018, bygningsteknisk utstyr Budsjetterte investeringer bygg 2018 er vurdert etter behov og deretter prioritert innenfor en ramme på 10,0 MNOK. Rammen er således godt under halvparten av det nivået som er vurdert som behov, slik tabellen under viser.

62 Side Likviditet Likviditet 2018 Helse Nord-Trøndelag HF Inngående likviditetsbeholdning Resultat 0 Netto avskrivninger Bidrag regional likviditet Pensjon og endring AK Likviditet generert fra drift Salg anleggsmidler og gaver 0 Låneopptak psykiatriløftet Sum - Finansieringslikviditet Avdrag Investeringer og likviditet ut Sum - Investeringer og avdrag Endring likviditet Inngående likviditetsbeholdning Utgående likviditetsbeholdning Driftskredittramme Tilgjengelig likviditet Helse Nord-Trøndelag har en prognose som tilsier en inngående likviditetsbeholdning på 10 MNOK ved inngangen til Foretaket har per dags dato en kassekreditt på 50 MNOK, og med de forutsetninger som er lagt i kontantstrømmen så vil denne kassekreditten være bortimot helt utnyttet ved utgangen av året. Foretaket har i 2017 hatt en likviditetsmessig positiv utvikling i arbeidskapitalen på bakgrunn av blant annet utbetaling av ISF-avregning fra tidligere år. Det forventes ikke samme utvikling

63 Side 13 for 2018 og det er derfor hensyntatt en likviditetsmessig reduksjon knyttet til dette tilsvarende 30 MNOK i likviditetsprognosen for For å kunne imøtekomme daglige svingninger i likviditeten i 2018 så er man avhengig av at kassakredittrammen økes, samt at man er avhengig av et økt fokus på likviditetsstyringen i foretaket. 6.0 Rammefordeling og budsjett for HNT, klinikker og sentre Helse Nord-Trøndelag har fått tildelt følgende rammer fra Helse Midt-Norge RHF for budsjett 2018: Fordeling 2018 (1 000 kr) Kap/ post HNT Basisramme, somatikk, PH og TSB Basisramme særfinansiering Sum basisramme Kvalitetsbasert finansiering (KBF) Sum basisramme og KBF Poliklinikk HF ISF-inntekt - aktivitetsforventning Sum aktivitetsbasert inntekt Sum basisramme, KBF og aktivitetsbasert inntekt Øremerkde midler Sum bevilgning, jfr Prop 1 S Basisrammen på er fordelt ut på klinikker og sentre jfr. tabellen under. Klinikk/senter Basisramme KIRURGI MEDISIN REHAB KBF PSYK MEDISINSK SERVICE SIS PREHOSPITAL SVU DIR HNT HF Fordelingen av basisrammen medfører en vesentlig omfordeling i forhold til tidligere år. Dette har vært nødvendig for å oppnå mer realistiske budsjetter på klinikknivå. Omfordelingen vil bli vurdert nærmere i arbeidet med ny budsjettmodell i 2018.

64 Side Budsjett for Helse Nord-Trøndelag HF Inntekter (beløp i hele tusen) Budsjett 2017 Budsjett 2018 Endring B18-B17 Basisramme Kvalitetsbasert finansiering ISF egne pasienter (ekskl. KMF) ISF-inntekt kostadskrevende legemidler utenfor sykehus Gjestepasienter Polikliniske inntekter Utskrivningsklare pasienter Øremerket tilskudd "Raskere tilbake" Andre øremerkede tilskudd Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Kjøp av offentlige helsetjenester Kjøp av private helsetjenester Varekostnader knyttet til aktiviteten i foretaksgruppen Innleid arbeidskraft Lønn til fast ansatte Overtid og ekstrahjelp Pensjon inkl. arbeidsgiveravgift Offentlige tilskudd og refusjoner vedr arbeidskraft (-) Annen lønn Avskrivninger Nedskrivninger Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat (9 135) (57 969) Finansinntekter Finanskostnader (+) Finansresultat (2 031) Ordinært resultat før skatt (60 000) Ekstraordinære inntekter Ekstraordinære kostnader (+) Skattekostnad (+) Årsresultat Foretaket har mottatt 66 MNOK i økt basisramme fra forrige år. Denne økningen dekker ikke fullt opp for økte lønns- og varekostnader. Det er lagt opp til en moderat økning på ISFinntektene i Inntektsposten «Raskere tilbake» ligger i 2018 inne i basisrammen. Varekostnader knyttet til medikamenter og høykostmedisiner har økt vesentlig i 2017, det er lagt opp til en videre vekst på dette området også i 2018.

65 Side 15 Økning i budsjetterte lønnskostnader skyldes helårseffekt av nyansettelser i 2017, vedtatte nye stillinger i 2018, lønnsøkning og HUNT-ansatte (leies ut i forbindelse med HUNT-4). De 35 HUNT-ansatte er ansatt på klinikk for medisinsk service og kompenseres slik at man har en dekning av disse kostnadene under andre driftsinntekter med ca. 22 MNOK. Ledelsen har lagt som en forutsetning at man i 2018 klarer å få effekt av nedbemanningen med virkning fra 1. april 2018 med 40 MNOK. Det er lagt inn større andel overtid og ekstrahjelp i Det er budsjettert med et nullresultat i Langtidsbudsjettet la opp til et positivt resultat på 19 MNOK men målet om et mer realistisk nivå tilsier et budsjett i balanse. 6.2 Budsjett for Senter for virksomhetsstøtte og utvikling (SVU) Inntekter (beløp i hele tusen) Budsjett 2017 Budsjett 2018 Endring B18-B17 Basisramme Kvalitetsbasert finansiering 0 ISF egne pasienter (ekskl. KMF) 0 ISF-inntekt kostadskrevende legemidler utenfor sykehus 0 Gjestepasienter 0 Polikliniske inntekter Utskrivningsklare pasienter 0 Øremerket tilskudd "Raskere tilbake" 0 Andre øremerkede tilskudd Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter (4 082) Kjøp av offentlige helsetjenester 0 Kjøp av private helsetjenester 0 Varekostnader knyttet til aktiviteten i foretaksgruppen Innleid arbeidskraft 0 Lønn til fast ansatte Overtid og ekstrahjelp Pensjon inkl. arbeidsgiveravgift Offentlige tilskudd og refusjoner vedr arbeidskraft (-) Annen lønn Avskrivninger Nedskrivninger 0 0 Andre driftskostnader Sum driftskostnader (6 113) Driftsresultat (11 166) (9 135) Finansinntekter Finanskostnader (+) Finansresultat (2 031) Ordinært resultat før skatt Ekstraordinære inntekter Ekstraordinære kostnader (+) Skattekostnad (+) Årsresultat Budsjettet til Senter for virksomhetsstøtte og utvikling viser ingen vesentlige endringer i forhold til Reduserte lønnskostnader skyldes at noen stillinger er flyttet over til Direktøren (inkl. Fagstøtte direktør).

66 Side 16 I posten andre driftskostnader ligger vår andel til Hemit med 111 MNOK. Finansinntekter er justert noe ned på grunn av lavere innskudd i bank, ref. kapittel 5 likviditet. 6.3 Budsjett for Direktøren (DIR) Inntekter (beløp i hele tusen) Budsjett 2017 Budsjett 2018 Endring B18-B17 Basisramme Kvalitetsbasert finansiering ISF egne pasienter (ekskl. KMF) ISF-inntekt kostadskrevende legemidler utenfor sykehus Gjestepasienter Polikliniske inntekter Utskrivningsklare pasienter Øremerket tilskudd "Raskere tilbake" Andre øremerkede tilskudd Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter (76 164) Kjøp av offentlige helsetjenester Kjøp av private helsetjenester Varekostnader knyttet til aktiviteten i foretaksgruppen Innleid arbeidskraft Lønn til fast ansatte Overtid og ekstrahjelp Pensjon inkl. arbeidsgiveravgift Offentlige tilskudd og refusjoner vedr arbeidskraft (-) Annen lønn Avskrivninger Nedskrivninger Andre driftskostnader Sum driftskostnader (16 164) Driftsresultat (60 000) Finansinntekter Finanskostnader (+) Finansresultat Ordinært resultat før skatt (60 000) Ekstraordinære inntekter Ekstraordinære kostnader (+) Skattekostnad (+) Årsresultat I dette budsjettet ligger medikamentkostnader som ikke er budsjettert på klinikknivå. Også her er det lagt opp til en vesentlig økning i Her er også ISF-andelen økt i forhold til

67 Side 17 forventet refusjon. Pensjonskostnader er avstemt på foretaksnivå på denne budsjettenheten mot budsjetterte pensjonskostnader fra KLP. Som det fremgår var det budsjettert med et positivt resultat på 60 MNOK i 2017, mens det i 2018 er budsjettet satt i balanse. 6.4 Budsjett Klinikk for psykisk helsevern og rus Inntekter (beløp i hele tusen) Budsjett 2017 Budsjett 2018 Endring B18-B17 Basisramme Kvalitetsbasert finansiering ISF egne pasienter (ekskl. KMF) ISF-inntekt kostnadskrevende legemidler utenfor sykehus Gjestepasienter Polikliniske inntekter Utskrivningsklare pasienter Øremerket tilskudd "Raskere tilbake" Andre øremerkede tilskudd Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Kjøp av offentlige helsetjenester Kjøp av private helsetjenester Varekostnader knyttet til aktiviteten i foretaksgruppen Innleid arbeidskraft Lønn til fast ansatte Overtid og ekstrahjelp Pensjon inkl. arbeidsgiveravgift Offentlige tilskudd og refusjoner vedr arbeidskraft (-) Annen lønn Avskrivninger Nedskrivninger Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter Finanskostnader (+) Finansresultat Ordinært resultat før skatt Ekstraordinære inntekter Ekstraordinære kostnader (+) Skattekostnad (+) Årsresultat - - -

68 Side 18 Status Klinikk for psykisk helsevern og rus styrer mot et lite overskudd for I tillegg til god budsjettkontroll skyldes dette større inntekter enn beregnet på gjestepasienter utenfor Helse Midt-Norge, samt ubesatte spesialiststillinger. Overgangen til ISF-finansiering for deler av den polikliniske virksomheten førte til en betydelig inntektssvikt. Dette rammet hele landet av varierende grad, og det er lovet korrigeringer fra Helsedirektoratet. Foreløpig har disse korrigeringene kun erstattet prosent av inntektssvikten vi har hatt sammenlignet med fjorårets finansieringsmodell. Det er bebudet enda en korrigering når årsresultatene foreligger, slik at det totale tapet foreløpig ikke er kjent. I budsjettet for neste år er det lagt inn inntekter tilsvarende de vi faktisk har hatt i år. Det har vært en noe lavere aktivitet i poliklinikken enn den 7-prosentøkning som var planlagt fra 2016-nivået. I døgnpostene har det imidlertid vært stor økning i antall utskrivelser, men mindre økning i antall liggedøgn. Dette skyldes meget stort trykk på døgnplassene i vintervårperioden, med svært dårlige pasienter som utfordret spesielt kapasiteten på skjermede plasser (psykiatriske intensivplasser). Enkeltpasienter hadde også meget utfordrende adferd, og dette medførte at vi for første gang på flere år vil se en prosentmessig økning i bruk av tvangsmidler. Innsøkingen til døgnplassene normaliserte seg mot sommeren. Utfordringsbilde 2018 Klinikkens største utfordring er mangel på spesialister. Dessverre ser det ikke ut til at vi vil lykkes i å rekruttere spesialister i alle vakante stillinger også i Dette kan føre til at deler av virksomheten må reduseres i hele eller deler av året. Samtidig ser vi også at det fremdeles er et potensiale i bedre samhandling med kommunehelsetjenesten og fastlegene, slik at pasientene får behandling på rett sted til rett tid. Ny organisering reduserer i noen grad formalkravet til spesialistdekning slik at vi kan ansette flere LIS, og kan også bidra til mer strukturert innsats for bedre samhandling. Likevel vil tilstrekkelig spesialistdekning være den mest kritiske faktoren for klinikkens drift også i Det anmerkes at klinikken hadde et høyt sykefravær også i Både ledelse og tillitsvalgte har fokus på økt nærvær, og vi håper på positiv utvikling i Tiltak Klinikken er i gjennomføringsfasen når det gjelder nedbemanning i tråd med styrets vedtak. Det vil si tilsvarende 8,95 MNOK. Effekten i 2017 er 6,75 MNOK. Nedbemanningen er gjennomført ved at alle avdelinger, der det var naturlig avgang, vurderte om stillingen kunne avvikles eller fylles ved omflytting av personell fra annen enhet. Dette har latt seg løse på frivillig basis ved godt samarbeid mellom seksjons- og avdelingslederne. Vi kunne også avslutte en kostbar innleieavtale, da vi har klart å utdanne egne spesialister på den aktuelle avdelingen. Alle avdelinger er berørt av nedbemanningen, direkte eller indirekte. I tillegg er akutte sparetiltak gjennomført på alle nivå. Tillitsvalgte og verneombud har vært informert og involvert både gjennom faste møter med klinikkleder, samt i eget drøftingsmøte om budsjettet for Risikovurdering Den budsjettmessige risikoen er knyttet til nedbemanningen i døgnavdelingene. Reduksjon av fast personell øker risikoen for innleie. Om det kommer til reduksjoner i tilbudet på grunn av spesialistmangelen vil det være mulig å flytte ressurser fra døgnposter med redusert drift til

69 Side 19 poster der en ellers måtte leid inn personell. For den polikliniske driften vil nedbemanningen gjøre det umulig å planlegge med vekst i aktiviteten, og økte ventetider må påregnes. Målsettingen er fremdeles å unngå fristbrudd, og prioritere de sykeste pasientene som trenger hjelp raskt. Nytt lovverk som vektlegger frivillighet tyngre trådte i kraft Det forventes tilbakefall hos en del kronisk syke som nå velger å slutte med medisinene sine. Erfaringene er da at risikoen for tilbakefall øker, og at dette gjerne krever lengre opphold på lukket avdeling. Kombinert med endringen av Straffelovens 62 i 2016 som gav domstolene anledning til å idømme gjentatte forbrytelser av «samfunnsskadelig/særlig plagsom karakter» til tvungen behandling, antas det å bli et økende press på våre lukkede døgnposter. Denne kapasiteten er allerede liten i Helse Nord-Trøndelag, og kan i verste fall bety dårligere tilbud til akutt alvorlig syke pasienter. Det arbeides med regionale løsninger på dette, noe som kan bety økte gjestepasientkostnader. Det anmerkes også en uavklart situasjon om pasient allerede dømt til tvungen behandling etter psykisk helsevernlovens 5. Pasientens hjemkommune har stevnet HNT for retten, da kommunen mener HNT skal betale alle utgifter. Om kommunen vinner fram vil dette bety cirka 5 MNOK årlig i økte utgifter for HNT. Namsos/Levanger Kathinka Meirik klinikkleder

70 Side Budsjett Klinikk for kirurgi Inntekter (beløp i hele tusen) Budsjett 2017 Budsjett 2018 Endring B18-B17 Basisramme Kvalitetsbasert finansiering ISF egne pasienter (ekskl. KMF) ISF-inntekt kostadskrevende legemidler utenfor sykehus 0 Gjestepasienter Polikliniske inntekter Utskrivningsklare pasienter Øremerket tilskudd "Raskere tilbake" Andre øremerkede tilskudd Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Kjøp av offentlige helsetjenester Kjøp av private helsetjenester Varekostnader knyttet til aktiviteten i foretaksgruppen Innleid arbeidskraft Lønn til fast ansatte Overtid og ekstrahjelp Pensjon inkl. arbeidsgiveravgift Offentlige tilskudd og refusjoner vedr arbeidskraft (-) Annen lønn Avskrivninger Nedskrivninger 0 Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat (0) (0) (0) Finansinntekter 0 Finanskostnader (+) 0 Finansresultat Ordinært resultat før skatt (0) (0) (0) Ekstraordinære inntekter Ekstraordinære kostnader (+) Skattekostnad (+) Årsresultat Status Klinikk for kirurgi styrer mot et underskudd på 70 MNOK for Hovedårsaker: Aktivitetssvikt. Aktivitetssvikt er knyttet til mangel på spesialister (i hovedsak ortopedi). Dette har medført vesentlig lavere aktivitet enn i 2016 samtidig med at man i budsjett har forventet vesentlig høyere aktivitet enn 2016.

71 Side 21 Udekkede underskudd fra Klinikken har med seg ca. 20 MNOK i underskudd fra 2016 som man i budsjettarbeidet for 2017 ikke fant tiltak for. Urealistiske budsjett/ budsjettiltak. Det er lagt inn effekt av tiltak i inneværende års budsjett som ikke var realitetsbehandlet, forankret eller gjennomførbar. Andre vesentlige bidrag er overforbruk lønn, i hovedsak på grunn av et høyere sykefravær og et overforbruk av medikamenter sammenlignet med budsjett. Utfordringsbilde 2018 Klinikken har gjennom 2017 vært i omorganisering hvor to tidligere kirurgiske klinikker er sammenslått til en klinikk med felles ledelse. Det er brukt ressurser på å rigge ny organisasjon, bygge felles kultur og bli kjent på tvers av sykehusene. Klinikken har hatt fokus på å identifisere forbedringsområder og har tegnet et målbilde for klinikken på kort og lang sikt. Gjennom forenkling, bedre arbeidsprosesser og logistikk, bedre planlegging og kommunikasjon - mener klinikken at det foreligger et effektiviseringspotensial. Klinikkens hovedutfordringer kan sammenfattes slik: Økonomisk bærekraft, inkludert muligheter for investeringer Rekruttering av legespesialister og spesialsykepleiere Behov for standardisering og forbedring av arbeidsprosesser Evne til gjennomføring og implementering av endringer må forbedres Arbeid for mer samarbeid på tvers av sykehusene for å utjevne forskjeller og bygge felles kultur Tiltak 2018 Klinikkens hovedtiltak for budsjett 2018: Nedbemanning tilsvarende 13,2 MNOK i lønnsmidler. Det arbeides for at dette skal kunne løses uten oppsigelser, gjennom naturlig avgang og vakanser. Dette er et pågående arbeid hvor det ikke er endelig besluttet hvilke funksjoner som blir berørt. Det er åpenbart at nedbemanning må følges av forbedring og forenkling dersom klinikken skal opprettholde tilbud som i dag. Andre tiltak for 2018: Rekruttering. Det arbeides med utlysning av delte ortopedstillinger HNT-St. Olav. Dette vil bidra til å sikre aktivitet og inntekter. Bedre koding: Økning av kapasitet på kodesekretærer. Gjennomgå utnyttelse av kompetansen både i opplæring og drift. Bedre oversikt og kontroll med medikamentbruk, spesielt opp mot høykostmedikamenter og H resepter. Reforhandling av avtaler med eksterne, f. eks legevaktavtaler og tannlegeavtaler. Vurdere sammenslåing av MOA/intensiv ved SH Levanger i samarbeid med klinikk for medisin og rehabilitering Fokus på gevinstrealisering av kontinuerlig forbedring også utover konkret nedbemanning

72 Side 22 Risikovurdering For å sikre involvering og forankring har klinikken gjennomført to informasjons- og dialogmøter med TV og VO ved begge sykehus og et felles drøftingsmøte med TV ( ). Det er avholdt egne budsjettmøter med seksjonene og avdelingene i tillegg til at budsjett og nedbemanning har vært tema i alle ledermøter. Gjennom forslag om omfordeling av rammer for 2018, og gjennomarbeidede budsjetter, vurderes budsjett 2018 som krevende. Det vurderes ikke realistisk at klinikken skal klare ytterligere effektivisering uten at det rammer pasienttilbudet. Det er avgjørende at vi lykkes med forenkling av arbeidsprosesser og pasientflyt for at nedbemanning skal kunne gjennomføres med ønsket innsparing. Her ligger en vesentlig risiko, først og fremst grunnet tidsfrist for nedbemanning. Dette krever endring av arbeidsprosesser på mange områder samtidig, og i et høyt tempo, som kan gå på bekostning av forankring og dermed implementering. Budsjettert aktivitetsnivå er også avhengig av at vi lykkes med rekruttering, først og fremst innen ortopedi. Namsos/Levanger Tina B. Eilertsen klinikkleder

73 Side Budsjett Klinikk for medisin og rehabilitering Inntekter (beløp i hele tusen) Budsjett 2017 Budsjett 2018 Endring B18-B17 Basisramme Kvalitetsbasert finansiering ISF egne pasienter (ekskl. KMF) ISF-inntekt kostadskrevende legemidler utenfor sykehus Gjestepasienter Polikliniske inntekter Utskrivningsklare pasienter Øremerket tilskudd "Raskere tilbake" Andre øremerkede tilskudd Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Kjøp av offentlige helsetjenester Kjøp av private helsetjenester Varekostnader knyttet til aktiviteten i foretaksgruppen Innleid arbeidskraft Lønn til fast ansatte Overtid og ekstrahjelp Pensjon inkl. arbeidsgiveravgift Offentlige tilskudd og refusjoner vedr arbeidskraft (-) Annen lønn Avskrivninger Nedskrivninger Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter 0 Finanskostnader (+) 0 Finansresultat Ordinært resultat før skatt Ekstraordinære inntekter Ekstraordinære kostnader (+) Skattekostnad (+) Årsresultat Status Klinikk for medisin og rehabilitering har i 2017 hatt et overforbruk mot de estimerte budsjettrammer som ble gitt, og har en prognose på -37 MNOK for året som helhet. Overforbruk mot budsjett er i hovedsak knyttet til medikamentkostnader, lønnskostnader, røntgen og LAB samt at man ikke har greid å dekke opp for udekket tiltak tilsvarende 6,2 MNOK som ble lagt inn i budsjett DRG-produksjonen for klinikken har samlet sett for 2017 vært i balanse med den budsjetterte produksjonen, og det forventes at man ender opp i balanse ved årets utgang.

74 Side 24 Klinikken har hatt en betydelig økning i polikliniske konsultasjoner, samt at man har hatt mange utskrivningsklare pasienter. Dette har bidratt til at inntektene knyttet til egenandelsinntekter, samt fakturering av utskrivningsklare pasienter til kommunene, er høyere enn budsjettet i I 2018 forventes det ikke tilsvarende økning. I budsjett for 2018 planlegges det med en moderat aktivitetsøkning i form av DRG-produksjon, hvorav forbedret koding vil utgjøre den største andelen av denne økningen. Utfordringsbilde 2018 Klinikken vil ha en økonomisk utfordring i 2018 i form av gjennomføringen av klinikkens andel av styrevedtak Sak 50/2017. Klinikken skal også gjennomføre fase 2 av den pasientorienterte omorganiseringen, noe som vil kreve ressurser. Fra og med 2018 vil høykostmedikamenter som tidligere ble belastet direktøren bli belastet klinikkene. Klinikk for medisin og rehabilitering vil overta en betydelig andel av disse kostnadene, og det er usikkerhet rundt hvordan kostnadsutviklingen for disse medikamentene vil være, samt hvordan eventuelle godkjenninger av nye preparater vil slå ut for klinikken. Tiltak 2018 Klinikken vil i 2018 ha betydelig fokus på gjennomføring av klinikkens andel av omstillingsvedtaket, tilsvarende 10,2 MNOK med en helårseffekt i 2018 på 7,5 MNOK. Klinikken vil også gjennomføre et pilotprosjekt knyttet til høykostmedikamenter for å kunne redusere noe av den kostnadsveksten som har vært knyttet til dette området. Risikovurdering Budsjettprosessen for 2018 er gjennomført med fokus på å få frem reelle kostnader. Det er gjennomført møter med alle seksjons- og avdelingsledere med budsjettansvar for å påse at alle forventede kostnader i 2018 er tatt med. Namsos/Levanger Klas Erik Hagstrøm klinikkleder

75 Side Budsjett Klinikk for kvinne, barn, familie Inntekter (beløp i hele tusen) Budsjett 2017 Budsjett 2018 Endring B18-B17 Basisramme Kvalitetsbasert finansiering 0 ISF egne pasienter (ekskl. KMF) ISF-inntekt kostnadskrevende legemidler utenfor sykehus 0 Gjestepasienter Polikliniske inntekter Utskrivningsklare pasienter Øremerket tilskudd "Raskere tilbake" 0 Andre øremerkede tilskudd 0 Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Kjøp av offentlige helsetjenester Kjøp av private helsetjenester Varekostnader knyttet til aktiviteten i foretaksgruppen Innleid arbeidskraft Lønn til fast ansatte Overtid og ekstrahjelp Pensjon inkl. arbeidsgiveravgift Offentlige tilskudd og refusjoner vedr arbeidskraft (-) Annen lønn Avskrivninger Nedskrivninger 0 Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat (0) (0) (0) Finansinntekter 0 Finanskostnader (+) 0 Finansresultat Ordinært resultat før skatt (0) (0) (0) Ekstraordinære inntekter Ekstraordinære kostnader (+) Skattekostnad (+) Årsresultat Status Klinikk for kvinne, barn og familie (KBF) ser ut til å gå mot et prognostisert overforbruk på ca. 15 MNOK i 2017, herav BUP (ISF) ca. 4,0 MNOK, somatikk ca. 11,0 MNOK. Med tanke på styrets krav om en nedbemanning/reduksjon av fastlønn fikk KBF et krav på 7,0 MNOK, med effekt fra 1. april 2018 på kr 5,3 MNOK. Etter en krevende prosess med involvering av linjeledelsen, ansatte, verneombud og tillitsvalgte er vi i ferd med å finne nødvendige tiltak for å oppnå målet.

76 Side 26 Utfordringsbilde 2018 Overgangen for BUP fra dagens takstsystem til ISF har vist seg krevende. Erfaringen så langt for 2017 viser at vi får en betydelig reduksjon av inntektene sammenlignet med gamle takster, på bakgrunn av innretningen av ISF. Dette er vi i en dialog med Helsedirektoratet om via Helse Midt-Norge, men hva resultatet blir for 2018 er usikkert. Klinikken har også en utfordring med hensyn til budsjettering av utgifter ved bruk av høykostmedikamenter. Forbruket av disse er svært varierende. Det er også avgjørende for 2018 at vi lykkes med å rekruttere og beholde kritisk kompetanse, og at vi får redusert turnover. Turnover og vikarbruk er kostbart både målt i kroner, arbeidsinnsats, faglig kvalitet og motivasjon hos våre ansatte og ledere. En annen usikkerhetsfaktor er om antall fødende vil fortsette å synke i Nord-Trøndelag (nasjonal trend). Tiltak KBF sin andel av styrevedtak er ca. 7,0 MNOK, omregnet til 5,3 MNOK med 9 måneders effekt, fra 1. april Klinikken er i ferd med å sluttføre arbeidet med å komme i mål med tiltak tilsvarende 5,3 MNOK pr i dag har vi en restutfordring på ca. 0,4 MNOK. Så langt har vi løst utfordringene ved naturlig avgang, bemanningsmessig reduksjon på dagtid som reduserer bemanningsbehovet noe, reduksjon av faste fordypningsdager og vikariater/ledige stillinger som blir holdt ubesatt. Det kan se ut som om det blir behov for å melde inn to stillinger (en 20-prosent og en 50-prosentstilling) hvor det vil være behov for omstilling, utover disse to vil det ikke være behov. Risikovurdering Vi mener at tiltakene vi har iverksatt for å redusere bemanning er godt kvalitetssikret. Redusert bemanning gjør at vi blir mer sårbare for fravær, og behovet for å leie inn kan øke. Vi har vurdert at tiltakene ikke vil få uforsvarlige konsekvenser med tanke på den faglige kvaliteten. Det vil være en kritisk suksessfaktor at vi fortsatt har en intensiv tilnærming til arbeidet med holde sykefraværet i klinikken så lavt som mulig også i I forbindelse med arbeidet med å redusere antall stillinger har det vært egne møter med klinikkens verneombud, og det har vært - og planlegges personalmøter i avdelingene, der klinikkleder informerer om tiltak og resultat. Vi har ikke vurdert behovet for å foreta en Risiko- og sårbarhetsanalyse i forbindelse med nedbemanningsprosessen. Det er sendt ut informasjon til alle ansatte i klinikken via e-post. Det er en utfordring å gi god nok informasjon til riktig tid i forbindelse med en nedbemanningsprosess. Drøftingsmøte om Budsjett 2018 ble avholdt med verneombud og tillitsvalgte i klinikken fredag 24. november. Når det gjelder plan for aktivitet/isf har klinikken lagt inn en marginal økning i budsjett 2018 i forhold til faktisk aktivitet Som tidligere nevnt er det knyttet stor usikkerhet til BUP og økonomiske konsekvenser ved overgang til ISF. Levanger Tore Andersen klinikkleder

77 Side Budsjett Klinikk for medisinsk service (KMS) Budsjett 2017 Budsjett 2018 Endring B18-B17 Inntekter (beløp i hele tusen) Basisramme Kvalitetsbasert finansiering 0 ISF egne pasienter (ekskl. KMF) ISF-inntekt kostadskrevende legemidler utenfor sykehus Gjestepasienter Polikliniske inntekter Utskrivningsklare pasienter 0 Øremerket tilskudd "Raskere tilbake" Andre øremerkede tilskudd 0 Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Kjøp av offentlige helsetjenester Kjøp av private helsetjenester Varekostnader knyttet til aktiviteten i foretaksgruppen Innleid arbeidskraft Lønn til fast ansatte Overtid og ekstrahjelp Pensjon inkl. arbeidsgiveravgift Offentlige tilskudd og refusjoner vedr arbeidskraft (-) Annen lønn Avskrivninger Nedskrivninger 0 0 Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat (0) (0) (0) Finansinntekter 0 Finanskostnader (+) 0 Finansresultat Ordinært resultat før skatt (0) (0) (0) Ekstraordinære inntekter Ekstraordinære kostnader (+) Skattekostnad (+) Årsresultat Status Klinikk for medisinsk service (KMS)har et budsjettavvik pr. oktober 2017 på 1,3 MNOK. Det skyldes i hovedsak overforbruk på lønn/varekost og reduserte inntekter. Overforbruk på lønn skyldes dekning av vakante vakter på grunn av høyt sykefravær på noen enheter og innleie av

78 Side 28 radiologer (konteres varekost) på grunn av mangel på fast ansatte overleger. Vi har ingen vikarpool og må derfor bruke egne ansatte som utløser forskjøvet arbeidstid eller overtid når vakanser oppstår. Reduserte inntekter skyldes svikt i eksterne inntekter både når det gjelder laboratorietjenester og bildediagnostikk som igjen skyldes økt konkurranse med private tilbydere. Klinikken har en prognose på minus 2,0-2,5 MNOK for driftsåret Klinikken har satt inn tiltak for å begrense budsjettavviket gjennom at ledige stillinger holdes vakant, reising på møter og kurs blir nøye prioritert, minimalt med møtemat o.l. Det leies ikke inn for dagvakter. Arbeidsoppgavene blir omprioritert. Utfordringsbilde for 2018 Det er store innsparingskrav for 2018 og utfordringsbildet er komplisert og sammensatt: Bemanning Bemanningsøkningen skyldes tilføring av tre radiografer til betjening av ny MR i Levanger og omplassering av en helsesekretær fra Servicesenteret til KMS i Videre ble det overflyttet 14 sekretærer i mai 2017 og ansatt 35 medarbeidere til de store HUNT 4-stasjonene. De sistnevnte er ansatt i HNT, men lønnes av HUNT 4. Rekruttering Det er vanskelig å rekruttere ferdige radiologer og vi har derfor satset på å utdanne selv, men det tar tid. Det er også vanskelig å rekruttere bioingeniører. Medisinsk teknisk utstyr (MTU) på vent Vi har gammelt utstyr som skulle vært erstattet; mobilt røntgenutstyr begge sykehus (2018?), MR i Levanger, analysemaskiner på begge sykehus og en del mindre utstyr. MR-kapasitet i Namsos er sprengt og ny burde vært anskaffet. Det er kun en CT på begge sykehus, noe som er svært sårbart med tanke på traumer og slag. Ny CT i Levanger er tenkt plassert i akutt/mottak, men krever nytt bygg. Røntgenutstyret på begge DMS-ene bør skiftes ut i de nærmeste årene Det er kun en skjellettlab i Levanger mot fire tidligere. Det er ønskelig med en til som plasseres i kirurgisk poliklinikk. Dette for at vi ikke skal være så sårbare med kun en skjellettlab. Plasseringen er pasientorientert og praktisk/effektivt for ansatte i akutt/mottak og kirurgisk poliklinikk.

79 Side 29 Nye NKL-koder og ny finansieringsordning for Laboratorieanalysene Nye NLK-koder og ny finansieringsordning for laboratorietjenestene blir innført Det er fra direktoratet uttalt at omleggingen skal være budsjettnøytral, men det er usikkert hvordan omleggingen vil slå ut. Den nye ordningen består av ISF og rammefinansiering. Det er sagt at rammen blir holdt igjen i RHF-et og tildelt senere. Hvilke prinsipper og føringer som legges til grunn for fordeling av basisbevilgningen er ikke avklart. Dette medfører at det blir vanskelig å budsjettere for 2018, og det innebærer en betydelig risiko for reduserte inntekter for laboratoriene. Fra A- til B-post. Nye avtaler Posten vil fra nyttår 2018 slå sammen A- og B-post. Dette får stor betydning for forsendelse av biologisk materiale i posten da de fleste prøver blir for gamle med den nye ordningen. Det er framforhandlet en nasjonal avtale med Posten Norge om forsendelse av prøver til laboratorieanalyse «Express over natt», noe som gir en merkostnad på 0,5 MNOK. Konkurranse fra private Både Bildediagnostikk og Laboratoriemedisin har konkurranse fra private aktører. Det private laboratoriet har hatt et framstøt i hele Nord-Trøndelag og tilbyr hentetjeneste. Prøvene kjøres forbi sykehusene og sendes med fly til Oslo. Når pasientene blir innlagt i sykehusene våre, vil tidligere svar ikke være tilgjengelige, noe som medfører ny prøvetaking og manglende historikk. HUNT 4 Alle som er ansatt på de store prøvetakingsstasjonene i HUNT 4, er ansatt i HNT. Det har tatt mye tid med intervju og ansettelsesprosess. Det tar tid å følge opp, men det er ønskelig å bidra. Alle basisblodprøver analyseres i laboratoriet i Levanger. Dette er krevende, men også ønskelig. Nye IKT-systemer Det er satt i gang en regional anskaffelsesprosess, HMNLAB, med hensyn til nye fagsystem innen mikrobiologi og biokjemi. Det er utlånt cirka 180-prosentstilling fra avdelingen i 2017 og i tillegg 40 prosent for første halvår. Dette vil også bli aktuelt med utlån i store deler av I tillegg jobbes det med IHR, interaktiv henvisning og rekvirering - det vil si elektronisk rekvirering fra legekontorene, noe som har stor betydning for å få legekontorene til å sende prøver til de lokale laboratoriene. NTNU-LINK Det er ikke avklart hvor mye dette vil innvirke på vår klinikk. Tiltak 2018 Rammene for 2018 er stramme. Vi fikk et nedbemanningskrav på 4.6 MNOK. Dette er innfridd i henhold til tabellen under. Det er lagt inn en reduksjon med mindre innleie av radiologer og i stedet ansette fast og at stillinger ikke besettes. I tillegg er det signalisert ytterligere innsparingskrav, men det er ennå ikke fordelt. Det jobbes med ytterligere tiltak for å redusere kostnadene. Det jobbes aktivt med sykefravær for å redusere innleie og holde generelle kostnader nede. Det jobbes med øking av inntektene gjennom at vi får flere legekontor til å sende prøver og flere henviser til bildediagnostikk i HNT. Analysering av prøver fra HUNT 4, gir litt økt inntekt.

80 Side 30 Risikovurdering Det har vært en hektisk budsjettprosess på grunn av harde budsjettkutt i form av nedbemanning og andre innstrammingstiltak. Ekstra utfordrende har det vært at den kjente controlleren har vært syk og ny kom inn i sluttfasen, men vi har gjort det beste ut av det. Det har vært jobbet aktivt i alle avdelinger med å finne tiltak. Det er avholdt informasjonsmøte med TV og HVO. De ansatte er slitne og usikre på grunn av omorganisering- og nedbemanningsprosess noe som igjen kan virke inn på arbeidsmiljøet. Det er stor usikkerhet med henhold til ny finansieringsordning i laboratoriene. Rekruttering av radiologer og bioingeniører er utfordrende. Et annet utfordringsområde er å få legekontorene til å bruke oss framfor private tilbydere Sissel Moksnes Hegdal klinikkleder

81 Side Budsjett Klinikk for prehospitale tjenester Inntekter (beløp i hele tusen) Budsjett 2017 Budsjett 2018 Endring B18-B17 Basisramme Kvalitetsbasert finansiering 0 ISF egne pasienter (ekskl. KMF) 0 ISF-inntekt kostnadskrevende legemidler utenfor sykehus 0 Gjestepasienter 2-2 Polikliniske inntekter 0 Utskrivningsklare pasienter 0 Øremerket tilskudd "Raskere tilbake" 0 Andre øremerkede tilskudd 0 Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Kjøp av offentlige helsetjenester Kjøp av private helsetjenester Varekostnader knyttet til aktiviteten i foretaksgruppen Innleid arbeidskraft 0 Lønn til fast ansatte Overtid og ekstrahjelp Pensjon inkl. arbeidsgiveravgift Offentlige tilskudd og refusjoner vedr arbeidskraft (-) Annen lønn Avskrivninger Nedskrivninger 0 Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter 0 Finanskostnader (+) 0 Finansresultat Ordinært resultat før skatt Ekstraordinære inntekter Ekstraordinære kostnader (+) Skattekostnad (+) Årsresultat Status Klinikk for prehospitale tjenester har en prognose på 3,6 MNOK i positivt resultat for året Resultat skyldes i stor grad positive resultater av arbeidet med å sikre lavere driftskostnader, samt en forsinkelse i pasienters bruk av elektronisk refusjonsordning for reiseoppgjør (Mine pasientreiser), som ble tatt i bruk høsten Klinikken har fortsatt et for høyt sykefravær i ambulansetjenesten. Dette ga et betydelig overforbruk på lønn gjennom økt overtid og økt bruk av vikarer, spesielt i første halvår Utfordringsbilde 2018 Systemet for klinikkens inntektsgrunnlag er slik sammensatt, at klinikken har ingen muligheter til å påvirke egne inntekter. Det er kun utgiftene som kan påvirkes. Ut fra kostnadsutviklingen og prognostisert resultat for 2017, så mener klinikken det er satt opp et stramt, men realistisk

82 Side 32 budsjett for Ved budsjetteringstidspunktet, så er det kjent at klinikken i 2018 vil få betydelig økte kostnader knyttet til prisjustering (KPI) av drosjetakstene for pasientreiser, og det er kommunisert en betydelig kostnadsøkning for leie og vedlikehold av ambulansene. Klinikken forventer for 2018 ingen positive effekter i forbindelse med nettportal-løsningen «Mine Pasienter», hvor man nå registrerer et økt bruk, både hva gjelder antall refusjonskrav og antall unike pasienter. Det er en viss risiko for at denne posten er budsjettert for lavt for Klinikken har ingen påvirkning på utviklingen av dette kostnadselementet. Et høyt sykefravær genererer høye kostnader når fravær må erstattes time for time. For å kunne oppnå en merkbar bedring i de økonomiske resultatene for ambulansetjenesten 2018, så må sykefraværet reduseres i forhold til Klinikken må på slutten av 2017 og i løpet av 2018 sørge for å avvikle ca. 20 basestasjoner for det gamle radiohelsenettet som ikke lenger er i bruk. Dette kan gi betydelige kostnader som er krevende å budsjettere riktig, da innsatsen med å fjerne basestasjonene er timebaserte kostnader, og arbeidsmengden med å fjerne hver basestasjon kan ikke fastslås på forhånd. Denne kostnaden er derfor et usikkerhetsmoment i klinikkens budsjett for Tiltak Et av tiltakene for budsjettmessig balanse i klinikkens økonomi for 2018, er styrets vedtak om nedbemanning, som for klinikken i 2018 vil utgjøre rundt 3,2 MNOK (som er 9/12-deler av årseffekten på ca. 4,2 MNOK). Nedbemanningen gjennomføres i klinikken i tråd med styrets vedtak. Tiltak iverksatt i 2017 for å redusere sykefravær videreføres også i 2018, med mål om å stabilisere sykefravær på et lavere nivå. Klinikken gjør løpende analyser over mulige justeringer i organisering av beredskap for ambulanse. Det vurderes nye tiltak i 2018 og 2019 som potensielt kan gi økonomiske effekter, men dette er en særdeles krevende øvelse som berører mange interesserer. Risikovurdering Det er i klinikken gjennomført flere budsjettmøter med avdelings- og seksjonsledere med mål om å skape forståelse for foretakets krevende økonomiske situasjon, samt sikre involvering, forankring og etablere eierskap til budsjett og prosess. Det er også gjennomført obligatorisk medvirkningsmøte om Budsjett 2018 med tillitsvalgte og hovedverneombud. Dette har vært positivt for å sikre informasjon, innspill og bidrag som kan påvirke budsjettet for Levanger Øystein Sende Klinikkleder

83 Side Budsjett for Senter for intern service (SIS) Inntekter (beløp i hele tusen) Budsjett 2017 Budsjett 2018 Endring B18- B17 Basisramme Kvalitetsbasert finansiering 0 ISF egne pasienter (ekskl. KMF) 0 ISF-inntekt kostadskrevende legemidler utenfor sykehus 0 Gjestepasienter 0 Polikliniske inntekter 0 Utskrivningsklare pasienter 0 Øremerket tilskudd "Raskere tilbake" 0 Andre øremerkede tilskudd Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter (48 861) Kjøp av offentlige helsetjenester 0 Kjøp av private helsetjenester 0 Varekostnader knyttet til aktiviteten i foretaksgruppen Innleid arbeidskraft 0 Lønn til fast ansatte Overtid og ekstrahjelp Pensjon inkl. arbeidsgiveravgift Offentlige tilskudd og refusjoner vedr arbeidskraft (-) Annen lønn Avskrivninger Nedskrivninger 0 Andre driftskostnader Sum driftskostnader (48 861) Driftsresultat Finansinntekter 0 Finanskostnader (+) 0 Finansresultat Ordinært resultat før skatt Ekstraordinære inntekter Ekstraordinære kostnader (+) Skattekostnad (+) Årsresultat Senter for intern service (SIS) består av: Eiendomsavdelingen, Kontor- og arkivavdelingen, Forsyningsavdelingen, Medisinskteknologisk avdeling, Forsyningsavdelingen og Kjøkkenavdelingen. SIS har gjennom året gjennomgått en omorganiseringsprosess. Fra mai ble ca. 123 sekretærårsverk overført til respektive klinikker. Fra 1. oktober ble det opprettet en Kontor og arkivavdeling. Dette er en avdeling som også har mye direkte pasientkontakt gjennom pasientmottak og sentralbord på begge sykehus. Det er også gjort små justeringer i noen av de andre avdelingene. Fra 1. mai er vi ca. 231 netto årsverk.

84 Side 34 Utfordringsbilde og tiltak 2018 Prognosen for driftsåret 2017 er fra 0-0,5 MNOK i pluss. Hovedtiltaket neste år med tanke på økonomi er nedbemanningsprosessen vedtatt av styret. Tillitsvalgte og verneombud har vært involvert og fortløpende informert. SIS har svart ut nedbemanningskravet for Budsjettet for 2018 er stramt. Nedbemanning gjør at det blir enda strammere, men SIS vil gjøre sitt ytterste for å tilby tjenester som ligger innenfor de tjenesteavtalene vi har med de andre klinikkene. Volumet på vår aktivitet styres mye av aktiviteten i de andre klinikkene, og det er alltid en stor utfordring å redusere kostnadene samtidig som servicegrad, servicenivå og tilfredshet med tjenestene skal opprettholdes. Gjennom året 2017 har sykefraværet gått ned sammenlignet med året før. Det er særlig renhold og kjøkken som har hatt høyest sykefravær, selv om trenden er nedadgående for noen av disse. For mange av de andre avdelingene/seksjonene i senteret er sykefraværet veldig lavt, her kan nevnes Medisinskteknologisk avdeling, Forsyningsavdelingen og Driftsseksjonene. I tillegg har Kontor- og arkivavdelingen hatt en positiv trend. Et aktivt inkluderende arbeidsliv (IA) arbeid er noe vi har jobbet med over tid, og som skal fortsette. Risikovurdering for budsjett 2018 Selv om vi til enhver tid har den billigste prisen som finnes i markedet, er det alltid en risiko for svingninger i energipriser. Ved mottak av helikopter på Sykehuset Levanger får vi i dag bistand fra Innherred brann og redning. P.t. har de bedt om ny forhandling av avtale (i dag betaler vi kr pr. år). De ber om reforhandling på grunn av betydelig mer helikoptertrafikk enn tidligere. Det knytter seg usikkerhet til framleie av utflyttet ambulansestasjon på Levanger. Det jobbes med framleie av stasjonen. HERO har i 2017 sagt opp leieavtale på Brunosten og Post 2 Bjørum i Namsos, gjeldene fra 1. november Dermed har vi ledige lokaler her. I den sammenheng kan det være et alternativ på sikt eventuelt rive Brunosten, samt at det jobbes med muligheter for salg av Post 2 Bjørum. Det er spesielt to ting som problematiserer et salg av dette bygget: 1. Det er regulert til offentlig formål 2. Grunneier (Opplysningsvesenets fond) vil ikke inngå festekontrakt med privat virksomhet, kun offentlig. Dette er avklart i møtet som advokat Dordis Flormælen og eiendomssjef Tore Westerheim har hatt med Opplysningsvesenets fond. Dette gir utfordringer, og skaper begrensninger med tanke på et eventuelt salg. Det har også vært mange møter med Namsos kommune og andre aktuelle vedrørende dette. Det er etablert dialog med Nærøy kommune angående potensielt salg av Kolvereid DPSbygget gjennom megler (bygget er regulert til offentlig formål). Bygningsmessig vedlikeholdsetterslep kan føre til økt risiko for uforutsette hendelser med tanke på bygningsmassen. Når det gjelder råvarepriser til kjøkkenet kan disse erfaringsmessig svinge i henhold til internasjonale forhold. Namsos/Levanger Rune Modell Senterleder

85 Side Aktivitetsmål 7.1 Somatikk Somatikk Helse Midt-Norge forventer en sørge-for-aktivitet i 2018 på DRG-poeng i foretakets somatiske avdelinger. Det er en nedgang på -1 prosent fra årets bestilte aktivitet. Den totale veksten i sørge-for-aktivitet i Helse Midt-Norge er på 3,2 prosent i tråd med bestillingen fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Helse Midt-Norge begrunner nedgangen i bestillingen til Helse Nord-Trøndelag HF på følgende måte, ref. styresak 85/2017 i Helse Midt-Norge RHF: «Befolkningen tilhørende St. Olavs Hospital HF vokser raskere enn ved de to øvrige foretakene. Fra til 2018 øker befolkningen ved St. Olavs med 1,4 prosent mens veksten i Helse Nord-Trøndelag og Helse Møre er henholdsvis 0,2 og 0,3 prosent. Samtidig øker andelen av pasientbehandling tilhørende befolkningen i Møre og Romsdal og Helse Nord-Trøndelag som foregår ved St. Olavs Hospital HF. Befolkningen tilhørende St. Olavs Hospital har redusert sin relative andel av forbruket av private helsetjenester. Til sammen gir disse faktorene grunnlag for en reduksjon i bestillingen til Helse Møre og Romsdal HF og Helse Nord-Trøndelag HF på henholdsvis 1,7 og 1,0 prosent, samtidig som St. Olavs Hospital får en vekst i bestillingen på 3.8 prosent.» Finansieringsansvaret for legemidler (høykostmedikamenter) er i 2017 overført fra folketrygden og skal fra 2018 inkluderes i ISF-ordningen. Denne overføringen er inkludert i årets økte bestilling til Helse Midt-Norge RHF med 1,5 prosent. I tillegg er Raskere Tilbake en del av ISF-ordningen fra 2018 og inkludert i årets økte bestilling til Helse Midt-Norge med 0,3 prosent. Klinikkenes forslag til driftsopplegg for 2018 innebærer jevnt over en videreføring av årets drift. Sum DRG-poeng i klinikkene planlegges økt med 773 DRG-poeng i forhold til prognose for aktivitet for Økningen inkluderer en (fra staten) forventet kodeforbedring på 0,5 prosent og effektivisering på 0,4 prosent. På dette grunnlag legges det opp til følgende aktivitetsmål for 2018 i foretakets somatiske klinikker: Aktiviet somatikk - antall DRG-poeng Prognose 2017 Plan 2018 DRGpoeng 2018 Endring i % Endr DRG-poeng Egen aktivitet, egne pasienter døgn/dag og poliklinikk ,5 % Gjestepasientskjøp, egne pasienter døgn/dag og poliklin ,4 % Høykostmedikamenter utenfor sykehus, egen behandlin ,6 % SUM HNT ,0 %

86 Side 36 Aktivitet somatikk - antall opphold og konsultasjoner Prognose 2017 Plan 2018 DRGpoeng 2018 Endring i % Endr DRG-poeng Totalt antall opphold somatikk ,3 % Herav: Inneliggende heldøgnsopphold ,0 % Dagopphold ,5 % Dagkirurgi ,2 % Polikliniske konsultasjoner: ,0 % Avhengig av utvikling i etterspørsel i spesialisthelsetjenester, forventes det at Helse Nord- Trøndelag HF, med den planlagte aktiviteten for 2018, skal kunne overholde fastsatte krav til gjennomsnittlig ventetid (mindre enn 65 dager) og ingen fristbrudd. 7.2 Psykisk helsevern og rusbehandling Psykisk helsevern og rusbehandling: Fra og med 2017 er den aktivitetsbaserte finansieringen for poliklinikk innenfor områdene psykisk helsevern og TSB (tverrfaglig spesialisert rusbehandling) lagt om fra et system basert på HELFO-takster, til Innsatsstyrt finansiering (ISF). Høsten 2017 er det fortsatt noe usikkerhet knyttet til grupperingsresultatene og kalibreringen av ordningen. I arbeidet med aktivitetsforventningen har Helse Midt-Norge derfor lagt refusjonsberettigede konsultasjoner til grunn som aktivitetsmål. Videre medfører det at oppfyllelsen av den gylne regel med hensyn til aktivitet, vil bli målt i vekst i antall konsultasjoner og/eller DRG-poeng. Det skal være høyere vekst innen psykisk helsevern og TBS enn for somatikken, og innenfor psykisk helsevern skal BUP (barne- og ungdomspsykiatri) og DPS (distriktspsykiatrisk senter) prioriteres. Fra eier er det forventet en vekst i poliklinisk aktivitet i 2018 i de psykiatriske enhetene og i rusbehandling på 2,5 prosent sammenlignet med prognose for Foretaket legger opp til en vekst innen voksenpsykiatri (VOP) på 5,11 prosent og i barne- og ungdomspsykiatri (BUP) på 8,8 prosent ihht prognose for Innen rusbehandling forventes det en nedgang i antall polikliniske konsultasjoner på 3,9 prosent. Totalt sett legges det opp til en vekst i antall refusjonsberettigede konsultasjoner innen psykisk helseverk på 5,4 prosent. Helse Nord- Trøndelag har i utgangspunktet en høyere andel poliklinisk virksomhet innen psykisk helsevern enn de andre foretakene i regionen. Poliklinikkonsultasjoner: Prognose 2017 antall konsultasjoner Plan 2018 antall konsultasjoner Endr Endring i % BUP refusjonsberettigede pol.kons ,8 % VOP refusjonsberettigede pol.kons ,1 % TSB refusjonsberettigede pol.kons ,9 % SUM HNT ,4 % Den samlede veksten i somatiske avdelinger er lavere enn veksten innen psykiatri og rus. Dette oppfyller den gylne regel om større vekst i psykisk helsevern. En større vekst innen

87 Side 37 barne- og ungdomspsykiatrien enn i voksenpsykiatrien ivaretar prioriteringen innad i psykisk helsevern. 8.0 Kritiske faktorer risiko på foretaksnivå Foretaksledelsen ser flere risikoområder for budsjettet for Det er svært viktig å være bevisst disse forholdene og være proaktive for å unngå uønskede konsekvenser. 1. Nedbemanning Styret vedtok i Sak 50/2017 en nedbemanning på årsverk innen 1. april Det er nå iverksatt tiltak for å redusere bemanningen med 70 årsverk innen denne fristen. Den budsjettmessige risikoen knyttet til reduksjon av faste ansatte er økt innleie. Det er derfor viktig at vi lykkes med forenkling av arbeidsprosesser og pasientflyt for at tiltaket skal kunne gjennomføres med en økonomisk effekt på 40 MNOK i Det er også knyttet risiko til tidsperspektivet for nedbemanningen, her er god informasjon og involvering viktig. Redusert bemanning gjør at vi blir mer sårbare for fravær, og behovet for å leie inn kan øke med negativ økonomisk effekt. 2. Likviditet Ledelsen og eier er svært opptatt av at foretaket til en hver tid skal ha en forsvarlig likviditet. Gjennom 2017 har foretaket i kortere perioder vært nødt til å trekke på kassakreditten. Det er nå økt fokus på bedre likviditetsstyring og det utarbeides ukentlige rapporter og tiltak vurderes ved behov. I kapittel 5 er foretakets likviditet nærmere vurdert. Det fremgår at det er en reell risiko for at dagens nivå på kassekreditt (50 MNOK) ikke vil være tilstrekkelig i deler av Ledelsen har meldt inn dette til eier og det er i denne saken lagt opp til et vedtak for å sikre tilgang på økt kassakredittramme ved behov i Investeringer Foretaket forvalter en bygningsmasse som krever store vedlikeholdskostnader og bygningsmessige investeringer. På grunn av foretakets økonomiske situasjon er investeringer satt til et minimum. Det er i budsjettet lagt opp til 10 MNOK i bygningsmessige investeringer. Her er nye brannsentraler og helt nødvendige tiltak prioritert. I forhold til medisinsk teknisk utstyr er det lagt opp til et budsjett på 28 MNOK. Av dette er 25 MNOK fordelt ut til klinikkene og 3 MNOK er satt av som en buffer. Klinikkenes behov er langt større slik at her er det foretatt en tøff prioritering. Risikoen på dette området er havari og andre uforutsette hendelser som krever strakstiltak med økonomisk effekt.

88 PROTOKOLL Tilstede fra HNT HF: Torbjørn Aas (deler av møtet) Atle Helberg Aud-Mai Sandberg År 2017 den 30. november, ble det avholdt drøftingsmøte mellom Helse Nord-Trøndelag HF og tillitsvalgte. Tilstede fra tillitsvalgte: NSF v/anbjørg Støa Parat v/siri S. Finseth El&It v/jørund Eidsaunet NITO v/marita Jakobsen DNJ v/lise Bentzon (møtte for Grete M. Øien) NFF v/mona Lund Veie Fagforbundet v/ Elin Austmo Delta v/ketil Eide Dnlf/overlegegruppen v/rolf Gunnar Larsen Akademikerforbundet v/sissel Sandvik Våset (møtte for Ivan Sundal) Tilstede fra vernetjenesten: HVO v/tone Wanderås Øvrige FTV/HTV/HVO var innkalt, men møtte ikke. Drøftingsprotokoll vedrørende Budsjett 2018 Det var ingen merknader til møteinnkallingen. Det ble bemerket at sakspapirer ikke var utsendt på forhånd. Tillitsvalgte anførte at det var uheldig, men at de har respekt for arbeidsgivers «tidspress». Arbeidsgiver legger opp til en presentasjon som er så klargjørende at budsjettet for 2018 kan drøftes. Styresaken budsjett 2018 blir ferdigstilt i løpet av dagen og da legges saken ut i sin helhet. Presentasjon vedrørende budsjett 2018 ble gått gjennom av fungerende økonomisjef. Presentasjonen vedlegges protokollen. Følgende tema ble gjennomgått av arbeidsgiver, jfr vedlagte presentasjon: Budsjettprosessen Føringer Budsjett 2018 Investeringsbudsjett Likviditet Aktivitetsnivå Risikovurderinger Innspill, kommentarer og drøftinger i stikkordsform i møtet: 1

89 Budsjett i O. Buffer Nye brannsentraler Kassakreditt økes til 100 mill. Tilgjengelig likviditet tilnærmet 0 Budsjettforlik ikke kalkulert med at HNT får noe ekstra ut over den rammen vi har fått Aktivitetsnivået Nedtrekk av stillinger (styresak 50/2017) egen drøfting Risiko knyttet til likviditet Risiko knyttet til investeringer Høykost medikamenter Ombygging bassengområdet, Sykehuset Levanger Tillitsvalgte er fornøyd med en grundig og strukturert gjennomgang av budsjett 2018 i møtet i dag. Tillitsvalgte vil komme tilbake med eventuelle merknader etter drøftingsmøtet om nedbemanning Partene er enig om at drøftingsplikten etter Hovedavtalens 30 og 31 og Arbeidsmiljølovens 8.2 er ivaretatt gjennom underskrift av denne protokoll. Vedlegg: Presentasjon 2018 for HNT. Namsos/Levanger Helse Nord-Trøndelag HF NSF v/anbjørg Støa Parat v/siri S. Finseth El&It v/jørund Eidsaunet NITO v/marita Jakobsen DNJ v/lise Bentzon (møtte for Grete M. Øien) NFF v/mona Lund Veie Fagforbundet v/ Elin Austmo Delta v/ketil Eide Dnlf/overlegegruppen v/rolf Gunnar Larsen Akademikerforbundet v/sissel Sandvik Våset (møtte for Ivan Sundal) HVO v/tone Wanderås 2

90 HELSE NORD-TRØNDELAG HF STYRET Sak 79/2017 Oppnevning av medlemmer til Brukerutvalget i Helse Nord-Trøndelag for perioden og godkjenning av mandat Saken behandles i: Møtedato Møtesaksnummer Styret for Helse Nord-Trøndelag HF 7. desember /2017 Saksbeh: Arkivkode: 012 Saksmappe: 2017/3916 Marit Røvik Skjerve og Svein H. Karlsen ADM. DIREKTØRS INNSTILLING: 1. Styret for Helse Nord-Trøndelag HF oppnevner følgende representanter til Brukerutvalget for perioden : Navn Organisasjon, forbund Sted Olav Malmo FFO, Norsk Revmatikerforbund Verdal Steinar Mikalsen SAFO Trøndelag, Norges Handikapforbund (NHF) Skogn Unni Kristiansen Kreftforeningen Namsos Mona B. Lersveen FFO, ADHD Nord-Trøndelag Verdal Grethe Dunfjeld Nord-Trøndelag sameforening Snåsa Viktor Iversen Parkinsonforeningen Verdal Anne Lise Tangen Pensjonistforbundet Ottersøy Følgende oppnevnes som vararepresentanter i samme periode (i rekkefølge): Arne S. Antonsen Pensjonistforbundet Kolvereid Kirsten Rotmo FFO, Astma og allergiforbundet Ronglan Roy Staven SAFO Trøndelag, Norges Handikapforbund (NHF) Steinkjer Som leder oppnevnes: Som nestleder oppnevnes: Olav Malmo Steinar Mikalsen Administrerende direktør kaller inn til første møte i utvalget 11. og 12. januar Styret i Helse Nord-Trøndelag HF godkjenner mandat for Brukerutvalget i Helse Nord- Trøndelag HF.

91 SAKSUTREDNING: Sak 79/2017 Oppnevning av medlemmer til Brukerutvalget i Helse Nord-Trøndelag for perioden og godkjenning av mandat VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Vedlegg: 1. Forslag til mandat for Brukerutvalget i Helse Nord-Trøndelag Utrykte vedlegg: - Vedtatt veileder for brukermedvirkning i helseforetakene - Brev til organisasjonene om å foreslå medlemmer til Brukerutvalget i Helse Nord- Trøndelag for , datert Forslag fra organisasjonene på medlemmer til Brukerutvalget i Helse Nord-Trøndelag Bakgrunn for saken Brukernes reelle medvirkning og innflytelse er et grunnleggende prinsipp, jf. helseforetakslovens 35 annet ledd og vedtektenes 14. Eier stiller krav om at brukerinnflytelse skal legges til grunn i planlegging og gjennomføring av tjenestetilbudene på overordnet og individuelt nivå. Med bakgrunn i dette er det opprettet ordningen med Brukerutvalg på HF-nivå regionalt og lokalt. I Helse Nord-Trøndelag ble det første Brukerutvalg oppnevnt i Brukerutvalgene skal gi råd om utvikling av tjenestetilbudet og bidra til et godt samarbeid mellom helseforetak og brukerorganisasjoner. Brukermedvirkning og mandat har gjennom disse årene utviklet seg og Helse Nord-Trøndelag kan med tydelighet slå fast at etableringen av ordningen har hatt betydning på en positiv måte. Brukerutvalget har de siste periodene etablert seg som en tydelig og synlig stemme, som både administrasjonen og styret lytter til. Mandat og oppgaver har blitt justert og endret i tidsperioden, og gjennom et nasjonalt arbeid i 2016 har de regionale helseforetakene vedtatt felles retningslinjer i form av en veileder for brukermedvirkning. Veilederen ble i Sak 19/2017 behandlet og vedtatt av styret i Helse Nord- Trøndelag. Fram til denne beslutningen har vårt Brukerutvalg arbeidet ut fra lokalt styrevedtatt mandat, datert sist (Sak 56/2015). Administrerende direktør, har som ved tidligere oppnevninger, invitert hovedorganisasjonene/sammenslutningene for brukerorganisasjonene i fylket, om å komme med forslag til medlemmer i forbindelse med oppnevning av nytt Brukerutvalg. Invitasjonen er sendt til FFO Nord-Trøndelag, SAFO Trøndelag, Landsforbundet mot stoffmisbruk (LMS), Norsk Pensjonistforbund Nord-Trøndelag, Kreftforeningen og Noerhte-Trööndelagen saemien siebrie/nord-trøndelag sameforening (NTSS). Oppnevning skjer annethvert år.

92 Brukernes hovedorganisasjoner er oppfordret til å komme med forslag på representanter med fremmedkulturell bakgrunn. Helse Nord-Trøndelag fikk til sammen 12 forslag på kanidater. Med bakgrunn i de nye vedtatte retningslinjene er det foran årets oppnevning innført noen endringer. Dette gjelder hvilke kandidater som kan velges i brukerutvalg i helseforetak. Kandidatene skal velges fra «demokratiske brukerorganisasjoner», ifølge retningslinjene betyr det at brukerorganisasjonen skal være demokratisk oppbygd og ha et valgt styre. Dette innebærer at eldrerådet som er politisk oppnevnt av fylkeskommunen, som hovedregel ikke kan oppnevnes som utvalgsmedlemmer. Med bakgrunn i vedtatt veileder, legges det fram for styret i dag - nytt justert forslag til mandat, som er tilpasset de nasjonale retningslinjene og veilederen. Altså en mer kortfattet oversikt over hovedoppgaver og lokale retningslinjer. Forslaget til mandat, samt gjennomgang av ny veileder, var tema under Brukerutvalgets seminar i september 2017, og brukerrepresentantene har gjennom dette drøftet forslaget og anbefalt at forslaget legges fram for godkjenning. Administrasjonen ønsker å påpeke at det ved denne oppnevningen er endret praksis når det gjelder konstituering av utvalget. Tidligere valgte det nye utvalget selv sin leder og nestleder. Fra i år skal styret i tillegg til samlet oppnevning, også oppnevne leder og nestleder. Administrasjonen ønsker å påpeke at Brukerutvalget sammen med Klinikk for psykisk helsevern og rus har drøftet spesifikt brukermedvirkning innenfor psykisk helsevern. I Regional plan for psykisk helsevern har HF-ene fått i oppdrag å oppnevne og etablere egen brukergruppe for det psykiske feltet. Klinikken i Helse Nord-Trøndelag har i flere prosjekter hatt små og mellomstore brukergrupper, og konkluderte høsten 2017 med at de anbefaler at Brukerutvalget i Helse Nord-Trøndelag er brukerutvalg for både somatikk og psykisk helsevern. Administrasjonen har sammen med Brukerutvalget drøftet intensjonen i Regional plan for Psykisk helsevern - samt klinikkens ønsker og synspunkter, og anbefaler i foreslått mandat at utvalget til enhver tid minst skal ha ett medlem som har et overordnet ansvar for å være brukerkontakt for det psykiske feltet. Brukerutvalget var i drøftingene delt i sitt syn på dette, der et mindretall mente at det til enhver tid bør være to medlemmer i utvalget med ansvar for det psykiske feltet. Administrasjonen foreslår formuleringen «minst ett medlem» og mener denne løsningen sikrer at det psykiske feltet til enhver tid har nødvendig brukerkontakt i det oppnevnte brukerutvalget. Vedtatt veileder og utkast til nytt mandat er ikke endret i forhold til Brukerutvalgets representasjon med møte- og talerett i Helse Nord-Trøndelags styre. Nye retningslinjer har likevel en endring, der det presiseres at utvalgsleder skal være en av de to møtende. Brukerutvalgets leder har møte- og talerett i Administrativt samarbeidsutvalg, samt det nyoppnevnte Ungdomsrådet.

93 Forslag fra organisasjonene Brukerutvalgets funksjonstid går ut ved årsskiftet. Oppnevning av nye representanter tilligger styret i Helse Nord-Trøndelag. Helseforetaket har mottatt følgende forslag på representanter: Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO): Olav Malmo, Verdal Mona Lersveen, Verdal Kirsten Rotmo, Ronglan Viktor Iversen, Verdal Aage Haukø, Rørvik SAFO Trøndelag: Steinar Mikalsen, Skogn Roy Staven, Steinkjer Kreftforeningen: Unni Kristiansen, Namsos Nord-Trøndelag sameforening/noerhte-trööndelagen saemien siebrie (NTSS): Grethe Dunfjeld, Snåsa Pensjonistforbundet Nord-Trøndelag: Ivar Haarstad, Levanger Anne Lise Tangen, Ottersøy Arne Sigurd Antonsen, Kolvereid Administrerende direktørs innstilling til sammensetning av nytt Brukerutvalg er basert på følgende prinsipper: - Representasjon fra spesialisthelsetjenestens sentrale brukergrupper - God kjønnsmessig balanse - Representasjon fra ulike geografiske deler av fylket - Kontinuitet i Brukerutvalget Etter en helhetlig vurdering, fremmer administrerende direktør forslag til sammensetning av Brukerutvalg i Helse Nord-Trøndelag for perioden syv medlemmer og tre varamedlemmer. 1. varamedlem møter normalt fast i alle møtene. Konklusjon Adm. direktør anbefaler at styret vedtar følgende: 1. Styret for Helse Nord-Trøndelag HF oppnevner følgende representanter til Brukerutvalget for perioden : Navn Organisasjon, forbund Sted Olav Malmo FFO, Norsk Revmatikerforbund Verdal Steinar Mikalsen SAFO Trøndelag, Norges Handikapforbund (NHF) Skogn Unni Kristiansen Kreftforeningen Namsos

94 Mona B. Lersveen FFO, ADHD Nord-Trøndelag Verdal Grethe Dunfjeld Nord-Trøndelag sameforening Snåsa Viktor Iversen Parkinsonforeningen Verdal Anne Lise Tangen Pensjonistforbundet Ottersøy Mikalsen, Kristiansen og Lersveen foreslås gjenvalgt, Malmo som har vært 1. varamedlem siste periode foreslås som ny fast medlem og leder, mens Dunfjeld, Iversen og Tangen foreslås som nye medlemmer. Følgende oppnevnes som vararepresentanter i samme periode (i rekkefølge): Arne S. Antonsen Pensjonistforbundet Kolvereid Kirsten Rotmo FFO, Astma og allergiforbundet Ronglan Roy Staven SAFO Trøndelag, Norges Handikapforbund (NHF) Steinkjer Alle foreslåtte varamedlemmer er ny kandidater. Som leder oppnevnes: Som nestleder oppnevnes: Olav Malmo Steinar Mikalsen Administrerende direktør kaller inn til første møte i utvalget 11. og 12. januar Styret i Helse Nord-Trøndelag HF godkjenner mandat for Brukerutvalget i Helse Nord- Trøndelag HF.

95 Mandat for Brukerutvalget i Helse Nord-Trøndelag HF De regionale helseforetakene har utarbeidet veiledende retningslinjer for brukermedvirkning i spesialisthelsetjenesten. Styret besluttet 6. mars 2017 at veilederen er førende for brukermedvirkning i Helse Nord-Trøndelag. Dokumentet «Mandat for Brukerutvalget» er en kortversjon av veilederen. Overordnet skal Brukerutvalget: representere alle pasienter og pårørende i vårt virksomhetsområde bidra til å oppnå helsetjenester av god kvalitet uavhengig av alder, kjønn, bosted, etnisk opprinnelse, sosial status, sykdom/diagnose og funksjonsnedsettelse bidra til å oppnå god samhandling mellom brukere og Helse Nord- Trøndelag, og bidra til at helseforetaket har gode helhetlige pasientforløp bidra til god medvirkning fra pasienter og pårørende bidra aktivt med brukerkompetanse i helseforetakets plan- og strategiarbeid, samt gi råd til adm. direktør ta initiativ i saker som har betydning for pasienter og pårørende være et forum for tilbakemelding fra brukere og pårørende utpeke og sikre brukerrepresentasjon i råd og utvalg Retningslinjer: Medlemmene oppnevnes av styret for Helse Nord-Trøndelag HF, etter innstilling fra brukerorganisasjonene Brukerutvalget oppnevnes annethvert år og skal bestå av syv (7) faste medlemmer og tre (3) varamedlemmer Styret oppnevner og utpeker leder og nestleder To representanter, derav leder, har tale- og forslagsrett i HNTs styre Utvalget er utvalg for somatikk, psykisk helsevern og rus Utvalget skal til enhver tid ha minst ett medlem som har rollen som brukerkontakt for psykisk helsevern og rus Leder, eller leders stedfortreder fra utvalget, har møterett med tale- og forslagsrett i Helse Nord-Trøndelags ungdomsråd. Vedtatt av HNT-styret xx xx xxxx

96 HELSE NORD-TRØNDELAG HF STYRET Sak 80/2017 Strategisk utviklingsplan Saken behandles i: Møtedato Møtesaksnummer Styret for Helse Nord-Trøndelag HF 7. desember /2017 Saksbeh: Arkivkode: 012 Saksmappe: 2017/3916 Anne Grete Valbekmo ADM. DIREKTØRS INNSTILLING: Styret tar saken til orientering.

97 SAKSUTREDNING: Sak 80/2017 Strategisk utviklingsplan VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Strategisk utviklingsplan for Helse Nord-Trøndelag - planperioden og framtidsutsikter mot 2035 (høringsdokumentet) 2. Veileder for høringsdokumentet Bakgrunn for saken I kjølvannet av vedtatt Nasjonal helse- og sykehusplan, og vedtatt Strategi 2030 Helse Midt- Norge, har Helse Nord-Trøndelag (HNT) fått i oppdrag å utarbeide Strategisk utviklingsplan Oppgaven ble gitt gjennom Foretaksmøtet 2. juni 2016, og gjennom vedtak i Helse Midt- Norge sitt styre 16. juni samme år. Ved hjelp av strategisk utviklingsplan ønsker Helse Nord-Trøndelag å utarbeide en felles retning og forståelse for hvordan vi skal utvikle best mulig helsetjenester i et mellomlangt og langt perspektiv (mot 2022 og 2035). Utviklingsplanen skal virke sammen med langtidsplan/ langtidsbudsjett og skal gi samlet utviklingsretning for de viktigste innsatsfaktorene (kompetanse, teknologi, samhandling, organisering, bygg mv.). Utviklingsplanen skal revideres hvert fjerde år, der første planperiode blir Fremdriftsplan for prosjektet: Som figuren over viser så ble det først jobbet med delrapporten vedrørende kirurgisk akuttberedskap, dette i henhold til bestilling fra HMN. Dette arbeidet pågikk fra 1. september 2016 og frem til levering av sluttrapport 31. januar Delrapporten ble lagt fram for Helse Nord-Trøndelag sitt styre i møte (Styresak 05/2017). Arbeidet med planen har vært strukturert etter veilederens kapittelinndeling (vises i oversikten på neste side). Rapport med framskriving og kapasitetsberegninger ble levert av Sykehusbygg den 29. september Mange fagmiljøer og ansatte har vært involvert i ulike grupper knyttet til prosjektet. Arbeidet med framstilling av ny utviklingsplan, bygger på tidligere rapporter og planer, samt ferske erfaringer, statistikk og rapporter.

98 Høringsperioden og sluttbehandling Det legges opp til en bred høringsperiode fra 1. desember 2017 til og med 20. januar Det vil gjennomføres en høringskonferanse på Steinkjer i begynnelsen av januar Helse Nord-Trøndelag ønsker stor grad av involvering, og vil gå aktivt ut til samarbeidspartnere, brukerrepresentanter, kommuner, fylker, Fylkesmann i Trøndelag med invitasjon til å delta i høringen. Helse Nord-Trøndelag har etablert egne prosjektsider både internt (Innblikk) og eksternt (HNT.no og Helse Midt-Norge Ekstranett). Det legges opp til at høringsbrev, utkast til plan med aktuelle dokumenter og kommende høringssvar, legges ut offentlig. Etter høringsperioden er avsluttet 20. januar 2018, vil høringsinnspillene bli vurdert og drøftet. Eventuelle endringer, justeringer og forbedringer i utviklingsplanen vil bli foretatt før planen skal endelig styrebehandles i februar. Strategisk utviklingsplan skal overleveres Helse Midt-Norge RHF (HMN) innen 1. mars Strategisk utviklingsplan, utkastet etter høringsperioden, vil bli tema på styrets seminar 14. februar Planen legges fram for endelig styrebehandling 15. februar Konklusjon Adm. direktør anbefaler at styret tar saken til orientering.

99 Strategisk utviklingsplan for Helse Nord-Trøndelag HF - for planperioden ; og framtidsutsikter mot 2035 Pasientens helsetjeneste Riktig kompetanse, nye arbeidsformer og riktig bygg og utstyr! Høringsutkast Høringsperiode: 1. desember januar 2018

100 Innhold: Sammendrag Bakgrunn og historikk Historikk for helseforetaket Gjennomføring av prosjektet Mandat Organisering Interessenter Medvirkning og aktiviteter Nåsituasjonen Pasientens helsetjeneste brukertilfredshet Erfaringer fra pasienter og samarbeidspartnere Pasientforløp Pasientbehandling faglig prioritering, pasientsikkerhet, kvalitet og pasientopplæring Forbruksmønster og pasientstrømmer Rater for døgnopphold og liggedøgn somatikk Rater for døgnopphold og liggedøgn for psykisk helsevern og rusbehandling Pasientstrømmer og variasjon, somatikk Pasientstrømmer og variasjon, psykisk helsevern for voksne Pasientstrømmer og variasjon, psykisk helsevern for barn og unge Pasientstrømmer og variasjon, tverrfaglig spesialisert rusbehandling Dagens virksomhet, somatikk Dagens virksomhet, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Dagens virksomhet, prehospitale tjenester Kvalitet og pasientsikkerhet Pasientopplæring Oppgavedeling og samhandling Organisering og ledelse Bemanning og kompetanse Forskning og innovasjon Økonomi Teknologi og utstyr Dagens bygg - tilstand og muligheter Tilstandsvurdering og oppgraderingsbehov Bygningsstrukturelle egenskaper tilpasningsdyktighet Sykehuset Namsos Side 2 av 87

101 Sykehuset Levanger DPS Kolvereid DPS Stjørdal Parkering Overordnede strategier og føringer Nasjonale føringer Regionale føringer Helse Nord-Trøndelag sin veg mot «pasientenes helsetjeneste» Utviklingstrekk og framskriving Demografi, sykdomsutvikling og andre endringsfaktorer Aldrende befolkning Økning i kroniske sykdommer Infeksjoner og antibiotikaresistens Teknologiske og medisinske framskritt Teknologi som pådriver for ny organisering og nye samarbeidsformer Den medvirkende pasienten Framskriving av aktivitet og kapasitetsberegning Døgn - somatikk Dagbehandling, dialyse og poliklinikk somatikk Operasjonsstuer, intensivplasser og tung overvåkning Bildediagnostikk Psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Driftsprinsipper Bemannings- og kompetansebehov Analyse og veivalg Alternative veivalg for helseforetaket Geografiske forhold Samarbeid med kommunene og desentraliserte tjenester Variasjon i tilbudet Medisinsk teknologi og IKT Aktivitetsvekst og poliklinikk Sengekapasitet Operasjonsareal Bruk av private aktører Prehospitale tjenester Risiko- og mulighetsanalyser (ROS-analyser) Kriterier for valg mellom alternativene Side 3 av 87

102 5.4. Valgt hovedløsning og satsningsområder Sykehusstruktur og overordnet oppgavedeling Satsningsområder Samhandling med kommunene Rekruttering og kompetanse En aldrende befolkning Barn og unge Målbilde, tiltak og organisering for pasientenes helsetjeneste Pasientenes helsetjeneste brukertilfredshet Pasientbehandling faglig prioritering, pasientsikkerhet, kvalitet og pasientopplæring Oppgavedeling og samhandling Organisasjon og ledelse Bemanning og kompetanse Forskning og innovasjon Økonomi Teknologi og utstyr Bygg Vedlegg og referanser Side 4 av 87

103 Sammendrag Bakgrunn og gjennomføring Strategisk utviklingsplan er en videreføring og revisjon av forrige utviklingsplan vedtatt den 16. februar 2015 (styresak ). Arbeidet med Strategisk utviklingsplan er forankret i Nasjonal Helse- og sykehusplan og Strategi 2030 vedtatt av Helse Midt-Norge RHF, samt føringer vedtatt av styret i Helse Midt-Norge RHF 16. juni I denne styresaken ble arbeidet gitt føringer for både innhold og prosess gjennom mandat 2 og veileder 3 for utviklingsplanarbeidet. Utviklingsplanen skal virke sammen med langtidsplan/ langtidsbudsjett og gi utviklingsretning for de viktigste innsatsfaktorene som blant annet kompetanse, teknologi, samhandling, organisering, bygg mv. Utviklingsplanen skal revideres hvert fjerde år, der første planperiode blir Fagmiljøene og de ansatte har vært involvert i ulike grupper knyttet til prosjektet. Arbeidet har bygget på tidligere rapporter og planer, samt ferske erfaringer, statistikk og rapporter. Arbeidet med Strategisk utviklingsplan har omfattet en kartlegging av nåsituasjonen, og det har vært sett på viktige utviklingstrekk for helsetjenesten fremover. Utfordringer og muligheter for Helse Nord-Trøndelag har blitt drøftet, og det er pekt ut noen satsningsområder for planperioden. Utviklingstrekk Generelt står vi overfor store samfunnsendringer i årene som kommer, både når det gjelder demografi, bosettingsmønster, sykdomsutvikling og teknologiske og medisinske muligheter. Pasientene har større valgfrihet og sterkere rettigheter, og har større forventninger til helsetjenesten enn tidligere med tanke på blant annet tilgjengelighet og kvalitet. Demografiske framskrivinger viser at det er den eldste aldersgruppen som vokser mest, og levealderen øker. Det er forventet en økning i forekomst av kroniske sykdommer som hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft. Muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser/rus er sykdommer som fører til stort helsetap, og dette er en utfordring Helse Nord-Trøndelag og kommuner/fastleger må møte sammen. En annen viktig faktor som vil ha betydning for helsetjenesten i årene framover er økende omfang av antibiotikaresistens. I Norge og resten av Norden er forholdene fortsatt relativt gunstige sammenlignet med mange andre land, men også vi har de senere år sett en urovekkende utvikling når det gjelder resistensproblematikk. Den teknologiske utviklingen vil påvirke utviklingen av helsetjenesten, der digitalisering, nanoteknologi, bioteknologi, kunstig intelligens og robotisering er noen stikkord for den nære framtid. Innføring av Helseplattformen 4 i vil være en avgjørende endringsfaktor. Gjennom utarbeidelsen av felles elektroniske pasientinformasjoner på tvers av foretak vil man kunne avdekke og avklare unødvendige forskjeller i gjennomføring og kontrollopplegg av aktuelle diagnose/prosedyre. Dette vil kunne skape «pasientenes helsevesen» hvor pasienten er den sentrale aktør. Pasientene og pårørende er en viktig ressurs, og må involveres i egen behandling i større grad. Utviklingen beskrevet ovenfor kan føre til et større behov for helsetjenester generelt, samtidig vil spesialisthelsetjenesten trolig få mer spesialiserte funksjoner og oppgaver i lys av den teknologiske 1 Styrevedtak utviklingsplan 2030: 2 Mandat gitt av styret: 3 Veileder for utviklingsplaner: 4 Informasjon om Helseplattformen: Side 5 av 87

104 utviklinga. Framskriving av aktivitet viser blant annet en økning i behov for senger fram mot 2035 og en forventet poliklinisk økning, noe som vil kreve areal og personell i framtida. Kriterier for valgene fremover Helse Nord-Trøndelag har ambisjon om at alle innbyggere i vårt opptaksområde skal ha likeverdig tilgang til behandling med samme kvalitet, og uønsket variasjon skal unngås. Vi skal utvikle og ivareta gode og standardiserte pasientforløp som også muliggjør individuell tilpasning bygd på pasients behov og medvirkning. Vi skal ha god samhandling med kommunene, der helsetjenesten, sammen med pasienten, må ta ansvar for helhet, sammenheng og gjennomføring av behandlingen. Helse Nord-Trøndelag skal ha en kultur som preges av likeverd og jobbing mot felles mål. Vi skal holde avtaler vi har med pasientene, og vi skal vise respekt. Pasienten skal være en sentral aktør i eget pasientforløp. Pasienten skal oppleve: «Ingen beslutning om meg uten meg». HNT vil legge følgende til grunn for valgene fremover: Pasientenes helsetjeneste; Pasientorientert, likeverdig pasientbehandling, nærhet ved akutte behov, nærhet for kronikere. Faglig samarbeid; Lagspillere, sikre god samhandling på tvers av nivå og organisatoriske grenser. Samarbeid og helhetlige tjenester for somatikk, psykisk helsevern og rus. Bærekraftig fagmiljø; Rekruttere, utvikle og beholde kompetent personell Utviklingskraft; Fleksibilitet, endringsevne og endringsledelse dette for å kunne jobbe målrettet med forskning, utvikling, kontinuerlig forbedring og innovasjon. Teknologi; Helseplattformen, ny medisinsk teknologi, ny teknologi for bedre samhandling og kvalitet, samt effektiv drift. Økonomisk bærekraft; Sikre tilstrekkelig midler for god drift, nødvendige investeringer og utviklingstiltak fremover. Satsingsområder for Helse Nord-Trøndelag (2035) I kapittel 5 beskrives satsingsområder for Helse Nord-Trøndelag. Noen av de sentrale områder som skal ha fokus i planperioden er: Barn og unge; En av de største utfordringene innenfor psykisk helsevern for barn og unge er rekruttering, utdanne og beholde kritisk kompetanse. Spesielt utfordrende er det i forhold til lege og psykologspesialister. Dette må ha ekstra fokus i planperioden. Samhandling med kommunene; Vi må finne gode løsninger for hva som skal være desentraliserte tjenester, og hva som skal tilbys i sykehusene. Vi må, i samarbeid med kommunene, finne hensiktsmessig teknologiske løsninger for bedre og mer effektivt samarbeid. En aldrende befolkning; Det vil bli en betydelig økning i antall eldre fram mot 2022 og 2035, og Helse Nord-Trøndelag må sikre et dimensjonert og godt tilbud for å møte det økende helsetjenestevolumet for eldre med sammensatte lidelser. Rekruttering kompetanse; Det er viktig at det opprettholdes robuste fagmiljø, rett person på rett plass og tilstrekkelig og god kompetanse. Det vil være viktig med satsing på teknologi og utvikling som virkemiddel i arbeidet med de sentrale områdene nevnt ovenfor Det forventes vekst i poliklinisk aktivitet. Ikke all denne veksten kan møtes med nye bygg og mer personell. Vi må også møte utfordringen ved at vi utvikler, endrer og forbedrer måten vi driver dagens spesialisthelsetjeneste på. Det må gjøres en grundig gjennomgang av dagens sengeareal og sengeposter, dette for å sikre at vi bruker sengene hensiktsmessig, fleksibelt og utnytter dem på en god måte. Side 6 av 87

105 Sengeområdene er lite hensiktsmessige etter dagens standard, med få enerom, dårlig mulighet for smitteisolering, lite lagerkapasitet og få støtterom. Det kan se ut som at helsetjenester alltid er en knapphetsressurs. Det må vurderes om vi har de rette prioriteringer i helsetjenesten, og om forbruk av helsetjenester er likeverdig fordelt. I denne sammenhengen vil det være hensiktsmessig å se på variasjon i forbruk og medisinsk praksis. Det er behov for bygningsmessige tiltak. Dette gjelder både nybygg, sanering av gamle bygg, renovering og vedlikehold. Den økonomiske situasjonen i HNT begrenser hvor mange tiltak som kan gjennomføres de neste årene. Det må derfor gjøres en tøff prioritering mellom ulike tiltak. Kapittel 6 beskriver overordnede mål og det er nedfelt en del tiltaksområder. Tiltaksområdene vil ha behov for videre konkretisering med involvering av relevante fagmiljø. Selv om behovene er mange og mye skulle vært gjort, må vi ha et realistisk forhold til hva som er økonomisk mulig og bærekraftig. Side 7 av 87

106 1. Bakgrunn og historikk 1.1. Historikk for helseforetaket Helse Nord-Trøndelag ble etablert i 2002 i forbindelse med Statens overtagelse av sykehusene. Før den tid var det Nord-Trøndelag fylkeskommune som hadde ansvar for sykehusdriften. Endringen førte til at fylkets to sykehus ble samlet under en felles organisasjon, og Innherred sykehus og Namdal sykehus skiftet navn til Sykehuset Levanger og Sykehuset Namsos. I tillegg til disse endringene ble det etablert et desentralisert psykiatrisk tilbud, og DPS Stjørdal og DPS Kolvereid (distriktpsykiatrisk senter) ble innlemmet i helseforetaket. Helse Nord-Trøndelag har også ansvaret for akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) og ambulansetjenesten. Organiseringen i helseforetaket har stort sett vært uendret i perioden Våren 2016 ble det igangsatt en omorganiseringsprosess kalt «Pasientorientert organisering». Prosessen resulterte i ny klinikkorganisering fra 1. januar Videre ble avdelings- og seksjonsnivå gjennomgått i 2017, og det ble iverksatt ny organisering i de fleste avdelinger i løpet av Gjennomføring av prosjektet Mandat Arbeidet med utviklingsplan er initiert av Helse Midt-Norge gjennom foretaksmøte 2. juni 2016, se foretaksprotokoll. I sak den 16.juni vedtok styret i Helse Midt-Norge RHF mandat for helseforetakenes utviklingsplaner. Det ble gitt mandat 6 til hvert foretak og en veileder 7 som har gitt føringer for både innhold og prosess. Forrige utviklingsplan for Helse Nord-Trøndelag (utviklingsplan ) ble vedtatt den 16. februar 2015 (styresak ). Ved hjelp av Strategisk utviklingsplan skal Helse Nord-Trøndelag utarbeide en felles retning og forståelse for hvordan vi skal utvikle best mulig helsetjenester i et mellomlangt og langt perspektiv (mot 2022 og 2035). Mandat og veileder sier blant annet at utviklingsplanen skal virke sammen med langtidsplan/ langtidsbudsjett og skal gi samlet utviklingsretning for de viktigste innsatsfaktorene (kompetanse, teknologi, samhandling, organisering, bygg mv.). Utviklingsplanen skal revideres hvert fjerde år, der første planperiode blir Kirurgisk akuttberedskap Som en del av mandatet ble Helse Nord-Trøndelag bedt om: «å beskrive framtidig organisering og nivå på akuttkirurgisk beredskap ved Sykehuset Namsos, herunder hvilke tiltak som planlegges for å sikre nødvendig kompetanse slik at kvalitet og pasientsikkerhet i det akuttkirurgiske tilbudet blir ivaretatt». Dette deloppdraget skulle svares ut innen 31. januar 2017 (punkt 4 i styrevedtaket fra Helse Midt-Norge). 5 Vedtakssak fra Helse Midt-Norge vedr. utviklingsplaner: 6 Mandat gitt av styret Helse Midt-Norge: 7 Veileder for utviklingsplaner: 8 Utviklingsplan 2030: 9 Styrevedtak utviklingsplan 2030: Side 8 av 87

107 Det ble nedsatt en egen arbeidsgruppe i Helse Nord-Trøndelag som skulle svare ut mandatet og drøfte problemstillingen fra Helse Midt-Norge Organisering Arbeidet med Strategisk utviklingsplan har vært organisert som et eget prosjekt med følgende organisering: Rolle: Prosjekteier Styringsgruppen Prosjektleder Arbeidsgrupper for område/tema der det er aktuelt. Referansegruppe Navn Administrerende direktør, Torbjørn Aas Torbjørn Aas, Adm. dir (leder av styringsgruppa) Ola Stene, Rådmann, Levanger Kommune (repr. KS). Hege Trana, hovedtillitsvalgt Annbjørg Støa, foretakstillitsvalgt Tone Wanderås, Hovedverneombud Tina Eilertsen, Klinikkleder Klinikk for kirurgi Kathinka Meirik, Klinikkleder Klinikk for psykisk helsevern og rus Øystein Sende, Klinikkleder Klinikk for prehospitale tjenester Stein Erik Breivikås, senterleder Senter for virksomhetsstøtte og utvikling Paul Georg Skogen, fagsjef Hilde Tyldum Stordahl, leder for Brukerutvalget Rune Wiseth, klinikksjef for hjertemedisin, St. Olavs hospital HF Anne Grete Valbekmo Opprettet etter behov Brukerutvalget Ungdomsråd (eget brukerutvalg for ungdom, planlagt opprettet våren 2017) Politisk samarbeidsutvalg (PSU) og Administrativt samarbeidsutvalg (ASU) Faglig ressursgruppe Den faglige ressursgruppen har hatt som hovedoppgave å delta i drøftinger og gi innspill slik at det arbeidet som gjøres er relevant og faglig forankret, samt bidra med å få ulike perspektiver belyst. Den faglige referansegruppen besto i utgangspunktet av 12 personer, men ble supplert med flere deltagere fra klinikkene slik at det har vært rundt 30 deltagere på de tre møtene som har vært arrangert. Helse Nord-Trøndelag har hatt en koordineringsgruppe bestående av Samhandlingssjef, Forskningssjef, Økonomisjef/økonomirepresentant, HR-sjef, Kvalitetssjef, Kommunikasjonssjef, Data- og analysesjef, Eiendomssjef og en avdelingsoverlege. Denne gruppen har bistått med skrivearbeid og vært med å sikre koordinering mellom de ulike temadelene i utviklingsplanen. I sluttfasen av arbeidet ble det nedsatt en skrivekomite. Denne komiteen har bestått av koordineringsgruppens medlemmer, samt oppnevnte personer fra de ulike klinikkene (fagfolk og ledere). Skrivekomiteens hensikt har vært å sørge for at Strategisk utviklingsplan får en faglig forankring og legitimitet. Videre har skrivekomiteen bistått med hjelp til skrivearbeid og redigering slik at språk, fokus og innhold oppleves relevant og blir forståelig. Som del av mandatet fra Helse Midt-Norge har det vært gjennomført en parallell, ekstern kvalitetssikring av prosessen med utarbeidelse av utviklingsplanen. Helse Midt-Norge valgte WSP 11 som konsulentfirma for å utføre denne kvalitetssikringen, og det har vært flere møter og dialog med WSP underveis. 10 Mandatet og rapport, inkl. vedlegg fra gruppa; Items.aspx 11 Informasjon om WSP: Side 9 av 87

108 Det har vært opprettet en regional koordineringsgruppe bestående av representanter fra de tre helseforetakene og representanter fra Helse Midt-Norge. Første møtet ble gjennomført juni 2016, og det har stort sett vært ett Skype-møte pr måned i prosjektperioden. Møtene har vært en nyttig arena for koordinering og erfaringsoverføring. Det har vært ulike regionale grupper som har drøftet ulike tema og kommet med innspill Interessenter Det ble i starten av prosjektet foretatt en kartlegging av ulike interessenter. Figur 1.1 Oversikt over interessenter De ulike interessentene har hatt ulikt behov for informasjon, både når det gjelder innhold og hyppighet. Innholdet i Strategisk utviklingsplan omfatter ulike tema, og vektingen og oppfølgingen av målgruppene har vært vurdert fortløpende. Prosjektet har hatt en egen kommunikasjonsstrategi som ble godkjent av styringsgruppa 9. februar Medvirkning og aktiviteter Dialog med kommunene, brukerorganisasjonene og tillitsvalgte er ivaretatt gjennom etablerte møtefora, i tillegg til deltagelse i styringsgruppen. Kommunenes involvering er koordinert av samhandlingssjefen. Det ble startet en strategiprosess i mars 2017, der det ble gjennomført et heldagsmøte med Administrativt samarbeidsutvalg og Politisk samarbeidsutvalg. I etterkant har det vært flere arbeidsmøter, og det er jobbet med en felles handlingsplan for samhandling mellom kommune og Helse Nord-Trøndelag Handlingsplanen følger som vedlegg 1. Det er tatt inn relevante elementer fra denne handlingsplanen inn som tiltaksområder i kapittel 6 når det gjelder samhandlingsområdet. Tanken har vært at Strategisk utviklingsplan skal ta innover seg det som fremkommer i samarbeidet rundt handlingsplanen. Arbeidet med organisasjonsprosessen «Pasientorientert organisering» og resultatet fra denne er en del av det som tas med i Strategisk utviklingsplan. I forbindelse med fase 1 i Pasientorientert organisering var det en høringsrunde i oktober 2016, der kommune også ble invitert til å komme med innspill. Kommunenes involvering i utviklingsplanarbeidet er illustrert i figur 1.2 på neste side. Side 10 av 87

109 Figur 1.2 Kommunenes involvering i arbeidet med Strategisk utviklingsplan Involvering av ulike fagmiljø og klinikker har vært en viktig del for å få frem utfordringsbildet for foretaket, samt hvilke muligheter og veivalg foretaket har fremover. Det har vært skrevet oppsummeringsnotat fra alle møter, og disse har vært utlagt på prosjektsiden på foretakets intranett. Prosjektet har også lagt vekt på å fremskaffe tidligere planer, utredninger og strategier for Helse Nord-Trøndelag, dette for å sikre at man tar med relevant innhold fra disse inn i Strategisk utviklingsplan Videre har prosjektet hentet innhold til utviklingsplan fra andre relevante prosesser og prosjekter som har pågått i 2016 og Arbeidet med utviklingsplan fikk tidlig en egen nettside på internett hvor alle sentrale dokumenter; Referater, bestillinger, mandater og føringer underveis ble lagt ut. Det ble laget et eget prosjektområde på intranettet (Innblikk) der arbeidsdokumenter av mer uformell og uferdig karakter har blitt lagt. Fremdrift Som figur 1.3 viser så ble det først jobbet med delrapporten vedrørende kirurgisk akuttberedskap, dette i henhold til bestilling fra Helse Midt-Norge. Dette arbeidet pågikk fra 1. september 2016 og frem til levering av sluttrapport 31. januar Etter den tid har prosjektet jobbet med utviklingsplanen i sin helhet. Arbeidet med planen har vært strukturert etter veilederens kapittelinndeling. Rapport med framskriving og kapasitetsberegninger ble levert av Sykehusbygg den 29. september Figur 1.3 Overordnet fremdriftsplan for arbeidet med Strategisk utviklingsplan Side 11 av 87

110 2. Nåsituasjonen Helse Nord-Trøndelag eies av Helse Midt-Norge RHF. Pasientbehandling, opplæring av pasienter og pårørende, forskning og utdanning av helsepersonell er sykehusets fire hovedoppgaver, definert i lov om spesialisthelsetjenesten. Helse Nord-Trøndelag gir sykehustilbud til innbyggerne i Nord-Trøndelag, og har ansvaret for at innbyggere får et godt og likeverdig helsetilbud. Dette gjelder 23 kommuner i Nord-Trøndelag, samt Osen og Roan i Sør-Trøndelag og Bindal i Nordland. Nedslagsfeltet for Sykehuset Levanger omfatter innbyggere, hvorav er over 18 år. Sykehuset Namsos sitt nedslagsfelt omfatter innbygger, hvorav er over 18 år Pasientens helsetjeneste brukertilfredshet Erfaringer fra pasienter og samarbeidspartnere Helseforetaket skal ha en kunnskapsbasert praksis, se fig Erfaringer fra brukere og våre samarbeidspartnere er avgjørende for vårt forbedringsarbeid Helse Nord-Trøndelag har deltatt i de nasjonale brukerundersøkelsene PasOpp 13 i regi av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten siden Den nordtrønderske pasienten har vært blant de mest fornøyde, og områdene det scores høyest på er: samarbeid med pleiepersonell og legene, og hvordan pårørende blir ivaretatt. De områdene Helse Nord-Trøndelag scorer lavest på er samhandling, utskrivning og ventetid. Resultatene bekreftes også av Riksrevisjonens undersøkelse i Figur 2.1 Viktige bidrag i arbeidet med å oppnå kunnskapsbasert praksis Det er flere avdelinger i helseforetaket som har egne brukerundersøkelser som brukes i internt forbedringsarbeid. Det er etablert et gjensidig avvikssystem 15 mellom kommunene og helseforetaket med avviksmeldinger årlig. Disse meldingene brukes aktivt i forbedringsarbeid og på dialogmøter mellom kommuneregionen og helseforetaket. Helseforetaket har brukerutvalg og ungdomsråd Pasientforløp Helse Nord-Trøndelag sitt arbeid med pasient- og pakkeforløp er sentralt i det kontinuerlige forbedringsarbeidet og for å sikre kunnskapsbasert praksis. Kontinuerlig forbedring er forankret i Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helsetjenesten (2016). 12 Tall fra PASOPP rapporter: 14 Riksrevisjonens rapport: 15 Avviksmeldinger: Side 12 av 87

111 Regionale pasientforløp Det er utviklet en rekke pasientforløp i Helse Nord-Trøndelag 16, dette gjennom et regionalt samarbeid i spesialisthelsetjenesten. En utfordring med disse pasientforløpene er at de i for liten grad involverer kommunehelsetjenesten, fastlegene og andre samarbeidspartnere. Utfordringen framover er å utarbeide helhetlige pasientforløp fra hjem til hjem (HPH) 17 slik at Helse Nord- Trøndelag og samarbeidspartnere får avklart forventninger, roller og oppgaver i de ulike fasene av pasientforløpene. I Nord-Trøndelag er det utviklingsprosjekt mellom Helse Nord-Trøndelag og flere kommuner der man ser på utvikling av helhetlige forløp 18. Nasjonale pakkeforløp Fra nasjonalt hold ble det i 2015 etablert 28 pakkeforløp for kreft 19. Disse standardiserte pasientforløpene er basert på nasjonale faglige retningslinjer i de nasjonale handlingsprogrammene på kreftområdet. Hensikten er å bidra til forutsigbarhet og trygghet for pasientene ved mistanke om kreft. Nye nasjonale pakkeforløp innen psykisk helsevern og rus er planlagt implementert i Det er utviklet et IKT-verktøy (esp) for overvåking av pakkeforløpene. Dette viser i sanntid hvor pasienten er i forløpet, og viser hvor eventuelle flaskehalser er Pasientbehandling faglig prioritering, pasientsikkerhet, kvalitet og pasientopplæring Helse Nord-Trøndelag disponerer rundt 377 døgnsenger (pr ). Psykiatrisk fagområde har 87 senger ved Sykehuset Levanger og 26 senger ved Sykehuset Namsos. Somatisk fagområde har 173 senger Sykehuset Levanger og 91 senger Sykehuset Namsos. Økt tilstrømming av pasienter utfordrer sengetall og beleggsprosent. Det utfordrer også bemanningsmodeller, arbeidstidsbestemmelser og antallet hvilken kompetanse som bør være på jobb til enhver tid. Helse Nord-Trøndelag s bygningsmasse gir utfordringer i form av lite fleksibelt sengeareal, få enerom og isolat. I kombinasjon med høy beleggsprosent og sykere pasienter med mer sammensatte problemstillinger, så gir dette utfordringer i pasientbehandlingen. For Helse Nord-Trøndelag sett under ett har den gjennomsnittlige ventetiden over år viste en ønsket fallende tendens. Gjennomsnittlig ventetid i 2011 var 78 dager, for 2016 var ventetiden redusert til 59 dager. Det arbeides kontinuerlig med å redusere ventetiden for de som skal motta våre tjenester. Så langt i 2017 (t.o.m. september) ligger den gjennomsnittlige ventetiden under de mål man har satt seg utenom BUP som følges opp særskilt Forbruksmønster og pasientstrømmer Framskrivinga (Sykehusbygg, 2017) viser til at forbruk av helsetjenester i regionen varierer, både mellom foretak og mellom kommunene i nedslagsfeltet til Helse Nord-Trøndelag Generell informasjon om alle pakkeforløpene; Side 13 av 87

112 Viser ellers til Helseatlas 20 for rater og bruk av helsetjenester i Norge. Helseatlas er et verktøy for å sammenlikne befolkningens bruk av helsetjenester i forskjellige geografiske områder, uavhengig av hvilket sted pasientene behandles. Helseatlas er en nettbasert karttjeneste. Atlaset er et tredelt produkt som består av et interaktivt Norgeskart, fakta-ark og en rapport som redegjør for metode og med mer inngående beskrivelse av hvert pasientutvalg Rater for døgnopphold og liggedøgn somatikk For Helse Nord-Trøndelag HF er gjennomsnittsraten for døgnopphold pr 1000 innbygger på 192,8. Til sammenligning ligger Helse Møre og Romsdal på 169,9 og St. Olavs hospital på 145,2. Landet ellers ligger på 160,3. Vertskommunene for sykehus har tradisjonelt hatt en tendens til å ligge høyt i forbruksrater. For helseregionen i Midt-Norge er dette mønsteret ikke entydig. For Helse Nord-Trøndelag ligger Namsos over og Levanger under gjennomsnittsraten for døgnopphold. Når det gjelder avstand til sykehus kan det ikke leses spesielle trender ut av tallene for 2015 for Helse Nord-Trøndelag. Figur 2.2 og 2.3 under viser henholdsvis tallet for døgnopphold pr innbygger, og tallet for liggedøgn pr innbygger for somatiske pasienter. Figur 2.2 Døgnopphold pr innbygger somatikk (Sykehusbygg, 2017) 20 Side 14 av 87

113 Figur 2.3 Liggedøgn pr innbygger somatikk (Sykehusbygg, 2017) Rater for døgnopphold og liggedøgn for psykisk helsevern og rusbehandling For psykisk helsevern og rus, ser man betydelig variasjon i forbruksrater mellom foretakene i regionen. Tabell 2.1 Rater (opphold/1000innb.) døgnopphold alle HF, Psykisk helsevern og rusbehandling (Sykehusbygg, 2017) Helse Nord-Trøndelag har de høyeste ratene for barn og unge, både for opphold og liggedøgn, med omlag det dobbelte av St. Olav. For psykisk helsevern voksne ligger Helse Nord-Trøndelag lavest av foretakene, med størst forskjell for liggedøgn. Ratene for rusbehandling varierer også betydelig, der Helse Nord- Trøndelag ligger lavt på opphold, men ikke på liggetid. Helse Nord-Trøndelag har få plasser for rusbehandling i eget foretak, de har historisk ikke hatt egne rusbehandlingsinstitusjoner. Ut fra ratene kan det stilles spørsmål om mangel på behandlingsinstitusjoner i eget bostedsområde påvirker forbruket av behandlingsopphold (Sykehusbygg, 2017). Side 15 av 87

114 For psykisk helsevern for voksne, barn og unge, og for rusbehandling er antall opphold og liggedøgn på kommunenivå få, variasjonene mellom kommunene er store og tilfeldige, tydelig relatert til enkeltpersoner/ et fåtall av personer. Det gir ingen relevant informasjon å presentere rater for døgnopphold og liggedøgn på kommunenivå innenfor bostedsområdene for disse sektorene Pasientstrømmer og variasjon, somatikk Pasientstrømmer Tallmaterialet presentert for pasientstrømmer tar utgangspunkt i pasienter bosatt i helseforetaket sitt bostedsområde og hvor de fikk utført behandling i All aktivitet er medregnet. Tabellen under viser pasientstrømmene for somatiske døgnpasienter i Tabell 2.2 Pasientstrømmer somatikk døgn, dag og poliklinikk 2015 (Sykehusbygg, 2017) Analysen Sykehusbygg har utført for somatikk viser at i 2015 fikk innbyggerne i Midt-Norge i all hovedsak sin døgnbehandling ved ett av de tre foretakene (Sykehusbygg, 2017). Helse Nord-Trøndelag har noe lavere egendekningsgrad når det gjelder døgnbehandling, enn hva som er tilfelle for HMR og St. Olavs hospital. Helse Nord-Trøndelag tilbyr ikke alle tjenester/prosedyrer/behandlinger. Dette fører blant annet til at pasienter blir sendt til St. Olavs hospital for eksempel for visse inngrep i forbindelse med hjerte, biopsier i forbindelse med kreft etc. For dagpasienter ligger egendekningen til Helse Nord-Trøndelag HF på 79,1 %. Når det gjelder poliklinisk aktivitet så viser tabell 2.2 at Helse Nord-Trøndelag har en egendekning på 53,8 %. En god del av de nordtrønderske pasientene får behandling hos private og St. Olavs hospital, der private avtalespesialister har en 28 % andel av de polikliniske kontakter. Helse Nord-Trøndelag har ikke spesialister innenfor alle fag selv. Variasjon døgnopphold, somatikk Det er betydelige variasjoner mellom kommunene i bostedsområdet innenfor alle tre helseforetak. For Helse Nord-Trøndelag sin del ser man at Leksvik og Roan får ca. 60 % av sine døgnopphold i Helse Nord- Trøndelag, og hhv 34,3 % og 32,8 % ved St. Olav. For Meråker og Stjørdal er tilsvarende tall knapt 70 % i Helse Nord-Trøndelag og hhv 20,1 % og 25% ved St. Olav. De mest «trofaste» av innbyggerne i Helse Nord- Trøndelag sitt bostedsområde ser ut til å være de som hører til Sykehuset Namsos, der 7 av kommunene ligger over 80 %. Det samme gjelder 4 av kommunene nærmest sykehuset Levanger, som ligger rett rundt 80 %. Variasjon dagopphold, somatikk I Nord-Trøndelag er det flere kommuner som har lavere dekningsgrad for dagbehandling enn for døgn, Roan (41,3 %), Frosta (42,3 %), Stjørdal 59,4 % og Leksvik (59,9 %). Som for døgnopphold er det bostedsområdene for Namsos som har størst egendekning i Helse Nord-Trøndelag, med 6 kommuner over 90 %. Side 16 av 87

115 Variasjon poliklinikk, somatikk For Helse Nord-Trøndelag er variasjonsmønsteret tilsvarende som for døgn og dag der fire kommuner benytter eget HF for under 50 % av konsultasjonene; Roan med 38,3 %, Leksvik med 28,4 %, Frosta med 48,1 % og Stjørdal med 35,7 %. Her står avtalespesialister for hhv. 14,3 % (Roan), 26,5 % (Leksvik), 27,1 % (Frosta) og 31,6 % (Stjørdal) mens St. Olav dekker hhv. 44,8 %, 39 %, 18,3 % og 27,5 %. Disse kommunene ser ut til å dra til Trondheim for polikliniske tjenester Pasientstrømmer og variasjon, psykisk helsevern for voksne Pasientstrømmer For psykisk helsevern voksne er egendekningsgraden høy for alle tre foretak, på 92-94%. For poliklinikk og dagbehandling er dekningsgraden noe lavere, mellom 83-85%. 10,7% av poliklinisk behandling skjer hos private avtalespesialister. St. Olav behandler noen pasienter fra begge de to andre foretakene gjennom sin regionale sikkerhetsfunksjon. Helse Nord-Trøndelag har den regionale enheten for spiseforstyrrelser. Tabell 2.3 og 2.4 under viser aktivitet og dekningsgrad for henholdsvis døgn og dag/poliklinikk pr helseforetak og bostedsområde. Tabell 2.3 Aktivitet og dekningsgrad i % pr HF og bostedsområde Psykisk helsevern for voksne døgnopphold (Sykehusbygg, 2017) Tabell 2.4 Aktivitet og dekningsgrad (i %) Psykisk helsevern for voksne dag og poliklinikk 2015 (Sykehusbygg, 2017) Variasjon døgnopphold, psykisk helsevern for voksne For Helse Nord-Trøndelag er det opphold ved St. Olav i tråd med funksjonsfordeling som reduserer egendekningsgraden. Variasjon ellers er mest sannsynlig enkeltpersoner som har blitt innlagt ved foretak i andre helseregioner. Side 17 av 87

116 For St. Olav er det behandling i Helse Nord-Trøndelag som utgjør den største delen behandlet utenfor eget foretak med totalt 3,1 %. Variasjon mellom kommunene skyldes mest sannsynlig ulik forekomst og behandlingsbehov i Selbu (50 %) og Tydal (57,1 %) inngår i samarbeidet i Værnesregionen, og benytter DPS Stjørdal utover den regionaliserte funksjonen for spiseforstyrrelser. Lav dekningsgrad i Roan med 16,7 % i St. Olav og øvrige opphold i Helse Nord-Trøndelag og i Helse Vest er uttrykk for tilfeldige hendelser i kommuner med lavt innbyggertall. Variasjon dag og poliklinikk, psykisk helsevern for voksne Osen, Frosta, Leksvik og Flatanger går i et visst omfang til St. Olav (variasjon Frosta 19,6 % til Leksvik 49,1 %). Totalt får 10,5 % sine polikliniske tjenester hos avtalespesialist. Variasjonen mellom kommuner i forbruk av avtalespesialister kan forklares av geografisk nærhet/ tilgang til spesialist, og tilfeldige variasjoner i behandlingsbehov mellom kommuner med lavt folketall Pasientstrømmer og variasjon, psykisk helsevern for barn og unge Pasientstrømmer For psykisk helsevern barn og unge er dekningsgraden høy innenfor alle tre foretak, samlet i helseregionene 98,5% for opphold og 98% for dag- og polikliniske behandling. Døgnopphold utenfor egne foretak skjer i Helse Sør-Øst (HSØ), og poliklinikk er delt mellom HSØ og private avtalespesialister med 1 % på hver. Tabell 2.5 og 2.6 under viser aktivitet og dekningsgrad for henholdsvis døgn og dag/poliklinikk pr helseforetak og bostedsområde. Tabell 2.5 Aktivitet og dekningsgrad i % pr HF og bostedsområde for psykisk helsevern barn og unge, døgnopphold (Sykehusbygg, 2017) Tabell 2.6 Aktivitet og dekningsgrad i % pr HF og bostedsområde for psykisk helsevern barn og unge, dag og poliklinikk (Sykehusbygg, 2017) Side 18 av 87

117 Mellom foretakene ser vi at St. Olavs hospital benytter Helse Nord-Trøndelag for 1,3 % av døgnoppholdene, Helse Nord-Trøndelag benytter St. Olavs hospital for 10,8 % av alle døgnopphold. Private sykehus har ingen andel av døgnopphold for barn og unge. Poliklinikk og dagbehandling for psykisk helsevern barn og unge, foregår i all hovedsak i egne foretak. Samlet for regionen behandles kun 2 % av barnebefolkningen i andre HF eller hos private avtalespesialister. Egendekningsgraden for hvert HF varier fra 90,8 % (Helse Nord-Trøndelag) til 98,1 % (St. Olavs hospital). Variasjon døgn-/dag- og poliklinikk, psykisk helsevern for barn og unge Helse Nord-Trøndelag har en liten barnebefolkning med høy rate for døgnopphold, men likevel få døgnopphold totalt sett for barn og unge i psykisk helsevern. Variasjonsmønsteret mellom kommunene samsvarer delvis med det vi ser for somatikk og for psykisk helsevern voksne der Leksvik og Stjørdal benytter St. Olav i et visst omfang. Andre variasjoner i døgnopphold for psykisk helsevern barn og unge synes å være knyttet til enkeltpasientforløp. For dagbehandling/ poliklinikk sier tallene det samme: Leksvik går til St. Olav med 42,7 %, Stjørdal med 14,1 %. Andre kommuner med andel behandlet utenfor eget foretak over 15 %, er små og enkeltpasienter som behandles utenfor Helse Nord-Trøndelag antas å være forklaringen. En kommune nær fylkesgrensa til Nordland har benyttet polikliniske tjenester i Helse Nord Pasientstrømmer og variasjon, tverrfaglig spesialisert rusbehandling Pasientstrømmer Egendekningsgraden innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling er lavere enn for både psykisk helsevern for voksne og somatikk. For døgnopphold benyttes 52,8 % innenfor regionens helseforetak, mens 47,2 % av døgnoppholdene i hovedsak skjer i private sykehus, med en liten andel innenfor andre RHF. Egendekning for dag/poliklinikk er noe høyere, der 74,7 %, av tjenestene er levert fra private sykehus og 25,3 % andre RHF på - med private sykehus som den store tilbyderen. Det er ikke registrert konsultasjoner for bostedsområdene i Helse Midt-Norge hos avtalespesialister for dette fagfeltet. Resultat av fritt behandlingsvalg for tverrfaglig spesialisert rusbehandling er i liten grad synlig i tallene for Innføring av fritt behandlingsvalg for tverrfaglig spesialisert rusbehandling ble besluttet høsten 2015, med full årseffekt i 2016 eller Tabell 2.7 Aktivitet og dekningsgrad i % pr HF og bostedsområde for tverrfaglig spesialisert rusbehandling, døgnopphold (Sykehusbygg, 2017) Dekningsgraden forteller om stor variasjon mellom helseforetakene samtidig som alle tre HF har en langt høyere andel av behandlingen i private sykehus enn tilsvarende for somatikk og PHV. Helse Nord Trøndelag som historisk sett ikke har hatt egne døgnplasser for tverrfaglig spesialisert rusbehandling, har en dekningsgrad på kun 11,1 % i eget HF. Helse Nord-Trøndelag hadde i 2015 noen få plasser for rusbehandling innenfor klinikk for psykisk helsevern og rusbehandling i eget HF, og sendte pasienter med behov for døgnopphold til HMR 16,2 %, St. Olav 10,9% og private institusjoner 59,9%. Side 19 av 87

118 Tabell 2.8 Aktivitet og dekningsgrad i % pr HF og bostedsområde for tverrfaglig spesialisert rusbehandling, dag/poliklinikk (Sykehusbygg, 2017) Alle tre HF har høyere egendekningsgrad for dag- og poliklinisk behandling enn for døgnopphold. Størst forskjell ser vi for Helse Nord-Trøndelag med 11,1 % egendekning for døgn og 76,7 % for dag/ poliklinikk. Variasjon døgn-/dag- og poliklinikk, tverrfaglig spesialisert rusbehandling Fem små kommuner har fått sitt tilbud 100 % i Helse Nord-Trøndelag, ellers varier dekningsgraden mellom 16,7 % og 93,8%. Leksvik og Stjørdal ser ut til å følge «somatikkmønsteret» med en stor andel pasienter behandlet ved St. Olav. Andre kommuner preges av lavt folketall, få pasienter til behandling og dermed mer tilfeldige variasjoner. Flertallet av kommunene har en større andel behandlet i privat institusjoner - totalt 15,9 % enn hos St. Olav med totalt 6,3 %. Sju kommuner i bostedsområdet Helse Nord-Trøndelag har hatt pasienter til dag/poliklinisk behandling i HMR i 2015, det utgjør 0,6 % av alle Dagens virksomhet, somatikk De fleste somatiske spesialiteter er dekket samlet ved sykehusene i Namsos og Levanger, og med en viss desentralisert spesialisthelsetjeneste ved DMS Innherred og DMS Værnesregionen. DMS (distriktsmedisinsk senter) er etablert gjennom et samarbeid med kommuneregionene der Helse Nord- Trøndelag medfinansierer drift av kommunale intermediære senger for tidlig utskriving fra sykehus. Sykehuset Levanger har ansvaret for dialysebehandling. I tillegg til dialysebehandling ved Sykehuset Namsos har man også desentraliserte tjenester i kommunene med «satelittdialyser» i Rørvik, Grong, Namsos, Steinkjer, Leksvik og Stjørdal. Det foreligger en funksjonsfordeling innenfor en del fagområder. Både Sykehuset Levanger og Sykehuset Namsos har akuttfunksjon inklusive traumemottak. En stor andel (om lag 75 %) av de innlagte pasientene innenfor somatikken er innlagt som følge av en situasjon med øyeblikkelig-hjelp Dagens virksomhet, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) utføres ved Sykehuset Levanger og Sykehuset Namsos, samt DPS Kolvereid, DPS Stjørdal og poliklinikk på Steinkjer. Det er akuttposter både ved Sykehuset Namsos og Sykehuset Levanger. Døgnbehandling i forbindelse med tverrfaglig spesialisert rusbehandling drives ved Sykehuset Levanger. Psykisk helsevern for barn og unge drives ved Sykehuset Levanger og Sykehuset Namsos, med poliklinisk aktivitet i Stjørdal, Steinkjer og Kolvereid. Det er også poliklinisk virksomhet ved de videregående skolene i Nord Trøndelag (prosjekt til 2018). Sengeposten ved Sykehuset Levanger gir døgntilbud til ungdom hele i Nord-Trøndelag. I tillegg er det familieinnleggelses tilbud både i Namsos og Levanger. Side 20 av 87

119 Dagens virksomhet, prehospitale tjenester Ambulansetjenesten i Helse Nord-Trøndelag ble overført fra HF Ambulansetjenesten i Midt- Norge til Helse Nord- Trøndelag, januar Ambulanseavdelingen, akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) Nord- Trøndelag og Pasientreiser er organisert i Prehospital klinikk. Klinikk for prehospitale tjenester leverer tjenester til spesialist- og primærhelsetjenesten, samt direkte til publikum. Viktigste oppgave er å sørge for rask og trygg hjelp til pasientene. AMK Nord-Trøndelag har som hovedoppgaver å besvare det medisinske nødnummeret 113 (Medisinsk nødmeldetjeneste), ta imot bestillinger av behov for ambulansetjenester, koordinering og styring av ambulanseressursene, alarmere lokalt legekontor, og gi medisinsk rådgivning når dette er nødvendig. Ambulansetjenesten gir akuttmedisinsk prehospital beredskap og behandling, og utfører pasienttransport med ambulanse ut fra pasientens helsebehov. Ambulansetjenesten er en desentralisert tjeneste som er fysisk plassert over hele Nord-Trøndelag. Den er ofte i bevegelse til og fra sykehus, og må styres godt for å sikre god og effektiv tilgjengelighet og ressursutnyttelse. Det er en komplisert og krevende tjeneste med stor betydning for tryggheten til innbyggerne. Den er også preget av ulik aktivitetsbelastning og dermed ulike vaktordninger. Det er et stadig høyere krav til tjenesten om utvikling og vedlikehold av faglig kompetanse for å sikre lik kvalitet, trygge og sikre tjenester. Pasientreiser organiserer og koordinerer gjennomføring av innmeldte behov for pasienttransport med taxi, fly, tog, buss og båt Kvalitet og pasientsikkerhet Uønskede hendelser og avvik Omtrent 25 % av avviksmeldingene i Helse Nord-Trøndelag videresendes til meldeordningen i Kunnskapssentret, jfr spesialisthelsetjenesteloven De fleste meldingene kommer innenfor tre områder; Fall og fallskader, behandling og pleie, samt medikamenthåndtering. Avviksmeldingene behandles på klinikknivå for intern læring og kvalitetsforbedring, og på foretaksnivå med fokus på systematisk og klinikkovergripende arbeid med problemstillingene. På foretaksnivå er kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalget blitt brukt som arena for rapportering og gjennomgang av avvik og trender, men sikring av sammenheng med prosesser i klinikkene er i liten grad blitt fulgt opp. Det er forskjell på meldefrekvenser og arbeid med oppfølging av avvik mellom de ulike klinikkene. Enkelte seksjoner melder i liten grad avvik, mens andre har strukturerte opplegg og retningslinjer for hva som skal meldes og hvordan dette skal håndteres. Det er jevnlig tilsyn fra Fylkesmannen i forhold til lovkrav innenfor helselovgivningen. I tillegg gjennomføres revisjoner fra RHF som eier av virksomheten, dette for å se på overholdelse av krav i henhold til helseforetaksloven. Vi mottar mellom 50 og 60 tilsynssaker opprettet av Fylkesmannen/Statens helsetilsyn. Disse sakene er opprettet med bakgrunn i enkelthendelser som har fått alvorlig utfall som varig pasientskade eller død. I tillegg kommer et lite antall klagesaker som meldes via Pasient og brukerombudet. Hvert år mottar og behandler Helse Nord-Trøndelag mellom 250 og 300 tilsyns- og klagesaker. Omtrent halvparten av disse sakene er klagesaker meldt til Norsk Pasientskadeerstatning. For perioden lå andelen saker som fikk medhold på 37 %. Landsgjennomsnittet ligger på %. Erstatningsutbetalingene har de siste årene totalt ligget på mellom 10 og 20 millioner pr år. 21 Meldeplikt til Helsedirektoratet: Uønskede hendelser som fører til betydelig personskade eller som kunne ført til betydelig personskade, jfr. spesialisthelsetjenesteloven 3-3. Side 21 av 87

120 Pasientsikkerhetsprogrammet Helse Nord-Trøndelag har hatt fokus på å implementere alle relevante tiltakspakker i det nasjonale Pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hender 24/7» 22. Flere klinikker har deltatt med team i Pasientsikkerhetsprogrammets nasjonale læringsnettverk. Etter mal fra pasientsikkerhetsprogrammet innsatsområde ledelse av pasientsikkerhet har Helse Nord- Trøndelag innført ordningen med pasientsikkerhetsvisitter. Dette er et møte hvor direktøren sammen med fagsjef og representant fra fagavdelingen besøker seksjoner og avdelinger i Helse Nord-Trøndelag. I 2010 kom det krav om at alle helseforetak skulle benytte målemetoden Global Trigger Tool (GTT), dette for å kunne følge med på utviklingen av pasientskader over tid. Helse Nord-Trøndelag har ett team (to sykepleiere og en lege) som gjennom journalgransking leter etter såkalte triggere som kan indikere at det har skjedd en utilsiktet pasientskade. Resultatene fra GTT-granskningene er lite kjent i organisasjonen, granskningsteamet gjør funn som kan brukes til lokalt forbedringsarbeid, men pr i dag gjøres dette ikke systematisk. Psykiatrisk klinikk Helse Nord-Trøndelag gjennomfører et prosjekt for tilpasning av GTTverktøyet til psykiatrisk praksis. Helseregistre og medisinske kvalitetsregistre Det finnes en rekke nasjonale helseregistre som er opprettet av myndighetene med hjemmel i helseregisterloven. De sentrale helseregistrene er landsdekkende, og de brukes i første rekke til helseovervåking i form av helsestatistikk og beredskap, kvalitetsforbedring av helsetjenester, forskning, administrasjon og styring. Medisinsk fødselsregister, Kreftregisteret, Norsk pasientregister og Dødsårsaksregisteret er eksempler på slike sentrale helseregistre, og Helse Nord-Trøndelag rapporter og melder inn til disse. Medisinske kvalitetsregistre er opprettet for å kvalitetssikre behandling, men de brukes også til forskning, kartlegging av sykdomsforekomst og behandling av pasienter. Det finnes om lag 200 medisinske kvalitetsregistre, hvorav om lag 50 har offisiell status som nasjonale. Infeksjonsovervåkning og antibiotika-bruk Helseforetaket følger nasjonale krav og måler og rapporterer tall for infeksjonsstatus. Man rapporter på insidens for enkelte operasjonstyper. Resultatene de siste årene har ligget under landssnittet for de fleste operasjonstypene. Det gjennomføres også prevalensundersøkelser på sykehusinfeksjoner etter nasjonal modell, og resultatene fra disse har ligget godt under landsgjennomsnittet over flere år. Det er satt et internasjonalt fokus på arbeidet med å redusere bruken av bredspektret antibiotika. I Norge har man et mål om å redusere bruken av bredspektret antibiotika med 30 % innen 2021, dette sett opp mot 2012-tall. Helse Nord-Trøndelag ligger høyt på statistikken når det gjelder bruk av bredspektret antibiotika. Målet med antibiotika-styringsprogrammet er å sikre optimal behandling av den enkelte pasient, med minst mulig bivirkning og påvirkning av normalflora, samtidig som behandlingen fører til lite resistensutvikling/seleksjon av resistente bakterier. Foretaket har opprettet et Antibiotika-team som har som mandat å drive forbedringsarbeid på dette området. Internkontroll I februar 2017 vedtok foretaket å gå bort fra prinsippet om at Helse Nord-Trøndelag skal være ISOsertifisert, men det er presisert at man skal legge til grunn «Forskrift om ledelse og kvalitetsarbeid i helseog sosialsektoren». Et klinikkovergripende arbeid med å implementere «Forskrift om ledelse og kvalitetsarbeid i helse- og omsorgssektoren» er startet høsten 2017, og dette bygger på tidligere arbeid Side 22 av 87

121 Pasientopplæring Pasientopplæring Helse Nord-Trøndelag tilbyr tilrettelagt opplæring til pasienter og pårørende som har behov for diagnosespesifikk informasjon, undervisning og/eller veiledning, der spesialister fra flere fagfelt er involverte i opplæringstilbudet. I opplæring av pasienter og pårørende, herunder lærings- og mestringstilbud, legges det til rette for at personer med kronisk sykdom og langvarige helseutfordringer (barn, unge, voksne og pårørende), får utvidet innsikt i egen situasjon og blir styrket i mestring av egen hverdag. Opplæring skal tilbys pasienter og pårørende innenfor somatikk, psykisk helsevern og rusbehandling. Tilbudene utvikles i et likeverdig samarbeid mellom helsepersonell, erfarne brukere, pasienter og pårørende, for å kvalitetssikre tjenesten og sikre en pasientsentrert helsetjeneste. Opplæring av pasienter og pårørende skal være en naturlig del av behandlingsforløpene, både i og mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Lærings- og mestringssenteret (LMS) Helse Nord-Trøndelag LMS ble etablert som det tredje i Norge i Det er kontorsted og aktivitet ved begge Sykehus. LMS skal bidra til å utvikle, kvalitetssikre og styrke arbeidet med pasient- og pårørendeopplæring i samarbeid med kliniske avdelinger og brukerorganisasjoner. LMS skal være en arena for samarbeid og informasjonsutveksling mellom pasienter, pårørende, erfarne brukere og helsepersonell. Lærings- og mestringssenteret jobber for at personer med kronisk sykdom, funksjonsnedsettelse og langvarige helseutfordringer og deres pårørende, får tilbud om pasient- og pårørendeopplæring ut fra kunnskapsbasert praksis. Selve gjennomføring av pasient- og pårørendeopplæringen skjer ute i klinikkene, og håndteres av seksjonene og avdelingene. God kvalitet i lærings- og mestringstilbud forutsetter pedagogisk kompetanse hos involverte fagpersoner, brukerrepresentanter og ansatte innen lærings- og mestringstjenesten. Lærings- og mestringssentret legger til rette for kompetansehevende tilbud til helsepersonell i spesialisthelsetjenesten, rehabiliteringsinstitusjoner og kommuner, med mål om å styrke helsepedagogisk kompetanse i fagutøvelsen Oppgavedeling og samhandling Det regionale utfordringsbildet er felles, Helse Nord-Trøndelag kan ikke løse utfordringene alene. Det ligger en gjensidig avhengighet i all samhandling med eksterne og interne aktører. Vi arbeider i fellesskap med kommunene, helseforetakene og andre virksomheter som tilbyr helsetjenester, dette for å redusere befolkningens tjenestebehov, og å unngå sykdom og bevare livskvalitet. Samarbeid innad i Helse Nord-Trøndelag, og mellom helseforetak i regionen Innen eget foretak foreligger det funksjonsdeling innenfor enkelte fagområder. Det vil jobbes nærmere med dette i Bærekraft 22, delprosjekt 1 (se beskrivelse i kapittel 3.3). Når det gjelder samarbeid med andre helseforetak, er mest samarbeider inn mot St. Olavs hospital. St. Olavs hospital utøver universitetssjukehusfunksjon innen de fleste fagområder. Det finnes også gode eksempler på godt samarbeid om pasientgrupper mellom Helse Nord- Trøndelag HF og Helse Møre og Romsdal HF. Mange fagområder har formalisert samarbeid i form av standardiserte pasientforløp, regionale samarbeidsmøter, særskilte samarbeidsavtaler og regionale fagledernettverk. Det er tydelige nasjonale føringer på at slike formelle samarbeidsformer skal styrkes. Side 23 av 87

122 Det er opprettet en rekke fagledernettverk 23 i helseregionen mellom helseforetakene for å sikre god samhandling og kunnskapsdeling. Ved inngangen til planperioden ser vi behovet for tettere samarbeid og planlegging innenfor det nye storfylket Trøndelag. Utover de formelle samarbeidsarenaene, er det utstrakt dialog og samarbeid omkring pasientbehandlingen til den enkelte pasient. Samarbeid med kommuner og fastleger Samhandling med kommuner og fastleger er regulert gjennom Samarbeidsavtalen mellom Helse Nord- Trøndelag og kommunene i Nord-Trøndelag. Denne regulerer samarbeidsformer, organisering og møtefora, tvisteløsning og avvikshåndtering. Kommunene har organisert seg i seks kommuneregioner: Indre-, Midtre- og Ytre- Namdal, Inn-Trøndelag, Frosta - Levanger Verdal, og Værnesregionen. Dette har bidratt til en forenkling av det administrative samarbeidet mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag. Det er opprettet et Politisk samarbeidsutvalg (PSU) 24 med ordførere og styrerepresentanter. Videre er det et Administrativt samarbeidsutvalg (ASU) 25 med representasjon på rådmann, helsesjef og klinikksjefsnivå. Administrativt samarbeidsutvalg har opprettet åtte fagråd 26, og fagrådene består av representanter for de ulike kommuneregionene, brukerrepresentanter og Helse Nord-Trøndelag. Flere av fagrådene arrangerer fagseminar for å spre og videreutvikle samarbeidet på de ulike fagområdene. Fagnettverk 27 er også opprettet for å videreutvikle samarbeidet på en rekke fagområder. Det arrangeres årlige dialogmøter 28 mellom de ulike kommuneregionene og Helse Nord-Trøndelag hvor sentrale tema er hvordan man kan videreutvikle samhandlingen rundt pasientforløpene. Det er under etablering et fagråd for innleggelse og utskriving som har representasjon fra legetjenesten i kommunene og helseforetaket, og som skal gi innspill ved diskusjoner om oppgave- og funksjonsfordeling mellom partene. Utover de formelle, overordnede strukturene for samarbeid, er det utstrakt dialog og samarbeid omkring pasientbehandlingen til den enkelte pasient. Helse Nord-Trøndelag tilstreber å ha spesialister tilgjengelig for kommuner og fastleger, dette for å gi råd og veiledning på pasientnivå. Det skjer endringer som følge av kommunereformen som kan påvirke framtidig primærsykehus for noen kommuner. Innen 2020 skal det avklares fremtidig primærsykehus for de kommunene som ligger i grensen mellom Helse Nord-Trøndelag og St. Olavs hospital. Det er gjennomført omfattende evalueringer og vurderinger av samhandlingsreformen, Forskningsrådets EVASAM prosjekt 29, Riksrevisjonens rapport 2015/16 30 og Nasjonalt nettverk for implementering av samhandlingsreformen 31. Aktuelle forslag fra disse rapportene er tatt inn i handlingsplanen for samhandling mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag. Samarbeid med avtalespesialister og private Private avtalespesialister og private sykehus bidrar til å holde ventetiden nede og redusere fristbrudd. Fra 1. januar 2018 er det inngått avtaler med 11 rehabiliteringsinstitusjoner. Helse Nord-Trøndelag har en egen rehabiliteringsenhet, men med begrenset kapasitet. Det er derfor behov for samarbeid med andre rehabiliteringsinstitusjoner. Fra 2017 kan alle pasienter som har rett til rehabilitering fritt velge mellom offentlig og private rehabiliteringsinstitusjoner som har avtale med Helse Midt-Norge. 23 Regionale fagnettverk: 24 Politisk samarbeidsutvalg 25 Administrativt samarbeidsutvalg 26 Fagråd 27 Fagnettverk 28 Dialogmøter 29 Forskningsrådets evaluering 30 Riksrevisjonenens rapport 31 Sluttrapport fra nasjonalt nettverk for implementering av samhandlingsreformen Side 24 av 87

123 Helse Midt-Norge inngår driftsavtale med private behandlingsinstitusjoner og avtalespesialistene 32. Helse Midt-Norge har inngått avtaler med spesialister på fagområder. Ny rammeavtale for private avtalespesialister var gyldig fra I tråd med 1.3. i denne er det iverksatt arbeid med avtaler mellom Helse Nord-Trøndelag og den enkelte avtalespesialist om samarbeid rundt oppgavefordeling, ventelister og kontrollpasienter på de ulike fagområdene Organisering og ledelse Dagens organisasjonsstruktur etablert fra 1. jan 2017: Figur 2.4 Dagens organisering av Helse Nord-Trøndelag HF I Helse Nord-Trøndelag er det fire ledernivå. Organiseringen bygger på linje/stab organisering og forutsetningene i Lov om spesialisthelsetjenesten mv om enhetlig ledelse. Nivå 1: Administrerende direktør Nivå 2: Klinikkleder/Leder for senter Nivå 3: Avdelingsleder/ Nivå 4: Seksjonsleder I ny organisasjonsmodell skal det tilstrebes at alle seksjoner skal være av en viss størrelse for å sikre sterke og god fagmiljø. Samtidig skal det ikke være flere ansatte enn at det blir et håndterbart kontrollspenn for lederne. Det er totalt 148 lederstillinger i Helse Nord-Trøndelag (pr ). I tillegg er det omtrent 24 avdelingsoverleger som rapporterer til nivå 2 og 3. Noen avdelingsoverleger fyller også avdelingslederfunksjon. Klinikk for psykisk helsevern og rus har to psykologfaglige rådgivere som fyller tilsvarende funksjon som avdelingsoverlege. 32 Oversikt over avtalespesialister; 33 Rammeavtale for private avtalespesialister: Side 25 av 87

124 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 4 84 Nivå 3 53 Nivå 2 10 Nivå Figur 2.5 Antall ledere på hvert nivå (pr ) I gjennomsnitt har ledere i Helse Nord-Trøndelag vært tilsatt i 5,8 år i nåværende stilling (pr ). Totalt er det 61 % kvinner og 39 % menn blant tilsatte ledere. M 27 K 56 M 20 K M 7 28 k=kvinne m=mann K 3 M 1 K Figur 2.6 Kjønnsfordeling på ledernivå (pr ) figuren viser faktisk tilsatt Aldersfordeling Aldersfordeling Aldersfordeling Aldersfordeling Aldersfordeling >60 Figur 2.7 Aldersfordeling ledere (pr ) Rekruttering av ledere Turnover for ledere var 8,2 % i 2014, mens den i 2015 var 6,8 % og 2016 var 7,5 %. Det vil si at vi i denne perioden skiftet ut ca nye ledere hvert år, ca 70 % av disse var rekruttert internt. Det fins ikke spesielle rutiner for rekruttering av ledere, og praksis er dermed ulik med hensyn til hvordan rekrutteringen skjer og hvilke krav og forventninger som stilles til våre ledere. Helse Midt-Norge har påbegynt arbeidet med å lage en ny rekrutteringsprosess der det stilles særlige krav i prosedyren til hvordan utvelgelse av ledere skal skje. Side 26 av 87

125 I 2012 fikk vi Nasjonal lederplattform for foretakene, der det er tydeliggjort hvilke krav og forventninger en mener bør stilles til alle ledere. Noen klinikker har jobbet med å implementere disse kravene og forventningene i sitt arbeid med rekruttering, men dette er ikke gjort helhetlig i Helse Nord-Trøndelag enda. Utvikling av ledere Ledelse i sykehusene ble holdt fram som svært viktig da helseforetakene ble opprettet. Nasjonal ledelsesutvikling (NLU) har utarbeidet et rammeverk for lederutvikling. Modellen nedenfor viser ansvaret for lederutviklingen i helseforetakene: Figur 2.8 Modell; Lederutvikling på flere nivåer Det nasjonale topplederprogrammet gjennomføres årlig, og målgruppen er helseforetakenes toppledere og kandidater til topplederstillingene. Helse Nord-Trøndelag har regelmessig hatt deltakere på det nasjonale topplederprogrammet. De fleste i dagens foretaksledelse har denne utdanningen. Regionen/foretakene er selv ansvarlige for utvikling av ledere og ledergrupper på alle nivåer. Det arbeides regionalt med å lage et felles «Program for mottak og opplæring av nye ledere» i Helse Nord-Trøndelag bistår i dette arbeidet. I Helse Nord-Trøndelag forventes det at tilsatte ledere som ikke har formell lederutdanning ved tilsetting, skal søke seg inn på et egnet studium for ledelse (minst 60 studiepoeng) på en høgskole eller et universitet. Tidspunktet avklares med nærmeste leder før søknad sendes. Helse Nord-Trøndelag s har et eget lederutviklingsprogram for alle nivå Bemanning og kompetanse Helse Nord-Trøndelag har pr omtrent ansatte som utgjør årsverk, og ønsker at flest mulig av disse skal være fast ansatt i hele stillinger. Andel deltidsansatte blant de faste ansatte har gått ned de to siste årene, og ligger nå i underkant av 31 % (2017). Personellutviklingen ved Helse Nord-Trøndelag viser at vi har hatt en økende andel spesialister innenfor de fleste helseprofesjoner med unntak av hjelpepleiere/helsefagarbeidere. For å sikre effektiv drift og rett kompetanse på rett plass gjennomføres det fortløpende tiltak som innebærer endret oppgavefordeling mellom yrkesgrupper. Eksempler på dette er jobbglidning mellom leder og sekretær og fra lege til sykepleier. Side 27 av 87

126 Utdanning Helse Nord-Trøndelag har praksisplasser for blant annet sykepleiere, vernepleiere, spesialpedagoger, audiografer, ergoterapeuter, fysioterapeuter, sosionomer, bioingeniører, radiografer og legestudenter. I tillegg tas det imot rundt 19 lærlinger årlig. De er fordelt på følgende fag: Ambulanse, helsefagarbeider, kokk, kontor og automasjon. Helse Nord-Trøndelag tar også imot hospitanter, elever med praksis fra VG2 og elever i praksis fra Levanger Fagskole. Det er høyt press på spesialisthelsetjenesten som praksisarena, og Helse Nord-Trøndelag jobber kontinuerlig med å tilby tilstrekkelig antall relevante og gode praksisplasser. Økt spesialisering, kortere liggetid og dreining av virksomheten fra døgn til dag, gjør at læresituasjoner og veiledningskapasitet endres. Fakultetet for medisin og helsevitenskap, NTNU vedtok i mars 2017 å innføre desentralisert legeutdanning lokalisert i Nord-Trøndelag. Studiet kalles for "NTNU LINK 34 ". Studiet omfatter at inntil 16 legestudenter kan gjennomføre 3. og 4. studieår i Nord-Trøndelag med Helse Nord-Trøndelag som en læringsarena. Ny spesialistutdanning for leger trådte i kraft fra høsten 2017, LIS1 og fra våren 2019 LIS 2 og LIS3. Den nye utdanningen bygger på læringsmål istedenfor varighet av tjenesten. Kompetanseplaner, samarbeid med utdanningsinstitusjoner De fleste klinikker har utarbeidet kompetanseplaner. Planene omhandler både intern opplæring og behov for formell utdanning. Når det gjelder behovet for spesialsykepleiere kartlegges behovet fortløpende og det benyttes i dialogen med utdanningsinstitusjonene om utdanningskapasitet og innhold. Det uteksamineres år. Det budsjetteres årlig med utdanningsstillinger. Foretaksgruppen videreutvikler kompetansekrav for leger i spesialisering (LIS). Kompetanseportalen benyttes slik at kompetansekrav og læringsaktivitet kan legges inn. Videre arbeides det med å tilrettelegge IKT-løsninger som skal sikre at LIS kan ta e-læringskurs i alle deler av spesialisthelsetjenesten og få dokumentert dette i kompetanseportalen. Rekruttere Feil rekruttering og rekrutteringsprosesser med unødige flaskehalser vil få konsekvenser både for vårt omdømme, for tjenestenes kvalitet og for vår ressursbruk. Rekrutteringssituasjonen viser at det er utfordringer knyttet til det å få tak i nok legespesialister, psykologspesialister og spesialsykepleiere. I forbindelse med utdanningsstillinger for sykepleiere i akuttfagene har Helse Nord-Trøndelag frem til nå hatt en «kvoteavtale» med tidligere HIST og nå NTNU når det gjelder antall plasser. Signalene fra utdanningsinstitusjonen er at det ikke vil bli inngått tilsvarende avtaler fremover, og dette vil kunne påvirke Helse Nord-Trøndelag sin rekruttering til utdanningsstillingene i negativ retning. Andel spesialutdannet personell over 60 år og som nærmer seg avgangsalder øker. Helse Nord-Trøndelag har totalt 430 spesialsykepleiere, hvorav 70 av disse er over 60 år. Dette betyr at rundt 16,3 % av spesialsykepleierne er 60 år eller mer. Blant intensivsykepleierne er 20 ansatte 60 år eller mer. Dette utgjør 23 % av intensivsykepleierne i Helse Nord-Trøndelag (87 intensivsykepleiere totalt). Utvikle og beholde Lønn og andre betingelser er et virkemiddel for å tiltrekke og beholde medarbeidere. Lønnsdannelsen skjer ihht frontfagsmodellen og innenfor forhandlingsregime til Spekter. I tillegg legges det til grunn at helseforetakene lønn ikke skal konkurrere med lønn som virkemiddel 34 LINK er akronym for "Langsgående INtegrert Klinisk tjeneste» Side 28 av 87

127 Gode og godt planlagt kompetanse og utviklingsmuligheter vil være sentralt for å rekruttere, utvikle og beholde våre medarbeidere. Helse Midt-Norge er i ferd med å ferdigstille kompetanseportalen som vil være et verktøy som vil gi fortløpende oversikt over den enkelte medarbeiders kompetanse samt at læringsmål og læringsaktiviteter kan administreres via portalen. Helse Nord-Trøndelag har også deltatt på og vedtatt videre deltakelse knyttet til Ledermobilisering Forskning og innovasjon Forskning er viktig for å bidra til ny kunnskap som kan føre til bedre pasientbehandling. Det er dessuten lettere å ta i bruk ny kunnskap i virksomheter der medarbeiderne deltar i forskningsprosjekter, har kjennskap til forskningsmetodikk og der det er en kultur for kunnskapsbasert praksis 35. Til tross for at Helse Nord-Trøndelag HF bruker relativt små ressurser på forskning (cirka 1 % av budsjettet), er foretaket helt i front når det gjelder forskningsproduksjon sett ut fra størrelse. Høsten 2017 har Helse Nord-Trøndelag fire forskere med professorkompetanse, cirka 45 som har doktorgrad, og til enhver tid cirka 25 stipendiater. I tillegg drives det mye god forskning av mastergradsstudenter og andre som ikke er i utdanningsløp eller som har forskerutdanning. Helse Nord-Trøndelag har et nært og godt samarbeidet med HUNT-forskningssenter/NTNU (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag). Cirka halvparten av forskningen som foregår i HNT er basert på analyser av data som dels er samlet inn i HUNT, dels i helseforetaket (pasientdata og registerdata). Infrastruktur og forvaltning Det jobbes kontinuerlig med å få på plass en infrastruktur som legger til rette for forskning, forskningssamarbeid og innovasjon. Fra 15. februar 2017 har Helse Nord-Trøndelag fått forskningsinfrastrukturmidler fra Samarbeidsorganet for å styrke samarbeidet med HUNT. Opprettelse av midlertidige stillinger uten vederlag ved NTNU for forskere i Helse Nord-Trøndelag, bidrar til at forskere i helseforetaket får tilgang til samme forskningsstruktur som forskere ved St. Olavs hospital og NTNU. For å stimulere til økt forskningsproduksjon gis det økonomiske bidrag til forfattere av publikasjoner. Intern forskningsinfrastruktur i Helse Nord-Trøndelag består av veiledning på alle nivåer; opplæring, herunder kurs, seminarer, workshops; medisinsk fagbibliotek, midler fra forskingsfond og legat i tillegg til interne forskningsmidler; registerdata som grunnlag for forskning; IKT-tjenester etc. Felles forskningsinfrastruktur med St. Olavs hospital og Helse Møre og Romsdal består av personvernombud for forskning; statistiker; monitoreringsressurs i større forskningsprosjek (RCT-studier); ressurser via Norcrin (Norwegian Clinical Research Infrastructure Network), som består av rammeverk for gjennomføring av kliniske studier, monitorering, kurs i god klinisk praksis og datahåndtering; og Ecrin (The European Clinical Research Infrastructure Network) som er spesielt rettet mot store EU-prosjekt. Felles forskningsinfrastruktur med NTNU og Helse Midt-Norge består av 13 kjernefasiliteter for å støtte forskere: Biobank1; Bioinformatics Core Facility (BioCore); Cellular and Molecular Imaging Core Facility (CMIC); Comparative Medicine Core facility (CoMed); Enhet for Anvendt klinisk forskning (AKF); Fremtidens operasjonsrom (FOR); Forskningsposten; Genomics Core Facility (GCF); HUNT forskningssenter; 35 Rapport fra Kunnskapssenteret om KBP i spesialisthelsetjenesten 2011, Nasjonal helse- og sykehusplan , pkt Side 29 av 87

128 MR Core Facility; NeXt Move - Kjernefasilitet for trening, bevegelse og nevrofysiologi; Proteomics and Metabolomics Core Facility (PROMEC); og Simulatorsenteret. Forskningsavdelingen etablerte Data Access Committee (DAC) i 2012 for å få oversikt over forskningen som utføres i helseforetaket, for å sikre at lovverket blir tolket og anvendt på en enhetlig og forsvarlig måte, samt å sikre kvalitet på forskningen som gjennomføres i Helse Nord-Trøndelag. Forskningsformidling Formidling av forskning kan tjene flere formål avhengig av målgruppe og form. I Helse Nord-Trøndelag jobber vi med formidling både mot allmenheten, klinikere, ledere og andre ansatte, samt at det jobbes med å gjøre egen forskning kjent for andre forskere og forskningsnettverk. Relevant og god forskningsformidling skal overordnet sikre god kvalitet på tjenestene gjennom at både pasienter, ansatte og ledere får tilgang til oppdatert kunnskap som grunnlag for dialog og beslutning knyttet til kunnskapsbasert praksis og implementering av ny kunnskap. Forskningsformidling skal også profilere virksomheten og bygge bro mellom helseforetakets institusjoner, brukere/brukergrupper og allmennheten. Dette kan bidra til økt rekruttering av ansatte, økt tillit til helseforetaket hos pasientene og stimulere tilgangen til forskningsmidler. Fra høsten 2017 har Forskningsavdelingen ansatt en kommunikasjonsrådgiver. Dette skal bidra til en mer systematisk tilnærming til forskningsformidling. Innovasjon Innovasjon er foreløpig ikke en lovpålagt oppgave på samme måte som forskning og utdanning, men inngår sammen med forskning som en del av oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene. Arbeidet med å styrke og strukturere innovasjonsarbeidet i Helse Nord-Trøndelag ble igangsatt våren Bakgrunnen for prosjektet var å forankre innovasjonsarbeidet i ledergruppen samt lage en overordnet plan for utvikling og implementering av innovasjonsarbeidet i helseforetaket. Fra høsten 2017 er det ansatt en innovasjonsrådgiver i Helse Nord-Trøndelag. Stillingen finansieres i tre år av Helse Midt-Norge, og skal stimulere helseforetaket til å jobbe strategisk med behovsdrevet og forskningsbasert innovasjon. Det utlyses årlig innovasjonsmidler fra Helse Midt-Norge. Det er så langt to prosjekter i Helse Nord- Trøndelag som er tildelt innovasjonsmidler gjennom denne ordningen Økonomi Helse Nord-Trøndelag står overfor krevende økonomiske utfordringer de kommende årene. Foretaket opplever en krevende driftssituasjon, og det er vesentlig å etablere et varig kostnadsnivå som også muliggjør rom for frigjøring av midler til nødvendige investeringer og vedlikehold. Det legges til grunn at dagens nivå på bevilgninger til sykehusdrift nasjonalt og regionalt fortsetter på dagens nivå. Dette innebærer at det ikke kan forventes betydelige endringer i Helse Nord-Trøndelags økonomiske rammeforutsetninger. For 2018 er sum basisramme for HNT knappe 2 milliarder kroner. I tillegg er det beregnet at foretaket vil opparbeide aktivitetsbaserte og andre inntekter på om lag 1 milliarder kroner, slik at samlede inntekter vil kunne utgjøre om lag 3 milliarder kroner. F.o.m ble det innført ISF-finansiering av poliklinisk aktivitet innen psykisk helsevern og rusbehandling. HNT har en driftskreditt på 50 mill. kroner for å kunne håndtere kortsiktige likviditetsmessige svingninger i driften. Side 30 av 87

129 Nåsituasjonen innenfor foretakets økonomiske utfordringer, knytter seg til økende lønnskostnader, betydelig økning i medikamentkostnader, samt utfordringer med å oppnå årlig aktivitetsvekst på 1,2 prosent. Summen av disse utfordringene gjenspeiler seg i tallene fra SAMDATA, hvor Helse Nord- Trøndelag helt siden 2011 har hatt en negativ utvikling i forholdet mellom kostnad og inntekt pr DRG foretaket genererer. Forventede årlige budsjettrammer vil kreve at deler av løpende forbedring tas ut i form av økt aktivitet og/eller reduserte kostnader. På tross av effektiviseringer gjennom mange år skapes det ikke nok overskudd som sikrer drift og investeringer på nåværende nivå. Et enstemmig styre konkluderte i Sak 50/2017 med at det er helt nødvendig å redusere kostnadsnivået med varig virkning. Uten en varig korrigering av foretakets økonomiske utvikling, vil ikke Helse Nord- Trøndelag kunne opprettholde dagens gode pasienttilbud til innbyggerne. I vedtaket er det besluttet at veksten i bemanning og årsverk må stanses. Innen 1. april 2018 må det gjennomføres en reduksjon i størrelsesorden 70 til 90 årsverk. Ytterlige nedbemanning må til i forbindelse med Budsjett Foretaket kommer til å ha betydelig fokus på prosjektet «Bærekraft22» i de kommende årene. Dette er et prosjekt som prøver å finne løsninger for de langsiktige økonomiske utfordringene. Prosjektet ble startet i 2017, og vil pågå i de kommende årene, med en målsetning om at dette er et arbeid som vil bringe foretaket i økonomisk situasjon som er bærekraftig innen Økonomisk styringsmodell Dagens modeller og prosesser knyttet til økonomistyring i Helse Nord-Trøndelag har flere svakheter. Det er derfor nødvendig med oppfølging og avklaring når det gjelder: - Utvikle en legitimert og transparent budsjettmodell for Helse Nord-Trøndelag I lys av dette kan blant annet følgende momenter bli vurdert: - Regler for samhandling mellom enheter i foretaket, herunder differensiering mellom resultatenheter, kostnadsenheter og bruk av internprising - Ansvar for og håndtering av avvik mellom plan/budsjett og resultat i løpet av driftsåret - Retningslinjer for håndtering av avvik mellom plan/budsjett og resultat ved overgang til nytt driftsår, herunder incitamentsordninger Investeringer og finansiering Finansstrategien til HMN (vedtatt våren 2015) forutsetter at det trekkes inn likviditet fra de enkelte foretakene til finansiering av felles regionale investeringsprosjekter. For HNT er det lagt opp til et årlig krav om bidrag på om lag 30 mill. kroner årlig til finansiering av regionale prosjekter. Det enkelte helseforetak må i utgangspunktet selv skaffe til veie likviditet til egne investeringer, og det forutsettes at helseforetakene planlegger drift og investeringer innenfor tilgjengelig likviditet og økonomiske rammer. HNT prioriterer sine investeringer i følgende prioriterte grupper: - Obligatoriske finansinvesteringer - Nødvendige investeringer i medisinsk teknisk og annet teknisk utstyr. - Rehabilitering og vedlikehold av eksisterende bygningsmasse, og nye bygg. HMN-styrets vedtak av gir generelle retningslinjer for strategiske prioriteringer i årene framover. Vedtaket bygger på regionens gjeldende langtidsbudsjett og strategiplan, samt understreker behovet for Side 31 av 87

130 nødvendig løpende effektivisering av driften. Den gir også føringer for prioritering av økonomiske ressurser mellom drift og investering i langtidsperioden. Foretakets prioriteringer innen drift Helse Midt-Norge -styrets vedtak av gir generelle retningslinjer for strategiske prioriteringer i årene framover. Vedtaket bygger på regionens gjeldende langtidsbudsjett og strategiplan, samt understreker behovet for nødvendig løpende effektivisering av driften. Den gir også føringer for prioritering av økonomiske ressurser mellom drift og investering. Noen av de viktigste satsingsområder/kostnadselement i langtidsbudsjettet: Arbeidet med «Helseplattformen» er i startfasen og vil berøre helseforetaket i betydelig grad i årene framover. Det er så langt ikke lagt inn økonomiske effekter av dette prosjektet i langtidsbudsjettet. Psykiatriløftet Levanger innebærer nybygg og ombygging som skal være ferdig i begynnelsen av Endring i inntekter knyttet til redusert kjøp av gjesteplasser for pasienter innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling og økte kostnader til drift er lagt inn i langtidsbudsjettet f.o.m I dagens finansieringsordning korrigeres foretakene rammer basert på kjøp/salg av gjesteplasser to år i forveien. Det er nødvendig at dette endres ved fastsetting av basisramme for 2019 slik at HNT får en økonomisk ramme som setter foretaket i stand til å drifte ny aktivitet fra dag 1 ved ferdigstillelse av nytt bygg. Det vil si at rammen må økes med 20 mill kroner f.o.m knyttet til en tilsvarende reduksjon i kjøp av gjesteplasser fra samme år. Den gylne regel (jfr oppdragsdokumentet fra Helse Midt-Norge); Det skal være høyere vekst innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling enn for somatikk (Den gylne regel). Distriktspsykiatriske sentre og psykisk helsevern for barn og unge skal prioriteres innen psykisk helsevern. Veksten skal måles i gjennomsnittlig ventetid, kostnader (kostnader til avskrivninger, legemidler og pensjon synliggjøres, men holdes utenfor), årsverk (helseforetak og "private institusjoner med oppdragsdokument") og aktivitet (polikliniske konsultasjoner). Driftsmessig vedlikehold er i tidligere LTB styrket med 2,5 mill kroner fra 2017 for deretter å flate ut på dette nivået. Det legges nå inn en ytterligere økning på 2,5 mill kroner pr. år f.o.m Det legges også opp til økt ivaretaking av eksisterende bygningsmasse gjennom en økning i rammene til bygningsmessige vedlikeholdsinvesteringer og til ombygging/rehabilitering finansiert gjennom investeringsbudsjettet Teknologi og utstyr IKT- og kommunikasjonsutstyr Helse Nord-Trøndelag følger Helse Midt-Norge sin plattform på IKT utstyr. Det vil si at utstyret er standardisert, har forvaltning som sikrer at viktig utstyr blir regelmessig skiftet og at mindre viktig utstyr benyttes så lenge det fungerer. Med IKT utstyr her så menes PCer (stasjonære og bærbare), skrivere, periferiutstyr til PCer, nettverksutstyr. Dette utstyret eies og forvaltes av Hemit. Telefoni og kommunikasjonssystemer er i god forfatning, men er i ferd med å bli teknologisk utdatert. Spesielt hadde det vært ønskelig med muligheter for smarttelefoner. Sykesignalanlegg og alarmsystemer er ikke standardisert og noen av disse har behov for utskiftning. Foretaket har en del videokonferanse- og Skypeutstyr. I hvor stor grad dette benyttes varierer noe. Utstyr og bruken av dette er for det meste standardisert. Det er foreløpig liten bruk av telemedisin, men det jobbes med en aktivitet rundt e-konsultasjon i enkelte fagmiljøer. En av operasjonsstuene ved Sykehuset Namsos har muligheter for «fjernstyring» fra St. Olav. Side 32 av 87

131 Helse Nord-Trøndelag har pr i dag elektronisk samhandling med primær- og kommunehelsetjenesten. Dette foregår i hovedsak gjennom meldingsutveksling og bruk av kjernejournal. Foretaket har i liten grad beskrevet sammenhengen mellom teknologibruk og arbeidsprosesser/ pasientforløp. Manglende standardisering og beskrivelse av arbeidsprosesser gjør det utydelig hvordan man kan utnytte teknologien bedre for å skape bedre arbeidsprosesser. Medisinsk teknisk utstyr (MTU) Behov for nytt medisinsk teknisk utstyr drives både av den medisinske og den teknologiske utviklingen, og det er behov for fornying av eksisterende medisinsk teknisk utstyr. Endring i teknologi vil ofte medføre behov for økt kompetanse og bygningsmessige endringer. Medisinsk teknisk utstyr i Helse Nord-Trøndelag består av rundt 5000 enheter med en verdi på rundt kr 300 mill. (basert på anskaffelsespris). Gjennomsnittlig alder er 7-8 år, median 5 år. Det finnes en del gammelt utstyr ved sykehusene, det meste av dette er imidlertid enkelt utstyr med lang levetid. Vel en fjerdepart av foretakets medisinsk teknisk utstyr etter økonomisk verdi har passert anbefalt levetid. Tidligere var medisinsk teknisk utstyr frittstående enheter evt. med skjerm eller registrering på papir. En stor andel av det medisinsk tekniske utstyret er nå koblet til fagsystemer i nettverk for lagring av data på server, en utvikling som vil fortsette. Felles regionale innkjøp vil kunne gi bedre priser både ved anskaffelse og for eventuelle serviceavtaler. Standardisering er også framholdt som positivt ved for eksempel bistand fra andre foretak til diagnostisering. Nyere medisinsk teknisk utstyr er standardisert ved de to sykehusene, mens det er lite standardisering regionalt. Det blir ved regional anskaffelse viktig å delta i de aktuelle anskaffelsesprosesser. Sikkerhet Moderne teknologi og utstyr der pasientopplysninger brukes og lagres, gir utfordringer knyttet til personvern og informasjonssikkerhet. I 2018 kommer EU-forordningen om personvern og datasikkerhet (GDPR) til å gjøre at flere av de nevnte fagsystemene må oppdateres, skiftes ut eller i verste fall utfases. Kunnskapen og forståelsen av pasientsikkerhet rundt medisinsk teknisk utstyr må økes blant alle som håndterer slikt utstyr Dagens bygg - tilstand og muligheter Helse Nord-Trøndelag eier og forvalter ca m² bygningsmasse fordelt på 68 bygninger. Eierskapet omfatter Sykehuset Namsos, Sykehuset Levanger, DPS Stjørdal og DPS Kolvereid. Øvrige lokaler leies Tilstandsvurdering og oppgraderingsbehov Tilstandsgrad for bygningsmassen er kartlagt i 2008, 2012 og Tilstandsgrad og kalkulert oppgraderingsbehov er dokumentert i rapport fra Multiconsult datert 9.desember 2016 (vedlegg 2). I perioden er tilstandsgraden for den samlede bygningsmassen noe forverret, og vektet tilstandsgrad har beveget seg fra 1,1 til 1,3. Tilstandsgrad TG 0 TG 1 TG 2 TG 3 Ingen avvik Mindre eller moderate avvik Vesentlige avvik Stort eller alvorlig avvik Multiconsult har i sin kartlegging av bygningsmassen lagt prinsippene i NS 3424 Tilstandsanalyse av byggverk til grunn. Det innebærer angivelse av tilstandsgrader fra 0 til 3, hvor tilstandsgrad 0 er best og 3 er dårligst. Side 33 av 87

132 Teknisk oppgraderingsbehov Kartleggingen har avdekket at bygningsmassen har varierende teknisk tilstand. Totalvurdering av hver enkelt bygning (avrundet) viser at 78 % av bygningsmassen er å betrakte som meget god/tilfredsstillende (TG 0 og 1). 20 % er å betrakte som utilfredsstillende (TG 2), mens 2 % av arealet samlet sett er vurdert som direkte dårlig (dvs. gjennomsnittlig vektet tilstand avrundet til TG 3). Totalt sett i bygningsporteføljen er tilstanden noe dårligere for de tekniske anleggene enn for bygningsmessige komponenter. Rapporten oppsummerer Helse Nord-Trøndelag sine bygninger til en gjennomsnittlig tilstandsgrad på 1.3 og som er dårligere enn et normalt ambisjonsnivå på 1,0. Kvaliteten er for store deler av bygningsmassen god, men rapporten peker på et vesentlig etterslep på vedlikehold. Investeringsplaner og behov Teknisk oppgraderingsbehov tilsvarer den innsats som kreves for å heve kvaliteten på bygningsmassen til et definert ambisjonsnivå. I dette tilfellet er ambisjonsnivået definert å tilsvare TG 1. Det vil si at lover og forskrifter er oppfylt og bygningsmassen framstår som god/ tilfredsstillende teknisk tilstand. Bygningskomponenter med tilstandsgrad 2 eller 3 representerer derved en kostnad for oppgradering. Teknisk oppgraderingsbehov er estimert for to kategorier, henholdsvis de mest akutte behov (MÅ-tiltak), og de som utgjør mer langsiktige behov for oppgradering (BØR-tiltak). Summen av de to kategoriene, samlet estimert teknisk oppgraderingsbehov, vil bringe bygningsmassen opp til en gjennomgående god og tilfredsstillende standard. Samlet oppgraderingsbehov kan innhentes over flere år, og i denne sammenheng 10 år. Oppgraderingsbehovet for de to kategoriene er prioritert og fordelt på periodene 0 5 og 6-10 år. Teknisk oppgraderingsbehov fordelt på lokasjon: Tabell 2.9 Teknisk oppgraderingsbehov for kartlagt bygningsmasse (priser i kr/m 2 inkl. mva) (rapport fra Multiconsult, 2016). Beregningen viser at det samlede tekniske oppgraderingsbehovet innenfor et 10 års perspektiv er ca. kr.667 mill. Oppgraderingsbehovet omfatter en del normale og planlagte vedlikeholdstiltak i den samme perioden, og må følgelig ses i sammenheng med dette. Løpende vedlikehold, eventuelle nybygg og ombygginger kommer i tillegg. Historisk regnskapstall knyttet til oppgradering og vedlikehold siste fem år. År Regnskap 2016 kr. 24,0 mill. oppgradering og vedlikehold 2015 Kr. 20,0 mill. oppgradering og vedlikehold 2014 Kr. 17,8 mill. oppgradering og vedlikehold 2013 Kr. 15,2 mill. oppgradering og vedlikehold 2012 Kr. 11,7 mill. oppgradering og vedlikehold Side 34 av 87

133 Bygningsstrukturelle egenskaper tilpasningsdyktighet Bygningsmessig tilpasningsdyktighet er kartlagt og dokumentert i rapport fra Multiconsult datert 7.juni Rapporten følger som vedlegg 3. Med bygningsmessig tilpasningsdyktighet menes de egenskaper bygningen har til å endre planløsning (fleksibilitet), endre bruk til annen funksjon (generalitet) eller mulighet til utvidelse (elastisitet). Bygningene har en samlet vektet tilpasningsdyktighet på 1,7 på en skala fra 0-3. Dette indikerer at deler av bygningsmassen er svært krevende å tilpasse nye aktiviteter og at tilpasninger vil være kostnadskrevende. Parametere som er svært viktige når det gjelder egnethet er areal og format på rom, etasjehøyde og bæreevne. Videre er det av avgjørende betydning med transportveier for teknikk i form av store nok sjakter, himlingsrom og tekniske mellometasjer Sykehuset Namsos Samlet bruttoareal utgjør m² som tilsvarer 32 % av det samlede areal som eies av Helse Nord- Trøndelag. Teknisk kvalitet og kapasitet Den kartlagte bygningsmassen har en samlet vektet tilstandsgrad på 1,4. VVS-tekniske anlegg og elkraftanlegg peker seg ut med dårligst teknisk tilstand, og generelt er det de tekniske anleggene som har størst vedlikeholdsetterslep. Tilpasningsdyktighet Sykehuset Namsos har en samlet vektet tilpasningsdyktighet 36 på 1,5. Tekniske vertikalsjakter er for små og betong-dekker har for liten bæreevne. I praksis vil det si at dekker som er utnyttet i forbindelse med opprinnelig nyttelast ikke kan tilleggs belastes uten spesielle forsterkninger. Økt belastning kan være nye røntgenlaboratorier, spesielle analysemaskiner, takhengt utstyr i operasjonsstuer etc. Dagens tekniske sjakter og føringsveier er i stor grad utnyttet, og nye krav til luftmengder, klima- og utstyrskjøling fremtvinger omfattende ombyggingsarbeider i form av nye innvendige vertikale sjakter alternativt nye utvendige løsninger. Byggene har gjennomgående liten etasjehøyde, noe som begrenser fremkommelighet horisontalt for nye anlegg. Muligheter og begrensninger dagens sykehusanlegg En rekke bygninger er også vurdert med hensyn til tilpasningsdyktighet. Den mest tilpasningsdyktige bygningen er Bygg H, som også har mest areal. Bygg H har en stor andel lette innervegger, gode spennvidder/akse-avstander og stort areal pr etasje. Dette gir muligheter for å kunne endre planløsning ved ombygning. Bygget har imidlertid noe begrenset takhøyde og lastekapasitet som kan komme i konflikt med de sykehusfunksjoner som krever mest volum (f eks operasjon og tung bildediagnostikk). Plassering av nye funksjoner og endringer av operasjonsavdelingen i H2, er ikke forenlig med dagens krav dvs. slik virksomhet må plasseres i nytt bygg med tilfredsstillende tekniske føringsveier. 36 Med bygningsmessig tilpasningsdyktighet menes de egenskaper bygninger har til å endre planløsning (fleksibilitet), endre bruk til annen funksjon (generalitet) eller mulighet til utvidelse (elastisitet). Når indikatorer for tilpasningsdyktighet er høyere enn 1,3 1,5, vil bygnings-massen bestå av bygninger og enkeltkomponenter som vurderes som begrensede med tanke på endringer og potensiale for endret bruk. Side 35 av 87

134 Helikopterlandingsplass: I perioden vil dagens Sea King bli erstattet av nytt redningshelikopter AugustaWestland AW101. NAWSARH-prosjektet (Norwegian All Weather Search And Rescue Helicopter) er Justis- og beredskapsdepartementets anskaffelsesprosjekt for nye redningshelikoptre. NAWSARH-prosjektet har bedt de regionale helseforetakene foreta tilpasninger ved åtte eksisterende landingsplasser ved norske sykehus med finansiering fra NAWSARH. Dagens landingsplass på Namsos er ikke dimensjonert for AW101, og er en av disse åtte landingsplassene. Fremtidig kapasitets- og arealbehov Tomtearealene er til dels fleksible og det er mulig å utvide eksisterende bygningsmasse. Arkitekt Arstad utarbeidet i 2003 en arealdisposisjonsplan der fem utviklingsområder er skissert. Det ble i starten av 2016 sluttført en idefase der det ble anbefalt utvikling av H-bygget mot vest. Rapporten beskriver i hovedsak løsningsalternativ for areal til kommunale tjenester og sykehusets udekte behov for utvikling innenfor somatikk. Tre ulike alternative tilbygg er beskrevet og kostnadsberegnet Sykehuset Levanger Status dagens anlegg Bruttoareal på Sykehuset Levanger utgjør m² som tilsvarer 62 % av det samlede areal som eies av Helse Nord-Trøndelag. Teknisk kvalitet og kapasitet Den kartlagte bygningsmassen har en samlet vektet tilstandsgrad på 1,4 Tilpasningsdyktighet Sykehuset Levanger har en samlet vektet tilpasningsdyktighet 37 på 1,7. Spredenett for elektro er underdimensjonert. Teknisk levetid for brannvarslingsanlegg er utløpt. Betong-dekker har for liten bæreevne som i praksis vil det si at dekker som er utnyttet i forbindelse med opprinnelig nyttelast ikke kan tilleggs belastes uten spesielle forsterkninger. Økt belastning kan være nye røntgenlaboratorier, spesielle analysemaskiner, takhengt utstyr i operasjonsstuer etc. Videre er kanaler for ventilasjon bygd som høytrykksanlegg, og er underdimensjonert etter dagens krav til ventilasjon. Dagens tekniske sjakter og føringsveier er i stor grad utnyttet, og nye krav til luftmengder, klima- og utstyrskjøling fremtvinger omfattende ombyggingsarbeider i form av nye innvendige vertikale sjakter, alternativt nye utvendige løsninger. Byggene har gjennomgående liten etasjehøyde, noe som begrenser fremkommelighet horisontalt for nye anlegg. Plassering av nye funksjoner og endringer av vesentlig karakter med dagens krav til inneklima, er vanskelig og kostbart innenfor bygningenes rammevilkår. Det kan være hensiktsmessig å plassere slik virksomhet enten i nytt bygg med høye nok nyttelaster og tilfredsstillende tekniske føringsveier. Muligheter og begrensninger dagens sykehusanlegg Begrensninger ved dagens sykehusanlegg er stor spredning i alder. Ut fra forventet levetid på 60 år, har en stor del av bygningsmassen behov for utskifting av komponenter med normal levetid på år. De fleste bygningene med unntak av bygg M har begrenset etasjehøyde, manglende dimensjon og fremkommelighet på føringsveier og lav lastkapasitet på dekker når det gjelder plassering av tungt utstyr. Multiconsultrapporten peker på at bygningene har dårlig grad av elastisitet. Det innebærer at mesteparten av byggene har dårlige muligheter til endringer i areal ved påbygg. 37 Se fotnote 36 Side 36 av 87

135 Fremtidig kapasitets- og arealbehov Tomtearealene er til dels fleksible og det er mulig å utvide eksisterende bygningsmasse. Rivning av eldre bebyggelse er et alternativ til å imøtekomme morgendagens krav. Videre legger reguleringsplan med bestemmelser føringer for etablering av parkering i flere plan sør/øst på sykehusområdet DPS Kolvereid Status dagens anlegg Bruttoareal på DPS Kolvereid utgjør 1610 m². Teknisk kvalitet og kapasitet Den kartlagte bygningsmassen har en samlet vektet tilstandsgrad på 1,0. Tilpasningsdyktighet DPS Kolvereid har en samlet vektet tilpasningsdyktighet 38 på 2,1. Det er særlig mangel på elastisitet som trekker opp vektet tilpasningsdyktighet. Byggets form, plassering og tomtens størrelse vanskeliggjør en framtidig utvidelse. Investeringsplaner og behov Det er ikke synliggjort noe oppgraderingsbehov for DPS Kolvereid de neste 10 årene. Muligheter og begrensninger dagens sykehusanlegg Dagens anlegg fremstår som et kompakt anlegg med relativt få muligheter for utvidelse. Begrensninger er her tomten og byggets fasong. Investeringsplaner og behov Det foreligger ingen investeringsplaner utover normale vedlikeholdsrutiner. Fremtidig kapasitets- og arealbehov Sengeposten er nedlagt og det foregår kun poliklinisk virksomhet i bygningen. Slik aktiviteten ved anlegget er i dag har bygningene ledig kapasitet. Behov for endringer til 2035 Deler av bygningen kan tilrettelegges for ekstern leietager alternativt kan eiendommen selges da med klausul om tilbakeleie av areal for poliklinikk DPS Stjørdal Status dagens anlegg Bruttoareal på DPS Stjørdal utgjør m². Teknisk kvalitet og kapasitet Den kartlagte bygningsmassen har en samlet vektet tilstandsgrad på 0,5. 38 Se fotnote 36 Side 37 av 87

136 Tilpasningsdyktighet DPS Stjørdal har en samlet vektet tilpasningsdyktighet 39 på 1,7. Investeringsplaner og behov Det foreligger ingen investeringsplaner utover normale vedlikeholdsrutiner. Muligheter og begrensninger dagens sykehusanlegg Dagens anlegg fremstår som et kompakt anlegg. Tomtens størrelse og byggets plassering og utforming gir muligheter for utvidelse i form av tilbygg. Investeringsplaner og behov Det foreligger ikke planer for nyinvestering. Fremtidig kapasitets- og arealbehov Slik aktiviteten ved anlegget er i dag har bygningene tilstrekkelig kapasitet. Behov for endringer til 2035 Det er ingen planer for bygget i perioden Parkering Parkeringsutvalget i Helse Nord-Trøndelag leverte i 2016 en rapport der de konkluderte med at parkeringssituasjonen til tider er så prekær at verken pasienters, pårørendes eller ansattes behov dekkes. Arealet som er avsatt til parkering er begrenset og utvalget anbefalte tiltak for å forbedre situasjonen. Utvalget foreslår blant annet å iverksette tiltak som begrenser ansattes bruk av avgiftsplasser forbeholdt pasienter og pårørende, tilrettelegge for ansatte som sykler og går til jobb, øke parkeringskapasiteten og innføring av parkeringsavgift for ansatte. Det er nødvendig å utvikle parkeringsarealene ved begge sykehus, samt ved DPS Stjørdal. 39 Se fotnote 36 Side 38 av 87

137 3. Overordnede strategier og føringer Helse Nord-Trøndelag har gjennom årene utarbeidet en god del utredninger, planer og strategier. Arbeidet med Strategisk utviklingsplan har vært en fin anledning til å ta en gjennomgang av det som finnes av førende dokumenter på lokalt nivå, samt en kartlegging og gjennomgang av nasjonale og regionale føringer. Oversikt over noen av føringene fordelt på ulike nivå er illustrert i figuren under. Figur 3.1 Oversikt over føringer som finnes på ulike nivå Nasjonale og regionale føringer, samt Helse Nord-Trøndelag sin Strategisk utviklingsplan er viktige grunnlagsdokument når det gjelder planlegging av nye sykehusbygg, drift og prioritering mellom ulike fagområder. Figuren under viser den nødvendige sammenhengen som må være tilstede mellom planlegging av drift og investering opp mot økonomiplan og de økonomiske forutsetningene. Figur 3.2 Sammenhengen mellom utviklingsplan og tidligfaseplanlegging for sykehusbygg Side 39 av 87

138 3.1. Nasjonale føringer Nasjonal helse- og sykehusplan Nasjonal Helse- og sykehusplan 40 ble vedtatt av Stortinget i mars 2016, og vil ha betydning for både innhold, struktur og organisering av spesialisthelsetjenesten. Planen sier blant annet: «Å skape pasientens helsetjeneste betyr at helsetjenesten må endre kultur, holdninger, organisering og ledelse». Planen legger vekt på at vi trenger både små og store sykehus også i framtiden. Sykehusene skal ha ulike roller og oppgaver, men kravene til kvalitet skal være de samme. Sykehusene skal arbeide i nettverk slik at pasienten får den beste behandling av kompetent personell uansett hvor de bor. Nasjonal Helse- og sykehusplan har stadfestet at Helse Nord-Trøndelag skal ha akuttkirurgi ved begge sykehus. I behandlingen av Nasjonal helse- og sykehusplan i Stortinget (mars 2016), ba Stortinget regjeringen om å sørge for at de regionale helseforetakene starter en prosess med å flytte mer av den planlagte kirurgien i foretaket til akuttsykehusene, der det ligger til rette for dette Regionale føringer Strategi 2030 Strategi 2030 er tydelig på at vi ikke kan møte framtidas utfordringer gjennom å organisere og utføre helsetjenesten på samme måte som i dag. Vi løser ikke utfordringene alene med å ansette flere fagfolk. Den enkelte pasient skal motta best mulige behandlingen ut fra situasjon og behov. Endringsvilje, fleksibilitet og tilpasningsevne vil være sentrale suksessfaktorer. Vi må ta i bruk ny teknologi, nye behandlingsmetoder og nye måter å samhandle. Dette stiller nye krav til Helse Nord-Trøndelag i form av kompetanse, ledelse og organisering. Gjennom Strategi 2030 blir vi utfordret til å dyktiggjøre oss innen fire hovedområder: Vi skal skape pasientenes helsetjeneste Befolkningens behov skal være styrende for hvordan vi utvikler oss. Pasienter og pårørende skal delta aktivt i beslutninger om egen behandling og utvikling av helsetjenesten. Vi skal ta i bruk kunnskap og teknologi for en bedre helse Ansatte og organisasjonen skal utvikle og ta i bruk ny kunnskap og teknologi. Kort vei fra kunnskap til forbedret praksis. Vi skal rekruttere, utvikle og beholde kompetent personell Ansattes kompetanse er pasientenes trygghet for god kvalitet. Rett kompetanse skal møte pasienten i hele forløpet. Vi skal ta vår del av ansvaret for utdanning. Vi skal være gode lagspillere Vi skal tenke helhet og samhandling. Laget skal bestå av alle aktører som bidrar i helsetjenesten. Vi skal spille hverandre gode og utnytte hverandres fortrinn. 40 Nasjonal Helse- og sykehusplan; Side 40 av 87

139 Regionale fagplaner og strategier Strategi 2030 gir føringer for utvikling og prioriteringer i Helse Midt-Norge, og skal konkretiseres gjennom arbeid med utviklingsplaner og regionale fagplaner. Eksempel på regionale fagplaner er blant annet Regional plan for kreftomsorgen i Helse Midt-Norge, Regional smittevernplan, Regional plan for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg i Helse Midt-Norge, Regional handlingsplan for diabetes. Dette er ingen uttømmende liste. Det foreligger også regionale strategier for ulike delområder som for eksempel IKT-strategi, Kvalitetsstrategi, Strategi for brukermedvirkning, Strategi for innovasjon, Strategi for utdanning og kompetanseutvikling. Det er viktig at fagområdene i Helse Nord-Trøndelag har oversikt over de regionale fagplanene og strategiene som gjelder for sitt område. Skal de regionale planene ha en effekt til beste for pasientene i Midt-Norge, må de både utarbeides av ansatte fagfolk i helseforetakene våre, samt benyttes i planlegging av de konkrete behandlingstilbud som gis Helse Nord-Trøndelag sin veg mot «pasientenes helsetjeneste» Helse Nord-Trøndelag sin visjon er På lag med deg for din helse, og verdigrunnlag bygger på Respekt, Trygghet og Kvalitet. Helse Nord-Trøndelag har følgende ambisjon: God og likeverdig pasientbehandling. Kvaliteten på helsetjenesten og kompetansen hos ansatte skal være høy. Alle innbyggere i vårt opptaksområde skal ha likeverdig tilgang til behandling med samme kvalitet. Uønsket variasjon skal unngås. Faglig samarbeid skal foregå på tvers av sykehusene, klinikker og fagområder. Det må tilrettelegges for forpliktende samarbeid med fagnettverk og samarbeidsarenaer. Det må være en klargjøring av oppgavefordeling og samarbeid mellom sykehusene i eget helseforetak og mot andre helseforetak. Det må sørges for at vi har bærekraftige fagmiljø som «står seg over tid». Rekruttering av nødvendig kompetanse skal være et prioritert område. Vi må ha en struktur som utvikler og ivaretar gode og standardiserte pasientforløp som også muliggjør individuell tilpasning bygd på pasients behov og medvirkning. En kultur som preges av likeverd og jobbing mot felles mål. Vi skal holde avtaler vi har med pasientene, og vi skal vise respekt. Pasienten skal være en sentral aktør i eget pasientforløp. Pasienten skal oppleve: «Ingen beslutning om meg uten meg». Det jobbes mot bedre samhandling med kommunene. Man må i fellesskap sørge for at behandling kan skje på laveste mulige nivå. Helsetjenesten må sammen med pasienten ta ansvar for helhet, sammenheng og gjennomføring av behandlingen. Styrket utviklingskraft. Medarbeidere i foretaket bidrar til at ny forskning og innovasjon blir del av daglig praksis. Medarbeiderne skal gis mulighet til selv å drive innovasjon og forskning og alle bidrar i kontinuerlig forbedringsarbeid for å sikre god kvalitet og pasientsikkerhet. Side 41 av 87

140 Bærekraft 22 For å kunne utvikle Helse Nord-Trøndelag i tråd med nasjonale og regionale føringer, samt vedtatte planer, så må det jobbes med å sikre økonomisk bærekraft. Langtidsbudsjettet til Helse Nord Trøndelag HF viser at foretaket ikke er langsiktig økonomisk bærekraftig, dette basert på foretakets planlagte investeringer og dagens kostnadsnivå på virksomhetens drift. Styret for Helse Nord-Trøndelag er tydelig på at dersom man ikke klarer å løse disse utfordringene, vil man raskt havne i en situasjon hvor foretakets likviditet ikke vil kunne forsvare det vedtatte investeringsnivået i langtidsbudsjettet. Styret har derfor i møte 6. mars besluttet å utrede både foretaksovergripende tiltak og enkelte konkrete tiltak i klinikker/sentre for å kunne løse situasjonen. Tiltakene er organisert som et prosjekt kalt «Bærekraft 22», og oppdelt i 10 delprosjekter. Nedenfor følger en kort orientering om de ti delprosjektene. Delprosjekt 1 Prioritering når det gjelder funksjonsfordeling mellom lokasjonene i Helse Nord- Trøndelag Helse Nord-Trøndelag har gjennomført en faglig organisering av den kliniske virksomheten på tvers av geografi. Det vil i denne sammenheng være naturlig å se på funksjons- og oppgavefordeling mellom lokasjoner og klinikker i foretaket. Dette vil kunne være med å effektivisere den økonomiske driften, men det kan også være med på å bedre kvaliteten på behandlingen til pasienten. Det kliniske arbeidet blir stadig mer spesialisert og det vil kunne være gunstig å samle og etablere bærekraftige fagmiljø på lokasjonene. Det vil også kunne være naturlig å se på strukturfordeling og samhandling på noen merkantile funksjoner i forbindelse omorganiseringen i foretaket. Delprosjekt 2 Funksjonsgjennomgang stab- og støttefunksjoner Alle service-, støtte- og stabsfunksjonene er etter omorganiseringen av foretaket organisert i 2 sentre (Senter for internservice og Senter for virksomhetsstøtte og utvikling). Dette vil kunne gi grunnlag for bedre samhandling og effektivisering av disse tjenestene. Klinikkene bør også vurdere sitt behov for den type tjenester i fremtiden, slik at sentrene kan tilpasse seg dette omfanget. Alle oppgavene som disse sentrene utfører som ikke klinikkene etterspør bør også gjennomgås for å vurdere behovet av disse. Det bør være en målsetning at det samlede kostnadsnivået for de 2 sentrene er redusert med 10 prosent i Delprosjekt 3 Standardisering Det kan være ulikt omfang av merkantilt personell i klinikkene. Det bør vurderes og utredes om det hensiktsmessig med en type standardisering og harmonisering av denne typen personell ute i klinikkene. En slik standardisering kan ha en økonomisk gevinst for driften av disse tjenestene. Delprosjekt 4 Pasientnytte for ikke lov- eller oppdragspålagt aktivitet Helse Nord-Trøndelag HF bør gjennom en utredning gjennomgå sin kliniske aktivitet for å se på hva som ikke er lov eller oppdragspålagt. Når denne aktiviteten er kartlagt bør det ses på viktigheten og forsvarligheten med tanke på pasientnytten og kostnadsnivået på denne aktiviteten. Der er foretaket sitt ansvar å optimalisere pasientnytten basert på tilgjengelige økonomiske ressurser som er til disposisjon. 41 Styresak ; Side 42 av 87

141 Delprosjekt 5 Ett Trøndelag fremtidig posisjonering Nord og Sør - Trøndelag blir til et fylke og nasjonal helse og sykehusplan har gitt føringer for hvordan Helse Nord Trøndelag HF skal se ut i fremtiden. I grove trekk er den demografiske utviklingen i befolkningen kjent og det samme er behovet for behandling ut fra utviklingen i sykdomsbilde. Helse Nord Trøndelags HF sitt forhold til St. Olavs blir viktig i fremtiden. Samhandlingen og en potensiell funksjonsfordeling med St. Olavs innenfor noen typer behandling er ikke godt nok belyst og utredet. Helse Nord Trøndelag HF må utnytte ressursene sine på beste måte for sine pasienter gjennom et tettere samarbeid mellom St. Olav. En tydeligere funksjonsfordeling kan være med å øke både kvaliteten på pasientbehandling og være økonomisk gunstig. Delprosjekt 6 Prehospitale tjenester Punkt 6 omhandler utredning av struktur og beredskap for prehospitale tjenester, dette for å gjøre klinikken ytterligere drifts- og kostnadseffektiv. Delprosjekt 7 mva nøytralt eie/leievurdering Helseforetakene ble merverdinøytral fra på kjøp av tjenester. Grunntanken med dette var å skape like vilkår for tjenester som produseres utenfor og innenfor helseforetakene. Helse Nord Trøndelag HF bør som følge av de nye rammevilkårene ta en gjennomgang av sin tjenesteproduksjon for å avklare om foretaket bør kjøpe flere tjenester eller selge flere tjenester eksternt. Delprosjekt 8 Helseplattformen Med Helseplattformen kommer digitalisering, felles nytt journalsystem med primærhelsetjenesten og nye løsninger innenfor en rekke områder. Dette vil invitere foretaket til organisasjonsutvikling og en potensiell effektivisering av arbeidsprosesser. Det vil være fordelaktig at denne organisasjonsutviklingen begynner i god tid før selve innføringen av Helseplattformen. Effektiviseringsgevinstene skal komme gjennom at det skal jobbe annerledes gjennom nye arbeidsprosesser. Hvis foretaket ikke endrer på arbeidsprosessene før helseplattformen innføres som teknologisk verktøy, vil foretaket ikke kunne høste mulige effektivitetsgevinster og økt kvalitet som følge av dette. Delprosjekt 9 Bestiller-rollen og avtalelojalitet Det nye helseforetaket Sykehusinnkjøp HF overtok store deler av innkjøpsfunksjonen til Helse Nord-Trøndelag HF. Det forventes at Sykehusinnkjøp HF vil arbeide med å standardisere innkjøpene, samt å anskaffe landsdekkende avtaler. Sykehusinnkjøp skal kjøre innkjøpsprosesser for Helse Nord- Trøndelag HF, mens foretaket må bestille mye av varene sine selv basert på rammeavtaler anskaffet av Sykehusinnkjøp HF. Det er derfor naturlig å ta en gjennomgang av bestiller-rollen i foretaket og selve avtaleforvaltningen. Det er også startet et arbeid med å revidere fullmaktreglementet i foretaket som vil kunne påvirke bestiller rollen. Det bør være en målsetning å redusere antall ansatte som kan bestille varer og tjenester og det bør være tydelig hvem som eier alle avtalene til Helse Nord-Trøndelag HF med tanke på avtaleforvaltningen. Dette vil kunne gi besparelser ved innkjøpene til foretaket. Delprosjekt 10 Desentraliserte tjenester Foretaket bør evaluere dagens desentraliserte tjenester til pasienten. Det gjøres en vurdering når det gjelder organisering og mengde tjenester, og sees på hvordan disse skal tilpasses fremtidens behov for pasientene. Desentraliserte tjenester gir god kvalitet på pasienttilbud og det kan være god økonomi i slik organisering. Det vil være fordelaktig at begge disse variablene, kvalitet og økonomi, er med på å bestemme fremtid organisering av disse tjenestene.. Side 43 av 87

142 4. Utviklingstrekk og framskriving Strategi 2016 (Helse Nord-Trøndelag sitt strategidokument for perioden ) Strategi 2016 ble godkjent av styret for HNT i I dette strategidokumentet ble trender og utviklingstrekk beskrevet, og man ser at noen av disse fortsatt er relevante når utviklingstrekk mot 2022 og 2035 skal beskrives. Den faglige og teknologiske utvikling vil fortsette og vi vil ha en utvikling innen genteknologi, farmakologi, diagnostiske hjelpemidler og behandlingsmetoder. Man beskrev i 2010 at medarbeidere i helsetjenesten blir en knapphetsfaktor, og dette er fremdeles en aktuell problemstilling, og drøftes videre i kapittel 4.4. Når det gjaldt struktur og organisering av helsetjenesten, ble det påpekt at samhandlingsreformen vil føre til større grad av samhandling mellom primærhelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste, samt at flere pasienter vil bli behandlet i distriktsmedisinske senter og andre kommunale institusjoner. Her er potensialet fortsatt til stede for enda bedre samhandling og arbeidsfordeling. I 2010 ble det sagt at pasientrollen ville endres fremover, og dette er et aktuelt utviklingstrekk også fremover Demografi, sykdomsutvikling og andre endringsfaktorer I dag utgjøres nedslagsfeltet for vårt helseforetak alle kommunene i Nord-Trøndelag fylkeskommune, samt Roan og Osen. Bindal er også med i nedslagsfeltet for Helse Nord-Trøndelag, men er ikke inkludert i analysematerialet. Bindal har innbyggere pr 3.kvartal 2017 (SSB). Tydal og Selbu er med i samarbeidet i Værnesregionen, og når det gjelder øyeblikkelig hjelp så sogner de til Helse Nord-Trøndelag. De er imidlertid ikke med i analysematerialet for Helse Nord-Trøndelag, da de tilhører Sør-Trøndelag og derfor tatt med i analysematerialet for St. Olavs hospital. Fra 1. januar 2018 er Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag sammenslått til Trøndelag fylkeskommune, og noen kommuner er vedtatt slått sammen. Dette vil i fremtiden kunne påvirke pasientstrømmene mellom Helse Nord-Trøndelag og St. Olavs hospital HF. Det kan også bli endringer i pasientstrømmer i sørdelen av Nordland. Det pågår utredningsarbeid av fremtidens sykehusstruktur på Helgeland 42. Bostedsomr Innb 2015 Innb 2022 Innb 2035 % endring % endring HMR bost HNT bost 0-17 år ,5 5, år ,2 6, år ,8 2, år ,1 38, år ,6 85,1 90 år og eldre ,0 74,8 Sum HNT bost ,4 12,7 Tabell 4.1 Utvikling i befolkning og aldersfordeling i sykehusenes opptaksområde (Sykehusbygg, 2017) 42 Nyhetssak omkring utredningsarbeidet på Helgelandssykehuset sin hjemmeside: Side 44 av 87

143 Aldrende befolkning Tabellen over viser at det er de eldste aldersgruppene som vokser mest, og veksten kommer for alvor i perioden fra 2022 til Utviklingen i Nord-Trøndelag stemmer godt overens med utviklingen generelt i Norge, der den norske befolkningen stadig blir eldre. Selv om en stor andel av de eldre vil være friske, vil dette medføre et høyere behov for helsetjenester enn i dag, både i og utenfor spesialisthelsetjenesten. Det er innbyggere over 80 år som har det høyeste forbruket av somatiske spesialisthelsetjenester, mens for psykisk helsevern og rusbehandling har forbruket vært høyest i yngre aldersgrupper (Sykehusbygg, 2017). I en analyserapport utarbeidet av Helsedirektoratet skrives det at for den eldste delen av befolkningen viser tall at omtrent 80 prosent av befolkningen over 80 år hadde kontakt med spesialisthelsetjenesten i For de over 90 år var andelen over 90 prosent for menn, mens andelen for kvinner lå på cirka 80 prosent 43. Denne rapporten beskriver bruk av somatiske spesialisthelsetjenester i den eldre befolkning, og vil være et godt grunnlagsdokument når Helse Nord-Trøndelag skal konkretisere og planlegge for hvordan vi skal møte fremtidens utfordring med flere eldre. Parallelt med «eldrebølgen» forventes det også at de yngre og friskeste i større grad bosetter seg sentralt i de større byene. Statistisk sentralbyrå 44 har framskrevet en markant befolkningsnedgang for flere kommuner i Nord-Trøndelag i perioden fram mot Dette gjelder særlig kommunene Fosnes, Leka, Lierne, Namdalseid, Namsskogan og Røyrvik. Dette utviklingstrekket og et nedslagsfelt med geografiske avstander krever fokus på opprettholdelse av likeverdige tilbud. I rapporten fra SSB (2017) beskrives det at den norske befolkningen vil bli betydelig eldre i framtiden. Spesielt sterk vil veksten være blant de aller eldste, og i små distriktskommuner. Konsekvensene av den forventede aldringen er ikke opplagte, hverken for samfunnet eller for enkeltindividene det angår. Dette er fordi vi har begrenset med kunnskap om hvordan sykeligheten endrer seg når levealderen øker. Vi har også lite kunnskap om hvor stor del av levealdersøkningen som skyldes medisinske framskritt og livsforlengende behandling. Hvorvidt et økt antall leveår gir gjennomsnittlig flere, færre eller like mange år i god helse, er per i dag uavklart (SSB, 2017). Demens har tidligere vært en lite vanlig dødsårsak i Norge, men i 2014 ble hele 8 prosent av dødsfallene tilskrevet demens. Det anslås å være rundt mennesker med demens i Norge i dag. Ettersom demens er sterkt assosiert med alder vil en økning av eldre og da spesielt over 85 år trolig føre til økt demensforekomst mot I Europa har man anslått at hver fjerde person over 85 år har betydelige demensproblemer (SSB, 2017). Ifølge Folkehelserapporten og Sykdomsbyrdeprosjektet er rygg- og nakkesmerter, depresjon, angst, diabetes type 2 og fallulykker viktige årsaker til helsetap blant eldre (Folkehelseinstituttet , ). Dette er sykdommer som i sjeldne tilfeller fører til død, men som krever behandling og har en stor innvirkning på eldres hverdagsliv (SSB, 2017). 43 Helsedirektoratet, Analysenotat 10/2017 (2017); 44 SSB-rapport (2017); «Framtidens eldre i by og bygd»; 45 Folkehelseinstituttet (2014): Folkehelserapporten 2014: Helsetilstanden i Norge (pdf). Rapport 4/2014, Folkehelseinstituttet Folkehelseinstituttet (2016): Sykdomsbyrdeprosjektet; Side 45 av 87

144 I forbindelse med Nasjonal helse- og sykehusplan er det beregnet at behovet for døgn- og dagbehandling vil øke med ca. 60 prosent for gruppen over 65 år. Mange av de eldre pasientene vil ha kroniske og sammensatte tilstander. Det forventes et særlig økende behov for tilbud til pasienter med hjerte og karsykdom, demens, alderspsykiatriske tilstander og kreft. Tidligere diagnose, målrettet medisin og bedre behandlingstilbud har ført til at risikoen for å dø av kreftsykdom er betraktelig redusert de siste tiårene, og i dag er sju av ti fremdeles i live fem år etter diagnosen. I en rapport fra kreftregistret 47 anslås det at i 2027 vil være rundt nye krefttilfeller per år, som er 23 prosent mer enn i dag. I følge rapporten vil økningen være særlig stor hos de eldste, med 37 prosent flere krefttilfeller hos befolkningen over 70 år enn det vi har i dag. Innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling forventes ikke den samme veksten i aktivitet som følge av den økende andelen eldre innbyggere. Her er det relative og absolutte forbruket av spesialisthelsetjenester størst i aldersgruppen fra 20 til 50 år Økning i kroniske sykdommer Det er forventet en økning i forekomst av kroniske sykdommer (NCD=non communicable diseases, norsk=ikke smittsomme sykdommer). Gjeldende NCD-strategi fra Helse- og omsorgsdepartementet 48 omfatter forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme folkesykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft. Norge har som overordnet mål å redusere for tidlig død med 25 prosent for disse sykdommene innen 2025, og NCD-strategien skal bidra til at målet nås. I Norge er det hjerte- og karsykdommer, kreft og luftveissykdommer som tar flest liv i dag (Folkehelseinstituttet, ). Forekomsten kan i ulik grad knyttes til røyking, alkoholbruk, usunt kosthold, stillesitting og overvekt, og en høy andel kan således forebygges ved livsstilsendringer. I denne sammenhengen må det også nevnes at vi bør ha fokus på strategier for kroniske sykdommer som folk ikke dør for tidlig av, men som fører til stort helsetap. I følge Nasjonal helse- og sykehusplan (2015, side 22) så er muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser/rus kroniske sykdommer som fører til størst helsetap, illustrert i figur 4.1 på neste side. Dette er utfordringer vi ikke bare kan møte på sykehus eller legekontor. Dette er utfordringer vi må møte i alle sektorer av samfunnet. De fem hovedgrepene i NCD-strategien er: videreføring og utvikling av det primærforebyggende arbeidet, slik Folkehelsemeldingen beskriver økt vektlegging av arbeidet med tidlig diagnostikk økt vektlegging av sekundærforebygging sikre pasientforløp med god kvalitet på behandling og oppfølging i alle ledd styrke brukerne og pasientenes rolle og trekke dem mer aktivt med i behandlingen av egen sykdom Ny NCD-strategi er under utarbeidelse. I følge Dagens Medisin 50 vil psykisk helse for første gang tas med i det forebyggende arbeidet, og blir tatt med i NCD-strategien. Helsedirektoratet varsler at strategien vil komme i løpet av Rapport om kreft i Norge (2016); 48 NCD-strategi ; 49 Folkehelseinstituttet (2015): Dødsårsaksregisteret/Dødsårsaker for 2014: Kreft stabilt, demens øker Artikkel fra Dagens Medisin, lest ; Side 46 av 87

145 Figur 4.1 Hvilke sykdommer betyr mest for tapte leveår og år med helsetap (Nasjonal helse- og sykehusplan, 2015; Folkehelseinstituttet, 2014) Infeksjoner og antibiotikaresistens En viktig faktor som vil ha betydning for helsetjenesten i årene framover er økende omfang av antibiotikaresistens. I Norge og resten av Norden er forholdene fortsatt relativt gunstige sammenlignet med mange andre land, men også vi har de senere år sett en urovekkende utvikling når det gjelder resistensproblematikk. Fortsetter dagens utvikling, kan vi om kort tid komme i en situasjon der infeksjonsrisikoen ved å gjennomføre standardoperasjoner som keisersnitt og hofteoperasjoner blir for stor. En slik utvikling vil få konsekvenser for pasientsikkerhet. For at antibiotika også i framtiden skal være en effektiv behandling mot alvorlige infeksjonssykdommer, må forebygging av antibiotikaresistens prioriteres høyt. Parallelle strategier med forebygging av infeksjoner, hurtig og nøyaktig diagnostikk, samt nøktern antibiotikabruk (antibiotikastyringsprogram) er pekt på som viktige for å bremse opp utviklingen av antibiotikaresistens. I tillegg er hindring av smittespredning et sentralt tiltak. Den bygningsmessige utformingen av sengeposter med høy andel av enerom er derfor av betydning. Enerom representerer en fysisk barriere og forebygger spredning av resistente bakterier. Side 47 av 87

146 Teknologiske 51 og medisinske framskritt Den teknologiske utviklingen vil påvirke utviklingen av helsetjenesten i de kommende år. Digitalisering, minimalisering, nanoteknologi, bioteknologi, kunstig intelligens, robotisering er noen stikkord for den nære framtid. Avansert digital bildebehandling og stor datakraft gir nye måter for visualisering og bildeframstilling med høyere informasjonsverdi, og med stadig bedre oppløsning og kortere opptakstid. Utvikling både på utstyr og programvare øker diagnostisk presisjon, kombinert med lavere mengde ioniserende stråling. Annet ikke-ioniserende diagnostisk utstyr vil få nye bruksområder. Navigasjon med elektromagnetisk trackingsystem i karsystemet er i utvikling. Effekten blir redusert bruk av stråling og tidsbesparelse. Utviklingen innen MR-spektroskopi vil kunne erstatte behovet for biopsi i mange situasjoner. Robotteknologi kan bidra til å redusere behovet for flere kirurger i operasjonsfeltet, noe som på sikt kan redusere kostnadene ved behandlingen. Dag-/ett døgns behandling vil bli lettere med mer bruk av minimalinvasiv eller ikke-invasiv behandling. 3D printing muliggjør «skreddersydd» individuell behandling. Medisinske roboter kan bl.a. bidra til å forbedre kirurgisk presisjon, medisinproduksjon, laboratorieanalyser, logistikk- og renholdsoppgaver. Robotisering vil også kunne effektivisere administrative og tekniske oppgaver i helsetjenestene. Minimal/noninvasiv behandling Robotkirurgi Hybridstuer diagnostikk og behandling integrert -> muligheter for økt dagkirurgi og desentralisering Multifunksjonelle hybridstuer som har utstyr både for avansert bildediagnostikk og kirurgi, og er bemannet med både kirurger og intervensjonsradiologer, vil være vanlig ved de fleste sykehus i fremtiden. Bruk av simulering før store invasive inngrep blir mer vanlig, og blir integrert i hybridstuene etter hvert. Holografi gir bedre simulering før inngrep, og etter hvert også under inngrep der kirurgen vil se instrumentene i den tredimensjonale modellen av organet. Laparoskopiske prosedyrer vil fortsette, med mindre instrumenter, og bedre kamerateknologi og skjermløsninger. Noninvasiv kirurgi vil bli realisert ved å sende ultralyd inn i organer og vev for å behandle sykdom uten at det foretas stikk eller kutt. F.eks. vil bruk av mikrobobler for å frakte medikamenter til kreftsvulster, og deretter knuse boblene med ultralydbølger på akkurat riktig sted, trolig bli tilgjengelig innen fem år. Roboter i nanostørrelse kan via blodstrømmen bringe medikamenter til spesifikke områder, eller reparere skadde celler. Kunstig intelligens vil bidra til raskere diagnostisering ved å gi validert klinisk beslutningsstøtte. Sammen med avanserte sensorer kobla til pasienten, sanntids overføring og bruk av smarttelefon, trenger ikke pasienten å møte fysisk på sykehuset for diagnostisering eller kontroll. Dette kan særlig være aktuelt for kronikere som har behov for rutinemessige kontroller. Bioteknologi (diagnostikk og genterapi) kan bidra til at sykdommer avdekkes tidligere og at sykdomsutviklingen kan begrenses. Ved hjelp av genterapi vil det bli mulig å erstatte defekt vev, noe som vil redusere behovet for tradisjonelle inngrep. «Dyrking» av organer med pasientens egne gener vil f.eks. kunne redusere behovet for nyreerstattende behandling. Innføring av Helseplattformen 52 i vil være en avgjørende endringsfaktor. Etter hvert vil det aller meste medisinsk tekniske utstyret levere data automatisk til pasientjournalen, uavhengig av om pasienten er i et sykehus, sykehjem, hos fastlegen eller hjemme. Derfor må alt medisinsk teknisk utstyr som anskaffes fra nå, kunne levere digitaliserte data på en standardisert måte. 51 Det er laget en eget Teknologinotat i forbindelse med utviklingsplanarbeidet; 52 Informasjon om Helseplattformen: Side 48 av 87

147 Den raske teknologiske utviklingen vil medføre økte investeringsbehov i teknologi de kommende år. Alternativt vil de søke andre tilbydere. Sterkere funksjonsfordeling kan bli nødvendig, ettersom ikke alle sykehus får mulighet til å investere i det mest avanserte utstyret. En del utstyr vil også kreve vesentlige bygningsmessige endringer som vil medføre kostnader. En mindre heldig følge av stadig bedre diagnostisk utstyr vil være at man avdekker tilstander hos ellers friske personer som vil generere krav om behandling. Det vil derfor sannsynligvis bli mye større behov for grensesetting når det gjelder hva som skal gi rett til helsehjelp i framtiden. Antall nye pasienter som søker behandling vil kunne øke på grunn av tidlig og presis diagnostikk. Økt fokus og bevissthet rundt forebygging vil kunne bidra til å holde befolkningen friskere og således redusere behovet for helsetjenester. Dette medfører behov for klare faglige retningslinjer, etisk bevisstgjøring og evne til prioritering. Dette gjelder for eksempel røykevaner, kosthold, trening og fysisk aktivitet. Videre vil utvikling i behandlingsmetoder og stadig nye legemidler sannsynligvis føre til økt behandlingsaktivitet og bedre resultater. Flere vil bli friske, men flere vil også leve med kroniske sykdommer over lang tid. Dette utfordrer helsetjenesten når det gjelder hvordan kontrollrutinene våre og oppfølgingen av pasientene blir planlagt og gjennomført. Økt levealder og bedre behandlingsresultater vil kunne føre til at et økt antall personer vil leve med flere kroniske sykdommer. Den demografiske utviklingen vil tvinge frem en mer kostnadseffektiv legemiddelbehandling for å håndtere utfordringene med økende andel som trenger behandling for flere sykdommer. Optimalisering av pasientens legemiddelbruk gjennom å ta i bruk pasientens egne ressurser og ved å tilpasse dosering og administrering ut fra pasientspesifikke data, vil virke positivt på riktig bruk av legemidler og redusere kostnader per pasient. Feil som oppstår i legemiddelkjeden i dag utgjør 20 % av de rapporterte feilene i den nasjonale meldeordningen for uønskede hendelser. I 30 % av disse tilfellene fører feilene til skade på pasienten. Disse utfordringene må møtes for å redusere andelen pasienter som blir skadet, og dermed igjen øker behovet for helsetjenester Teknologi som pådriver for ny organisering og nye samarbeidsformer Samfunnet vil innen 2035 være basert på at mye av informasjon og kommunikasjon er nettbasert. Både ansatte og pasienter vil forvente at nødvendig informasjon og svar «alltid» er tilgjengelig. Dette krever at vi endrer måten vi er organisert og arbeider på. I fremtiden vil det være behov for enda bedre samhandling på tvers, både internt i Helse Nord- Trøndelag, mellom foretak og mellom Helse Nord- Trøndelag og kommunene. Vi bør jobbe fram fleksible system, der logistikk, lokaler og teknologi legger til rette for samhandling. Helsetjenesten må gå fra «silo-tekning» til å sette pasienten i sentrum, slik at man jobber «sømløst» og med god samhandling selv om man befinner seg på ulike nivå eller i ulike organisasjoner. Nasjonale, regionale og lokale styringssignaler går i retning av at fagnettverk og samarbeid på tvers av sykehus og helseforetak er noe det skal satses ytterligere på. Videre er samhandling mellom kommunene og helseforetak også et viktig satsingsområde. Samarbeid på tvers av organisatoriske linjer og over geografiske avstander er vanskelig. Med utnytting av nye teknologiske løsninger så er det i dag mulig å kommunisere og samarbeide effektivt over avstand, i sann tid. Side 49 av 87

148 Den medvirkende pasienten Helseplattformen vil i 2035 vil være fullstendig integrert med effektiv pasientbehandling og sømløs behandling på tvers av fagfelt og på tvers av helsetjenestenivå. Innbyggerne får enkel tilgang til egen journal og større mulighet til å påvirke eget behandlingsforløp. Forenklet tilgang til egen journal vil være en endringsfaktor som gjør at vi må styrke mulighetene for at pasienten selv kan benyttes som ressurs. I framtiden vil behandling i større utstrekning baseres på at pasienten definerer behovet for oppfølging og kontroller ut fra egne symptom. Gjennom utarbeidelsen av felles elektroniske pasientinformasjoner på tvers av foretak vil man kunne avdekke og avklare unødvendige forskjeller i gjennomføring og kontrollopplegg av aktuelle diagnose/prosedyre. Dette vil kunne skape «pasientenes helsevesen» hvor pasienten er den sentrale aktør. Utviklingen gir også muligheter for at videofilmer av spesialist legges ut på nett med gjennomgang av aktuelle tilstander og med svar på de vanligste spørsmål pasientene har. Pasientene vil være godt informert ved å ha tilgang på informasjon på internett. Teknologisk utvikling i samfunnet, teknologi for monitorering av egen helse og velferdsteknologi vil kunne gi muligheter til utstrakt samarbeid og informasjonsdeling mellom pasient, fastlege, kommune- og spesialisthelsetjeneste. Pasientenes forventning til at samhandlingen ivaretas, og at helsetjenesten er tilgjengelig uten unødig venting og forsinkelser, vil forsterkes i årene fremover. Når det gjelder forventning og krav om behandling, må pasientenes ønsker balanseres mot faglige anbefalinger. Det er ulikheter i hvilke ressurser pasienter og deres pårørende har når det gjelder å benytte seg av teknologi, slik som nettbaserte tjenester. Perioden frem til 2035 kan sees på som en overgangsfase, hvor forskjellen i kunnskap om digital teknologi vil bli mindre mellom aldersgruppene. Likevel må man forvente forskjeller i anvendelse av ny teknologi, og særlig personlig helseteknologi, grunnet sosiale forskjeller. Helseforetakene må sikre at innføring av ny teknologi ikke bidrar til større ulikheter innen helsetjenesten i årene som kommer Framskriving av aktivitet og kapasitetsberegning Framskriving av aktivitet mot 2022 og 2035 er gjennomført i henhold til Nasjonal framskrivingsmodell 53. Arbeidet er utført av Sykehusbygg på bestilling av Helse Midt-Norge RHF. Rapporten følger som vedlegg 4. Framskriving for en utviklingsplan gir et framtidsbilde som kan beskrives som «sannsynlig» dersom utviklingen fortsetter langs de linjene som vi ser i dag ved å se oss tilbake, og ved å se på aktuelle utviklingsmuligheter. Modellen benytter data fra Norsk pasientregister (NPR) fra driftsåret 2015, og disse kobles med befolkningsdata fra Statistisk sentralbyrå (SBB). Videre gjøres noen kvalitative vurderinger som sier noe om endringen i framtidig aktivitet utover den demografiske veksten. Dette er faktorer som skal si noe om hvordan sykeligheten eller etterspørselen etter spesialisthelsetjenestene endres samtidig som tilbudet endres. Framskrivninger av denne typen vil alltid ha et element av usikkerhet i seg, og det er generelt slik at jo lengre periode man ser fremover, jo større blir konsekvensene av usikkerheten eller eventuelle feil anslag i utgangspunktet. Framskrivningstall og kapasitetsberegninger må sees på som et anslag og ingen absolutt sannhet. Det er en del faktorer som vanskelig lar seg forutse og planlegge for. 53 Beskrivelse av framskrivingsmodellen: Fremskrivingsmodellen-des-2014.pdf Side 50 av 87

149 Det må gjøres ulike forutsetninger i modellen. Beregningene i rapporten er basert på blant annet standard forutsetninger om åpnings- og behandlingstider samt utnyttelsesgrader. Rapporten har et regionalt perspektiv, og beregningene tar ikke høyde for at forutsetningene for åpningstid- og behandlingstid i det enkelte foretak kan være ulik de regionale standardforutsetningene. Når det gjelder den demografiske framskrivingen, følger denne Statistisk Sentralbyrå (SSB) sin MMMM-framskriving 54. Forutsetninger i modellen er at sykdomsbelastning og behandlingsbehov for ei kvinne på 60 år i utgangsåret, vil være det samme for en kvinne på 60 år i Det kommenteres i rapporten at det sannsynligvis ikke vil være slik, men at det ikke finnes gode nok metoder for å skildre framtidige endringer i sykdomsbildet som er presise nok til å legge inn i modellen. Ved detaljplanlegging av framtidige byggeprosjekter eller spesifikke kapasitetsberegninger for Helse Nord- Trøndelag, så må det bestilles egne rapporter fra Sykehusbygg der Helse Nord-Trøndelag legger inn sine forutsetninger og drøfter ulike utviklingstrekk. Den regionale rapporten er imidlertid godt egnet som bakgrunnsstoff for en generell diskusjon omkring hvordan Helse Nord-Trøndelag skal møte framtida. I de påfølgende underkapittel gjengis noen av tabellene fra rapporten, og det knyttes noen kommentarer på forhold og forutsetninger som gjelder for Helse Nord-Trøndelag. Tabellene må leses og tolkes med varsomhet. Forutsetningene som ligger inne i modellen og resultatet fra framskrivingene er i begrenset grad drøftet med fagmiljøene Døgn - somatikk Tabell 4.2 viser framskriving av aktivitet i NPR-kategoriene for alle foretakene i regionen, og for Helse Midt-Norge samlet. NPR har ingen variabel for hvilken type døgnsenger som er benyttet, det skilles ikke mellom normalseng, hotellseng, seng i observasjonspost eller på intensiv. Hva som er situasjonen for det enkelte HF i 2015 fremkommer derfor ikke av tabell 4.2. Det er derfor også vektlagt det totale antall liggedøgn i framskrivinga. 54 MMMM-forkortelsen betyr at SSB legger til grunn en middels prognose for de ulike faktorene som påvirker befolkningsveksten, der faktorene som bidrar til veksten er fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting og innvandring i framskrivingene. Side 51 av 87

150 Tabell 4.2 Framskriving av aktivitet døgn, dag og poliklinikk (Sykehusbygg, 2017, s. 27) I framskriving av døgnopphold er det forutsatt bruk av observasjonssenger og pasienthotell. Sykehuset Levanger har observasjonsenhet i tilknytning til akuttmottaket. Ved Sykehuset Namsos er det ikke observasjonssenger. Det er ikke pasienthotell ved noen av våre sykehus i dag. Sykehusbygg skriver i sin rapport at det er en utfordring å kunne drifte sengene effektivt med dagens sengeavdelinger i til dels gamle sykehusbygninger. Ytterligere utfordring kan det bli om det viser seg at det blir behov for å redusere antall døgnplasser i normalsenger, dels for å fristille areal til poliklinikk og dagbehandling, dels fordi kravet til antall enerom øker blant annet på grunn av smitteproblematikk. Tabell 4.2 viser en framskrevet økning i liggedøgn på 7,5 % i perioden , og en økning på 11 % innen Dagbehandling, dialyse og poliklinikk somatikk I tabell 4.3 er det spesifisert de konsultasjonene eller dagoppholdene som gjennom DRG-systemet 55 kan identifiseres som en type behandling som krever spesielle rom, utstyr og/eller plasser. Dagbehandling omfatter dialyse og dagkirurgi. Framskriving mot 2035 viser til en økning på 44 % for poliklinikk, og 65,3 % for dialyse/dagbehandling. 55 Diagnoserelaterte grupper (DRG) er et pasientklassifiseringssystem hvor sykehusopphold eller polikliniske konsultasjoner i somatiske institusjoner klassifiseres i grupper som er medisinsk meningsfulle og ressursmessig tilnærmet homogene. Benyttes blant annet som grunnlag for finansiering av helsetjenesten. Mer informasjon: Side 52 av 87

151 Tabell 4.3 Framskriving av dagbehandling og poliklinisk aktivitet med undergrupper, pr HF og samlet for Helse Midt-Norge (Sykehusbygg, 2017, s. 28) Når det gjelder dialyse må det bemerkes at tallene Sykehusbygg bruker i denne beregningsmodellen er basert på DRG 56 dagopphold, og man får dermed ikke med alle dialysebehandlinger på grunn av intern registreringspraksis. Det reelle antall dialysebehandlinger (hemodialyse 57 ) i Helse Nord-Trøndelag var som følger av tabell på neste side. 56 For mer info om DRG, se fotnote Hemodialyse; Pasienten kobles til en «kunstig nyre» / dialysemaskin slik at blod går fra en blodåre, gjennom slanger, pumper og filtre i hemolysemaskinen, før det går tilbake i en blodåre. Dialysemaskinen fungerer som et filter som fjerner avfallstoffene som bygger seg opp i kroppen og regulerer sammensetningen av blodet som sendes tilbake i pasienten. Side 53 av 87

152 Årstall Antall dialysebehandlinger I tillegg kommer peritonealdialyse 58 (PD) som ikke registreres med antall behandlinger, men antall pasienter Operasjonsstuer, intensivplasser og tung overvåkning For å beregne operasjonsstuekapasitet er det tatt utgangspunkt i dag- og døgnopphold i kirurgisk DRG 59. Kirurgiske prosedyrer som utføres i poliklinikk og ikke genererer kirurgisk DRG er ikke med. Tabell 4.4 Framskrevet kapasitetsbehov operasjonsstuer 2022 og 2035 alle HF (Sykehusbygg, 2017, s. 38) Det er lagt til grunn en standardforutsetning med 8 timers åpningstid og drift 230 dager pr år for elektiv virksomhet. Når det gjelder hvor stor andel av stuene som er i drift hvor mange timer pr dag, dager i uka og uker i året, så står det i rapporten at dette er avhengig av organisering og tilgang på både kirurger, spesialsykepleiere og anestesipersonell. 58 Peritonealdialyse: Pasienten har en kobling som kan sette væske inn i buken. Da vil avfallsstoffer og vann passere gjennom bukhinnen. Når væsken tømmes ut av buken fjernes avfallsstoffer og vann. 59 For mer info om DRG, se fotnote 56 Side 54 av 87

153 Bildediagnostikk Utgangsaktiviteten for framskriving av bildediagnostikk er data fra Sykehusbygg har ikke gjort noen faglig vurdering av utviklingen mellom bildedannende enheter som for eksempel MR, CT, ultralyd og røntgenapparat alle er framskrevet med samme faktor. Tabell 4.5 Bildediagnostikk Helse Nord-Trøndelag HF og 2035 (Sykehusbygg, 2017, s.31) Undersøkelser foretatt hos private institutt er ikke med i framskrivingen i tabell 4.5. Helse Nord-Trøndelag har lavt forbruk av private aktører sammenlignet med HMR og St. Olavs hospital. Tabell 4.6 viser de fordeling av antall pasienter pr modalitet ved private institutt for perioden Oversikten viser antall pasienter og ikke antall undersøkelser. Tabell 4.6 Bruk av private aktører for MR, CT, røntgen og ultralyd for Helse Midt-Norge, St. Olavs hospital og Helse Nord-Trøndelag Tabell 4.7 viser bruk av bildediagnostikk for innbyggere i Stjørdal, Levanger og Leksvik ved private institutt, fordelt på modalitet. Disse tre kommunene står for mesteparten av forbruket av private tjenester i Nord- Trøndelag. For de øvrige kommuner gjennomføres det meste av all bildediagnostikk ved Helse Nord- Trøndelag. Det er nesten ingen lekkasje til private aktører i nord-delen av fylket. For eksempel har Lierne, Grong, Nærøy mindre enn 1 % lekkasje til private. Tabell 4.7 Bruk av private aktører for MR, CT, røntgen og ultralyd for innbyggere i Leksvik, Levanger og Stjørdal Forbruk 2017 Helse Nord-Trøndelag har hatt stor økning i antall undersøkelser i Tabell 4.8 på neste side viser estimert antall undersøkelser i 2017, sammenlignet med tallene fra Sykehusbygg sin framskriving mot 2022 (helt til høyre i tabellen). 60 Kilde: De private røntgeninstituttene kvartalsvis rapporterer til Helse Midt-Norge RHF Side 55 av 87

154 Man ser at i 2017 så vil antall ultralyd-, CT- og MR-undersøkelser overstige Sykehusbygg sin framskriving av aktivitet mot Bruk av røntgen viser ikke en tilsvarende stor økning. Helse Nord-Trøndelag s egne tall Sykehusbygg sine tall Estimert årsforbruk 2017 Framskrevet aktivitet mot 2022 Modalitet Sum HNT CT MR NM 689 RG inkl Mammo og beintetthetsmåling UL Mammografi Sum Tabell 4.8 Aktivitetstall for 2017 sett opp mot Sykehusbygg sine framskrivingstall mot 2022 Kapasitetsberegning Tabell 4.9 viser oversikt over det reelle antall stuer Helse Nord-Trøndelag hadde i 2016, samt estimert behov mot Modalitet Sykehuset Sykehuset Sykehuset Sykehuset Levanger Namsos Levanger Namsos CT MR NM RG UL 2(+1) 1(+1) 2(+1) 1(+1) Mammografi Sum Tabell 4.9 Det reelle antall bildediagnostiske rom, samt estimert behov mot 2022 Tabell 4.10 viser kapasitetsberegning i antall stuer for de tre helseforetakene i regionen. Sykehusbygg har ikke fått opplyst det reelle antall bildediagnostiske rom fra HF ene. For beregningen av antall stuer er det tatt utgangspunkt i aktiviteten i 2016, og benyttet standardforutsetning med 8 timers effektiv drift 230 dager i året. Som tabell 4.9 viser er det reelle antall stuer i Helse Nord-Trøndelag i 2016 ikke i samsvar med estimatet til Sykehusbygg fremstilt i tabell Helse Nord-Trøndelag sine bildediagnostiske avdelinger har drift 330 dager i året, og åpent opp til 15 timer pr dag. Dette medfører en svært effektiv utnyttelse av de eksisterende modaliteter i foretaket. Uansett driftsform er kapasiteten oppbrukt og det må forventes innkjøp av både CT, MR og konvensjonelle røntgenlaboratorier på begge sykehus for å dekke bare en liten øking i etterspørsel frem mot Side 56 av 87

155 Tabell 4.10 Kapasitetsberegning i antall stuer (Sykehusbygg, 2017, s. 39) Utstyrsbehov frem mot 2022 Sykehuset Levanger fikk en ny MR i 2017, og har nå det antallet man antar skal være tilstrekkelig mot Dette betyr at utstyrs- og arealbehovet for bildediagnostikk vil være følgende mot 2022: Ny MR ved Sykehuset Namsos Ny CT ved Sykehuset Namsos En MR ved Sykehuset Levanger må erstattes innen 2022 Ny CT ved Sykehuset Levanger Nytt røntgenapparat ved Sykehuset Levanger Psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling For psykisk helsevern voksne er det lagt til grunn 85 % gjennomsnittlig belegg i alle typer senger (akutt, intermediær, alder og senger ved DPS etc), for barn og unge 75 % og 80 % for tverrfaglig spesialisert rusbehandling. I følge rapporten fra Sykehusbygg vil en beslutning om organisering og åpningstid ved poliklinikk være avgjørende for framtidig arealbehov. Det er lagt til grunn standard poliklinikkrom tilsvarende som for somatiske poliklinikker, men med 6 timers effektiv åpningstid og i gjennomsnitt 90 minutter pr. konsultasjon. Dersom åpningstiden reduseres til 4 timer blir det behov for en økning, tilsvarende dersom åpningstiden økes til 8 timer, så reduseres rombehovet. Ved Helse Nord-Trøndelag drives for det meste samtalebehandling i behandlers kontor, og beregnet rombehov i framskrivingsmodellen vil derfor alltid avvike i og med at den tar utgangspunkt i at det utføres poliklinisk behandling på rommene hver dag. Uten endring i behandlingsformer for poliklinisk virksomhet, vil aktivitetsøkningen innebære både behov for økt areal til poliklinisk virksomhet, og et økt personellbehov. Psykiatriløftet I 2019 skal «Psykiatriløftet» 61 være realisert. I Psykiatriløftet ligger et nybygg med blant annet moderne akuttpsykiatrisk behandling og rehabilitering av eksisterende bygningsmasse. Utvidelsen av antall senger gjør at det vil bli mulig å gi et fullverdig lokalsykehustilbud innen tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet i Helse Nord-Trøndelag. 61 Informasjon om byggeprosjektet; Side 57 av 87

156 I tillegg blir det regionale kompetansesenteret for spiseforstyrrelser samlet på Levanger, framfor at miljøet i dag er delt imellom Levanger og Stjørdal. Avhengig av hvilke økonomiske forutsetninger og prioriteringer Helse Nord-Trøndelag foretar i fremtiden, vil det også være mulig å etablere nye tilbud, som alderspsykiatrisk døgnbehandling. Psykisk helsevern for voksne Endringsfaktorene som ligger i modellen for psykisk helsevern og rusbehandling er i tråd med det som er statlige føringer for hvordan behandlingsfeltet skal utvikle seg. Mer skal skje poliklinisk og ambulant tjenestene skal ytes nærmest mulig der folk bor. Tabell 4.11 Aktivitet psykisk helsevern voksne, 2015 til 2022 og 2035 (Sykehusbygg, 2017, s. 40) Tabell 4.11 viser at man kan forvente seg en økning i poliklinisk aktivitet innen psykisk helsevern for voksne på 44,6 % om man legger Framskrivingsmodellen til grunn. Ambulante konsultasjoner er i denne framskrivingen behandlet som vanlig polikliniske konsultasjoner. Når det gjelder sengekapasitet vil det være en reduksjon i behov på 10,3 % mot Tabell 4.12 viser kapasitetsbehov i antall senger og polikliniske plasser utfra framskrevet aktivitet. Side 58 av 87

157 Tabell 4.12 Kapasitetsbehov psykisk helsevern voksne, 2015 til 2022 og 2035 (Sykehusbygg, 2017, s. 41) Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Institusjonsbehandling for tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Helse Midt-Norge er ikke likt fordelt mellom helseforetakene. Helse Nord-Trøndelag har historisk sett ikke hatt egne rusinstitusjoner, og har benyttet institusjoner som ligger utenfor eget fylke, både i Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal og utenfor helseregionen Midt-Norge. Det foreligger en beslutning om oppbygging av egen behandlingskapasitet i Helse Nord-Trøndelag. Den er påbegynt, men gir lite utslag i aktivitetstallene for Det påpekes i rapporten fra Sykehusbygg at det er viktig å være oppmerksom på at tallene for Helse Nord- Trøndelag i liten grad avspeiler det framtidige behovet for rusbehandling. De avspeiler mer den historiske situasjonen som har betydd at nord-trøndere har måttet reise lengre for behandling. På bakgrunn av dette blir det ikke lagt frem noen framskrivningstall for tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Tallene for Helse Nord-Trøndelag må gjennomgå en nærmere vurdering, siden vi i 2015 hadde få senger i eget foretak. Psykisk helsevern for barn og unge Tallene for 2015 viser forskjeller mellom helseforetakene. St. Olavs hospital har lavest rate for døgnopphold, og lengst liggetid. Helse Nord-Trøndelag forbruker flest liggedøgn pr. innbygger 0-18 år, med høy innleggelsesrate og nest lengst liggetid (Sykehusbygg, 2017). Helse Nord-Trøndelag tenker at forskjellene kan skyldes flere forhold som driftsform, geografi, målgruppe og behandlingsfilosofi. BUP Helse Nord-Trøndelag har for eksempel ikke innleggelser på tvang, men innleggelser basert på frivillighet med lite utagering og avstikking. BUP Helse Nord-Trøndelag har lav terskel for innleggelser. Videre har BUP Helse Nord-Trøndelag et samarbeidsprosjekt hvor innleggelse med bakgrunn i barnevernloven inkluderes i samme enhet. BUP Helse Nord-Trøndelag har også tilbud om familieinnleggelser. For St. Olavs hospital vil den største delen av befolkningen bo i nærhet av poliklinikkene. Forskjellene vil følges gjennom framskrivingen, illustrert i tabell 4.13, da det er aktiviteten i 2015 som er utgangspunktet. Side 59 av 87

158 Tabell 4.13 Aktivitetsframskriving psykisk helsevern barn og unge, 2015 til 2022 og 2035 (Sykehusbygg, 2017, s. 42) Tabell 4.14 Kapasitetsberegning psykisk helsevern barn og unge, 2015 til 2022 og 2035 (Sykehusbygg, 2017, s. 43) Driftsprinsipper Utnyttelsen av et sykehusbygg vil bl.a. variere med byggets alder og de prinsipper som er lagt til grunn for drift. Endrede driftsprinsipper kan frigjøre arealer eller redusere behovet for nye med tanke på den prognostiserte økningen i behandlingsbehov mot 2022 og Driftsprinsipper må sorteres, prioriteres, beskrives, forankres og besluttes. Dette må gjøres med tilstrekkelig åpenhet, involvering og forankring. Utredning av driftsprinsipper skal drøftes og evt. besluttes i løpet av planperioden, og settes opp som et tiltaksområde i kapittel 6. Side 60 av 87

159 Mulige driftsprinsipper som utredes kan være: A. Åpningstider Innenfor områdene poliklinikk, dagbehandling og dagkirurgi kan utvidet åpningstid teoretisk løse enhver arealutfordring frem til Hvorvidt dette er økonomisk lønnsomt og personalmessig akseptabelt og mulig må utredes. B. Sambruk av generelle poliklinikkrom Det diskuteres om en viss andel av poliklinikkrommene skal være generelle, slik at de skal kunne brukes på tvers av fagområder. C. Selvbetjening I poliklinikk blir det mer og mer vanlig med selvbetjening innenfor områdene timebestilling, ankomst og betaling. Dette bidrar generelt til effektivisering og til enklere ekspedisjonsløsninger som igjen kan frigjøre areal. Det oppfattes også som mer publikumsvennlig. Dette må sees i sammenheng med IKT-prosjekter i regi av Helse Midt-Norge. D. Utnytte sengerom på tvers ved toppbelastninger Dette er et tema som må utredes faglig, ikke minst med hensyn på smittefare E. Pausearealer Det sees på om det kan gi en gevinst å se areal som de ansatte benytter til pause (kantine og lokale pauserom) i sammenheng med tilsvarende arealer som pasienter og besøkende disponerer. F. Kontor- og møterom Prinsipper for kontorløsninger diskuteres. Følgende må utredes; Ingen skal i utgangspunktet ha eget kontor. Kun de som har kontorplassen som sin primære arbeidsplass skal ha faste plasser. Det skal være god tilgang til stillerom og møterom. Møterom skal være felles ressurs. G. Ambulerende team Det utredes om man skal satse ytterligere på ambulerende team; Både ambulerende team som oppsøker ulike sengeavdelinger, og ambulerende team som reiser ut i kommunene. Eksempel på «internt» ambulerende team kan være fall-team, geriatrisk team, slagteam osv. Man må utrede om dette kan føre til mer effektiv bruk av areal/senger og personale. H. Sambruk av hvileområde for dagpasienter En rekke dagbehandlinger har krav om hvile og overvåkning etter behandling (Infusjon, dialyse, kjemoterapi, dagkirurgiske inngrep). Det utredes om det er mulighet for en del sambruk av slike hvileområder. I. Vareforsyning Det vurderes å ikke ha sentrallager på sykehusene, men i hovedsak varedistribusjon direkte fra varemottak til avdeling/post. J. Sengevask Det er antagelig hygienisk «overbehandling» å kjøre seng gjennom sengevaskeri etter hver pasient. Manuell vask på post kan i noen tilfeller lønne seg. Forutsetter antagelig fåsengsrom. K. Garderobe Vurdere felles garderobeløsning for alle. Vurdere automatiserte klesautomater. Løsning for operasjonspersonale må vurderes separat. Side 61 av 87

160 4.3. Bemannings- og kompetansebehov Forventet framtidig aktivitet i Helse Nord-Trøndelag vil danne grunnlaget for å beregne bemannings- og kompetansebehov. Nasjonal bemanningsplanmodell er et verktøy som gir mulighet til å gjøre scenarioanalyser på hvilke konsekvenser aktivitetsframskriving har på behovet for helsepersonell i sykehusene. Modellen er ikke utprøvd og implementert for at man kan dra nytte av den i utviklingsplanarbeidet. Det anbefales at den brukes i senere arbeid, og at det jobbes med implementering av denne modellen. Rapport fra Helsedirektoratet (2014) 62 skriver at Statistisk sentralbyrås (SSB) framskrivninger viser at det i 2035 kan mangle nærmere personer med helsefaglig utdanning. Antall eldre i befolkningen vil øke drastisk. Nærmere én million vil være over 67 år i 2025, og en kvart million over 80 år. Færre yrkesaktive vil jobbe, betale skatt og finansiere velferdsstaten. Antall trygde- og velferdsmottakere vil øke. Sammenlignet med andre land har Norge god personelldekning. Likevel viser framskrivninger at vi står overfor mangel på personell og kompetanse i helse- og omsorgssektoren. For å opprettholde befolkningens og tjenestenes behov er det nødvendig å utnytte de eksisterende helsepersonellressursene bedre. Dette krever ny type kompetanse, mot, endringsvilje og endringsevne (Helsedirektoratet, 2014). SSB framskriver at tilbudsveksten av leger vil bli moderat, mens etterspørselsveksten vil være noe større, og det beregnes dermed en svak underdekning av leger i 2035 (Helsedirektoratet, 2014). Videre viser rapporten fra Helsedirektoratet (2014) til at den fremtidige etterspørselen etter sykepleiere blir svært høy. Etterspørselsveksten er en av de største blant alle yrkesgruppene, og det vises til et sykepleierunderskudd mot Det er viktig å se bemanningsbehov og utnyttelse av ressurser samlet på tvers av foretak og mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste, slik at ressursene utnyttes på best mulig måte for pasientene. Muligheter for nettverksarbeid og bruk av teknologi for å lette kommunikasjon, vil ha betydning for kompetanse- og bemanningsbehov. Trendene med økt fokus på og investering i ny teknologi, vil ha mye å si for kompetansen vi vil rekruttere i planperioden. Det trengs IT-kompetanse, ingeniører, veiledningskompetanse og prosjektledelse. Vi trenger både generalister og spesialister, men det er størst behov for spesialisert personell. Helsepersonell må ha teknologisk kompetanse, samt kunne bruke kunnskap fra jus og etikk for å stille oss i posisjon til å anvende teknologien optimalt. Det er påpekt i kapittel at den medvirkende pasienten vil være med på å påvirke eget behandlingsforløp, og at helsetjenesten må styrke mulighetene for at pasienten selv kan benyttes som ressurs. Dette setter krav til at helsepersonell har pedagogisk kompetanse og er i stand til å kommunisere på en konstruktiv og god måte med pasientene. Helsepedagogikk vil i denne sammenhengen være et viktig satsingsområde. 62 Rapport IS-2248: Side 62 av 87

161 5. Analyse og veivalg I kapittel 4 er det beskrevet hvilke utviklingstrekk og faktorer man ser for seg vil kunne påvirke helsetjenesten fremover. Det er også foretatt en framskriving av aktivitet, der rapporten fra Sykehusbygg beskriver en generell stor økning i poliklinisk aktivitet frem mot 2035 (50 % økning) og en økning i behovet for sengekapasitet. Analysene i tidligere utviklingsplan (Utviklingsplan 2030) og ompakkingsprosjekt viste at eksisterende bygningsmasse ikke er lokalisert eller tilrettelagt på en slik måte at den kan tilpasses en optimal drift. Allerede i arbeidet med Arealmessig utviklingsplan (2011) ble det påpekt behov for å se nærmere på samling av operasjonsområdene, intensiv og tung overvåkning, samling av døgnplasser for mer effektiv drift, utvikle områder for dagkirurgiske pasienter og samling av polikliniske arealer. Det vil bli endring i helsetjenesten på grunn av medisinsk fagutvikling, nye IKT- og e-helsesystemer, nye samarbeidsformer, sykdomsutvikling, livsstilsendringer og endret brukerrolle. Det er viktig å sikre fleksibilitet og riktig dimensjonering av tilbudet til den kritisk syke pasienten, samtidig som vi må ha gode pasientforløp for store pasientgrupper og pasienter komplekse, kroniske lidelser. I kapittel 5.1 løftes noen av de framtidige utfordringer og muligheter som vi ser helsetjenesten i Nord- Trøndelag har framover. På bakgrunn av disse trendene må helseforetaket ta en del strategiske veivalg og prioriteringer, og disse vil drøftes i kapittel Alternative veivalg for helseforetaket Geografiske forhold Nord-Trøndelag er et langstrakt fylke med store reiseavstander. Helse Nord-Trøndelag har en struktur med 12 mil mellom våre to sykehus, samt en god del desentralisert virksomhet. Dette kan gjøre det krevende å gjennomføre god og effektiv linjeledelse, nødvendig endringsledelse, redusere variasjon, og å sikre tilstrekkelig robust og høy spesialisert kompetanse/bemanning ved alle lokalisasjoner. Kommunene vi samarbeider med er av ulik størrelse, og enkelte av kommunene har lang reiseavstand til sitt lokalsykehus. For å møte disse utfordringene er det nødvendig at Helse Nord-Trøndelag jobber sammen som ett helseforetak med felles ansvar for befolkningen i Nord-Trøndelag, der helhetstenkning, nettverk og samarbeid er viktige element. Det må kontinuerlig vurderes om det er nødvendig å slå sammen mindre enheter til større og det må sees på funksjonsfordeling mellom sykehusene. Dette må vurderes gjennom grundige og godt forankrede utredningsprosesser, slik at en sikrer et godt faktagrunnlag og involvering før evt. beslutninger tas. Dette er krevende prosesser, både for egne ansatte og befolkningen for øvrig Samarbeid med kommunene og desentraliserte tjenester Som illustrasjonen i figur 5.1 på neste side viser så bør spesialisthelsetjenestens bidrag i de fleste tilfeller være kun en liten del av pasientens liv. Helse Nord-Trøndelag må innrette tilbudet etter befolkningens behov, utnytte teknologien på en resultatrettet måte og sammen med kommunene stimulere til løsninger som kan gi våre pasienter det best mulige behandlingstilbudet, uavhengig av hvor pasientene bor. Vi må finne gode løsninger for hva som skal være desentraliserte tjenester, og hva som skal tilbys i sykehusene. Videre må Helse Nord-Trøndelag, i samarbeid med kommunene, finne hensiktsmessig teknologiske løsninger for bedre og mer effektivt samarbeid. Side 63 av 87

162 Figur 5.1 Illustrasjon over et generelt pasientforløp (utformet av Arild Vassenden, Sykehusbygg) VelTel er et Interreg Sverige-Norge prosjekt som skal styrke regionens kapasitet innen forskning, teknisk utvikling og offentlig innovasjon 63. Dette skal man få til ved å skape arenaer for kunnskap og erfaringsbytte, og man ser på om noen av helse- og omsorgsutfordringer i Midt-Norden løses ved hjelp av velferdsteknologi og tjenesteutvikling. Prosjektet jobber for å utvikle og implementere nye desentraliserte velferdsteknologiske løsninger, der trønderske bedrifters teknologiske kompetanse møter Jämtlands drivkraft og ønske om å være i utviklingsfronten på velferdsteknologi. Prosjektet går frem til 31. juli Generelt er det grunn til å tro at innretningen for både primær- og spesialisthelsetjenesten vil endres i årene som kommer. Allerede nå opplever Helse Nord-Trøndelag rekrutteringsutfordringer også i forhold til ambulansevirksomheten. Stasjoner med få oppdrag, og få akutte hendelser der mannskapene settes på utfordrende oppgaver, er ikke attraktivt arbeidssted for høyt utdannede unge mennesker. De søker seg til store stasjoner der det er dagligdags med faglige utfordringer. I Røyrvik kommune har vi hatt en slik situasjon i nyere tid. Sammen med kommunen, brann- og redning, har helseforetakets prehospitale tjeneste utviklet en ny beredskap der kommunalt ansatte er kurset i akutt livredning, bidra med trygge tiltak mens både pasient og helsepersonell venter på ambulanse eller luftambulanse. Helse Nord-Trøndelag har hatt kommunenes ansatte på hospitering, og våre spesialister har vært i Røyrvik for å undervise og knytte gode relasjoner på tvers av helsetjenesten. Helse Nord-Trøndelag mener dette eksemplet på en god måte viser hva som er mulig dersom partene arbeider sammen til beste for innbyggerne Variasjon i tilbudet Kilder som blant annet Samdata, Helseatlas 64, kvalitetsregistre og helsenorge.no 65 legger til rette for at man får synliggjort evt. variasjon i tjenestetilbudet. Dette er et godt grunnlag for faglige diskusjoner omkring behandling og prioritering. Man får diskutert om det er tilfeldige variasjoner der man har en god forklaring for ulikt forbruksmønster, eller om det er uforklarlige variasjoner som kan betegnes som uønska variasjon. Dette kan være et godt utgangspunkt for evt. endring i praksis og kvalitetsforbedring av tjenesten. 63 Mer info om VelTel-prosjektet: Side 64 av 87

163 Kostnad pr pasient (KPP) kan også benyttes i en analyse av medisinsk praksis, kostnadsforhold og kostnadsforskjeller. En KPP-modell vil ikke bare gi bedre innsyn i pasientrelaterte kostnader, den gir også en systematisk og oversiktlig fremstilling av den helsefaglige aktiviteten i et pasientopphold. KPPmetodikken vil således gi et datagrunnlag som setter helseforetak i stand til å vurdere ressursforbruket når det gjelder behandlingskvalitet, praksisforskjeller, behandlingslinjer og pasientforløp 66. For å sikre en robust helsetjeneste som også i fremtiden kan gi nødvendig helsehjelp til de som trenger det, må vi se på dagens praksis. Vi må se om det er noe vi gjør for mye av i dag, og vi må bli enig om hva vi skal prioritere og hva som eventuelt kan nedprioriteres Medisinsk teknologi og IKT Den teknologiske utviklingen fører til store investeringsbehov og kostnader knyttet til drift og forvaltning. De nærmeste årene vil innføringen av Helseplattformen i 2022 kreve en god del investeringer i medisinsk utstyr, i tillegg til investeringene innen IKT. Planlegging og implementering av ny teknologi vil medføre økt behov for teknologer. Det finnes i dag teknologiske muligheter som ikke er utnyttet godt nok. Det bør satses mer på opplæring og tilrettelegging, slik at vi utnytter dagens teknologi i større grad. Digitalisert pasientjournal med lagring av data fra medisinsk utstyr medfører sikkerhetsmessige utfordringer. Sikkerhet ved pasientopplysninger i frittstående medisinsk teknisk utstyr har hittil vært lite påaktet, og til dels gjelder dette også medisinsk teknisk utstyr som er nettkoblet. Økte sikkerhetskrav vil medføre behov for økt kompetanse og kostnader i form av forebyggende tiltak eller utskifting av utstyr. Risikoavklaringer er en nødvendighet før man innfører nye løsninger. Ved økt bruk av dagens smarttelefoner vil man kunne benytte bilder og video sammen med telefonkonferering, i tillegg av andre tilgjengelige data fra f.eks. ekg, ultralyd, vitale data, røntgenbilder og så videre. Dette vil kunne redusere behov for personlig oppmøte av aktuell spesialist. Slike smarttelefoner kan også integreres med validert klinisk beslutningsstøtte og benyttes allerede gjennom ansattes bruk av privat telefon og app er. Dette er ikke satt i system. Det finnes også visuelle modeller for en rekke tilstander og prosedyrer på smarttelefoner som kan benyttes som pasientinformasjon, og heve opplevd kvalitet i behandling. En utsettelse av integrering av smarttelefoner i tjenesten vil kunne skape uautorisert bruk, med den følge av at man kan få aktivitet utenfor lovverk og trygge IKT rammer. Økt fremtidig bruk av klinisk beslutningsstøtte kan skape utfordrende juridiske situasjoner når noe går galt. Som følge av at medisinsk teknisk utstyr kobles til datanettet, er økt samarbeid og ansvarsavklaringer mellom Medisinsk teknologisk avdeling og Hemit nødvendig. MTA har sin kompetanse retta mot den kliniske bruken av teknologien, mens Hemit har kompetansen på datateknologi. I tillegg er det juridiske grenser mellom fagområdene. For effektiv pasientbehandling er det nødvendig at disse to fagområdene samarbeider godt. Innføring av Helseplattformen ( En pasient, en journal ) i 2022 vil utfordre oss - ikke bare internt i og mellom helseforetakene, men også i samhandling med primærhelsetjenesten. En del av denne utfordringen vil ligge i at det vil kreves langt større grad av standardisering og enhetlig praksis for å få utnyttet mulighetene som vil ligge i Helseplattformen. I 2035 vil befolkningen velge den tilbyderen som har den mest moderne løsningen for deres behov, og det vil være den tilbyderen som har oppdatert teknologi og metoder. Skal Helse Nord-Trøndelag overleve som sykehus, er det derfor nødvendig å være oppdatert teknologisk innen områdene som tilbys. Dette vil medføre vesentlige investeringer innen teknologi, langt over det som vil være regningssvarende for 66 Helsedirektoratet, rapport IS-2033 (2012); Nasjonal spesifikasjon for KPP-modellering: pdf Side 65 av 87

164 foretakets begge sykehus. Sannsynligvis vil en omfattende funksjons-/oppgavefordeling tvinge seg fram, både mellom foretakets to sykehus, og med St. Olavs hospital. Helse-Midt Norge, med sin unike relasjon til tekniske kompetansemiljøer ved f.eks. NTNU og SINTEF, har en god mulighet til også å benytte muligheter for klinikk-initiert utvikling i større grad etter hvert som teknologien modnes. Informasjonsteknologien gir oss nye muligheter til å bedre kunnskapsgrunnlaget vårt gjennom en eksplosiv vekst i tilgjengelige data. Fremtidige analyseplattformer vil gjøre integrerte pasientdata tilgjengelig, inkludert data fra medisinsk teknisk utstyr. Dette vil gi et bedre og mer tilgjengelig grunnlag for egen forskning. Analyse- og samhandlingsteknologi kan gi gode muligheter for omfattende innovasjon innenfor psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Fremtidens operasjonsrom (FOR) er en etablert forskningsinfrastruktur på universitetssykehuset i samarbeid med NTNU. I regi av FOR kan ulike fagmiljøer prøve ut ny teknologi på en betryggende måte. NorMIT 67 satsingen understreker at FOR er en forskningsinfrastruktur som skal være til nytte for hele helseregionen- og utenfor denne dvs. nasjonalt. For helseforetakene er det interessant at det vil komme mye ny teknologi som krever utprøving i klinisk praksis. Det vil også i fremtiden være rasjonelt at en del tunge teknologiske investeringer konsentreres for å få mest ut av ressursene. Trend mot 2035: Persontilpasset medisin, teknologi som i enda større grad muliggjør desentralisert behandling, samt bedre utnyttelse av helsedata (Big Data) fra ulike kilder. Konsekvenser av trenden: Med lettere tilgjengelige forskningsdata vil tid fra forskning til resultat kortes ned, og klinisk praksis må bli enda mer omstillingsdyktig Aktivitetsvekst og poliklinikk Årlige rammebevilgninger og tilgang på kompetanse gjør det vanskelig å møte fremtidens utfordringer med en vekststrategi. Helse Nord-Trøndelag kan ikke bygge areal for å imøtekomme en vekst på 50 % i poliklinikk, og det er også utfordrende å rekruttere tilstrekkelig med fagkompetanse for å håndtere dette. Dette tilsier at vi må møte utfordringen ved at vi utvikler, endrer og forbedrer måten vi driver dagens spesialisthelsetjeneste på. Eksempel på dette kan være å redusere antall kontroller, se på praksis og samarbeid om pasienter i akuttmottak, satse mer på bruk av teknologi som e-konsultasjoner, utvikle mer effektiv bruk av lokaler og ressurser, mer mobilt utstyr og styrket samhandling med kommunene rundt forebygging. Endringene må gjøres i samarbeid med andre aktører i helsetjenesten; Med andre foretak i regionene, kommunehelsetjenesten, fastleger og, ikke minst, pasientene. Helse Nord-Trøndelag bør ta en gjennomgang av kontroller/oppfølgingstimer, dette for å se hva vi må ha av kontroller og hvordan vi evt kan begrense antall kontroller. Det må vurderes mer bruk av e-konsultasjoner, både i direkte samtale med pasient og ved samarbeidsmøter/konsultasjoner med pasienten og helsetjenesten i kommunen. Videokommunikasjon via nettbrett eller datamaskin er et alternativ som kan spare mye tid for pasienter og ansatte. Helsepersonell kan spare mye tid på å benytte videokommunikasjon via Skype, og spare pasienter for lang reisevei til helsetjenesten. Videokommunikasjon kan være nyttig blant annet for å gi rask og praktisk informasjon, veiledning i bruk av medisinsk utstyr, eller for å observere eventuelle skader eller smerter pasienten sliter med. Det må gjøres en faglig vurdering før evt. bruk av e-konsultasjoner, og dette er ikke løsningen i alle tilfeller. Det vil fortsatt være sykdomstilfeller og vurderinger som må gjøres ved at behandler er fysisk sammen med pasienten. Det bør vurderes om det skal satses på en tilrettelegging av treningsrom/treningsaler i kommunene slik at de har mulighet for teleoverføring med Helse Nord-Trøndelag. På denne måten kan fysioterapeuter/ergoterapeuter i Helse Nord-Trøndelag gi veiledning og oppfølging, noe som kan gi gode 67 Norwegian Centre for Minimally Invasive Image Guided Therapy and Medical Technologies Side 66 av 87

165 terapeutiske tilbud og spare behandlinger i spesialisthelsetjenesten. Slike tiltak må i så fall utvikles i samråd med aktuelle kommuner. Det finnes bruk av selvrapportering og løsninger som gjør at pasientene ikke trenger å komme inn til sykehuset for samme antall kontroller som i dag. Ved andre sykehus er det prøvd ut ordninger der pasienten selv bestiller time ved behov, såkalt symptomstyrt poliklinikk. Pasienten er garantert time innen kort tid, og man slipper å sette opp faste kontrolltimer som det kanskje ikke er bruk for. Økt tverrfaglighet i poliklinisk utredning bør vurderes som en framtidig arbeidsform der det kan gi god effekt. Med økt fokus på forebygging, vil den framskrevne aktivitetsveksten kunne reduseres. Dette er i så fall en jobb som må gjøres i samarbeid med kommunene. For å utnytte arealene mer effektivt bør økt poliklinikk på ettermiddag og kveld tilstrebes. I den forbindelse må man se på om vi har tilstrekkelig med fagfolk, samt se på arbeidstidsbestemmelser og kostnadene med å ha bemanning på ettermiddag og kveldstid Sengekapasitet Framskrivingene viser at det blir en økning i behov for senger fremover. Det framskrives en økning på 7,5 % for perioden , og en økning på 11 % frem mot Det er tidvis utfordringer med korridorpasienter og overbelegg ved enkelte sengeposter, noe som tilsier at det bør gjøres en grundig gjennomgang av dagens sengeareal og sengeposter. Dette for å sikre at vi bruker sengene hensiktsmessig, fleksibelt og utnytter dem på en god måte. Enkelte av sengeområdene ligger spredt, noe som gjør det vanskelig å drive effektivt. Sengeområdene er lite hensiktsmessige etter dagens standard, med få enerom, dårlig mulighet for smitteisolering, lite lagerkapasitet og få støtterom. Det må vurderes om enerom skal være standard, spesielt med tanke på smitteutfordringer. Videre bør det sees på om sengekapasiteten bør omfordeles mellom fagområder, og om man skal legge til rette for mer fleksibel bruk av sengene på tvers av sengeavdelinger og fagområder. Bruk av observasjonssenger bør diskuteres Operasjonsareal Utvidelse ved Sykehuset Namsos har stått som et prioritert tiltak i tidligere utviklingsplan vedtatt Det ble gjennomført en idéfase med påfølgende rapport tidlig i Dette prosjektet ble beskrevet som et bygg for spesialisthelsetjeneste i kombinasjon med kommunale helsetjenester. Prosjektet ble benevnt til daglig for «Kombinasjonsbygget Namsos». Det ble gjennom Idéfasen i forbindelse med «kombinasjonsbygget» identifisert en rekke funksjoner i eksisterende bygg som har behov for utbedring for å oppnå mer pasientvennlig og effektiv drift. Det er i dag spredning av den operative virksomheten, noe som krever mer anestesipersonale og begrenser dermed enkelte fagområders mulighet til å øke aktiviteten. Mangel på støtterom bidrar til lavere effektivitet. Operasjonsstuene har liten arealstandard og lav takhøyde. Dette begrenser mulighet for moderne teknisk utrustning noe som vil være utfordrende med tanke på nye teknologi og behandlingsmetoder innenfor det kirurgiske faget, ref kap Nåværende ventilasjonsløsning representerer utfordring mht. luftkvalitet og sårinfeksjoner. I tilknytning til arbeidet med idefaserapporten i Namsos, ble det drøftet hvilke forutsetninger som skal legges til grunn når det gjelder åpningstid og drift. Det ble satt 6 timers åpningstid og 190 dager effektiv drift pr år. Ved Sykehuset Levanger er de ni operasjonsstuene samlet i 5. etg. Stuene har teknisk areal i tak som muliggjør installasjon av ny teknologi. Utfordringen ved Sykehuset Levanger er at dagkirurgisk avdeling ikke er lokalisert i samme etasje. Det er ønskelig å være samlokalisert med operasjonsavdelingen slik at Side 67 av 87

166 man slipper lange transportetapper med pasientene i seng. Videre er det en fordel å ha dagkirurgisk avdeling i nærheten for inn- og utskrivningsprosessen. Dette ved at kirurgen enklere kan gå visitt før og etter inngrepet Bruk av private aktører Helse Nord-Trøndelag må vurdere om det er ønskelig med etablering av nye avtalespesialister, og i hvilket omfang. På den ene siden kan det tenkes at avtalespesialister og private aktører gir en mer effektiv drift og mulighet til at vi får tilbudet nærmere der pasienten bor. På den andre side kan en utstrakt bruk av avtalespesialister og private aktører hevdes å utarme tilbudet i sykehusene våre, og tappe helseforetaket for spesialister. Det er Helse Midt-Norge som inngår og forvalter avtalene, og Helse Nord-Trøndelag må ha en dialog med Helse Midt-Norge om nivå og bruken av private avtalespesialister. Det er en utfordring innenfor mange fagmiljø at det ligger klare politiske føringer på at det regionale helseforetaket skal øke tallet på avtaler med private tilbud av helsetjenester. Det kan oppleves som at dette tapper viktige ressurser fra helseforetaket. Helse Nord-Trøndelag må velge en strategi som gjør at fagmiljøene i enda større grad blir tatt med på råd i prosessen fram mot nye avtaler med private tjenestetilbud Prehospitale tjenester I planperioden vil det skje flere endringer i de prehospitale tjenestene, både når det gjelder organisering og innhold. Omstillingsprosjektet Bærekraft 22 kan gi endringer i funksjonsfordelingen av behandlingstilbud mellom sykehusene. Dette vil i så fall føre med seg flere oppgaver for hele Klinikk for prehospitale tjenester. Endringer i funksjonsfordeling vil gi økt behov for forflytning av pasienter mellom de ulike lokasjonene. Det vil skje en større vekst i befolkningsutviklingen i sørdelen av Helse Nord-Trøndelag HF sitt ansvarsområde. SSB sine framskrivninger i folketall, dagens pasientstrømmer og antatt framtidig helsebehov basert etter den demografiske utviklingen, er benyttet av Geodata for å kartlegge det sannsynlige helsebehovet og ressursbehovet i Belastningen på ambulansetjenesten og pasientreiser vil øke, og dette mest i sørdelen som følge av forventninger om en økning på 35 % flere transporter (hvor det for ambulansetjenesten er beregnet en forventet økning i antallet akuttoppdrag med ca. 54 %, og hasteoppdrag med ca. 32 %). Dette vil gi behov for flere ressurser der behovet øker mest. I tillegg er det et stadig økende behov for etablering, bemanning og drift av bakkebasert intensivtransport i Helse Nord- Trøndelag HF. Endringer og nye innovasjoner i ambulansetjenesten med blant annet innføring av tobårebiler som standard, dobler dagens transportkapasitet på utkjøring fra sykehus og ved andre ordinære ambulanseoppdrag mellom hjem og behandlingstilbud eller institusjoner. Dette vil ikke endre kapasiteten på akutt- og hastetur til sykehus. Det er betydelige planer for utbygging av nye og bedre veier og transportlogistikk i planperioden. Dette vil bedre fremkommelighet, redusere transporttid og muligheter for en annen ressursallokering og utnyttelse uten at det fører til en lavere dekning eller forsinket helsehjelp. Endringer av kommunekart, organisering og legevakt og legevaktsamarbeid og andre kommunale akuttilbud vil også gi endringer i spesialisthelsetjenesten sine tilbud, kapasitet, beredskapsplasseringer og styring av transportlogistikken for pasientene. En må i alle ledd få mer ut av ressursene til beste for pasientene. Det er i planperioden grunn til å tro at det kan skje nasjonale og regionale endringer i strukturer, løsninger og innhold i tjenestene som utføres av de Akuttmedisinske kommunikasjonssentralene (AMK). Dette kan påvirke hva som skal være Helse Nord-Trøndelag HF sitt ansvar for denne tjenesten. Det er sannsynlig at det vil utvikle seg nye nasjonale og regionale løsninger innenfor styring og koordinering av pasientreiser i planperioden. Innføringen av flere større og mer krevende IKT-systemer lokalt vil over tid presse fram andre former for organisering for å sikre god og effektiv drift av systemene, selv om lokal kunnskap og det personlige element i dag er avgjørende for å sikre kostnadseffektive Side 68 av 87

167 tjenester. Nye endringer kan påvirke hva som skal være Helse Nord-Trøndelag HF sitt ansvar for denne tjenesten Risiko- og mulighetsanalyser (ROS-analyser) Planarbeid for spesialisthelsetjenesten inneholder en rekke moment som gjør vurderingene usikre. For eksempel er det en viss usikkerhet i framskrivingstallene for demografi så vel som for pasientstrømmer. Videre er det usikkert i hvilken grad og på hvilken måte ny teknologi kommer til å påvirke spesialisthelsetjenesten. Det er også uvisst hvordan innføringen av Helseplattformen vil påvirke effektivitet, kvalitet og samhandling, selv om det knyttes høye forventninger til Helseplattformen og ambisjonene er store. Dette usikkerhetsbildet tilsier at vi fortløpende må vurdere behovet for ROS-analyser når det igangsettes konkrete prosjekter og prosesser. Det vil for eksempel kunne bli behov for ROS-analyser for noen av forslagene i forbindelse med Bærekraft 22. Samtidig skal ikke alle endringer gå gjennom en ROS-analyse, og her må det utvises et godt skjønn. Innføring av Helseplattformen vil også kunne innebære risiko i innføringsfasen, og det bør gjennomføres en ROS-analyse i forkant av implementeringen Kriterier for valg mellom alternativene Ved hjelp av Strategisk utviklingsplan skal Helse Nord-Trøndelag utarbeide en felles retning og forståelse for hvordan vi skal utvikle best mulig helsetjenester. Planen skal gi en samlet utviklingsretning for de viktigste innsatsfaktorene som kompetanse, teknologi, samhandling, organisering, bygg mv. Helse Nord-Trøndelag vil legge følgende til grunn for valgene fremover: Pasientenes helsetjeneste; Pasientorientert, likeverdig pasientbehandling, nærhet ved akutte behov, nærhet for kronikere. Bærekraftig fagmiljø; Rekruttere, utvikle og beholde kompetent personell Faglig samarbeid; Lagspillere, sikre god samhandling på tvers av nivå og organisatoriske grenser. Samarbeid og helhetlige tjenester for somatikk, psykisk helsevern og rus. Utviklingskraft; Fleksibilitet, endringsevne og endringsledelse dette for å kunne jobbe målrettet med forskning, utvikling, kontinuerlig forbedring og innovasjon. Teknologi; Helseplattformen, ny medisinsk teknologi, ny teknologi for bedre samhandling og kvalitet, samt effektiv drift. Økonomisk bærekraft; Sikre tilstrekkelig midler for god drift, nødvendige investeringer og utviklingstiltak fremover Valgt hovedløsning og satsningsområder De løsninger og prioriterte satsningsområder som er listet opp i dette kapitlet vil være førende for de mål og tiltaksområder som beskrives i kapittel 6. Utviklingsplanen skal bidra til en helhetlig prioritering der strategi og veivalg gjenspeiles på tvers av temaområder som beskrives i underkapitlene i kapittel Sykehusstruktur og overordnet oppgavedeling Framtidens sykehus Virksomhetsmodell/sykehusstruktur Sykehusstrukturen for Helse Nord-Trøndelag ble diskutert i 2013/2014. I arbeidet med «Utviklingsplan 2030» ble det drøftet tre alternative modeller. Alternativ 1 betydde en videreføring og utvikling av dagens struktur, inkludert at en utvikling av kommunale medisinske sentra ble videreført. Alternativ 2 skilte seg fra en utvikling av dagens struktur ved at samarbeidet mellom Sykehuset Levanger og St. Olavs hospital ble Side 69 av 87

168 formalisert, og at innholdet i disse ble styrt av faglige og økonomiske prioriteringer. Dette kunne bety ny funksjonsfordeling og endringer i aktivitet og kapasitetsbehov. Alternativ 3 betydde ett akuttsykehus i Helse Nord-Trøndelag, og forutsatte et helt nytt sykehus på en ny tomt. Det ble utført tilgjengelighetsanalyser, og nedsatt kriterier med presisering og vurderingsgrunnlag for valg av modell. Dette er godt beskrevet i Utviklingsplan Etter en ekstern høringsrunde ble alternativ 1 valgt ved styrebehandling i 2015 (styresak 05/15). Det er valgt en sykehusstruktur med to sykehus; Ett i Namsos og ett i Levanger. Dette vil være rammene for fremtidig valg og prioriteringer av helsetjenesten i Nord-Trøndelag i Strategisk utviklingsplan for planperioden Kirurgisk akuttberedskap ved sykehusene Det er vedtatt gjennom Nasjonal helse- og sykehusplan at Helse Nord-Trøndelag skal ha kirurgisk akuttberedskap ved begge sykehus. I forbindelse med mandatet for utviklingsplanarbeidet ble Helse Nord-Trøndelag bedt om (sak 54-16, styret i Helse Midt-Norge RHF): «å beskrive framtidig organisering og nivå på akuttkirurgisk beredskap ved Sykehuset Namsos, herunder hvilke tiltak som planlegges for å sikre nødvendig kompetanse slik at kvalitet og pasientsikkerhet i det akuttkirurgiske tilbudet blir ivaretatt.» (pkt 3.2 i vedtakssak 54-16). Det ble nedsatt en egen arbeidsgruppe som har drøftet problemstillingen fra Helse Midt-Norge. Arbeidsgruppa har foretatt en grundig gjennomgang av dagens vaktberedskap og sett på avhengigheter mellom de ulike fagene. Gruppa har fått statistikk og tallmateriale over aktivitet fra data- og analyseavdelingen. Økonomiavdelingen har fremskaffet oversikt over uttrykningstid for Sykehusene. Antall stillingshjemler og besatte legestillinger, samt oversikt over antall sykepleiere/spesialsykepleiere har også vært fremskaffet som et øyeblikksbilde på ressurssituasjonen for begge sykehusene våre. Dette har vært benyttet som grunnlag i diskusjonene. Arbeidsgruppa drøftet ulike nivå for kirurgiske akuttberedskap. Den demografiske utviklingen tilsier at behovet for spesialisthelsetjenester vil øke, samtidig som sykdomstilstander blir mer sammensatte og komplekse, jfr. Kap 7.1 i rapporten (vedlegg 5). Arbeidsgruppa har i drøfting av ulike alternativ vektlagt at befolkningens behov for helsetjenester skal ivaretas. Arbeidsgruppa mener at dagens akuttkirurgiske beredskap representerer et minimum og må beholdes for begge sykehus, og dette ble stadfestet i styrebehandling av Helse Nord-Trøndelag (styresak 5/17) 68 og Helse Midt-Norge (styresak 22-17) 69. Dagens akuttkirurgiske beredskap representerer et minimum og må beholdes for begge sykehus. Dette vil være rammene for fremtidig valg og prioriteringer av helsetjenesten i Nord-Trøndelag i Strategisk utviklingsplan for planperioden Prehospitale tjenester Omstillingsprosjektet Bærekraft 22 er ment å bidra til en bedre ressursutnyttelse gjennom justeringer og tilpasninger av dagens strukturer og funksjonsfordeling. Det vil også omfatte og påvirke vurderinger av 68 Styresak Helse Nord-Trøndelag (sak 5/17); 69 Styresak Helse Midt-Norge (sak 22-17): Side 70 av 87

169 beredskap, kapasitet, organisering, strukturer og innhold i ambulansetjenestene. Fokus er en endring bort fra passiv beredskapsbygging og liten aktivitet over til aktiv behandling og transport av pasienter. Ambulansetjenesten må organiseres tydeligere gjennom strukturer som bidrar til en mer konsentrert transportkapasitet langs aksene R17 Vikna Namsos - Steinkjer og E6 Namsskogan Stjørdal. Mindre tettsteder og kommuner kan bli bedre dekt gjennom økt samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten i form av bachelor paramedics og primærhelsetjenesten ved kommuneleger og kommunale sykepleiere. Økt kompetanse i ambulansetjenesten og en fortsatt utvikling og innovasjon hvor mer av sykehusenes akuttbehandling flyttes ut til pasientene, vil gi et raskere og bedre helsetilbud i hele Helse Nord-Trøndelag. Endringen vil kreve mer desentralisert samarbeid mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste, mer medisinsk teknisk utstyr i tjenesten og bedre kompetanse. Det vil også kreves endring av organisering, innhold og tenkemåte. Allerede i 2018 starter ambulansetjenesten å ta enkle blodprøver for rask analyse lokalt. I andre deler av landet prøver man ut ultralyd ut i ambulansetjenesten. Utfordringene ved lite aktivitet i distriktene for ambulansetjenesten kan til en viss grad kompenseres med jobbrotasjon mellom stasjoner. Summen av alle disse tiltakene og endringene er en mer operativ, kunnskapsrik og fleksibel ambulansetjeneste hvor bedret diagnostikk ute gir raskere riktig behandling og færre unødvendige sykehusbesøk til pasientens beste. Det skal satses på mer samarbeidsløsninger med kommuner der dette kan være en god løsning. Jobbrotasjon der ansatte veksler mellom hvor de er stasjonert, innføres i større grad Satsningsområder Ut fra befolkningsutvikling og sykdomsutvikling ser man at det er utfordringer på mange ulike områder, mens det ligger muligheter i blant annet ny teknologi, medisinskfaglig utvikling og samhandling. Det er en del elementer i helsetjenesten som er viktig for å sikre god drift. For å kunne drive god behandling, er vi helt avhengig av gode fagmiljø og tverrfaglighet. Vi må ha funksjonelle bygg, nødvendig og oppdatert teknologi og medisinsk teknisk utstyr, samt gode stab- og støttetjenester og servicetjenester. Vi må ha gode rekrutteringsprosesser slik at vi får tilsatt nødvendig kompetanse, og ikke minst så må vi sikre at vi beholder ansatte med spesialistkompetanse. Vi skal være gode på å tilrettelegge for forskning og innovasjon, og vi skal være en god utdannings- og læringsarena. Det mangler ikke på ideer og kreativitet blant ansatte i Helse Nord-Trøndelag, og innspill til gode utviklings- og forbedringsprosjekter finnes. Det er behov for å legge til rette for at ideer kan utforskes og settes ut i livet. Helse Nord-Trøndelag må styrkes med forbedringskompetanse, prosjektlederkompetanse, endringsledelse og vi må ha evnen til å prioritere. Det satses på pasientlogistikk og standardiserte pasientforløp, og dette skal være med på å sikre effektiv pasientbehandling med god kvalitet og god samhandling. Samhandlingen med kommunene er helt essensiell for å kunne møte de utfordringer som beskrives fremover. Vi må samhandle godt på systemnivå, og det må være en god dialog og samhandling rundt den enkelte pasient. Det er viktig at helsetjenesten har tillit i befolkningen, og det må jobbes for at Helse Nord-Trøndelag skal ha et godt omdømme. Det vil være flere områder som kunne vært kommentert i denne planen, men ikke alt kan nevnes. Dagens økonomiske situasjon tilsier at Helse Nord-Trøndelag ikke får gjennomført alle ønskede tiltak og prosjekter i planperioden, og det må derfor gjøres en prioritering noe som en vanskelig øvelse. Det vil i denne planen prioriteres noen felles satsningsområder for Helse Nord-Trøndelag som skal ha ekstra fokus i planperioden ( ). Det må allikevel gjennomføres utviklingsarbeid i alle klinikker og sentre for å møte framtidens behov for endringer, og det forutsettes at dette ivaretas av klinikkene og sentrene med tanke på prioritering, gjennomføring og oppfølging. Side 71 av 87

170 Klinikkene og sentrene bør lage egne handlingsplaner der målområder og tiltak beskrives. Ansatte oppfordres til å melde inn viktige områder og utfordringer for sine fagområder til klinikkledelsen, og være pådriver og samtalepartner i drøfting når det gjelder klinikkene sine prioriteringer og valg av tiltak Samhandling med kommunene Det satses på velferdsteknologi i mange av Nord-Trøndelags kommuner. Helse Nord-Trøndelag bør vurdere mulighetene for å nyttiggjøre oss denne teknologien i samarbeid med kommunene. Som nevnt innledningsvis så har Nord-Trøndelag en geografi med lange avstander som krever desentralisering av en god del tjenester, som for eksempel dialyse, DPS-tjenester og diagnostikk. Kontinuitet og nærhet er kvaliteter mange pasienter med kronisk sykdom etterspør. Hjemmebehandling og ambulerende tilbud vil kunne styrke oppfølgingen av kronikerne. Samhandlingsreformens formål er vanskelig å oppfylle. Helse Nord-Trøndelag og kommunene må fortsatt ha fokus på oppgavedeling og samarbeid. Samarbeid er enklere når man kjenner hverandres utfordringer, og har truffet hverandre. Det er i dag en hospiteringsordning 70 mellom Helse Nord-Trøndelag og kommunene, men ordningen kunne vært utnyttet i større grad Rekruttering og kompetanse Helse Nord-Trøndelag har utfordringer når det gjelder rekruttering innen flere fagfelt. Rekruttering bør være et felles satsingsområde for foretaket i planperioden. Omtrent 70 % av budsjettet går til lønn til ansatte. Det er viktig at vi opprettholder robuste fagmiljø, rett person på rett plass og tilstrekkelig og god kompetanse. Det må jobbes helhetlig ved at vi starter fra studenter er hos oss og rekruttering. Videre må vi jobbe aktivt for å beholde kompetansen og utvikle de ansatte ut fra de behov helsetjenesten til enhver tid har. Det må jobbes med utarbeidelse av kontrakter/avtaler med LIS-leger. I dag er arbeidet med rekruttering av legespesialister lagt som arbeidsoppgave til den enkelte spesialist, og dette kan være vanskelig da det er lite med tid. Stabsfunksjon bør ha en koordinerende og støttende rolle i dette arbeidet. Det er spesielt viktig at vi har fokus på å rekruttere og beholde spesialister innenfor de ulike helseprofesjonene. Trender og framskrivinger tilsier at det vil være underdekning for disse profesjonene, og dette er et gjenkjennelig bilde i Helse Nord-Trøndelag i dag. Det må gis gode betingelser for våre ansatte, og det må være en god grunnbemanning. Det må legges til rette for gode arbeidsforhold med gode turnuser, og det må tilstrebes å gi så stor stillingsandel som ønskelig for den ansatte. Et annet viktig punkt er å få etablert interessante fagmiljø og arbeidsoppgaver, samt utviklingsmuligheter og kompetanseutvikling for den enkelte. Det er også viktig å ha et godt omdømme, og en organisasjon med fornøyde ansatte som er glad i arbeidsplassen sin. Med bakgrunn i utvikling i krav og forventninger til både spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten bør det være et samarbeid mellom Helse Nord-Trøndelag, kommuner og utdanningsinstitusjoner knyttet til felles mål om effektiv og sikker pasientbehandling og utdanning av kompetente profesjonsutøvere innen sykepleiefag, som er den største enkeltgruppen av medarbeidere i helsevesenet. Opprettelse av kombinerte stillinger der sykepleiere er ansatt i både sykehus og høyskole kan i så måte bidra positivt En aldrende befolkning Som kapittel beskriver så vil vi få en betydelig økning i antall eldre fram mot 2022 og Helse Nord-Trøndelag erfarer at dagens geriatriske tilbud er underdimensjonert. Utfordringen for Helse Nord- 70 Informasjon om dagens ordning for hospitering; Side 72 av 87

171 Trøndelag i planperioden blir derfor både å oppnå et dimensjonert tilbud for nåsituasjonen og samtidig møte det økende helsetjenestevolumet for eldre med sammensatte lidelser i tiden som kommer. Den geriatriske pasienten møtes og behandles på flere nivåer, ref. figur 5.1 Illustrasjon over et generelt pasientforløp. Et godt geriatrisk tilbud er kostnadsbesparende for samfunnet, i tillegg til å være den beste behandlingsformen for en stadig større og fortsatt svak pasientgruppe, de eldste. Geriatri i spesialisthelsetjenesten består av akuttgeriatri og planlagt geriatribehandling. Akuttgeriatri i Helse Nord-Trøndelag På Sykehuset Namsos er sengeplassene for geriartibehandling plassert på en felles sengepost med hjerneslag, nevrologi og generell indremedisin. Geriatrisk avdeling på Sykehuset Levanger har en definert geriatrisk avdeling som også behandler akutte hjerneslagene. Til akuttgeriatrien hører blant annet tilstandene akutt funksjonssvikt (og på Levanger akutt hjerneslag). Utredning og behandling krever tverrfaglig tilnærming, både med tilstedeværelse av de andre indremedisinske spesialitetene og av sykepleiere, fysioterapeut, ergoterapeut og for slagpasienter logoped. En mer effektiv drift og høyere pasientsikkerhet oppnås med kliniske farmasøyter (polyfarmasi), og et bedre behandlingsresultat oppnås med kjøkkenverter (underernæring) når disse inngår i behandlingsteamet. Tilstrekkelig personell er nødvendig for å innhente gevinstene av geriatrisk behandling. Et system som legger til rette for halvøyeblikkelig innleggelse ville vært tidsbesparende og dermed kostnadsbesparende. Dette forutsetter en riktig dimensjonert sengepost inkludert legeressurser til å forberede undersøkelser før pasienten kommer. Ortogeriatri er et samarbeid mellom ortopeder og geriatere om eldre med sammensatte lidelser som får brudd. Pasientene behandles enten på geriatrisk eller ortopedisk avdeling og følges opp av begge spesialistfeltene med leger og støttepersonell. Pasientgruppen kan med fordel samlokaliseres med en geriatrisk avdeling hvor den geriatriske arbeidsmetoden allerede er innarbeidet, men andre løsninger er også mulige. Per i dag har vi ikke et ortogeriatrisk tilbud i Helse Nord-Trøndelag. Ortogeriatri er samfunnsøkonomisk gunstig fordi pasientene som mottar behandlingen får flere selvhjulpne leveår. Innen geriatrien er flere spesialistområder etablerte andre steder i landet, f.eks. onkogeriatri og kardiogeriatri. Dette er også utviklingsområder for Helse Nord-Trøndelag. Planlagt geriatribehandling Den polikliniske aktiviteten ved begge sykehus omhandler kognitiv utredning, fallutredning, og for Sykehuset Levanger har man også hjerneslagpoliklinikk. Disse poliklinikkene er tverrfaglige i varierende grad. Framtidens behov Innenfor sykehusmedisin muliggjør faglig og teknologisk utvikling en endret sykehusdrift. Det er viktig å erkjenne at denne utvikling skjer raskere enn den biologiske utviklingen hos den enkelte pasient. Dette vil også være situasjonen i fremtiden. Normal aldring innebærer at man bruker lengre tid på å tilegne seg ny informasjon, lære seg nye verktøy og tilpasse seg nye forventninger. Selv om man i de første tiårene av livet vil klare å henge med på denne utviklingen er det heller ikke med normal aldring å forvente at man klarer å henge med utviklingstempoet senere i livet. De eldste pasientgruppene har dessuten i hovedsak ikke en normal aldring og dette krever ytterligere aktsomhet. Der man i andre fagfelt ser positive gevinster for pasienten ved mer dreining fra innleggelser mot poliklinisk virksomhet er behovet hos eldre annerledes. Kliniske studier viser at en liggetid på 5-7 dager gir best behandlingsresultat i akuttgeriatrien. Dette tilsier at vi med dagens drift har en for lav liggetid for å hente ut gevinstene av behandlingen. Utredningsprosedyrer er en belastning for pasienten. Observasjon over flere dager er nødvendig for å diagnostisere akutt funksjonssvikt. Oppstart av nye medisiner hos eldre krever et langsommere tempo enn yngre kan tåle. Side 73 av 87

172 Pasienter med delirium som trenger skjerming fra negativ stimuli er en pasientgruppe som ville ha nytte av enkeltrom. Skjerming av pasienter med delirium vil på den annen side også virke positivt inn for å unngå at delirium utløses hos medpasienter. Også lydtetting av rom for bedring av nattesøvn er et arkitektonisk grep som vil kunne gjøre perioder med forvirringstilstander kortere. Også den polikliniske utredningen krever tilstrekkelig avsatt tid, men der er det lettere å se for seg hvordan man ved økt bemanning allikevel kan effektivisere driften. Den demografiske utviklingen medfører økt andel eldre i alle kommuner. Avhengig av befolkningsveksten i de forskjellige aldersgruppene vil økningen av antallet eldre i nedslagsfeltene til sykehusene være noe ulik, og dette må det tas hensyn til når man planlegger fremtidig ressursfordeling. Man ser i dag at Helse Nord- Trøndelag totalt sett har for liten sengekapasitet, og det trengs flere spesialister for å kunne ivareta geriatri, slag, nevrologi og generell indremedisin på en tilfredsstillende måte. Ved økt bemanning vil det være økte muligheter for mer ambulerende virksomhet som vil være gunstig i samhandlingen med kommunene. Geriatere på sykehus ser stor nytte av tettere samarbeid med sykehjemsleger Barn og unge En av de største utfordringene innenfor psykisk helsevern for barn og unge er rekruttering, utdanne og beholde kritisk kompetanse. Spesielt utfordrende er det i forhold til lege og psykologspesialister. Utfordringen har vært større ved Sykehuset Namsos. Rekrutteringsutfordringer innenfor dette fagfeltet må ha ekstra fokus i planperioden. Tall fra 2009 og 2015 viser at det har vært positiv utvikling både på effektivitet og produktivitet. En ser også at etterspørselen fortsetter å stige dette til tross for kompetanseheving i kommunene. I tillegg øker kvalitetskravene til fagområdet. Ressurstilgangen har ikke vært tilsvarende. Dette gir utfordringer i forhold til styrket krav om kortere ventetid for barn og unge. Det er stort fokus på utadrettet jobbing, og behandlingseffekt er størst når barn/ungdom er motiverte og vil ha hjelp for sine problemer. Dette betyr at behandlingsapparatet må være raskt tilgjengelig der barna er. Det er videre satsning på tidlig intervensjon, og avdelingen har etter hvert fått stadig yngre pasienter noe som har vært ønskelig. Tidlig diagnostikk og intervensjon, enten det dreier seg om familieproblemer eller psykiske symptomer, gir ofte bedre resultater. Det er i dag utstrakt samarbeid og virksomhet ute i kommunene, og dette må det jobbes videre med. Det er mange hjelpeinstanser som har til dels overlappende funksjon i forhold til barn og unges psykiske helse, og tjenestene er sektoriserte på en måte som kan være uoversiktlig for brukeren. Det forutsettes at det legges til rette for at forebyggende virksomhet prioriteres, og at eksisterende forebyggende aktivitet videreføres. Utviklingsprosjekter rettet mot tidlig koordinert innsats videreføres og videreutvikles. Eksempler på eksisterende samarbeid er samarbeid med Barnevernet (Akutten i Nord- Trøndelag) og utvidet skolehelsetjeneste (samarbeid med videregående skole), og tiltak i forhold til barn av psykisk psyke og rusmisbrukere gjennom Familieambulatoriet og BAPP 71. Det Ambulant virksomhet må spisses og videreutvikles slik at det når de rette gruppene. Barneavdelingen har spesialisthelsetjenestetilbud i pediatri med sengepost, poliklinikk og dagenhet på Sykehuset Levanger og poliklinikk på sykehuset Namsos. Det er poliklinisk spesialisthelsetjenestetilbud i Habilitering for barn og unge gis ved begge sykehus. Utfordringer i dag og framover for barneavdelingen er et økende antall elektive henvisninger som gir flere polikliniske pasienter, og derfor en mangel på areal. Det er tatt i bruk hjemmesykehus, der sykepleier reiser hjem til blant annet barn med kreft og premature barn. Dette er en poliklinisk ambulant virksomhet som er svært pasientorientert. Finansieringsmodellen tar ikke høyde for denne type virksomhet. 71 BAPP (Barn av foreldre med avhengighets- og psykiske problemer) mer info: Side 74 av 87

173 6. Målbilde, tiltak og organisering for pasientenes helsetjeneste Nåsituasjon, overordnede føringer og utviklingstrekk er skissert i de foregående kapitlene, og disse er drøftet og analysert for å se på løsningsalternativ og veivalg for Helse Nord-Trøndelag. I dette kapittelet beskrives overordnet mål og tiltaksområder. Tiltakene vil ha behov for videre konkretisering med involvering av relevante fagmiljø. For samhandlingsperspektivet vises det til Handlingsplan for samhandling mellom kommunene og Helse Nord- Trøndelag for , der det listes opp en rekke tiltak som er utarbeidet av Helse Nord-Trøndelag og kommunene sammen. Enkelte av tiltakene vil ikke nødvendigvis medføre behov for tilførte ressurser i form av kompetanse, penger eller ekstra personell. Det vil i enkelte tilfeller heller handle om en omprioritering av fokus og bruk av de ressurser vi har. Andre tiltak vil derimot medføre behov for tilførte ressurser for å kunne gjennomføres på en god måte. Det er krevende å skulle sette ned konkrete tiltaksområder for hvordan vi tenker vårt helsetilbud skal være i Tiltaksområdene har derfor først og fremst en tidshorisont som stemmer med planperioden ( ). Imidlertid vil tiltaksområdene også være relevant for en lengre tidshorisont, og man tenker at konkret jobbing i henhold til tiltaksområdene vil bidra til at Helse Nord-Trøndelag kan møte utfordringsbildet mot 2035 på en bedre måte Pasientenes helsetjeneste brukertilfredshet Helseplattformen vil tilrettelegge for at pasientene får en forenklet tilgang til egen journal, og dette vil være en endringsfaktor som gjør at vi må styrke mulighetene for at pasienten selv kan benyttes som ressurs. Pasientene skal også medvirke i valg av behandling, og må derfor få god informasjon om alternativene. Helsepersonell må bevisstgjøres på at pasientene skal være en likeverdig partner i valg av behandlingsopplegg, og helsepedagogisk kompetanse vil være viktig fremover. Helse Nord-Trøndelag er allerede i gang med mange av tiltakene i regi av pasientsikkerhetsprogrammet. Dette programmet har utarbeidet gode strukturerte tiltak, og skal også prioriteres gjennomført i planperioden. Overordnet mål Pasienter og pårørende skal tilbys informasjon, veiledning og opplæring slik at de kan delta i valg av behandlingstilbud, ivareta sine interesser og mestre sin livssituasjon Tiltaksområder A) Informerte valg Pasientene skal få god informasjon om ulike valg i behandling der det foreligger flere alternativ, og pasientens mening skal være førende i valget av behandling. Det gjennomføres et internt arbeid for å finne metoder som kan understøtte og sikre at dette blir gjort. B) Brukerundersøkelser skal sjekke om pasientenes og pårørendes opplever til har fått god informasjon, veiledning og opplæring. Det skal også undersøkes om pasientene opplever de har fått vært med på å bestemme valg av behandling. Tidsperiode C) Utskrivingsprosessen Trygg utskriving, jfr Pasientsikkerhetsprogrammet D) Standardiserte pasientforløp; Sikre brukermedvirkning i utarbeidelse og implementering av standardiserte pasientforløp Side 75 av 87

174 6.2. Pasientbehandling faglig prioritering, pasientsikkerhet, kvalitet og pasientopplæring Det gjøres mye godt pasientarbeid hver dag i Helse Nord-Trøndelag, og dette må det fortsatt legges til rette for. Ansatte er dedikerte fagpersoner som er opptatt av å gi behandling med god kvalitet. Overordnet mål Det skal ikke være uønska variasjon i det faglige tilbudet. Våre tjenester skal være godt organisert, riktig prioritert og av høy faglig kvalitet; Rettferdig fordelt, evidensbasert og bærekraftige. Tiltaksområder A) Aldrende befolkning Det skal tilrettelegges for et godt dimensjonert tilbud for å kunne møte dagens behov og det økende helsetjenestevolumet for eldre med sammensatte lidelser. Behovene pr. nå og fremover må kartlegges, og disse må vurderes opp mot det vi har av ressurser i dag. Tilbudet skal dimensjoneres riktig i form av: Tilstrekkelig ansatte og riktig sammensetning av fagkompetanse. Tilstrekkelig antall senger. Tilrettelagt poliklinisk areal. Opprettet tverrfaglig samarbeid der det er hensiktsmessig. B) Barn og unge Fagområdet skal prioriteres høyt i arbeidet med rekruttering (se kap. 6.5, pkt A) Det jobbes med bruk av e-konsultasjoner i pasientbehandling, samt ytterligere bruk av video/tele-overføring ved veiledning og samarbeid med kommunene. C) Standardiserte pasientforløp Standardiserte pasientforløp (regionale og lokale) skal utarbeides og implementeres. Nasjonale pakkeforløp skal implementeres. D) Kontinuerlig forbedring Videreutvikle strukturer for systematisk forbedringsarbeid. Sørge for metodekunnskap hos ledere og fag/kvalitetsrådgivere. Sikre at vi utnytter gode kilder til forbedringsarbeid. Som for eksempel kvalitetsregistre, avviksmeldinger, GTT og andre tiltak i regi av pasientsikkerhetsprogrammet. E) Fagprosedyrer Kunnskapsbaserte fagprosedyrer er kvalitetsforbedringsarbeid som skal bidra til å redusere ulikhet i klinisk praksis. Helse Nord-Trøndelag skal implementere relevante fagprosedyrer som er tilgjengelig på Helsebiblioteket.no 72. Fagprosedyrene er utarbeidet av Nettverk for kunnskapsbaserte fagprosedyrer 73. F) Poliklinisk behandling Det skal utvikles og prøves ut nye måter å drive kontroll- og oppfølging av polikliniske pasienter. Dette for å redusere antall kontroller, samt redusere tiden pasientene bruker på å reise. Dette er ønskelig med tanke på stort press på parkeringsareal ved våre to sykehus, og det er også en miljømessig gevinst ved at færre reiser. Tidsperiode Fagprosedyrer på Helsebiblioteket: 73 Om Nettverk for kunnskapsbaserte fagprosedyrer: Side 76 av 87

175 G) Forebygging Styrking av det forebyggende arbeidet, dette i tett samarbeid med kommunene. Det vurderes hvilke prioriterte fagområder/diagnosegrupper det er formålstjenlig å ha fokus på i planperioden Oppgavedeling og samhandling Dialog og samhandling skjer på ulike nivå. Dette gjøres på systemnivå der det diskuteres fag generelt og samarbeid omkring prosedyrer og standardiserte pasientforløp. Videre er det samhandling omkring den enkelte pasient, og dialog rundt konkrete behandlingsopplegg. Det er utarbeidet en felles Handlingsplan mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag. Denne foreslår prioriterte tiltak for å styrke helhetlig pasientbehandling, og videreutvikling av samarbeidet mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Planen er styrende for arbeidet i Administrativt samarbeidsutvalg og Politisk samarbeidsutvalg, og det er viktig at denne implementeres av i kommunene og Helse Nord-Trøndelag for å sikre at en følger opp de inngåtte samarbeidsavtalene. Utveksling av spesialister Det finnes ulike hospiteringsordninger mellom sykehusene. Enkelte avdelinger har avtale med St. Olavs hospital om årlig hospitering der leger fra Helse Nord-Trøndelag har hatt et visst antall uker hvor de har hospitert ved St. Olavs hospital. Det bør vurderes en modell med «mot-hospitering», det vil si at leger fra St. Olavs hospital hospiterer ved Sykehuset Levanger og Sykehuset Namsos. Dette vil kunne bidra til faglig heving ved Sykehuset Levanger og Sykehuset Namsos ved at legene fra St. Olavs hospital bidrar med internundervisning, inspirasjon og ny kunnskap. Dette innebærer at man «bytter» overleger for en periode; En «Utveksling av spesialister mellom sykehus». For å få til en god ordning bør man ha formelle avtaler, dette for å sikre forankring og gjennomføringskraft. Overordnet mål: Vi skal sikre at det er en hensiktsmessig oppgavedeling, samt god og effektiv samhandling med kommunehelsetjenesten og fastlegene i nedslagsfeltet til Helse Nord-Trøndelag. Vi skal sikre at det er en hensiktsmessig oppgavedeling, samt god og effektiv samhandling med andre HF innenfor Helse Midt-Norge spesielt fokus på samarbeidet med St. Olavs hospital HF. Vi skal sikre at det er en hensiktsmessig oppgavedeling, samt god og effektiv samhandling internt i Helse Nord-Trøndelag. Vi skal sikre at det er en hensiktsmessig oppgavedeling, samt god og effektiv samhandling med de private aktørene som benyttes. Tiltaksområder A) Samarbeid med kommunene Oppfølging av tiltak, jfr Handlingsplan for samhandling mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag. Her nevnes spesielt følgende fokusområder: Fastlegeordningen / legesamarbeid, rekruttering / spesialisering, sykehjemsleger Helhetlige pasientforløp; Implementering, gråsoner med tanke på ansvar Digitalisering / teknologi med Helseplattformen som tema m.m Forebygging, hvordan dempe behovet for helsetjenester Ta i bruk hospiteringsordning mellom kommunene og Helse Nord- Trøndelag i større grad. B) Samarbeid med St. Olavs hospital Helse Nord-Trøndelag må styrke samarbeidet med St. Olavs hospital. Overføring av elektiv virksomhet innen ortopedi fra St. Olavs hospital, jfr Nasjonal Helse- og sykehusplan. Tidsperiode Side 77 av 87

176 Det vurderes overføring av kompetanse fra St. Olavs hospital for fagområder der Helse Nord-Trøndelag er sårbar. Dette kan gjøres ved at fagpersoner har enkelte arbeidsdager hos Helse Nord-Trøndelag, og kan være svært viktig i en oppbyggingsfase av fagmiljø i Helse Nord-Trøndelag Det vurderes å formalisere et samarbeid mellom Helse Nord-Trøndelag og St. Olavs hospital om «Utveksling av spesialister mellom sykehus». C) Private aktører Det skal gjøres en gjennomgang av bruk av private aktører og avtalespesialister. Det må besluttes ønsket nivå på bruk av private, dette i tett samråd med Helse Midt-Norge og aktuelle fagmiljøer forankret i Helse Nord-Trøndelag. Det må sikres god og effektiv samhandling med de private aktørene Organisasjon og ledelse Det må tilrettelegges for at Helse Nord-Trøndelag kan møte fremtidens utfordringer med innovasjon og utvikling. I denne sammenhengen er det viktig å dyktiggjøre både organisasjonen og ledere innenfor endringsarbeid. Vi må også ha en organisering som understøtter utvikling og innovasjon, samt samarbeid på tvers av fag og nivå. Overordnet mål Helse Nord-Trøndelag skal ha ledere som er god på tilrettelegging for innovasjon, utvikling og kontinuerlig forbedring. Lederne skal utvikle samhandlingskultur og effektive team, skape engasjement og positivt arbeidsmiljø og sørge for å gjennomføre nødvendige korrigerende tiltak. Vi skal ha styringssystem som er hensiktsmessig med tanke på behovet for å sikre god pasientbehandling, samt god drift og riktig ressursutnyttelse. Ledere på alle nivå skal ha oversikt over hva enheten har av kompetanse og hva den trenger av kompetanse og kapasitet, både på kort og lang sikt. Basert på denne behovsvurderingen skal det foreligge konkrete planer for å rekruttere, beholde og utvikle våre medarbeidere. Tiltaksområder A) Endringsledelse Det skal fokuseres på kompetanseheving innen endringsledelse. Det blir viktig framover å ha ledere som fremmer utvikling, forskning og innovasjon. Lederne må kunne tilrettelegge for implementering av gode tiltak som fremkommer fra utviklingsarbeid, forskning og innovasjon. Ledere skal også ha fokus på og kunne tilrettelegge for, og fremme kontinuerlig forbedringsarbeid. B) Styringssystem Videreutvikle styringssystem. Sikre hensiktsmessig rapporteringssystemer og møtearenaer. C) Kompetanseplanlegging Lederne må sikre sammenheng i arbeidet med rekruttering og kompetanseplanlegging. Vi må ha en helhetlig struktur og sammenheng når det gjelder kompetanseplaner, opplæringsportal, kompetanseportal og nasjonal bemanningsmodell Bemanning og kompetanse Tidsperiode For å møte fremtidens utfordringer, er det helt essensielt å sikre tilstrekkelig bemanning og kompetanse innenfor alle fagområder. Noen av satsningsområdene i planperioden er å sikre et godt tilbud til den aldrende befolkning, og å satse på psykisk helsevern for barn og unge. I arbeidet med rekruttering og kompetanseutvikling skal disse to områder ha spesielt fokus. Side 78 av 87

177 NTNU LINK NTNU skal opprette en ny læringsarena for ca. 15 studieplasser fra 3. studieår av medisinstudiet i samarbeid med Helse Nord-Trøndelag HF og med base på Sykehuset Levanger. De første studentene begynner høsten Det er signert en avtale mellom NTNU og Helse Nord-Trøndelag, og denne gir overordnede rammer for prosjektet når det gjelder blant annet samarbeid, økonomi og ressurstilgang. Overordnet mål Vi skal sikre bærekraftig fagmiljø med god kompetanse. Vi skal sikre tilstrekkelig spesialister (spesielt behov for fokus på lege og sykepleie). Tiltaksområder A) Rekruttering og kompetanseutvikling Vi må ha fokus på rekruttering og det å beholde kompetanse. Det må jobbes annerledes, mer samordnet og mer intensivt med rekruttering. Det lages en langsiktig rekrutteringsplan fram mot Den regionale rekrutteringsprosessen skal implementeres. B) NTNU LINK Prosjektet skal sikres tilstrekkelig ressurser for planlegging og gjennomføring av utdanningsoppgaver. Det skal tilrettelegges for gode løsninger for å gi handlingsrom i den kliniske hverdagen til oppgaver som for eksempel gruppeveiledning, plenumsundervisning og klinisk veiledning av studentene. C) Ny ordning for utdanning av LIS Implementering av ny ordning for utdanning av LIS; LIS 1 implementeres i 2018, og for LIS 2 og LIS 3 innen Tidsperiode Forskning og innovasjon En grunnleggende forskningsinfrastruktur er en forutsetning for at man skal kunne stimulere til og opprettholde tilfredsstillende forskningsaktivitet i helseforetaket. Pasientenes helsetjeneste Det er lettere å ta i bruk ny kunnskap i virksomheter der medarbeiderne deltar i forskingsprosjekter, har kjennskap til forskningsmetodikk og der det er en kultur for kunnskapsbasert praksis. Forskning og anvendelse av forskningsresultater er en av flere grunnleggende forutsetninger for å sikre et kvalitativt godt behandlingstilbud. Anvendelse av forskning er også viktig for at ansatte holder seg faglig oppdatert og er i stand til å kritisk vurdere egen praksis. Aktive forskningsmiljø i klinikkene er et viktig virkemiddel for å beholde og rekruttere nye medarbeidere. Relevant og god forskningsformidling skal overordnet sikre god kvalitet på tjenestene gjennom at både pasienter, ansatte og ledere får tilgang til oppdatert kunnskap som grunnlag for dialog og beslutning knyttet til kunnskapsbasert praksis og implementering av ny kunnskap. Innovasjon inkluderer alt fra kontinuerlig forbedring (inkrementelle innovasjoner) til større omlegginger, forskningsgjennombrudd (radikale, banebrytende innovasjoner). Innovasjoner må ikke nødvendigvis være oppfunnet i Helse Nord-Trøndelag. Vi må bli gode til å hente gode impulser og lære av andre. Helse Nord- Trøndelag må også bidra til å spre kunnskap som utvikles i foretaket. Overordnet mål Det skal være en kultur for forskning og kunnskapsbasert praksis i Helse Nord-Trøndelag. Helse Nord-Trøndelag skal være «det forskende foretaket», med stor forskningsproduksjon og forskningsprosjekter av høy kvalitet. Det skal stimuleres til mer behovsdrevet og forskningsbasert innovasjon. Stimulere til økt innovasjonsaktivitet for å forbedre pasientbehandling og bidra til større kostnadseffektivitet. Side 79 av 87

178 Tiltaksområder A) Infrastruktur Det skal legges til rette for en forskningsinfrastruktur som gjør det mulig å bedrive forskning i en klinisk hverdag, herunder IKT-støtte, effektiv datautlevering, rådgivning/veiledning, opplæring etc. B) Implementere forskningsresultater i klinisk praksis God pasientbehandling er avhengig av faglig oppdaterte klinikere og en organisasjon som legger til rette for kunnskapsbasert praksis. C) Forskningsformidling Forskningsresultater skal gjøres kjent for pasienter, ansatte, brukerorganisasjoner, befolkningen og beslutningstakere i regionen, og samfunnet for øvrig på en pedagogisk god måte. D) Motivere til forskning i mange ulike fagmiljø og ulike fagprofesjoner. Fortsatt ivareta breddeforskning i helseforetaket for å videreføre det gode arbeidet med å bygge kultur for forskning og forskningskompetanse i helseforetaket. Vurderes om Helse Nord-Trøndelag skal løfte de miljøene som allerede er langt framme, både i nasjonal og internasjonal sammenheng trenger vi «spydspisser/fyrtårn»? Vurdere om det er områder der det er behov for mer forskning, og som bør prioriteres. E) Innovasjonsprosess Det skal utarbeides en overordnet prosess som beskriver innovasjon fra ide til implementering. Prosessen må være enkel, oppfattes som støttende, og ikke et hinder for å løfte fram ideer. Prosessene må også gi rask tilbakemelding til forslagsstiller. Induct kan være et aktuelt verktøy. F) Innovasjonsprosjektet Det skal jobbes aktivt med å fremme innovasjonsmiljøer og støtte til enkeltpersoner med gode ideer. Det skal tilrettelegges for at innovasjonsideer kan konkretiseres og gjennomføres. Det skal blant annet gis bistand i utvikling av ideen, hjelp til skriving av søknad om midler, hjelp til å knytte til seg eksterne og interne ressurser mv. Det må settes av midler som kan benyttes til innovasjonsprosjekter. Tidsperiode Økonomi Planlagte og nødvendige investeringer for å sikre nødvendige tilbud til foretakets pasienter må gjennomføres innen tilgjengelige budsjettrammer. Det gjør det nødvendig å framskaffe et driftsoverskudd på om lag 100 mill kroner pr. år og innebærer behov for å effektivisere driften med om lag 2 % (60 mill kroner) pr. år. Helse Nord-Trøndelag må utvikle en økonomisk styringsmodell, herunder budsjettmodell, som sikrer åpenhet, forankring, forutsigbarhet og som oppleves som rettferdig. Modellen skal i tillegg til dette sikre eierskap, effektiv drift og felles prioritering av tilgjengelige ressurser. Videre skal dette implementeres i månedlig oppfølging og rapportering, slik at vi sikrer en felles forståelse og får gode rammer for løpende økonomisk oppfølging og måling. Modellen må utformes slik at den bidrar til måloppnåelse med tanke på pasienttilbud, aktivitet og økonomisk resultat. Side 80 av 87

179 Overordnet mål Foretakets driftsresultat skal sikre handlefrihet med tanke på nye og endrede oppgaver, nødvendige investeringer og derigjennom bidra til produktiv og effektiv drift. Etablere standardiserte styrings- og rapporteringsmodeller som øker økonomiforståelsen og bedrer foretakets økonomistyring og resultatoppnåelse. Skape motivasjon og samhold slik at alle enheter blir lojale og bidrar til å nå foretakets målsettinger. Tiltaksområder A) Bærekraft 22 Ytterligere utredninger og tiltak, basert på «Bærekraft 22» (styresak Helse Nord-Trøndelag 18/17). Kapittel 3.3 har en kort beskrivelse av tiltakene i Bærekraft 22. B) Styringsmodell Etablere en styringsmodell med klare ansvars- og myndighetslinjer, der klinikker og avdelinger ansvarliggjøres for økonomisk resultat i større grad enn i dag. Modellen må sikre tilstrekkelig tempo i gjennomføring av beslutninger, handlinger og oppfølgingsregime. Modellen skal sørge for at ulikheter utjevnes i produktivitet og driftsformer internt i foretaket og sammenlignet med andre foretak, jf. SAMDATA og KPP-analyser. Tidsperiode Teknologi og utstyr Tilrettelegging for bruk av teknologi vil være et viktig innsatsområde for en god del av tiltakene i planperioden, og må sees i sammenheng med disse. Når det gjelder Helseplattformen, er det viktig å være klar over implementeringsutfordringene. Det må settes av tid i god tid før innføring til opplæring og utprøving. Overordnet mål Tilrettelegge for at Helseplattformen etter innføring gir økt kvalitet i pasientbehandling, bedre pasientsikkerhet, mer brukervennlige systemer og dermed setter helsepersonell i stand til å utføre sine oppgaver på en bedre og mer effektiv måte. Tilrettelegge for økt bruk av samhandlingsteknologi i dialog med samarbeidspartnere, og i pasientbehandlingen. Tiltaksområder A) Helseplattformen Bidra med ressurser og kompetanse inn i den regionale anskaffelsesprosessen av Helseplattformen. Anskaffe medisinsk teknisk utstyr som oppfyller krav gitt i Helseplattformen Tilpasse organisasjonen og tilføre kunnskap for å innføre Helseplattformen på best mulig måte sammen med kommunene. Sikre at vi får høy grad av standardisering, sørge for nødvendig beskrivelser av prosesser og pasientforløp og sikre tilstrekkelig opplæring. B) Samarbeid IKT og medisinsk teknisk utstyr Sikre en hensiktsmessig organisering/samarbeidsform mellom fag som ivaretar medisinsk teknologi, IKT, sikkerhet, vern av person- og helseopplysninger. Dette for å være rustet til å møte utfordringene som skal løses i Helseplattformen. Tidsperiode Side 81 av 87

180 C) Smarttelefoner og IP-telefoni Innføre bruk av smarttelefoner og utnytte de fordeler smarttelefonen gir blant annet klinisk arbeid. D) Samhandlingsteknologi Det må tilrettelegges med hensiktsmessig teknologi som benyttes i samhandling med pasienter og andre samarbeidspartnere. Dette for eksempel bruk av velferdsteknologi, bruk av e-konsultasjoner (skype/bilde), monitorering (både i sykehus og monitorering fra hjemmet). Dette punktet henger sammen med en del av tiltaksområdene i andre kapitler Bygg Det er utfordringer knyttet til bygningsmassen, både med hensyn til vedlikehold, areal, vekst og organisering. Det er behov for både mer areal, og det er behov for samlokalisering av enkelte fagmiljø. Spredning av fagmiljø fører til ineffektiv drift og dårlig utnyttelse av fagressurser. En del av dagens bygningsmasse er uhensiktsmessig og vanskeliggjør en pasientvennlig og effektiv drift, samt at det genereres betydelige kostnader når det gjelder forvaltning, drift og vedlikehold (FDV). Plassering av nye funksjoner og endringer av vesentlig karakter med dagens krav til inneklima er vanskelig og kostbart innenfor en del av bygningenes rammevilkår. Selv om behovene er mange og mye skulle vært gjort, må vi ha et realistisk forhold til hva som er økonomisk mulig og bærekraftig. I planperioden vil det ikke være investeringsmidler til å få utrettet mange bygningsmessige tiltak, men vi må ha en ambisjon om å få tilrettelagt for hensiktsmessig og tilstrekkelig areal med en tidshorisont frem mot Her ser man at et nytt bygg ved Sykehuset Levanger peker seg ut som et nødvendig tiltak. En annen mulighet kan være å vurdere en omdisponering og evt. utvidelse av bygningen som hjelpemiddelsentralen leier av Helse Nord-Trøndelag i dag. Det er en god del gamle bygninger i Levanger (Stadsgården og bygg G) som allerede i dag burde vært sanert. Det er påkrevd med mer areal, og det er behov for mer effektivt og tilrettelagt behandlingsareal. Overordnet mål Sørge for tilstrekkelig areal som er pasientvennlig, gir gode arbeidsplasser og er effektive. Tiltaksområder A) Driftsprinsipper Det utredes og besluttes overordnede driftsprinsipper for effektiv utnyttelse av areal, dette for mulig frigjøring av areal eller redusere behovet for nye. Det er foreslått en del driftsprinsipper i kapittel B) Vedlikehold Vedlikehold gjennomføres i henhold til regionale føringer og Helse Nord- Trøndelag sin egen plan. C) Renovering og nye bygg Plan for renovering, tilpasning og nybygg følges i planperioden i henhold til skisse nedenfor, se figur 6.1. Forklaring av de ulike tiltakene følger i tabell 6.1 D) Strategi for avhending av areal Plan/strategi for avhending av areal som ikke er i bruk, evt. bygg som vil bli ledig. Herunder også en vurdering behovet for personalboliger, og evt. å avvikle areal som Helse Nord-Trøndelag ikke har behov for. Tidsperiode Side 82 av 87

181 E) Strategisk avklaring om videre drift av parkeringsanlegg. Vurdere potensiale i samarbeid med vertskommunene omkring etablering og drift av parkeringshus Figur 6.1 Oversikt over noen av de store investeringstiltak fram i tid. Mindre tiltak, samt prosjekter knyttet til vedlikeholdsetterslep og normalt vedlikehold er ikke med i figuren. Helikopterlandingsplassen i Namsos vil ha ekstern finansiering. Helikopterlandingsplass Namsos Nasjonen Norge er i ferd med å få nye redningshelikoptre. Forsvarets arbeidshest, SeaKing-maskinen, skal erstattes med AugustaWestlands AW101. Disse maskinene er både større, flyr raskere, tåler bedre ekstremet vær og i tillegg gir de fra seg en helt annen «downflush» (virvlende vind) enn dagens redningsfartøy. Anskaffelsen av AW101 gjør sitt til at dagens bakkebaserte landingsplass i Namsos ikke kan benyttes slik SeaKing-maskinen gjør i dag. Vinden de nye helikoptrene avgir krever en løsning med plattformlandingsplass. Gjennom to departementers prosjekt - det såkalte NAWSAHR-prosjektet, ligger ansvaret for både innkjøp av helikoptre og etablering av nye landingsplasser. Pr. nå gjenstår det å avklare landingsplass ved syv norske sykehuset. Namsos er ett av disse. NAWSAHR har engasjert Sykehusbygg AS til å forprosjektere løsninger. I Sykehuset Namsos sitt tilfelle har Sykehusbygg skissert flere alternativ - alle i form av en plattformløsning. Helse Midt-Norge har anbefalt NAWSAHR å prioritere Sykehuset Namsos, og det vil ventelig blir en avklaring våren En oversikt over årlige flyvninger til Sykehuset Namsos viser at det er nærmere 160 flyvninger årlig. Dette understreker behovet for plattform i nordre del av vårt opptaksområde. Dagens landingsplass i Namsos er nylig godkjent av Luftfartstilsynet, og vil kunne ta imot Luftambulansens fartøyer i uoverskuelig framtid. Dersom NAWSAHR vedtar bygging av plattform, vil også Luftambulansen etter hvert benytte den mulige kommende plattformløsningen. Dialyseareal, samt flytting av dagkirurgi Levanger Det har vært påpekt prekært behov for nytt og større areal for dialyseavdelingen ved Sykehuset Levanger i en årrekke, med styresaker både i 2009 og Antallet satellitter har økt de siste årene, og behandlingsvolumet på satellitt har økt dramatisk. Dette gir nye utfordringer for Levanger, da volumet på akutte behandlinger øker. Pasienter med forverring i tilstand, Side 83 av 87