PLAN FOR LESELYST OG SKRIVEGLEDE

Transkript

1 PLAN FOR LESELYST OG SKRIVEGLEDE

2 FORORD Ein plan varar ikkje evig, og planen som blei utarbeidd i 2004/2005, er moden for revisjon. Det er ynskje frå brukarane om å gjere han konkret og forpliktande med tanke på tiltak og ansvar for å sikre at mål blir nådde. Planen er forankra i nasjonale politiske føringar, og ein ynskjer å fokusere på at læring i skule og samfunns- og yrkesliv i stor grad er basert på det einskilde mennesket sin grunnleggjande dugleik i lesing og skriving. Meistring av språk er nødvendig for å ta del i dei demokratiske prosessane i samfunnet og for å kunne gjere seg gjeldande i samfunnslivet elles. OECD/PISA seier i sin definisjon av lesekompetanse: Reading literacy is understanding, using and reflecting on written texts, in order to achieve one s goals, to develop one s knowledge and potential to participate in society. Lesekompetanse er å forstå, bruke og reflektere over skriftlege tekstar, for å oppnå måla sine, utvikle kunnskapen sin og potensialet sitt, og å delta i samfunnet. Kultur- og kyrkjedepartementet og Kunnskapsdepartementet i fellesskap legg til rette for at 2010 skal vere eit nasjonalt leseår og ein start på ei brei og omfattande satsing på eit leseløft fram mot Målsetjinga er ein nasjonal, heilskapeleg lesepolitikk med sikte på å styrke lesekompetansen i heile landet. Dette skal styrke demokratiet ved å gje befolkinga auka lesedugleik, gje kunnskap og opplevingar, som igjen styrkar moglegheita til deltaking i samfunnet. (St.meld Mål og meining og St.melding nr.23 Bibliotek) Alle instansar som er nemnd i denne planen har ansvar for at arbeidet skal lykkast, og det føresett at planen er klar og forpliktande, at det er solid kompetanse og eit betydeleg pådrivarog oppfølgingsarbeid på alle nivå. Vågå, mai 2010 Lene Andersen Gott Adimir Talakic Kjell Nyhus Sylvi Gundersen Jorunn Linderud

3 INNLEIING Alle elevar har krav på at skulen legg til rette for at kvar einskild kan utnytte og utvikle evner og moglegheiter. Ein ser at det vert kravd mykje meir enn tidlegare at barn og unge kan lese og forstå innhaldet i alle dei tekstane og dei formene for kommunikasjon som dei møter i samfunnet rundt. Styrking av språkopplæring, lese- og skriveopplæring er ein del av dette arbeidet. Mål for lese- og skrivekompetansen : Auke lese- og skrivekompetansen. Alle elevar skal ha ein lese- og skrivekompetanse som ligg over resultata frå nasjonale prøver for Redusere talet på elevar med så vel moderate som alvorlege lese- og skriveproblem. For å nå desse måla må følgjande føresetnader liggje til grunn: - systematisk og systemretta arbeid grunnfesta i planen Leselyst og skriveglede - langsiktig og målretta innsats på alle nivå - økonomiske og personalmessige ressursar for å setje i verk planen Plan for Leselyst og skriveglede er såleis to- delt: Ein strategiplan og ein handlingsplan: Strategiplanen Strategiplanen skal vise ei oppfølging av barn frå dei er fødde via helsestasjon og barnehage til dei går ut av grunnskulen etter 10.klasse. Planen viser til aktuelle samarbeidspartnarar i lokalsamfunnet som har kompetanse og som kan bidra til aktivitetar som styrkar språkutvikling, leselyst og skriveglede. Handlingsplanen Handlingsplanen viser dei elementa som skal liggje til grunn for systematisk arbeid med språkutvikling, lesing og skriving frå barnehage og ut grunnskulen. Det er sett opp mål frå Rammeplanen for barnehagane frå punkta under fagområdet kommunikasjon, språk og tekst, og mål bygd på kompetansemåla frå Kunnskapsløftet. Det er forslag til konkrete tiltak som det skal vera arbeidd med på dei ulike årsstega. Kunnskapsløftet har definerte kompetansemål etter og 10. årssteg. Handlingsplanane skal ein sjå i samanheng med dei årsplanane/fagplanane som blir utarbeidde kvart år på dei ulike årsstega i den einskilde barnehagen og på den einskilde skulen. Ansvaret for gjennomføring er presisert. Sektorleiar for oppvekst og kultur har ansvar for at føresetnadane blir realiserte. Planen skal evaluerast kvart år i løpet av mai-månad der samarbeidspartane skal møtast og vurdere korleis arbeidet med å implementere han har gått.

4 STRATEGIPLAN Alle nyfødde får ei bok frå kommunen: Song for deg og meg av Odd Nordstoga. Helsestasjon Helsestasjonen er den første kommunale instansen barn og foreldre møter. Helsesøstrene legg vekt på at foreldre kan stimulere språkutviklinga til barnet ved å ha god kroppskontakt, god augekontakt og god kommunikasjon der ein hermer lydane til barnet som grunnlag for den første samtalen. Vidare vil dei oppfordre til songar, regler, leik og lesing for barnet. Frå 2- årsundersøkinga vil ein setje ekstra fokus rundt språkstimulering. Foreldra Foreldra er viktige for arbeidet med å styrke leseglede og skrivelyst hjå barna sine. Samarbeidsutval / FAU skal vere pådrivar i samarbeidet mellom heim og skule slik at kvar barnehage og skule får lagt til rette for at foreldra kan møte fagfolk som kan gje kunnskap om litteratur og om lese- og skriveutvikling hos barn. Frivilligsentralen Frivilligsentralen har tilbod til småbarnsforeldre om småbarnskafè der det regelmessig skal vere ope for litteraturformidling, som høver for aldersgruppa, i samarbeid med Folkebiblioteket. Ungdomsklubben Ungdomsklubben skal samarbeide med Folkebiblioteket om å leggje til rette tilbod slik medlemmane ynskjer det. Det skal vere ulike typar lesestoff tilgjengeleg i klubben. Folkebiblioteket Folkebiblioteket skal vere plassen der både barn, ungdom og vaksne kan finne litteratur etter sin smak. Folkebiblioteket blir såleis også møtestaden for minoritetsspråklege grupper, og det skal fungere som arena for ungdomskultur og fritidsaktivitetar. Folkebiblioteket samarbeider med barnehagane og skulane, og biblioteksjefen kallar inn til møte to gonger i året gjennom «Kontaktutvalet for bibliotekspørsmål for barn og unge» i kommunen. Her skal representantar frå barnehage, skular og folkebibliotek (og ev andre samarbeidspartnarar) møte kvarandre i september og i januar for å planleggje samarbeidstiltak. Etter ynskje frå barnehagar og skular kan dette for eksempel vere ulike typar litteraturformidling, bli- kjent -besøk i folkebiblioteket, forfattarbesøk, utlån av bokdepo og bokbussbesøk. Folkebiblioteket skal ha «minibibliotek» i barnehagane der litteratur på norsk og andre aktuelle språk er tilgjengeleg for utlån til barna og foreldra deira. Alle elevar skal i løpet av 5. klasse i barneskulen få sitt eige lånekort som dei kan nytte i Folkebiblioteket i Vågå. Folkebiblioteket skal etter avtale formidle kontakt med Fylkesbiblioteket i Oppland der det er ynskje om hjelp til utvikling av til dømes skulebibliotek.

5 HANDLINGSPLANAR et Ein føresetnad for å lykkast i arbeidet med handlingsplanen er at barnehagen har eit mini -bibliotek med utlånstilbod av høveleg litteratur lett tilgjengeleg for barna og dei vaksne, og at skulane har eit veldrive skulebibliotek som er tilgjengeleg heile skuledagen under leiinga av skulebibliotekar. et skal vere ein kunnskapsarena med ulike typar informasjon tilgjengeleg, og ein kulturarena med eit rikt utval av litteratur som basis for utvikling av leseglede og skriveglede. I skulebiblioteket møter elevar, lærarar og skulebibliotekaren kvarandre på tvers av klassetrinn. Samarbeidspartnarar er folke- og fylkesbiblioteket. Krydder Tiltaka i handlingsplanen er forpliktande. I tillegg kan det komme tilbod frå samfunnet utanom skulen som ein skal finne tid til å passe inn i det faglege arbeidet, til dømes: Den kulturelle skulesekken Bokbuss-besøk Filmkurs / Bok blir film Skrivekurs Nasjonale og lokale leseprosjekt Bruk av nettstader med litteraturformidling Ulike konkurransar: lesedugnad, lesestafett o l Minnedagar for forfattarar Den internasjonale Bokdagen Leseravnar Litteraturseminar Samarbeid med lokal bokhandel Kompetanseheving For at dei tilsette i barnehage og skule skal kunne nå måla i Rammeplan og i Kompetanseløftet, som denne planen byggjer på, må skule-eigar sørge for at det blir lagt til rette for og iverksatt etterutdanning og vidareutdanning i denne planperioden innafor ulike felt. Dette kan gjelde heile personalet, delar av personalet og einskilde tilsette: Utdanning av skulebibliotekarar Oppdatert kunnskap om: Språkutvikling i førskulealder Begynneropplæring i lesing og skriving Den andre leseopplæringa Lærings- / lesestrategiar i alle fag med hovudvekt på mellom- og ungdomstrinn Lese-og skrivevanskar Bruk av kartleggjings- og diagnostiseringsmateriell Barne- og ungdomslitteratur/ litteratur for unge vaksne

6 Pedagogisk bruk av: IKT i undervisninga et Formidlingsteknikk Samtaleteknikk Opplæring av minoritetsspråklege Barnehagen Denne perioden i barna sitt liv er på mange måte ein gullalder for språkutviklinga. Mange av barna byrjar i barnehagen i den tida dei utviklar eige munnleg språk. Dei er i eit sosialt fellesskap der dei stadig får attendemeldingar på det dei seier og det dei gjer. Barna erfarer kor viktig språket er i alle situasjonar. Barn er nysgjerrige og har interesse for mange ting. Dette må ein utnytte til å leggje inn språklege aktivitetar i naturlege samanhengar. Rammeplanen sitt fagområde kommunikasjon, språk og tekst legg føringar for barnehagen sitt arbeid på dette område. Å skape positive haldningar og motivasjon for leselyst og skriveglede Språkleg kompetanse Mål: Tiltak: Ansvar/tid: Barna har glede av Alle bøker og høgtlesing Heile året - bruk av biletbøker i samtaler med barn - planlagt og regelmessig høgtlesing - bruk av lokale segn, forteljingar, rim og regler - barn må ha tilgang på bokstavar, bøker og skrivesaker i det daglege - bruk av lydbøker, CD-rom og dataprogram - nytte biblioteket i barnehagen - besøke Vågå bibliotek låne bøker Minst ein gong i året Talespråket Barna utviklar turtaking Barna utviklar forståing for lytting, lage indre bilete og kunne gjenfortelje Barna tilegner seg kvardagsspråket Barna utviklar evne til å fortelje ei historie - Bevisst bruk av turtaking - Høgtlesing - Dikt - Rim og regler - Song - Samtaler den gode dialogen - Barn fortel med støtte i gruppe - Munngymnastikk/trene munnmotorikk - mimikk - Leik rolleleik - Temaarbeid - Bevisst bruk av dei daglege situasjonane - Konkretiserings materiale Setje av tid til samtale om opplevingar, tankar og kjensler Alle, med særleg ansvar på ped.leiarar Ordforråd Barna utviklar eit variert og godt ordforråd Setje av tid til samtale og undring saman med barna

7 Leggje til rette for at barna får varierte og rike erfaringar slik at dei lettare kan forstå og lære nye omgrep Språkleg bevisstleik Barna utviklar forståing for omgrep som uttrykkjer storleik, posisjon, mengde og fargar - fokus ord/veka sitt ord - spel - samtale - turar - Snakkepakken - Språkgledepakken Bokstavkunnskap Ordlesing Barna oppdagar korleis språket si formside/korleis språket er oppbygd Barna kjenner sitt eiga namn (5- åringane) Barna kan skrive namnet sitt ( 5- åringane) 5- åringane veit at bokstaver har eit namn og ein lyd Barna kjenner nokre av logoane i nærmiljøet sitt Språksprell - Lyd og lytting - Rim og regler, rytme og song - Klapping av staving i namn og ord - Framlydsanalyse - Leik med samansette ord - Bruke namne-lappar i garderoben - Samanlikne ordlengde og form på barna sine namn - Hjelp til å skrive namnet sitt - Forming av og leik med bokstaver - Bevisstgjering på skilt og logoar i barnehage og nærmiljø Særleg ansvar har den som har ansvaret for 5-års - opplegg Alle, særleg ansvar for den som har ansvaret for 5- årsopplegg Alle, særleg ansvar har ped.leiarar Tekstskaping Kartlegging Barna opplever at det ein seier også kan skrivast Følgje med på utviklinga av talespråket til barna og oppdage barn som ikkje følgjer forventa utvikling - Synleggjering av samanhengen mellom tale og skrift - Skrive ned barna sine utsegn - Stimulere leikeskriving - Veilede til riktig blyantgrep (5 åringane) - Bevisstgjere lese og skrive retning (5 åringane) Bruke relevant kartleggingsverkty - TRAS eller for eksempel - Kåre Johnsen artikulasjonstest - Askeladden språktest og evt. andre kartleggingsverkty - Nya sit og Språkpermen for dei tospråklege Ped.leiarar Gje ekstra hjelp til desse barna Overføre informasjon til skulen som dei har behov for Ved behov skal ein kontakte PPT for vidare utredning Overføringsmøte mellom barnehage og skule Våren før skulestart/ styrar i lag med den som har ansvaret for 5- årsopplegg

8 Barneskulane Handlingsplanen for barnetrinnet ligg ikkje føre på dette tidspunktet. Arbeidet med denne overordna planen skal starte hausten 2010 og vere ferdig våren I dette arbeidet skal sektorleiar for oppvekst og kultur ha ansvar for å leggje til rette, koordinere og vere pådrivar. Barneskulane i Vågå skal ha ein overordna plan for lesing og skriving for at alle elevane skal få ei heilskapleg og systematisk lese- og skriveopplæring med god kontinuitet. Planen skal ha følgjande innhald: konkrete og forpliktande mål, metodar og tiltak for kvart årssteg i samsvar med Kunnskapsløftet plan for kartlegging og oppfølging tydeleg ansvarsfordeling Dei lokale planane for lesing og skriving for dei einskilde barneskulane skal vere i samsvar med den overordna planen for kommunen. 8

9 Ungdomsskulen Overgangen til ungdomsskulen er spennande og utfordrande: Ny skule, nye venner, nye lærarar, nye fag, men kjente arbeidsmåtar kombinert med sterkare tidspress og større arbeidsmengd. Grunnlaget for lesekompetanse, lesedugleik, leselyst og skriveglede er lagt på barnetrinnet, og hovudperspektivet for trinn skal vere vidare utprøving, utfordring og problematisering i dei fire hovudområda: 1. Munnlege tekstar utvikling av munnleg kompetanse lytte og tale. 2. Skriftlege tekstar utvikling av lesing og skriving - ulike sjangrar. 3. Multimodale tekstar utvikling av multimodal og estetisk kompetanse-samansette tekstar. 4. Språk og kultur i endring utforsking av språk og kultur i fortid og samtid. Vågå u. skule mål tiltak ansvar tid Å skape positiv haldning til og motivasjon for leselyst og skriveglede Eleven viser leselyst og skriveglede. Eleven blir ein funksjonell lesar: - beherskar lesing som tolking; «lese verden som gjenfortalt i tekst,i bok». -beherskar lesing som design; «lese verden som framvist i bilderpå skjerm». G.Kress(2003): Literacy in the New Media Age Eleven blir ein funksjonell skrivar: -beherskar uttrykksmåten i ulike sjangrar. -beherskar bruken av digitale hjelpemiddel. Lesestimulerings -tiltak og studietekniske tiltak gjennom tekstlesing, skriving og bruk av digitale ferdigheiter. Bruk av skulebiblioteket: «Slik har vi det på biblioteket vårt og slik brukar vi det.» Faglærar: Norsk, samfunnsfag, naturfag og RLE Alle trinn Heile skuleåret September/ oktober 9

10 Vågå u. skule mål tiltak ansvar tid Tekstlesing Lesing som tolking av trykt tekst. Lesing som design (skjermlesing) kunne uttrykkje formålet med lesinga. kunne tilpasse lesing etter teksttypen og formålet med lesinga. kunne bruke teksten på ein måte som er hensiktsmessig for læring av stoffet. kunne skilje mellom viktig og uviktig informasjon. kunne lage samandrag av hovudinnhaldet i tekstar. kunne nyttiggjere seg informasjon i samansette tekstar. Studietekniske ferdigheiter: Lære å bruke lærebøkene rett. Lesestrategiar: Forventning, skumlesing, punktlesing (skanning), djuplesing og hyggjelesing. Notat-teknikk: nøkkelord og nøkkelsetningar, lesenotat og lyttenotat Alle trinn. Augustseptember Spørsmålsteknikk: Fakta-, forklarings-, vurderings- og haldningsspørsmål VØSL: Veit, ønskjer å lære, slik vil eg lære og har lært. (førlesefasen, lesefasen og etterlesefasen) Alle faglærarar Samfunnsfag og naturfag Samfunnsfag og naturfag Samfunnsfag og naturfag Samfunnsfag og naturfag Samfunnsfag og naturfag Heile skuleåret 10

11 Vågå u. skule mål tiltak ansvar tid Skriving Tekstskaping Språkleg kunnskap kunne formidle eigne leseerfaringar og lese-opplevingar bygd på tolking og refleksjon både munnleg og skriftleg. kunne konsentere seg over tid gjennom lesing. bruke ulike sjangrar etter formålet med teksten. kunne bruke reglar for rettskriving og teiknsetjing. Lesestimulering: leseverkstad og leselogg, den litterærer samtala. Leseaksjonar: nasjonale og lokale Hyllebok Heimlånsbok «Lesekvarten» Bokmeldingar for heimesidepresentasjon Nyare norske forfattarar, forfattarstudium, litteratur frå dei siste 50 åra. Ungdomslitteratur. Sjangerlære: Episke sjangrar Journalistisk arbeid, sakprosa Drama/teater Norsk Trinnleiar Norsk Norsk Norsk Samfunnsfag, norsk og naturfag Norsk RLE Alle faglærarar Fast time på skule-biblioteket til boklån og bok-presentasjon ( etter avtale ) kvar veke. 15 minutt kvar dag: Oktoberdesember, januar-mars Heile året 10.kl Vårhalvåret 8.kl Hausthalvåret 9.kl Hausthalvåret 10.kl Hausthalvåret Alle trinn Heile året 11

12 Vågå u. skule mål tiltak ansvar tid kunne arbeide prosessorientert. kunne presentere tema-og fordjupingsarbeid munnleg og skriftleg. Skrivekonkurranse: «Den gode teksten» Tverrfagleg prosjektarbeid med lokal tilknyting: «Jorda vår» «Krig/2.verdskrigen» Norsk Samfunnsfag, naturfag, kunst og handverk. Samfunnsfag, RLE og norsk Desember 8.kl Januar/februar 9.kl Vårhalvåret Digital ferdigheit Kartleggjing kunne bruke tekstbehandling til skriving i ulike sjangrar. skape eigne samansette tekstar. Observere språkutviklinga hos elevane og fange opp dei som ikkje har den utviklinga ein forventar. «Klima» Tekstbehandling, biletmanipulasjon og presentasjon. Teikneserie Fotodokumentar/ heimeside Samfunnsfag, naturfag, norsk og RLE. Norsk, RLE, kunst og handverk RLE Kunst og handverk og naturfag 10.kl Oktober/ november 8.kl hausthalvåret 9.kl Hausthalvåret Reklame Norsk 10.kl Hausthalvåret Tekst blir film Bruke oppdaterte kartleggjingstestar. Gjennomføre og tolke nasjonale prøver. Ved behov sørgje for oppfølgjing og setje i verk nødvendige tiltak på bakgrunn av resultata. Norsk, kunst og handverk Kontaktlærar Adminisrasjon Vårhalvåret 8.klasse 9.klasse 12