Saksfremlegg. STAVANGER KOMMUNE Oppvekst og levekår Johannes læringssenter. Sak 26/14: Godkjenning av innkalling og dagsorden.

Transkript

1 Saksfremlegg STAVANGER KOMMUNE Oppvekst og levekår Johannes læringssenter Sak 26/14: Godkjenning av innkalling og dagsorden. Styret godkjenner innkalling og dagsorden. Innkalling og dagsorden Gruppe: Styret ved Johannes læringssenter Møtested: Arne Rettedalsgate 12 Møtedato/ -tid: Tirsdag 16. september kl Deltakere: Eli Gundersen, John Ivar Lindberg, Siri Mollan, Kjersti Lothe Dahl, Arnt-Heikki Steinbakk, John Peter Hernes, Oddvar Skaar, Margrethe Kaarvaag, Anne Synnøve Børtveit, Jørn Pedersen Forfall: Sak Tirsdag /14 Godkjenning av innkalling og dagsorden. Styret godkjenner innkalling og dagsorden 27/14 Godkjenning av protokoll Styringsgruppen ved Johannes læringssenter 10. juni Styret godkjenner protokollen. 28/14 Økonomirapport per august /14 Oppstart av skole- og barnehageåret 2014/ /14 Flerspråklige assistenter blir fagarbeidere i Barne- og ungdomsarbeiderfaget 31/14 Presisering av timeantall i rundskriv til Introduksjonsloven 32/14 Introresultater per august 2014

2 Sak Tirsdag /14 Status for nybygg og ombygging 1. Saken oversendes direktør for Oppvekst og levekår for oppsigelse av leieavtale i Hesbygata 5 2. Styret tar ellers saken til orientering 34/14 Eventuelt

3 Saksfremlegg STAVANGER KOMMUNE Oppvekst og levekår Johannes læringssenter Sak 27/14: Godkjenning av protokoll styret ved Johannes læringssenter 10. juni Styret godkjenner protokollen. Innkalling og dagsorden Gruppe: Styret ved Johannes læringssenter Møtested: Arne Rettedalsgate 12 Møtedato/ -tid: Tirsdag 10. juni kl Deltakere: Eli Gundersen, John Ivar Lindberg, Siri Mollan, Ninette Grinde (vara for Kjersti Lothe Dahl), Jørn Pedersen Forfall: Arnt-Heikki Steinbakk, Kjersti Lothe Dahl, Gabriela Tuftedal, Oddvar Skaar, Margrethe Kaarvaag, Jorunn Eidsmyrå, John Peter Hernes Sak Tirsdag /14 Godkjenning av innkalling og dagsorden. Vedtak: - Rettelse i sak 21/14: Merforbruk av introstønad er på rundt 2,2 millioner kroner per juni, ikke drøyt som det opprinnelig står i saken. - Rettelse i sak 22/14: Anslått effekt av innsparinger i 2014 og 2015 er kr lavere per år enn det som fremkommer i tabellen under oppsummering av saken. - Styret godkjenner ellers innkalling og dagsorden. 20/14 Godkjenning av protokoll Styringsgruppen ved Johannes læringssenter 11. februar Vedtak: Styret godkjenner protokollen. 21/14 Økonomirapport per mars 2014 Vedtak: 22/14 Innsparingstiltak for Johannes læringssenter 2014 Vedtak: 1. Tiltakene som er foreslått iverksettes 2. Styret tar ellers saken til orientering 23/14 Dato og tidspunkt for styremøter høsten 2014

4 Sak Tirsdag Vedtak: Møtene høsten 2014 legges til følgende datoer: september november - 9. desember Møtetidspunkt og sted er kl i Arne Rettedalsgate 12 24/14 Status for nybygg og ombygging Vedtak: 25/14 Eventuelt - Kvalitet i introduksjonsprogrammet: God samhandling mellom ulike aktører i introduksjonsprogrammet er ifølge forskning nøkkelen til god kvalitet og bedre resultater. Flyktningseksjonen og Johannes læringssenter har et godt samarbeid om programmet i Stavanger kommune, men arbeider for tiden med en gjennomgang og konkretisering av rutiner innen- og på tvers av de to virksomhetene. Det er nedsatt en arbeidsgruppe med medlemmer fra begge virksomheter, samt representant fra levekår for å utføre dette arbeidet. Stavanger kommune deltar også i et KS-finansiert forskningsprosjekt på introduksjonsprogrammet i storbyene. Vil ønsker å bruke erfaringer fra dette prosjektet i tillegg til vår egen rutinegjennomgang til å vurdere mulige forbedringsområder innen programmet. Styret ved Johannes læringssenter vil bli holdt orientert om resultater av dette arbeidet.

5 Saksfremlegg STAVANGER KOMMUNE Oppvekst og levekår Johannes læringssenter Sak 28/14: Økonomirapport per august Hva saken gjelder Siste tilgjengelige økonomiske rapport over avsluttet måned per dags dato er rapporten for august, som viser følgende situasjon: Regnskap d.d. Budsjett d.d. Avvik i kr d.d. Forbru k i % Årsbudsjett Forbruk i % Alle , ,41 Felles kostnader , ,67 Voksenopplæring , ,90 Innføringsskole , ,98 Flerspråklig avdeling , ,99 Innføringsbarneha gen , ,24 Base for assistenter , ,60 Tabell 1: Oversikt over avdelingene Videre følger en vurdering av hver avdeling og en vurdering senterets totale økonomi. Vedlegg 1 viser en detaljert oversikt over avdelingene. Hele senteret Regnskapet viser et merforbruk på kr Vi ser av resultatene på de enkelte feltene at dette skyldes merforbruk innen voksenopplæringen. Felles kostnader Det er god kontroll på senterets felles utgifter, hvor det for tiden er et mindreforbruk på drøyt kr Vi forventer ikke at denne situasjonen vil endre seg. Voksenopplæring Voksenopplæringen har per august et merforbruk på drøyt 2,5 millioner kroner. Årsaken til dette er, som nevnt i flere tidligere saker, et aktivitetsnivå som er for høyt for inntektsnivået. Vi arbeider med å redusere lønnsutgiftene innen feltet, og følger i forbindelse med dette en plan for innsparing som er vedtatt av styret 10. juni Senteret registrerte en nedgang i årets første per capita-tilskudd for norskopplæring på omtrent 4 millioner kroner (jf informasjon i sak 09/14). De øvrige per capita-tilskuddene har

6 vært sammenliknbare eller noe over fjoråret. Det knytter seg derfor en viss spenning til hvordan det endelige resultatet for 2014 blir på inntektssiden for voksenopplæringen. Innføringsskole Innføringsskolen har et mindreforbruk på litt over kr per april, noe som etter vårt syn viser at det er god kontroll med økonomien. Samtidig må vi vurdere om antatte utgifter er satt noe for høyt i budsjettet for dette feltet. Flerspråklig avdeling Flerspråklig avdeling (FLA) har et mindreforbruk på noe over kr per august. Inntektene til dette arbeidet kommer først og fremst fra internfakturering av bestillinger fra skolene i kommunen. Skolene er for høsten 2014 fakturert for kr på forskudd. Beløpet justeres etter faktiske bestillinger ved utgangen av året. Innføringsbarnehage Innføringsbarnehagen har per april et mindreforbruk på snaut kr Det er god kontroll på økonomien også her. Base for assistenter Basen for assistenter har per april et mindreforbruk på drøyt kr Dette området hadde i 2013 et visst merforbruk, men vi har i løpet av 2014 klart å snu dette, og har per i dag god kontroll med økonomien her. Introstønad Forbruket av introstønad per august er som i tabell 2: Regnskap d.d. Budsjett Avvik i Forbruk i Årsbudsjett Forbruk i d.d. kr d.d. % % , ,24 Forbruket per måned har vært høyt gjennom hele 2014, med mellom 2 og drøyt 2,2 millioner kroner i månedlige utbetalinger. Se vedlegg 2 for en oversikt over månedlige utgifter til introduksjonsstønad. Innsparinger Styret vedtok i forbindelse med sak 22/14 at Johannes læringssenter i løpet av 2014 skulle gjennomføre en omstilling der senteret reduserer utgiftene med kr 5,3 millioner gjennom stillingsstopp og reduksjon i annet forbruk. De fleste tiltakene gjelder fra oppstart av skoleåret 2014/2015. Vi ser på utbetaling av lønn for august at vi har styrt senteret i riktig retning ved at omkostningene til lønn er redusert fra omtrent 12,6 millioner kroner i gjennomsnitt per måned i perioden januar til juli, til omtrent 11,5 millioner kroner i august. Ved å holde dette nivået ut året, vil vi ha redusert forbruket av lønnsmidler noe mer enn det styret vedtok i sak 22/14. Selv om senteret har foretatt de omstillingene styret har vedtatt, er det likevel resultatet for 2014 usikkert etter rektors vurdering. Dette henger først og fremst sammen med de store

7 usikkerhetene ved senterets inntekter. Dersom inntektene ikke forverrer seg dramatisk i forhold til nivået i 2014 så langt, burde vi være godt rustet til å komme i balanse for 2014 og 2015 sett under ett med dagens aktivitetsnivå. Dette tar også hensyn til at senterets rammer blir redusert i forbindelse med andre omstillinger innen komunen. Vurdering og konklusjon Senterets merforbruk er på vei ned, og vi ser at de tiltakene som ble satt i verk i forbindelse med innsparingsplanen som styret vedtok for Johannes læringssenter har begynt å virke. Det er likevel knyttet usikkerhet til om inntektene i 2014 blir store nok til at regnskap og budsjett stemmer overens. Rektor mener likevel at det er realistisk å oppnå dette for 2014 og 2015 til sammen, om ikke inntektene forverres ytterligere.. Jørn Pedersen Rektor Vedlegg 1: Detaljert oversikt over avdelingene Vedlegg 2: Forbruk av introstønad per måned Vedlegg 3: Lønnsutvikling per måned Differanse mellom gjennomsnitt for januar til juli og august. For hele senteret og for hver avdeling.

8 ANSVAR GRUPPEART Regnskap d.d. Budsjett d.d. Avvik i kr Forbruk i % Årsbudsjett d.d. Årsforbruk i % ALLE , , JOHANNES LÆRINGSSENTER, FELLES KOSTNADER , , JOHANNES LÆRINGSSENTER, 10 LØNN OG SOSIALE FELLES KOSTNADER UTGIFTER , , JOHANNES LÆRINGSSENTER, 11 KJØP VARER/TJEN.SOM FELLES KOSTNADER INNGÅR I KOMM.TJ.PROD , , JOHANNES LÆRINGSSENTER, 12 KJØP VARER/TJEN.SOM FELLES KOSTNADER INNGÅR I KOMM.TJ.PROD , , JOHANNES LÆRINGSSENTER, 13 KJØP AV TJEN. FELLES SOM KOSTNADER ERSTATTER KOMM.TJ.PROD ,00 0 0, JOHANNES LÆRINGSSENTER, 14 OVERFØRINGER FELLES KOSTNADER , , JOHANNES LÆRINGSSENTER, 15 FINANSUTGIFTER FELLES KOSTNADER , , JOHANNES LÆRINGSSENTER, 16 SALGSINNTEKTER FELLES KOSTNADER , , JOHANNES LÆRINGSSENTER, 17 OVERFØRINGER FELLES MED KOSTNADER KRAV TIL MOTYTELSE , , JOHANNES LÆRINGSSENTER, 19 FINANSINNTEKTER FELLES KOSTNADER , , JOHANNES LÆRINGSSENTER, VOKSENOPPLÆRING , , JOHANNES LÆRINGSSENTER, 10 LØNN OG SOSIALE VOKSENOPPLÆRING UTGIFTER , , JOHANNES LÆRINGSSENTER, 11 KJØP VARER/TJEN.SOM VOKSENOPPLÆRING INNGÅR I KOMM.TJ.PROD , , JOHANNES LÆRINGSSENTER, 12 KJØP VARER/TJEN.SOM VOKSENOPPLÆRING INNGÅR I KOMM.TJ.PROD , , JOHANNES LÆRINGSSENTER, 14 OVERFØRINGER VOKSENOPPLÆRING , , JOHANNES LÆRINGSSENTER, 16 SALGSINNTEKTER VOKSENOPPLÆRING , , JOHANNES LÆRINGSSENTER, 17 OVERFØRINGER VOKSENOPPLÆRING MED KRAV TIL MOTYTELSE , , JOHANNES LÆRINGSSENTER, 19 FINANSINNTEKTER VOKSENOPPLÆRING ,00 0 0, JOHANNES LÆRINGSSENTER, GRUNNSKOLE BARN, INNFØRINGSSKOLE , , JOHANNES LÆRINGSSENTER, 10 LØNN OG SOSIALE GRUNNSKOLE UTGIFTER BARN, INNFØRINGSSKOLE , , JOHANNES LÆRINGSSENTER, 11 KJØP VARER/TJEN.SOM GRUNNSKOLE INNGÅR BARN, INNFØRINGSSKOLE I KOMM.TJ.PROD , , JOHANNES LÆRINGSSENTER, 12 KJØP VARER/TJEN.SOM GRUNNSKOLE INNGÅR BARN, INNFØRINGSSKOLE I KOMM.TJ.PROD , , JOHANNES LÆRINGSSENTER, 14 OVERFØRINGER GRUNNSKOLE BARN, INNFØRINGSSKOLE , , JOHANNES LÆRINGSSENTER, 15 FINANSUTGIFTER GRUNNSKOLE BARN, INNFØRINGSSKOLE ,00 0 0, JOHANNES LÆRINGSSENTER, 16 SALGSINNTEKTER GRUNNSKOLE BARN, INNFØRINGSSKOLE , , JOHANNES LÆRINGSSENTER, 17 OVERFØRINGER GRUNNSKOLE MED KRAV BARN, TIL INNFØRINGSSKOLE MOTYTELSE , , JOHANNES LÆRINGSSENTER, 19 FINANSINNTEKTER GRUNNSKOLE BARN, INNFØRINGSSKOLE ,00 0 0, JOHANNES LÆRINGSSENTER, 39 FINANSINNTEKTER GRUNNSKOLE BARN, INNFØRINGSSKOLE ,00 0 0, JOHANNES LÆRINGSSENTER, GRUNNSKOLE BARN, UTE , , JOHANNES LÆRINGSSENTER, 10 LØNN OG SOSIALE GRUNNSKOLE UTGIFTER BARN, UTE , , JOHANNES LÆRINGSSENTER, 11 KJØP VARER/TJEN.SOM GRUNNSKOLE INNGÅR BARN, UTE I KOMM.TJ.PROD ,00 0 0, JOHANNES LÆRINGSSENTER, 12 KJØP VARER/TJEN.SOM GRUNNSKOLE INNGÅR BARN, UTE I KOMM.TJ.PROD , , JOHANNES LÆRINGSSENTER, 14 OVERFØRINGER GRUNNSKOLE BARN, UTE ,00 0 0, JOHANNES LÆRINGSSENTER, 16 SALGSINNTEKTER GRUNNSKOLE BARN, UTE ,00 0 0, JOHANNES LÆRINGSSENTER, 17 OVERFØRINGER GRUNNSKOLE MED KRAV BARN, TIL UTE MOTYTELSE , , JOHANNES LÆRINGSSENTER, INNFØRINGSBARNEHAGEN , , JOHANNES LÆRINGSSENTER, 10 LØNN OG SOSIALE INNFØRINGSBARNEHAGEN UTGIFTER , , JOHANNES LÆRINGSSENTER, 11 KJØP VARER/TJEN.SOM INNFØRINGSBARNEHAGEN INNGÅR I KOMM.TJ.PROD , , JOHANNES LÆRINGSSENTER, 12 KJØP VARER/TJEN.SOM INNFØRINGSBARNEHAGEN INNGÅR I KOMM.TJ.PROD , ,17

9 ANSVAR GRUPPEART Regnskap d.d. Budsjett d.d. Avvik i kr Forbruk i % Årsbudsjett d.d. Årsforbruk i % JOHANNES LÆRINGSSENTER, 14 OVERFØRINGER INNFØRINGSBARNEHAGEN , , JOHANNES LÆRINGSSENTER, 15 FINANSUTGIFTER INNFØRINGSBARNEHAGEN , , JOHANNES LÆRINGSSENTER, 16 SALGSINNTEKTER INNFØRINGSBARNEHAGEN ,00 0 0, JOHANNES LÆRINGSSENTER, 17 OVERFØRINGER INNFØRINGSBARNEHAGEN MED KRAV TIL MOTYTELSE , , JOHANNES LÆRINGSSENTER, 19 FINANSINNTEKTER INNFØRINGSBARNEHAGEN , , JOHANNES LÆRINGSSENTER, BASE FOR ASSISTENTER , , JOHANNES LÆRINGSSENTER, 10 LØNN OG SOSIALE BASE FOR UTGIFTER ASSISTENTER , , JOHANNES LÆRINGSSENTER, 11 KJØP VARER/TJEN.SOM BASE FOR ASSISTENTER INNGÅR I KOMM.TJ.PROD , , JOHANNES LÆRINGSSENTER, 14 OVERFØRINGER BASE FOR ASSISTENTER ,00 0 0, JOHANNES LÆRINGSSENTER, 17 OVERFØRINGER BASE FOR MED ASSISTENTER KRAV TIL MOTYTELSE , ,32

10 Forbruk av introstønad per måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August Regnskap d.d. Årsbudsjett Forbruk i % ,43

11 Lønn per måned ANSVAR Januar Februar Mars April Mai Juli August Gjennomsnitt jan-jul Differanse ALLE JOHANNES LÆRINGSSENTER, FELLES KOSTNADER JOHANNES LÆRINGSSENTER, VOKSENOPPLÆRING JOHANNES LÆRINGSSENTER, GRUNNSKOLE BARN, INNFØRINGSSKOLE JOHANNES LÆRINGSSENTER, GRUNNSKOLE BARN, UTE JOHANNES LÆRINGSSENTER, INNFØRINGSBARNEHAGEN JOHANNES LÆRINGSSENTER, BASE FOR ASSISTENTER

12 Saksfremlegg STAVANGER KOMMUNE Oppvekst og levekår Johannes læringssenter Sak 29/14: Oppstart av skole- og barnehageåret 2014/2015 Hva saken gjelder Johannes læringssenter er en stor og mangfoldig organisasjon. I denne saken gir vi et lite innblikk i hvordan oppstarten av skole- og barnehageåret har vært ved de ulike avdelingene våre. Barnehage Innføringsbarnehagen startet opp 1. august etter ferieavvikling og stengt barnehage i juli måned. I barnehagen har vi hver august «doble grupper» da nye barn begynner allerede fra 1. august, mens barna som gikk hos oss i det forrige barnehageåret ikke begynner i sin bostedsbarnehage før i slutten av august. Det er krevende å ha rolige tilvenningsdager for de nye barna og deres foresatte med fokus på gode møter og nye rutiner, samtidig som de barna som er på vei ut fra vår barnehage krever sitt et godt pedagogisks opplegg og aktivitet ut fra sitt nivå. Vi har nylig evaluert ordningen med overgang til bostedsbarnehager og kommet frem til at vi fra og med neste barnehageår derfor vil gi tydeligere beskjed til de mottakende barnehagene om at de må ta inn disse barna fra når det nye barnehageåret starter den 15. august. Barnehagen har i utgangspunktet tre avdelinger og faste personressurser tilsvarende disse tre avdelingene. Vi tar inn nye barn kontinuerlig året rundt. Dette som følge av at nyankomne flyktninger skal raskt i gang med introduksjonsprogram etter ankomst til Stavanger kommune. For tredje året på rad merker vi en økning i forhold til tendensen tidligere år i innsøkingen av barn av nyankomne flyktninger fra Flyktningseksjonen. Gruppene våre er dermed relativt store allerede ved månedsskifte august/ september, noe som igjen fører til store grupper utover i barnehageåret. Det igjen medfører behov for midlertidig utvidelse av avdelingene og ansettelser av ekstra personalressurser. Ved overgangen til nytt kalenderår og frem til utgangen av august har vi i de siste årene i gjennomsnitt hatt barn og tilsvarende personellressurser tilsvarende fem avdelinger. Barnehagen har i månedsskifte august/ september 18 barn, herav seks barn over tre år og 12 barn under tre år. Barna representerer 12 nasjonaliteter. Vi venter inn tre ettårige barn i løpet av september måned. En gruppe nylig ankomne barn i barnehagen er barn i flyktningfamilier som har opplevd store traumer. Vi har nesten hvert år hatt en enkelte familier som i ulik grad har vært traumatisert etter opplevelser av krigshandlinger, og vi har opparbeidet oss kunnskap og tiltak for å møte disse barna og deres foresatte. Vi vet enda ikke

13 om gruppen som vi har fått i år vil medføre andre typer tiltak eller om vi kan benytte oss av tidligere tilegnet kunnskap og tiltak. Barnehagens program for «En bedre start» (familielæringen) startet opp 1. september med en rekordstor gruppe av foresatte og barn. Gruppen har til sammen 22 deltakere. I familielæringen deltar begge foresatte til barna som nylig har begynt i barnehagen to ettermiddager i uken i en periode på omtrent ti uker. Gruppen har hovedfokus på å gi de foresatte god innsikt og tillit til barnehage gjennom aktiviteter og samtaler sammen med barna sine og med personalet i barnehagen. Videre er målet at de foresatte gjennom deltakelse i gruppen får nyttige bidrag til å mestre krav og forventninger som den nye familie- og foreldrerollen innebærer. Vi var svært heldige som fikk Margareth Sandvik til å besøke barnehagen vår på en av våre planleggingsdager i august. Sandvik arbeider ved Høgskolen i Oslo og Akershus, hun er en ettertraktet kursholder, og hun har gitt ut mange relevante fagbøker for barnehagefolk. Hun ga oss de nyeste innsiktene fra skandinavisk barnehageforskning på området flerspråklige barn og argumentasjon for morsmålets betydning i andrespråks læringen. Med oss på denne fagdagen hadde vi invitert Kløvereng barnehage avdeling Storhaug. I basen for flerspråklige assistenter teller vi for tiden 25 assistenter som til sammen representerer 23 ulike språk og dialekter. I månedsskiftet august/ september jobbet disse i hele 68 barnehager i Stavanger. Ukentlig får 320 barn besøk en formiddag eller ettermiddag i uken av sin flerspråklige assistent. Også de flerspråklige assistentene startet opp arbeidet 1. august etter ferieavvikling i juli måned. De som skal ta fagprøve i Barne- og ungdomsarbeid brukte de første åtte arbeidsdagene sammen på Johannes Læringssenter i kollokviegrupper der de leste og diskuterte barnehagefaglige emner sammen. Dette ble vurdert som tjenlig da en undersøkelse i barnehagene som de respektive assistentene jobbet i kunne melde om at de fleste flerspråklige barna fortsatt hadde ferie i denne perioden, og i svært liten ville være tilstede i barnehagene disse dagene. For mer informasjon om flerspråklige assistenter som tar fagprøve viser vi til en annen sak til Styret Grunnskole Innføringsskolen gir et tilbud til elever som kommer til Norge i løpet av skolegangen. Her går de mellom 0,5-2 år før går over i ordinær klasse. Det undervises i fagene grunnleggende norsk, matematikk, engelsk og tema knyttet til samfunnsfag og naturfag. Elevene har også praktisk-estetiske fag og kroppsøving. Elevene har dessuten morsmålsopplæring/tospråklig fagopplæring med tospråklig lærer eller assistent. All undervisning gis etter enkeltvedtak om særskilt språkopplæring. Det undervises etter Læreplan i morsmål, Læreplan i Grunnleggende norsk og øvrige relevante læreplaner i Kunnskapsløftet. På Innføringsskolen går det nå 129 barn med 32 ulike språk. Det jobber 16 lærere, 3 assistenter og en miljøarbeider her. Det er ansatt 55 morsmålslærere/tospråklige lærere som underviser på til sammen 33 språk både på uteskolene og på Innføringsskolen. Fokusområder Også dette skoleåret har vi valgt «Vurdering for læring» som fokusområde. Målet er å utarbeide rutiner og benytte verktøy og metoder som kan gi våre elever en systematisk og løpende vurdering som igjen skal danne grunnlag for videre læring. Tydelige mål, klare vurderingskriterier og forutsigbare og trygge vurderingssituasjoner er en forutsetning for at elevene kan bli bevisst sin egen læring og derigjennom utvikle gode og hensiktsmessige læringsstrategier.

14 Norskspråklige ferdigheter står sentralt i læreplanen «Grunnleggende norsk». I tillegg legger vi stor vekt på ulike ferdigheter som kreves av våre elever når de skal møte kravene i nærskolen. Dette gjelder særlige sosiale og kulturavhengige ferdigheter som hvordan få venner, gå på besøk hos venner eller å kunne regler for leker og spill, bursdagsselskap og 17. mai. I tillegg er det viktig at elevene blir kjent med den den norske skolekulturen, der ansvar for læring står sentralt. For å kunne ta et slikt ansvar, må eleven først bli kjent med sin egen læring og hvordan utnytte denne. For mange elever er det uvant å løse oppgaver der det kan være flere svar, eller der de må reflektere over eller drøfte en problemstilling. Utfordringer Våre elever kommer med ulike erfaringer og traumer i bagasjen. En gruppe er barn i flyktningfamilier som har opplevd store traumer. Dette kan være barn som er så vidt preget av det de har opplevd at dette også påvirker evnen til å lære. En annen gruppe er barn som definerer seg som «Euroborgere», det vil si at foreldrene flytter dit det finnes jobb, - og barna flytter med. Noen av diss barna har rukket å bo i opptil flere land før de kommer til Johannes. Disse barna behersker kanskje flere språk, men har ikke noe eget morsmål, det vil si et språk de har felles med foreldrene og som de bruker som redskap i tenkingen sin. Videre har vi gruppen av barn som blir gjenforent med hele eller deler av familien. Dette er barn som av ulike årsaker er blitt igjen i hjemlandet, mens mor, far eller resten av familien har etablert seg i Norge. Noen av disse barna strever både med savnet av hjemlandet, familie og venner samtidig som de møter utfordringer når de skal finne sin plass i den «nye» familien. Læringsmiljø Det som preger Innføringsskolen i dag er gleden blant barna. Her har alle den samme utfordringen, nemlig å lære seg norsk. På Johannes kan barna også snakke morsmålet med barn fra samme land, uavhengig av alder eller kjønn. Her blir de blir møtt av dyktige og omsorgsfulle lærere som er i stand til å se og møte det enkelte barn der det er. Lavt elevtall i klassen og relativ høy lærertetthet gjør at barna trives og utvikler seg. Voksenopplæring Ved start av skoleåret i august hadde alle avdelinger ved voksenopplæringen et jevnt høyt antall deltakere i samsvar med et normalnivå. Alle avdelinger har ny terminstart med hovedinntak av nye deltakere fire ganger per skoleår. I tillegg tas deltakere inn løpende dersom det finnes plass i en gruppe som passer for deltakeren. Virksomheten på Johannes LS skiller seg på denne måten fra ordinære skoler: kurstilbud og organisering av grupper forandres gjennom skoleåret i henhold til deltakeres/søkeres behov. Grunnskolen for voksne (GVO) hadde ved skolestart 138 deltakere som fordeles på åtte grupper, som igjen er delt i 4 hovednivå (to grupper på hvert nivå). Normal tidslengde for opplæring gjennom alle disse nivåene vil være fire år. GVO har i dag 32 deltakere som er i introduksjonsprogram. Av disse er tre fra Randaberg, to fra Rennesøy og resten fra Stavanger. GVO har en egen introrådgiver som følger opp alle introdeltakerne og samarbeider med Flyktningseksjonen i Stavanger og tilsvarende enheter i de andre kommunene. I avdelingen er det også omtrent 20 unge deltakere som er bosatt av EMBo, og

15 som med dette har Barnevernet som sine foresatte. Avdelingen har også noen deltakere som følger opplæring delvis på nett. Dette er deltakere som ønsket å delta på kveldskurs med kombinasjon av klasserom- og nettbasert opplæring. I og med at senteret ikke lenger tilbyr denne typen kveldskurs er noen deltakere blitt knyttet til dagkurs med en ettermiddagssamling per måned og oppfølging på nett. Grunnskolen voksne har hatt en reduksjon i bemanning tilsvarende ca. 5 årsverk i forhold til forrige skoleår. Dette innebærer bortfall av kveldskurs og nettbasert opplæring, samt strammere organisering med mindre anledning til å opprette egne grupper i enkeltfag, for deltakere som av ulike årsaker sliter med å følge sin klasses progresjon. Introavdelingen hadde ved skolestart ansvaret for å samordne og følge opp programinnholdet for 179 deltakere i introduksjonsprogram. Av disse er 129 fra Stavanger og 50 fra Randaberg / Rennesøy. Av deltakerne er 51 nye i løpet av sommeren Disse kommer fra følgende land: Usbekistan, Somalia, Afghanistan, Syria, Eritrea, Sudan, Etiopia, Statsløs /Palestina, Nigeria, Russland, Liberia og Kongo. For 31 av dagens 179 deltakere er planen å gå ut av programmet i løpet av høsten Det er samtidig varslet at Randaberg, Rennesøy og Stavanger til sammen vil bosette ytterligere 19 voksne som skal inn i introduksjonsprogrammet i løpet av høsten I tillegg vil det kunne fattes vedtak for andre enn den planlagte bosettingen av flyktninger, for eksempel etter familiegjenforening. Antallet introdeltakere ser ut til å ville ligge på rundt 180. Antallet har steget i løpet av de siste åra. Introavdelingen har seks faste årsverk for introrådgivere. I tillegg har avdelingen for tiden ett årsverk som er finansiert med prosjektmidler fra IMDI, som bare varer ut Introrådgiverne arbeider med planlegging, samordning, organisering og oppfølging av innholdet for den enkelte introdeltaker. Hver deltaker skal ha norskopplæring, diverse andre tiltak og språkpraksis i bedrift. Fra januar 2015 vil det bare være 6 introrådgivere som skal ha oppfølging av om lag 180 deltakere. Vi betrakter per i dag nettopp introavdelingens rådgiverkapasitet som en av de største utfordringene innen voksenopplæringsfeltet. Vår erfaring tilsier at personlig oppfølging av den enkelte deltaker, ikke minst i forbindelse med praksisplasser i bedrifter, kan ha vesentlig betydning for om deltakeren når sine mål. Avdeling for spesialundervisning har i august 2014 et normalt antall deltakere som får tilbud i riktig takt, samtidig som et fullt lag av spesialpedagoger og rådgivere har nok å gjøre. Avdelingslederen for spesialavdelingen har permisjon skoleåret Det er ikke tilsatt vikar i denne forbindelse. Daglig og faglig ledelse er fordelt mellom to av lærerne ved avdelingen, mens assisterende rektor VO har personalansvar. Det er for tiden 118 deltakere som får spesialpedagogisk opplæring. Ytterligere 17 deltakere med behov for opplæring innen syn/logopedi står på venteliste, men vi regner med å kunne gi disse et tilbud innen kort tid. Norskopplæring Spor 1 gir opplæring til deltakere med liten skolebakgrunn. Avdelingen hadde ved skoleårets start 173 deltakere. Av disse er 5 betalingsdeltakere. Avdelingen har ved skolestart en høyere andel analfabeter enn tidligere. Med analfabeter menes her både morsmålslesere som ikke behersker vårt alfabet (ofte kalt «latin-alfa») og deltakere som ikke har leseferdigheter på noe språk eller tegnsett.

16 Norskopplæring Spor 2-3 gir opplæring til deltakere med skolebakgrunn som minst tilsvarer full grunnskole. Avdelingen gir også opplæring i 50 t samfunnskunnskap på et språk deltakeren behersker. Ved skoleårets start hadde avdelingen 309 deltakere på ordinære norskkurs. Av disse er ca. 100 betalingsdeltakere. Avdelingen har 133 deltakere kurs i samfunnskunnskap på et språk deltakeren behersker. Avdelingen har 47 deltakere på nettkurs i norsk (ingen av disse er betalingsdeltakere). Norskopplæring kveld/nett gir opplæring både som kveldskurs, nettbasert individuell opplæring og gjennom kurs som kombinerer kveldskurs og nettbasert (kalt «kombi-kurs»). Avdelingen tilbyr også engelsk og spansk nettbasert opplæring i 50 t samfunnskunnskap på et språk deltakeren behersker. Avdelingen har per siste halvdel av august 133 deltakere på kveldskurs, 105 deltakere på kombi-kurs, 148 deltakere på nettbaserte kurs og 24 deltakere på nettbasert kurs i samfunnskunnskap. Det inngås månedlige avtaler for nettkurs. Dette innebærer at tallene er dagferske og ikke inkluderer alle deltakere som sluttet før 15. august eller deltakere som tilkommer f.o.m. 15. september. JLS har påtatt seg et oppdrag fra Pleie og omsorg i Stavanger kommune som innebærer å gi norskopplæring til ansatte i kommunens helsetjeneste (hjemmebaserte tjenester og sykehjem). Tilbudet gjelder ansatte med annet morsmål enn norsk. Tilbudet gis etter vedtak i Administrasjonsutvalget I programmet vil den ansatte som deltar tilbys kartlegging av sine norskferdigheter samt et 12-ukers kurs som kombinerer 4 timer klasseromsundervisning og 5 timer nettbasert opplæring per uke. Kurset skal være på passende nivå i forhold til resultat av kartleggingen som gjennomføres for den enkelte før kursets oppstart. Johannes LS vil til enhver tid ha 24 deltakere på disse kursene. Opplæringen strekker seg fra august 2014 til desember I løpet av denne perioden vil minst 96 ansatte få delta på norskkurs. Stavanger kommune (Pleie og omsorg) har søkt og fått midler til disse kursene fra ordningen Basiskompetanse i arbeidslivet (Vox). Målet er at alle deltakere skal få bedre grunnleggende ferdigheter i norsk muntlig og skriftlig. Administrasjonsutvalget vedtok i sitt møte at det ved nye ansettelser skulle stilles følgende krav til norskferdigheter i Stavanger kommune: B1-nivå ved rekruttering til brukerrettede stillinger A1-A2-nivå ved rekruttering til andre stillinger Det er et mål at de norskkursene som nå tilbys bidrar til at deltakerne (ansatte) tilegner seg ferdigheter tilsvarende kravene for nyansettelser. Deltakerne vil i etterkant av sin kursdeltakelse få anledning til å avlegge norskprøver med prøveavgiften dekket av Stavanger kommune. Jørn Pedersen Rektor

17 Saksfremlegg STAVANGER KOMMUNE Oppvekst og levekår Johannes læringssenter Sak 30/14: Flerspråklige assistenter blir fagarbeidere i Barne- og ungdomsarbeiderfaget Hva saken gjelder En stor andel flerspråklige assistenter bruker sin ukentlige kompetansehevingstid til å forberede seg til fagprøve i Barne- og ungdomsarbeid. Første del av prøven skal avlegges i desember Mer informasjon Basen for flerspråklige assistenter består for tiden av 25 assistenter, og 16 av disse er fast ansatt. Av de faste ansatte er 13 nå oppmeldt til fagprøve i Barne- og ungdomsarbeiderfaget. Assistentene tar fagbrev gjennom en alternativ vei som «praksiskandidat». Det vil si at de kan gå opp til fagprøve når de kan dokumentere praksiskompetanse på minimum fem års arbeid med barn i alderen 0-18 år i 100 % stilling. Flerspråklige assistenter er et tiltak som skal bidra med: At alle barn i barnegruppen integreres i fellesskapet At barna kan forstå og gjøre seg forstått i barnehagen Brobygging og kulturformidling mellom barn med minoritetsspråklig bakgrunn og barn med etnisk norsk bakgrunn God kontakt mellom barnehage og foreldre For at barnehagene skal oppleve at vi leverer godt kvalifiserte assistenter må assistentene først og fremst bruke sin kompetanse i sitt morsmål og i sin kultur. Det er viktig at assistentene har gode kommunikative ferdigheter og et godt nivå i muntlig norsk språk. Dette jobbet vi med gjennom et større kompetansehevingsprosjekt som gikk i perioden Prosjektet het «Basiskunnskaper i arbeidslivet» og det var rettet mot å gi assistentene grunnleggende norskferdigheter rettet direkte mot arbeidet som barnehageassistent. Basen har vært i drift i ti år. Vi har i hele denne perioden vektlagt å gi assistentene stadig påfyll og kompetanse i barnehagefaglige emner. For å strukturere opplæringen innenfor barnehagefaglige emner og for å gi assistentene formell barnefaglig kompetanse satte vi vinteren 2014 i gang arbeidet med å motivere assistentene til å ta fagprøve. Vi som arbeidsgiver har også involvert oss i å bidra til nødvendig opplæring av assistentene på veien frem til prøven. Mange av assistentene mangler formell skolebakgrunn, og flere har ikke fullført grunnskole. Dette medfører at de sjelden, eller aldri, vurderer å ta videre utdanning. 1

18 Opplæringen gis i assistentens arbeidstid med en ukentlig samling som går over to timer. Disse samlingene ledes av avdelingsleder i basen Nahid M. Afzali. Avdelingsleder samarbeider også tett med Opplæringskontoret i Stavanger kommune ved Wenche Sunde Gilje om opplæringen, og opplæringskontoret bidrar til dette sammen med avdelingsleder en gang hver måned, mens avdelingsleder står for dette de andre ukene. En av de flerspråklige assistentene er allerede Barne- og ungdomsarbeider, og hun har fått flere oppgaver i forbindelse på opplæringen av sine kollegaer. Hun bidrar med motivasjon, deler av sin faglige kompetanse og står for mye av informasjonen rundt gjennomføringen av fagprøver og annet. Vurdering og videre arbeid Den skriftlige delen av fagprøven gjennomføres i desember og den praktiske prøven avvikles i løpet av våren Assistentene vil gjennomføre den praktiske prøven i en av barnehagene de arbeider ved som flerspråklig assistent. Som en ekstra bonus som har kommet til underveis i arbeidet har nå også alle de tre assistentene i Innføringsbarnehagen meldt seg opp til skriftlig fagprøve i desember, og på sikt håper vi å motivere stadig flere av de faste ansatte flerspråklige assistentene i basen til å gå opp til fagprøve. Vi er svært fornøyde med den høye andelen assistenter som er oppmeldt til fagprøve. Barnehageavdelingen sitt mål er å øke kompetansen til de ansatte i alle ledd, og i denne sammenheng vi sier oss ikke fornøyde før 100 % av assistentene er fagarbeidere! Jørn Pedersen Rektor Elisabeth Helgesen Styrer 2

19 Saksfremlegg STAVANGER KOMMUNE Oppvekst og levekår Johannes læringssenter Sak 31/14: Presisering av timeantall i rundskriv til Introduksjonsloven Hva saken gjelder Rektor informerer i denne saken om at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) har kommet med en ny revisjon av rundskrivet til introduksjonsloven. Det presiseres her at deltakere i introduksjonsprogrammet må ha programtid med tilstedeværelse minst 30 klokketimer i uka. Deltakere på introduksjonsprogrammet i Stavanger har faser av programmet hvor de har opplæring 30 undervisningstimer per uke, det vil si enheter på 45 minutter. Nødvendig pausetid kommer i tillegg, men deltakerne får likevel tilbud om færre timer enn det loven angir. Saken i korte trekk Rundskriv Q-20/2012 Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) gir retningslinjer for organisering av introduksjonsprogrammet. Rundskrivet er nå revidert, blant annet med en presisering av hva som kan være det minste omfanget av programtid. Introduksjonsprogrammet skal være helårlig og på fulltid. Et fulltids program for introdeltakere innebærer i utgangspunktet 37,5 timer aktivitet per uke. Dette timetallet gjelder for den delen av programtiden som er språkpraksis eller arbeidspraksis. Når innholdet hovedsakelig består av opplæringstiltak med betydelig krav til egenaktivitet, inkludert forberedelser og etterarbeid (eller lekser), er 30 timer fulltid. Ved Johannes Læringssenter og i de fleste andre kommuner tilbys 30 skoletimer per uke i de fasene av programmet hvor alle aktiviteter består av opplæringstiltak på skolebenken. En skoletime varer bare 45 minutter. En 6- timers skoledag strekker seg på JLS fra kl hver dag, altså fem timer og 15 minutter. Dette blir til sammen 26 timer og 15 minutter i løpet av uka. Kravet om 30 klokketimer per uke blir altså ikke innfridd. Stavanger kommune har organisert introduksjonsprogrammet på denne måten siden programmet ble innført i kommunen for mer enn 10 år siden. Etter den første perioden med opplæring, er deltakerne ute i praksis 1-2 dager i uka. Praksisdagene er satt til 7,5 timer. Praksisdagene er imidlertid ikke i flertall, og vi kan fastslå at de fleste dagene i det toårige programmet er ordinære 1

20 skoledager som ikke har den påkrevde tidslengden på grunn av ordningen med undervisningstimer på 45 minutter. Avhengig av hvilke faser av programmet deltakerne er i, vil det være et varierende behov for å supplere med mer programtid. Ut fra et gjennomsnitt anslår vi at det er behov for rundt ett årsverk om tilbudet skal utvides med samme kvalitet på innholdet som i dag. Mer informasjon Fylkesmannen har varslet tilsyn med fire rogalandskommuner i Disse kommunene er Haugesund, Lund, Sola og Gjesdal. Minst tre av tilsynene er gjennomført, men tilsynsrapportene er ennå ikke publisert. Kravet om at introduksjonsprogrammet skal være helårlig og fulltid har vært tilsynstema i alle disse kommunene. Et antatt viktig punkt i dette er 30-timers undervisningsuker, i tillegg til at introdeltakerne skal følge ordinært arbeidsår (ikke skoleår). Vi vet at mange kommuner opplever kravet som problematisk. 30 undervisningstimer per uke blir vurdert til å være fulltids syssel. Kommunene tar i denne sammenheng hensyn til at det gis lekser og hjemmearbeid som blir kontrollert av lærer; man vet at deltakerne skal klare å bearbeide og ta til seg alt som blir gjennomgått på skolen. 30 skoletimer per uke anses derfor tilstrekkelig stor arbeidsmengde til å betraktes som fulltids innsats. Dersom JLS skal organisere ytterligere aktiviteter innen kommunens rammer og kontroll, vil det stilles krav om at aktiviteten skjer helt og fullt i kommunens regi. Dette innebærer at aktiviteten skjer i lokaler som kommunen disponerer, eller som turer/ekskursjoner organisert av senteret. Til alle aktiviteter må det være ansatte som kontrollerer at deltaker er til stede. JLS vil til enhver tid ha deltakere som har opplæringstiltak som hovedaktivitet. Disse må derfor ha ytterligere aktiviteter for å fylle opp sine 30 klokketimer per uke. Meningsfulle aktiviteter i denne type voksenopplæring kan etter vår erfaring ikke organiseres med flere deltakere enn per gruppe. Vi beregner at senteret ukentlig må produsere minst 20 klokketimer (som tilsvarer ca 26 undervisningstimer) for å fylle tiden med styrte aktiviteter. Dette tilsvarer ca. 1,2 årsverk for undervisningsaktiviteter eller 0,9 årsverk for andre typer aktiviteter som ikke regnes som undervisning, men allikevel må planlegges. Alle senterets lærere og introrådgivere er allerede fullt opptatt med aktiviteter i sine stillinger. Rektor anser det derfor ikke kapasitetsmessig mulig å skape ekstraaktiviteter som har den kvaliteten man ville få med 1 lærer eller aktivitetsleder per deltakere. Vurdering og konklusjon Rektor ser to mulige løsninger på kravet om 30 timer kontrollert aktivitet/tilstedeværelse per uke (6 t per dag): 1. Organisere og gjennomføre nye aktivitetstyper med planlagt og målrettet innhold som kommer i tillegg til sekstimers skoledag for introdeltakere. Ressursbruken vil være 1,2 lærerårsverk eller 0,9 årsverk for introrådgivere. 2

21 2. Organisere obligatorisk tilstedeværelse for alle deltakere i ytterligere 45 minutter per dag med undervisning, men uten aktivitetsleder eller instruktør. Denne tilstedeværelsestiden kan også legges til en eller flere utvidete pauser i løpet av skoledagen Rektor vurderer at senteret ikke har bemanning til å gjennomføre alternativ 1, selv om denne løsningen helt klart ville være å foretrekke med hensyn til kvalitet på tilbudet. Alternativ 2 synes derfor å være den eneste løsningen. Rektor ser at også denne løsningen vil være en vesentlig belastning på senterets ressurser: arealer må avsettes og bemanning til kontroll av tilstedeværelse må tilegnes dette formålet. Deltakerne vil måtte bruke tiden til lekser eller andre sjøldrevne aktiviteter. Konsekvensene ville være: undervisningsrom vil ikke kunne brukes til andre kurs om ettermiddagen det daglige rengjøringsprogrammet som utføres av en deltakerbasert bedrift må forskyves i tid. Rengjørerne får en mer belastende arbeidstid som er vanskeligere å kombinere med rollen som foreldre for egne barn. senterets ansatte må daglig bruke av sin tid til å kontrollere tilstedeværelse for i overkant av 100 deltakere. Jørn Pedersen Rektor Odd Ragnar Waade Ommundsen Assisterende rektor voksenopplæring 3

22 Saksfremlegg STAVANGER KOMMUNE Oppvekst og levekår Johannes læringssenter Sak 32/14: Introresultater per august Hva saken gjelder Rektor har årlig i løpet av våren informert styret om resultater fra Introduksjonsprogrammet for nyankomne utlendinger for foregående år. Introresultater for 2013 ble lagt fram i sak 06/14. I denne saken rapporterer vi om resultatene fra introduksjonsprogrammet så langt i Tallene er hentet fra Nasjonalt introduksjonsregister (NIR). Resultater Status ved avslutning Andel Antall Annet 2 % 1 Ordinært arbeid eller utdanning 54 % 32 Arbeidssøker på KVP (NAV) 10 % 6 Arbeidssøker på lønnstilskudd (NAV) 3 % 2 Helsemessige årsaker 2 % 1 Ordinær opplæring - grunnskole 10 % 6 På andre trygdeytelser 2 % 1 På sosial stønad 17 % 10 Totalsum 100 % 59 Tabell 1: Status for 59 deltakere som har avsluttet introduksjonsprogrammet per Tabellen viser at av de 59 deltakerne som har avsluttet introduksjonsprogrammet hittil i år, er 54 % gått over i ordinært arbeid eller utdanning. Dette er 1 prosentpoeng under regjeringens mål for resultat direkte etter endt introduksjonsprogram, som er 55 %. Til sammenlikning var Stavangers prosentandel 56,52 % for hele For Norge samlet sett var andelen som gikk direkte over i arbeid eller utdanning 47 % for året Videre ser vi i tabellen at 10 % er gått over i ordinær opplæring grunnskole så langt i år. For introdeltakere som mangler grunnskole er dette ofte en naturlig og nødvendig vei videre. Grunnskolen danner grunnlag både for videre utdanning og deltakelse i arbeidslivet. Prosenttallet for introdeltakere som gikk over i grunnskolen for voksne i 2013 var 18,84 %.

23 10 % er oppført som arbeidssøkere i kvalifiseringsprogram (NAV), mens 3 % er arbeidssøkere på lønnstilskudd (NAV). Lønnstilskudd er et virkemiddel som kan henge sammen arbeidspraksis i introduksjonsprogrammet: deltakeren fortsetter å arbeide i praksisbedriften med lønnstilskudd fra NAV. I vårt IMDI-støttede prosjekt «Fra klasseromserfaring til praksiserfaring» er hovedfokuset nettopp på at det skal etableres samarbeid mellom praksisbedriften, JLS, Flyktningseksjonen og NAV. Lønnstilskudd kan i denne situasjonen være et nødvendig og godt virkemiddel for at deltakeren får fortsette å få erfaring i bedriften, med tanke på å kvalifisere seg for ordinært arbeid. Andelen som gikk over i NAV-tiltak er omtrent den samme i dagens tall som for hele Andelen som gikk over sosial stønad er så langt i år 17 %. For hele 2013 utgjorde denne andelen 5,8 %. Årsakssammenhengen for økningen er ikke klar for oss. Vurdering og konklusjon Fjorårets resultater (2013) var over nasjonale måltall med hensyn til hovedmålet om at 55 % av deltakerne skulle over i arbeid eller videre utdanning. Dette representerte for Stavangers del en forbedring i forhold til Introresultater per 1. september 2014 er noenlunde like det endelige resultatet for Med et såpass lite antall personer vil det forekomme naturlig variasjon som gir visse utslag i statistikken. Vi er tilfreds med både å være nær nasjonale mål for programmet, og at vi foreløpig opprettholder resultatene fra Likevel har vi ambisjoner for enda bedre resultater på vegne av deltakerne. Jørn Pedersen Rektor

24 Saksfremlegg STAVANGER KOMMUNE Oppvekst og levekår Johannes læringssenter Sak 33/14: Status for nybygg og ombygging. 1. Saken oversendes direktør for Oppvekst og levekår for oppsigelse av leieavtale i Hesbygata 5 2. Styret tar ellers saken til orientering Hva saken gjelder I forbindelse med at innføringstilbudet på ungdomstrinnet skal overføres til Johannes læringssenter og at barnehagetilbudet på senteret skal utvides med to avdelinger, er det nødvendige å bygge om på lokalene i Haugesundsgate 27, samt å tilpasse og ruste opp uteområdet. For å få plass til økt aktivitet, og erstatte midlertidige leide lokaler til norskopplæring, er det inngått avtale om å leie nybygg i Haugesundsgata 30 til norskopplæring og introduksjonsprogram. Både prosessen med planlegging av nybygg og ombygging av eksisterende lokaler er beskrevet i tidligere saker. Denne saken er en kort oppdatering til styret om status for begge prosesser ved begynnelsen av skoleåret Generelt om prosessen Begge bygningene det er snakk om er leide lokaler med to forskjellige huseiere. Vi opplever å ha et godt samarbeid med begge huseierne og deres representanter, men har helt klart utfordringer ved at vi ikke har samme støtte fra kommunens arkitekter og ingeniører som virksomheter i kommunalt eide bygg. Ombygging av Haugesundsgata 27 Vi er i dialog med huseier, som har engasjert arkitekt til å utforme et forslag til innvendig og utvendig ombygging av senteret. På bakgrunn av våre innspill er det utarbeidet et forslag til løsning, som nå er prissatt. Huseier har oversendt Stavanger kommune et forslag til økning av husleie på bakgrunn av dette (tilbud på merleie i forbindelse med ombygging av Johannes læringssenter Hathon Holding AS datert ): «Tiltakene er anslått å koste kr eks mva. Med forbehold om at vi blir enige om en ny leieavtale som omfatter hele leieforholdet, ønsker vi å tilby gjennomføring av tiltakene mot en merleie som tilsvarer kr 254 per kvm eks mva i året, dvs kr 1,6 mill eks mva i årlig merleie. Hvis kostnadene tilknyttet beskrivelsene i vedlegg 1 og 2 blir større en kr 22 millioner, vil det i tillegg til de nevnte kr 254 per kvm tilkomme en merleie på 12,5 % pa av beløpet overstigenede kr 22 millioner»

25 Vi avventer kommunens innstilling til dette forslaget i Handlings- og økonomiplan Et annet usikkerhetsmoment er hvordan regulering av nabotomten slår ut med hensyn til planlagte endringer på vårt uteområde. Utbygger på nabotomten ønsker blant annet å bruke deler av «vår» eiendom som atkomst, noe som hindrer planlagt flytting av ballbingen vår. Nybygg i Haugesundsgata 30 Vi ble tidlig i 2014 informert om at nybygget ikke ville være klart innen utgangen av Overleveringsdato er nå tidfestet til 10. april Vi har en gjensidig 6 måneders oppsigelsesfrist på leieforholdet i Hesbygata 5 (BI-lokalene). Forutsetningen er at all aktivitet her blir flyttet over i nybygget når dette står klar til bruk. Oppsigelsen må av den grunn sendes huseier i Hesbygata 5 innen 30. november Prosessen med møbleringsplan er avsluttet, og vi er nå i dialog med to leverandører av skolemøbler og kontormøbler (jf den kommunale rammeavtalen med Tre & Stål as og Kinnarps). På bakgrunn av planlegging av innkjøp av inventar og utstyr ble det i Handlingsog økonomiplan bevilget 4 millioner kroner til dette formålet. Beregningene fra Johannes læringssenter baserte seg på listepriser (priser eks mva). Det viser seg i etterkant at alt inventar og utstyr utgiftsføres bruttobelastning, mens mva-kompensasjonen tilfaller bykassen og blir ikke ført på ansvaret til Johannes læringssenter. Konsekvensen er at Johannes læringssenter må forholde seg til 4 millioner kroner i bruttopris til innkjøp av inventar og utstyr til det nye Norsksenteret. Det betyr at Johannes læringssenter har kroner mindre enn stipulert noe som gir oss store utfordringer. Ettersom midlene til å anskaffe møbler er bevilget i 2014, og ferdigstillelse av bygget blir i mai 2015, har vi fått klarsignal til at budsjettmidlene kan overføres til Saken oversendes direktør for Oppvekst og levekår for oppsigelse av leieavtale i Hesbygata 5 2. Styret tar ellers saken til orientering Jørn Pedersen Rektor