PIANOAKKOMPAGNATØR EN UVURDERLIG ROLLE. Hristina Vukovic
|
|
- Steffen Didriksen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 PIANOAKKOMPAGNATØR EN UVURDERLIG ROLLE Hristina Vukovic
2 The accompanist says "you're in charge, I'm here for you." Then you start playing and you can't find the beat. She is playing broken chords and not landing on the top note when you think she should be according to the tempo you want. You two are not together. She stops. You, the soloist, are now "dragging." You have practiced this with a metronome above tempo and then ramped back to the tempo you decided on in order to keep from dragging. You felt comfortable with the tempo that morning while you were practicing in your living room before you got on stage. Now it's all weird, the performance is tomorrow, and you're starting to freak out.
3 There are many accompanists who are very good pianists, but there are not many pianists who are good accompanists! Irwin Gage
4 Kan hver pianist være pianoakkompagnatør? I teorien er svaret sikkert ja, men i praksis er dette ikke tilfelle.. Pianoakkompagnement er en spesiell del av kunstneriske uttrykk som innebærer at man har gode pianoferdigheter, men også evne til å lytte til andre musikere aktivt og tilpasse seg behovene til andre musikere. Hva lærer studenter på fakultetet? Selv om alt dette læres i løpet av studiene, er det kun praksis etter studiet som viser de virkelige problemene og gir innsikt i måtene å løse dem på.
5 Akkompagnatører må : -ha gode pianoferdigheter -ha evne til å lytte til andre musikere aktivt -tilpasse seg behovene til andre musikere -støtte solistene uten personlige presentasjoner eller dominans -sikre trygghet og hjelpe hvis ting ikke går etter planen Hver solist vil si at en god akkompagnatør er verdt sin vekt i gull.
6 HUSK!!! Alltid være klar over sin rolle - pianoet er alltid støtte, ikke solist!!! Kunne stemmene til solister like godt som sin egen pianostemme Vite de viktigste punktene som solister fokuserer på Ikke stole på sin hukommelsen! Konstant kontroll på dynamikken Holde tempo, ha riktig pulse, spille i rytme Tilpasse seg solisten - personen, ikke bare musikeren
7 Alltid være klar over sin rolle - pianoet er alltid støtte, ikke solisten!!! Piano kan ha en likeverdig rolle, men i beste forstand kan det være en "stor birolle" Pianister bør aldri være solister på scenen og sette andre (hoved) musikere i bakgrunnen!
8 Kunne stemmene til solister like godt som sin egen pianostemme høre ulike framføringer på forhånd bli kjent med tempoet, melodien, stilen spille eller synge stemmen til solisten mens du øver pianostemme finne lignende deler i piano- og solostemme
9 Vite de viktigste punktene som solister fokuserer på de står i begynnelsen av en ny musikalsk setning eller helhet punktene må bestemmes på forhånd de brukes som «startpunkter», til å overvinne hukommelsessvikt eller usikkerhet under framføring
10 Ikke stol på hukommelsen sin!
11 Konstant kontroll på dynamikken Piano -er et stort og kraftig instrument -kan enkelt dominere over et annet instrument eller en stemm Derfor må pianist -passe på en god balanse mellom instrumenter -spille på riktig dynamisk nivå -huske at "forte" i pianoakkompagnement ikke er det samme som solo "forte"
12 Holde tempo, ha en riktig pulse, spille i rytme
13 Jo bedre vi kjenner solisten, jo mer vellykket er vårt samarbeid! For å oppnå å høres ut som et team må pianisten gjøre flere ting:
14 Øving & Framføring
15 Hvert stykke, uavhengig av stilart, som har pianoakkompagnement, blir en helhet først i øvelser med pianoet. Pianoet i forhold til solister : o er en konstant støtte o er rytmisk og harmonisk grunnlag o er en integrert del av framføringen o deltar i innholdet og tolkningen av selve stykket
16 Hvem velger program? Spiller du med elev Liker du stykket som du spiller? eler profesjonell? Uansett om du er enig med spillestil og ideene til solister, må du respektere deres ønsker og tilpasse akkompagnement!
17 Les notene godt til første øving Lag en harmonisk analyse av stykket Øv delene i et raskere tempo enn det avtalte tempoet -rediger de tunge plassene (i vanskelige passasjer eller når piano spiller i stedet for orkestralt akkompagnement) -fjern notene som ikke bidrar til effektiviteten av framføringen -det er bedre å spille en note mindre enn å ødelegge et stykke ved å prøve å spille hver note!
18
19 Felles øvelse -Alltid ha en metronom/øv de vanskeligste delene med metronomen - Prøv å se notene fremover i forhold til stedet du spiller -Snakk med solisten om stemning, tempo og musikkbevegelse --Lytt nøye til solisten som du spiller med, lytt mindre til deg selv -Vær oppmerksom på den samme melodien i begge stemmer (du kan se det i notene) - Begynnelsen i piano er veldig viktig!!!
20
21 Hver av oss har opplevd fiasko på konserter Hva skjer hvis: - noe går galt på scenen - konsentrasjonen blir ødelagt - noe forstyrrer balanse og stabilitet - hukommelse svikter Etter det er det akkompagnatørens rolle å være vind under solistens vinge.
22 For å sikre mot ubehagelige hendelser, må pianist: forvente det uventede være i stand til å spille saktere eller raskere/justere tempo være klar til å hoppe over en del i stykke være trygg på posisjon av hendene på piano (må kunne spille uten å se på klaviaturet)
23 -Unngå "tekniske problemer" med notene -Ikke stopp eller nøl under framføringer -Fortsett å spille uansett hvem sin feil det er -Alltid behold riktig puls, vær sikker i rytme og tempo Husk at det er ingen panikk, og at i dette øyeblikket hele videreføring av konserten avhenger av din konsentrasjon og ro.
24
25 Etter en grunnleggende kunnskap om menneskelige stemmer og deres oppdeling...
26 ...hva er viktig å vite om sangstykke? Form og karakter av stykket (hva slags musikalsk verk det kommer fra, åndelig eller verdslig karakter?) Tidspunkt og sted hvor stykket ble komponert (hvilket århundre, hvilket land det kommer fra..?) Kunstretning og noe om selve komponist
27 I sangstykker er det vanligvis en pianointro hvor pianisten gir :
28 Akkompagnement må justeres til stemmer og karakter av sangen. Pianisten bør ta vare på: 1) riktig pusting 2) tekst og diksjon 3) korrekt frasering 4) musikalsk uttrykk 5) pulsesans 6) intonasjon, som noen ganger er ikke veldig stabil, pga hindring i nese, hals, diafragma eller stemmebåndene
29 Det er noen klassiske glipp som kan skje til solo sangere: -å øke tempoet -å forkorte pause -å forlenge noteverdien Det er et psykologisk øyeblikk hvor de, før de hopper, forkorter de forrige notene, på grunn av frykt for at de ikke vil få presis tone
30 VIKTIG Akkompagnement håndteres i forhold til hvordan sanger puste, og sanger bør ta pust i forhold til musikken og teksten Det er VIKTIGST å vite at musikken må utføres på en måte som gjør det mulig for solisten Å PUSTE SANGER MÅ PUSTE pianist MÅ vente på sanger musikken må ikke bli forstyrret
31
32 Blåsere
33 Nødvendighet for å puste er det som betinger og bestemmer musikk for blåseinstrumenter Cesur er en kort pause mellom to fraser, som en pustepause. Det brukes gjerne slik at tonen rett før pausen forkortes for at tempoet ikke skal påvirkes.
34 Også - omvendt!
35 Blåseinstrumenter deles inn i to undergrupper: treblåseinstrumenter messingblåseinstrumenter Hvert instrument har sine egne karakteristikker, volum og intensitet er volumet lydens fylde er intensiteten lydens kraft
36 Obo har ingen volum - intensiteten er veldig stor, spesielt i mellomregisteret. -i en dyp plassering høres det nesten grovt ut(solid, massivt, rått), -øvre plassering er svakere -i dynamikk høres lyden som nasal, og i er det veldig hyggelig, flytende lyd - piano må spilles som den syngende lyden av obo
37 Fløyte har volum men ingen intensitet i nedre posisjon i midtre gir den varm lyd i høy plassering er meget sterk og resonant I motsetning til obo og klarinett, bruker fløyten mer luft, så dette må pianisten ta hensyn til når pusten skal holdes lenge I pianoakkompagnementet for fløyte brukes det ofte venstre pedal (spesielt for elever med svak fløytelyd), selv om dette er bestemt i forhold til register og karakter av stykket
38 Klarinett lages med forskjellige stemminger og størrelser, så instrumentets volum og farger er forskjellige. Disse er de tre grunnleggende formene: klarinett i B, A og i C. Hvert av disse instrumentene har en spesiell farge og klang, men generelt kan lyden av klarinett deles inn i tre registre: -DYP - dramatisk, robust og kraftig, som krever rik pianolyd med full intensitet, med massevis av pedaler -MELLOMHØY - som er klar og strålende, men lyrisk og varm, og krever dyp pianolyd og veldig konkret trykk av fingrene på tangentene -HØY -som er skarp og bitende, den er sjelden i solostykker, oftere i orkester
39
40
41 Når det gjelder messingblåseinstrumenter (trompet, trombone, horn..) er tilnærming den samme, og man bør vurdere egenskapene til hvert enkelt instrument, og formene og nøklene som brukes. Lyden av pianoakkompagnement bør være fyldigere enn akkompagnement for treblåseinstrumenter.
42 Strykere
43
44 Hvert strengeinstrument har sine egne egenskaper, farge, klang, register og nøkkel. For å få pianoakkompagnementet så nært som mulig til den forventede lyden av strenginstrumenter, må pianisten kjenne og imitere de forskjellige måtene å bruke buen på strengene (buestrøk).
45 Legato tilsvarer legato i piano. Når pianisten spiller legato, bør det ikke være lyd, aksent eller skille mellom noter eller ved endring av noter. Detache betyr bare «separert» og det tilsvarer non legato eller portato i piano avhengig av typen av détaché
46 Martelé får vi når strykere holder buen mot strengen med trykk og det må pianisten kopiere i sin pianostil Spiccato tilsvarer staccato fra albuen Staccato og richochet passer til staccato fra fingrene, for å skape en hoppende lyd
47 Pizzicato er en metode å spille et strykeinstrument på ved å «plukke på strengene» i stedet for å bruke buen. Dette produserer en helt annen lyd enn når man bruker bue, lyden blir «kortere» og mindre klangfull. Dette tilsvarer staccatissimo på pianoet. lukke på strengene» i stssimo på pianoet. Siden pizzicato på kontrabass og cello har en litt lengre varighet, bør pianist spille staccatissimo, men med kort pedal. I pianoakkompagnement for celloen er det viktig å danne lydbalanse mellom de to instrumentene. Hvis stemmene av begge instrumentene er skrevet i samme register, må pianolyd trekkes ut med forsiktig pedalisering.
48 Vibrato... Formålet med vibrato er å gi tonene mer dynamikk og vibrasjon enn det som er vanlig. For å kunne følge vibrato, er det nødvendig å oppnå en syngende lyd av piano. Det er best å spille legato, og samtidig prøve å gjøre lyden lik "vibrato" ved å bruke pedalen. Fingrene gjør små bevegelser og spiller nær pianotastaturet, uten mye agogikk.
49
50
51
52 Hovedpunkt solo sangere - intonasjon, pust, stemmefarge, bevegelse i musikk blåsere - pusteteknikk, intensitet i volumet av instrument, dynamikk strykere - posisjonsspill, imitasjon i piano, dialog mellom instrumenter Hovedmål en klar felles ide om framføringen lydbalanse presis rytme og puls samarbeid og støtte for hverandre konsentrasjon og kreativitet på scenen
53 Takk for oppmerksomheten. Ha en fin dag videre!
Lærerveiledning Rytmeleker Utarbeidet av Therese Johannesen og Birgit Lillemoen, Frydenhaug
Lærerveiledning Rytmeleker Utarbeidet av Therese Johannesen og Birgit Lillemoen, Frydenhaug 1 Innholdsoversikt Side Hva er RytmeLeker? 3 Forutsetninger 3 Hvordan er det lurt/gunstig å bruke materialet
DetaljerLOKAL FAGPLAN MUSIKK 1.-7. TRINN
LOKAL FAGPLAN MUSIKK 1.-7. TRINN Midtbygda skole MUSIKK 1. KLASSE Bruke stemmen variert i ulike styrkegrader og tonehøyder Delta i leker med et variert repertoar av sanger, rim, regler, sangleiker og danser
DetaljerVurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder med musikkteori og musikkhistorie
Årsplan i musikk for 5. trinn 2014/2015 Faglærer Inger Cecilie Neset Ole Petter Retttedal Vurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder
DetaljerElevoppgaver med løsning. Dirigent Per Kristian Skalstad Danser og koreograf Kyrre Texnæs Oslo Filharmoniske Orkester
1 Elevoppgaver med løsning Filharmonien beveger Dirigent Per Kristian Skalstad Danser og koreograf Kyrre Texnæs Oslo Filharmoniske Orkester Konserter for 5. trinn i Osloskolen Oslo Konserthus onsdag 10/2
DetaljerPiano er et av de mest allsidige instrumentene vi har INSTRUMENTKUNNSKAP
FAGPLAN PIANO Arendal Kulturskole Piano er et av de mest allsidige instrumentene vi har INSTRUMENTKUNNSKAP NIVÅ 1, TRINN 1 «Piano er et klaverinstrument med vertikalt plasserte strenger strukket i et stivt
DetaljerÅrsplan i musikk for 3.trinn Læreverk: Musikkisum 3
Årsplan i musikk for 3.trinn 2016-2017 Læreverk: Musikkisum 3 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.
DetaljerImprovisere dans og bevegelse og samtale om hvordan dans kan illustrere et musikalsk forløp.
Årsplan i Musikk, 3.trinn 2018-2019 Uke Tema/fagemne Kompetansemål (eleven skal kunne) 34 Sangleker/dans Kunne delta i leker med et variert repertoar av sanger, rim, regler, sangleker og danser. 35 Musisere
DetaljerÅrsplan musikk 3. trinn 2016/ 2017
Årsplan musikk 3. trinn 2016/ 2017 Tidspunkt (uke) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Hele året (Julesanger: 48, 49, 50, 51) - Beherske et sangrepertoar fra ulike
DetaljerÅrsplan Musikk 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere:
Ida Myrvang, Årsplan Musikk 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere: Eli Aanensen, Elisabeth B. Langeland, Akersveien 4, 0177 OSLO Kirsten G. Varkøy og Karianne F. Moen Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tids-punkt
DetaljerMUSIKK - Fiolin. Hva Hvordan - Hvorfor
MUSIKK - Fiolin Hva Hvordan - Hvorfor Nøkkelkompetanse Innhold Læringsmål ØVE Begynnernivå Mellomnivå Øvre Mellomnivå Viderekomment nivå 1.1 Kroppsbevissthet, spillestilling og basistrening 1.1.1 Gjøre
DetaljerKyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:
Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Musikk År: 2012/2013 Trinn og gruppe: 6ab Lærer: Therese Hermansen Uke Årshjul 34-39 Musikkhistorie Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode
DetaljerUKE MÅL TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 35 36 37 38 39 40
ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 3. TRINN 2015/2016 Læreverk: Musikkisum og sanghefte UKE MÅL TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 35 36 37 38 39 40 Kunne holde en jevn puls i ulike tempi Kunne imitere og improvisere over
DetaljerLokal læreplan musikk 7.trinn
Lokal læreplan musikk 7.trinn Lærebok: Antall uker 1 Lytte og komponere Vi lytter til lyder i klasserommet og lytter til lyder ute i naturen. Disse lydene noteres ned, elevene finner ut hvordan lydene
DetaljerÅrsplan. Musikk Trinn 7. Uke Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering Halvdel av klassen. Kunne høre om toner går opp eller ned
Årsplan Musikk Trinn 7 Uke Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering 34-38 Halvdel av klassen Musisere Kunne høre om toner går opp eller ned Beherske enkelt melodispill eter gehør og enkle harmoniske
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE
ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene skal
DetaljerLæreplan i musikk - kompetansemål
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MUSIKK 6. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: 38 Læreplan i musikk - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn Musisere Hovedområdet musisere har musikkopplevelse,
DetaljerElevoppgaver med fasit. Fysiker Andreas Wahl møter Oslo-Filharmonien som konferansier i en utforskende konsert om lyd, universet og det indre øret
1 Elevoppgaver med fasit Svingninger Fysiker Andreas Wahl møter Oslo-Filharmonien som konferansier i en utforskende konsert om lyd, universet og det indre øret Konsert for 5. trinn i Osloskolen Oslo Konserthus
DetaljerKAN DU SPILLE ET BILDE?
KAN DU SPILLE ET BILDE? Kvinne med blomst i hånden av Pablo Picasso. Hentet fra judaica-art.com KORT OM PROSJEKTET Undervisningsopplegg i musikk for 2.trinnet i barneskolen. Prosjektet er gjennomført og
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK 9. TRINN Kan delta med enkle, imiterte bevegelser til musikk. Kan uttrykke kreative og passende bevegelser til musikk
ÅRSPLAN I MUSIKK 9. TRINN 2017-2018 Emne/ tema Dans Musikal Lage digitalt Tidsbruk Dette sier L-06 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne - øve inn og framføre et repertoar av og dans fra ulike sjangere
DetaljerÅrsplan i 7. klasse musikk
Årsplan i 7. klasse musikk 2017-2018 Antall timer pr uke: 2 Lærer: Åse-Gunn Viumdal Læreverk: Musikkisum7, Cappelen. Delks Salmebok og Pris hans navn. Barnesalmeboka, og annet relevant sangstoff. Grunnleggende
DetaljerÅrsplan i musikk, 7. trinn, Antall timer pr. uke: 2 Faglærere: Lene Randeberg Gundersen og Irene Fodnestøl
Årsplan i musikk, 7. trinn, 2018 2019 Antall timer pr. uke: 2 Faglærere: Lene Randeberg Gundersen og Irene Fodnestøl Forventninger til eleven: Det forventes at eleven møter til timen med den instilling
Detaljeruke Kompetansemål Læringsmål Læremiddel vfl 34 Delta i lek med et variert Bli kjent! Bli kjent og lære rutiner i musikksamling
ÅRSPLAN I MUSIKK 2017/2018 1.TRINN uke Kompetansemål Læringsmål Læremiddel vfl 34 Delta i lek med et variert Bli kjent! Sangleker regler 35 Delta i leker med et variert regler Bli kjent og lære rutiner
DetaljerVurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder med musikkteori og musikkhistorie
Årsplan i musikk for 6. trinn 2014/2015 Faglærer Inger Cecilie Neset Joakim Hellenes Vurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder med
DetaljerVelkommen som elev ved Stavanger kulturskole www.stavangerkulturskole.no
Fagplan orkester Fagplaner for Stavanger kulturskole Stavanger kulturskole er et kommunalt opplærings- og opplevelsessenter der alle kan få undervisning og anledning til å møte ulike kunstformer og kultuttrykk.
DetaljerMusisere Komponere Lytte
Musisere Hovedområdet musisere har musikkopplevelse, forstått både som estetisk opplevelse og eksistensiell erfaring, som faglig fokus. Hovedområdet omfatter praktisk arbeid med sang, spill på ulike instrumenter
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015
ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene skal
DetaljerMosaikk pianoskole som metodeverk i kulturskolen som
Mosaikk pianoskole som metodeverk i kulturskolen som metodeverk i pianoskole som metodeverk i kulturskolen Bjørg Julsrud Bjøntegaard Ingunn Fanavoll Øye EPTA konferanse 23. april 2016 Rammeplan for kulturskolene
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK 1-2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012 LÆRER: TURID NILSEN
ÅRSPLAN I MUSIKK 1-2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012 LÆRER: TURID NILSEN MÅLENE ER FRA LÆRERPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2.TRINN Grunnleggende
DetaljerFormål og hovedinnhold musikk Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold musikk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Alle barn, unge og voksne i vårt samfunn har et forhold til musikk. Musikk brukes i mange forskjellige sammenhenger og har dermed
DetaljerFAGPLAN FOR MESSINGBLÅSEINSTRUMENTER GENERELL DEL
FAGPLAN FOR MESSINGBLÅSEINSTRUMENTER Innledning Fagplan for messingblåseinstrumenter består av to hoveddeler. Den generelle delen beskriver forhold som danner plattform for all messingundervisning i kulturskolen.
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN 2018/2019
ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN 2018/2019 Uke MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 Kunne framføre sang, spill og dans i samhandling Sang, sangleker og Lære sanger fra ulike kultur- og 35 med andre klappeleker
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN 2017/2018
ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN 2017/2018 Uke MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 35 Kunne framføre sang, spill og dans i samhandling med andre Sang, sangleker og klappeleker Lære sanger fra ulike kultur-
DetaljerKontra Kulturskole. Ski kommunes egen kulturskole tilbyr i høst: Nye og stimulerende tilbud for
Kontra Kulturskole Ski kommunes egen kulturskole tilbyr i høst: Nye og stimulerende tilbud for BARN og UNGE Fra 3 19 år Musikklek for de yngste! Kor for de fleste! Nye instrumenttilbud! Nytt innhold i
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK FOR 1. TIL 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN OG TURID NILSEN
ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 1. TIL 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN OG TURID NILSEN MÅLENE ER FRA LÆRERPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET
DetaljerÅrsplan i Musikk 6. klasse 2015-2016
Grunnleggende ferdigheter: Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. Å kunne uttrykke seg muntlig i musikk innebærer å synge,
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 2015
ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 2015 Faglærer: Anne Marte Urdal/Ruben Elias Austnes Uke MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 35-37 Kunne framføre sang, spill og dans i samhandling med Kunne beherske
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK FOR 5. TRINN 2017/2018 Lærer: Marte Ingebretsen
ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 5. TRINN 2017/2018 Lærer: Marte Ingebretsen Høst Mål TEMA ARBEIDSFORM Vurdering August september MUSISERE Synge unisont og flerstemt i gruppe med vekt på intonasjon, klang og uttrykk
DetaljerElevoppgaver med fasit. Patty og ulven. Skolekonserter for 5. trinn 29. februar og 1. mars 2012. www.oslofilharmonien.no/ung-arena/skolekonserter 1
Elevoppgaver med fasit Patty og ulven Skolekonserter for 5. trinn 29. februar og 1. mars 2012 www.oslofilharmonien.no/ung-arena/skolekonserter 1 Oppgaver som passer både før og etter konserten Hva er vi?
DetaljerLæreplan i musikk - kompetansemål
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MUSIKK 3. TRINN Årstimetallet i faget: 38 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen
DetaljerÅrsplan i Musikk 5. klasse 2015-16
Grunnleggende ferdigheter: Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. Å kunne uttrykke seg muntlig i musikk innebærer å synge,
DetaljerOslo-Filharmonien og orkesterinstrumentene.
Oslo-Filharmonien og orkesterinstrumentene. Oslo-Filharmonien Foto: Stian Andersen Historikk: Orkesteret fikk navnet sitt i 1919, men orkesterets historie går helt tilbake til 1870-årene, da Edvard Grieg
DetaljerÅrsplan i musikk 5. klasse
Grunnleggende ferdigheter: Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. Å kunne uttrykke seg muntlig i musikk innebærer å synge,
DetaljerOppvarmingsrutiner på en skolekorpsøvelse for korps med tilnærmet janitsjarbesetning
Oppvarmingsrutiner på en skolekorpsøvelse for korps med tilnærmet janitsjarbesetning Iver Vatvedt, musikkonsulent NMF Øst Starten på en øvelse er muligens den viktigste delen av hele øvelsen. Her er det
DetaljerÅrsplan i musikk 3.trinn
Årsplan i musikk 3.trinn 2018 2019 Lærere: Lena Gauksås og Maria Flesjå Sivertsen Nettressurser: www.korarti.no www.nrkskole.no / www.nrksuper.no Uke Musisere Komponere Lytte Kompetansemål Elevene skal
DetaljerMål fra lokal læreplan Tid Emne, læremidler og organisering Vurdering Kunne beherske et sangreportoar fra ulike sjangere og synge med
Sunde skole Fag/klasse/årstall HELÅRSPLAN MUSIKK 4.TRINN Mål fra lokal læreplan Tid Emne, læremidler og organisering Vurdering Kunne beherske et Uke 35-40 Tema: Sanger- kjente og ukjente. Forberede blokkfløytespill.
DetaljerVurderingskjennetegn i musikkfaget
Vurderingskjennetegn i musikkfaget Du kan også søke etter vurderingskriterium og importere disse i faget ditt i itslearning under kompetansemål i musikkfaget. 1. Musisere 1a) musikkens grunnelementer Notasjon
DetaljerOslo-Filharmonien og orkesterinstrumentene
Oslo-Filharmonien og orkesterinstrumentene Oslo-Filharmonien Foto: Stian Andersen Historikk: Orkesteret fikk navnet sitt i 1919, men orkesterets historie går helt tilbake til 1870-årene, da Edvard Grieg
DetaljerPå ukeplan og enkelttimer. Kor. Synge flerstemt i gruppe. Gjenkjenne puls i ulike musikksjangre. Oppfatte og bruke puls, rytme og tempo
Musikk - 2017-2018 HOVEDOMRÅDE OG KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL ARBEIDSMETODE VURDERING Mål for opplæringen er at elevene skal.. På ukeplan og enkelttimer Musisere Oppfatte og bruke puls, rytme, melodi, klang,
DetaljerRYTMISK MUSIKK RØTTER
RØTTER SLAVEHANDELEN OG AFRIKA Slavehandelen / trekanthandelen Slavehandelen gjorde at en musikalsk arv fra Afrika ble tatt med til Amerika og utviklet der. Slavene fikk synge, og det var noe som gjorde
DetaljerFagplan for Sang. Nøkkelkompetanser i undervisningen: Fagplan Sang i Steinkjer kulturskole Øve Begynnernivå Mellomnivå Viderekomment nivå
Fagplan for Sang Nøkkelkompetanser i undervisningen: Øve Begynnernivå Mellomnivå Viderekomment nivå Kroppsbevissthet, kroppsholdning og basistrening Gjøre rede for hvordan kroppsholdning påvirker sangstemmen.
DetaljerFagplan i musikk. Faglærar:Aud Trinn: 7. Kompetansemål K06 Tema og innhald Kompetanse-/Læringsmål for undervisninga Musisering:
Fagplan i musikk Faglærar:Aud Trinn: 7. Veke/ periode August Kompetansemål K06 Tema og innhald Kompetanse-/Læringsmål for undervisninga Musisering: beherske noen norske danser og danser fra andre land
DetaljerÅrsplan i Musikk 2007/2008
Årsplan i Musikk 2007/2008 Klassetrinn: 7. og 8. klasse Lærer: Rigmor Flaaen Licius Hovedlæreverk: Opus 8. Suppleringsverk: Interart Måned uke Tema Læreplanmål i KL Hvilke delmål som skal nås: Kartlegging
DetaljerFet kulturskole Sammen skaper vi!
Fet kulturskole Sammen skaper vi! FAGPLAN FOR KORNETT/ TROMPET kornett trompet Organisering av undervisningen: Ukentlig undervisning 36 uker i året. Hovedsakelig enetimer på 22 minutter, men elevene kan
DetaljerKomponeringshefte Tæruddalen skole
Komponeringshefte Tæruddalen skole Mål Dere skal lage deres egen sang i GarageBand. Det er ingen begrensninger på hvilken type sjanger dere kan lage eller hvordan dere skal løse oppgaven. I dette heftet
DetaljerFAGPLAN FOR PIANO Skedsmo musikk- og kulturskole
FAGPLAN FOR PIANO Skedsmo musikk- og kulturskole Tegningen er laget av Elena You Lokale fagplaner for Skedsmo musikk- og kulturskole Innledning. Skedsmo musikk- og kulturskole har som visjon å være et
DetaljerMuntlige ferdigheter Å kunne skrive Å kunne lese Å kunne regne Digitale ferdigheter
Formål med faget: Alle barn, unge og voksne i vårt samfunn har et forhold til musikk. Musikk brukes i mange forskjellige sammenhenger og har dermed ulike funksjoner og også ulik betydning for hver enkelt
DetaljerLyd Musikkens byggemateriale
Lyd Musikkens byggemateriale Leksjon 1 Lyd til musikk Hva vil du definere som musikk? Snakk om hva slags musikk hører vi på? Hvorfor liker vi den musikken vi liker? I hvilke sammenhenger hører vi på/bruker
DetaljerÅrsplan for 4. trinn i musikk
Årsplan for 4. trinn i musikk 2019/2020 Lærere: Nora Madelaine Aanonsen / Robert Løkketangen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Uke Kompetansemål Tema / Innhold Ferdighetsmål Læremidler Arbeidsmåter
DetaljerLæreplan i musikk - kompetansemål
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MUSIKK 3. TRINN Årstimetallet i faget: 38 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen
DetaljerÅrsplan i musikk 5. klasse
Grunnleggende ferdigheter: Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. Å kunne uttrykke seg muntlig i musikk innebærer å synge,
DetaljerUke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktivitet, metoder og læringsressurser Gjelder hele. Jeg kan beskrive noen særtrekk ved Rap\Hip hop.
Årsplan i musikk for 6. trinn Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktivitet, metoder og læringsressurser Gjelder hele Oppfatte og anvende puls, rytme, form, melodi, klang, dynamikk, tempo og enkel harmonikk
DetaljerFagplan for fiolin Skedsmo musikk- og kulturskole. Tegningene er laget av Sakine Shirzad (over) og Tora Kristine Holen (under)
Fagplan for fiolin Skedsmo musikk- og kulturskole Tegningene er laget av Sakine Shirzad (over) og Tora Kristine Holen (under) Lokale fagplaner for Skedsmo musikk- og kulturskole Innledning. Skedsmo musikk-
DetaljerOslo musikk- og kulturskole Fagplan for trombone
Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for trombone Innledning 1. Innhold 1.1. Begynnerundervisning. 1.2. Arbeidsmåter 1.3. Repertoar, Begynnernivå Mellomnivå Viderekommet nivå 1.4. Læringsaktiviteter og
DetaljerÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )
Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Fag: Musikk Trinn: 5-7 Lærer: Marit Valle og Nils Harald Sør-Reime Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker, filmer,
DetaljerNannestad kommune kultur. Fagplan for. Sang
Nannestad kommune kultur Fagplan for Sang Nannestad kulturskole 2009 1 INNHOLD EN KULTURSKOLES FORMÅL OG OPPGAVER.... 3 En kulturskoles formål:... 3 Forankring i lovverket:... 3 Fagplanene i Nannestad
DetaljerJeg kan lese og sangleker og danser. Jeg kan noen tradisjonelle norske barnesanger. tekster. Jeg kan bruke fantasier og lage et skuespill.
Fag: Musikk Skoleåret: 2016/2017 Klassetrinn: 2.klasse Lærer: Aslaug Faltinsen Uke Emne Kompetansemål Læremål Grunnleggende ferdigheter 35 40 Sang, -delta i leker med et sanger variert repertoar av utenat
DetaljerÅrsplan Musikk 1. kl Byskogen skole 2012/2013
Årsplan Musikk 1. kl Byskogen skole 2012/2013 Musikk Formål med faget Alle barn, unge og voksne i vårt samfunn har et forhold til musikk. Musikk brukes i mange forskjellige sammenhenger og har dermed ulike
DetaljerÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )
Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Fag: Musikk Trinn: 4 Lærer: Nils Harald Sør-Reime Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker, filmer, annet stoff..)
DetaljerForslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten
Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Mister E in concert Her er lærerveiledningen til konserten Mister E in Concert, skrevet av Etienne Borgers for barn mellom 6 og 12 år. Det
DetaljerÅrsplan i musikk 5. klasse
Grunnleggende ferdigheter: Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. Å kunne uttrykke seg muntlig i musikk innebærer å synge,
DetaljerÅrsplan i Musikk 6. klasse
Grunnleggende ferdigheter: Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. Å kunne uttrykke seg muntlig i musikk innebærer å synge,
DetaljerFoto John Hughes/Rikskonsertene. Ila Auto. En konsert med bluegrassmusikk spilt av bandet Ila Auto. Konsert for 1. - 7. årstrinn
Foto John Hughes/Rikskonsertene Ila Auto En konsert med bluegrassmusikk spilt av bandet Ila Auto Konsert for 1. - 7. årstrinn : Ila Auto Om programmet Elevene får en livekonsert med fem musikere som gir
DetaljerÅrsplan i Musikk 6. klasse
Grunnleggende ferdigheter: Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. Å kunne uttrykke seg muntlig i musikk innebærer å synge,
DetaljerKulturskolens tilbud:
Kulturskolens tilbud: Teater Tilbudet innen teater består av rollelek, improvisasjon, bevegelse og arbeid med tekst. Rolleleken er betydningsfull. Gjennom den får de unge brukt seg selv, fysisk og verbalt,
DetaljerÅrsplan i Musikk 6. klasse
Grunnleggende ferdigheter: Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. Å kunne uttrykke seg muntlig i musikk innebærer å synge,
DetaljerFRA GEHØR TIL NOTER FRA NOTER TIL GEHØR
Mosaikk Pianoskole 1-2-3 FRA GEHØR TIL NOTER FRA NOTER TIL GEHØR av Bjørg J. Bjøntegaard og Ingunn F. Øye EKSTRAOPPGAVER EKSTRAOPPGAVER 3 INNHOLD G = Gruppeoppgave, I = Individuell oppgave, L = Lytteoppgave
DetaljerSotrafestivalen 2005
Sotrafestivalen 2005 Olsvik Skolekorps og Musikklaget Fjellklang deltok sammen som felleskorps. Hovedkorpset deltok i 2. divisjon janitsjar, Juniorkorpset i 4. divisjon janitsjar. Resultatliste i 2. divisjon
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012
ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 Lærer: Linn Olav Arntzen Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene skal
DetaljerÅRSPLAN MUSIKK 2017/2018
Balsfjord kommune for framtida Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. Skoleåret: Faglærer: ÅRSPLAN MUSIKK 2017/2018 Emne/ tema Tidsbruk Dette sier lokal
DetaljerÅrs- og vurderingsplan Musikk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn
17. oktober 2016 Selsbakk skole Års- og vurderingsplan Musikk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 14 Kompetansemål Musisere Hovedområdet musisere har musikkopplevelse, forstått
DetaljerFAGPLAN SAXOFON. Arendal kulturskole
FAGPLAN SAXOFON Arendal kulturskole Adolphe Sax var en belgisk instrumentmaker, mest kjent for sin oppfinnelse av saxofonen. Etter at han var ferdig på skolen begynte Sax å eksperimentere med nye instrumenter.
DetaljerÅrsplan i musikk for 4. klasse
Årsplan i musikk for 4. klasse 2019-20 Antall timer pr : 1 time Lærer: Sondre Rue, Hanne Holm Tilgjengelig læreverk: Musikkisum Grunnleggende ferdigheter: De grunnleggende ferdigheter i musikk er integrert
Detaljer++Årsplan i musikk for 1. trinn 2015/2016
Uke/ perio de Kompetansemål KL- 06 35 36. 37 Samtale om musikkens klang, melodi, rytme, dynamikk og tempo Delta i framføring med 38 samtale om musikkens klang, melodi, rytme, dynamikk og tempo. Imitere
DetaljerR E B B E s L I L L E G I T A R H E F T E
R E B B E s L I L L E G I T A R H E F T E versjon 2.0 21 januar 2013 Til gitarelevene ved Hammerfest kulturskole Av Lars Rune Rebbestad Kontakt: Mobil: 900 91 531 - Epost: lars.rune@rebbestad.no - Nettside:
DetaljerLæreplan i musikk - kompetansemål
Læreplan i musikk - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn Musisere Hovedområdet musisere har musikkopplevelse, forstått både som estetisk opplevelse og eksistensiell erfari, som faglig fokus. Hovedområdet
DetaljerROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MUSIKK 4. TRINN
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MUSIKK 4. TRINN Årstimetallet i faget: 38 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen
DetaljerKragerø-konferansen 2019 Rune Hannisdal. Konsertplanlegging Hva skal vi spille, og hvorfor? Den gode øvelsen den gode konserten
Kragerø-konferansen 2019 Rune Hannisdal Konsertplanlegging Hva skal vi spille, og hvorfor? Den gode øvelsen den gode konserten Rune Hannisdal - BFO Bli inspirert! 6. trinn 4 deler Skolebesøk Jobbe på nettsiden
DetaljerÅrsplan i musikk for 4. klasse
Årsplan i musikk for 4. klasse 2018-19 Antall timer pr : 1 time Lærer: Helene Venheim Foss Tilgjengelig læreverk: Musikkisum Grunnleggende ferdigheter: De grunnleggende ferdigheter i musikk er integrert
DetaljerMusikk på serbisk. Konsert for 1. - 7. årstrinn
2012 2013 Musikk på serbisk Visste du at de samme sangene som du pleier å synge, blir sunget rundt om i hele verden, men at de høres forskjellig ut i forskjellige land? Konsert for 1. - 7. årstrinn : Musikk
DetaljerMorgensamling Mykje skole. Mål og mening
Morgensamling Mykje skole Mål og mening Fra lærings- Bakgrunn: Ansvar: plakaten: Mykje skole skal: gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre
Detaljervirvel 1 info til foresatte av Lage Thune Myrberget SLAGKRAFTIG OG TREFFSIKKER første 1/2år nybegynnerbøker for virvelelever www.nmg.
info til foresatte av Lage Thune Myrberget SLAGKRAFTIG OG TREFFSIKKER første 1/2år nybegynnerbøker for virvelelever virvel 1 første halvår du kan hjelpe Virvel er en slagverkskole som vil lære barn og
DetaljerÅrsplan i 7. klasse musikk
Årsplan i 7. klasse musikk 2016-2017 Antall timer pr uke: 2 Lærer: Laila Ween Læreverk: Musikkisum7, Cappelen. Delks Salmebok og Pris hans navn. Barnesalmeboka, og annet relevant sangstoff i samarbeid
DetaljerLær sjonglering med baller
Lær sjonglering med baller Er du en nybegynner, er det lurt å starte med 3 baller Forklaringen er skrevet av en høyrehendt, men kan like godt brukes av venstrehendte. Bare les venstre i stedet for høyre
DetaljerMUSIKK Læreplan for piano og keyboard
MUSIKK Læreplan for piano og keyboard Piano: Hovedsakelig klassisk undervisning Keyboard: Nybegynner opplæring med hovedvekt på besifring. Hva Hvordan - Hvorfor Nøkkelkompetanse Innhold - Læringsmål ØVE
DetaljerJakten på det gode øverommet. Desember 2012 Trond Eklund Johansen Hedmark og Oppland musikkråd
Jakten på det gode øverommet hva skal vi se etter? Desember 2012 Trond Eklund Johansen Hedmark og Oppland musikkråd UTGANGSPUNKT: HVA HØRER VI? Hørselen forandres gjennom hele livet men noen generelle
DetaljerLæreplan i musikk - kompetansemål
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MUSIKK 6. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: 38 Læreplan i musikk - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn Musisere Hovedområdet musisere har musikkopplevelse,
Detaljer++Årsplan i musikk for 2. trinn 2015/2016
Uke/ perio de Kompetansemål KL- 06 34 Delta i framføring med. 35 Delta i framføring med. 36 samtale om musikkens klang, melodi, rytme, dynamikk og tempo. Imitere rytmer og korte melodier i ulike tempi,
DetaljerLæreplan i musikk - kompetansemål
Læreplan i musikk - kompetansemål Etter 4. årstrinn Musisere Hovedområdet musisere har musikkopplevelse, forstått både som estetisk opplevelse og eksistensiell erfaring, som faglig fokus. Hovedområdet
Detaljer