1.0 PRESENTASJON AV BARNEHAGEN ÅRSKALENDER Renhold: Vikar Barnehagen Dagsrytme Ukesrytme...

Transkript

1 2017/2018 1

2 1.0 PRESENTASJON AV BARNEHAGEN ÅRSKALENDER Renhold: Vikar Barnehagen Dagsrytme Ukesrytme Vigilo Beskjeder på Vigilo SAMARBEID MED BARNAS HJEM SAMARBEIDSAVTALEN Vi har noen ønsker og forventninger til foreldre som er viktige for oss: Samarbeidsutvalg og foreldreråd Foreldrerådet: Samarbeidsutvalget: Klær OVERGANG BARNEHAGE SKOLE INNHOLD OG ARBEIDSMÅTER OMSORG OG OPPDRAGELSE LEK Barnehagens oppgaver blir: Helsefremmende barnehage BARNEHAGENS HOVEDMÅLSETTING Hovedfokus Målsettingen er at barna skal: Hvordan nå målene: Temaarbeid De øvrige fagområdene: Kunst, kultur og kreativitet Nærmiljø og samfunn: Etikk, religion og filosofi: Kommunikasjon, språk og tekst: Kropp, bevegelse, mat og helse: Evaluering og dokumentasjon Ukeplan Prosjekt Planlegging Bilder Tegninger og «gullkorn» VURDERING Observasjon: Barns medvirkning i plan- og vurderingsarbeidet:

3 VELKOMMEN TIL INNLANDET BARNEHAGE! VI VIL ØNSKE ALLE BARN OG FORELDRE VELKOMMEN TIL ET NYTT BARNEHAGEÅR. VI GLEDER OSS TIL ET GODT SAMARBEID OG NYE UTFORDRINGER OG OPPLEVELSER SAMMEN MED DERE! ÅRSPLANEN SKAL GI ET BILDE AV BARNEHAGEN SOM PEDAGOGISK VIRKSOMHET. DEN SKAL GI OVERSIKT OVER BARNEHAGENS MÅL, INNHOLD OG FREMGANGSMÅTE FOR Å NÅ MÅLENE. I BARNEHAGELOVEN FINNER VI DE OVERORDNEDE MÅLENE VI SKAL JOBBE ETTER, OG INNHOLD OG OPPGAVER ER BESKREVET I RAMMEPLANEN. DETTE ER VÅRT UTGANGSPUNKT NÅR VI LAGER ÅRSPLANEN. 3

4 1.0 PRESENTASJON AV BARNEHAGEN Innlandet barnehage er en 1-avdelings barnehage, plassert på vakre Hennes. Barnehagen består av to klasserom, som er tilpasset barnehagens virksomhet. Inne i hovedrommet har vi eget kjøkken, og de to rommene blir brukt til ulike aktiviteter. Det er fire ansatte i barnehagen, inkludert styrer. Jan Reinertsen Gunn-Ida Simonsen Gunn-Elin Fredriksen Gunn Eva Blom Styrer Pedagogisk Leder Assistent Assistent 1.1 ÅRSKALENDER Oppstart av nytt barnehageår 31/7 AUGUST Planleggingsdager 16,17,18/8 Folkehelse-uka Uke 38 SEPTEMBER Foreldremøte 14.Sept Brannvernuka Uke 39 OKTOBER FN-dagen 24/10 12/11 NOVEMBER DESEMBER Farsdag Advent og juleforberedelser Kirkebesøk Juleavslutning sammen med skolen 20/12 JANUAR Solfest Uke 4 4

5 Morsdag 11/2 FEBRUAR Kreativ uke Uke 7 Karneval Uke 10 Barnehagedagen 13/3 MARS Påskelunsj Uke 12 Forberedelser før 17. mai Uke 18/19 MAI Tur til Kleiva/Gårdsbesøk Uke 21/22 JUNI Sommeravslutning sammen med skolen 20 el 21/5 1.2 Renhold: Det utføres renhold daglig av skolens renholder. 1.3 Vikar Dersom noen i personalgruppa er borte, benytter vi oss av vikarer. Det vil stå på ukeplanen hvem som er vikar. Vi forsøker å bruke faste vikarer der det lar seg gjøre. 1.4 Barnehagen Avdelingen er en blandingsavdeling, hvor det kan være barn fra 1-6 år. Da barnehagen er så liten, har vi delt barna inn i egne aldersinndelte grupper, for at barna også skal få kunne være med barn på egen alder, slik at opplegg, lek og aktiviteter kan tilpasset barna ut fra alder. Klubb er lagt opp til å være hver mandag fra kl. 10:00 11:30. Her blir det lagt opp til aktiviteter og opplegg som følger temaene for året. Ellers deler vi barna etter klubbene når vi for eksempel skal gå i gymsalen og når det passer seg. I år har vi følgende klubber: Klubb Klubbansvarlig Antall barn og alder Naturklubben Gunn Eva Blom To fem-åringer. 5

6 Indianerklubben Gunn-Ida Simonsen Tre barn som er fire år. Trekløver n Gunn-Elin Fredriksen Tre barn som er to-tre år. 1.5 Dagsrytme BARNEHAGEN ÅPNER 07:30 FROKOST 08:00 08:45 LEK/AKTIVITETER 10:00 11:30 LUNSJ 11:30 HVILESTUND 12:30 LEK INNE/UTE 13:00 FRUKTMÅLTID 13:30 LEK INNE/UTE 14:00 17:00 BARNEHAGEN STENGER 17:00 (Barna må hentes ti minutter før stengetid for å få tid til samtale) Vi må ha beskjed innen kl dersom barnet kommer senere enn 09:00. Dere kan da måtte levere barnet der vi er, f.eks. på tur. Dersom barnet ikke er kommet innen kl.09:00, og vi ikke har fått beskjed, regner vi med at barnet er hjemme og planlegger driften ut ifra det. Tlf. til barnehagen:

7 1.6 Ukesrytme Alle opplegg/planlagte aktiviteter er fra 10:00 11:30 Mandag Tirsdag Onsdag Torsda g Fredag Klubbdag Eventyrstund Matlaging. TURDAG. Gymsalen der barna er delt opp etter alder, temaarbei d. hvor sanitetsforening en kommer og leser bøker/forteller eventyr. Lager varm mat til lunsj. Klubbene bytter på å være med på matlaginge Barna vil i stor grad bestemm e hvor vi går på tur. Her er vi delt opp slik indianerklubbe n og naturklubben går sammen i n. gymsalen, og trekløver n for seg. Vi bytter på hvem som går først. Når det er få barn går alle sammen. 7

8 2.0 Vigilo Vi bruker nettstedet/appen Vigilo for å sjekke inn barna når de kommer, og for å sjekke dem ut når de går. Foreldre har tilgang til appen/nettsiden og kan her følge med når barnet deres sover, våkner, skifter bleie, ved dotrening og ved inn og utsjekk. Vi bruker appen også til å sende ut ukeplaner og for å sende meldinger til foreldre. Foreldre kan også sende melding via Vigilo til oss. 2.1 Beskjeder på Vigilo Vi ønsker å få beskjed på Vigilo dersom barna blir hentet av andre enn foreldrene. Man kan også gi muntlig beskjed ved levering/henting, eller ved å ringe til barnehagen. Dersom noen kommer for å hente barnet og vi ikke har fått beskjed, vil vi forsøke å kontakte foreldre for å få bekreftet at barnet skal bli hentet av vedkommende. Hvis vi ikke oppnår kontakt med foreldre, må barnet holdes tilbake i barnehagen til vi har fått beskjed fra foreldrene. Vi ønsker også beskjed på Vigilo før kl. 09:00 dersom barnet kommer etter klokken 09:00. Det gjelder også dersom barnet ikke kommer i barnehagen. 3.0 SAMARBEID MED BARNAS HJEM SAMARBEIDSAVTALEN Samarbeid mellom barnehagen og foreldre er viktig for at barnet/barna skal få det best mulig i barnehagen. Den daglige kontakten mellom barnehagen og foreldre ved henting og levering er hoveddelen av samarbeidet. Her kan man gi beskjeder, vi kan fortelle hvordan barnets dag har vært og dere foreldre kan ta opp ting med oss. Derfor er det viktig at barna blir hentet 10 minutter før stengetid, slik at det blir tid til denne samtalen. Dersom det ikke blir nok tid i det daglige, er det mulig å ha en ekstra samtale hvor vi avtaler et passende 8

9 tidspunkt. Foreldre og personale i barnehagen har et felles ansvar for barnas trivsel og utvikling. Det daglige samarbeidet må bygge på gjensidig åpenhet og tillit. Det skal være lav takhøyde for å ta opp saker av både positiv og negativ karakter. Samarbeidsavtalen er en forpliktende avtale som inngås når barnet begynner i barnehagen. Den sier noe om hva som forventes av foreldrene, og hva de kan forvente av oss. Den inneholder konkrete avtaler som vi forholder oss til i barnehagen. Oppfølging av barna foregår ved foreldresamtaler 1-2 ganger i året, evt. flere ved behov. Det avholdes minst 2 foreldremøter i året. 3.1 Vi har noen ønsker og forventninger til foreldre som er viktige for oss: Dere gir beskjed dersom barna er syke eller ikke kommer i barnehagen av annen årsak Dere gir beskjed hvis barna kommer senere enn 09:00 i barnehagen Dere merker alt av klær og sko Dere sier fra dersom andre enn foreldre skal hente barna Dere holder dere oppdatert på informasjon som blir sendt via Vigilo/mail eller oppslag på tavla At barna til enhver tid har skiftetøy som passer At dere deltar på foreldremøter og samtaler At dere gir beskjed hvis det skjer noe viktig i barnas liv, som dere tror det kan være viktig for oss å vite At dere spør hvis dere lurer på noe eller har noe dere vil snakke om 3.2 Samarbeidsutvalg og foreldreråd For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. (Barnehageloven 4) 9

10 3.3 Foreldrerådet: Foreldrerådet består av foreldre/foresatte til alle barna i barnehagen. 3.4 Samarbeidsutvalget: Samarbeidsutvalget er felles for barnehagen og skolen, og består i år av følgende representanter fra barnehagen: Camilla Nerkvern for foreldrene Charlotte A. Iversen vara Gunn-Ida for personalet I tillegg til disse velges det en representant fra lærerne, en fra foreldrene på skolen, en fra elevene, en fra de øvrige ansatte og en fra politikerne i kommunen. 3.5 Klær Det er viktig for barna å alltid ha klær til det været som er ute, slik at de ikke går glipp av morsomme aktiviteter og leker. I uteleken skjer mye av den sosiale læringen, både i lek og i aktiviteter. Vi vil at alle barn skal ha flere skift slik at de har noe å skifte til dersom de blir våte. Vi ønsker at barna alltid skal ha støvler og regntøy slik at vi kan gå ut selv om det regner ute. Det er viktig at foreldre merker alle klær og sko, slik at vi slipper å lete etter eierne til klærne. Foreldrene har ansvar for å sjekke at alle klærne enda passer og for å jevnlig ta med klær hjem for vask. 4.0 OVERGANG BARNEHAGE SKOLE Skolestarterne i barnehagen har et eget opplegg som de følger hver uke gjennom året: 5-årsklubb. Denne inngår i stor grad i klubbdagen på mandag (naturklubben) men også utenom klubbdager. Her bruker vi et øvingsprogram som heter «trampoline», der de får innføring i tall, bokstaver, mønster, størrelser mm. De skal lære en del begreper og øve blyantgrep, og gjerne litt tålmodighet, som kan komme godt med. Utover det skal de lære 10

11 seg bl.a. å ta imot beskjed, vente på tur og praktiske ting som å gå på do selv og å kle på seg selv. Vi har et overgangsmøte med lærerne om våren, der de blir gjort kjent med barnas styrker og evt. Svakere sider. I forkant av dette har vi en foreldresamtale der også barnet er med å får si hva de vil at skolen skal vite om dem når de begynner, hva de gleder- og kanskje gruer- seg til. Vi er i tillegg heldige som har et nært samarbeid med skolen gjennom hele året, og deltar på ulike arrangement sammen. Skolen tar kontakt med dere angående innskriving. I løpet av våren får de en dag der de blir invitert til klasserommet og får kjenne litt på hvordan skolehverdagen er. 5.0 INNHOLD OG ARBEIDSMÅTER 5.1 OMSORG OG OPPDRAGELSE Med omsorg tenker vi gjerne på stell, påkledning, måltider og hvile. Dette er en viktig del av det barnehagedagen består av, spesielt for de minste. Omsorg kommer i tillegg til uttrykk gjennom å være lydhør for det barna vil si oss, vise nærhet og varme, og gi dem anerkjennelse og bekreftelse i lek og hverdagssituasjoner. I vår barnehage ønsker vi at barna skal: Bli sett og hørt Få trøst når de trenger det Få utfordringer å vokse på Oppleve voksne som hjelper og oppmuntrer dem Barna skal også kunne vise omsorg for hverandre, og på den måten oppleve at de har betydning i fellesskapet. Når det gjelder oppdragelse er det foreldrene som har hovedansvaret, og vi som personale skal samarbeide med barnas hjem og hjelpe og støtte dem i dette 11

12 arbeidet. Barn må ha hjelp til å oppfatte hvilke rammer som er akseptable i samvær med andre. Vår oppgave blir å veilede dem i forhold til sosiale krav og egen væremåte. Slik jobber vi med dette: Faste rammer for akseptabel adferd i hverdagen «Husregler» som de store barna er med på å utarbeide Positiv respons på god adferd! Barnemøter der vi tar opp tema 5.2 LEK Leken har en egenverdi og er en viktig del av barnekulturen. Leken er barnas måte å uttrykke seg på. I leken har de mulighet til å bearbeide opplevelser og sette dem i en sammenheng. Gjennom lek utvikler barna ferdigheter innen sosial kompetanse, språk, koordinasjon og motorikk. Barnas spontane glede og humor må verdsettes og brukes for å styrke fellesskapet i leken. Uteleken vil være viktig for oss i forhold til å skape «robuste barn» i henhold til Helsefremmende barnehager. Barna får mer varierte fysiske utfordringer i uteleken. 5.3 Barnehagens oppgaver blir: Gi tid og rom for lek. Ikke avbryt fin lek hvis det kan unngås. Inspirere til variert lek, inne og ute Støtte og hjelpe dem som trenger det for å komme inn i leken Være med i leken på barnas premisser Gi positiv respons på barnas ideer i leken. 12

13 6.0 Helsefremmende barnehage Innlandet barnehage ble en helsefremmende barnehage. Dette innebærer 10 punkter som barnehagen må jobbe kontinuerlig med for å kunne være en helsefremmende barnehage. Her kommer punktene, og litt om hvordan vi jobber innenfor hvert punkt. 1. De ansattes kompetanse skal sikre en god helsefremmende hverdag. - De ansatte i barnehagen drar jevnlig på kurs for å oppdatere seg på ulike helsefremmende temaer. Vi har helsefremmende temaer på hvert personalmøte gjennom hele året, i tillegg til tre 2-timers møter fordelt utover året, hvor vi evaluerer hvordan vi jobber og setter opp en plan for endring. 2. Barnehagen arbeider systematisk for å fremme psykisk helse og godt psykososialt miljø. Barnehageeier og styrer setter det psykososiale miljøet på dagsordenen. De ansatte ivaretar barna, skaper et inkluderende miljø og arbeider for et godt psykososialt miljø som forebygger mobbing og krenkelser. - Vi har laget husregler sammen med barna om hvordan vi skal ha det sammen i barnehagen. Hvordan vi snakker med hverandre og hvordan vi er mot hverandre. - Vi har fokus på inkludering. Dette arbeider vi med ved å være oppmerksomme voksne som griper inn og veileder når det oppstår konflikter. - Vi har 0-tolleranse for mobbing. Vi har en egen plan for å håndtere og forebygge mobbing som vi følger. Vi oppfordrer forresten foreldre til å gi beskjed dersom du har bekymringer om at barnet ditt blir mobbet i barnehagen. Vi skal ta det på alvor! 13

14 3. Alle barna er fysisk aktive minst 90 minutter hver dag. Aktiviteten kan deles opp i flere bolker, ute og inne. Naturopplevelser og nysgjerrighet er sentralt i barnas hverdag. Aktivitetene bør være varierte. - Vi har en fast turdag hver uke. - Vi bruker naturen som lekeplass, og benytter oss av det fine nærmiljøet rundt barnehagen. - Vi bruker skolens utearealer til lek og sport - Vi danser og leker til musikk - På klubbdagene er barna ofte i fysisk aktivitet - Ellers er barna i fysisk aktivitet både gjennom lek inne og aktiviteter ute. 4. Nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen følges. Ansatte bidrar til at måltidene er helsefremmende og at barna får gode matvaner. - Vi følger nasjonale retningslinjer for mat og måltider - Vi er en 5-omdagen barnehage, der det blir servert frukt og grønt til alle måltider. - Vi har fokus på gode matvaner, lære barna å prøve ulike typer mat. - Vi lager varmmat en dag i uken, hvor klubbene bytter på hvem som lager mat. Her har vi fokus på sunn mat, og å snakke med barna om hva som er godt for kroppen. - Vi har vann som tørstedrikk gjennom hele dagen, og barna får tilbud om vann til maten også. - Vi har fokus på at måltidet skal være en sosial arena, hvor vi har det hyggelig rundt bordet. 5. Barnehagen er tobakksfri. Det er ikke tillatt å bruke røyk eller snus i barnehagens åpningstid. 14

15 Fra ble barnehagen tobakksfri. Noe som innebærer at ingen av de ansatte har lov til å røyke eller bruke snus i åpningstiden. Dette gjelder også utenfor barnehagens område. 6. Barnehagen har fokus på god hygiene. Barnehagen bidrar til at barna får gode hygienevaner. Vask av hendene etter toalettbesøk og før måltid er eksempler på vaner som barnehagen kan bidra til å etablere. - Faste rutiner for håndvask - Lære barna om hvorfor det er viktig med god hygiene. 7. Barnehagen bidrar til at barna erfarer og lærer hva som er helsefremmende. Barna skal få lære og erfare om sunn mat, fysisk aktivitet og andre sunne levevaner. De voksne er gode forbilder. - Barna får sunn mat, som både barna og de voksne spiser. - Barna er mye i fysisk aktivitet gjennom dagen i barnehagen. - Barna får hvile og slappe av når de trenger det og i hvilestunden - Barna får god tid til å leke og være sammen med hverandre. Leken er barnas måte å uttrykke seg på. I leken har de mulighet til å bearbeide opplevelser og sette dem i en sammenheng. Gjennom lek utvikler barna ferdigheter innen sosial kompetanse, språk, koordinasjon og motorikk. Barnas spontane glede og humor må verdsettes og brukes for å styrke fellesskapet i leken. Uteleken vil være viktig for oss i forhold til å skape «robuste barn» i henhold til Helsefremmende barnehager. Barna får mer varierte fysiske utfordringer i uteleken. - Barna får være med å lage mat, hvor vi snakker om hvilken mat som er sunn. 15

16 8. Barnehagen har godt samarbeid med foresatte og tverrfaglige tjenester etter behov. Barnas fysiske og psykiske helse er tema på foreldremøter og i foreldresamtaler. Etter behov etableres det tverrfaglig samarbeid med andre instanser for helhetlige tilbud. - Vi følger samarbeidsavtalen - Vi arbeider for å ha et forhold til foreldrene som bygger på trygghet og tillit, både fordi det er viktig for barna å se at dere er trygge på oss, men også fordi det er viktig for at dere skal kunne dele viktige ting med oss, hva angår barna. 9. Barns medvirkning vektlegges Barna engasjeres og tas med i diskusjoner om tiltak og tilbud som angår dem. - Samtaler med barna der vi kan fange opp ting de opplever som positivt/ negativt. La dem få være med å bestemme i forhold til ulike aktiviteter, f.eks. turer, lek, mat. - Samtaler med foreldre, der vi får kartlagt hva de syns er viktig for deres barn. - Her- og nå-situasjoner: ta tak i disse, vise interesse og prøve å se det fra barnets ståsted. - Være lyttende i lek og hverdagssituasjoner. - Observere og notere ned til bruk i videre planlegging, samt til foreldresamtaler. - Lese barnas kroppsspråk: små barn viser tydelig hva de liker/ ikke liker i en situasjon eller aktivitet. Det er vår oppgave å se og tolke dette, og å følge det opp. Kan hende må vi gjøre ting på en annen måte for at det skal bli en positiv opplevelse for barnet. - Ha voksne som er tilstede og som ser barna - Ha voksne som har gode kunnskaper om lek og lekens betydning 16

17 10. Barnehagen arbeider systematisk med ulykkesforebyggende arbeid. Det arbeides med å forholde seg til trafikk og andre sikkerhetsfremmende og ulykkesforebyggende tiltak for å skape robuste og trygge barn. - Jobbe med førstehjelp for barn, bruke «Henry», læringsmateriell fra Rødekors. - Trafikkopplæring med «Naffen», læringsmateriell fra NAF. - Bruke veiene vi har laget på uteområdet til trafikkopplæring. - Ha fokus på trafikksikkerhet når vi går på turer og ferdes langs veien. - Vi bruker alltid refleksvester på tur, og forklarer barna hvorfor det er så viktig. - Vi har beredskapsplaner og rutiner for å unngå ulykker og alvorlige hendelser, men også for hvordan man håndterer situasjonen hvis de skulle oppstå. - Vi har arbeidet en del med brannsikkerhet, både gjennom brannøvelse, brannsikkerhet som eget tema og jevnlige brannøvelser. 7.0 BARNEHAGENS HOVEDMÅLSETTING Barnehagen skal være en arena for lek og læring. Barna skal oppleve å være i et trygt miljø med oppmerksomme voksne. Barna skal få utfordringer de kan vokse på. 7.1 Hovedfokus SOSIAL KOMPETANSE MED VEKT PÅ VENNSKAP OG LEK. Vi ønsker å bruke leken som virkemiddel for å lære barna sosiale ferdigheter og utvikle vennskap. 7.2 Målsettingen er at barna skal: Øve på å lytte og samarbeide Lære å dele Lære å vente på tur 17

18 Få gode felles opplevelser Kunne vise hensyn til hverandre og omgivelsene Oppleve vennskap 6.3 Hvordan nå målene: Innarbeide gode rutiner i hverdagen, skape forutsigbarhet. Lære barna sosiale kjøreregler. Ha klare grenser. Gi ros! Være gode forbilder for barna, samsvar mellom ord og handling. Ha lange nok lekeøkter, og tid til å avslutte leken på en god måte. 7.0 Temaarbeid Tema for året er: «Matematisk tenking med naturen som læringsarena». Med dette ønsker vi å la barna få opplevelser med matematisk tenking gjennom naturen. Vi vil bruke naturen som vårt utgangspunkt når vi planlegger aktiviteter, opplegg og hvordan vi legger opp dagene våre i forhold til tema. I naturen finnes det utrolig mye som kan bidra til læring for barna. Størstedelen av temaarbeidet legges til klubbene, men vi vil også gjøre noen av aktivitetene sammen. 18

19 Trekøver n Indianerklubben Naturklubben Antall, rom og form Natur, miljø og teknologi Ha mengde forståelse til 5 Spille med terning, telle og flytte brikker Spille med terninger, telle og flytte brikker Kunne telle til 10 Lage enkle mønstre Lage gjennomtenkte mønstre Spille lotto og memory Bygge figurer med lego Bygge figurer med lego Kunne bygge figurer med Orientere seg på tur Orientere seg på tur duplo Kjenne til enkle former Matlaging med mål og vekt Være med å måle opp og delta i matlagingen Pusle enkle puslespill Kjenne til flere ulike former Kjenne til mange ulike former Bli kjent med årstidene, Bli kjent med årstidene, vite Vite noe om årstidene føle og se på de noe om de ulike og vite hva som skiller forandringene som skjer. forandringene. de fra hverandre. Bli kjent med naturmateriell og få mulighet til å leke i naturen. Bli kjent med navn på ting i naturen. «Tre», «stein» er eksempler. Bli kjent med ulike tekniske hjelpemidler, slik som nettbrett. Være med å rydde og ta vare på de tingene vi finner ute. Bli kjent med å være med og bruk naturmateriell i lek og aktiviteter. Kjenne til begreper og navn på ting ute i naturen. Kunne noe om bruk av tekniske hjelpemidler slik som nettbrett. Være med på å ta vare på naturen, og vite noe om hvorfor det er så viktig. Bruke naturmateriell aktivt i både lek og aktiviteter. Kunne begreper på mange ting ute i naturen, kunne noe om egenskapene til ulikt naturmateriell. Kunne bruke tekniske hjelpemidler og se mulighetene som ligger i bruken. Tar vare på naturen og vet hvorfor det er så viktig å gjøre det. 19

20 7.1 De øvrige fagområdene: Kunst, kultur og kreativitet: Lære fargene. Tegne, male og forme. Spille og synge Nærmiljø og samfunn: Bruke nærmiljøet til turer og lek. Barna skal ha medbestemmelse - bli sett og hørt, både i det daglige og på planlagte barnemøter. Barna skal oppleve å være en del av fellesskapet gjennom å delta på aktiviteter som arrangeres i bygda. Noe vil være i regi av barnehagen, mens andre ting er i samarbeid med foreldrene Etikk, religion og filosofi: Lære regler og rammer for lek. Lære å respektere hverandre, få forståelse for hverandres ulikheter. Forberede høytidene i samarbeid og forståelse med barnas hjem. Være åpen for barnas undring over store og små ting i livet. Gi barna tid når de vil prate om noe som er viktig for dem Kommunikasjon, språk og tekst: Få kjennskap til bokstavene. Lære sanger. Lytte til fortellinger. 20

21 Bli kjent med ulike rim og regler. Ta roller i rollelek Ha interesse for bøker og høytlesning. Kunne lytte og ta imot beskjed Kropp, bevegelse, mat og helse: Gå på turer tilpasset deres nivå og forutsetninger. Gå på variert underlag. Øve bevegelse/dans til musikk. Vaske hender. Smak på forskjellig mat. Begynne å gå på do selv (når de er klare for det). Være med å lage mat. Lære blyantgrep og klippe etter strek. Øve/lære seg å kle på seg selv. 8.0 Evaluering og dokumentasjon 8.1 Ukeplan Hver uke legges det ut ny ukeplan på Vigilo, hvor aktiviteter og opplegg vil være beskrevet. Det vil så om tema for uken, og hva vi skal gjøre. Det vil også være beskjeder på ukeplanene som det er viktig at dere foreldre ser. 8.2 Prosjekt Hver periode (ca. en måned) vil vi ha bestemte tema. På Vigilo finnes det en funksjon som heter Prosjekt. Her vil vi legge ut hvilket prosjekt/tema vi jobber med i den aktuelle perioden og skrive en sluttrapport når vi er ferdige med perioden. 21

22 8.3 Planlegging Vårt pedagogiske arbeid i barnehagen er basert på rammeplanen og barnehageloven. For å sikre oss at vi når de ulike målene i rammeplanen bruker vi «lotusdiagram» hvor vi skriver ned hva vi skal gjøre, og hvilke mål vi oppnår ved de ulike aktivitetene. På klubbdagene planlegger vi i forkant og setter opp mål fra rammeplanen vi ønsker å oppnå, og evaluerer etterpå hvilke mål vi oppnådde. Vi setter sammen alle målene vi har oppnådd, og vurderer om det er noen mål vi ikke har oppnådd og som vi trenger å gjøre mer av. Dere vil se at vi etter hver klubb henger opp på klubbveggen hvilket mål vi har fokusert på den bestemte klubbdagen. 8.4 Bilder Mye av dokumentasjonen vil være i form av bilder. Her kan vi vise hverdagssituasjoner, tema-arbeid, turer og arrangement. Bildene vil henge inne i barnehagen, eller i gangen. Tar høyde for at vi også dette året får til en årskavalkade i bilder. Dere vil kunne få en kopi av denne dersom dere ønsker det. 8.5 Tegninger og «gullkorn» Gjennom året tar vi vare på tegninger og produkter som barna lager. Vi skriver også ned gullkorn fra barnemunn. Dette kan vi bruke i foreldresamtalene, og de får det med seg på slutten av året. 9.0 VURDERING 9.1 Observasjon: Vi observerer barna i lek og samspill, og i styrte aktiviteter. Vurdering av barnas utvikling fysisk, språklig og sosialt tas opp på personalmøter og på planleggingsdagene ved jul og påske. 22

23 9.2 Barns medvirkning i plan- og vurderingsarbeidet: Vi tar opp temaer på barnemøter, og i samtaler med det enkelte barn der de får komme med sine meninger uten påvirkning fra andre. De minste barna observeres for å se hvordan de liker det vi holder på med. På klubbdager får barna være med å vurdere hvordan klubbdagen har vært og være med å bestemme hva vi skal gjøre neste klubb. Hver turdag bestemmer barna selv hvor de ønsker å gå på tur. Ellers i hverdagen forsøker vi å la barna få være med å bestemme hva vi skal gjøre. Vi ønsker også at de skal få være med å snakke om og vurdere hvordan dagen har vært. Ta gjerne kontakt med oss i barnehagen hvis du lurer på noe. 23

24 24 Jan Reinertsen & Gunn-Ida Simonsen