SV Historie, GLU 5-10

Transkript

1 KANDIDAT 5027 PRØVE SV Historie, GLU 5-10 Emnekode SV-137 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid :00 Sluttid :00 Sensurfrist :00 PDF opprettet :38 Opprettet av Digital Eksamen 1/6

2 1 Generell informasjon SV-137 høsten 2016 Emnekode: SV-137 Emnenavn: Historie, GLU5-10 Dato: 30.november 2016 Varighet: 09:00-13:00 Tillatte hjelpemidler: Læreplan i samfunnsfag (deles ut) Merknader: Alle oppgaver skal besvares. Alle oppgaver teller like mye, og alle må være bestått for å få godkjent eksamen Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Ja Nei Riktig. 0 av 0 poeng. 2 SV / oppg Sammenlign årsaker til 1. og 2.verdenskrig. Vurder om 1. og 2. verdenskrig kan betraktes som en og samme krig. Skriv ditt svar her... Første verdenskrig Første verdenskrig var en krig som startet i 1914 og varte til Krigen foregikk stort sett i Europa, men på grunn av koloniene kan det kalles en verdenskrig. Krigen besto av trippelalliansen (Tyskland, Østerrike- Ungarn, det osmanske riket og Italia: byttet side) og trippelententen (Storbritannia, Frankrike, Sovjet og senere USA). Det er mange ulike grunner til at denne krigen oppsto. Her står først og fremst nasjonalisme og imperalisme sterkt. Europa var preget av imperalistisk rivalisering (konkurranse). Gjennom kolonisering kunne statene opprettholde sin økonomi gjennom kontroll av utenlandske områder og ressurser. Et eksempel var Serbia, et området som det var og skulle bli stor konkurranse om, blant annet mellom Østerrike-Ungarn (ville erobre Serbia) og Russland (ville gjøre slaverne selvstendige). Første verdenskrig preges av økonomisk og politisk konkurranse. Når Tyskland og Italia ble samlet følte de andre landene at Tyskland truet maktbalansen i verden. Frankrike var også revansjelystne etter de på begynnelsen av 1870-tallet hadde tapt krig og landområder mot Tyskland. I tillegg til nasjonalisme og ønske om egne, sterke stater, var også militarisme og våpenkappløp sentralt. Etter Skuddene i Sarajevo (se lenger ned) skjedde det en enorm industrialisering gjennom masseproduksjon av våpen. Det at landene rustet seg opp ble ofte tolket som tegn på krigsforberedelser, og dermed fulgte flere land med. Til slutt kan vi se på Skuddene i Sarajevo 1914 som utløsende årsak til julikrisen første verdenskrig. Kort fortalt handlet dette om at serberen Gavrilo Princip myrdet den Østerike-ungarske tronfølgeren Franz Ferdinand og hans kone. Gavrilo var medlem av en serbisk nasjonalistisk terrorgruppe, og Serbia hadde lenge drømt om å bli et stor Serbia. Dette inkluderte områder kontrollert av Østerrike-Ungarn. Videre fikk Østerrike-Ungarn støtte av Tyskland og erklærte krig mot Serbia, og med dette var første verdenskrig i gang. Andre verdenskrig Andre verdenskrig varte fra Alliansene som besto var aksemaktene (Tyskland, Italia, Japan) og de allierte (Storbritannia, Frankrike, Sovjet og USA). Mens første verdenskrig først og fremst var sentrert i Europa, preget andre verdenskrig også Asia, Amerika, Afrika og så videre. Mens første verdenskrig var preget av imperalisme, politisk og økonomisk konkurranse, var andre verdenskrig mer basert på ulike ideologier. I mellomkrigstiden og ut fra slutten på første verdenskrig vokste kommunisme (russiske rev), fascisme (Mussoloni og Italia) og nazisme (Hitler og Tyskland) frem. Etter første verdenskrig og under Versaillesfreden, 2/6

3 erklærte Tyskland seg skyldig for krigen. De måtte betale enorme krigsserstatninger, gi fra seg 12% av landområdene og krigsskipet, samtidig som det vokste frem demokrati. Italia hadde rett før krigen byttet side fra trippelalliansen til trippelententen, men følte de fikk liten gevinst og utbytte av dette. Det var med dette stor misnøye i verden, som igjen førte til en aggressiv utenrikspolitikk i mellomkrigstiden. Italia gikk blant annet til krig mot Etiopia. Dette viser at Folkeforbundet ikke klarte å opprettholde freden, da medlemsland gikk til krig mot hverandre. Det var også borgerkrig i Spania, hvor Tyskland og Italia støttet opp og fikk krigserfaring. Tyskland tok Østerrike-Ungarn, og Japan gikk til krig mot Kina. Mange mener at det var når Japan angrep Kina at andre verdenskrig startet globalt. Alle disse spenningene og konfliktene i verden i mellomkrigstiden var en viktig årsak til andre verdenskrig. Den store depresjonen som oppsto som en følge av børskrakket på Wall Street i New York var også med på å forverre situasjonen. Det var en stor økonomisk nedgangstid i USA og Europa i 1930-årene, og de europeiske industrilandene med tett bånd til USA slet stort. Krisen gikk spesielt inn på Tyskland, som i tillegg hadde store krigserstatninger å betale. Over nevnte jeg hvordan ideologiene skulle spille en stor rolle og få betydning for andre verdenskrig. Fascismen vokste frem i Italia ved hjelp av en mann og senere som het Mussolini. Det var ut fra fascismen at nazismen skulle vokse frem og sette sitt preg på verden under krigen. Tyskland hadde på denne tiden liten tillit til Weimar-republikken og demokratiet. Jo verre forholdene ble, jo lettere ble det for Hitler å ta makten. Han var en god taler og drev med propaganda, og ved å bedre levekårene til befolkningen ble han sett på som en dyktig leder. Lite visste befolkningen om hvor ille situasjonen skulle bli med folkemord og rasisme. Hitler ønsket å Tyskland i øst og bli en stormakt, og det var med dette at han startet andre verdenskrig. Etter første verdenskrig bodde det mange tyskere i Sudetenland i Tsjekkoslovakia, og Hitler mente derfor at dette burde tilhøre Tyskland. Storbritannia ønsket ikke å starte ny krig, og lot derfor dette gå. Med dette erobret også Tyskland resten av Tsjekkoslovakia, som ikke var en del av planen. Her kan vi trekke inn "ettergivenhet" som en viktig årsak til andre verdenskrig. Nå forsto britene at Tyskland ikke var til å stole på, og at deres ettergivenhet ikke utspilte seg som de hadde planlagt. Videre gikk Tyskland til krig mot Polen i 1939, og det er her mange mener at andre verdenskrig startet. Kan 1. og 2. verdenskrig betraktes som en og samme krig? At 1. og 2. verdenskrig kan betraktes som en og samme krig, mener jeg kan diskuteres. Noen mener at andre verdenskrig er en fortsettelse av første verdenskrig. Det er selvfølgelig mange likheter, men det er også en del som skiller krigene. Vi kan begynne med å se på likhetene. Det er stort sett de samme alliansene i begge krigene med Storbritannia, Frankrike, Sovjet og USA på den ene siden, og Tyskland, Østerrike-Ungarn, Italia og Japan (2.vk) på den andre siden. Likevel er det viktig å huske på at Italia bytter side. Alliansekrigene gjorde i begge krigene at små kriser lett kunne dra landene inn i krigen. I tillegg til dette ser vi at Tyskland er en viktig faktor for at begge krigene starter, i 1.vk ved å forstyrre maktbalansen i Europa, og i 2.vk ved å angripe Tsjekkoslovakia og Polen. Så på akkurat dette området er det mulig å sammenligne krigene og se klare likheter. I begge krigene hadde også Tyskland et ønske om å utvide sitt område og bli en stormakt. En annen likhet i begge krigene er hvordan USA trer inn i krigene som stormakt og hjelper til å avslutte med støtte i soldater og økonomi. Det som skiller 1. og 2. verdenskrig er først og frem det geografiske omfanget, ved at 2.vk utspiller seg i en langt større del av verden. Nå kommer også Japan inn i krigen og utfordret maktbalansen (angrepet på Perl Harbour - får USA med i krigen). I tillegg til dette er samfunnet og utviklingen kommet mye lenger i andre verdenskrig, som gjør at langt flere ble rammet. Gjennom fly, atomvåpen (USA angriper Japan), bedre infrastruktur og kommunikasjon (radio) var det mye lettere å bevege seg i verden. Mens det i 1.vk dør ca 17 millioner, dør det i andre ca 72 millioner (SNL), som er et langt langt større tall. 1. vk dreide seg som sagt om politisk og økonomisk konkurranse, våpenkappløp og imperalisme, mens 2.vk var mer sentrert rundt ideologiene som hadde vokst frem spesielt i mellomkrigstiden. Likevel ser vi at ønsket om å bli større og utvide sine områder opptrer i begge krigene. Det er mulig å si at begge krigene starter ved at land har sterke ønsker om å utvide områder (da spesielt Tyskland), men med ulike grunnlag (politisk og økonomisk konkurranse og våpenkappløp VS ulike ideologiene). Tyskland feiler i 1.vk, men tar opp igjen kampen og blir for alvor slått av seiersherrene i 2 vk, da landet blir delt. For Tyskland kan det altså se ut som at andre verdenskrig var en fortsettelse av første verdenskrig, og at de var svært revansjelystne etter Versaillesfreden. Besvart. 3 SV / oppg. 2 3/6

4 2. Gjør rede for sentrale trekk ved norsk politikk i etterkrigstiden. Vurder om utviklingen bærer preg av brudd eller kontinuitet. Skriv ditt svar her... Politikken i etterkrigstiden i Norge er både kjennetegnet av stabilitet og forandring. Etter Quisling som styrte Norge under tysk kontroll ble henrettet og tatt av makten etter andre verdenskrig, kom arbeiderpartiet (AP) til makten igjen som før krigen. AP har nå en regjerende storhetsperiode fra 1945 til begynnelsen av 1960-tallet, under ledelse av Gerhardsen. På denne tiden var AP det største partiet og med flertall av stemmene. I 1949 ble det norske kommunistpartiet fjernet, mye grunnet den økende kommunistfrykten. De borgerlige partiene hadde ikke så mye de skulle ha sagt. Men i 1961 snudde dette. Nå fikk AP og de borgerlige partiene (Høyre, Venstre, Krf og så videre) 74 stemmer hver, mens SF (sosialistisk folkeparti) fikk 2 stemmer. SF hadde utgått fra AP grunnet enigheter rundt USA og NATO. Med dette var ikke AP lenger flertall, og under opposisjonen og Kings- Bay saken skulle makten snu. Kings-Bay saken dreide seg rundt en ulykke som hadde skjedd i gruvene på Svalbard, og SF og de borgerlige partiene mente ikke AP hadde gjort nok for å øke sikkerheten her. Med dette ble det høyre-regjering en liten måned i 1963, før SF fikk AP tilbake til makten. Selv om AP hadde en lang regjeringsperiode som ettpartistat, var det likevel en økende konsensus blant AP og de borgerlige partiene. Mye av de verdiene partiene satt med var nemlig veldig like, og det var enighet om at økonomien og godene i samfunnet skulle fordeles jevnt og likt. Videre ble det en veksling mellom arbeiderparti- og høyreregjeringer frem mot 80-tallet, når den såkalte høyrebølgen oppsto. Høyrebølgen foregikk ikke bare i Norge, men også internasjonalt. Nå flyttet fokuset seg fra stat til marked, og det skjedde en liberalisering av samfunnet. Staten fikk mindre makt og innflytelse, og markedet skulle få større betydning. Eksempelvis skjedde det en liberalisering ved at det kom flere private tvkanaler og radio. Før hadde det vært en sterk statlig styring ved at NRK var det eneste lovlige programmet. Det ble nå også mye lettere å få lån i bakene, det kom søndagsåpne butikker, statoil begynte å selge aksjer og så videre. En slik utvikling er fortsatt aktuell og finnes også i dag. Frem mot dagens samfunn har det fortsatt flere regjeringsskifter, men hvor ettpartistaten er erstattet med regjeringer bestående av flere partier som samarbeider. Det kan diskuteres om den politiske utviklingen i Norge bærer preg av brudd eller kontinutet. Selv mener jeg at politikken bærer preg av mye kontinutet. Dette skyldes at da AP fikk makten igjen etter andre verdenskrig, var de så og si det samme Nygaardsvoll-partiet de hadde vært før krigen, bare med høyere oppslutning. Folket hadde tillit til demokratiet, som også kom tydelig frem under andre verdenskrig. I Norge fikk nazistpartiet liten oppslutning i forhold til hva det gjorde i Tyskland, hvor tilliten til demokratiet også nesten var fraværende. AP hadde altså stor tillit i folket, og fikk derfor regjere i Norge en lang periode også etter krigen. Det er også tydelig at mens Norge hadde en brobyggerrolle mellom øst og vest i mellomkrigstiden, ble vi mye mer vestvendte etter andre verdenskrig (Marshallhjelpen, NATO og FN). Desto større kommunistfrykten ble, jo lettere ble det for Norge å vende seg mot Vesten. Det skal derimot sies at Norge var et veldig forsiktig NATO-medlem grunnet sin plassering som nabo til Sovjetunionen. Flere vil kanskje se på vestvendingen som et brudd, men her mener jeg også utviklingen er preget av kontiunitet. Spoler vi tilbake til første verdenskrig, kan vi se på Norge som vestvendte da vi var nøytale allierte med Storbritannia, som hadde stor makt på havet på denne tiden. Som et resultat av dette vil jeg si at den norske politiske utviklingen heller bærer preg av kontiunitet enn brud. Besvart. 4 SV / oppg Drøft om Den russiske revolusjonen er et tema som naturlig hører hjemme i historiedelen av samfunnsfagundervisningen. I dette ligger det blant annet å vurdere hvilke konsekvenser revolusjonen fikk, både internasjonalt og i Norge. Skriv ditt svar her... I denne oppgaven skal jeg drøfte om den russiske revolusjonen er et tema som hører naturlig hjemme i historiedelen av samfunnsfagundervisningen. Jeg vil begynne med å introdusere den russiske revolusjonen, før jeg videre vil forklare hvorfor jeg mener revolusjonen absolutt hører hjemme i samfunnsfagundervisningen gjennom LK06. Til slutt vil jeg trekke inn konsekvenser av revolusjonen både internasjonalt og i Norge. En innføring i den russiske revolusjonen Den russiske revolusjonen dreier seg kort fortalt om en rekke politiske omveltninger som etter hvert gjør at tsaren blir avsatt og bolsjevikene kommer til makten. I 1905 føler Russland de henger etter i utviklingen i Vest- Europa og vil derfor erobre kolonier. Dette misliker Japan og svarer med krig. At Japan vinner krigen, i tillegg til 4/6

5 sterk misnøye med tsarstyret fører til at Dumaen (folkevalgt organ) blir opprettet og tsarens makt svekket. I 1917 under februarrevolusjonen forsetter det mye uro, demonstrasjoner, streik mot tsarstyret og matmangel. Ved at tsarens soldater skyter mot demonstrantene blir det blodbad og mye død. Det er først når soldater går over på demostratenes side at tsaren abdiserer. Nå blir det opprettet en midertidlig regjering, kalt den provisoriske regjeringen. I oktoberrevolusjonen samme året skjer det et maktskifte. Nå har Tyskland brakt Lenin inn til Sovjetunionen som et håp om at de skal trekke seg ut av krigen. Lenin tar makten, avsetter Dumaen og inngår en fredsavtale med Tyskland. Det gikk nesten ublodig for seg, i og med at forholdene i Sovjetunionen var så dårlige, og folk ønsket sterkt forandring. Gjennom Lenin og bolsjevikene fikk kommunismen et fotfeste, og skulle bli den bærende ideologien langt frem i Sovjetunionen. Målet var nå å spre kommunismen til resten av verden gjennom organisasjonen "Komitern". Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) er viktig å ta i bruk når vi som lærere skal vudere om undervisningstemaer er relevant eller ikke. Som lærerstudent går jeg femte til tiende trinn, og jeg vil derfor argumentere med bakgrunn i dette. Tar vi utgangspunkt i kompetansemålene fra 1-7.årstrinn, er ikke den russiske revolusjonen så veldig relevant. Etter 10.årssteget og på ungdomsskolen endres dette. Under historiedelen av samfunnsfaget finner vi nemlig kompetansemålet: "drøfte årsaker til og verkander av sentrale internasjonale konfliktar på og 2000-talet ". Den russiske revolusjonen mener jeg da er en viktig konflikt å trekke frem. I formålet med samfunnsfag uttrykkes det at vi som mennesker inngår i en historisk sammenheng, og at disse hendelsene har påvirket samfunnet nasjonalt og internasjonalt. Hovedområdet i historie dreier seg dermed om å utvikle en historisk oversikt og innsikt. Med dette blir det viktig at elevene lærer om internasjonale hendelser slik at de kan utvikle forståelse for hvilke konsekvenser disse kan ha og kanskje fortsatt fører med seg. Samfunnsfaget skal være en arena hvor elevene skal utvikles til selvstendige og demokratiske individer. Gjennom å lære om årsaker til og konsekvenser av den russiske revolusjonen, får elevene brukt kunnskapen sin på flere måter. Ved å snakke, diskutere, reflektere og ressonere kan elevene trekke linjer til hendelser både før og etter revolusjonen. Videre vil jeg fokusere på hvilke konsekvenser revolusjonen fikk, både internasjonalt og i Norge. Konsekvenser av den russiske revolusjonen En av årsakene til at jeg mener den russiske revolusjonen hører hjemme i samfunnsfagundervisningen på ungdomsskolen, skyldes konsekvensene denne fikk for utviklingen videre. Her kan elevene trekke linjer både i tid (første verdenskrig til etterkrigstiden) og rom (land til land). Den russiske revolusjonen oppsto under første verdenskrig i Internasjonalt var kommunismen en statsbærende ideologi i første verdenskrig som fortsatte og utvikle seg i mellom- og etterkrigstiden blant annet gjennom Stalin. I og med at kommunismen i Sovjetunionen også førte med seg høy dødelighet, hungersnød, redsel og misnøye i befolkningen, spredte det seg en kommunistfrykt i verden. I mellomkrigstiden oppsto fascismen og nazismen som motstridende ideologier til kommunismen, som igjen var med på å utløse andre verdenskrig. I etterkrigstiden oppsto "Den kalde krigen", hvor USA og Sovjetunionen som fiender kjempet om global hegemoni og makt i verden. Denne kampen utspilte seg stort sett i den tredje verden, og landene kriget altså ikke direkte mot hverandre. Nå oppsto også andre typer kommunisme, som for eksepel under Mao i Kina etter andre verdenskrig. Her kan vi trekke linjer ved at kommunismen som utviklet seg fra den russiske revolusjonen, også utvikler seg videre under den Kalde krigen. Under den Kalde krigen innlemmer Sovjetunionen landene rundt i en såkalt buffersone, blant annet Ungarn og Tsjekkoslovakia. Dette gjør at USA frykter en dominoeffekt ved at kommunismen skal spre seg til resten av verden. Det er usikkerheter rundt når den Kalde krigen ble avsluttet. Noen mener det var i 1989 (Berlinmuren revet), 1990 (Tysklands samling) eller 1991 (Sovjetunionen og det ytre imperiet ble oppløst). Likevel er det slik at mange mener det fortsatt er spenninger mellom Vesten (Europa og USA) og Russland, og at den Kalde krigen fortsatt henger litt igjen. Ved at elevene får kunnskaper om den russiske revolusjonen, er det da mye enklere å kunne beskrive spenningene som henger igjen i dagens samfunn, og ha et reflektert forhold til konflikten. Videre kan vi gå over til situasjonen i Norge. Under første verdenskrig var det dyrtid og jobbetid i Norge. Prisene ble høyere og klasseskillene økte. Mens arbeiderne var fattige og hadde dårlig økonomi, var det flere som tjente seg rike på aksjer. Urettferdighetene førte til en radikalisering av arbeiderklassen, og etter krigen meldte AP seg inn i Komitern som ønske om forandring og mindre klasseskille. I 1923 meldte AP seg ut av organisasjonen, og med dette oppsto NKP (det norske kommunistiske parti) av de som fortsatt ville være medlem. Det var bare en liten del av arbeiderpartiet som deltok her. Rundt 1928 slo arbeiderpartiet og sosialdemokratiene seg sammen mot NKP, og AP fikk nå en kort regjeringsperiode. I 1935 inngikk Bondepartiet kriseforlik med AP, og nå startet en lang regjeringsperiode (unntak: 2 vk). I 1949 økte kommunistfrykten i Norge samtidig som vi vendte oss vestover, og NKP mistet dermed makten. Selv om demokratiet og AP sto veldig sterkt og Komitern og NKP aldri ble flertall, er det ikke tvil om at Lenin, bolsjevikene og kommunismen absolutt inspirerte arbeiderbevegelsen i Norge under og etter første verdenskrig. Som et resultat av dette mener jeg den russiske revolusjonen er et tema som hører hjemme i historiedelen av samfunnsfag på ungdomsskolen. Som læreplanmålet sa skal elevene kunne "drøfte årsaker til og verkander av 5/6

6 sentrale internasjonale konfliktar på og 2000-talet". Ved å ha kunnskaper om revolusjonen kan elevene lettere trekke linjer, sammenligne, diskutere og reflektere rundt internasjonale konflikter og ideologier som oppstår senere og som en konsekvens av revolusjonen. Å få et helhetlig bilde av verden internasjonalt og i tillegg kunne trekke linjer til Norge vil være avgjørende. Som lærer skal du lære elevene å bli selvstendige og utvikle egne tanker, men det er også avgjørende at de kan se andres (enkeltpersoner, grupper og lands) perspektiv. Besvart. 6/6